Rundskriv V-18B/2009: Statsbudsjettet 2010 - Rentekompensasjonsordningen for kirkebygg - kirkeregnskapene 2006-2008 - endringer i økonomiforskriften

Kirkelige fellesråd Menighetsrådene Bispedømmerådene
Nr.	Vår ref	Dato
V-18B/2009	2009/05772 KIF obl	22.12.2009

Statsbudsjettet 2010 – Rente­kompensasjonsordningen for kirkebygg – Kirkeregnskapene 2006-2008 – Endringer i økonomiforskriften

I rundskriv V-6N/2008 av 23. januar 2008 ble det orientert om utviklingstrekk i den lokale kirkeøkonomien 2004-2006 med bakgrunn i regnskapstall fra de kirkelige fellesrådene. I dette rundskrivet følger en liknende gjennomgang med bakgrunn i kirkeregnskapene 2006-2008, jf. vedlegg til rundskrivet.

I rundskrivet gis også en kort orientering om bevilgninger på statsbudsjettet for 2010 av særlig interesse for kirkelige fellesråd og menighetsråd. Det gjøres samtidig oppmerksom på Prop. 61 S (2009-2010) Ny saldering av statsbudsjettet for 2009, som ble behandlet av Stortinget i desember i år. Av proposisjonen framgår at Regjeringen tidlig i 2010 vil komme tilbake til Stortinget angående udisponert investeringsramme i 2009 under ordningen med rentekompensasjon for istandsetting av kirkebygg.

I samråd med KA Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon har departementet fastsatt enkelte endringer i forskriften som gjelder fellesrådenes og menighetsrådenes økonomiforvaltning, jf. rundskrivene V-17B/2003 og V-21B/2003. Endringene er omtalt i rundskrivet under pkt. 3 nedenfor, jf. ellers KA’s rundskriv 23/09.

 

1. Statsbudsjettet for 2010 – kirkelige formål

1.1 Rentekompensasjonsordningen for istandsetting av kirkebygg

Investeringsrammen under ordningen ble i 2009 økt med 0,4 mrd. kroner til 1,2 mrd. kroner med bakgrunn i St.prp. nr. 67 (2008-2009) Om endringer i statsbudsjettet 2009 med tiltak for arbeid, jf. departementets rundskriv V-6B/2009 av 16. februar 2009.

I Prop. 61 S (2009-2010) Ny saldering av statsbudsjettet for 2009 heter det:

”Kommunal- og regionaldepartementet
Rentekompensasjonsordningen for kirkebygg skal stimulere til sikring og bevaring av kirkene, kirkenes utsmykning og inventar. Samlet investeringsramme siden oppstart av ordningen i 2005 utgjør 2,5 mrd. kroner. I statsbudsjettet for 2009 er det vedtatt en investeringsramme på 1,2 mrd. kroner. Anslagsvis 200-300 mill. kroner av investeringsrammen for 2009 vil ikke bli benyttet. Regjeringen vil tidlig i 2010 komme tilbake til Stortinget angående udisponert ramme i 2009 innenfor rentekompensasjonsordningen for kirkebygg.”

I Innst. 120 S (2009-2010) framkom ingen merknader til dette. Vi viser ellers til Husbankens nettsider. Vi ber om at kommunen blir orientert.

1.2 Statsbudsjettet 2010 – tilskudd til kirken lokalt

Statsbudsjettet for 2010 er nylig vedtatt av Stortinget. Vedtatte bevilgninger til Den norske kirke er i samsvar med forslagene i Prop. 1 S (2009-2010). Som følge av at kirkesakene fra 1. januar 2010 legges inn under Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, er kapittelnummereringen for bevilgninger til Den norske kirke endret.

Nedenfor følger en kort gjennomgang av bevilgninger for 2010 som særlig berører de kirkelige fellesrådene og menighetsrådene.

Kap. 1590, post 71 Tilskudd til diakoni, undervisning og kirkemusikk

Målsettingen med tilskuddet er å stimulere til innsats innen kirkelig undervisning og diakoni i menighetene i Den norske kirke. Tilskuddet benyttes i hovedsak til dekning av lønnsutgifter for kateketer og diakoner. I 2008 ble det fra denne posten gitt tilskudd til ca. 135 kateketstillinger og 155 diakonstillinger. Bevilgningen for 2010 er på 111,25 mill. kroner. Bevilgningen for 2009 var på 107,8 mill. kroner.

Det er bispedømmerådene som forvalter tilskuddsordningen.

