Kap. 521 post 61 Særtilskudd til norskopplæring for voksne innvandrere - Retningslinjer for 2005

1 Innledning

I dette rundskrivet presenterer og presiserer Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) de gjeldende regler for statstilskuddet til norskopplæring for voksne innvandrere. For 2005 er det i statsbudsjettet bevilget totalt kr 1 275 000 000 til norskopplæring. Dette er en økning fra 2004 på ca. 275 millioner kroner. Økningen skyldes at en forventer at opplæringen vil intensiveres på grunn av introduksjonsordningen.

Rundskrivets kapittel 2 gjennomgår reglene for statstilskuddet, som skal gjelde fra 1. januar 2005 til og med 31. august 2005 og som samsvarer med reglene for 2004. I kapittel 3 gjennomgås kort den nye ordningen med rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap som trer i kraft 1. september 2005, og den nye tilskuddsordningen som innføres samtidig. Den nye tilskuddsordningen vil være et per capita-tilskudd som gradvis vil erstatte dagens særtilskudd. Kommunene og andre vil bli orientert om den nye tilskuddsordningen etter at saken blir forelagt Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett i 2005.

De som har fått oppholdstillatelse før rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap trer i kraft, vil fortsatt kunne få norskopplæring innenfor rammen av gjeldende tilskuddsordning i en overgangsperiode. I dette rundskrivet omtaler vi også denne overgangsordningen.

Når loven trer i kraft, vil det bli etablert et individbasert nasjonalt registreringssystem, Nasjonalt introduksjonsregister.

2 Gjeldende regler for støtte til norskopplæring

2.1 Formålet med tilskuddet

Formålet med tilskuddet er å bidra til at kommunene tilbyr voksne innvandrere norskopplæring som setter dem i stand til å bruke eller bygge videre på sin medbrakte kompetanse i utdanning, i arbeid og i samfunnslivet for øvrig.

De som er i personkretsen for opplæring med statstilskudd, kan få slik opplæring uavhengig av om de er i arbeid eller i annen utdanning. Dette innbærer at det er mulig å samordne grunnskoleopplæring, videregående opplæring og grunnleggende norskopplæring. Vi understreker at målet med denne grunnleggende norskopplæringen er å bringe deltakeren opp på det nivået av norskferdigheter som følger av målene i Opplæringsplanen i norsk med samfunnskunnskap for voksne innvandrere (Utdannings- og forskningsdepartementet 1998) og som måles gjennom Språkprøven. Tilskuddet til grunnleggende norskopplæring skal ikke brukes til å finansiere norskopplæring i henhold til fagplanene i norsk for grunnskolen og videregående opplæring, jf. rundskriv F-05/03 fra Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD). Grunnskoleopplæring og videregående opplæring finansieres gjennom rammetilskuddet, og er kommunenes og fylkeskommunenes ansvar.

2.2 Målgruppe

Innvandrere som ikke tidligere har tatt ut timerammen og som har behov for grunnleggende norskopplæring, kan få slik opplæring med tilskudd fra staten. I utgangspunktet gjelder dette personer som har tillatelse for opphold i Norge som gir rett til bosettingstillatelse.

I 2005 gjelder dette

• flyktninger og deres familiemedlemmer
• personer med opphold på humanitært grunnlag og deres familiemedlemmer
• norske borgere
• familiegjenforente til norske og nordiske borgere.

Det er bare personer over 16 år som omfattes av tilskuddsordningen. Asylsøkere i alderen 16-18 år kan også få norskopplæring. Det samme gjelder personer med oppholdstillatelse som bor i asylmottak mens de venter på å bli bosatt i en kommune. Muligheten for norske borgere til å få norskopplæring med statstilskudd vil gjelde i en overgangsperiode på fem år fra det tidspunktet ordningen med obligatorisk opplæring i norsk og samfunnskunnskap trer i kraft.

