Sammenhengen mellom psykisk helse, skolemiljø, skoletrivsel og skoleprestasjoner
Rapport | Dato: 28.10.2009 | Kunnskapsdepartementet
Psykiske problemer blant ungdom ser ikke ut til å ha blitt mer utbredt siden 1985. Fortsatt har rundt 15-20 prosent av ungdomsskoleelevene betydelige psykiske plager og større risiko for å gjøre det dårlig på skolen enn andre elever. De norske ungdommene både røyker og drikker mindre og de er mer fysisk aktive. De er også mer tilfredse med livet enn tidligere.
|
Psykiske problemer blant ungdom ser ikke ut til å ha blitt mer utbredt siden 1985. Fortsatt har rundt 15-20 prosent av ungdomsskoleelevene betydelige psykiske plager og større risiko for å gjøre det dårlig på skolen enn andre elever. | |
|
Norge har hvert femte år siden 1985 deltatt i den internasjonale helseundersøkelsen for ungdom i alderen 11, 13 og 15 år. Datamaterialet har i liten grad blitt utnyttet til å analysere trender, særlig når det gjelder skolevariablene i undersøkelsen. KD har derfor bestilt en rapport fra Hemil-senteret i Bergen for å se på trendene de siste 20 årene når det gjelder ungdoms psykiske helse og skoletrivsel, og se på hvordan disse faktorene påvirker elevenes læring på skolen. Det er også utført sammenligninger med relevante land (Danmark, Sverige, Finland, Canada, Østerrike, Skottland). Psykisk helse - flere positive trekk Det har ikke vært en negativ utvikling i ungdommers psykiske helse og helseatferd i perioden 1985-2005 i Norge, med unntak av en svak vekst i psykosomatiske helseplager. Det har vært en tydelig positiv utvikling fra 2001 til 2005 på flere indikatorer. De norske ungdommene både røyker og drikker mindre og de er mer fysisk aktive. De er også mer tilfredse med livet enn tidligere. Norge ligger omtrent midt på treet blant sammenlignbare land når det gjelder ungdommers psykiske helse. Norge skiller seg svært positivt ut fra andre land når det gjelder risikoatferd som røyking og drikking. Annen forskning har vist at psykiske plager er mer utbredt blant ungdom enn blant voksne. Rapporten bekrefter at 15-20 prosent av ungdommene har betydelige psykiske plager, målt som lav livstilfredshet og betydelige psykosomatiske helseplager. Skolemiljø, trivsel og stress Skoletrivselen i Norge har økt blant gutter og har vært stabil blant jenter i årene 1985-2005. Mobbing har gått ned. Andel elever som rapporterer om stress i forbindelse med skolen, har imidlertid økt betydelig fra midten av 1990-tallet. Norske elever ligger i toppsjiktet blant landene når det gjelder skoletrivsel, særlig på ungdomstrinnet. Vi ligger midt på treet når det gjelder hvor stressende elevene mener skolearbeidet er, unntatt blant 15-åringer der vi ligger i toppsjiktet. Norge ligger midt på treet når det gjelder mobbing, Det er minst mobbing i Sverige. Økt stress ser man også i Danmark og Sverige. Skolestress er redusert i Finland, samtidig som trivselen er økt. Skoletrivselen i Finland er fortsatt betydelig lavere enn i de andre landene, men finske ungdommers livstilfredshet er minst like høy som i de andre landene. Sammenheng psykisk helse, skoletrivsel, skoleprestasjoner En enkelt multivariat analyse tyder på at psykisk helse og skoletrivsel henger sammen. Høy livtilfredshet øker sannsynligheten for å trives på ungdomsskolen (kun 13 og 15-åringer). Blant 11-åringene er det sterk negativ sammenheng mellom psykosomatiske helseplager og skoletrivsel. Videre ser man at psykisk helse og skoleprestasjoner henger sammen: Elever med lav livstilfredshet har økt risiko for å ha svake skoleprestasjoner. Dette gjelder for alle aldersgruppene. Skolestress er assosiert med redusert trivsel på skolen for alle aldersgruppene. Mye skolestress øker også risikoen for svake prestasjoner.
|