Kap. 1590, post 75 Trosopplæring

Reform av trosopplæringen i Den norske kirke ble igangsatt fra 2004. Reformens mål er at kirken kan tilby en systematisk og sammenhengende trosopplæring til alle døpte fram til fylte 18 år. 315 timer er lagt til grunn som en veiledende dimensjoneringsnorm for opplæringsomfanget fra dåpen til 18-årsalderen. I St.meld. nr. 7 (2002-2003) Trusopplæring i ei ny tid ble det anført et budsjettmål på 250 mill. kroner til reformen. Tidsperspektivet for reformens gjennomføring er satt til ti år.

Trosopplæringsreformen er en nasjonal reform med lokal forankring. Kirkerådet er gitt ansvaret for reformens gjennomføring og å fordele bevilgningene på bispedømmer, fellesråd/menighetsråd og på ulike reformtiltak. Bevilgningen under posten er for 2010 på 170 mill. kroner. Bevilgningen for 2009 var på 150 mill. kroner.

Kap. 1590, postene 70 og 76

I 2010 er det under post 70 bevilget 9 mill. kroner til sentrale tiltak til fordel for kirkebyggene, bl.a. til drift av kirkebyggdatabasen som KA har etablert, til brann- og innbruddsforebyggende tiltak m.v. Tilskuddet forvaltes av KA.

Under post 76 er det bevilget 4 mill. kroner til lokalt forsøks- og utviklingsarbeid som kan gi en mer funksjonell og kostnadseffektiv organisering, økt samarbeid på tvers av menighets- og kommunegrenser og en mer samordnet lokal ledelse av kirkens virksomhet. Tilskuddet skal i særlig grad rettes mot de deler av kirkeforvaltningen som er svakest utbygd, med vekt på tiltak og forsøk som stimulerer til samarbeid mellom fellesråd i små kommuner. Tilskuddet forvaltes av Kirkerådet i samarbeid med KA.

For nærmere omtale av de statlige bevilgningene til Den norske kirke vises det til Prop. 1 S (2009-2010) for Kultur- og kirkedepartementet, jf. http://www.regjeringen.no/nb/dep/kkd/dok/regpubl/prop/2009-2010/prop-1-s-20092010.html?id=580428, sidene 169-195.

 

2. Kirkeregnskapene 2006-2008 – rapportering til SSB

2.1 Kirkeregnskapene 2006-2008, jf. vedlegg 1

I særskilt vedlegg til dette rundskrivet er regnskapstall for de kirkelige fellesrådene i perioden 2006-2008 gjennomgått, jf. tilsvarende gjennomgang i rundskriv V-6N/2008 (kirkeregnskapene 2004-2006). I vedlegget er til orientering også inntatt omtalen i Prop. 1 S (2009-2010) om kirkeøkonomien, inklusive omtale vedrørende kirkebygg.

Det vil framgå at driftsinntektene til de kirkelige fellesrådene økte fra 2006 til 2007 med 9,1 pst. Fra 2007 til 2008 økte driftsinntektene med 8,3 pst. De samlede driftsinntektene var på rundt 3,0 mrd. kroner i 2007 og 3,3 mrd. kroner i 2008.

Driftsutgiftene til fellesrådene økte fra 2006 til 2007 med 7,2 pst. Fra 2007 til 2008 økte driftsutgiftene med 9,7 pst. De samlede driftsutgiftene var på 2,9 mrd. kroner i 2007 og nær 3,2 mrd. kroner i 2008.

Samlet netto driftsresultat for fellesrådene var på 145 mill. kroner i 2007 og 119 mill. kroner i 2008.

I 2007 økte de kommunale overføringene (drift) til fellesrådene med 6,7 pst. Den generelle lønns- og prisutviklingen i kommunesektoren i 2007 var til sammenlikning på 4,4 pst. I 2008 var økningen i de kommunale overføringene på 5,7 pst. Den generelle lønns- og prisutviklingen i kommunesektoren i 2008 er beregnet til 6,4 pst.

Investeringsutgiftene til fellesrådene har økt betydelig de senere år. I 2006 var de samlede investeringsutgiftene på 381 mill. kroner, i 2007 på 662 mill. kroner og i 2008 på 778 mill. kroner.

Det vises til vedlegg 1 for en mer utførlig gjennomgang av kirkeregn­skapene 2006-2008.

2.2 Rapportering av regnskapsopplysninger til SSB for regnskapsåret 2009

Statistisk sentralbyrå har nylig sendt ut brev og oppslagshefte om rapportering av kirkeregnskapene for 2009. Som det framgår av brevet, vil det ikke lenger innhentes årlige regnskapsdata fra menighetsrådene. For regnskapsåret 2009 er det kun de kirkelige fellesrådene, inklusive menighetsrådene i ettsoknskommuner, som skal rapportere regnskapsopplysninger.

