Det er ved Regjeringens budsjettvedtak åpnet for å bruke fremskutt løslatelse som et tiltak for å redusere soningskøen og sikre tilstrekkelige med varetektsplasser. Hjemmelen for tiltaket finnes i straffegjennomføringsloven § 42 fjerde ledd, idet dagens soningskø og behovet for varetektsplasser er så belastende for domfelte at den anses å utgjøre en ”særlig grunn” for løslatelse etter denne bestemmelsen. Det forutsettes at adgangen til fremskutt løslatelse benyttes aktivt, slik at det potensiale for køavvikling og frigjøring av varetektsplasser som ligger i ordningen blir realisert. På den annen side presiseres det at fremskutt løslatelse etter dette rundskrivet kun må finne sted når det er helt nødvendig for å fremskaffe nye soningsplasser.

Fremskutt løslatelse kan skje etter følgende kriterier:

• Domfelte med dommer på under 90 dager kan løslates inntil 5 dager før de ellers ville blitt løslatt
• Domfelte med dommer på 90 dager eller mer kan løslates inntil 10 dager før de ellers ville blitt løslatt

Fremskutt løslatelse skal bare benyttes dersom øvrige vilkår for løslatelse på prøve er oppfylt, herunder straffegjennomføringsloven § 42 femte ledd og forskrift til lov om straffegjennomføring § 3-41. Det skal således ikke besluttes fremskutt løslatelse dersom omstendighetene etter en totalvurdering gjør det utilrådelig, og det skal særlig legges vekt på domfeltes atferd under gjennomføringen av straffen, og om det er grunn til å anta at domfelte vil begå nye straffbare handlinger i prøvetiden. De domfelte som har vist positiv atferd under straffegjennomføringen skal prioriteres med hensyn til tidligere løslatelse etter disse regler.

Antall dager reduksjon skal vurderes i forhold til straffetidens lengde.

Det presiseres at rundskrivet i utgangspunktet også gjelder korte straffedommer som ikke medfører prøveløslatelse, men løslatelse etter dette rundskrivet bør bare unntaksvis finne sted når domfelte gjennomfører straff av meget kort varighet.

Når fremskutt løslatelse innvilges sammen med prøveløslatelse i medhold av straffegjennomføringsloven § 42 første eller tredje ledd, gjelder de minimumsreglene som fremgår av disse bestemmelsene.

Dette rundskrivet gjelder også domfelte som gjennomfører subsidiær fengselsstraff etter dom på samfunnsstraff, men ikke subsidiær fengselsstraff etter bot.

Avgjørelsesmyndighet:

Bestemmelsene i straffegjennomføringsloven § 6 om myndighet til å treffe avgjørelser, forskrift til lov om straffegjennomføring § 2-1 om delegasjon av avgjørelsesmyndighet, og retningslinjene punkt 2.2, gjelder tilsvarende.

Rundskrivet trer i kraft 1. januar 2004.

Med hilsen