Samhandlingsreformen - informasjon om ikraftsetting av lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

1. Nye forskrifter

Forskrifter, vedtekter og instrukser gitt med hjemmel i lov som oppheves eller endres når den nye loven trer i kraft, gjelder fortsatt, med mindre de strider mot loven eller forskrift i medhold av loven, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 13-2. Dette innebærer at mange av forskriftene gitt med hjemmel i kommunehelsetjenesteloven og sosialtje-nesteloven videreføres uendret inntil videre. Departementet vil om kort tid foreta nødvendige tekniske endringer som følge av endrede begreper og henvisninger.

Følgende nye forskrifter er, som ledd i gjennomføringen av ny helse- og omsorgstjenestelov, vedtatt med virkning fra 1. januar 2012:

1. Forskrift om kommunens dekning av utgifter til helse- og omsorgstjenester
2. Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester 
3. Forskrift om endring av forskrift om disponering av kontantytelser fra folketrygden til personer innlagt i helseinstitusjon for langtidspasienter 
4. Forskrift om endring av forskrift om disponering av kontantytelser fra folketrygden til pasienter i privat forpleining etter spesialisthelsetjenesteloven § 8-3 
5. Forskrift om endring av ulike forskrifter hvor benevnelsen Helsetilsynet i fylket skal erstattes med Fylkesmannen
6. Forskrift om oppjustering av driftsavtale for fysioterapeuter
7. Forskrift om helsepersonellovens anvendelse for personell som yter tjenester etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 
8. Forskrift om endring av forskrift om begrensninger i helsepersonells adgang til å motta gave, provisjon, tjeneste eller annen ytelse 
9. Forskrift om rett til helse- og omsorgstjenester til personer uten fast opphold i riket
10. Forskrift om kommunal helse- og omsorgsinstitusjon   
11. Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator 
12. Forskrift om endring i forskrift 7. desember 2007 nr. 1389 om innsamling av helseopplysninger i Norsk pasientregister (Norsk pasientregisterforskriften)
13. Forskrift om kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter

Forskriftene kan leses på www.regjeringen.no/helseogomsorgstjenesteloven.

Forskriftene er oversendt til kunngjøring i Norsk Lovtidende og vil om kort tid publiseres på Lovdata.no.

2. Sentrale hovedtrekk ved ny lov

Her redegjøres det kort for sentrale hovedtrekk i den nye lovgivningen for kommunale helse- og omsorgstjenester, og da særlig for ny regulering.

2.1. Om kommunens ansvar

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester erstatter kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven fra 1. januar 2012. Med andre ord oppheves i hovedsak det juridiske skillet mellom helsetjenester og omsorgstjenester. Dette vil bidra til et bedre grunnlag for samhandling mellom tjenestene i kommunen.

Med de nye lovendringene blir kommunens plikter regulert i helse- og omsorgstjenesteloven, rettighetene i pasient- og brukerrettighetsloven og yrkesutøvelsen i helsepersonelloven. De tre lovene skal utfylle hverandre.

Ny helse- og omsorgstjenestelov viderefører ansvar og oppgaver som kommunen har i dag, etter sosialtjenesteloven og kommunehelsetjenesteloven.

Kommunens overordnede ansvar for helse- og omsorgstjenesten tydeliggjøres. Med et overordnet sørge-for-ansvar ønsker departementet å sikre at kommunene innenfor de rammer lov og forskrift setter, selv kan velge hvordan de vil orga¬nisere virksomheten og tjenestene ut fra lokale forhold og behov. I forlengelsen av dette er kommunens plikter regulert på en overordnet og profesjonsnøytral måte. En slik regulering av kom-munens plikter vil være bedre tilpasset helsefaglig utvikling og nye måter å organisere tjenestetilbudet på. Det er likevel stilt konkrete krav til hva slags tjenester kommunen plikter å tilby eller yte. Dette er regulert i helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 3.

Loven tydeliggjør blant annet kommunens ansvar for helsefremmende og forebyggende arbeid. Se også ny folkehelselov. Et annet sentralt grep er å tydeliggjøre kommunens ansvar for å tilby forsvarlige tjenester. I ny lov presiseres at helse- og omsorgstjenester som tilbys eller ytes i henhold til loven skal være forsvarlige. Alle virksomheter i den kom¬munale helse- og omsorgstjenesten og i spesialisthelsetjenesten pålegges å drive systematisk kvalitetsfor¬bedrings- og pasient- og brukersikkerhetsarbeid.

