Rundskriv H-35/99

1. Innledning

Lov av 29. januar 1999 nr. 6 om interkommunale selskaper (IKS) og lov av 29. januar 1999 nr. 5 om endringer i kommuneloven m.m. (kommunalt og fylkeskommunalt foretak - KF) trer i kraft 1. januar 2000. Fra dette tidspunkt foreligger det altså to nye organisasjonsmodeller som kommuner og fylkeskommuner kan benytte seg av – kommunalt foretak (KF) og interkommunalt selskap (IKS). (For enkelhets skyld brukes i dette rundskrivet kommune som fellesbetegnelse for både kommuner og fylkeskommuner).

Kommunale foretak er regulert av et eget kapittel i kommuneloven. Foretaket er altså en del av kommunen som juridisk person, og kommuneloven gjelder i den utstrekning det ikke er gjort unntak.

Interkommunalt selskap er derimot regulert av en egen lov – lov om interkommunale selskaper. Kommuneloven gjelder derfor ikke for interkommunale selskaper, med mindre det fremgår av loven om interkommunale selskaper.

Forarbeidene til de nye reglene er NOU 1995: 17, Ot.prp. nr. 53 (1997-98) og Innst. O. nr. 14 (1998-99).

2. Overgangsperiode

Det er lagt opp til en romslig overgangsperiode på fire år fra lovens ikrafttreden. Dette betyr at ingen kommuner er nødt til å foreta noen omorganisering før senest 31. desember 2003. Det vil imidlertid være adgang til å benytte de nye organisasjonsmodellene fra 1. januar 2000.

I løpet av denne fireårsperioden må kommunal virksomhet som er organisert som ”kommunal bedrift” med eget styre etter kommuneloven § 11 være omorganisert til kommununalt foretak etter kommuneloven kapittel 11.

Såkalt ”kommunale institusjoner” vil kunne fortsette som før, med eget styre etter kommuneloven § 11. Om forholdet mellom begrepene ”institusjon”, ”bedrift” og ”kommunalt foretak” heter det følgende i Ot.prp. nr. 53 (1997-98) s. 117:

” Med uttrykket ”institusjoner” i kommuneloven § 11 siktes det til organisatoriske enheter av mer samfunnsmessig karakter – så som skoler, helseinstitusjoner o.l., mens det med utrykket ”bedrift” siktes til virksomhet av mer forretningsmessig karakter (NOU 1990:13 s. 127). Det er imidlertid ingen klar grense mellom bedrifter og institusjoner, og det vil det heller ikke være mellom institusjoner etter kommuneloven § 11 og kommunale/fylkeskommunale foretak etter utvalgets forslag. I det uklare grenseområdet vil det være kommunestyret/fylkestinget selv som må avgjøre om en organisatorisk enhet skal betraktes som ”institusjon” og dermed organiseres etter kommuneloven § 11 eller betraktes som ”foretak” og organiseres etter det nye kap. 11 i kommuneloven.”

Når det gjelder omorganisering av interkommunale virksomheter er det flere varianter som kan være aktuelle. Nedenfor følger en gjennomgang av de aktuelle hovedgruppene av tilfeller:

1. Interkommunale selskaper med ubegrenset deltakeransvar

Lov om interkommunale selskaper innebærer at alle interkommunale sammenslutninger som er organisert etter kommuneloven § 27 må omorganiseres til interkommunalt selskap (IKS) dersom sammenslutningen er en egen juridisk person (eget rettssubjekt), jf. lov om interkommunale selskaper § 40 annet ledd. Loven fastsetter imidlertid en overgangsperiode på 4 år. Dette betyr at det ikke er påkrevd å omorganisere noen interkommunale sammenslutninger før 31. desember 2003.

Når det gjelder spørsmålet om hva som er en egen juridisk person vil en høyesterettsdom kunngjort i Norsk retstidende 1997 s. 623 gi god veiledning.

For interkommunal sammenslutning som har sin basis i kommuneloven § 27, men som ikke er egen juridisk person, innebærer de nye reglene ingen endring. Slike interkommunale samarbeidstiltak kan fortsette i samme organisasjonsform som før.

Interkommunale selskaper som er organisert som ansvarlig selskap eller kommandittselskap etter lov av 21. juni 1985 nr. 83 om ansvarlige selskaper og kommandittselskaper, må innen 31. desember 2003 være omorganisert til interkommunalt selskap (IKS). Slike selskaper som ved ikrafttreden av lov om interkommunale selskaper (IKS) i tillegg til kommuner og fylkeskommuner også hadde andre deltakere, kan imidlertid fortsette i samme selskapsform, jf. IKS-loven § 40 første ledd. ”Andre deltakere” kan for eksempel være aksjeselskaper, private rettssubjekter eller staten.

