Nordkloden - et sammendrag
Rapporten ble lagt fram 10. november 2014
Rapport | Dato: 10.11.2014 | Utenriksdepartementet
I denne rapporten kan du lese om regjeringens nordområdepolitikk, men du finner også bidrag fra utenriksministrene i USA, Sør-Korea og Frankrike, fra lederen i FNs klimapanel og fra en rekke forskere og norsk næringsliv. Alle understreker nordområdenes globale betydning.
Verden ser mot nordområdene mer enn noen gang tidligere. Nordområdene har stor og økende geopolitisk betydning er avgjørende for å forstå og håndtere klimautfordringene, og naturressursene gir store mulighet for næringsutvikling og verdiskaping. I denne rapporten kan du lese om regjeringens nordområdepolitikk, men du finner også bidrag fra utenriksministrene i USA, Sør-Korea og Frankrike, fra lederen i FNs klimapanel og fra en rekke forskere og norsk næringsliv. Alle understreker nordområdenes globale betydning.
Norge, og spesielt de som bor lengst nord i landet vårt, har en nøkkelposisjon i Arktis. Vi har forvaltet våre rike ressurser gjennom generasjoner. Det har gitt oss erfaring og kunnskap som gjør oss i stand til å sette dagsorden for det regionale og internasjonale samarbeidet i nordområdene. Respekt for havretten og internasjonalt samarbeid bidrar til stabilitet og forutsigbarhet i nord. Vi har tradisjon for ansvarlig nasjonal regulering av ressurser i havet og har også vært en pådriver for å få på plass internasjonal regulering.
De siste ti årene har befolkningsutviklingen i Nord-Norge snudd, og landsdelen som helhet preges nå av tilflytting. Det skyldes både politiske beslutninger og satsing fra næringslivet, men først og fremst skyldes det befolkningen selv. Utdanningsinstitusjoner, antall doktorgrader, næringer, innovasjon og infrastruktur – mye er i vekst i nordområdene i dag. Regjeringen vil videreutvikle Nord-Norge som en av landets mest skapende og bærekraftige regioner. Vi tar tak i viktige oppgaver for å løse utfordringer og ruste nordområdene for fremtiden. Nordområdene er ikke bare av lokal betydning, men, som rapporten viser, av nasjonal og global betydning.
Fremover vil regjeringen prioritere følgende fem områder: internasjonalt samarbeid, kunnskapsbasert næringsliv, bred kunnskapsutvikling, infrastruktur og bedre beredskap og vern av miljøet. En forutsetning for satsingen er at vi gjør våre planprosesser enklere og mer effektive. Det arbeidet er kommet godt i gang.
Regjeringens satsingsområder
Internasjonalt samarbeid
Samarbeid over grensene er viktig for å bidra til en fortsatt fredelig utvikling i nord. Siden 1993 har Barentssamarbeidet mellom de nordiske landene, Russland og EU bidratt til samarbeidet på en rekke områder mellom landene, fra folk-til-folk- prosjekter til felles næringslivsutvikling. omfatter i tillegg USA og Canada, og er det eneste sirkumpolære samarbeidsforumet på regjeringsnivå.
Rådet har siden 1996 utviklet seg med utgangspunkt i miljøvernsamarbeid til å favne en rekke samfunnsområder, og vurderer nå for eksempel hvordan de arktiske landende best kan forebygge oljeforurensning i arktiske farvann. Koblet med nordområdenes store betydning for jordens klima, er det en av flere grunner til at land som India, Sør-Korea, Japan, Kina og Singapore har fått status som observatører i Arktisk råd.
Regjeringen vil styrke Norges posisjon som en ansvarlig aktør og samarbeidspartner i nord gjennom å satse på kunnskap, næringsutvikling og internasjonalt samarbeid. Tilgang til naturressurser, nye handelsveier og menneskelig aktivitet har store konsekvenser for miljø og samfunn, og gir Norge et stort ansvar for å forvalte miljø og ressurser på en bærekraftig måte. Regjeringen vil derfor styrke nordområdedialogen med en rekke land og forsterke næringslivssamarbeidet gjennom Arctic Economic Council, som er besluttet etablert med sekretariat i Tromsø.