Det er lovfestet to nye oppgaver for kommunene:

Den ene nye oppgaven er plikt for kommunen til å sørge for tilbud om døgnopphold til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelige helse- og omsorgstjenes¬ter. Plikten vil kun gjelde for pasienter og brukere som kom¬munen selv har muligheten til å utrede, behandle eller yte omsorg for. Formålet er å sette kommunene i stand til tilby like gode eller bedre tilbud om døgnopphold enn spesialisthelsetjenesten kan, til pasienter og brukere som trenger øyeblikkelig hjelp. Departementet ser at det er behov for gradvis innføring av denne plikten, og at det vil ta noen år før alle kommuner har forutsetninger for å innfri en lovpålagt plikt om døgn¬opphold for øyeblikkelig hjelp. Plikten fullfinansieres ved at midler overføres gradvis fra de regionale helsefor¬etakene til kommunene i perioden 2012 til 2015. Innføring av døgnopphold ved øyeblikkelig hjelp i kommunene vil innebære en oppgaveoverføring fra helseforetakene til kommunene. Det tas sikte på at bestemmelsen skal tre i kraft 1. januar 2016.

Den andre nye oppgaven er at kommunene skal medvirke til og tilrettelegge for forskning for den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Forskning og bruk av forskningsresultater er et viktig virkemiddel for å sikre kvalitet og kost¬nadseffektivitet på tjenestetilbudet.

2.2. Om endringer av betydning for helseforetakene

I forbindelse med lov om kommunale helse- og omsorgstjenester er det også vedtatt en rekke endringer i spesialisthelsetjenesteloven og helseforetaksloven. Helse- og omsorgsdepartementet har redegjort for disse endringene i brev av 23. september 2011 til landets regionale helseforetak og helseforetak, og det vises til dette. Brevet kan leses på departementets side med informasjon om loven: https://www.regjeringen.no/helseogomsorgstjenesteloven.

2.3. Om endringer av betydning for pasienter, brukere og personell

Pasient- og brukerret¬tigheter som er knyttet til helse- og omsorgstjenester, videreføres i all hovedsak, og samles i pasientrettighetsloven. Lovens tittel endres til pasient- og brukerrettighetsloven. Slik har¬monisering av regelverket vil kunne bidra til bedre samhandling mellom tjenesteytere og ulike forvaltningsnivåer. Regelverket om rettigheter blir også mer tilgjengelig for pasienter og brukere..

Kommunene vil ha plikt til å oppnevne en koordinator for pasienter og bru¬kere med behov for langvarige og koordinerte tje¬nester. Koordinator skal være kontaktperson og ha hovedansvar for å følge opp innspill fra pasien¬ter og brukere. Koordinator skal ha en viktig rolle i samhandlingen med spesialisthelsetjenesten, og bidra til at pasient og bruker får et «sømløst» tilbud. I tillegg skal koordinator sikre framdrift i arbeidet med individuell plan. Regulering av habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator er samlet i en felles forskrift. Den nye forskriften erstatter forskrift om habilitering og rehabilitering og forskrift om individuell plan.

Kommunen skal sørge for at representanter for pasienter og brukere blir hørt ved utformingen av kommunens helse- og omsorgstjeneste, blant annet ved å etablere systemer for å innhente pasienter og brukeres erfaringer og synspunk¬ter. Se helse- og omsorgstjenesteloven § 3-10.

Fylkesmannen skal være felles klage- og tilsynsinstans for kommunale helse- og omsorgstjener, tannhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. I dag er det tre for-skjellige klageordninger for de kommunale helse- og omsorgstjenestene, som nå erstattes av én klageordning. Dette inne¬bærer en betydelig forenkling for de som bruker regelverket. Fylkesmannen skal være regional tilsynsin¬stans, mens Statens helsetilsyn fortsatt skal ha det overordnede faglige tilsyn med helse- og omsorgstjenesten i landet.

Helsepersonelloven skal i all hovedsak gjelde for alt personell som yter tjenester som omfattes av denne loven. Personell som i dag yter tjenester etter sosialtje¬nesteloven, vil som hovedregel omfattes av helse¬personellovens bestemmelser, herunder krav til forsvarlig yrkesutøvelse og taushetsplikt. For personell som yter tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven som ikke er å anse for helsehjelp, har departementet bestemt at helsepersonellovens dokumentasjonsregler foreløpig ikke skal gjelde (forskrift av 16. desember 2011). Departementet tar sikte på å utarbeide egne dokumentasjonsregler for personell som yter slike tjenester.

