Som urfolk og minoritet i fire stater har samene behov for og rett til en særlig status i henhold til nasjonal rett og folkeretten. Fordi de fleste samene bor i Norge, har Norge et særskilt ansvar i så måte. Grunnlovens § 110a pålegger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at den samiske befolkningen skal kunne styrke og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.

En helhetlig samepolitikk avhenger av god samordning mellom fagdepartementene. Det er Kommunal- og regionaldepartementet som har det overordnede samordningsansvaret for samiske saker. Statssekretærutvalget for samiske spørsmål, som ledes av statssekretæren for samepolitiske saker i Kommunal- og regionaldepartementet, er sentralt i denne samordningen. En hovedoppgave for utvalget er å arbeide for å skape et mest mulig helhetlig rammeverk for samepolitikken.

Fagdepartementene har ansvar for å ta initiativ til å følge opp gjennomføringen av samepolitikken innenfor sine sektorområder. Dette gjelder også de ordningene som Sametinget forvalter. De ulike fagdepartementene har direkte eller indirekte ansvar for samepolitiske saker ved at de forvalter regelverk som skal ivareta særrettigheter for den samiske befolkningen (for eksempel deler av sameloven, internasjonale konvensjoner og reindriftsloven). De har også ansvar for generelle politikkområder som kan ha spesielle konsekvenser for den samiske befolkningen, og de har ansvar for politiske tiltak i de nordligste fylkene og/eller utkantområder, som ikke har samene som primær målgruppe, men som har konsekvenser også for samer som bor i disse områdene.

Regjeringen legger stor vekt på samordning av samiske saker også i budsjettsammenheng. Regjeringens samepolitikk og bevilgninger til samiske formål gis en kort, samlet omtale i Kommunal- og regionaldepartementets budsjettproposisjon, og en mer detaljert omtale i denne publikasjonen.

• Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
• linkintHoveddelkdKulturdepartementet
• linkintHoveddel1krdKommunal- og regionaldepartementet
• linkintHoveddel1shdSosial- og helsedepartementet
• linkintHoveddel1bfdBarne- og familiedepartementet
• linkintHoveddel1ldLandbruksdepartementet
• linkintHoveddel1mdMiljøverndepartementet
• linkintHoveddel1aadArbeids- og administrasjonsdepartementet
• linkintHoveddel1udUtenriksdepartementet
• linkintHoveddel1jdJustisdepartementet

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet

(1000 kr)

Kap. 206 Samisk utdanningsråd

Fra 1. januar 2000 overføres sekretariatet for Samisk utdanningsråd til Sametinget. Samtidig legges rådet ned som rådgivende organ for Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Bevilgningen for 2000 foreslås nettobudsjettert på ny post 50 Tilskudd til Sametinget.

Kap. 221, post 68 Det samiske utdanningsområdet, kan overføres

Det var ifølge Grunnskolens informasjonssystem 875 elever som skoleåret 1998-99 hadde samisk som undervisningsspråk, fordelt på 21 skoler. I tillegg undervises det i samisk ved 90 skoler. Opplæringsloven utvider rettighetene til opplæring i samisk i grunnskolen, og gir Sametinget myndighet til å fastsette læreplaner for bestemte deler av opplæringen.

Målet med ordningen er å styrke kommunenes økonomiske evne til å gi opplæring i og på samisk i samsvar med rettighetsbestemmelsene i Opplæringslovens § 6-2, iverksette andre opplæringstiltak i og på samisk vurdert etter skjønn og å styrke lærernes kompetanse i samisk språk og kultur.

Antall elever som fikk opplæring i samisk språk og kultur og samisk som førstespråk økte betydelig skoleåret 1998-99 i forhold til året før, mens antall elever som hadde samisk som andrespråk gikk noe ned. For å styrke det faglige miljøet og øke antallet lærere, er det gjennom en årrekke blitt innvilget studiepermisjoner med lønn for etterutdanning i samisk i de tre nordligste fylkene.

Tilskuddet blir også brukt til kurs og forkurs til høyere utdanning i Karasjok, Kautokeino, Tana og Porsanger i forbindelse med omstillingstiltak i indre Finnmark. Dette er administrert av Samordningsutvalget for Finnmark som utdanningsregion (SUFUR).

Forslaget for år 2000 baserer seg på at behovet for tilskudd til opplæring i og på samisk holder seg på samme nivå som for skoleåret 1998-99.

Kap. 222 Statens grunnskoler og grunnskoleinternat

Midler til samiske formål innenfor kapitlets område gjelder drift av skole og internat ved Sameskolen i Midt-Norge, Hattfjelldal, samt kjøp av undervisnings- og internattjenester fra Snåsa og Målselv kommuner. Grunnskoleinternatene i Finnmark er overført 1. august 1999 til hhv. Kautokeino kommune og Karasjok kommune. Bevilgede midler på kapitlet skal også dekke ventelønn til tidligere personale ved internatene. Antall elever ved de samiske grunnskoler framgår av oversikten nedenfor:

Det er lagt fram forslag om ombygging ved Sameskolen i Snåsa. Dette arbeidet har tatt lengre tid enn forutsatt. Byggestart planlegges våren 2000.

Kap. 228, post 21 Kvalitetsutvikling i grunnskolen

Som ledd i innføringen av L97 Samisk har det vært et nært samarbeid mellom kommuner i forvaltningsområdet for samisk språk, Statens utdanningskontor i Finnmark, Samisk utdanningsråd (SUR) og departementet. Det er lagt til rette for samarbeid med høgskoler og universitet om kompetanseutvikling i fag i L97 Samisk. SUR har i samarbeid med departementet utarbeidet veiledningsmateriell for kommuner og skoler. Etter departementets vurdering er det lagt et godt grunnlag for lokal videreutvikling av kompetanse knyttet til L97 Samisk, utviklingsarbeid og forsøk.

Kompetanseutvikling knyttet til innføringen av det samiske læreplanverket for den tiårige grunnskolen blir videreført og styrket.

Kap. 229 Andre formål i grunnskolen

Eksempeloppgaver for elever med samisk som første- og andrespråk er under utarbeiding, og nye oppgavesett i matematikk vil bli tilpasset elever med samisk som førstespråk. Det er satt i gang forsøk med sikte på å åpne for bruk av IKT som hjelpemiddel ved sentrale prøver.

Kap. 231 Tilskudd til videregående opplæring, post 65 Tilskudd til ekstra opplæring for språklige minoriteter i videregående opplæring

Kapitlet omfatter bl.a. tilskudd til språkopplæring for samiske elever. Målsettingen med tilskuddet til samiske elever/lærlinger er at de som har hatt opplæring i samisk i grunnskolen, også skal få tilbud om slik opplæring når de fortsetter i videregående opplæring. Tilskuddet tildeles skoleeier etter søknad pr. elev/lærling som mottar slik opplæring.

For skoleåret 1998-99 utløste 180 samiske helårselever tilskudd. De samiske elevene fordeler seg med om lag tre firedeler fra Finnmark fylke og de øvrige fra Troms, Nordland, Nord-Trøndelag og Oslo.

Tilskuddet for samiske elever er for 1999 om lag 2,1 mill. kr. Dette foreslås videreført i 2000.

Kap. 232 Statlige skoler med opplæring på videregående nivå

Kapitlet omfatter bl.a. driftsbevilgninger og tilskudd til driften av Samisk videregående skole, Karasjok og Samisk videregående skole og reindriftsskole, Kautokeino, og ulike tilbud til voksne i forbindelse med omstillingen i reindriftsnæringen.

I forbindelse med omstillingen av reindriftsnæringen i indre Finnmark har de to samiske videregående skolene de senere årene tatt opp nye oppgaver når det gjelder opplæring og kompetanseutvikling, både blant voksne og ungdom. Det ordinære omstillingsprogrammet ble avsluttet i 1998, men skolene vil fortsatt spille en aktiv rolle som ressurssenter overfor reindriftsnæringen og i utviklingen og styrkingen av det lokale samfunns- og næringsliv for øvrig.