Fra 1. januar 2004 omfatter ikke tilskuddsordningen lenger følgende grupper:

• personer som er i landet på EØS-/EFTA-vilkår
• nordiske borgere
• personer som har fått arbeidstillatelse på grunnlag av et arbeidstilbud etter 1. januar 2003 og deres familiemedlemmer

Som tidligere er følgende grupper ikke omfattet av tilskuddsordningen:

• personer som arbeider ved utenlandske ambassader og konsulater (inklusiv familiemedlemmer)
• personer som er her på midlertidig oppdrag og har utenlandsk arbeidsgiver (inklusiv deres familiemedlemmer)
• Au pairer
• Utdanningssøkende

Etter 1. januar 2003 har ikke asylsøkere vært omfattet av tilskuddet, unntatt asylsøkere i alderen 16-18 år.

I rundskriv H-32/03 fra KRD er det gitt ytterligere informasjon om endringer i personkretsen for gratis norskopplæring fra 1. januar 2004.

2.3 Opplæringens omfang

Deltakere som har en utdanning fra hjemlandet som tilsvarer norsk grunnskole eller mer, kan få inntil 850 timer opplæring (A-løp). Deltakere som har lite eller ingen utdanning fra før, kan få inntil 3000 timer opplæring (B-løp). Det gjøres oppmerksom på at det er deltakernes opplæringsbehov med vekt på tidligere utdanning, som skal legges til grunn for plassering på de forskjellige løp. Også når deltakerne har et annet alfabet enn det latinske, skal opplæringen tilrettelegges og tilpasses deres behov innenfor A-løpet når deres tidligere opplæring tilsvarer norsk grunnskole eller mer.

Deltakere som når det fastsatte nivået før de har nyttet 500 timer, skal få anledning til å fortsette undervisningen til de har tatt ut 500 timer.

2.4 Tilskuddets størrelse

Tilskuddet beregnes pr undervisningstime og pr deltaker pr time. Satsene fastsettes i forbindelse med Stortingets budsjettvedtak. I 2005 er satsene kr 413 per undervisningstime og kr 24 per deltaker per time.

Fylkesmannen godkjenner gruppesammensetning og undervisningstimer (jf. pkt. 2.7). Fylkesmannen må balansere hensynet til at opplæringen skal organiseres slik at den gir læringsutbytte og er kostnadseffektiv, samtidig som undervisningen skal tilpasses kursdeltakernes forutsetninger og behov.

Det er ikke gitt regler for gruppestørrelser og undervisningstimetall per gruppe. Departementet har imidlertid pålagt fylkesmannen å gjennomføre rimelighetskontroll i forbindelse med søknadsbehandlingen. Det innebærer at kommuner som ikke kan begrunne små grupper med totalt deltakertall, geografiske og kommunikasjons-messige forhold eller spesielle behov hos deltakerne, ikke kan regne med å få tilskudd til små grupper. Fylkesmannen kan be kommunene om å utrede muligheten for interkommunalt samarbeid om opplæringen i norsk og samfunnskunnskap.

Departementet vil ikke fastsette absolutte grenser for undervisningstimetall per gruppe. Vi ser at det er en viss økning i antall undervisningstimer per gruppe, og det er positivt gitt at det tidligere er påpekt at opplæringen er preget av lite intensive opplæringsløp. På den annen side er det en grense for hvor mye opplæring den enkelte kan nyttiggjøre seg. Et høyt antall undervisningstimer per uke setter særlig store krav til innhold, organisering, tilrettelegging og metodevalg for å sikre et godt læringsutbytte. Kommunene må regne med at dersom det gjennomsnittlige timetallet per gruppe er høyt, må en kunne begrunne at timetallet ivaretar deltakernes behov og at det pedagogiske opplegget er slik at det gir ferdigheter i norsk som samsvarer med ressursbruken.

