Overføring av kirkelige eiendommer fra kommunene til kirkelig fellesråd

Innledning

Kirkeloven og gravferdsloven trådte i kraft 1. januar 1997. Kirkeloven § 2 slår fast at soknet er et selvstendig rettslig subjekt. Dette innebærer blant annet at soknet kan ha partsstilling i avtaler og i rettslige tvister. Det innebærer videre at soknet kan være hjemmelshaver til fast eiendom, men også før kirkeloven hendte det at soknet figurerte som hjemmelshaver. Etter kirkeloven § 17, 3. ledd og gravferdsloven § 1, 3. ledd er kirker og kirkegårder soknets eiendom, med mindre annet følger av særskilt rettsgrunnlag. For kirker fulgte det samme av tidligere lovgivning på det kirkelige område. Noen tilsvarende bestemmelse for kirkegårder fantes ikke tidligere, men oppfatningen har lenge vært at også disse var i soknets eie med mindre annet ble godtgjort.

Soknet som selvstendig rettssubjekt kan bare opptre utad gjennom de organer som er satt til å forvalte soknets ulike oppgaver, altså menighetsråd og kirkelig fellesråd avhengig av hvilken oppgave det dreier seg om i det enkelte tilfelle. Spørsmålene som omtales i dette skrivet, vil hovedsakelig ligge innenfor kirkelig fellesråds ansvarsområde.

I løpet av den tiden som har gått etter at kirkeloven og gravferdsloven trådte i kraft, er det avdekket et behov for å foreta en opprydding og avklaring når det gjelder kirkelige eiendommer. For å oppfylle lovens intensjon på dette punktet er det nødvendig å rydde opp i de uklarheter og til dels uriktigheter som i dag finnes når det gjelder hvem som framstår i grunnbøkene som eier av ulike kirkelige eiendommer. Dette gjelder først og fremst kirkene og kirkegårdene, men også for en rekke andre eiendommer kan det være behov for en avklaring. Dette skrivet er ment som en veiledning for hvordan de kirkelige fellesrådene sammen med kommunene kan håndtere disse spørsmålene. Veiledningen er ikke ment å være uttømmende – til det er de lokale variasjonene for store – men de vanligste og mest praktiske spørsmålene vil bli berørt.

Kirke og kirkegård

Hovedregelen er som nevnt at det er soknet som er eier av en kirke eller en kirkegård. Dette framgår nå direkte av henholdsvis kirkeloven og gravferdsloven. Også under tidligere lovgivning var det uttrykkelig fastslått at kirkene var i soknets eie, men det var ikke sagt noe om kirkegårdene. Dette hang nok til dels sammen med at kirkegårdene tidligere som regel lå i direkte tilknytning til kirken og derfor ble ansett som en del av kirkeeiendommen. Som nevnt var det også tidligere lagt til grunn at et sokn kan stå som hjemmelshaver i grunnboken. Ved anmerkning av eiendomsretten til kirker og kirkegårder i grunnbøkene har praksis de fleste steder likevel vært at den enkelte kommune eller et kommunalt organ (som oftest kommunestyret) har blitt oppført som hjemmelshaver, til tross for at kommunen representerte soknet først og fremst i kraft av å ha ansvaret for soknets økonomi (være "kirkekasse"). For å oppnå samsvar på dette punkt mellom loven og grunnbøkene må innføringen i grunnbøkene endres. Det framgår nedenfor hvordan man går fram i dette arbeidet.

Det følger direkte av lovenes bestemmelser at det må foreligge spesielle forhold eller positive holdepunkter før man kan legge til grunn at andre enn soknet, f.eks. kommunen, er eier. Det forhold at en kirke eller kirkegård er tinglyst med kommunen som hjemmelshaver er derfor ikke i seg selv et "særskilt rettsgrunnlag" som innebærer at soknet ikke er eier. Er det derimot en privat som står som hjemmelshaver, vil dette imidlertid være et selvstendig argument for å anse vedkommende for å være reell eier.

Det heter i Ot. prp. nr. 64 (1994-95) på s. 57 at soknets eiendomsrett omfatter "kirkebygget og hele den matrikulerte eiendom som kirken står på". De fleste steder utgjør kirken og kirkegården sammen en naturlig avgrenset eiendom. Det vil normalt være denne eiendommen i sin helhet som tilhører soknet, og det vil her ikke være nødvendig å trekke noen grense mellom kirken og kirkegården.

I andre tilfeller ligger kirken og kirkegården på ulike steder i kommunen. I mange av disse tilfellene er eiendommen rundt kirken også avgrenset og det er derfor ikke problematisk å fastslå utstrekningen. Dersom kirken i grunnboken er gitt et eget gårds- og bruksnummer, vil matrikkelen gjerne gi tilstrekkelige holdepunkter for å angi grensene. I en del tilfeller kan det likevel være tvilsomt hvor den fysiske grensen for den aktuelle eiendom skal trekkes. Dette kan f.eks. skyldes at en kirke er oppført på grunn som eies av kommunen, og at man ikke har sett det som nødvendig å fastslå grensene særskilt. I noen tilfeller vil grensene for en kirkeeiendom framgå av dokumentasjonen omkring godkjenningen av kirken, men mange steder gir heller ikke disse dokumentene svar på hva som skal angi grensen mot naboeiendommen. Det må i tilfelle gjennomføres kartforretning for å fastslå grensene. Det vil være naturlig at det rundt kirken er en sone for hva som naturlig bør tilligge kirken, jf. den ovenfor nevnte uttalelsen i lovforarbeidene. Generelt vil det være naturlig å legge funksjonelle betraktninger til grunn og spørre hva som ville være den naturlige utstrekningen for eiendommen dersom den ble etablert i dag. Omfanget må nødvendigvis avgjøres i det enkelte tilfelle, men funksjonelle betraktninger tilsier at for eksempel adkomstvei og parkeringsplass bør omfattes.

Mange nyere kirker ligger som del av et større kompleks som også omfatter kontorlokaler, barnehage, menighetssal etc. I de fleste tilfeller vil godkjenningen av kirken omfatte alle deler, og soknet har da eiendomsrett til hele det godkjente bygget. I det enkelte tilfelle kan det foreligge spesielle momenter som tilsier en annen løsning. Dokumentasjonen rundt godkjenningen vil som oftest være relativt omfattende i disse tilfellene, noe som gjør at man enklere kan komme til en konklusjon både om eiendomsforholdet og om eiendommens utstrekning.

På samme måte som for kirkene er utgangspunktet at soknet også eier kirkegårdene. Når det gjelder forholdet til kommunen er utgangspunktet formelt avklart gjennom loven. Er hjemmelshaveren privat er spørsmålet om eiendomsretten mer åpent. Hvorvidt det er soknet, kommunen eller private som eier en kirkegård har imidlertid ingen betydning for den enkeltes rett til å gravlegges på kirkegården. Det vil normalt være enkelt å avgjøre hvor grensen rundt en kirkegård går i og med at den er fysisk inngjerdet.

Eiendomsretten til en kirkegård går over til soknet idet arealet erverves ved f.eks. ekspropriasjon. Det at et areal er avsatt og regulert til kirkegård, gjør ingen endring i eksisterende eierforhold. At kirkegården nedlegges, medfører ikke uten videre at eiendomsretten går tilbake til den som eide arealet tidligere. Dette krever en positiv disposisjon.

Gravkapell, bårehus og andre bygg på kirkegård

Gravkapell skiller seg fra kirker først og fremst ved at de ikke defineres som kirke etter kirkeloven. Reglene som gjelder for kirker gjelder derfor ikke for gravkapeller. De er livssynsnøytrale seremonirom og kan benyttes ved gravferder i regi av tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke. Kirkelovgivningen sier ikke noe om eierforholdet når det gjelder bygninger på kirkegård. I samsvar med forvaltningsansvaret for disse slik det er fastslått i gravferdsloven § 3, er det naturlig å legge til grunn at også disse følger eiendommen og således vil være i soknets eie. Dette standpunktet er dessuten i samsvar med tinglysingslovens forutsetning for hva grunnbokshjemmelen omfatter.