De to skolene for samisk ungdom har merket nedgangen i elevtallet det siste året, og det er satt i gang tiltak for å bedre rekrutteringen, særlig til de yrkesfaglige studietilbudene ved skolene. I skoleåret 1998-99 hadde Samisk videregående skole i Karasjok 106 ordinære elever og Samisk videregående skole og reindriftsskole i alt 87 ordinære elever. Det er satt i gang tiltak for å bedre gjennomstrømningen av elever ved de to skolene.

Det er fortsatt behov for en bedre rekruttering av kvalifiserte lærere til de to skolene, og de ekstra økonomiske tiltakene for lærerne videreføres i 2000.

De samiske videregående skolene står fortsatt overfor store oppgaver og utfordringer i forbindelse med omstilling og rasjonalisering av reindriftsnæringen. For å løse disse oppgavene er det nødvendig med et nært samarbeid mellom skolene slik at en kan gi hensiktsmessige opplæringstilbud, så vel til de unge som til den voksne delen av befolkningen.

Bevilgningen til de to skolene videreføres på om lag samme nivå som for 1999.

Kap. 200 Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, post 21 Spesielle driftsutgifter

Kap. 234, post 71 Tilskudd til drift av opplæringsråd

Over kap. 200, post 21 Spesielle driftsutgifter og over kap. 234, post 71 Tilskudd til drift av opplæringsråd, gis det bl.a. tilskudd til Opplæringsrådet for duodji.

Opplæringsrådene er lovfestede organer jf. Opplæringslova § 12.2. Opplæringsrådene er rådgivende organer innenfor sitt fagfelt overfor Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Over kap. 200, post 21 finansieres møter i opplæringsrådet. Her tildeles det midler etter antall medlemmer i rådet. Kap. 234, post 71 går til drift av sekretariatet i opplæringsrådet. Hvert opplæringsråd tildeles et grunnbeløp. Videre tildeles en sum avhengig av antall fag som hører inn under opplæringsrådet.

Opplæringsrådet for duodji blir i 1999 tildelt om lag kr 63 000 i tilskudd fra kap. 200, post 21 og om lag kr 216 000 i tilskudd fra kap. 234, post 71. Bevilgningen for 2000 foreslås videreført på samme nivå som for 1999.

Kap. 234 Tilskudd til lærebedrifter og lærlinger, post 70 Tilskudd til bedrifter som tar inn lærlinger

Over kap. 234 Tilskudd til lærebedrifter og lærlinger, post 70 Tilskudd til bedrifter som tar inn lærlinger, gis det ekstra tilskudd for lærlinger som tegner lærekontrakt i fag som er viktige å bevare. Duodji er et slikt verneverdig fag. Bevilgningen for 2000 foreslås videreført på samme nivå som for 1999.

Kap. 249, post 21 Andre tiltak i utdanningen

I samsvar med redegjørelsen i St. prp. nr. 1 (1998-99) har departementet satt i gang et prosjekt om sørsamisk opplæring, med sikte på å utvikle alternative opplæringsformer til internat. Statens utdanningskontor i Nordland er gitt i oppdrag å gjennomføre utviklingsarbeidet. Prosjektet vil bli gjennomført i samarbeid med de berørte utdanningskontorene, Samisk utdanningsråd, hjemstedsskolene og de eksisterende internatskolene.

Kap. 274 Statlige høgskoler, post 01 Driftsutgifter

Samisk høgskole har et nasjonalt ansvar for samisk utdanning og forskning. I tillegg er høgskolen tildelt knutepunkt for samisk lærerutdanning i Norgesnettet. Høgskolen har ansvar for alle samiske språkområder og det rekrutteres søkere fra samiske områder både i Sverige, Finland og Russland. En arbeidsgruppe skal i 1999 levere en utredning om samisk lærerutdanning. Utredningen vil bli fulgt opp med utarbeidelse av en justert studieplan for samiske lærere. I 1999 ble det bevilget ca. 18,6 mill. kr i ordinære driftsmidler til høgskolen. I 2000 foreslås dette økt til ca. 19,4 mill. kr. I tillegg vil Samisk høgskole bli tildelt midler til spesielle driftsutgifter og til større utstyrsanskaffelser og vedlikehold.

Kap. 285 Norges forskningsråd, post 52 Forskningsformål

Norges forskningsråd bevilger midler til samisk og kvensk forskning. Satsningen på samisk forskning er i hovedsak knyttet til samfunnsvitenskap og humaniora, men det foregår også noe samiskrelevant forskning innenfor andre fagområder. I 1998 ble ca. 4 mill. kr øremerket tiltak for samisk forskning fra området Kultur og samfunn i Forskningsrådet. Beløpet er omtrent det samme i 1999. Tiltakene omfatter student- og doktorgradsstipend, miljø- og nettverksstøtte, finansiering av professor II-stillinger, publiseringsstøtte og andre typer prosjektstøtte. Forskningsrådet arbeider i 1999 med å ferdigstille en handlingsplan for samisk forskning, som skal gi retningslinjer for rådets satsning på samisk forskning i årene som kommer. Det arbeides for å etablere en satsning med en bredere forankring enn tidligere. I budsjettet for 2000 vil bevilgningen til samisk forskning bli opprettholdt på samme nivå som tidligere.

Kap. 294 Kirkelig administrasjon, post 01 Driftsutgifter og post 71 Tilskudd til kirkelige formål

I driftsbevilgningen som tildeles Kirkerådet under kap. 294, post 01, inngår også bevilgningen til Samisk kirkeråd. Samisk kirkeråd ble opprettet av Kirkemøtet, med formål å være et sentralkirkelig organ for samiske kirkelige spørsmål. Kirkerådet har nylig ansatt en samisk språkkonsulent.

Fra post 71.17 Tilskudd til samisk bibeloversettelse har det gjennom flere år vært gitt tilskudd til Det Norske Bibelselskap til ny oversettelse av deler av Bibelen til samiske språk. Det nye testamentet ble ferdig oversatt til nordsamisk i 1998. Samtidig startet arbeidet med å oversette Det gamle testamentet til nordsamisk. Bevilgningsforslaget for 2000 over denne posten gjelder i hovedsak dette arbeidet, som ventes å pågå i 10 år.

Kap. 295 Presteskapet, post 01 Driftsutgifter

Som en del av kirkens prestetjeneste, som finansieres over kap. 295, post 01, inngår også kirkelig betjening av den samiske befolkningen. Det er f.eks. samisktalende prester og kateket i Nord-Hålogaland bispedømme, og en særlig prestestilling for sørsamene i Nidaros bispedømme. I Nord-Hålogaland er det også en stiftskapellan med tjeneste blant spredtboende samer. Kirken har også en tolketjeneste, som omfatter tre tolker i 70 pst. stilling og to tolker i 20 pst. stilling.

Kulturdepartementet

(1000 kr)

1) Tiltaket får tilskudd fra festivalstøtteordningen som forvaltes av Rikskonsertene.
²⁾ >Tilskuddsordningen forvaltes av Statens medieforvaltning.

For Samisk spesialbibliotek og Beaivváš Sámi Teáhter foreslås det en tilskuddsøkning i 2000. De øvrige tiltakene foreslås videreført på samme nivå som i 1999.

Kap. 321, post 73 Kunstnerstipend m.m.

Fire ordinære arbeidsstipend og ett arbeidsstipend fra den nye ordningen for yngre kunstnere er øremerket samiske kunstnere. Videre blir det hvert år avsatt midler til diverse stipend (reise- og studiestipend, etablerings-, material- og vikarstipend) til fordeling til samiske kunstnere. Utbetalingene i 2000 stipuleres til 1,1 mill. kr.

Kap. 321, post 75 Vederlagsordninger

Bibliotekvederlaget er et kollektivt vederlag for utnyttelse av verk (litteratur, musikk, kunst m.v.) utgitt her i landet som lånes ut i offentlige bibliotek. I samsvar med tidligere utbetalinger ble andelen til samiske organisasjoner satt til kr 474 000, dvs. 1 pst. av det totale vederlaget. Av dette ble kr 302 000 utbetalt til Samiske kunstneres og forfatteres vederlagsfond og kr 172 000 til Samisk faglitterært fond. Forhandlingene om fordelingen av bibliotekvederlaget mellom organisasjonene for 1998 og framover er ikke avsluttet, og de endelige tallene kan derfor bli endret.

Visningsvederlaget er et kollektivt vederlag for offentlig visning av billedkunst, fotografisk kunst og kunsthåndverk i offentlige eller offentlig støttede institusjoners eie. Samiske kunstneres og forfatteres vederlagsfond mottar 1 pst. av bevilgningen. I 1999 utgjør andelen til samiske organisasjoner kr 182 000.

I 1999 er det dessuten utbetalt kr 100 000 i utstillingsvederlag til samiske kunstnere over kap. 320 Allmenne kulturformål, post 79 Ymse.

Kap. 323, post 78 Ymse faste tiltak – Samisk musikkfestival

Rikskonsertene forvalter tilskudd til musikkfestivaler. Tilskuddet fordeles skjønnsmessig for ett år av gangen ut fra en helhetlig kunstnerisk og økonomisk vurdering. Ordningen skal særlig bidra til at musikkfestivaler med et høyt kvalitetsnivå kan opprettholdes, og til å stimulere til nyskaping. Målgruppen er musikkfestivaler av høy kvalitet som arrangeres årlig/biennalt med minimum to dagers sammenhengende varighet, og som oppfyller fastsatte kriterier for statlig tilskudd. Det statlige tilskuddet til Samisk musikkfestival i Kautokeino var i 1999 kr 200 000.

Kap. 324, post 70 Beaivváš Sámi Teáhter

Teatrets hovedmålsettinger er å bidra til å styrke samisk kultur og identitet ved å presentere samisk fortid, nåtid og visjoner om framtiden, heve det samiske språkets status, spre kunnskap om og interesse for samiske kulturuttrykk og å få til en dialog mellom kulturer. Teatret produserer årlig fem oppsetninger og 65 forestillinger som hovedsakeligsaklig vises på turneer i Finnmark. Publikumsoppslutningen ligger på ca. 5000 personer i året. For Beaivváš Sámi Teáhter foreslås det en økning av tilskuddet for å styrke den kunstneriske aktiviteten.

Kap. 326, post 78 Ymse faste tiltak

Samisk spesialbibliotek er den sentrale institusjonen for samisk bibliotektjeneste, og er pålagt nasjonale oppgaver med lagring, registrering og utlån av materiale på samisk og om samiske forhold. Biblioteket startet sin virksomhet i 1962 da folkebiblioteket i Karasjok fikk et ekstraordinært statstilskudd til oppbygging av en bokstamme til disposisjon for låntakere over hele landet. Det har fra 1983 vært fullfinansiert av staten. Sametinget vedtok i 1995 at Samisk spesialbibliotek skal ligge under Sametinget og samlokaliseres med dette i det nye sametingsbygget. Biblioteket skal være tilgjengelig for alle med behov for samiske bibliotektjenester. Det skal også være et viktig ledd i Sametingets informasjonstjeneste, og det skal være Sametingets forvaltningsbibliotek. Framtidig forvaltningsansvar og fastsettelse av andre oppgaver og rutiner i tilknytning til dette biblioteket er til vurdering. Det tas sikte på å øke tilskuddet til institusjonen med 1,6 mill. kr for å dekke økte kostnader i forbindelse med flytting og videre drift.

Det ble opprettet en ordning øremerket samisk språklov for en prøveperiode i 1993 for å dekke merutgifter fylkesmennene i Troms og Finnmark hadde til veilednings- og informasjonsvirksomhet og utgifter relatert til embetets funksjon som klageinstans i tilknytning til samelovens språkregler. Fra 1995 er fylkesmannen i Finnmark tildelt kr 50 000 pr. år etter søknad.

Kap. 328, post 60 Tilskuddsordninger for museer

Bevilgningen gjelder den statlige delen av tilskuddet til museumsdrift i fylkeskommunene, og blir utbetalt til fylkeskommunene. Flere samiske museer mottar midler fra fylkeskommunen gjennom denne tilskuddsordningen, bl.a. Várjjat sámi musea/Varanger Samiske Museum, Guovdageainnu gilišilju/Kautokeino bygdetun, Deanu musea/Tana museum og Árran Julevsàme guovdásj/Lulesamisk senter. Fylkeskommunen avgjør fordelingen på de enkelte museene og yter også selv driftsmidler. Man kan derfor ikke oppgi beløp for 2000.

Kap. 328, post 70 Nasjonale institusjoner - De Samiske Samlinger

De Samiske Samlinger har som mål å frambringe og formidle kunnskap om samisk kultur. Museet skal gjennom lokalkunnskap som er skaffet til veie av andre museer og egne undersøkelser systematisere og formidle kunnskapen slik at den framstår helhetlig. Museet mottar sitt samlede offentlige driftsbudsjett fra Kulturdepartementet. Etter endring i vedtektene er Sametinget overført myndighet til å oppnevne statens representant i museets styre. Det er foreslått å videreføre bevilgningen på samme nivå som i 1999.

Kap. 329, post 78 Ymse faste tiltak - Samisk arkiv

Formålet med statstilskuddet til Samisk arkiv i Kautokeino er å bevare privatarkiver fra samiske områder og gjøre disse tilgjengelige. Arkivet bevarer også muntlig tradisjonsmateriale om samiske forhold og annet materiale som dokumenterer samisk språk og kultur. Det er foreslått å videreføre tilskuddet på tilnærmet samme nivå som i 1999.

Kap. 335, post 75 Tilskudd til samiske aviser

Bevilgningen gjelder tilskudd til drift og språkutvikling i samiske aviser. Bakgrunnen for dagens tilskuddsordning er at Stortinget høsten 1978 vedtok å opprette en ny tilskuddspost til publikasjoner som ikke tilfredsstilte kravene til pressestøtte, men som Stortinget likevel anså som støtteverdige. Blant de publikasjonene som falt inn under ordningen var den samiske avisen Sámi Aigi og senere Ságat. Fra 1986 ble tilskuddet til språkutvikling i samiske publikasjoner også lagt inn under denne posten.

Fra 1987 har tilskuddet til samiske aviser vært skilt ut på en egen post, og det forvaltes i dag av Statens medieforvaltning. Tilskuddet ytes i form av et grunntilskudd som er like stort for alle aviser i ordningen, og et variabelt tilskudd som beregnes i forhold til antall sider produsert på hhv. norsk og samisk. I tillegg får publikasjonen Nuorttanaste støtte over denne posten.

I 1998 ble det gitt et samlet driftstilskudd på omlag 5,3 mill. kr til avisene Ságat, Min Áigi og Sámi Áviisa Áššu. Videre mottok disse tre avisene samlet et språktilskudd på om lag 2,4 mill. kr. Nuorttanaste fikk et øremerket tilskudd på kr 250 000.

Bevilgningen for 2000 foreslås videreført på samme nivå som i 1999. Fordelingen av tilskuddet vil skje i henhold til gjeldende forskrift om tilskudd til samiske aviser.

Samisk tusenårssted

Sametinget har vedtatt Østsamisk museumsanlegg i Neiden som samisk tusenårssted. Prosjektet må bearbeides videre før Kulturdepartementet kan ta stilling til investeringstilskudd.

Samisk bibliografi

Nasjonalbiblioteket har siden 1993 hatt samisk bibliografi som særskilt oppgave. I tillegg til det samiskspråklige materialet tas det også med litteratur på andre språk, innen alle fag og emner som berører samiske forhold. Målet er en fellesnordisk bibliografi. Hittil er Samisk bibliografi blitt utgitt i trykt form tre ganger, og den er tilgjengelig som elektronisk dokument.

Kommunal- og regionaldepartementet

(1000 kr)

Kap. 540 Sametinget

Regjeringens overordnede mål i samepolitikken er å legge til rette for at det blir mulig for det samiske folket selv å videreutvikle og styrke sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Regjeringen skal sørge for at den statlige samepolitikken er helhetlig og samordnet på en mest mulig effektiv måte. Sametinget er, som samenes representative organ, den viktigste premissleverandøren for Regjeringens samepolitikk. Regjeringen har som målsetting å videreutvikle Sametingets myndighet i saker som angår den samiske befolkningen spesielt.