Det er åpnet for at de opplæringssteder som ønsker det, kan legge ”Midlertidig læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere” til grunn for opplæringen. Denne kan finnes på Utdanningsdirektoratets hjemmesider ( http://www.utdanningsdirektoratet.no/artikler/?id=22437). Vi gjør oppmerksom på at dersom dette fører til høyere ressursbruk, bl.a. fordi en vil dele deltakerne i flere grupper på grunn av at den midlertidige læreplanen opererer med tre spor i stedet for to løp, kan kommunene ikke regne med å få statstilskudd til dekning av eventuelle økte utgifter. Dette er tråd med vanlig praksis om at staten ikke skal dekke utgifter som følger av lokale avgjørelser.

2.5 Kommunenes ansvar

Kommunene har ansvaret for at voksne innvandrere får et opplæringstilbud så snart som mulig etter de har fått oppholdstillatelse, og senest etter tre måneder. Det forutsettes at deltakere i norskopplæring som finansieres av statstilskuddet, skal få gratis opplæring, lærebøker og læremidler.

Opplæringen skal skje i samsvar med gjeldende læreplan, som nå er Opplæringsplanen i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere (UFD 1998). Det er åpnet for at de opplæringssteder som ønsker det, kan legge ”Midlertidig læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere” til grunn for opplæringen. UFD vil fastsette den midlertidige læreplanen som forskrift fra det tidspunktet rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap trer i kraft.

2.6 Fylkesmannens ansvar

Fylkesmannen v/Utdanningsavdelingen forvalter tilskuddet på vegne av KRD. Fylkesmannen behandler søknader, utbetaler tilskudd og svarer på spørsmål.

For 2005 har KRD gitt den enkelte Fylkesmann en økonomisk ramme som tilsagn om tilskudd og utbetaling skal holdes innenfor. Hvis søknadene overskrider denne rammen, må Fylkesmannen foreta en reduksjon i forhold til det som det er søkt om.

2.7 Søknad om tilskudd

Kommunenes søknad om tilskudd om norskopplæring knyttes opp mot rapportering gjennom Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1. oktober. I rubrikk E i voksenopplæringsskjemaet skal kommunene gi en prognose over forventet total aktivitet det kommende året. Denne informasjonen overføres elektronisk til søknadsskjemaet, som kommunene skal sende til Fylkesmannen undertegnet av en som er bemyndiget til det. Fylkesmannen skal vurdere om gjennomsnittlig gruppestørrelse og ukentlig timetall virker rimelig. Om nødvendig vil fylkesmannen innhente supplerende opplysninger. Kommunene vil motta et tilskuddsbrev fra Fylkesmannen om godkjent undervisningstimetall og deltakertimer. Innenfor denne rammen kan kommunene organisere norskopplæringen i det kommende året.

Endringer i deltakertallet i løpet av året eller i andre forhold som vil påvirke antall undervisningstimer kommunene vil kreve tilskudd til, må tas opp skriftlig med fylkesmannen før opplæringen settes i gang. Søknaden vil bli besvart av fylkesmannen med et revidert tilskuddsbrev. Det vil ikke kunne utbetales statstilskudd til flere undervisningstimer enn det er gitt tilsagn om i tilskuddsbrev. Endringer i deltakertallet som bare vil påvirke tilskudd per deltakertime, kan rapporteres etterskuddsvis. Det vil dermed kunne utbetales tilskudd til flere deltakertimer, hvis det er dokumentert at deltakertallet er økt.

Søknad om norskopplæring lagt til en privat tilbyder (bl.a. studieforbund og folkehøgskoler) skal fremmes gjennom kommunen. Private tilbydere skal ikke sende søknad direkte til Fylkesmannen. Det forutsettes at opplæringstilbudet ved folkehøgskoler samordnes med andre tilbud i kommunen.

2.8 Utbetaling av statstilskudd

Fylkesmannen vil foreta á konto utbetalinger på grunnlag av det beløp som er meddelt i tilskuddsbrevet. Det kan foretas sluttoppgjør på grunnlag av rapportering i GSI (rubrikk E) og undertegnet skjema. Fylkesmannen kan fastsette andre prosedyrer. Tilskuddsbrevet fra Fylkesmannen vil gi kommunene nærmere informasjon om rutiner og tidspunkt for utbetaling.