Gjennom Grensehinderrådet er målet å fjerne fem-ti nordiske grensehindre per år, mens grenseboerordningen med Russland søkes utvidet. Det utredes også tiltak for å øke kapasiteten ved Storskog grensestasjon. Sammen med de øvrige fem kyststatene til Polhavet fremforhandlet landene i 2014 også en erklæring om tiltak mot uregulert fiske i Polhavet.
FNs sjøfartsorganisasjon er i ferd med å ferdigstille arbeidet med den såkalte Polarkoden, som ventes å tre i kraft i 2017. Dette er av sentral interesse for Norge som kyststat og flaggstat. Tilstedeværelse i nordområdene bidrar til sikkerhet, stabilitet og forutsigbarhet. Vårt eget militære nærvær, kombinert med alliert nærvær, er en vesentlig forutsetning for dette. Regjeringen vil sikre at Forsvaret har god situasjonsforståelse og høy operativ evne i nord.
Kunnskapsbasert næringsliv
Polarbase har klort seg fast i Finnmark gjennom syv magre år. Med vedtak om utbygging av Snøhvit ser det lysere ut for den offshore-rettede servicebedriften.
Nord-Norge har rike naturressurser og et kompetent og omstillingsdyktig næringsliv. Reiselivsnæringen er gjort til helårsindustri og vokser kontinuerlig, fiskeriene er solide og mineralindustrien er så vidt i gang med å utvinne fra et stort potensial. Petroleumsindustrien i nord fikk et kjempeløft da Snøhvitfeltet ble åpnet i 2007. Feltet har hatt svært stor betydning for Hammerfest, der 1200 arbeidsplasser i dag er knyttet til petroleum, men potensialet er stort for hele landsdelen. I tillegg er en rekke bedrifter basert på kunnskap og forskning i ferd med å vokse frem.
Regjeringen vil legge til rette for økt samarbeid mellom kunnskapsmiljøer, næringsliv og offentlige aktører innenfor og over landegrensene. Det vil bli tildelt nye leteområder for petroleum, og det settes av 150 millioner kroner til næringslivsprosjekter gjennom Innovasjon Norge i perioden 2014-2019. Kartleggingen av mineraler i landsdelen vil fortsette.
Regjeringen vil også styrke den langsiktige næringsrettede forskningen, for eksempel innen marin bioteknologi og bioprospektering. Det vil bli utarbeidet en helhetlig politikk for verdiskaping i maritim næring, og det vil i 2015 bli lagt frem en stortingsmelding om bærekraft i havbruksnæringen. En ny maritim strategi vil også stake ut kursen for skipsfartsnæringen i nordområdene. Regjeringen ønsker dessuten å bidra til et mer målrettet markedsarbeid i reiselivsnæringen gjennom større reisemålsselskaper. Kompetent arbeidskraft er en avgjørende faktor for å utløse landsdelens verdiskapingspotensial.
Bred kunnskapsutvikling
Forskning og utdanning i nord er i kontinuerlig utvikling. For eksempel ble 142 doktorgrader avlagt ved landsdelens to universiteter i 2013, en dobling fra 2006. Nesten 2500 utenlandske studenter valgte samme år å legge hele eller deler av sin utdanning til Nord-Norge. Samarbeidet mellom universiteter, høgskoler og næringsliv er godt etablert og har medført at en rekke små og mellomstore kunnskapsbedrifter har oppstått, for eksempel innen bioprospektering. Flere forskningsinstitusjoner jobber også med å sikre at næringsutviklingen skjer innenfor miljøforsvarlige rammer.
Regjeringen vil at Norge skal være ledende på kunnskap om nord, for nord og i nord. Forskningsresultater kan kommersialiseres i enda høyere grad enn i dag. Raske klimaendringer og økt aktivitet krever mer kunnskap. Regjeringen vil derfor videreutvikle Framsenterets klima- og miljøforskning og viderefører både Forskningsløftet og Polarforskningsprogrammet. Innfrysing av forskningsskipet Lance vil styrke kunnskapen om sjøis, klimaendringer og meteorologi.
Regjeringen har også foreslått midler til ytterligere kartlegging av petroleumspotensialet i Barentshavet. Gjennom programmet Mareano kartlegges havbunnen i nord som kunnskapsgrunnlag for forvaltningen av norske havområder. Regjeringen innfører i tillegg en ny tilskuddsordning som erstatning for Barents 2020 og Arktisk samarbeid: Arktis 2030. Tilskudd vil bli vurdert til strategiske prosjekter for å realisere nordområdesatsingen innenfor de fem prioriterte områdene.
