Rundskriv V-17 B/2006

Rentekompensasjonsordning for istandsetting av kirkebygg

Det vises til Kultur- og kirkedepartementets rundskriv nr. V-9B/2005 av 18. mars 2005 ”Rentekompensasjonsordning for istandsetting av kirkebygg”. Ordningen videreføres i 2006, samtidig som det ved Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2006 ble forutsatt gjennomført enkelte endringer. På denne bakgrunn sendes det ut et nytt rundskriv som beskriver ordningen slik den nå foreligger.

Stortingets vedtak

Ved Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2006 er det besluttet å videreføre rentekompensasjonsordningen for istandsetting av kirkebygg i 2006, med ny investeringsramme fastsatt til 500 mill. kroner. Ordningen er utvidet til også å omfatte bygging av nye kirker, samt påbygg og tilbygg til eksisterende kirker.

Det vises til St. prp. nr. 1 (2005-2006), der ordningen er omtalt som følger:

”Rentekompensasjonsordningen for istandsetting av kirkene ble iverksatt fra 2005, jf. Budsjett-innst. S. nr. 12 (2004-2005). Investeringsrammen som det ble bevilget rentekompensasjon for, ble satt til 500 mill. kroner. Ordningen er budsjettert under Kommunal- og regionaldepartementets budsjett, jf. kap. 582, der tilsvarende kompensasjonsordning for skolebygg er budsjettert. I september 2005 er det godkjent søknader om tilskudd tilsvarende hele investeringsrammen på 500 mill. kroner. 70 kommuner er representert som søkere, og nær 130 kirker er berørt. Ca. 80 pst. av disponert investeringsramme gjelder fredede eller verneverdige kirker. Det foreslås at rammen utvides med ytterligere 500 mill. kroner i 2006, jf. bevilgningsforslaget fra Kommunal- og regionaldepartementet under kap. 582, post 61. I de regler som er fastsatt for ordningen, er påbygg og nybygg ikke omfattet. Istandsetting og oppgraderinger av kirkene (tilpasning for funksjonshemmede, modernisering av vvs- og elektroinstallasjoner m.m.) kan imidlertid reise avgrensningsspørsmål i forhold til ombygginger og påbygginger. Departementet mener rentekompensasjonsordningen for kirkebygg bør omfatte alle bygningsmessige arbeider vedrørende kirker, jf. i denne sammenheng kompensasjonsordningen for skoleanlegg som også omfatter nye skoleanlegg. Istandsetting av kirker bør imidlertid ha prioritet i ordningen, og fredete og verneverdige kirker særlig høy prioritet.”

I Innst. S. nr. 5 (2005-2006) uttalte Kommunal- og forvaltningskomitéen følgende:

"Komitéen viser til det store behovet som er i kommunesektoren når det gjelder å sette skoleanleggene og kirkebyggene i tilfredsstillende stand, som følge av et stort etterslep når det gjelder vedlikehold gjennom mange år. Komitéen har merket seg at interessen er stor når det gjelder denne rentekompensasjonsordningen og derfor bør flere prosjekter enn i dag få midler fra ordningen."

Forslaget ble vedtatt av Stortinget uten andre merknader.

1. Formål og virkeområde

Formålet med kompensasjonsordningen er å stimulere til sikring og bevaring av kirkene, kirkenes utsmykning og inventar. Ordningen er en ekstraordinær satsing til istandsetting av kirker. Det kan derfor ikke gis rentekompensasjon for ordinært vedlikehold. Rentekompensasjon kan også gis ved bygging av nye kirker, samt tilbygg og påbygg til eksisterende kirker.

Ordningen gjelder menighetskirker i Den norske kirke slik disse er definert etter kirkeloven § 17. Døvekirker innenfor Den norske kirke omfattes av ordningen.

Rentekompensasjonsordningen vil gjelde for prosjekter som ferdigstilles etter 1. januar 2005. For nybygg, påbygg og tilbygg gjelder ordningen for prosjekter ferdigstilt etter 1. januar 2006.

Det stilles ikke som vilkår at prosjektene skal være lånefinansiert for at rente-

kom­pensasjon kan gis.

2. Forhåndsfordeling av investeringsrammen

Det er bestemt at inntil 10 pst. av investeringsrammen på 500 mill. kroner, dvs. inntil

50 mill. kroner, skal forbeholdes nye kirker, påbygg og tilbygg, jf. pkt. 5 nedenfor.

3. Forskrift, retningslinjer og administrasjon av ordningen

Ny forskrift om rentekompensasjon for kirkebygg, som tar hensyn til de endringer som følger av Stortingets vedtak for 2006, fastsettes av Kommunal- og regionaldepartementet. Denne ventes vedtatt med det første. Rentekompensasjonsordningen administreres av Den Norske Stats Husbank, som vedtar nærmere retningslinjer.

4. Prosjekter og tiltak som omfattes av ordningen

Både for kommune- og kirkesektoren er det gitt bestemmelser som angir hvorvidt et tiltak skal føres i kommune- og kirkeregnskapene som investeringsutgift eller driftsutgift.

For at et prosjekt skal kunne motta rentekompensasjon må de samlede kostnadene være på minst kr 100 000 (inkl. moms) og investeringene normalt ha en levetid på ti år eller mer. Et investerings- eller istandsettingsprosjekt kan omfatte flere enkelttiltak for samme kirke.