Forvaltningsloven kapittel IV og V om enkeltvedtak vil som hovedregel ikke bli anvendt for vedtak etter pasient- og brukerrettighetsloven. Reglene om enkeltvedtak skal imidlertid gjelde for vedtak om bestemte tjenester hvis hjelpen forventes å vare lenger enn to uker, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 2-7 andre ledd. Disse tjenestene er: helsetjenester i hjemmet, personlig assistanse, plass i institusjon, avlastningstiltak, omsorgslønn og brukerstyrt personlig assistanse. Hensikten er å bidra til en smidigere ordning enn i dag i tilfeller der det er nødvendig å gi akutt og kortvarig hjelp, for eksempel ved behov for korttidsplass i institusjon. Departementet har, ved forskrift av 16. desember 2011, bestemt at følgende institusjoner er å anse for institusjoner i henhold til helse- og omsorgstjenesteloven:

1. Institusjon med heldøgns helse- og omsorgstjenester for barn og unge under 18 år som bor utenfor foreldrehjemmet som følge av behov for tjenester (barnebolig), herunder avlastningsboliger 
2. Institusjon med heldøgns helse- og omsorgstjenester for rusmiddelavhengige
3. Aldershjem
4. Sykehjem 
5. Døgnplasser som kommunen oppretter for å sørge for tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp.

2.4. Om fremming av samhandling mellom kommunene og helseforetakene

Et av hovedgrepene for å bedre samhandlingen er et lovpålagt avtalesystem mellom kommuner og helseforetak/regionale helseforetak. Avtalene skal blant annet etablere en felles forståelse av hvilke oppgaver partene til enhver tid skal løse. De skal videre understøtte lovgivningen om samhandling, og bidra til å sikre likeverdighet mellom avtalepartene og mer enhetlig praksis både på regionalt og nasjonalt nivå. Departe-mentet mener at avtalen vil være et sentralt verktøy for å sikre helhetlige og sammenhengende pasi¬entforløp og tjenestetilbud.
Helse- og omsorgsdepartementet har laget en veileder om lovpålagte samarbeidsavtaler. Veilederen skal være et hjelpemiddel i arbeidet med å utforme samhandlingsavtalene, og bidra til nasjonal praksis for hvordan avtalene skal brukes. Veilederen er publisert på www.regjeringen.no/hod under ”Samhandlingsreformen”. Informasjon om samarbeidsavtaler vil fortløpende bli lagt ut på dette nettstedet.

Det skal opprettes en nasjonal uavhengig tvisteløsningsnemnd. Det tas sikte på at denne skal opprettes fra januar/februar 2012. Nemnda skal stå til rådighet for kontraktspartene i de lovpålagte samarbeidsavtalene. Formålet er å bidra til å løse uenighet mellom partene på en god måte. En arbeidsgruppe med representanter fra KS, de regionale helseforetakene, Helsedirektoratet og Helse- og omsorgsdepartementet arbeider med å etablere nemnda. 

I dag er det et problem at IT-systemer ikke bruker de standarder som er utviklet for elektronisk samhandling. Etter den nye loven kan det stilles krav om at dokumentasjon og kommunikasjon av hel¬seopplysninger skal skje elektronisk. Departe¬mentet mener dette vil bidra til en mer effektiv utveksling av viktige pasientopplysninger og der¬med også bidra til bedre helse- og omsorgshjelp.

2.5. Om finansiering

Helse- og omsorgsdepartementet fastsatte 18. november 2011 ny forskrift om kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter.

2.5.1. Kommunal medfinansiering

Innføring av kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten er et nytt grep.

Hensikten med kommunal medfinansiering er å gi kommunene insentiv til å tenke forebygging og til å bygge opp tilbud nærmere der folk bor. Slik kan noen pasienter unngå sykehusinnleggelser og flere kan slippe å reise langt til sykehus hvis de kan få et like godt eller bedre tilbud i kommunene. Det blir viktig å bygge opp gode lokale tilbud og arbeide på tvers av sektorer for å fremme helse og forebygge sykdom.