Krematorier

Krematoriene er forvaltningsmessig knyttet nærmere opp til kommunen enn andre bygninger på kirkegården. De ligger heller ikke alltid på en kirkegård. Spørsmålet om eiendomsrett til selve bygningen er mer usikkert og lar seg vanskelig besvare på generelt grunnlag. Om det er kommunen eller soknet som skal eie et krematorium må finne sin løsning lokalt. Et naturlig utgangspunkt vil også her være at den som innehar matrikkelen i henhold til grunnboken, er eier. At eierforholdet er eller skal være et annet enn dette, må bygge på en konkret vurdering. Krematoriets geografiske plassering kan tale for at soknet er eier. Bygningsmessige forhold, eksempelvis at krematoriet befinner seg i underetasjen av et kapell som klart er å regne som kirkelig eiendom, peker i retning av at også den delen som huser selve kremasjonsanlegget, skal være i soknets eie. Et argument i motsatt retning er at også disse gravkapellene er livssynsnøytrale seremonirom som ikke bør eies av et organ innen Den norske kirke. Selve driftsmidlene - som for eksempel krematorieovnen - er utvilsomt kommunens eiendom. Dette kan også tale for at kommunen er eier av bygget, men det må avgjøres i hvert enkelt tilfelle. Videre kan det forhold at det er kommunen og ikke fellesrådet som direkte har det økonomiske ansvar, tale for at kommunen eier krematoriet. Historiske forhold kan belyse situasjonen ytterligere.

Menighetshus mv.

Praksis når det gjelder eierforhold til menighetshus varierer, og loven gir ingen holdepunkter for å gi sikre svar. Dersom menighetshuset ligger på kirketomta, vil soknet normalt ha eiendomsretten, slik hovedregelen er for bygninger på kirkegård. Menighetshusene er imidlertid ofte oppført på en annen tomt enn kirken, og i større grad enn for kirker vil derfor eierforholdet slik det er angitt i grunnboken, gjenspeile de reelle forholdene. Det forekommer likevel at kommunen er oppført som eier av menighetshus som står på egen tomt. I tilfeller der menighetshuset eller tomten dette er oppført på, er ervervet ved gave eller arv, vil ordlyden i gavebrevet eller testamentet kunne gi holdepunkter for hvem som er rette eier. Formålet med eiendommen vil i denne sammenhengen måtte tillegges stor vekt. Grunnen til at kommunen står som eier kan f.eks. være at det ble tatt opp lån for å finansiere bygget og at kommunen står som låntaker. I dag kan soknet selv oppta lån, og overføring av gjelden fra kommunen til soknet vil være et naturlig tema under forhandlingene. I andre tilfeller skyldes det at sorenskriveren ikke har akseptert at soknet skulle stå som hjemmelshaver. Også lokale momenter, så som eiendommens geografiske beliggenhet, bygningsmessige forhold og historiske forhold, kan gi holdepunkter for hvem som bør ha eiendomsretten. I spørsmålet om grensene for eiendommen bør antakelig funksjonsmessige forhold tillegges avgjørende vekt.

Prestebolig

Presteboligene følger ikke prinsippet som gjelder for kirker og kirkegårder. De eies i all hovedsak enten av kommunen eller Opplysningsvesenets fond og benyttes som bolig for presten på grunnlag av en avtale mellom kommunen/Opplysningsvesenets fond og presten eller bispedømmerådet. Kirkeloven gjør ingen endringer i dette, og overføring av eiendomsretten til disse er derfor ikke et aktuelt tema i denne sammenhengen. I de tilfeller der boligen i sin tid ble gitt fra private til kommunen med den forutsetning at den skulle brukes til prestebolig, vil gavebrevet eller testamentet være viktige tolkningsfaktorer for å avgjøre hvem som er rette eier. Slik boligforvaltningen er organisert i dag, kan det være naturlig at kommunen eier boligen. I utgangspunktet vil det ikke være noe til hinder for at kommunen kan skille ut deler av tomten, men gavebrevet eller testamentet kan tilsi et annet resultat.

Kirkefond

Kirkeloven § 19 bestemmer at kapital som er knyttet til en kirke samles i et kirkefond som forvaltes av kirkelig fellesråd. Kirkefond kan bestå av ren kapital, fast eiendom (f.eks. skog- eller landbrukseiendom) eller begge deler. Avkastningen av fondet skal benyttes til drift og vedlikehold av kirken, men bispedømmerådet kan samtykke i at kapitalen benyttes til andre kirkelige formål i kommunen. Testamentariske eller andre særlige bestemmelser går foran lovens bestemmelser om kirkefond. Primærformålet for utnyttelse av kirkefond sammenfaller med hva som er kommunens forpliktelse etter kirkeloven § 15, og det dreier seg ofte om skogeiendommer kommunen lenge har drevet, men det følger klart av § 19 at dette er rent kirkelige midler. Kirkefond som består av fast eiendom skal derfor normalt tinglyses sammen med kirken det er knyttet til.