Nedenfor er det gitt eksempler på tiltak som det vil kunne bli gitt rentekompensasjon for. Listen er ikke uttømmende, men angir hvilke typer prosjekter eller tiltak som kan påregnes omfattet av ordningen:

• reparasjon av fundament, grunnmur, dreneringsarbeid o.l.
• restaurering og istandsetting av gulv, vegger, vinduer, tårn, tak o.l.
• innvendig og utvendig overflatebehandling (maling, kalking) av vegger, vinduer og tak når dette er begrunnet i en ekstraordinær vedlikeholdsinnsats
• utskifting av takrenner og nedløp
• tiltak for brann- og tyverisikring
• tiltak for økt tilgjengelighet og funksjonalitet for funksjonshemmede
• utskifting eller omfattende rehabilitering av elektrisk anlegg og VVS
• utskifting eller oppgradering av oppvarmingssystem og andre tiltak for bedre og sikrere energibruk
• vedlikehold som på grunn av antikvariske hensyn er spesielt kostnadskrevende
• konservering, restaurering eller istandsetting av inventar og utsmykning
• restaurering og istandsetting av orgler, eventuelt erstatning av orgler
• nybygg
• påbygg og tilbygg til eksisterende kirker

Rentekompensasjonsordningen vil etter dette ikke gjelde ordinært vedlikehold (overflatebehandling) av vegger, vinduer og tak, reparasjon/vedlikehold på grunn av mindre skader/slitasje på bygning og inventar, arbeid på kirkegård, utearealer, parkeringsplasser eller veier.

5. Søknadsbehandling og prioritering

Søknader om godkjenning av prosjekter skal sendes Husbanken. Søknadsfrist for godkjenning av prosjekter som gjelder nybygg, tilbygg og påbygg til eksisterende kirker settes til 1. september 2006. Søknader for øvrige prosjekter vil bli behandlet fortløpende av Husbanken. Søknader om utbetaling blir behandlet fortløpende.

Søknader som gjelder kirker som er fredet eller verneverdige skal ha høy prioritet. Dersom det viser seg nødvendig, kan det bli innført egne prioriteringsregler som ivaretar dette hensynet.

Når det gjelder søknader vedrørende nye kirker, påbygg og tilbygg, vil det bli foretatt en samlet vurdering av søknadene etter søknadsfristens utløp. Med den investeringsrammen som gjelder for disse prosjektene (50 mill. kroner), er det få prosjekter som vil kunne godkjennes under ordningen.

Det vises ellers til rundskriv T-3/2000 Forvaltning av kirke, kirkegård og kirkens omgivelser, utgitt av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet og Miljøverndepartementet. De saksbehandlingsregler m.v. som gis i rundskrivet i forbindelse med forvaltningen og ivaretakelsen av kirker, kirkeinventar og kirkeutsmykning skal følges på vanlig måte.

Søknadene skal fremmes av kirkeeier eller kommunen på vegne av kirkeeier. De fleste kirker eies av menighetene, og det er de kirkelige fellesrådene, eventuelt menighetsråd i ett-soknskommuner, som opptrer på vegne av menighetene. Når kommunen søker, må søknaden bekreftes av kirkeeier. Når kirkeeier søker, skal søknaden bekreftes av kommunen. Dersom det i søknadsskjemaet ikke krysses av for at realistisk finansieringsplan foreligger, vil søknaden ikke bli behandlet i Husbanken.

Prosjekter som godkjennes etter 1. januar 2006 må være igangsatt senest 18 måneder etter at søknaden er godkjent i Husbanken.

Dersom fristene for igangsettelse og ferdigstillelse (se pkt 6) ikke overholdes, kan tilsagnet om rentekompensasjon falle bort.

I regi av kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon KA er det etablert en nasjonal database for landets kirkebygg. Det vil bli stilt krav om at relevante opplysninger om kirken og det aktuelle prosjektet rapporteres og registreres i denne databasen.

6. Utbetaling og beregningsgrunnlag for rentekompensasjon

Rentekompensasjonen utbetales normalt i det året som prosjektet ferdigstilles og etter at søknaden om utbetaling er godkjent av Husbanken.

Alle søknader om utbetaling av rentekompensasjon må være innkommet til Husbanken senest 3 år etter prosjektgodkjenning. Dette gjelder også for prosjekter godkjent under ordningen i 2005.

Beregningsgrunnlaget for rentekompensasjonen er de påløpte kostnadene til prosjektet, inkl. moms, som Husbanken godkjenner ved søknad om utbetaling. Kompensasjonen tilsvarer renter for et serielån i Husbanken med 20 års løpetid, inklusive 5 års avdragsfri periode, og med den til en hver tid gjeldende flytende rente.

Det beregnes kompensasjon fra den dato Husbanken godkjenner søknad om utbetaling. Etter utløpet av den avdragsfrie perioden reduseres beregningsgrunnlaget etterskuddsvis med 1/15 per år.

7. Annen informasjon

Det foreligger i Husbanken søknadsskjema både for godkjenning av prosjekter under ordningen og om utbetaling av rentekompensasjonen.

Når ny forskrift om ordningen er fastsatt, vil denne bli kunngjort på vanlig måte. Søknadsskjema, forskrift og retningslinjer m.v. finnes på Husbankens nettsider, www.husbanken.no.

Med hilsen

Ole H. Fisknes e.f.
ekspedisjonssjef

Jørn Hagen
avdelingsdirektør

Kopi:

Kommunal- og regionaldepartementet
Husbanken
Kirkerådet
Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon KA
Riksantikvaren