Regjeringen overfører 5 milliarder kroner fra sykehusene til kommunene i 2012. Pengene skal kommunene bruke til å betale sin del av sykehusregningen. Pengene blir fordelt etter en kostnadsnøkkel som er basert på forbruket av sykehustjenester i 2010, men hvor noen kommuner blir kompensert for høyere kostnader i en periode på tre år.

Kommunal medfinansiering er en insentivordning, som er ment å fungere slik at jo mer kommunene selv gjør for pasientene, jo større andel av midlene vil de beholde. Når det gjelder midlene som skal tilbakeføres til sykehusene som betaling for kommunenes del av sykehusinnleggelser, er det lagt opp til månedlige a konto betalinger fra kommunene.  Dette er anbefalt fra Helsedirektoratet, etter dialog med KS og de regionale helseforetakene. Hver kommune skal betale et månedlig beløp, og årssummen viser hva medfinansieringen vil bli for hele 2012. Sykehusforbruket i første og andre tertial 2011 er lagt til grunn for denne beregningen. Grunnlaget for beregningen vil avvike noe fra den beregningen som ble lagt til grunn i statsbudsjettet for 2012, da de nye beløpene ikke var kjent.

Hver enkelt kommune skal uansett ikke betale mer enn det faktiske forbruket av sykehustjenester i 2012. A konto innbetalingene vil derfor bli justert etter hver tertial, avhengig av faktisk forbruk. Er sykehusforbruket høyere enn det den enkelte kommune har betalt inn, vil a konto beløpene bli justert opp, og dersom det er lavere vil de bli justert ned. Kommuner som reduserer sykehusforbruket i 2012 vil beholde pengene de sparer. Helse- og omsorgsdepartementet vil følge utviklingen på kommunal medfinansiering nøye gjennom 2012, og ha god dialog med KS og de regionale helseforetakene underveis.

Helsedirektoratet har etablert en e-postkasse for spørsmål og informasjon knyttet til utskrivningsklare pasienter: komfin@helsedir.no

2.5.2. Utskrivningsklare pasienter

Kommunen skal ha ansvaret for utskrivningsklare pasienter fra dag én. Endringen vil, i større grad enn dagens ordning, gi kommunene et økonomisk insentiv til å etablere tilbud med lavere kostnad enn i spesialisthelsetjenesten.  Bestemmelser om ordningens omfang og innhold, kriterier for når en pasient er utskrivnings¬klar og betalingssatser, er gitt i forskrift om kommunal medfinansiering og utskrivningsklare pasienter kapittel 3.

Departementet er gjort kjent med at det har vært en problemstilling om når varsel om utskrivningsklar pasient skal gis, og forholdet til de lovpålagte lokale samarbeidsavtalene. Når varsling skal skje fremgår av forskriften § 10. Sykehuset skal straks gi varsel når en pasient er definert som utskrivningsklar. Partene kan dermed ikke rettslig binde seg gjennom avtale til at varsling ikke kan eller skal skje på bestemte tidspunkter. Partene kan imidlertid avtale at man vil forsøke å etterstrebe at varsling og utskrivning skjer på tidspunkt som passer begge parter, og at man avtalefester denne intensjonen. Et eksempel på hvordan dette kan formuleres er: ”Varsel til kommunen skal normalt gis mellom klokken 08 og 16”. Departementet vil følge nøye med på utskrivningspraksisen. Dersom praksisen viser en uheldig utvikling for kommunene, kan det være aktuelt å vurdere endringer.

Kommunene får overført rundt 560 millioner kroner fra sykehusene til å etablere tilbud for disse pasientene. Midlene kan brukes til å bygge opp gode lokale tilbud i for å ta imot utskrivningsklare pasienter, eller til å betale sykehuset dersom slike tilbud ennå ikke er opprettet i kommunen. Tilbudene kan blant annet være korttidsopphold på kommunal institusjon eller forsterket oppfølging i hjemmet.

Helse- og omsorgsdepartementet vedtok 16. desember 2011 forskrift om kommunens dekning av utgifter til helse- og omsorgstjenester. Oppholdsprinsippet er fortsatt hovedregelen. Det er den kommunen hvor den enkelte pasient eller bruker oppholder seg, som til enhver tid er ansvarlig for å sørge for nødvendige helse- og omsorgstjenester. Adgangen til å kreve refusjon for utgifter til tjenester som tidligere kunne kreves refundert med hjemmel i sosialtjenesteloven § 10-1, er slik videreført, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 11-1 andre ledd.

