Rundskriv V-10B/2015 Ny tjenesteboligordning i Den norske kirke for å rekruttere prester til rekrutteringssvake områder

Vi viser til Kulturdepartementets rundskriv V-7B/2015 av 13. mars 2013 der vi orienterte om at prestenes boplikt er opphevet fra 1. september 2015.

Fra samme tidspunkt vil en ny boligordning tre i kraft. Formålet med denne er å kunne tilby tjenestebolig for prest der dette vil være viktig for å rekruttere prest til stedet.

I dette rundskrivet orienterer vi om Kulturdepartementets retningslinjer for den nye boligordningen, med departementets kommentarer. Retningslinjene vil bli justert om erfaringene tilsier det. For øvrig understreker vi at tjenestebolig i rekrutteringssvake områder er ett av flere virkemidler for å styrke rekrutteringen til prestestillinger. Lønnsvilkår og hvilke arbeidsvilkår ellers som tilbys, er andre viktige virkemidler. 

I. Ny tjenesteboligordning for rekruttering

Med tjenestebolig menes i det følgende tjenestebolig som arbeidsgiver har stilt til disposisjon for arbeidstaker i et arbeidsforhold, jf. husleieloven § 11-3.

1. Der bispedømmerådet mener det er sannsynlig at kvalifiserte søkere ikke vil melde seg uten at arbeidsgiver tilbyr tjenestebolig eller bistår presten i boligspørsmålet, melder bispedømmet dette til Ovf med en nærmere redegjørelse, før stillingen kunngjøres.
   
   Departementets kommentar:
   Bispedømmerådets ønske om et bredt og sammensatt søkergrunnlag er ikke tilstrekkelig. Det skal sannsynliggjøres at bispedømmet vanskelig vil få kvalifiserte søkere til stillingen uten at det stilles bolig til disposisjon. Det må framgå av utlysningsteksten at arbeidsgiver kan være behjelpelig med å skaffe bolig til presten, om presten ønsker det.
   
   Ovf har sammen med bispedømmene foretatt en kartlegging av de stedene der det kan forventes å være behov for tjenestebolig av rekrutteringsmessige grunner. På dette grunnlaget har Ovf laget en ”landsplan” som vil være utgangspunktet for porteføljeforvaltningen av rekrutteringsboliger. Landsplanen er verktøy for planlegging og ikke til hinder for at det skal kunne tilbys bolig i områder som ikke er omfattet av planen, dersom bispedømmerådet kan sannsynliggjøre behovet for det. Planen vil ellers bli revidert etter hvert som en vinner erfaringer. 
   
   
2. Om Ovf avviser å bistå økonomisk med egen eller innleid tjenestebolig fordi Ovf mener rekrutteringshensynet ikke foreligger i tilstrekkelig grad, kan bispedømmerådet bringe saken inn for departementet. 
   
   Departementets kommentar:
   For å kunne avvise må Ovf sannsynliggjøre at en tjenestebolig ikke vil ha vesentlig betydning for å rekruttere kvalifiserte søkere til stillingen. Generelle økonomiske hensyn fra fondets side kan ikke gis avgjørende betydning i det enkelte tilfellet.
   
   Departementets rolle i slike saker vil tas opp til ny vurdering etter 2017.
   
   
3. Ovf skal i samarbeid med bispedømmerådet sørge for at egnet tjenestebolig stilles til rådighet – om presten ønsker det. Anskaffelse/valg av tjenestebolig skal skje i lys av prestens boligbehov. Løsninger med kommunen/fellesrådet/lokale boligbyggelag kan tas opp når fondet ikke selv allerede har en egnet bolig. 
   
   Departementets kommentar:
   Ovf har ansvaret for å skaffe egnet tjenestebolig. Dette er ikke til hinder for variasjoner med hensyn til eierskapet til boligen. For eksempel kan en kommune være eier, mot økonomisk kompensasjon fra fondet. Hva som er en egnet bolig, vil i hvert enkelt tilfelle kunne skifte i lys av prestens familiesituasjon, boligmarkedet i tjenestedistriktet m.m.
   
   
4. Når boligen ikke eies av fondet, skal leiekontrakt inngås mellom Ovf og boligeier. Ovf forestår utbetaling av leien til boligeier i henhold til denne leiekontrakten. 
   
   
   
5. Prestens husleie følger normalt prisnivå på stedet. Leieavtalen skal inngås mellom presten og bispedømmerådet, uavhengig av hvem som eier boligen.
   
   Departementets kommentar:
   Hva som er normalt prisnivå på stedet, vil alltid bero på en viss grad av skjønn, men  må ta høyde for at leieavtalen gjelder utleie av bolig som leieren har leid i egenskap av arbeidstaker, jf. husleieloven § 11-3. Eventuelle diskusjoner om prestens husleie er en sak mellom presten som arbeidstaker og bispedømmerådet som arbeidsgiver, men bispedømmerådet må underveis ha kontakt med Ovf. Ovf skal bistå bispedømmerådet i å avklare hva som er normalt prisnivå på stedet.
   
   Det er bispedømmerådet som på vegne av Ovf krever inn den fastsatte husleien. Denne skal som hovedregel ikke trekkes av lønna, men dersom presten og bispedømmerådet ønsker det, kan det inngås skriftlig avtale om trekk i lønn, jf. arbeidsmiljøloven § 14-15.
   
   Husleieavtalen med presten skal standardiseres og er en del av lønns- og arbeidsvilkårene ved tilsettingen. Ovf vil utarbeide obligatorisk standardkontrakt, som tilpasses det enkelte leieforholdet.
   
   
6. Prestens boligbehov når han eller hun har tjenestebolig etter denne ordning, kan tas opp til ny vurdering dersom det foreligger forhold som tilsier at prestens boligbehov endres vesentlig.
   
   Departementets kommentar:
   Det er ikke tilstrekkelig at presten ønsker en annen bolig. Behovet må være reelt og kunne sannsynliggjøres, for eksempel ut fra forhold som endringer i helsesituasjon, forhold ved boligen eller boligens omgivelser. Slike tilfeller vurderes individuelt 

II. Biskopene

Det kan tilbys tjenestebolig til biskop. Tjenesteboligbehovet vil bli vurdert individuelt. 

III. Boliger som faller utenfor Opplysningsvesenets fonds og arbeidsgivers ansvar 

I områder hvor det ikke vil være anledning for arbeidsgiver å tilby tjenestebolig av rekrutteringsmessige grunner, kan det hende at menigheter eller andre har ønske om å tilby presten å leie bolig. I slike tilfeller er ikke boligen å regne som tjenestebolig.

 

Med hilsen

Jørn Hagen (e.f.)
fagdirektør

 

Randi Hvidsten
seniorrådgiver

 

Kopi:
Bispemøtet
Kirkerådet
Opplysningsvesenets fond
KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter
Den norske kirkes presteforening
Fagforbundet TeoLOgene
Direktoratet for økonomistyring
Riksrevisjonen