Statsbudsjettet 2003 kap. 340 post 72 Tilskudd til kirkelig virksomhet i kommunene – ekstratildeling

Ved Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2003 ble det bevilget 100 mill. kroner under kap. 340, post 72 Tilskudd til kirkelig virksomhet i kommunene, jf. Budsjett-innst. S. nr. 12 (2002-2003) og rundskriv V-9-03 av 27. februar 2003. Ved Stortingets behand­ling av revidert nasjonalbudsjett for 2003 ble det bevilget et særskilt ekstratilskudd under denne posten for 2003, jf. St.prp. nr. 65 (2002-2003) og Innst. S. nr. 260 (2002-2003).

I dette rundskrivet orienteres det nærmere om bakgrunnen for bevilgningsvedtaket og om premissene som er lagt til grunn for fordelingen av ekstratilskuddet for 2003. For­delingen av bevilgningen på tilskuddsmottakerne følger av vedlegget til rundskrivet.

1. Revidert nasjonalbudsjett 2003 – Tilskudd til kirkelig virksomhet i kommunene

I St. prp. nr. 65 (2002-2003) heter det bl.a. følgende i tilknytning til det omtalte bevilgningsforslaget (side 27):

”De seneste månedene er det kommet meldinger om at flere fellesråd har gjort vedtak om stenging av kirker, om nedbemanning og andre innstrammingstiltak. Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon gjennomførte i januar 2003 en økonomiundersøkelse blant alle fellesråd. Undersøkelsen kartla fellesrådens aktuelle økonomiske situasjon ut fra indikatorer som nedbemanning, stenging av kirker, redusert vedlikehold av kirker og kirkegårder og redusert aktivitet for øvrig. (...)

Kultur- og kirkedepartementet viser til at økonomiundersøkelsen bekrefter en stram situasjon for flertallet av de kirkelige fellesrådene. Kultur- og kirkedepartementet viser videre til at kirkeregnskapene de seneste årene viser at kirkeøkonomien totalt sett er svekket over tid. Det samlede resultatet for fellesrådene var i 2001 på 7,8 mill. kroner, noe som er svakt sammenlignet med tidligere år. 50 pst av fellesrådene hadde et negativt resultat i 2001.

Det foreslås å øke tilskuddet til fellesrådene i 2003 under kap. 340, post 72 Tilskudd til kirkelige fellesråd i kommunene med 25 mill. kroner. Økningen i tilskuddet fra staten innebærer ingen endringer i det særskilte og lovfestede ansvaret kommunene har for å ivareta driften av kirkene og kirkegårdene.

Fordelingen av den foreslåtte bevilgningen forutsettes skje i forståelse med kirkelige organer, bl.a. Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon. En del av det økte statstilskuddet til fellesrådene bør avsettes til forsøk og andre typer tiltak som kan gi en mer rasjonell og kostnadsbesparende kirkelig drift.”

Ved Stortingets behandling av revidert nasjonalbudsjett for 2003 framkom det ingen merknader til dette, jf. Innst. S. nr. 260 (2002-2003).

2. Fordelingen av statstilskuddet på fellesrådene

Fordelingen av ekstrabevilgningen på 25 mill. kroner i 2003 er fastsatt etter drøftinger med Kirkens Arbeidsgiver­organisasjon. Kirkerådet har også vært konsultert.

Ca. 2,5 mill. kroner av bevilgningen er etter dette avsatt til forsøk og andre typer tiltak som kan gi en mer rasjonell og kostnadsbesparende kirkelig drift. Ca. 22,5 mill. kroner skal tildeles som driftstilskudd til et utvalg av fellesrådene. Dette utvalget er satt til 200.

Ved tildeling og fordeling av driftstilskuddet på 22,5 mill. kroner er det lagt vekt på ulikheter i kommunenes økonomiske situasjon og ulikheter i den kirkelige utgiftsstrukturen.

Når det gjelder kriterier for kommuneøkonomien, er det tatt utgangspunkt i St. prp. nr. 66 (2002-3003) Kommuneproposisjonen for 2004 (vedlegg 9, pkt. 3 og 4, tabell 9.8), der kommunene er sammenlignet med hverandre ut fra nivået på frie inntekter ­korrigert for variasjoner i utgiftsbehov.

Når det gjelder kriteriene for variasjoner i den kirkelige utgiftsstrukturen, er disse todelt: 1) antallet innbyggere i kommunen. 2) antallet sokn i den enkelte kommune målt i henhold til kommunestørrelse (innbyggertall). Med antallet innbyggere som kriterium, reflekteres det at desto flere innbyggere det er i kommunen, desto høyere vil aktivitetsnivået og tilhørende utgifter være for fellesrådet. Med antallet sokn i henhold til kommunestørrelse som kriterium, reflekteres variasjoner i kostnader knyttet til kirkelig infrastruktur (særlig antallet kirker og kirkegårder). For eksempel vil det være høyere kirkelige utgifter for en kommune med fem sokn og fem tusen innbyggere, enn for en kommune med ett sokn og fem tusen innbyggere.

De tre nevnte kriteriene er gitt ulik vekt. Det første kriteriet (kommuneøkonomien) er gitt 50 pst. vekt. De kirkelige utgiftskriteriene er gitt henholdsvis 20 og 30 pst. vekt. Det er kommunenes utgiftsansvar for kirkens virksomhet etter kirkeloven som er bak­grunnen for vektleggingen av kommuneøkonomien. Av den innbyrdes vektingen av de kirkelige utgiftskriteriene framgår at innbyggertallet i vedkommende kommune har størst vekt. Dette må særlig ses i sammenheng med tildelingskriteriene for det generelle driftstilskuddet til fellesrådene, jf. rundskriv V-9-03 av 27. februar 2003.

Det er i tildelingen ellers foretatt en avgrensning mellom bispedømmene i Sør- Norge og Norge-Norge. Da det generelle kirkelige utgiftsbildet er annerledes i Nord-Norge enn i resten av landet, er fellesrådene i Sør- og Nord-Hålogaland behandlet for seg.

Med bakgrunn i ovenstående vil 20 av fellesrådene i Sør-Hålogaland, 20 av fellesrådene i Nord-Hålogaland og 160 av fellesrådene i resten av landet motta ekstratilskudd nå. Beløpet som hvert enkelt fellesråd tildeles, består av tre komponenter (et grunnbeløp, et beløp per sokn og et beløp per innbygger i kommunen), som avhenger av kommunens/rådets plassering etter de nevnte kriteriene. Det er redegjort nærmere for fordelingsnøkkelen i vedlegget til rundskrivet.

Det er foreløpig ikke tatt standpunkt til bruken av det avsatte beløpet på 2,5 mill. kroner til forsøk mv. Dette skal drøftes med Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon og Kirkerådet.

3. Tilskuddsutbetaling, rapportering mv.

Bispedømmerådene vil som tidligere forestå utbetalingen av det angitte tilskuddet til fellesrådene/menighetsrådene. Bispedømmerådene vil i eget brev til tilskudds­mottakerne gjøre oppmerksom på når utbetalingen finner sted osv. Det særskilte tilskuddet som meddeles nå, kan utbetales i en termin.

Med hensyn til rapportering viser departementet til at regnskapstall fra fellesrådene og menighetsrådene skal sendes Statistisk sentralbyrå (SSB) i henhold til særskilt rapporteringsskjema og i henhold til fastsatt frist, jf. også rundskriv V-9-2003.

Med hilsen

Vedlegg

Kopi: