Rundskriv G 05/2006
Forliksrådene og sekretariatet
Rundskriv | Dato: 09.02.2007 | Justis- og beredskapsdepartementet
Opprinnelig utgitt av: Justis- og politidepartementet
Det vises til forskrift om forliksrådene (forliksrådsforskriften) fastsatt ved Kgl res 16. desember 2005, slik denne lyder etter endringer fastsatt ved kgl.res. 17. februar 2006. Dette rundskriv er et supplement til forskriften.
Snr. 200410854
Dato: 22.02.2006
Oppdatert: 01.05.2008
FORLIKSRÅDENE OG SEKRETARIATET
1. Innledning
Det vises til forskrift til tvisteloven (tvistelovforskriften) fastsatt ved kgl.res. 21. desember 2007. Dette rundskriv er et supplement til forskriften.
2. Forholdet mellom forliksråd og sekretariat
Forliksrådet driver mekling og avsier dom i saker hvor forliksrådet har domsmyndighet.
Det fremgår av forskriften § 1 hvem som har ansvaret for forliksrådets sekretariat. Sekretariatsoppgavene vil i hovedsak være å gi administrativ støtte til forliksrådet, jf. forskriften § 1 tredje ledd bokstav a-d. Opplistingen er ikke uttømmende. Den praktiske gjennomføringen og arbeidsfordeling må avklares nærmere mellom lederen av forliksrådet og sekretariatet.
Sekretariatet skal føre regnskap for forliksrådet og skal attestere og sørge for at godtgjørelse m.v. til forliksrådets medlemmer blir utbetalt. Det må legges opp praktiske ordninger for dette i politidistriktene, hvor det tas utgangspunkt i de generelle rutinene som gjelder for øvrige utbetalinger. Det anbefales at sekretariatet attesterer og at utbetalingene skjer på vanlig måte gjennom politidistriktets økonomifunksjon. Godtgjørelsen til forliksrådets medlemmer, kurskostnader, eventuell kompensasjon for tapt arbeidsfortjeneste og kjøregodtgjørelse posteres på kap. 414 post 21.
Andre kostnader, så som leie av møtelokaler, kontorrekvisita, faglitteratur m.v. til forliksrådet belastes kap. 440 post 01.
3. Nærmere om godtgjørelsen til forliksrådets medlemmer
Godtgjørelsen til forliksrådets medlemmer er regulert i forskriften § 2. Bestemmelsen ble endret ved forskrift om endring i tvistelovforskriften fastsatt ved kgl.res. 18. april 2008, med ikrafttredelse 1. mai 2008. Etter bestemmelsen beregnes godtgjørelse per sak med utgangspunkt i den til enhver tid gjeldende offentlige salærsats for advokater (S), pt 850 kroner. For hver sak der partene innkalles til møte i forliksrådet utbetales godtgjørelse tilsvarende 2/3 S. For andre saker utbetales 1/8 S per sak. Godtgjørelsen per sak fordeles mellom medlemmene. Dersom et forliksråd velger en annen fordelingsnøkkel enn den forskriften gir anvisning på, er forliksrådets leder ansvarlig for å varsle sekretariatet om dette. Det skal ikke beregnes feriepenger av godtgjørelsen.
Det er lagt til grunn at forliksrådet samlet skal ha en minste årlig godtgjørelse til fordeling mellom medlemmene på 20 000 kroner uavhengig av antall saker til behandling. Det skal således ikke utbetales godtgjørelse per sak før dette beløpet er overskredet. Sekretariatet må i samarbeid med forliksrådets leder og politidistriktets økonomifunksjon følge opp dette. Videre gjelder en øvre grense for samlet godtgjørelse et forliksråd kan oppebære i løpet av et kalenderår. Den årlige maksimumsgrensen er på 600 000 kroner og gjelder uavhengig av hvor mange avdelinger forliksrådet har. Grensen kan bare overskrides ved at departementet fastsetter en høyere årlig godtgjørelse etter forskriften § 2 tredje ledd eller domstolloven § 27 femte ledd annet punktum. Ved beregningen av om samlet godtgjørelse til forliksrådet overstiger maksimumsgrensen, skal sekretariatet ta med all godtgjørelse som er opptjent i kalenderåret.
Politidistriktets økonomifunksjon og forliksrådets leder må i fellesskap sørge for en tilstrekkelig beregning og budsjettering av forliksrådets midler for et kalenderår, slik at godtgjørelsen fordeles jevnt over hele året. Dette vil være særlig aktuelt i større forliksråd hvor saksmengden er av en slik mengde at godtgjørelse beregnet per sak kan medføre at man kommer over maksimumsgrensen på 600.000 kroner. Politidistriktets økonomifunksjon og forliksrådet er i fellesskap ansvarlig for å budsjettere slik at forliksrådet ikke kommer over maksimumsgrensen på 600.000 kroner, at midlene dekker forliksrådets arbeid i et helt kalenderår, og at det også er midler til å dekke bruk av varamedlemmer. Ved budsjetteringen vil det være naturlig å ta utgangspunkt i forventet saksmengde for forliksrådet basert på tidligere erfaringer.
Godtgjørelse utbetales til de medlemmer/varamedlemmer som faktisk deltar i forliksrådets behandling av saken. Er medlemmet fraværende, skal varamedlemmet møte. Det utbetales ikke sykepenger for fravær p.g.a. sykdom.
Godtgjørelse til medlemmene skal i utgangspunktet utbetales månedlig. For forliksråd med et begrenset antall saker kan andre tidsrom avtales mellom lederen og sekretariatet.