Sametinget som samepolitisk organ er ikke underordnet i forhold til Regjeringen, og Regjeringen har i utgangspunktet ikke noe konsitusjonelt ansvar for Sametingets vedtak eller virksomhet. Kommunal- og regionalministeren har likevel det konstitusjonelle ansvaret når det gjelder Sametingets bruk av budsjettmidler på statsbudsjettets kap. 540, post 50 Sametinget. Når det gjelder bevilgninger Sametinget får over andre departementers budsjettkapitler, er det vedkommende fagstatsråd som har det konstitusjonelle ansvaret for Sametingets bruk av bevilgningen.

Sametingets arbeidsområde er alle saker som etter tingets oppfatning særlig berører den samiske folkegruppe. Sametinget kan delegeres myndighet til å forvalte bevilgninger til samiske formål over det årlige statsbudsjettet, noe som er gjort i økende grad. Sametinget er et folkevalgt organ som bør ha en mest mulig fri adgang til disponering og prioritering av ressursene innenfor en fastsatt budsjettramme. I budsjettsammenheng har Sametinget fått økt innflytelse og selvstendighet ved at det fra 1999 fikk unntak fra bevilgningsreglementets § 4 om bruttobudsjettering. Erfaringene med nettobudsjettering er så langt gode.

Budsjettforslag 2000

Regjeringen foreslår at det i 2000 bevilges 100,7 mill. kr over post 50. I forhold til 1999 er dette en økning på 2,7 mill. kr, eller 2,8 pst. Med de føringer som er lagt i Stortingets budsjettvedtak og tildelingsbrevet fra departementet, fordeler Sametinget bevilgningen etter egne prioriteringer.

Kap. 541, post 70 Tilskudd til samiske formål

Kapittel 541, post 70 Tilskudd til samiske formål er Kommunal- og regionaldepartementets egen tilskuddspost. Regjeringen foreslår at det bevilges til sammen 1,9 mill. kr over denne posten i 2000. Dette beløpet inkluderer 1 mill. kr til kvinnerettede tiltak i reindriftsnæringen. Målsettingen med tilskuddsordningen er å framskaffe kunnskap som kan bidra til å styrke, bevare og utvikle det samiske samfunnet.

I 1998 ble det over denne posten gitt tilsagn om midler til prosjekter innen film, dokumentasjon av og forskning om samiske rettsforhold, internasjonalt samarbeid, samisk språk og IKT, formidling og publisering. Et presseseminar om Samerettsutvalgets innstilling ble også tilgodesett med støtte i 1998. I tillegg har Kommunal- og regionaldepartementet gitt Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) i Alta i oppdrag å undersøke hvordan publikum ser på den tospråklige offentlige servicen i etater med nær publikumskontakt i forvaltningsområdet for samisk språk. Undersøkelsen finansieres av Sosial- og helsedepartementet, Kulturdepartementet, Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Finansdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet. Arbeidet med undersøkelsen skal fullføres i begynnelsen av 2000. Resultatene av undersøkelsen vil kunne gi indikasjoner på hvor ressursene bør settes inn i arbeidet med informasjon og språk.

I 1999 er det bevilget 1 mill. kr til kvinnerettede tiltak i reindriftsnæringen over denne posten. Landbruksdepartementet har bevilget 0,5 mill. kr til samme formål. Midlene vil bli forvaltet av Reindriftsforvaltningen i Alta etter retningslinjer gitt av Landbruksdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet. Formålet med bevilgningen er å øke kvinners deltakelse og engasjement i reindriftsnæringen. Det er i denne forbindelse ansatt en kvinnekonsulent ved Reindriftsforvaltningen. Viktige målsettinger er å finne løsninger som kan sikre kvinner et selvstendig inntektsgrunnlag i reindriften, og å få gjennomført en yrkesmessig likestilling mellom kvinner og menn i næringen.

Regjeringen foreslår at bevilgningen på 1 mill. kr til kvinnerettede tiltak i reindriftsnæringen videreføres i 2000 fordi det er behov for en innsats over tid for å oppnå en forbedret stilling og styrkede rettigheter for kvinner i denne næringen.

Kap. 551, post 51 Tilrettelegging for næringsutvikling - Omstillingsprogrammet for indre Finnmark

Over kap. 551, post 51 Tilrettelegging for næringsutvikling er det satt av midler til særskilt satsning for indre Finnmark i en overgangsperiode i 1999 og 2000. I 1993 ble det satt i gang et femårig omstillingsprogram for indre Finnmark. Fire kommuner omfattes av programmet: Kautokeino, Karasjok, Tana og Porsanger. Bakgrunnen var den pågående omleggingen innenfor reindriften som fører til et økende behov for å skape alternative arbeidsplasser i området. Målet var å legge forholdene til rette for utvikling av alternativ næringsvirksomhet i kommunene. Programmet ble konsentrert om tiltak for utvikling og etablering av ny næringsvirksomhet, utdannings- og kompetanseheving, samt tiltak for å bedre levekårene for de gruppene som er direkte berørt av omleggingen av reindriftsnæringen. Tiltak som blir gjennomført skulle skje i regi av eksisterende statlige, fylkeskommunale og kommunale organer.

Med bakgrunn i ønsket om støtte til omstilling i indre Finnmark i en overgangsperiode etter at programmet ble avsluttet i 1998, ble det for 1999 bevilget 26 mill. kr. Dette er midler som er øremerket næringsutviklingsdelen i programmet. Midlene ble fordelt til lokale omstillingsfond og styrking av plan- og næringsetaten i de fire kommunene, økning av rammene til Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND)/fylkeskommunen til ekstraordinært tiltaksarbeid, bedriftstilskudd og etablererstipend, samt drift av sekretariat og programstyre.

Midlene er fordelt med 12,8 mill. kr til kommunale omstillingsfond og styrking av kommunenes plan- og næringsavdeling og 11,3 mill. kr til økning av virkemiddelrammen for fylkeskommunen og SND. I tillegg er midlene fordelt til styrking av administrasjonen i fylkeskommunen, Samisk næringsråd og kontaktgruppen som er etablert mellom de fire kommunene.

Departementet har fått utredet rollefordelingen mellom kommunene, SND og Samisk næringsråd mht. næringsutvikling og omstilling i indre Finnmark. Utredningen er et nyttig grunnlag for diskusjonen om hvilke grep de ulike virkemiddelaktørene kan ta i dette arbeidet framover.

Budsjettforslag 2000

I en overgangsperiode på to år er det fortsatt behov for å drive ekstraordinært omstillingsarbeid. Det foreslås satt av 20 mill. kr i 2000 til omstillingsarbeidet i indre Finnmark. Midlene vil kunne benyttes både til ekstraordinær bedriftsstøtte/etablererstøtte gjennom SND/fylkeskommunene, kommunale næringsfond, tilretteleggende tiltak for næringsutvikling samt midlertidige stillinger til gjenomføring og oppfølging av omstillingsarbeidet.

Finnmark fylkeskommunene har det overordnede ansvaret for det videre omstillingsarbeidet. Det skal utvikles et eget regionalt utviklingsprogram for indre Finnmark der både levekår, infrastruktur, næringsutvikling og kompetanseheving i området inngår. Et utviklingsforum med fylkeskommunen, de fire kommunene og Sametinget har et overordnet ansvar for samordning og overvåking av utviklingen i indre Finnmark. På kommunenivå vil samarbeidet gjennom en egen interkommunal gruppe fortsette. Arbeidet i denne gruppa er koblet tett opp mot utviklingsforumet. Departementet vil følge omstillingsarbeidet i dette siste overgangsåret nøye.

For at Sametinget skal kunne delta aktivt i utarbeidelsen og oppfølgingen av det regionale utviklingsprogrammet samt arbeidet med næringsutvikling i indre Finnmark, vil det også i 2000 bli avsatt midler til styrking og kjøp av ressurser i administrasjonen. En eventuell videreføring av stillinger etter 2000 må finansieres innenfor Sametingets ordinære budsjett.