3. Egenandler for kommunale helse- og omsorgstjenester

Helse- og omsorgsdepartementet vedtok 16. desember 2011 forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester. Regelverket for egenandeler videreføres i all hovedsak. I forskriften presiseres det at det ikke kan kreves egenandel for døgnplasser som kommunen oppretter for å sørge for tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp.

Med bakgrunn i Prop. 1 S (2011-2012) for Helse- og omsorgsdepartementet og Stortingets vedtak, gjøres følgende endringer i fribeløp og egenandeler for kommunale helse- og omsorgstjenester fra 1. januar 2012:

”For korttidsopphold på institusjon endres den maksimale egenandelen kommunen kan kreve av tjenestemottaker fra kroner 129 til kroner 133 per døgn. For det enkelte dag- eller nattopphold på institusjon endres den maksimale egenandelen kommunen kan kreve fra tjenestemottaker fra kroner 68 til kroner 70. Fribeløpet før beregning av vederlag for langtidsopphold i institusjon settes til kroner 6800.

Når det gjelder egenandel per måned for hjemmetjenester i husholdninger med inntekt under 2 G endres dette fra kroner 165 til kroner 170.”

4. Rettighetene etter tannhelsetjenesteloven videreføres uendret

Tannhelsetjenesteloven regulerer fylkeskommunens ansvar for den offentlige tannhelsetjenesten. Loven gir enkelte grupper rett til et regelmessig og oppsøkende tilbud i den fylkeskommunen der de bor eller oppholder seg. Tannhelsetjenesteloven § 1-3 første ledd bokstav c jf. § 2-1 gir grupper av eldre, langtidssyke og uføre i institusjon og ”hjemmesykepleie” rett til nødvendig tannhelsehjelp. Hjemmesykepleie har tradisjonelt vært sykepleie, inkludert psykiatrisk sykepleie, som lettere behandling, sårbehandling og legemiddelhåndtering.

Begrepet ”hjemmesykepleie” er ikke videreført i ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. I stedet benyttes blant annet begrepet ”helsetjenester i hjemmet”, jf. § 3-2 første ledd nr. 6 bokstav a. Med ”helsetjenester i hjemmet” søkes det å tydeliggjøre at det her dreier seg om ulike helsetjenester som kan ytes hjemme hos pasienten. Helsetjenester i hjemmet vil blant annet omfatte det som i dag omtales som hjemmesykepleie. I tillegg kan ergoterapi, fysioterapi og fotterapi være aktuelle tjenester. En konsekvens av dette er at det vil være en ulikhet i tjenestebegrepet i helse- og omsorgstjenesteloven og tannhelsetjenesteloven. Det presiseres at lov om kommunale helse- og omsorgstjenester ikke skal ha endrede rettslige eller økonomiske konsekvenser for rett til tannhelsetjenester fra fylkeskommunen.

Helse- og omsorgsdepartementet arbeider med et høringsnotat om forslag til revisjon av lov om tannhelsetjenesten. Frem til revisjon av tannhelsetjenesteloven foreligger, skal pasienter fremdeles ha samme rettigheter til nødvendig tannhelsehjelp dersom de får helsetjenester i hjemmet i form hjemmesykepleie.

5. Mer informasjon

Les den nye helse- og omsorgstjenesteloven på Lovdata.

Forarbeidene til helse- og omsorgstjenesteloven finner du her:

• Prop. 91 L (2010–2011) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven)
• Innst. 424 L (2010–2011)

Det vil bli utarbeidet et rundskriv til loven våren 2012. Der vil departementet gjengi lovbestemmelsene, sentrale forskrifter og merknader til disse.

Det er opprettet et eget nettsted om samhandlingsreformen på Helse- og omsorgsdepartementets område på regjeringen.no. All informasjon om gjennomføring av reformen legges ut under ”Samhandlingsreformen”. 

Departementet vil fortløpende legge ny informasjon ut på en egen side om loven, herunder nye forskrifter, rundskriv, veiledninger og tolkningsuttalelser. Her vil du også kunne finne lenker til loven og lovforberedelsene. Vi anbefaler derfor å besøke denne siden jevnlig: https://www.regjeringen.no/helseogomsorgstjenesteloven

Se også departementets brev av 21. desember 2011 om oppfølgingen av samhandlingsreformen samt rundskriv I-6/2011: Ikraftsetting av lov om folkehelsearbeid.