Rundskriv V-10B/2004

Skyss- og kostgodtgjøring for menighetsprester (02.03.2004)

Presteskapet
Biskopene
Bispedømmerådene

Nr.

Vår ref

Dato

V-10B-2004

2004/246 KiF JOL

02.03.2004

Skyss- og kostgodtgjøring for menighetsprester

Fra 1. januar 2003 overtok staten det økonomiske ansvaret for reiser og boligtelefon for menighetsprestene. Ansvaret hadde tidligere ligget til kommunene og de kirkelige fellesrådene, jf. departementets rundskriv V-21/2002 av 29. november 2002.


I forbindelse med den endrede ansvarsdelingen har det fra bispedømmene vært reist enkelte spørsmål til det regelverket som nå gjelder for prestenes skyss- og kostgjøring. Departementet viser til følgende:

1. Skyssgodtgjøring for menighetsprester

I rundskriv F-80-99 av 30. november 1999 fastsatte Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet nærmere regler om skyssgodtgjøring for menighetsprester. I rundskrivet heter det:

”Menighetsprester tilkommer skyssgodtgjørelse for

- reiser til gudstjenester, kirkelige handlinger, konfirmantforberedelse, dødsbud og soknebud innenfor prestens tjenestedistrikt, samt reiser til møter i menighetsråd og kirkelig fellesråd hvor presten er medlem etter lov eller oppnevning i samsvar med lov.
- reiser som for øvrig gjelder forkynnerarbeid, samtale i tilknytning til kirkelig handling, sjelesorg, sykebesøk eller annen tjeneste av direkte menighetsmessig karakter (...).”


Departementet gjør oppmerksom på at bestemmelsene over, dvs. om hvilke reiser prester tilkommer skyssgodtgjøring for, fortsatt gjelder.

Tidligere var det de kirkelige fellesrådene som hadde det budsjettmessige ansvaret på området. Når dette ansvaret nå er overført til staten, inngår prestenes tjenestereiser på vanlig måte i bispedømmenes budsjettstyring av prestetjenesten.


2. Særavtalen for reiser innenlands for statens regning

Særavtalen for reiser innenlands for statens regning ble revidert med virkning fra
1. april 2002. Den tidligere avtalen om reiser innen tjenestestedet ble samtidig opphevet, jf. Personalmelding nr. 8/2002 av 11. mars 2002.

Med bakgrunn i de endringer som fant sted i særavtalen fra 1. april 2002, er det reist spørsmål om reglene for beregning av bl.a. kostgodtgjøring for menighetsprester. Etter drøftinger med vedkommende tjenestemannsorganisasjoner har departementet fastsatt følgende bestemmelser, som gjelder fra 1. april 2004:

  1. Ved reiser som nevnt i pkt. 1 over, tilkommer menighetsprester skyssgodtgjøring i henhold til bestemmelsene i Særavtalen for reiser innenlands for statens regning, jf. §§ 1-8 og §§ 10-18.
  1. Med bakgrunn i prestetjenestens karakter, er det fastsatt særskilte bestemmelser om kostgodtgjøring for menighetsprester, jf. særavtalen § 9. Disse bestemmelsene lyder:
    1. For reiser under 15 km (en vei) beregnes ingen kostgodtgjøring, uansett reisens varighet.
    2. For reiser utover 15 km beregnes det ikke kostgodtgjøring når reisens varighet er under 5 timer. For reiser fra og med 5 timer inntil 9 timer tilstås en legitimert sats på inntil kr 140,- i de tilfeller det ikke er mulig / hensiktsmessig å innta måltidet på eget arbeidssted, personalrom, kantine, spiserom o.l. For reiser fra og med 9 timer inntil 12 timer, tilstås en ulegitimert sats på kr 200,-. For reiser over 12 timer tilstås en ulegitimert sats på kr. 320,-.

Det skal på vanlig måte foretas trekk i kostgodtgjøringen dersom enkeltmåltider er dekket av andre (oppdragsgiver/vertskap e.l.)

Dersom reisefraværet nødvendiggjør overnatting, gjelder bestemmelsene i Særavtalen for reiser innenlands for statens regning § 9 nr. 2.2.

Bestemmelsene over gjelder ved reise innen eget tjenestedistrikt. Ved reiser til tjenesteoppdrag utenfor eget tjenestedistrikt gjelder bestemmelsene i særavtalen på vanlig måte.

3. Arbeidsreise og yrkesreise

I departementets rundskriv F-80-99 uttalte departementet at prestens reiser normalt skal regnes med utgangspunkt i hjemmet. En vanlig forståelse av dette har bl.a. vært at reise fra bolig til kontor, f.eks. for å ha dåpssamtale, var yrkesreise som presten tilkom skyssgodtgjøring for. De seneste årene har det blitt stadig vanligere at prester har fast kontorsted utenfor boligen og har regelmessige reiser fra bolig til kontor.

Utviklingen på området har i økende grad aktualisert spørsmålet om reisen mellom bolig og kontor er å anse som arbeidsreise eller yrkesreise. Skattedirektoratet har uttalt seg om dette senest ved brev 13. mars 2003. Det heter her at

”... reiser mellom prestekontoret og øvrige arbeidssteder, som for eksempel kirker, skoler eller liknende, i alminnelighet klassifiseres som yrkesreiser. Også reiser mellom de øvrige arbeidssteder klassifiseres som yrkesreise. Reisen mellom boligen og prestekontoret vil som hovedregel klassifiseres som arbeidsreise.

I visse tilfeller vil boligen kunne anses som fast arbeidssted slik at reiser mellom dette arbeidssted og de øvrige (ikke faste) arbeidssteder kan klassifiseres som yrkesreiser. Dette er aktuelt når presten har kontor i boligen som fyller kravene for hjemmekontor.”

Da prestens reise fra bolig til fast kontorsted etter dette normalt vil være å anse som arbeidsreise, følger det at presten etter vanlige regler ikke tilkommer skyssgodtgjøring for reisen. Bopliktordningen for prester innebærer imidlertid at presten ikke selv kan velge bosted, og det er bispedømmerådet som treffer vedtak om fast kontorsted utenfor boligen. Det er departementets syn at nevnte forhold tilsier at prestene gis et reisetilskudd for reisen mellom bostedet (tjenesteboligen) og det faste kontorstedet, med unntak for de tilfeller der tjenesteboligen er beliggende så vidt nær kontoret at det ikke ses rimelig å kompensere for arbeidsreisen. Bispedømmerådene gis med dette myndighet til etter en konkret vurdering å treffe vedtak om reisetilskudd som nevnt. Reisetilskuddet skal følge satsene i særavtalen for reiser innenlands § 6. Reisetilskuddet vil være skattepliktig inntekt.

Reise fra bolig til ikke-fast kontorsted, så som til gudstjenestested, skoler e.l., vil være yrkesreiser. Presten tilkommer da skyss- og eventuelt kostgodtgjøring på vanlig måte, jf. pkt. 2 over.

Departementet vil understreke at den enkelte prest har plikt til å gjennomføre reisene på den for staten hurtigste og billigste måte. Dette gjelder med hensyn til bruk av transportmiddel og med hensyn til prestens planlegging av reiser og reiseruter.

Med hilsen

Jørn Hagen e.f.
avdelingsdirektør

Jan Otto Langmoen
seniorrådgiver

Kopi:
Den norske kirkes presteforening
Fagforbundet
Kirkerådet
Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon
Skattedirektoratet
Riksrevisjonen seksjon 4.1

.