Rundskriv H-30/05

Kommuner
Fylkeskommuner
Fylkesmenn
Revisjonsenheter
Norges kommunerevisorforbund (NKRF)
Den norske Revisorforening (DnR)

Praktisering av dispensasjonshjemmelen i forskrift om revisjon i kommuner og fylkeskommuner m.v. (FOR-2004-06-15-904) § 11 tredje ledd – dispensasjon fra krav til utdanning og praksis for oppdragsansvarlig revisor

Innledning

Forskrift om revisjon i kommuner og fylkeskommuner (FOR-2004-0615-904) stiller i § 11 opp krav til utdanning og praksis for den som skal kunne være oppdragsansvarlig revisor for kommuner og fylkeskommuner. Bestemmelsen lyder:

”Den som er oppdragsansvarlig for revisjon av årsregnskap for en revisjonspliktig etter denne forskrift skal ha bestått eksamen til bachelor i revisjon eller høyere revisoreksamen (master i revisjon) iht. Kredittilsynets krav til registrert og statsautorisert revisor, og i tillegg ha tre års praksis fra regnskapsrevisjon.

Oppdragsansvarlig forvaltningsrevisor skal ha minimum tre års utdannelse fra universitet/høyskole.

Departementet kan gi dispensasjon fra kravet i første og annet ledd.”

Departementet finner det hensiktsmessig å sende ut et rundskriv med informasjon om hvordan hjemmelen i siste ledd til å gi dispensasjoner fra kravene i første og annet ledd vil bli praktisert.

Det legges til grunn at slike saker kan deles i to grupper, alt etter om den person det gjelder var oppdragsansvarlig revisor ved forskriftens ikrafttreden, eller om det dreier seg om en person som ikke var oppdragsansvarlig revisor ved forskriftens ikrafttreden 1. juli 2004.

Det fremgår av vedlegg til rundskriv H-15/04 ” Ikrafttreden av lov om endringer i kommuneloven om kommunal revisjon m.m., forskrifter om kontrollutvalg og revisjon, samt enkelte endringer i forskrift om årsregnskap og årsberetning” at bestemmelsen i forskrift om revisjon § 11 første og annet ledd ikke skal gis tilbakevirkende kraft. Dette innebærer at revisor som ved forskriftens ikrafttreden var ansvarlig for revisjon av en kommunes/fylkeskommunes årsregnskap, ikke behøver å søke dispensasjon etter bestemmelsens tredje ledd. Se nærmere om dette nedenfor under pkt. 2.

For personer som ikke var oppdragsansvarlige revisor ved forskriftens ikrafttreden, se pkt. 3.

Personer som var oppdragsansvarlige ved forskriftens ikrafttreden

Departementet legger til grunn at personer som var oppdragsansvarlig revisor for revisjon av kommuner eller fylkeskommuner på det tidspunkt forskrift om revisjon i kommuner og fylkeskommuner trådte i kraft 1. juli 2004, kan fortsette som oppdragsansvarlig revisor for disse kommuner selv om de eventuelt ikke tilfredsstiller kvalifikasjonskravet i § 11.

I slike tilfeller er det ikke nødvendig å søke om dispensasjon etter bestemmelsens siste ledd. Dette bygger på at kvalifikasjonskravet ikke er gitt tilbakevirkende kraft.

Dette gjelder bare for kommuner hvor vedkommende var oppdragsansvarlig revisor ved forskriftens ikrafttreden. Det gjelder ikke for revisjonsoppdrag for andre kommuner. Ønsker en person som var oppdragsansvarlig revisor for bestemte kommuner ved forskriftens ikrafttreden å ta oppdrag for andre kommuner, vil det derfor eventuelt måtte søkes om dispensasjon for å kunne engasjere/ansette vedkommende.

Vedkommende vil imidlertid kunne være revisjonsmedarbeider ved gjennomføring av revisjonsoppdrag-/oppgaver, jf. rundskriv H-15/04 i merknader til forskrift om revisjon § 2 i.f.