Departementet understreker betydningen av at fellesrådene avslutter regnskapet i rett tid og rapporterer regnskapsopplysninger til SSB. I 2008 var det i alt 29 fellesråd som ikke rapporterte regnskapsopplysninger til SSB. I 2007 manglet det opplysninger fra 49 fellesråd, mens det i 2006 var 46 fellesråd som ikke rapporterte. Fullstendige og korrekt rapporterte regnskapsdata fra fellesrådene er den viktigste kilden til kunnskap om økonomien i Den norske kirke. Mangelfull rapportering svekker informasjonsgrunnlaget, som benyttes bl.a. for orientering til Stortinget. Fellesrådene er forpliktet til å rapportere regnskapsopplysningene til SSB. Vi minner om rapporteringsfristen for 2009.

Vi gjør oppmerksom på at KA kan gi bistand i forbindelse med regnskapsavslutningen. SSB kan gi bistand ved innrapporteringen av regnskapene.

 

3. Endring i økonomiforskriften for kirkelige fellesråd og menighetsråd

Gjeldende forskrift om økonomiforvaltningen for kirkelige fellesråd og menig­hetsråd ble fastsatt med virkning fra 2004, jf. rundskrivene V-17B/2003 og V-21B/2003. Det har ikke vært gjort endringer i forskriften siden den gang. Som følge av endringer som har funnet sted i kommunale forskrifter, og som det kirkelige forskriftsverket bygger på, har departementet nå fastsatt enkelte tillegg i forskriften om økonomiforvaltningen for kirkelige fellesråd og menig­hetsråd, jf. pkt. 3.1 og pkt. 3.2 nedenfor. Forskriftsendringene er utarbeidet i samarbeid med KA.

I pkt. 3.3 nedenfor følger en gjennomgang av revidert regnskapsstandard for avgrensning mellom drifts- og investeringsregnskapet.

3.1       Merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer

Kultur- og kirkedepartementet fastsatte regler for regnskapsføring av merverdiavgifts­kompensasjon i rundskriv V-21B/2003. Etter reglene skulle fellesråd og menighetsråd på tilsvarende måte som kommunene inntektsføre merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer i driftsregnskapet.

Kommunal- og regionaldepartementet har forskriftsfestet at kommunenes merverdiavgifts­kompensasjon fra investeringer skal føres i investeringsregnskapet. Dette skal skje gjennom en overgangsperiode på fem år. Bestemmelsen innebærer at minst 20 pst. av merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer skal overføres til investeringsregnskapet i 2010, minst 40 pst. i 2011, minst 60 pst. i 2012, minst 80 pst. i 2013 og alt i 2014.

Kultur- og kirkedepartementet ser det som hensiktsmessig at bestemmelsene for fellesråd og menighetsråd på dette området samsvarer med bestemmelsene for kommunene. Som følge av dette har departementet fastsatt følgende tillegg i forskrift om økonomiforvaltningen for kirkelige fellesråd og menighetsråd:

§ 4-3    Årsbudsjettets innhold (nytt femte ledd)
For budsjettåret 2010 skal minimum 20 prosent av merverdiavgiftskompensasjonen fra investeringer overføres til investeringsregnskapet. For 2011 skal minimum 40 prosent overføres, for 2012 minimum 60 prosent og for 2013 minimum 80 prosent. Fra og med budsjettåret 2014 skal merverdiavgiftskompensasjonen fra investeringer i sin helhet regnes som inntekter knyttet til investeringsprosjekter og budsjetteres i investeringsregnskapet, jf. fjerde ledd nr. 2.

§ 5-2    Årsregnskapets innhold (nytt sjette ledd)
For regnskapsåret 2010 skal minimum 20 prosent av merverdiavgifts­kompensasjonen fra investeringer overføres til investeringsregnskapet. For 2011 skal minimum 40 prosent overføres, for 2012 minimum 60 prosent og for 2013 minimum 80 prosent. Fra og med regnskapsåret 2014 skal merverdiavgift­skompensasjonen fra investeringer i sin helhet regnes som inntekter knyttet til investeringsprosjekter og føres i investeringsregnskapet, jf. tredje ledd nr. 2.

Endringene trer i kraft med virkning fra 1. januar 2010.