Hvordan bringe grunnboken i samsvar med de reelle eiendomsforholdene?

Når grunnbokshjemmelen for eiendommen skal overføres fra kommunen til soknet, må dette skje ved at den enkelte eiendom formelt overskjøtes fra kommunen til soknet. Det vil normalt ikke kunne gjøres gjennom retting av grunnboken.

Det er flere forhold som må være brakt på det rene før en slik overskjøting kan tinglyses. For det første må det være fastslått at det faktisk er soknet og ikke andre som er eier av den aktuelle eiendom. Dernest må grensene for eiendommen være fastlagte. Når det er tilstrekkelig klarlagt hva som skal overføres, vil tinglysing kunne skje ved henvendelse til den stedlige sorenskriver.

Vedlagt følger forslag til brev til den stedlige sorenskriveren med anmodning om at grunnbøkene bringes i samsvar med realiteten.

Uenighet kan oppstå på mange punkter i en prosess som denne, både om eiendomsretten og eiendomsgrensene. Historie og fakta kan være vanskelig å bringe på det rene. Her vil det i hovedsak være lokale kilder som kan gi nødvendig informasjon. Det kan også være tvil om hva som er et rett vurderingstema. I slike tilfeller vil KA og KS kunne gi råd. Dersom man etter å ha innhentet informasjon og gjennomført forhandlinger ikke har kommet frem til løsninger, vil slike saker måtte løses for de ordinære domstoler.

Kirkeloven § 18 setter enkelte grenser for disposisjon av kirkelig eiendom. Annet og tredje ledd lyder: "Kirker kan ikke avhendes, pantsettes eller påheftes bruksretter. Departementet kan likevel samtykke i salg når særlige grunner tilsier det. Formuesrettigheter som er knyttet til en kirke, kan ikke skilles fra den. Fast eiendom som ikke er nødvendig for kirken, kan likevel avhendes med samtykke av bispedømmerådet."

Det er således ikke adgang til å tinglyse heftelser eller vilkår knyttet til endring av hjemmelshaver.

Grunnlagsdokumentasjon

Omstendighetene rundt etableringen eller ervervet av den aktuelle eiendom kan ofte gi nyttige holdepunkter for å avgjøre spørsmålet om eiendomsretten. Framskaffelse av grunnlagsdokumentasjon er derfor en viktig forutsetning for opprydding i eiendomsforholdene. Med grunnlagsdokumentasjon menes i denne sammenheng private og offentlige skriv/opptegnelser vedrørende eierforholdet til den enkelte eiendom, som for eksempel:

• Kontrakt/avtale om kjøp av den aktuelle eiendom.
• Kontrakt/avtale om bruksrettigheter knyttet til den aktuelle eiendom.
• Testament, dvs. gyldig arvedisposisjon, knyttet til den aktuelle eiendom.
• Gavebrev knyttet til den aktuelle eiendom.
• Offentlig tillatelse til oppføring av/bruk av den aktuelle eiendom.
• Lån- og pantobligasjon knyttet til den aktuelle eiendom.
• Planopplysninger knyttet til den aktuelle eiendom.
• For kirker og kirkegårder: dokumenter i tilknytning til godkjenningen.

Dokumentavgift og tinglysingsgebyr

Normalt vil en overskjøting utløse krav om tinglysingsgebyr og dokumentavgift, men for overføring av eiendommer for å oppfylle kirkelovgivningens intensjon gjorde Stortinget i april 2001 følgende vedtak: " Stortinget ber Regjeringen sørge for at det ikke innkreves dokumentavgift i de tilfeller eiendommer, som følge av ny kirkelovgivning, overdras fra kommunen til kirkelig fellesråd." Finansdepartementet har gjort vedtak i samsvar med dette, og Toll- og avgiftsdirektoratet har i rundskriv 28. august i år til alle lokale tinglysingsmyndigheter uttalt bl.a. følgende:

" Som det fremgår av vedlagte brev (…) har Finansdepartementet bestemt at det ikke innkreves dokumentavgift i de tilfeller eiendommer, som følge av ny kirkelovgivning, overdras fra kommunen til kirkelig fellesråd.