I dette ligger også at kravet til kvalifikasjoner er ikke en autorisasjon/rettighet som noen har, men et kvalifikasjonskrav til personer som skal kunne ta revisjonsoppdrag for kommuner. Det innebærer følgelig en plikt for kommunen til å skaffe en person med de nødvendige kvalifikasjoner, enten ved å ansette en slik person, eller inngå avtale med revisor som ikke er ansatt i kommunen.

Personer som ikke var oppdragsansvarlig revisor ved forskriftens ikrafttreden

For disse gjelder det (nye) kvalifikasjonskravet fullt ut. En person som ikke var oppdragsansvarlig revisor ved forskriftens ikrafttreden, og som ikke tilfredsstiller kvalifikasjonskravet, vil derfor være avhengig av dispensasjon for å kunne ha posisjon som oppdragsansvarlig revisor.

Når det gjelder praktisering av dispensasjonshjemmelen, finner departementet det uforsvarlig å legge til grunn en dispensasjonspraksis som generelt legger kravet lavere enn forskriftens krav – ved at det for eksempel gis dispensasjon til de som "nesten" tilfredsstiller utdanningskravet, eller "nesten" tilfredsstiller praksiskravet. Dette ville i så fall innebære at det gjennom praksis innføres et kvalifikasjonskrav som ligger lavere enn det som er slått fast i forskriften. Dersom departementet skulle legge til grunn en slik liberal praksis, ville det av hensyn til prinsippet om å behandle like tilfeller likt, innebære at det samme modererte kravet måtte gjelde for alle. Etter departementets oppfatning ville dette være i strid med forskriften.

Dispensasjonshjemmelen vil derfor bli praktisert slik at det kan gis dispensasjon i enkelttilfeller, dersom kommunen ikke har lyktes i få tak i en person med nødvendige kvalifikasjoner. Ettersom det ikke er tale om rettighet for en person til å være revisor (autorisasjon), men et krav til kommunen, må kommunen skaffe en person - enten ved ansettelse, interkommunalt samarbeid eller gjennom konkurranseutsetting - som har de nødvendige kvalifikasjoner.

Departementet legger på denne bakgrunn opp til at dispensasjonspraksis i grove trekk blir slik som under den tidligere forskriftens krav om at "minst én person i enheten skulle være registrert revisor". I disse sakene ble det lagt vekt på en viss aktivitetsplikt fra kommunens side; kommunen måtte ha prøvd gjennom utlysning i landsdekkende organer etc. å få tak i en person som tilfredsstilte kravet.

Dette innebærer at det kan legges opp til en relativt standardisert praksis. For eksempel kan det i tilfeller der kommunen har egen ansatt revisor, som hovedregel legges til grunn at dersom kommunen ikke etter andre gangs utlysning har funnet en egnet person, kan det gis dispensasjon. Det samme vil i hovedsak gjelde der kommuner dekker sitt behov for revisjonstjenester gjennom interkommunalt samarbeid, dersom den interkommunale enheten ikke opptrer som en markedsaktør.

Konkurranseutsetting
Når det gjelder situasjonen ved konkurranseutsetting, legger departementet opp til at det ikke gis dispensasjon fra kvalifikasjonskravet. Dette innebærer at de som leverer tilbud må oppfylle kravet. Departementet legger for øvrig til grunn at det neppe er anledning til å utlyse et oppdrag uten at det i utlysningen stilles krav om at den som skal kunne få oppdraget må tilfredsstille de kvalifikasjonskrav som følger av lov/forskrift.

Fungering og konstituering
Departementet legger til grunn at en person som ikke oppfyller kvalifikasjonskravet for oppdragsansvarlig revisor kan fungere for en person som er midlertidig ute av stillingen. Hvis det derimot gjelder en konstituering, vil kvalifikasjonskravet gjelde. Tilsetting i fast stilling må uansett være avhengig av at kravet er oppfylt, med mindre det gis dispensasjon etter retningslinjene ovenfor.

Christine Hjortland e.f. Jostein Selle
avdelingsdirektør seniorrådgiver