Sikrere infrastruktur
11.600 kilometer vei, 28 flyplasser og 71 større havner er alene ikke nok for å sikre norske nordområder et godt og sikkert transportsystem. I 2014 sendte Norge opp satellitten AISSat-2. Den gir oss en bedret oversikt over skipsaktiviteten i arktiske strøk. Den vil også gi en økt situasjonsoversikt under redningsoperasjoner og andre hendelser, og er et nyttig verktøy for å avdekke fiskerikriminalitet. Klimaendringene vil trolig medføre flere kommersielle skip gjennom nordøstpassasjen. Sammen med økt petroleumsvirksomhet vil dette kreve bedre kommunikasjon og infrastruktur i hele regionen, spesielt når det gjelder mulighetene for toveiskommunikasjon.
Regjeringen vil videreutvikle transportsystemet i nord, slik at det kan håndtere godsstrømmer, hverdagstransport og reiseliv på en pålitelig måte og med gode forbindelser mellom landene i nord og ut på verdensmarkedene. Gjennom overvåkings- og informasjonssystemet BarentsWatch vil etater med operativt ansvar til sjøs kunne dele informasjon på en sikker og effektiv måte. Norsk Romsenter er i tillegg i ferd med å utrede mulige konsepter for satellittkommunikasjon nord for 75 grader nord.
Norge har også foreslått å utarbeide utviklingsstrategier for grensekryssende forbindelser, og det er lagt opp til tiltak på E6 i landsdelen som til sammen vil spare om lag 60 minutter reisetid. Avinor har fått i oppdrag å utarbeide en konsesjonssøknad for en ny lufthavn ved Mo i Rana og vurdere mulighetene for nye lufthavner i Lofoten og ved Hammerfest. Et nytt kaianlegg på Svalbard vil styrke havnekapasiteten der. Nytt sykehus ble åpnet i Stokmarknes i august, og det nye sykehuset i Kirkenes er under utbygging.
Bedre beredskap og miljøvern
Hovedredningssentralen i Nord-Norge har ansvar for om lag 80 prosent av Norges ansvarsområder for søk og redning. Avstandene er enorme, og økende trafikk og aktivitet vil kreve en styrking av beredskap og kapasitet. Raske klimaendringer og økt menneskelig aktivitet stiller dessuten høye krav til helhetlige forvaltningsplaner og utredning av miljøkonsekvenser. Grenseoverskridende miljøutfordringer gjør det også påkrevd med et nært samarbeid mellom landene i nord.
Regjeringen vil ha en bærekraftig virksomhet i nord, gjennom strenge miljøkrav, økt beredskap, gode forvaltningsplaner, sikkerhetstiltak og nært samarbeid med andre land. Petroleumsutvinning i Arktis forutsetter inngående kunnskap om risiko. Det er satt i gang en rekke tiltak for å styrke risikoforståelsen og utvikle tekniske løsninger tilpasset arktiske forhold.
Norge er en viktig beredskapsaktør i nord, og våren 2014 styrket regjeringen beredskapen på Svalbard med to nye redningshelikoptre. Arbeidet med å opprette en miljøbase/oljevernbase i Lofoten/Vesterålen – i tråd med regjeringserklæringen – er også i gang. Arktisk råd har nedsatt en arbeidsgruppe for å vurdere forebyggende tiltak mot marin oljeforurensning i Arktis. I tillegg er Norge involvert i arbeidet med å utvikle internasjonale standarder for arktiske petroleumsoperasjoner.
Stort ansvar – stor innsats
Mye er allerede oppnådd i nordområdene. Flere resultater vil komme de neste årene, gjennom samarbeid innen forskning, forvaltning og næringsliv og på tvers av landegrenser. Det handler om fortsatt å vise verden at Norge tar ansvar som en arktisk nasjon. Det handler om menneskene som bor i nord, om naturmangfoldet og ressursene − og om godt internasjonalt samarbeid.
****
(Dette er et sammendrag av rapporten "Nordkloden: Verdiskaping og ressurser. Klimaendringer og kunnskap. Utviklingen nord på kloden angår oss alle. - nordområdene 2014.")