Dette innebærer også at det gis refusjon av eventuelt innbetalt avgift for nevnte overdragelse dersom angjeldende tinglysing av den aktuelle eiendom er foretatt i medhold av (…) kirkeloven og/eller (…) gravferdsloven, jf. henholdsvis § 17 tredje ledd og § 1 tredje ledd.

Fritaket er gitt i medhold av dokumentavgiftsloven § 3."

Tinglysingsgebyret må imidlertid betales.

Igangsetting av prosessen

De uklarheter og uriktigheter som mange steder foreligger når det gjelder eiendomsspørsmålene, medfører at fellesrådenes arbeid med forhold knyttet til kirkelige eiendommer blir unødig kompliserte og ressurskrevende. Det er derfor viktig at arbeidet med å bringe disse forholdene i orden blir prioritert både fra fellesrådenes og kommunenes side. Mange kirkelige fellesråd har nedlagt et betydelig arbeid i forberedelsen av en eiendomsrettslig avklaring/opprydding. Dette arbeidet har gitt erfaring i spørsmål omkring fremgangsmåte. På denne bakgrunn anbefales kirkelig fellesråd å utarbeide fullstendig oversikt over hvilke eiendommer som er/bør være i soknets eie. Det bør dernest foretas en kartlegging av grunnboksopplysninger omkring de aktuelle eiendommer. En henvendelse til den lokale sorenskriver/byskriver om utskrift av grunnboken for de aktuelle eiendommer kan være tilstrekkelig. (Grunnboksopplysninger fra 1935 fram til i dag er elektronisk lagret.) Supplerende opplysninger, så som planopplysninger fra eiendomsforvaltningen, notater, skriv og opptegnelser vedrørende eiendommen fra kirkelig arkiv, offentlig godkjennelse for oppføring av kirke mv., kan bidra til å komplettere bildet av eiendomsforholdene. Endelig avklaring av eiendomsrettslige forhold vil kunne avhenge av forhandlinger med kommunen. Tiden kan nå være moden for en skriftlig henvendelse til kommunen om dialog med tanke på eiendomsrettslige avklaringer. Vedlagt følger forslag til avtale mellom kommunen og fellesrådet vedrørende eiendomsoverføringen. Det vedlagte forslag til brev fra kommunen til den lokale tinglysingsmyndighet vil i sin tur trolig rydde de fleste eiendomsrettslige utfordringer av veien.

Vedlegg

• Forslag til brev fra kommunen til tinglysingsmyndighetene
• Forslag til avtale mellom kommune og kirkelig fellesråd om overføring av eiendommer

Med hilsen

Ole H. Fisknes e.f.
ekspedisjonssjef

Kjell Ivar Moland
underdirektør

Vedlegg

Forslag til

Avtale om

overdragelse av eiendommer benyttet til kirkelige formål

fra X kommune

til X kirkelige fellesråd

1. Avtalens parter

Denne avtale inngås mellom X kommune og X kirkelige fellesråd på vegne av samtlige sokn i X kommune, i det følgende benevnt partene.

2. Bakgrunn for avtalen

Kirkeloven av 7. juni 1996 nr. 31 slår fast hovedregelen om at soknet eier kirker og kirkegårder. Det følger av lovens § 17 hva som regnes som kirker.

Partene har gjennomgått eiendommer i kommunen som benyttes til kirkelige formål, og har ut fra denne gjennomgangen kommet fram til for hvilke bygg og grunnarealer grunnbokshjemmelen skal overføres fra kommunen til soknet ved fellesrådet, samt hvilke betingelser som skal knyttes til hjemmelsoverføringene.

3. Eiendommer som omfattes av avtalen

Eiendommer benyttet til boligformål er ikke omfattet av avtalen.

Følgende eiendommer overdras vederlagsfritt fra X kommune til X kirkelige fellesråd:

• Y kirke og kirkegård – gnr. … bnr. …

I tilfelle av motstrid mellom avtalens ordlyd og omforente eiendomsgrenser inntegnet på kart, går kartet foran avtaleteksten.