Sosial- og helsedepartementet

(1000 kr)

1) Sosial- og helsedepartementet spesifiserer ikke regnskap på under-underpostnivå. Det ble bevilget 5 mill. kr til formålet i 1998.
²⁾ >Regnskapet for 1998 er ikke mottatt ennå. Det ble bevilget 2,8 mill. kr til formålet i 1998.

Kap. 701, post 21.05 Oppfølging av NOU 1995:6 Plan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning i Norge

NOU 1995:6 Plan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning i Norge beskriver store mangler ved landets helse- og sosialtjenester slik den samiske befolkningen opplever det. Utredningen ble til som et resultat av at de samiske organisasjonene i helse- og sosialsektoren fikk Norsk Sameråd til å ta opp de samiske brukernes situasjon med Sosial- og helsedepartementet. Perspektivet som ble lagt til grunn i utredningen var resultatlikhet for samiske brukere av helse- og sosialtjenester sammenliknet med befolkningen for øvrig. I utredningen foreslås en lang rekke tiltak som vil kunne bidra til utvikling av et likeverdig tjenestetilbud. Sosial- og helsedepartementet ser det som nødvendig med en delvis statlig finansiert utprøving av slike tiltak. Regjeringen har under utarbeiding en handlingsplan for oppfølging av NOU 1995:6 i Norge. Planen utarbeides i samarbeid med Sametinget, og vil inneholde tiltak på flere departementers områder. Dokumentet blir sendt på høring høsten 1999.

I 1998 ble det brukt ca. 5 mill. kr på ulike oppfølgingstiltak. Forsøks- og utviklingsvirksomheten ble utvidet til flere kommuner og fylkeskommuner, med vekt på opplæring av personell i samisk språk og innføring i kulturforståelse og samiske samfunnsforhold. Tilskuddsmidlene er også brukt til informasjonsarbeid og tolketjeneste. Samisk høgskole har utviklet et etterutdanningstilbud i samisk språk- og kulturforståelse for helse- og sosialpersonell. Høgskolene i Finnmark og Bodø har også drevet utviklingsarbeid.

For 1999 disponeres 5 mill. kr til forsøks- og utviklingsarbeid, hvorav 4,4 mill. kr ble overført til Sametinget for videre fordeling. Midlene benyttes i hovedsak til videreføring av påbegynte prosjekter. Sametinget vil høsten 1999 arrangere en erfaringskonferanse for prosjektene. Sosial- og helsedepartementet har også fått utredet etablering av enhet for samisk helseforskning, samt delfinansiert Norsk institutt for by- og regionforsknings (NIBR) brukerundersøkelse om tospråklig service i forvaltningsområdet for samisk språk, jf. omtale under kap. 541, post 70 under Kommunal- og regionaldepartementet.

Budsjettforslag 2000

For 2000 foreslås satsningen videreført på samme nivå. Økte bevilgninger til tiltak som foreslås i handlingsplanen for oppfølging av NOU 1995:6 vil bli vurdert i budsjettet for 2001. Stortinget vil bli orientert om handlingsplanen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Det er behov for koordinering av oppfølgingstiltakene ettersom flere aktører deltar, både Sametinget, alle forvaltningsnivåer, utdanningsinstitusjoner og private aktører i samiske miljøer. Regional helseplan for region Nord vil være et viktig verktøy i denne sammenhengen.

Kap. 701, post 21.06 Tilskudd til spesialisthelsetjeneste i samiske områder

Finnmark fylkeskommune bevilges 2,8 mill. kr i tilskudd til spesialisthelsetjenester i samiske områder, nærmere bestemt Spesialistlegesenteret i Karasjok og Barne- og ungdomspsykiatrisk senter (BUP)/Psykiatrisk ungdomsteam i Karasjok. Bevilgningen ble etablert i 1988 for å utvikle en helsetjeneste som kunne betjene den samiske befolkningen på deres eget språk. Oppbyggingen av tjenesten skjedde i samarbeid med Finnmark fylkeskommune og forutsatte at staten bevilget 75% av utgiftene.

Kap. 705, post 60 Rekruttering av helsepersonell

I forbindelse med forberedelsene til fastlegereformen vil leger få anledning til å søke om midler til samisk språkopplæring. Beløp er ikke spesifisert.

Psykisk helsevern

I forbindelse med iverksetting av opptrappingsplanen for psykisk helsevern vil Finnmark fylkeskommune i 2000 planlegge utvikling av Barne- og ungdomspsykiatrisk senter (BUP) i Karasjok og Distriktspsykiatrisk senter (DPS) i Lakselv til nasjonale kompetansebaser for den samiske befolkningen. Driftsmidler ligger inne i opptrappingsplanen for 2001.

Barne- og familiedepartementet

(1000 kr)

Kap. 830 Foreldreveiledning og samlivstiltak, post 21 Foreldreveiledning

Flere av temaheftene som er skrevet i forbindelse med Program for foreldreveiledning og som retter seg til foreldrene, ble i 1999 oversatt til samisk. Intensjonen er at alt veiledningsmateriell som retter seg mot foreldrene skal oversettes til samisk. Det er blitt bevilget kr 49 000 til dette formålet i 1999. Det vil bli satt av ca. kr 100 000 til formålet i 2000.

Kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet, post 63 Særskilte tiltak

NOU 1995:6 Plan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning i Norge gav et bilde av en barneverntjeneste som ikke er godt nok tilpasset brukerne, deres språk, kultur og det lokalsamfunnet de er en del av. Mange små kommuner med samisk befolkning har problemer med å rekruttere ansatte som har kompetanse i samisk språk og/eller kultur. Et overordnet mål i barne og ungdomspolitikken i Norge er et barnevern til barnets beste – eller et barnevern til samiske barns beste – der også samisk språk og kultur oppleves som viktig og likeverdig.

Barne- og familiedepartementet mener utvikling av et interkommunalt samarbeid i barnevernet mellom enkelte kommuner med samisk befolkning er et tiltak som kan bidra til å forbedre tjenestetilbudet til de samiske brukerne. Det kan bidra til bedre utnyttelse av kompetanse og kapasitet og til at kommunene/regionen beholder fagfolk. Barne- og familiedepartementet vil i 1999 ta initiativ til en kartlegging av fagmiljøer og fagpersoner som har samisk språk- og kulturkompetanse. Kartleggingen vil kunne danne utgangspunkt for igangsetting av interkommunalt samarbeid. Det vil bli videre bli utarbeidet et hefte med informasjon om fagpersoner og fagmiljøer med særskilt samisk kompetanse. Det er avsatt kr 140 000 til arbeidet i 2000.

Det er behov for å utvikle og prøve ut metoder, hjelpetiltak og omsorgstiltak med samisk perspektiv som bygger på erfaring og på lokale tradisjoner og samfunnsforhold. Barne- og familiedepartementet gav i 1998 midler til Høgskolen i Sør-Trøndelag til utvikling av og utprøving av metoden "Familierådslag" i barnevernet. Metoden tar utgangspunkt i et utvidet familiebegrep og i familiens egne løsningsstrategier på et problem. Metoden vil bli prøvd ut i samarbeid med innvandrerfamilier og samiske familier. Prosjektet har i 1998 fått tildelt kr 351 745 og kr 800 000 i 1999. Det er gitt tilsagn om ytterligere støtte i 2000.

Barne- og familiedepartementet bevilget i 1999 kr 200 000 til gjennomføring av et 2 ^2 årig barnevernprosjekt i Kautokeino kommune. Målet med prosjektet er bl.a. å etablere en barneverntjeneste som ivaretar det enkelte barns samiske kulturelle identitet. Prosjektet tar også sikte på å heve kompetansen til barnevernarbeidere i samiske kommuner. Det vil bli satt av kr 100 000 til prosjektet i 2000.

Når det gjelder forsøks- og utviklingsarbeid i barnevernet for øvrig har Barne- og familiedepartementet i hovedsak kanalisert sine tilskudd til Barnevernets utviklingssenter i Nord-Norge i form av driftstilskudd. Senteret har lagt stor vekt på barneverntjenesten i forhold til samiske barn, ungdom og familier.

