Norsk samarbeid med Det internasjonale fond for landbruksutvikling (Ifad)

Oppdatert august 2009 

Del I Faktadel

Etablert:

1977

Hovedkvarter:

Roma

President:

Kanayo Nwanze (Nigeria)

Siste fondspåfylling:

IFAD VIII, 2008, 7,1 milliarder NOK

Antall medlemsland:

165[1], hvorav 22 i kategori A, 12 i kategori B og 131 i kategori C

Norsk andel:

3,5 % (av totalbeløp) (5,0 % av IFAD VII)

Utlånsvolum 2008:

 4,0 milliarder NOK

Kredittrating:

AAA

Antall eksekutivdirektører:

18, hvorav 8 fra kategori A land, 4 fra kategori B og 6 fra kategori C

Antall norske ansatte:

Pr. 31.12.2008, 0

Type organisasjon:

Særorganisasjon under FN

Internettadresse:

www.ifad.org

 

Norge og Det internasjonale fond for landbruksutvikling

Styreplass: Norge inngår i en rotasjonsordning med Sverige og Island. Siden Island har avgitt sin styreplass, er det kun Sverige og Norge som innehar styreverv. I 2008 var Norge styremedlem i Ifad, mens Sverige var varamedlem. Hvert styremedlem sitter i 3 år.

Totalt bidrag i 2008: Ifad VII (2006-2009) utgjør 70 millioner NOK pr. år.

Mandat og virkeområder

Det internasjonale fond for landbruksutvikling har de fattigste befolkningsgruppene på landsbygden som sin målgruppe og arbeider for å øke deres inntekter og matsikkerhet. Ifad lånefinansierer innovative prosjekter på konsesjonelle vilkår, ofte sammen med andre bilaterale og multilaterale givere. Ifad gir lån til både mellominntekts- og lavinntektsland.

Alle land som er medlem av FN kan bli medlem av Ifad. Ifads øverste myndighet er rådsmøtet, som møtes en gang i året. Ifads løpende virksomhet ledes av eksekutivstyret, som har 18 medlemmer og 18 varamedlemmer. Styret møtes tre ganger årlig og ledes av Ifads president. Presidenten velges av rådsmøtet for fire år av gangen, og presidenten kan sitte maksimalt to perioder.

Fondet ble opprettet med en utlånskapital på 6,7 milliarder NOK, og har senere vært gjenstand for åtte kapitalpåfyllinger. Den siste kapitalpåfyllingen, Ifad VIII, ble ferdigforhandlet i 2008 og innebar en økning på 65 %. For Norges del ble resultatet et bidrag på om lag 240 millioner NOK over tre år. Samlet har Ifad blitt tilført over 74 milliarder NOK fra medlemslandene og organisasjonene. I 2008 finansierte Ifad 204 prosjekter i totalt 115 land.

Viktige prioriteringer

Ifads spesielle rolle er å bidra til fattigdomsreduksjon og jordbruksutvikling. Ifad fokuserer på den fattigste delen av befolkningen på landsbygda med særlig vekt på kvinner. Det strategiske rammeverket for organisasjonen for perioden 2007-2010 er basert på følgende hovedprioriteringer:

  • Naturressurser, særlig land og vann, og mer effektiv teknologi
  • Variert tilbud av finansielle tjenester og åpne og rettferdige markeder for innsatsfaktorer og landbruksprodukter
  • Alternative inntektsmuligheter og bedriftsutvikling
  • Deltakelse i lokal og nasjonal politikkutforming

Del II Vurderinger

Norsk politikk overfor Ifad

Norge har vært en pådriver med hensyn til reformarbeidet i Ifad. Særlig har det vært nødvendig å forbedre personalpolitikken. Norge har lagt vekt på arbeidet med å utvikle gode resultatindikatorer i forhold til likestillingsperspektivet og urbefolkningsdeltakelse. Norge støtter kvinners deltagelse i alle sentrale beslutningsfora. En viktig norsk prioritering er å forankre Ifads prosjekter i den nasjonale politikkutformingen. Norge legger vekt på Ifads rolle som kunnskapsformidler, og som innovatør og pådriver når det gjelder å implementere forbedrete dyrkingsmetoder.

Organisasjonseffektivitet

Ifad startet et internt reformarbeid i 2005 som ble sluttført i 2008. Formålet med reformarbeidet var å gjøre organisasjonen mer resultatrettet og å harmonisere programmer og økonomistyringen i tråd med dette. Personalet blir nå vurdert i forhold til uttalte resultatmål. Ifad jobber videre med å oppnå mer effektiv bruk av sine personalressurser og en forbedret kunnskapsforvaltning.

Den generelle organisasjonseffektiviteten vurderes å være god. Dette skyldes god strategisk ledelse, høy grad av målrettethet innen Ifads kjerneområde samt lang institusjonell erfaring innen bygde- og landsbruksutvikling. Ifad står i dag overfor betydelige utfordringer som følge av den internasjonale matvarekrisen og klimaendringene.

Organisasjonens relevans for resultater på landnivå

Det har ikke vært foretatt systematiske målinger om Ifads relevans på prosjektnivå etter omorganiseringen. Målinger som er foretatt i 2007 viser at relevans i forhold til Ifads mål, effektivitet, kostnadseffektivitet og fattigdomsinnretning var tilfredsstillende i 80 % av prosjektene. I hovedsak kan det konkluderes med at Ifads resultat på landnivå er god. Et tilbakevendende tema er i hvor stor grad lokal tilstedeværelse kreves for å sikre god styring med de store prosjektene. Ifad har pr 2008  landkontorer i 15 land. 

Utviklingstrender

Den internasjonale finanskrisen, klimaendringene og den stadig voksende befolkningen i utviklingsland gjør at flere mennesker enn tidligere lever i ekstrem fattigdom, dvs på under 1,25 USD pr dag. Verdens befolkning er ventet å vokse fra 6 milliarder til 9 milliarder mennesker innen år 2040. For å skaffe nok næringsrik mat til hele jordens befolkning er det nødvendig med en dobling av matvareproduksjonen i løpet av en tredveårsperiode. I denne sammenheng er Ifad en strategisk viktig organisasjon som kan bidra til at landbruksproduksjonen i regi av fattige småbønder vokser tilstrekkelig raskt, og samtidig gir en god fordelingseffekt. Ifad har en voksende betydning i forhold til spørsmålet om matvaresikkerhet.

[1] A (de rikeste medlemslandene, OECD-land), B (oljeproduserende utviklingsland, OPEC-land) og C (de fattigste medlemslandene, låntagerland). Ved opprettelsen var det meningen at OECD-landene og OPEC-landene skulle bidra med like store finansielle ressurser til fondet. Allerede i Ifads andre kapitalpåfylling skjedde det imidlertid en forskyvning i byrdefordelingen mellom de to gruppene ved en økning i liste As andel. Denne forskyvningen har blitt forsterket i de påfølgende påfyllingene. Under Ifad IV fikk OECD-landene gjennomslag for at den skjeve byrdefordelingen måtte få konsekvenser for fondets styringsstruktur.