Utviklingen av den lokale kirkeøkonomien – de kirkelige regnskapene

1.Innledning

I vedlegg til dette rundskrivet er det gitt en presentasjon av regnskapstallene for fellesrådene og menighetsrådene for 2000. I St.meld. nr. 14 (2000-2001) Børs og katedral – Om økonomien i Den norske kyrkja var det inntatt en relativt utførlig presentasjon av utviklingen i den lokale kirkeøkonomien i årene 1990-1999, basert bl.a. på regnskapsopplysninger fra de kirkelige fellesrådene. I vedlegget til rundskrivet er denne gjennomgangen videreført for årene 1999-2000 for fellesrådenes vedkommende. I tillegg er rapporterte regnskapsopplysninger fra menighetsrådene presentert for første gang. Departementet tar sikte på hvert år framover å presentere slike oversikter i et eget rundskriv.

Departementet skal i dette rundskrivet dessuten kommentere visse sider ved de kirkelige regnskaper og informere om status for arbeidet med nye budsjett- og regnskapsforskrifter for fellesrådene og menighetsrådene, som er noe forsinket, og om arbeidet med KOSTRA-tilpasning for den kirkelige sektor, jf. også departementets rundskriv F-13-01 av 3. februar 2001 og rundskriv F-47-01 av 8. november 2001.

2.KOSTRA og de kirkelige budsjett- og regnskapsforskriftene

I rundskriv F-13-01 av 3. februar 2001 introduserte departementet en KOSTRA-innrettet artskontoplan for de kirkelige fellesrådene og menighetsrådene, jf. også rundskriv F-47-01 av 8. november 2001. Denne kontoplanen var utformet som et alternativ til kontoplanen som ble fastsatt i rundskriv F-96-96, og det ble lagt til grunn at den skulle være obligatorisk for fellesrådene fra og med 2003.

I rundskriv F-13-01 ble det samtidig orientert om at departementet, i samarbeid med Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon, ville begynne arbeidet med en revisjon av gjeldende budsjett- og regnskapsforskrifter for fellesrådene og menighetsrådene. En målsetting med dette arbeidet var å ha et revidert forskriftssett ferdig i god tid før den KOSTRA- innrettede artskontoplan ble gjort obligatorisk i 2003. Forskriftsarbeidet har dessverre blitt forsinket og et nytt forskriftsverk vil ikke kunne gjøres gjeldende før 2004.

Departementet skal på denne bakgrunn meddele at den valgfriheten som fellesrådene og menighetsrådene har hatt i 2001 og 2002 vedrørende bruk av kontoplan, også vil gjelde for 2003.

Kommentarer til regnskapsrapporteringen

Fellesrådene har rapportert inn regnskapsopplysninger til Statistisk sentralbyrå (SSB) fra og med regnskapsåret 1997. Menighetsrådene har gjort det samme fra og med regnskapsåret 2000. Slik rapportering har gitt vesentlig bedre oversikt og kunnskap om den lokale kirkeøkonomien enn det en har hatt tidligere. Informasjonen som framkommer gjennom regnskapene er bl.a. viktig for at departementet og andre skal kunne følge utviklingen på sektoren.

Departementet har ikke tidligere gitt generelle kommentarer til fellesrådene eller menighetsrådene om regnskapsrapporteringen. Med bakgrunn i de erfaringer som er gjort, vil departementet nå be om at rådene merker seg følgende:

Fordelingen på hovedformålene

Kontoplanen er som kjent inndelt i fire hovedformål: Kirkelig administrasjon, Kirker, Kirkegårder og Andre kirkelige formål. Vi ber rådene være nøyaktige med hensyn til føringen på formål, da korrekt føring fra rådenes side av utgifter/inntekter på formål er en forutsetning for pålitelig kunnskap om den økonomiske utviklingen under de enkelte formålene.

Departementet har under formålet Kirkegårder registrert at det hos enkelte fellesråd er regnskapsført og rapport forholdsvis lave utgifter. Eksempelvis har nedenfor nevnte fellesråd rapportert utgifter under kr 100 000, men mer enn kr 12 000, under formålet Kirkegårder:

Departementet går ut fra at de nevnte rådenes rapportering under nevnte formål er korrekt, men i lys bl.a. av at lønnsutgifter for kirkegårdsarbeidere inngår under formålet er det likevel naturlig å reise spørsmål om eventuell feilrapportering. Når disse forhold nevnes her, er det for å illustrere at korrekt anvendelse av formålene, og da særskilt på utgiftssiden, er en avgjørende forutsetning for utvikling av god kirkelig regnskapsstatistikk både på lokalt og sentralt nivå. Dersom enkelte av utgiftene av praktiske grunner ikke blir fordelt på rett formål ved den løpende regnskapsføringen, må dette gjøres før regnskapet avsluttes og rapporteres til Statistisk sentralbyrå.

Artsinndelingen – korrespondanse mellom inntekts- og utgiftsposter

Når det gjelder artsinndelingen minner vi spesielt om poster som skal korrespondere med hverandre. Dette innebærer bl.a. at kalkulatoriske utgifter ved kommunal tjenesteyting (henholdsvis post 39 og post 49 i opprinnelig, standard kontoplan og post 272 og post 287 i Kostra-tilpasset kontoplan) skal korrespondere med kalkulatoriske inntekter ved kommunal tjenesteyting (henholdsvis post 79 og post 89 i opprinnelig, standard kontoplan og post 846 og post 896 i Kostra-tilpasset kontoplan).

Rapporteringsfristen til Statistisk sentralbyrå

Frist for regnskapsrapportering meddeles rådene hvert år av Statistisk sentralbyrå. Erfaringene har vist at relativt mange fellesråd har vært forsinket med rapporteringen i henhold til de frister som er satt. Departementet er oppmerksom på at forsinkelsene har sammenheng med flere forhold. Forsinkelsene medfører imidlertid at det går uforholdsmessig lang tid før sammenfattende oversikter kan publiseres, med svekket aktualitet. Departementet viser til dette, og ber fellesrådene søke å overholde de frister som er satt for regnskapsrapportering.

Vi ber om at ett eksemplar av dette rundskrivet blir gitt regnskapsfører og revisor.

Med hilsen

Vedlegg

Kopi med vedlegg: Kirkerådet
Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon
Statistisk sentralbyrå
Stiftelsen Kirkeforskning