Statsbudsjett 2005- kap340.post 72 Tilskott til kyrkjeleg verksemd i kommunane

1. Innleiing

Ved behandlinga av statsbudsjettet for 2005 gjorde Stortinget vedtak om ei løyving på 92,5 mill. kroner under kap. 340 Kyrkjeleg administrasjon, post 72 Tilskott til kyrkjeleg verksemd i kommunane. I 2004 var løyvinga under posten på 95 mill. kroner, inklusive 2,5 mill. kroner til forsøks- og utviklings­tiltak som frå 2005 er løyvd under ny post 76 Tilskott til forsøks- og utviklingstiltak i kyrkja.

I dette rundskrivet vert det gjort greie for premissane for løyvinga for 2005, og for forde­linga av løyvinga på sentrale tiltak og på fellesråda og sokneråda, sjå vedlegget til rundskrivet. Vi viser elles til rundskriv V-9N/2004 av 2. mars 2004 om tilskottet for 2004.

2. Målsettinga med statstilskottet – disponeringa i 2005

Målsettinga for statstilskottet er omtalt slik i St.prp. nr. 1 (2004-2005), jf. kap. 340 Kyrkjeleg administrasjon og kommentaren til post 72:

”Målsettingen med tilskuddet er å styrke det økonomiske grunnlaget for den kirkelige virksomheten lokalt, utover kommunenes utgiftsforpliktelser etter kirkeloven.”

I budsjettkommentaren til post 72 for 2005 heiter det:

” I forståelse med Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon og Kirkerådet har det fra bevilgningen tid­ligere vært avsatt midler til sentrale tiltak som kan gi utgiftsbesparelser, effektiviserings­gevinster eller lettelser for den lokale kirkeforvalt­ningen. Kirkebyggene har vært særlig priori­tert i denne sammenheng, i første rekke ved utviklingen av en nasjonal database for kirkebygg, av en felles for­sikringsordning for kirker og av et prosjekt for energiøkonomiseringstiltak overfor kirker. De siste to år har det dessuten vært satt av midler til forsøks- og utviklingstiltak som kan virke effektiviserende og kostnadsbesparende for sektoren. Av bevilgningen i 2004 på 95 mill. kroner, ble 87,6 mill. kroner fordelt som driftstilskudd til de kirkelige fellesrådene, mens 7,4 mill. kroner ble avsatt til sentrale tiltak.

Utviklingen og etableringen av den nasjonale databasen for kirkebygg skjer i regi av Kirkens Arbeids­giverorganisasjon. Databasen inneholder et register med opplysninger om landets vel 1 600 kirker. Registeret inneholder også opplysninger om kirker som tidligere er revet. Kirke­byggdata­basen, som er den første nasjonale databasen over kirker i Norge, skal tjene som verk­tøy for menig­hetenes bygnings­forvaltning, og vil være tilgjengelig bl.a. for Riksantikvaren. I databasen vil de kirkelige fellesrådene kunne legge inn informasjon også om andre kirkelige bygninger og eiendommer enn kirker. Databasen vil være operativ fra 1. januar 2005. Den plan­legges videreutviklet bl.a. med opplysninger om inventar og utstyr i kirkene. Etter anbefaling fra Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon foreslås det avsatt vel 4,7 mill. kroner i 2005 til drift og videreutvikling av databasen.

Kirkebyggdatabasen inngår som en nødvendig forutsetning for etableringen av en sentral forsikrings­ordning for kirkebygg. Over de siste to-tre år har Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon utredet og til­rettelagt grunnlaget for en slik sentral for­sikringsordning. Målet med en sentral forsikringsordning for kirkebygg, kirkeinventar og kirkekunst, er bl.a. å oppnå gunstigere forsikringer og bidra til en forsterket innsats for sikring av bygningene. Den sentrale for­sikringsordningen er planlagt iverksatt fra 1. januar 2005. Menighetene kan ikke forpliktes til å melde sine kirker inn i den sentrale ordningen. Det samlede premiebeløpet avhenger av hvor mange kirker som meldes inn. Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon har beregnet at fellesrådene i dag betaler ca. 50 mill. kroner i for­sikringspremier, som gjennom den sentrale forsikrings­ordningen vil kunne reduseres betydelig. Det har vært forutsatt at en vesentlig del av for­sikringssummen skal dekkes av statstilskuddet til fellesrådene, jf. St.prp. nr. 1 (2002-2003), for slik å redusere fellesrådenes andel av forsikrings­premien og motivere for innmelding. Etter anbefaling fra Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon foreslås det at 20 mill. kroner av tilskuddet til fellesrådene i 2005 avsettes til formålet, herav 3 mill. kroner til brann- og innbruddsfore­byggende tiltak. Ved fordelingen av premiereduksjonen blant fellesrådene vil fredede og verne­verdige kirker bli tilgodesett med større premiereduksjon enn andre kirker. Etter an­befaling fra Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon foreslås det dessuten avsatt vel 1,2 mill. kroner til en felles ansvars- og ulykkesforsikring for fellesrådene, som for det enkelte fellesråd innebærer besparelser i forhold til individuelle løs­ninger.

Tradisjonell kirkeoppvarming er ofte lite energieffektiv, og kan bidra til uttørking og økende forfall. Gjennom et energiøkonomiseringsprosjekt i regi av Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon er det utviklet erfaring og kompetanse for bedre løsninger for oppvarming av kirker. Bl.a. Riks­antikvaren er involvert i arbeidet. Gjennom regionale nettverk bidrar prosjektet til økt lokal kunnskap om energiøkonomisering. Departementet foreslår at energi­økonomiseringsprosjektet overfor kirkebygg videre­føres i 2005 med 1 mill. kroner.

Den samlede bevilgningen under posten foreslås fordelt på de enkelte tiltakene slik det framgår av nedenstående oppstilling. Departementet vil drøfte den endelige fordelingen med Kirkens Arbeidsgiver­organisasjon og Kirkerådet, herunder eventuelle nye kriterier for tildeling av driftstilskuddet til felles­rådene.

Fordeling av bevilgningen:

Til forsøks- og utviklingstiltak ble det av bevilgningen i 2004 under post 72 avsatt 2,5 mill. kroner. Det foreslås at midler til forsøks- og utviklingstiltak fra 2005 føres under ny post 76.”

Stortinget hadde ikkje merknader til dette ved behandlinga av budsjettet for 2005.

3. Fordelinga av tilskottet i 2005

I samsvar med merknadene ovanfor, er fordelinga av løyvinga drøfta med Kyrkjerådet og Kirkens Arbeids­giverorganisasjon (KA). Vi viser til følgjande:

Det er semje om å halde fast ved den fordelinga som ført opp i budsjettproposisjonen, jf. tabellen ovanfor. I samband med valet til nye sokneråd hausten 2005 har Kyrkjerådet opplyst at alle kyrkjelydar må ha eit dataprogram for utskrift av det kyrkjelege manntalet i sokna. Kyrkjerådet vil distribuere dette programmet og må i tilfelle fakturere kyrkjelydane for programutgiftene. I samråd med Kyrkjerådet og KA er den generelle tildelinga til dei kyrkjelege fellesråda korrigert for desse utgiftene, i alt kr 800 000. Utgiftene ville ha vore større om kyrkjelydane kvar for seg betaler for programmet.

Etter dette skal i alt 64,7 mill. kroner av løyvinga på 92,5 mill. kroner under post 72 tildelast felles­råda/sokneråda for 2005. I 2004 vart det tildelt 87,6 mill. kroner. Endringa frå 2004 til 2005 er på 26 pst. Tilskottet til dei einskilde felles­råda/sokne­råda i 2004 er for 2005 redusert med denne prosenten. Fordelinga av tilskottet på felles­råda/sokneråda går elles fram av vedlegget til dette rundskrivet.

Under drøftingane med Kyrkje­rådet og KA om fordelinga av løyvinga til dei einskilde fellesråda/sokneråda, vart det peika på at talet på kyrkjemedlemmene i sokna er ein meir naturleg fordelingsfaktor enn innbyggjartalet, som til no har vore ein fordelingsfaktor. Vi gjer merksam på at departementet tek sikte på å bruke medlemstalet som fordelingskriterium frå 2006.

4. Utbetaling av tilskottet, rapportering mv.

Bispedømmeråda vil utbetale tilskottet til fellesråda/sokneråda. Bispe­dømmeråda vil gjennom særskilt brev til mottakarane av tilskottet opplyse om utbetalings­terminar mv.

Som følgje av at statstil­skottet er eit generelt driftstilskott, har ikkje departementet stilt krav om særskilt rapportering om bruken av ­tilskottet. Vi viser til at rekneskapane frå fellesråda og sokneråda skal rapporterast til Statistisk sentralbyrå (SSB) etter dei krav­spesifikasjonar som vert fastsette, jf. i denne samanhengen brev 13. desember 2004 frå SSB som gjeld rekneskapsåret 2004.

Med helsing

Vedlegg

Kopi: Kyrkjerådet

Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon

Statistisk sentralbyrå

Riksrevisjonen seksjon 4.1