Som utgangspunkt dekkes ikke tapt arbeidsfortjeneste for forliksrådsmedlemmer i tillegg til godtgjørelse per sak som nevnt ovenfor. I særlige tilfeller kan det imidlertid utbetales erstatning for tapt arbeidsfortjeneste m.v. for forliksrådets medlemmer og varamedlemmer. Slik erstatning er begrenset oppad til 750 kroner per dag. Det forutsettes at det ved søknad om dekning av tapt arbeidsfortjeneste fremlegges dokumentasjon på det tap som søkes erstattet, og at tapet ikke er mulig å ta igjen f. eks. gjennom fleksitidsordninger. Det skal gjelde en streng praksis for å fravike hovedregelen om godtgjørelse per sak. M.a.o. skal det nye godtgjørelsessystemet ha påført søker et klart urimelig økonomisk tap før det kan sies å foreligge et særlig tilfelle i forskriftens forstand. Ved vurderingen av hva som er særlige tilfeller skal det legges vekt på om det økonomiske tapet søker blir påført utgjør et betydelig beløp per år. Ved vurderingen skal det også ses hen til om vedkommende medlem har fått redusert arbeidsbyrde i forliksrådet, f. eks. p.g.a. redusert sakstilfang. Det kan ikke utbetales erstatning for tapt arbeidsfortjeneste dersom godtgjørelse angjeldende dag samlet sett er lik eller høyere enn tapt arbeidsfortjeneste.
Søknader om erstatning for tapt arbeidsfortjeneste avgjøres av sekretariatet etter retningslinjene ovenfor. Der sekretariatet finner grunn til det, kan saken forelegges departementet.
I de tilfeller det utbetales erstatning for tapt arbeidsfortjeneste, vil feriepenger og/eller arbeidsgiveravgift som hovedregel gå inn som en del av tapet som kreves erstattet, jf. dog beløpsgrense for erstatning på 750 kroner per dag.
For tjenestekjøring som forliksrådsmedlem, eventuelt varamedlem, tilstås kjøregodtgjørelse etter statens satser.
4. Opplæring m.v. for forliksrådets medlemmer
Justisdepartementet har ansvaret for at forliksrådets medlemmer får tilbud om relevant opplæring. Departementet har etablert et samarbeid med Samarbeidsutvalget for forliksråd og namsmenn (SFN), og antar at det mest naturlige vil være at forliksrådsmedlemmene deltar på kurs i SFNs regi. Kostnadene til opplæringen utbetales av politidistriktet og belastes kap. 414 post 21 i departementets budsjett. Antall deltakere på de enkelte kurs kan være begrenset. Forliksrådets medlemmer er selv ansvarlig for å melde seg på de ulike opplæringstiltak.
5. Møtefullmektiger
Ved det enkelte forliksråd skal det være et utvalg av faste møtefullmektiger, jf. forskriften § 3. Møtefullmektiger oppnevnes av kommunen, men det er ikke noe til hinder for at flere kommuner kan ha felles møtefullmektigutvalg. Det er heller ikke noe vilkår at en møtefullmektig er bosatt i kommunen. Godtgjørelse til møtefullmektig dekkes av vedkommende part og er politidistriktet uvedkommende, se forskriften § 3 siste ledd, jf. tvisteloven § 6-13 første ledd bokstav c og bokstav e. Sekretariatet skal ha oppdatert oversikt med navn og kontaktinformasjon på møtefullmektigene, og skal gi parter som ønsker å benytte møtefullmektig nødvendig veiledning slik at parten kan kontakte en fullmektig. I spørsmål om en part har møteplikt kan sekretariatet gi veiledning om bestemmelsene i tvisteloven §§ 6-6 og 6-7, men avgjørelsen av dette hører under forliksrådet.
6. Statistikk, tilsyn og klage
Sekretariatet skal på forespørsel fra Justisdepartementet, fylkesmannen eller Statistisk sentralbyrå kunne gi opplysninger om antall saker fordelt på sakstype et forliksråd har fått inn og faktisk har behandlet i en gitt periode.
Fylkesmannen fører tilsyn med forliksrådene, og klage på forliksrådets behandling skal oversendes vedkommende fylkesmannsembete. En part som er uenig i eller misfornøyd med innholdet i en avgjørelse fra forliksrådet, har imidlertid ingen mulighet til å få avgjørelsen omgjort ved henvendelse til fylkesmannen. Dette kan parten kun oppnå ved å anvende slike rettsmidler som tvisteloven gir anvisning på, jf. tvisteloven § 6-14. Sekretariatet må være oppmerksom på dette i sin veiledning av parten, og kan ved behov henvise parten til forliksrådets leder som vil gi ytterligere veiledning. Sekretariatet må også vurdere om et dokument fra en part inneholder begjæring(er) av prosessuell karakter, dvs. videre behandling i rettssystemet, eller om det utelukkende dreier seg om en klage på forliksrådet som skal oversendes fylkesmannen.
7. Tolk
Der tolk er oppnevnt eller godkjent av forliksrådet, skal godtgjørelse til tolk skje etter bestemmelsene i forskrift 3. desember 1997 nr. 1441 om salær fra det offentlige til advokater m.v. (salærforskriften) § 2. Etter bestemmelsen gis salær med 4/5 x S. Rettsmøter som varer kortere enn en time, godtgjøres med en time. Utgiftene posteres på kap. 414 post 21.
Med hilsen
Tone Celius
fung. ekspedisjonssjef
Hanne Langseth Fredriksen
førstekonsulent