3.2       Endring vedrørende likviditetsreserve

Likviditetsreserven er i dag en del av egenkapitalen til fellesråd og menighetsråd, med en driftsdel og en investeringsdel. Etter det departementet kjenner til, er likviditets­reserven lite brukt i de kirkelige regnskapene, men det antas at den kan ha vært nyttet som et ordinært fond eller til saldering av investeringsregnskapet.

I kommune­sektoren er endringer av regnskapsprinsipper også blitt ført mot likviditetsreserven. Dette innebærer at likviditetsreserven i kommunesektoren ikke har vært en entydig størrelse, noe som til dels har gitt misvisende økonomisk informasjon.

I lys av dette har Kommunal- og regionaldepartementet fastsatt endringer i regnskapsreglene for kommunene, noe som innebærer at likviditetsreserven i balanseregnskapet opphører med virkning fra 1. januar 2010. Dette er gjennomført ved at føringer mot likviditetsreserven som skyldes prinsippendringer, er overført til en ny egenkapitalkonto ”Endring av regnskapsprinsipp”. Etter at prinsippendringer er skilt ut og overført til egen konto, er resterende del av likviditetsreserven i realiteten å regne som ubundne midler tilsvarende øvrige ubundne fondsmidler. Resterende del av likviditetsreserven, henholdsvis driftsdel og investeringsdel, er derfor slått sammen med henholdsvis disposisjonsfond og ubundet investeringsfond.

På bakgrunn av de endringer som er vedtatt i regelverket for de kommunale regnskaper, ses det naturlig at det gjennom­føres tilsvarende endringer i regnskapsreglene for kirkelige fellesråd og menighetsråd. Endringene innebærer at likviditets­reserven i balanseregnskapet opphører med virkning fra 1. januar 2011, og at det innføres nye konti for endring av regnskapsprinsipper.

Kultur- og kirkedepartementet har etter dette fastsatt følgende endring i forskrift om økonomiforvaltningen for kirkelige fellesråd og menighetsråd:

§ 5-5    Grunnleggende regnskapsprinsipper – (nytt syvende ledd)
Virkningen av endringer i regnskapsprinsipp i 2010 og senere som påvirker arbeidskapitalen skal føres direkte mot konto for prinsippendringer fra og med 2010.

I vedlegg 3 til forskriften gjøres følgende endringer under kap x.5 Egenkapital:
Ny post x.580 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (investering)
Ny post x.581 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK (Drift)

I vedlegg 3 til forskriften under kap x.5 Egenkapital vil følgende endring bli gjort med virkning fra 1. januar 2011:
Post x.5980 Likviditetsreserve utgår.

Når likviditetsreserven utgår fra balansen, vil også den obligatoriske kontoplanen bli endret, jf. forskriftens vedlegg 4a og 4b, ved at art 560 Avsetning til likviditetsreserve og art 960 Bruk av likviditets­reserve utgår fra 1. januar 2011. Tilsvarende vil gjelde for obligatorisk oppstillingsplan for årsbudsjett, jf. forskriftens vedlegg 1a og 1b, samt oppstillingsplan for årsregnskap, jf. forskriftens vedlegg 2 a og 2b.

Balanseposten likviditetsreserve har som nevnt i liten grad vært brukt i regnskapene for kirkelig fellesråd og menighetsråd. Endringene får kun betydning for de rådene som har en bokført saldo på konto for likviditetsreserve. Som det framgår, innføres også nye konti under egenkapital i balansen for endring av regnskaps­prinsipp. Det har i perioden etter 1997, da regnskapene for kirkelige fellesråd ble utskilt som selvstendige regnskap, ikke vært gjennomført endringer i behandling av vanlig forekommende regnskapsposter som har karakter av å være endring av regnskapsprinsipp. Departementet vil derfor anta at det pr. 1. januar 2011 normalt ikke vil være noen saldo på disse nye egenkapitalposter.

Selv om departementet antar at de fleste fellesråd/menighetsråd ikke vil være berørt av omtalte endringer, er det nedenfor for ordens skyld gitt en uttømmende beskrivelse for hvordan en eventuell saldo på konto for likviditetsreserve skal behandles ved regnskaps­avslutningen for 2010:

Virkningen av endringer i regnskapsprinsipp i 2009 og tidligere som påvirker arbeids­kapitalen, skal overføres til konto for prinsippendringer senest ved årsavslutningen for 2010, og opplyses om i note. Etter at prinsippendringer i 2009 og tidligere er skilt ut fra likviditetsreservens driftsdel og investeringsdel, skal resterende del av likviditets­reserven føres som bruk av likviditetsreserve og avsettes til henholdsvis disposisjons­fond og ubundet investeringsfond senest ved årsavslutningen for 2010. Dersom resterende likviditetsreserve er negativ etter at prinsippendringer i 2009 og tidligere er skilt ut, skal en senest ved årsavslutningen for 2010 bruke av henholdsvis disposisjonsfond og ubundet investeringsfond og avsette inntil resterende likviditets­reserve er null. Dersom beløpet for investeringsdelen er negativ, kan en alternativt finansiere dette med bruk av lån. Dersom det ikke er tilstrekkelige midler til å føre resterende likviditetsreserve til null, skal det gjenværende beløp føres mot henholdsvis regnskapsmessig merforbruk eller udekket i investeringsregnskapet senest ved årsavslutningen for 2010.

3.3       Avgrensning mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet

I Kultur- og kirkedepartementets rundskriv V-21B/2003 er omtalt regnskapsstandard for skille mellom driftsutgifter og investeringsutgifter. Standarden ble utarbeidet av Foreningen for god kommunal regnskapsskikk (GKRS), og har siden 1. januar 2005 vært gjeldende for kirkelige fellesråd og menighetsråd på samme måte som for kommunene.

Foreningen for god kommunal regnskapsskikk har gjennomført en revisjon av gjeldende standard og fastsatt ny revidert standard for skille mellom drifts- og investeringsregnskapet. Den reviderte standarden vil gjelde fra 1. januar 2010. Standarden har fått betegnelsen foreløpig, som innebærer at den kan avvikes, men dette må i tilfellet begrunnes faglig. Avvik fra en foreløpig standard vil kunne tas opp av revisjonen.

Målsettingen med gjennomgangen har vært å få en mer oversiktlig og brukervennlig standard. Sammenlignet med gjeldende standard er den reviderte standarden betydelig omskrevet. I første rekke er det tale om endringer av strukturell art og omskrivinger, men det er også gjort noen endringer som innebærer realitetsendringer.

Hovedkriterier for hva som regnes som investering er videreført, dvs.:

o   Eiendeler som er bestemt til varig eie eller bruk, og som er av vesentlig verdi

o   Med varig eie eller bruk menes en økonomisk levetid på minst 3 år regnet fra anskaffelses­tidspunktet.

o   Med vesentlig verdi menes en anskaffelseskost på minst kr 100.000,-.

Definisjon og forståelse av begrepene påkostning og vedlikehold er ikke endret, men er noe omskrevet. Drøftingene av skillet mellom vedlikehold og påkostning bygger i større grad på definisjonene av vedlikeholdskostnader og utviklingskostnader etter standard NS 3454 Livssykluskostnader for byggverk.

Det er ingen endringer i standardens drøftinger av kriterier for å klassifisere inntekter som driftsinntekt eller investeringsinntekt.

De viktigste endringer i den reviderte utgaven er:

o   Begrepet vurderingsenhet og omtalen av dette er tatt ut av standarden. Dette kan innebære en lempning med hensyn til å kunne klassifisere et tiltak som påkostning/investering når vurderinger nå i større grad kan anvendes mot deler av en eiendel.

o   Begrepet rehabilitering er tatt ut av standarden. Dette innebærer ingen realitetsendring, men er et forsøk på å forenkle begrepsbruken.

o   Det er lempet på kravet om å skille ut vedlikeholdselementet ved tiltak som innebærer påkostning.

o   Det er ikke lenger særskilt omtale av tiltak som følge av offentlige pålegg, og det forutsettes at spørsmål om regnskapsføring i drifts- eller investeringsregnskapet skal vurderes etter de generelle prinsippene for avgrensning mellom påkostning og vedlikehold.

For fullstendighetens skyld er standarden inntatt i sin helhet i eget vedlegg til rundskrivet, jf. vedlegg 2. Standarden er utformet med utgangspunkt i at kommuner og fylkeskommuner er mottakere. Enkelte punkter og referanser vil derfor ikke være relevante for fellesrådene og menighetsrådene. Avgrensningen mellom drifts- og investeringsregnskapet som er gitt i standarden vil imidlertid i hovedsak være førende for fellesrådene og menighetsrådene. I nødvendig utstrekning vil departementet komme tilbake til spørsmålet om presiseringer til standarden.

Med hilsen

Jørn Hagen e.f.
avdelingsdirektør

Ole Bernt Langset
seniorrådgiver

Vedlegg 1 og vedlegg 2 (pdf-format)

 

Kopi:
KA Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon
Kirkerådet    
Statistisk sentralbyrå
Norsk kommunerevisorforbund