Statstilskudd til norskopplæring gjennomført av private tilbydere utbetaler Fylkesmannen til kommunen. Kommunen er ansvarlig for å betale den private tilbyderen i henhold til avtale mellom den enkelte private tilbyder og kommunen.

2.9 Rapportering

Kommunene skal årlig rapportere deltakere, grupper, undervisningstimer, deltakertimer og lærerårsverk gjennom Grunnskolens Informasjonssystem (GSI).

2.10 Fravær og frafall

Det enkelte undervisningssted må fastsette regler for fravær. For dem som omfattes av introduksjonsprogrammet, er det gitt regler for fravær og permisjon i Forskrift 18. juli 2003 nr. 973 om fravær og permisjon ved nyankomne innvandreres deltakelse i introduksjonsordningen. Forskriften er tatt inn i rundskriv H-20/03 fra KRD. Denne forskriften bygger på de regler som gjelder for fravær og innvilgelse av permisjoner i arbeidslivet, og kan så langt det er mulig være retningsgivende for deltakere i norskopplæringen som ikke omfattes av introduksjonsordningen.

Det vil også bli fastsatt forskrift om fravær og permisjon fra norskopplæringen for dem som har rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap, men ikke omfattes av introduksjonsprogrammet. Denne forskriften vil gjelde fra det tidspunktet rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap trer i kraft, det vil si fra 1. september 2005.

Deltakerne må informeres om regler for fravær og hva konsekvensene kan bli hvis en ikke følger reglene.

Opplæringsstedet må for hver time føre oversikt over dem som er tilstede.

2.10.1 Personer som deltar i introduksjonsprogrammet

Personer som deltar i introduksjonsprogrammet, skal trekkes i introduksjonsstønad ved ulegitimert fravær. Dersom deltakere i introduksjonsprogrammet har ulegitimert fravær fra norskopplæringen, må opplæringsstedet ta dette opp med den rette instansen i kommunen, slik at vedkommende trekkes i introduksjonsstønad.

2.10.2 Deltakere som ikke omfattes av introduksjonsprogrammet

Dersom personer som omfattes av muligheten til å få norskopplæring, men ikke av introduksjonsprogrammet, har hyppige og/eller langvarige fravær, bør undervisningsstedet ta dette opp med dem. Mye fravær vil gi dårlig progresjon og hemme læringsutbyttet. Det forventes at når en har meldt seg til norskopplæring, må en kunne delta i opplæringen med mindre det oppstår helt spesielle situasjoner.

2.10.3 Fravær og registrering av timer på timekortet

Personer som er borte fra norskopplæringen uten å ha opptrådt i samsvar med regler for fravær som opplæringsstedet har fastsatt, gjennomfører i prinsippet det antall undervisningstimer som skulle ha vært gjennomført under fraværet. Det timetallet som skulle ha vært gjennomført, føres på timekortet. Deltakeren får dermed ikke mulighet for å ta igjen timene senere.

Personer som opptrer i samsvar med regler for fravær fastsatt av undervisningsstedet, kan ta igjen de timene han/hun har vært borte. Disse timene skal ikke føres på timekortet.

2.10.4 Fravær og utbetaling av statstilskudd

Vi legger til grunn at det kun skal utbetales tilskudd til reelle deltakere, det vil si deltakere som faktisk deltar i opplæringen. Personer med hyppige eller langvarige fravær bør etter nærmere avtale med den det gjelder, strykes av deltakerlisten. Som en norm bør deltakere som har vært borte fra undervisningen uten avtale med undervisningsstedet i mer enn to uker, strykes fra deltakerlisten.

Hvis frafallet blir så stort at det gir grunnlag for å redusere antall tilskuddsberettigede undervisningstimer, må fylkesmannen få skriftlig beskjed om det.