4. Utbygging

Eiendommene som omfattes av avtalen, kan bare utbygges til kirkelig formål.

5. Bruksrett

Bruken av kirke er regulert av Regler for bruk av kirken, fastsatt av Kirkemøtet 15. november 1991. Soknene plikter for øvrig, så langt det ikke kommer i konflikt med soknets egne aktiviteter og ikke virker støtende, å la lokale ideelle lag, foreninger og liknende benytte soknets lokaler til sin virksomhet. Det kan ikke kreves vederlag for slik bruk ut over det som er nødvendig for å dekke kostnadene bruken medfører.

6. Godkjenning av avtalen

Avtalen er gjensidig bindende for begge parter når den er godkjent av X kirkelige fellesråd og X kommunestyre. Ingen part kan gjøre krav gjeldende mot den annen på grunnlag av avtalen før slik godkjenning har funnet sted.

7. Gjennomføring av avtalen

Etter at avtalen i henhold til punkt 9 er godkjent, skal kommunen innen rimelig tid besørge overføring av hjemmel til eiendommer og rettigheter som nevnt i punkt 3.

8. Tinglysing

Denne avtale skal tinglyses på den enkelte eiendom som omfattes av avtalen.

9. Gebyrer

Tinglysingsgebyr og eventuelle andre utgifter forbundet med hjemmelsoverdragelsen utredes av X kommune.

10. Tvisteløsning

Hver av partene har rett til å bringe tvister i tilknytning til gjennomføring av avtalen inn for de ordinære domstoler for avgjørelse.

……………………………………………………………………………

(sted, dato)(sted, dato)

……………………………………………………………………………

……………………………………………………………………………

X kirkelige fellesrådX kommune

Til sorenskriveren i …

Fra X kommune

Tinglysing - overføring av kirkelige eiendommer

I forbindelse med gjennomgang av grunnbøkene er det framkommet en del feil med hensyn til navn og/eller organisasjonsnummer for soknenes (menighetenes) eiendommer.

Etter kirkeloven (lov 7. juni 1996 nr. 31) § 17, 3. ledd og gravferdsloven (lov 7. juni 1996 nr. 32) § 1, 3. ledd, er kirker og kirkegårder soknets eiendom, med mindre annet følger av særskilt rettsgrunnlag. For kirker fulgte det samme av tidligere lovgivning på det kirkelige område. Noen tilsvarende bestemmelse for kirkegårder fantes ikke tidligere, men det har lenge vært gjeldende rettsoppfatning at også disse var i soknets eie med mindre annet ble godtgjort. Det følger av kirkeloven § 14 at kirkelig fellesråd ivaretar administrative oppgaver på vegne av soknene, herunder bygging, drift og vedlikehold av kirker, samt anlegg, drift og forvaltning av kirkegårder.

Det var først ved kirkeloven av 1996 at soknene fikk status som egne rettssubjekter, men også under tidligere lov har det vært lagt til grunn at et sokn kan stå som hjemmelshaver i grunnboken. Ved anmerkning av eiendomsretten til kirker og kirkegårder i grunnbøkene har praksis de fleste steder likevel vært at den enkelte kommune eller et kommunalt organ (som oftest kommunestyret) har blitt oppført som hjemmelshaver, til tross for at kommunen først og fremst representerte soknet i kraft av å ha ansvaret for soknets økonomi.

Idet vi viser til vedlagte avtale mellom X kommune og X kirkelige fellesråd om overføring av kirkelige eiendommer, anmoder vi om at den formelle eiendomsoverføringen fra kommunen til soknet tinglyses og at følgende hjemmelshaver angis i grunnboken:

Navn:"Y sokn ved X kirkelige fellesråd".

Organisasjonsnummer:…

Vedlagte avtale gir en oversikt over de eiendommer i X kommune dette gjelder. Ta gjerne kontakt med undertegnede ved eventuelle spørsmål.

Vi gjør for ordens skyld oppmerksom på at Finansdepartementet har bestemt at det i disse tilfellene ikke skal innkreves dokumentavgift, jf. Toll- og avgiftsdirektoratets rundskriv av 28. august 2001 til tinglysingsmyndighetene.

Med hilsen

For X kommune

…

Vedlegg