2. Interkommunale sammenslutninger med begrenset ansvar

Aksjeloven § 1-1 tredje ledd nr. 3 gir hjemmel for at visse interkommunale selskaper kan ha begrenset ansvar uten at aksjeloven gjelder. Denne bestemmelsen blir opphevet ved ikrafttredelsen av lov om interkommunale selskaper. Fra 1. januar 2000 vil det derfor ikke være anledning til å stifte slike selskaper. De interkommunale selskaper som ved ikrafttredelsen av lov om IKS har sin hjemmel i nevnte bestemmelse i aksjeloven må innen 31. desember 2003 omorganiseres til enten aksjeselskap eller interkommunalt selskap (IKS), jf. lov om interkommunale selskaper § 41.

For kommunale/interkommunale aksjeselskaper får de nye reglene ingen betydning. Disse fortsetter i samme form som før.

3. Forskrifter om budsjett, regnskap og årsberetning for kommunale foretak
   og interkommunale selskaper - revisjon

I forskrift av 17.12.99 har departementet fastsatt bestemmelser om budsjett og regnskap for interkommunale selskaper og kommunale foretak, og om låneopptak for interkommunale selskaper. Disse forskriftene blir kunngjort i Norsk Lovtidend på vanlig måte. De vil også være tilgjengelig på ODIN (internettadressen er ikke lenger tilgjengelig.) Forskriftene med kommentarer til de enkelte bestemmelsene følger også vedlagt dette rundskrivet.

Departementet ser på det som nødvendig å inkludere kommunale/fylkeskommunale foretak og interkommunale selskap i KOSTRA. I utkast til forskrifter 12. juli 1999 foreslo vi at dette skulle skje allerede fra og med 2000. Departementet er etter høringsrunden kommet til at kravet til KOSTRA-rapportering utsettes til 2001. Vi viser samtidig til at § 1 i forsøksforskriftene for KOSTRA fastsetter at disse forskriftene kun gjelder for kommunekassens egne budsjetter og regnskaper.

De fastsatte forskriftene får virkning fra og med budsjett- og regnskapsåret 2000. Departementet tillater likevel at det budsjett som fastsettes for foretak/selskap for 2000 fastsettes i henhold til tidligere forskrifter. I så fall må det i løpet av 2000 foretas en revidering av det fastsatte budsjett for 2000 i henhold til de fastsatte forskriftene. Dette slik at regnskapet for 2000 kan gjøres opp i henhold til de nye forskriftene.

Når det gjelder revisjon av kommunale foretak (KF) skal dette skje ved kommunens egen revisjon, eller en distriktsrevisjon. Dette har sammenheng med at kommunalt foretak er en del av kommunen fylkeskommunen som juridisk person, og dets regnskaper er således en del av kommunens regnskaper.

Når det gjelder revisjon av interkommunale selskaper (IKS) står representantskapet fritt til å velge enten et privat revisjonsfirma, en av de deltakende kommuners revisjoner eller en distriktsrevisjon.

4. Forholdet til særlovgivningen

I tilfeller der en kommunal/fylkeskommunal oppgave er regulert i særlov, kan det i noen tilfeller reises spørsmål om det er rettslig adgang til å overføre oppgaven til en annen juridisk person enn kommunen. Et interkommunalt selskap (IKS) er en egen juridisk person (et eget rettssubjekt). Spørmålet om det er adgang til å overføre en oppgave som er regulert i særlov til et interkommunalt selskap vil bero på en fortolkning den aktuelle særlov. (Se bl.a. NOU 1995:17 s. 105). Når kommunen/fylkeskommunen vurderer å drive en oppgave i form av et interkommunalt selskap, vil det derfor i noen tilfeller være nødvendig å avklare om det er rettslig adgang til å organisere virksomheten som et IKS. Administrativt hører slike avklaringer i siste instans til det departement som forvalter den aktuelle lov. (Slike spørsmål er også drøftet i Bugge, Arentz-Hansen & Rasmussen: ”Juss og konkurranseutsetting” (1999), utgitt på Kommuneforlaget.)

5. Henvendelser som gjelder lovforståelse m.v.

Henvendelser som gjelder forståelsen av lovbestemmelsene og forskriftene om kommunale foretak og interkommunale selskaper skal fortrinnsvis rettes til fylkesmannsembetene.

Med hilsen

Knut Bakkevig e.f.
ekspedisjonssjef

Christine Hjortland
avdelingsdirektør