Kap. 856 Barnehager, post 21 Spesielle driftsutgifter

Samisk utdanningsråd er et rådgivende organ for Barne- og familiedepartementet og fylkesmennene i samiske barnehagespørsmål. Rådet har egen fagkonsulent på barnehageområdet, og departementet gir rådet midler til faglig veiledning, utarbeiding av samisk materiell og informasjon. Rådet vil fra 2000 bli overført til Sametinget, og departementet vil fra det tidspunktet gi Sametinget ansvar for disse tiltaksmidlene. Det ble i 1999 bevilget kr 200 000. Dette vil bli videreført i 2000.

Kap. 856 Barnehager, post 60 Driftstilskudd til barnehager

For å fremme etableringen av samiske barnehager og samenes rett til eget språk og kultur, ble det i 1985 etablert en særskilt tilskuddsordning. Tilskuddet kommer i tillegg til det ordinære driftstilskuddet som går til alle barnehager. Det særskilte tilskuddet skal dekke de ekstrautgiftene et samisktalende tilbud medfører. Dette gjelder primært oversettelser, innkjøp og utarbeiding av samisk pedagogisk materiell, utgifter til språkopplegg m.v. Det forutsettes at barnehagen har vedtektsfestet at den bygger på samisk språk og kultur. I tillegg skal noen i personalgruppen være samisktalende, fortrinnsvis førskolelærer(e).

I 1998 mottok 925 barn i 56 barnehager i 15 kommuner i 6 fylker tilskudd til samiske barnehager.

Fylkesmennene forvalter tilskuddsordningen. Det tas sikte på å overføre forvaltningen av ordningen til Sametinget fra 2001.Tilskuddsordningen er evaluert, og evalueringen vil bli nyttet i en vurdering av ordningen før overføring til Sametinget.

Kap. 857 Barne- og ungdomstiltak, post 70 Barne- og ungdomsorganisasjoner

Regelverket for støtte til Barne- og ungdomsorganisasjonene gir rom for å vurdere tilskudd til små organisasjoner med begrenset rekrutteringsgrunnlag, deriblant de samiske.

Kap. 857 Barne- og ungdomstiltak, post 71 Forskning og utviklingsarbeid

Det finnes lite systematisert informasjon og veiledningsmateriell som bidrar til å styrke kompetansen i kommunene om betydningen av å ivareta det samiske i oppveksten. Det er derfor behov for mer kunnskap om forutsetninger for en trygg identitet og tilhørighet i det samiske samfunnet, og det er behov for å spre den kunnskapen som allerede finnes. Slik kunnskap bør ligge til grunn for kommunal planlegging og virksomhet som har med samiske barn og unges oppvekst og livssituasjon å gjøre.

Som ledd i arbeidet med å styrke kommunenes kompetanse om samiske barn og ungdoms oppvekstforhold vil Barne- og familiedepartementet utarbeide en artikkelsamling som bl.a. sammenfatter erfaringer fra kommuner, organisasjoner og institusjoner. Heftet vil presentere metoder for å sikre barn og unges medvirkning i kommunale plan- og beslutningsprosesser. Temaheftet skal inneholde en liste over aktuell litteratur og forskning. Heftet ferdigstilles i løpet av 2000. Det vil bli satt av kr 300 000 til dette.

Landbruksdepartementet

(1000 kr)

Kap. 1147 Reindriftsforvaltningen

Reindriftsforvaltningen er et faglig forvaltningsapparat som også fungerer som sekretariat og utøvende organ for Reindriftsstyret og områdestyrene. I tillegg har forvaltningen en rådgivende funksjon i forhold til næringen.

De mål og retningslinjer som ligger til grunn for reindriftspolitikken er trukket opp av Regjeringen i St. meld. nr. 28 (1991-92) "En bærekraftig reindrift", og av Stortinget i Innst. S. nr. 167 (1991-92). Reindriftspolitikken er bygd på to selvstendige grunnlag, en næringspolitisk produksjonsverdi og en samepolitisk kulturverdi. Hovedstrategien er å skape en mer bærekraftig reindrift, dvs. en reindrift som har økologisk, økonomisk og kulturell bærekraft.

Reindriften er en liten næring i nasjonal målestokk, men både i samisk og lokal sammenheng har den stor verdi – økonomisk, sysselsettingsmessig og kulturelt. Reindriften er derfor en viktig del av det materielle grunnlaget for samisk kultur.

For å nå de reindriftspolitiske målene blir disse strategiene lagt til grunn:

• På bakgrunn av innhentede grunnlagsdata om utviklingen i lavbeitet og dyrenes vekt etter sommerbeiteperioden skal forvaltningen arbeide for nødvendige tiltak som gir en tilpasset reinbestand, samt kontrollere at rammene for bruk av beiteressursene blir holdt.
• Veiledning, informasjon og en sterkere deltaking i felt samt medvirkning til utarbeiding av distriktsplaner som kan tjene som verktøy for utvikling av næringen.
• Dokumentere reindriftens arealbruk og rettigheter, skape en bedre forståelse for reinens atferd og miljøtilpasning, og gjøre dette kjent ved å utvikle nettverk og samarbeid med andre offentlige organer.
• Legge forholdene til rette for å løse interne konflikter i reindriften.
• Hjelpe til å utvikle en alternativ næringsvirksomhet i og i tilknytning til næringen.
• Styrke kvinnenes posisjon i næringen.
• Informasjonsvirksomhet rettet mot omgivelsene.
• Effektivisere styringsorganenes arbeid.
• Kompetanseoppbygging i forvaltningen, og i samisk språk og kultur.
• Utarbeide konfliktforebyggende tiltak i forhold til andre næringsinteresser.

Rapport 1998

Arbeid i tilknytning til reindriftsloven og reindriftsavtalen har stått sentralt. Veiledning og virkemiddelbruk i reindriftsavtalen har blitt rettet inn mot målsettingen om en økologisk bærekraftig reindrift. Virkningene etter vinteren 1997 med låste beiter i indre Finnmark, og øyene i Troms og i deler av Nordland skapte vesentlig merarbeid for forvaltningen i form av administrasjon av ulike økonomiske støtteordninger. Tapet i Karasjok og Vest-Finnmark er beregnet til 17 600 dyr og det er totalt betalt ut støtte med 19 mill. kr i etterkant av tapsåret 1997.

Behandlingen av søknader om rovdyrerstatning har vært svært arbeidskrevende grunnet økte rovdyrtap og en omlegging av erstatningsordningene. Ved at reinen finner sin næring i utmark hele året gir reindriften i seg selv en økt tapsrisiko, og reindriften er spesielt sårbar når rovdyrstammene øker. I et normalår med den nåværende rovdyrstammen står rovdyr bak omtrent 70% av de totale tapene, og tapsprosenten er på ca. 12-13% av tallet på rein i vårflokk. Høsten 1998 ble det utbetalt 1 mill. kr til driftsenheter i Nordland som var i en akutt krise grunnet stort produksjonstap.

Reindriftsloven pålegger det enkelte reinbeitedistrikt å utarbeide en distriktsplan. Reindriftsforvaltningen har laget en veileder for dette arbeidet, som skal tas i bruk i løpet av 1999.

Forslaget til ny distriktsinndeling i Nordland og Troms ble drøftet i Områdestyrene og oversendt Reindriftsstyret til avgjørelse. Forslaget for Nordland ble tilrådd, mens distriktsinndelingen for Troms blir avgjort etter at konvensjonsforhandlingene med Sverige er sluttført. I Øst-Finnmark er det utarbeidet utkast til deling av fellesbeitene i beitesoner, mens Vest-Finnmark er inne i sluttfasen.

Budsjettforslag 2000 - satsningsområder

Den pågående omstillingsprosessen i næringen vil kreve stor innsats av forvaltningen også i 2000, og da spesielt gjennom en oppfølging av tiltaksdistriktene i Finnmark, jf. Reindriftsavtalen for 1999-2000. Gjennomgangen av reindriftsloven med fokus på forvaltningen og de mer interne forholdene i næringen vil stå sentralt. Videre vil en revisjon av distriktsinndelingen i de fire nordligste reinbeiteområdene og forholdene til nabolandene Sverige, Finland og Russland fremdeles kreve mye oppmerksomhet.