Det kan ikke kreves deltakertilskudd for timer en deltaker kan ta igjen, se ovenfor.

2.11 Timekortet

Gjennomførte timer skal føres på et timekort (F-2816), som skal følge deltakeren. Timekortet skal deltakeren legge fram når han/hun begynner på et nytt opplæringssted.

2.12 Norskopplæring som en del av introduksjonsprogrammet

Fra 1. september 2004 er kommunene forpliktet til å tilby flyktninger, personer med opphold på humanitært grunnlag og familiegjenforente til flyktninger et introduksjonsprogram, jf. lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven). I Ot.prp. nr 2 (2004-2005) Om endringer i introduksjonsloven har regjeringen foreslått at familiegjenforente til personer med opphold på humanitært grunnlag ikke skal omfattes av ordningen. Stortinget sluttet seg 17. desember 2004 til forslaget, jf. Besl. O. nr 38 (2004-2005).

Introduksjonsprogrammet kan som hovedregel vare i inntil to år. Når særlige grunner taler for det, kan det vare inntil tre år. Introduksjonsloven krever at introduksjonsprogrammet minst skal inneholde norskopplæring.

Det følger av loven at det skal utarbeides en individuell plan for den som skal delta i programmet. Denne planen skal utformes på bakgrunn av en kartlegging av vedkommendes opplæringsbehov og hvilke tiltak vedkommende kan nyttiggjøre seg. Den individuelle planen for norskopplæring må utarbeides i samarbeid mellom programansvarlig, lærer og deltaker.

Det ukentlige undervisningstimetallet i norsk må ha sitt utgangspunkt i hva som tjener den enkelte deltaker gitt behovet for norskopplæring og hvor mye norskopplæring vedkommende kan nyttiggjøre seg. Dette må vurderes når en utarbeider de individuelle planene. Innenfor rammen av et toårig program vil antakelig norskopplæringen ha en sentral plass tidlig i programmet for så å reduseres. Imidlertid skal ikke norskopplæring utgjøre hele programmet, selv ikke i begynnelsen.

Kommunens søknad om statstilskudd på grunnlag av gruppesammensetning og undervisningstimer per gruppe må ta utgangspunkt i den individuelle planen. Kommunene må kunne begrunne timetallet med at det er nødvendig for å ivareta målsettingene i denne planen. Tiltak som defineres som norskopplæring må være av en slik karakter at de krever pedagogisk tilrettelegging og oppfølging av en lærer. Særtilskuddet til norskopplæring skal finansiere den grunnleggende norskopplæringen i henhold til gjeldende læreplanen. Tilskuddet til norskopplæring skal ikke finansiere andre tiltak innenfor introduksjonsprogrammet.

2.13 Språkpraksis – timeregistrering og beregning av tilskudd

Språkpraksis brukes om språktrening utenfor klasserommet, gjerne knyttet til en arbeidsplass. Det er en metode i språkopplæringen for å trene på å snakke og forstå norsk i en tidlig fase i opplæringen. Et pedagogisk opplegg vil måtte trekke språkpraksis aktivt inn i norskopplæringen gjennom forarbeid/forberedelse, oppfølging av lærer i praksisperioden og etterarbeid/oppsummering av erfaringer. Det er kommunen som har ansvaret for å skaffe språkpraksisplasser som fremmer språktreningen. Arbeidspraksisplass er derimot et arbeidsmarkedstiltak som har som mål å øke den enkeltes muligheter på arbeidsmarkedet gjennom tilrettelagt arbeidstrening. Aetat har som hovedregel ansvaret for å skaffe arbeidspraksisplasser og følge opp deltakeren i praksisperioden. Arbeidspraksisplass kan også skaffes av kommuner som da har ansvaret for å følge opp vedkommende deltaker på praksisplass. Arbeidspraksisplass utløser ikke tilskudd til norskopplæring.

