Rundskriv I-7/2011 Regelverk og takster vedrørende stønad til dekning av utgifter til tannbehandling for 2012

Rundskriv I-7/2011

 

 

Regelverk og takster vedrørende stønad til dekning av utgifter til tannbehandling for 2012

 

Lov om folketrygd av 28. februar 1997 nr. 19 (folketrygdloven) skal bidra til å gi økonomisk trygghet for hele befolkningen ved blant annet å kompensere for særlige utgifter ved sykdom og skade. Kapittel 5 i loven omhandler stønad ved helsetjenester, herunder tannbehandling. Utgangspunktet er at den voksne del av befolkningen selv skal betale for behandling hos tannlege. Hensikten med folketrygdlovens regler om tannbehandling er å gi hel eller delvis støtte til grupper i befolkningen med særlige tannbehandlingsbehov. Trygderefusjon er begrenset til undersøkelse og behandling av sykdommer og skade.

 

Endringer i regelverket

Helse- og omsorgsdepartementet har mottatt flere forslag til nye stønadsordninger. Nye stønadsordninger forutsetter vedtak i Stortinget.

 

Flere av stønadsordningene til tannbehandling har i løpet av første halvår 2011 hatt en vekst ut over det som var forutsetningene for 2011-budsjettet. Ved behandlingen av Prop. 1 S (2011-2012) har Stortinget derfor vedtatt, at refusjonstakstene ved tannbehandling i gjennomsnitt skal prisjusteres med 1,1 pst i stedet for ordinær prisjustering med 3,1 pst.  Refusjoner som ytes etter honorartakst, det vil si stønad til tannbehandling ved de alvorligste sykdomstilfeller, er i den sammenheng skjermet. Det innebærer at prisjusteringen på takster relevante for disse formål blir høyere sammenliknet med prisjustering på takster til behandling ved øvrige sykdommer mv.

 

I forbindelse med takstjusteringene har departementet gjort en systematisk sammenligning med de statlige referansepriser i Sverige. Dette er priser som legges til grunn ved beregning av det statlige tandvårdsstöd fra Försäkringskassan, og som langt på vei kan sammenlignes med markedsprisene i Sverige. Som en følge av denne sammenligningen er enkelte takster justert ned, mens flere kirurgitakster er justert opp. Det er også innført egen takst for narkose og for utgifter til mikrobiologiske laboratorieprøver.

 

Stortinget vedtok også at refusjoner til tannbehandling styrkes med 137 mill. kroner i 2012 som følge av utfasing av særfradragsordningen etter skatteloven § 6-83. Midler som frigjøres ved avvikling av ordningen skal brukes til å styrke eksisterende ordninger med tilsvarende formål. Hovedtyngden av særfradrag for store sykdomsutgifter ved tann- og kjevesykdommer var i 2010 knyttet til utgifter ved behandling av sykdommen marginal periodontitt og av sykdommens følgetilstander. Av denne grunn er om lag 100 mill. kroner fordelt på takster ved behandling av periodontitt og av sykdommens følgetilstand (rehabilitering av tanntap som følge av grav marginal periodontitt). Enkelte nye takster er innført i den sammenheng. Om lag 37 mill. kroner er fordelt på takster ved behandlinger hvor refusjoner ytes etter honorartakst. Dette får betydning for refusjoner til tannbehandling til personer med sjelden medisinsk tilstand, leppekjeve- ganespalte, svulster i munnhule/kjeve, infeksjonsforebyggende behandling ved særlige medisinske tilstander, tannutviklingsforstyrrelser, tannskade ved godkjent yrkesskade og ved traumatiske tannskader hos personer som lider av sykdommer som kan gi fallskader. Innenfor disse midlene er takster til tannfyllinger og til rotbehandling økt betydelig. Det er også gjort betydelige økninger i undersøkelsestakstene. Styrkingen på 137 mill. kroner kommer i tillegg til prisjusteringen omtalt over.

 

Innføring av et nytt refusjonsnivå ved attrisjon, erosjon og hyposalivasjon, som er basert på en prosentsats av honorartakst og ikke på refusjonstakster, har vært uhensiktsmessig å administrere. Departementet har derfor opphevet denne prosentsatsen, slik at det gis stønad etter refusjonstakstene.  I tillegg har departementet foretatt enkelte presiseringer og justeringer av enkelttakster.

 

Generelt om regelverk om stønad til dekning av utgifter til tannbehandling

Forskrift 13. desember 2007 nr 1412 om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos tannlege for sykdom gir nærmere regler for når det skal ytes stønad. Forskriften inneholder overordnede vilkår som må være oppfylt for å få stønad til dekning av utgifter til tannbehandling. I forskriften er Helsedirektoratet gitt myndighet til å gi utfyllende bestemmelser og nærmere retningslinjer for når stønad skal ytes. Rundskriv til § 5-6 gir slike regler.

 

Folketrygdens stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos tannlege er begrenset til takster for tannbehandling fastsatt av departementet i et eget takstdokument. Departementets takster består av honorartakst, refusjonstakst og egenandel. Utgifter som brukeren har utover departementets fastsatte takster dekkes ikke av trygden. Dersom tannlegens priser er høyere enn de fastsatte takstene, må brukeren betale det overskytende selv.

 

Dette heftet innholder gjeldende regelverk for stønad til dekning av utgifter til tannbehandling; forskriften, Helsedirektoratets rundskriv til forskriften og Helse- og omsorgsdepartementets takstdokument for 2012.

 

Takster fastsatt av departementet gjelder også for undersøkelse og behandling i den offentlige tannhelsetjenesten, jf tannhelsetjenesteloven § 2-2 fjerde ledd og for tannbehandling som er mottatt innenfor det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS) i henhold til forskrift om stønad til helsetjenester mottatt i et annet EØS-land.

 

Eventuelle spørsmål om forståelse av regelverket og av takstsystemet kan rettes til Helsedirektoratet, avdeling for legemiddel og tannhelserefusjon eller til Helseøkonomiforvaltningen (HELFO) Servicesenter på telefon 815 70 030.
Tannleger med direkte oppgjørsavtale kan også kontakte HELFO i sin region.

 

 

Med vennlig hilsen

 

 

Kjell Røynesdal e.f.

avdelingsdirektør

                                                                                                     Laila Shahzad-Landsverk

                                                                                                     seniorrådgiver