Reduksjonen av reintallet i Finnmark, bl.a. gjennom vektstrukturering av flokkene og kontrollerte veiinger og tellinger samt overvåking av lavbeitene, vil være et satsningsområde. Dette arbeidet krever mye ressurser. Det må stimuleres til driftsformer med et produktspekter som også omfatter andre produkter enn kjøtt. Dette vil skape grunnlag for å styrke kvinnenes posisjon i næringen, samtidig som det kan medvirke til å gi reindriften et sterkere kulturelt feste. Generelle kvinnerettede tiltak i næringen vil bli vektlagt.

Konfliktforebyggende tiltak i forhold til andre interesser og internt i reindriften vil også være viktig. Videre vil tiltak i forhold til en reduksjon av rovdyrtap være sentrale. Det samme gjelder informasjonsvirksomhet og satsning på samisk språk.

Omstillingstiltak i indre Finnmark

Formålet med tilskuddet er å redusere tallet på rein og kanalisere en oversysselsetting over i andre yrker. Reineierne har fått tilbud om å gå over i aktiv omstilling mot å avvikle egen reindrift. Fristen for søknad om omstillingslønn var 1. september 1995 og inntaksstans var 31. desember 1995. Ved inntaksstans var det omtrent 100 driftsenheter som hadde gått inn på ordningen, og det ble slaktet ut vel 20 000 rein. De siste omstillerne vil gå ut av ordningen i løpet av vinteren 2000-2001.

Det har vist seg svært vanskelig å få omstillere over 55 år i annet arbeid. For denne gruppen ble det ikke satt krav om aktiv omstilling. For å medvirke til å gi denne gruppen en verdig avslutning på arbeidslivet og for å hindre at de tar opp igjen reindriften vil de kunne søke om forlenget omstillingslønn fram til pensjonsalder. Forutsetningen for å komme inn under ordningen er at vedkommendes driftsenhet blir avviklet. Ordningen vil bli finansiert innenfor bevilgningen til omstillingstiltak.

Kap. 1151 Til gjennomføring av reindriftsavtalen

Kapitlet omfatter bevilgninger til gjennomføring av reindriftsavtalen, samt bevilgning til dekning av kostnader i forbindelse med radioaktivitet i reinkjøtt.

Reindriftsavtalen er, ved siden av reindriftsloven, det viktigste operative redskapet for å følge opp målene og retningslinjene i reindriftspolitikken. Her fastsettes bruken av de økonomiske virkemidlene, bl.a. ut fra reindriftslovens intensjoner og regler.

I årets reindriftsavtale legges det opp til at sanksjonshjemlene i reindriftsloven og stimuleringstiltakene over reindriftsavtalen skal kunne nyttes sammen for å nå fram til en større måloppnåelse i reindriftspolitikken.

For en nærmere omtale av mål og strategier i reindriftspolitikken vises det til St. prp. nr. 54 (1998-99) Om reindriftsavtalen 1999-2000, om dekning av kostnader vedrørende radioaktivitet i reinkjøtt, og om endringer i statsbudsjettet for 1999.

Rapport 1998

Selv om man etter hvert ser for seg en sterkere vektlegging av kvalitative sider ved reinflokkene (flokkstrukturering etter kjønn, vekt og alder) som tiltak for å tilpasse beitingen til beiteressursene, vil utviklingen i reintallet fremdeles være en viktig indikator for ressurstilpassingen.

For endringer i slaktekvantum, gjennomsnittsvekt, gjennomsnittlig utbetalingspris, inntekter fra kjøtt og biprodukter, kostnader i reindriften, statstilskudd, tallet på årsverk og andre økonomiske forhold i reindriften, vises det til omtalen i St. prp. nr. 54 (1998-99).

Selv om det er store forskjeller i de økonomiske resultatene mellom reinbeiteområdene, noe som reflekterer forskjellene i produksjonstilpassing og effektivitet i næringen, må det totale økonomiske resultatet for reindriften karakteriseres som svakt. Videre er inntektsfordelingen skjev, og den økonomiske og sosiale situasjonen for en del reineiere i Finnmark må karakteriseres som uforsvarlig lav.

Radioaktivt nedfall etter Tsjernobyl-ulykken i 1986 skaper ekstra kostnader for reindriftsnæringen. En tiltakspakke blir derfor finansiert av staten for å holde næringsutøverne i reindriften økonomisk skadesløs.

I forbindelse med St. prp. nr. 49 (1997-98) framsatte Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL) krav om at det må avklares nærmere hvordan situasjonen som har oppstått i de sør-samiske områdene etter Høyesteretts dom i Aursundensaken vil bli fulgt opp av myndighetene, og at det må settes ned en reindriftslovkommisjon for en generell gjennomgang av reindriftslovgivningen. Høsten 1998 ble det nedsatt både et forhandlingsutvalg og en reindriftslovkomité. Forhandlingsutvalget er i drøftinger med grunneierne om en reinbeiteavtale i de områdene som er omfattet av Høyesteretts avgjørelser av 6. juli 1897 og 24. oktober 1997. Reindriftslovkomitéen arbeider med å se på reindriftslovens regler om styring og forvaltning av reindriften, og regulering av interne forhold i næringen.

Nedenfor gis en oppsummering av de viktigste elementene i reindriftsavtalen for 1999-2000.

Reindriftsavtalen 1999/2000

Avtalen legger vekt på å følge opp de forutsetningene som ligger i St. meld. nr. 28 (1991-92). Reindriftsavtalen for 1999-2000 har en ordinær ramme på 80 mill. kr. I tillegg ble det avsatt en disposisjonsbevilgning på 4,5 mill. kr og omdisponert 3 mill. kr innenfor avtalen til dekning av kostnader knyttet til radioaktivitet.

I tillegg til selve avtalen er det avtalt oppfølging på tre punkt:

• Rammer for gjennomføring av reintallstilpassing i tiltaksdistrikter i Finnmark.
• Om innføring av tidligpensjonsordning i reindriften.
• Finansiering av tiltak mot radioaktivitet i reinkjøtt.

En ensidig bruk av reindriftsavtalens virkemidler, uten bruk av reindriftslovens hjemler for regulering og sanksjoner, har ført til at de som har vært helt avhengig av tilskudd over reindriftsavtalen bygger reinflokkene ned, mens andre holder stillingen eller bygger opp.

Behovet for en styrt og regulert tilgang til reindriften må vektlegges parallelt og med samme styrke som et ønske om å legge forholdene til rette for en avgang fra næringen. I reindriftsavtalen for 1999-2000 ble partene enige om en ny strategi for reduksjon av reintallet i de distriktene i Finnmark der det er størst misforhold mellom reintall og beiteressurser. I enkelte distrikter skal det stilles krav om slakting ut fra andelen simler som ikke oppnår nærmere fastsatte vektkrav i løpet av sommeren 1999. Avtalepartene forutsetter da at Reindriftsstyret fastsetter dette med hjemmel i reindriftsloven § 2. I de tiltaksdistriktene der reindriftsutøverne ikke blir enige om en plan for gjennomføringen, eller der denne ikke blir fulgt opp, vil driftsenhetene bli pålagt utslakting med hjemmel i reindriftsloven. Disse nye tiltakene er en videreføring av prosessen med å gjøre reindriftsavtalens overføringer tyngre og mer styrende ved at de blir koblet sammen med juridiske virkemidler.

Under årets avtaleforhandlinger ble det også oppnådd enighet om å innføre tidligpensjonsordning. Denne skal gjøre det mulig for reindriftsutøverne å gå ut av næringen før de har rett til alderspensjon etter Folketrygden, og stimulere til tidligere generasjonsoverganger. Dette vil bedre tilpasningen mellom sysselsetting og inntektsgrunnlag.

Reindriftsavtalen for 1999-2000 og endringene i statsbudsjettet for 1999 er lagt fram for Stortinget i St. prp. nr. 54 (1998-99). Stortinget gjorde vedtak for 1999 i samsvar med proposisjonen, og bevilget samtidig midler til dekning av kostnader som gjelder tiltak mot radioaktivitet i reinkjøtt.