Det forutsettes at kommunene organiserer språkpraksis innenfor rammen av det undervisningstimetall og den stillingsressurs som følger av tilskuddsbrevet fra fylkesmannen. Det forutsettes at den tid som frigjøres hos norsklæreren når deltakeren er i språkpraksis, nyttes til aktiv oppfølging av deltakeren i praksisperioden. I de tilfeller en del av deltakerne i en gruppe skal i språkpraksis, bør en la de deltakerne som er igjen få opplæring i andre grupper, slik at det frigjøres ressurser til oppfølging på språkpraksisplassen.

Det er det undervisningstimetall som vedkommende skulle hatt i språkpraksisperioden, som registreres som gjennomførte timer på timekortet. Dersom en deltaker skulle ha gjennomført 20 undervisningstimer per uke i løpet av praksistiden og har et praksistilbud som strekker seg over 30 timer per uke, er det 20 timer som registreres som gjennomførte undervisningstimer.

Vi viser også til rundskriv H-20/03 Lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven) og UDIs temahefter ”Språkpraksis i introduksjonsprogrammet” og ”Norsk med samfunnskunnskap i introduksjonsprogrammet”. Disse to heftene inngår i en serie av hefter som er utarbeidet for ansatte i kommunen og andre samarbeidspartnere som arbeider med introduksjonsprogrammet.

2.14 Språkprøven

Det forutsettes at den instans som står for den grunnleggende statsfinansierte norskopplæringen legger til rette for at den avsluttes med Språkprøven, som måler språkkompetanse som ligger på et mellomnivå (dvs. over elementærnivå). Kandidater som har fulgt organisert opplæring, får gå opp til prøven gratis første gang. Voksne innvandrere som ikke har fulgt organisert undervisning, og som ønsker skriftlig dokumentasjon på sine norskferdigheter, kan gå opp til Språkprøven og betale en egenandel.

Ordningen med gratis Språkprøve for dem som ikke omfattes av norskopplæring med statstilskudd etter 1. januar 2004, opphører fra 1. januar 2005.

Utdanningsdirektoratet har i samarbeid med Folkeuniversitetet ansvaret for å avholde Språkprøven. Opplæringsstedene vil motta informasjon om prøvesteder og prøvetidspunkt. Nærmere opplysninger kan en få ved å kontakte Utdanningsdirektoratet eller Folkeuniversitetet i Oslo.

2.15 Sentral annonsering av norskopplæring for voksne innvandrere

Som ledd i arbeidet med å gi bedre informasjon om tilbud om norskopplæring, er det etablert en ordning med sentral annonsering av kurs i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Skoler, studieforbund og andre kursarrangører som kommunen har godkjent, kan rykke inn sine kursannonser for statens regning.

Ordningen administreres av Fylkesmannen i Buskerud. Kursarrangørene må sende bestilling dit innen 1. desember for å annonsere kurs i vårsemesteret og innen 1. juni for høstsemesteret. Bestillingen sendes på fastlagt skjema. Det er bare annonser som bestilles gjennom Fylkesmannen i Buskerud, som vil bli dekket av staten. Fylkesmannen i Buskerud v/ Utdanningsavdelingen kan gi nærmere informasjon.

3 Ny lov og ny tilskuddsordning

3.1 Ny lov om opplæring i norsk og samfunnskunnskap

Stortinget vedtok 2. desember 2004 endringer i introduksjonsloven som gir innvandrere rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap, jf. Besl. O. nr. 15 (2004-2005). Stortinget sluttet seg til Regjeringens forslag i Ot. prp. nr. 50 (2003-2004) Om lov om endringer i introduksjonsloven mv. I tillegg vedtok Stortinget en tilføyelse i § 17, som i særlige tilfeller vil gi rett og plikt til opplæring fra det tidspunktet vedkommende setter fram krav om det. Hovedregelen er at rett og plikt til opplæring gjelder fra tidspunktet for første gangs oppholdstillatelse, fra ankomst til landet eller fra tidspunktet for bosetting i landet. Det vil bli gitt nærmere regler i forskrift om hva som skal være å forstå med særlige tilfeller som kan gi rett og plikt til opplæring fra det tidspunktet det blir satt fram krav om det.

Rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap vil tre i kraft fra 1. september 2005, og gjelde alle personer i målgruppen som får innvilget førstegangs arbeids- og oppholdstillatelse etter 1. september 2005.

3.2 Ny tilskuddsordning

I Ot.prp. nr. 50 (2003-2004) Om lov om endringer i introduksjonsloven mv. er det redegjort for hovedprinsippene i den nye tilskuddordningen. Dagens øremerkede ordning vil bli lagt om til en per capita (hode)-basert tilskuddsordning fra 1. september 2005. Kommunene vil motta tilskudd etter en fast sats per person i målgruppa som er bosatt i kommunen, uavhengig av hvordan tilbudet organiseres i den enkelte kommune. Kommunene vil da stå friere enn hva tilfellet er i dag med hensyn til bruk av midlene.

KRD arbeider nå med å utvikle den nye tilskuddsordningen, og den vil bli forelagt Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett (RNB) i 2005. Kommunene og andre vil deretter bli orientert.

Vi vil anbefale at kommunene vurderer hvordan en på best mulig måte kan organisere denne opplæringen for å sikre god kvalitet og gode resultater. Kommunene bør i den sammenheng både vurdere muligheten for interkommunalt samarbeid, bruk av private tilbydere og bruk av IKT-baserte læreprogrammer. En må også se til at opplæringen er forankret på sentralt nivå i kommunene. Denne anbefalingen er gitt på bakgrunn av at forskningsrapporter har påpekt at opplæringen i norsk og samfunnskunnskap i dag er preget av usikre resultater, dårlig gjennomstrømning og at den ikke i tilstrekkelig grad er forankret på sentralt nivå i kommunen.

3.3 Rapportering

Fra det tidspunktet rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap trer i kraft, vil det bli etablert et individbasert elektronisk registreringssystem, Nasjonalt introduksjonsregister. Kommunene vil i henhold til § 23 i introduksjonsloven måtte legge informasjon om den enkeltes deltakelse i opplæringen i norsk og samfunnskunnskap og introduksjonsprogrammet inn i registret. Det vil bli gitt nærmere regler i forskrift. Kommunene vil motta nærmere informasjon fra Utlendingsdirektoratet, som har det overordnede nasjonale ansvaret for det nye registeret.

Det skal i tillegg rapporteres gjennom GSI (jf. pkt. 2.9). I rubrikk E i voksenopp-læringsskjemaet skal en kun rapportere opplæring i 2005 for deltakere som ikke vil bli omfattet av ny tilskuddsordning. I de øvrige rubrikkene i voksenopplærings-skjemaet skal en rapportere aktivitet per tellingsdato uavhengig av om en får tilskudd etter ny eller gammel ordning.

3.4 Overgangsordning

Den nye tilskuddsordningen vil omfatte målgruppen for rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap fra loven trer i kraft. Loven får ikke tilbakevirkende kraft. De som har fått oppholdstillatelse før loven trer i kraft og som omfattes av dagens tilskuddsordning, vil kunne få opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter gjeldende regler i en overgangsperiode på inntil fem år fra rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap trer i kraft. Dette innebærer at den gruppen som ikke vil bli omfattet av loven, og som i dag omfattes av tilskuddsordningen, har fem år på seg på å fullføre opplæringen i norsk og samfunnskunnskap. Etter dette tidsrommet har ikke kommunen noen plikt til å tilby dem slik opplæring. Gjeldende tilskuddsordning vil bli avviklet når overgangsperioden er avsluttet.

Med hilsen

Thor Arne Aass e.f.
ekspedisjonssjef

Stephan Mo
avdelingsdirektør

Kopi: Utdanningsdirektoratet, Utlendingsdirektoratet, Utdannings- og forskningsdepartementet og VOX.