Miljøverndepartementet

(1000 kr)

Kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning, post 72.2 Erstatning for tap av tamrein

Budsjettposten er ny for 2000 og omfatter erstatninger for tap av tamrein som tidligere ble budsjettert over kap. 1427, post 73. Post 72.2 dekker erstatninger for rovviltskader på tamrein forårsaket av store rovdyr. Ordningen skal sikre full erstatning for dokumenterte og sannsynliggjorte rovviltskader på tamrein. Erstatning tildeles etter søknad, der kriteriene for å motta erstatning er definert gjennom egen forskrift/regelverk fastsatt i medhold av lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet, § 12a. Det foreslås bevilget 25 mill. kr over denne posten i 2000.

Midler for tildeling av tilskudd til forebyggende tiltak mot rovviltskader er ført opp felles for bufe og tamrein og ligger på budsjettkapitlets post 73.3. For 2000 er det her foreslått et samlet beløp på 20 mill. kr. Midlene tildeles etter søknad. Regler for tildeling av tilskudd til forebyggende tiltak er under utarbeiding.

Kap. 1429 Riksantikvaren, post 72.7 Samisk kulturminnevern

Samisk kulturminneråd ble oppnevnt av Sametinget i mars 1994 og trådte i funksjon 1. juli samme år. 30. august 1994 vedtok Miljøverndepartementet at Samisk kulturminneråd med virkning fra 1. september 1994 skulle få overført oppgaver og myndighet etter kulturminneloven innenfor samisk kulturminnevern. Forvaltningsordningen med Samisk kulturminneråd ble evaluert i 1998 og ordningen ble gjort permanent fra 1. januar 1999, slik at den inngår i det ordinære forvaltningsapparatet for den regionale kulturminneforvaltningen.

Samisk kulturminneråds administrasjon er etablert med en hovedadministrasjon og fire distriktskontorer (Nesseby, Tromsø, Tysfjord og Snåsa). Det er opprettet i alt 12 stillinger.

Miljøverndepartementet har etablert en egen tilskuddsordning over Riksantikvarens budsjett til gjennomføring av konkrete vernetiltak innenfor samisk kulturminnevern. I 1999 ble det bevilget 0,6 mill. kr til dette formålet. Samisk kulturminneråd disponerer bevilgningen.

Budsjettforslag 2000

Miljøverndepartementet foreslår at bevilgningen økes med 0,4 mill. kr til 1 mill. kr i 2000. Tilskuddsordningen skal ivareta de overordnede kulturminnefaglige hensyn i arbeidet med samiske kulturminner og kulturmiljøer samt samisk bygningsvern. Den forslåtte økningen skal nyttes til å følge opp arbeidet med samisk bygningsvern og til støtte av ulike kulturminne- og kulturmiljøprosjekter som gjør aktiv bruk av lokalmiljøet.

Arbeids- og administrasjonsdepartementet

(mill. kr)

Kap. 1580, post 31 Videreføring av byggeprosjekter

Post 31 Videreføring av byggeprosjekter omfatter oppfølgingsbevilgning til prosjekter som Stortinget har vedtatt igangsatt i tidligere terminer.

Sametingets bygg i Karasjok

Stortinget vedtok i forbindelse med statsbudsjettet for 1997 at det skal bygges et eget bygg for Sametinget. Intensjonen bak et sametingsbygg er at det skal forankres i samiske kulturtradisjoner og ha et særpreg som er et parlamentsbygg verdig. Sametinget vil stå som eier av bygget. Det nye Sametingsbygget skal ferdigstilles i 2000.

Kostnadsrammen foreslås i budsjettforslaget for 2000 økt med 2,3 mill kr. Byggets kostnadsramme blir på 120,3 mill. kr pr. 1. juli 2000, eksklusiv tomt.

Utenriksdepartementet

(1000 kr)

Kap. 116 Deltaking i internasjonale organisasjoner, post 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner

Regjeringen foreslår under kap. 116 post 70 at det bevilges kr 250 000 i første rekke til tilskudd til samers og russiske urfolks deltakelse i Arktisk Råd og til Indigenous Peoples Secretariat. Det ble ikke gitt tilsvarende bevilgning i 1998 og 1999.

Samarbeidet i Arktisk Råd omfatter alle de 8 arktiske statene; Canada, Danmark, Finland, Island, Norge, Sverige, Russland og USA. Formålet med dette sirkumpolære samarbeidet er å fremme bærekraftig utvikling i de arktiske områder. Det legges fra Norges side stor vekt på betydningen av de arktiske urfolkenes deltakelse i Rådet der Samerådet, som én av fire urfolksorganisasjoner, har status som permanente deltakere. Rådets urfolkssekretariat (Indigenous Peoples Secretariat) er lokalisert i København og yter logistisk og annen støtte til urfolkenes deltakelse i Rådet.

Formålet med bevilgningen er å gi tilskudd til urfolksrepresentanters deltakelse i internasjonalt samarbeid i nordområdene på områder der deres interesser er særlig berørt, samt å styrke deres forutsetninger for å delta i denne typen samarbeid.

Justisdepartementet

(1000 kr)

Kap. 400, post 01 Driftsutgifter

Justisdepartementet vil avsette 0,5 mill. kr i 2000 på kap. 400, post 01 til forskningsprosjektet samiske sedvaner og rettsoppfatninger. Forskningsprosjektet skal være en tverrfaglig undersøkelse og har som målsetting å gi en redegjørelse for og analyse av samiske sedvaner og rettsoppfatninger som har gjort eller gjør seg gjeldende i forhold til retten til og bruken av land og vann i samiske områder. Forskningsprosjektet ledes av en styringsgruppe med seks representanter. Tre representanter er oppnevnt av Sametinget, og tre er oppnevnt av Justisdepartementet. Prosjektet ble igangsatt i 1997 og er planlagt ferdigstilt i 2001. Styringsgruppen har frist til 1. oktober 1999 med å avgi delrapport om samiske sedvaner og rettsoppfatninger knyttet til Finnmark fylke. Arbeidet vil deretter fortsette for områdene sør for Finnmark.

Samerettsutvalget

Samerettsutvalget ble oppnevnt 10. oktober 1980 ved Kongelig resolusjon og har siden den tid avlevert to delutredninger. Den første delutredningen ble avgitt i 1984 og førte til vedtak av Grunnloven § 110a og sameloven av 12. juni 1987 nr. 56. Den andre delutredningen ble avgitt i januar 1997. Utredningen har vært på høring, med ordinær høringsfrist 1. mars 1999. Justisdepartementet arbeider nå med oppfølgingen av denne utredningen. Dette arbeidet foregår innenfor de vanlige budsjettrammene.

Justisdepartementet forbereder nå gjenoppnevning av utvalget for å fullføre den tredje og siste delen av mandatet. Utvalget vil da få i oppdrag å utrede generelt spørsmålene omkring den samiske befolkningens rettslige stilling når det gjelder retten til og disponeringen og bruken av land og vann i samiske bruksområder utenfor Finnmark fylke. Det for tidlig å anslå nærmere hvilke bevilgninger som må foretas for kommende år.

Kap. 470, post 72 Spesielle rettshjelpstiltak

Over kap. 470, post 72 blir det bevilget midler til Rettshjelpskontoret Indre Finnmark (RIF), som har hovedkontor i Karasjok. Kontoret ble opprettet som et prosjekt i 1987 i samarbeid mellom Forbrukerrådet, Fylkesmannen i Finnmark og kommunene Tana, Karasjok og Kautokeino. Nesseby kommune ble med i ordningen fra 1. juli 1994. I 1997 ble ordningen permanent. Målsettingen med prosjektet var å utvikle en modell for rettshjelpstilbud i utkantstrøk. Det ble også lagt vekt på minoritetspolitiske hensyn. RIF har tre stillingshjemler. To av de ansatte behersker samisk skriftlig og muntlig, og den tredje forstår samisk. Rettshjelpen ytes gratis til befolkningen i kommunene. Virksomheten finansieres av Justisdepartementet og de enkelte kommunene. Det ble tildelt ca. 1,1 mill. kr til kontoret over Justisdepartementets budsjett i 1999.