Sandvika Folkets Hus AS

Vi viser til klage datert 4. januar 2013 som er oversendt fra Brønnøysundregistrene 21. januar 2013. Vi viser også til ytterligere informasjon fra klager datert 6. februar 2013.

Klagen gjelder vedtak fattet av Foretaksregisteret 13. desember 2012 om å nekte registrering av melding om omdanning av Sandvika Folkets Hus fra foretaksformen BA (blandet ansvar) til et samvirkeforetak, SA. Vedtaket er begrunnet med at kravene i lov 29. juni 2007 nr. 81 om samvirkeforetak (samvirkeloven) ikke er overholdt, idet ved­tektenes bestemmelser om stemmerett på årsmøtet ikke er i samsvar med kravene i samvirkeloven.

Klager hevder at omdanningen til SA er i samsvar med lov, idet overgangs­reglene i samvirkeloven § 163 nr. 3 åpner for videreføring av tidligere ordninger med omsettelige andeler med tilhørende rettighetene ved omdanning fra BA til SA.

Departementet har kommet til at klagen ikke kan tas til følge. Den nærmere vurderingen og vedtaket følger nedenfor.

Klagers beskrivelse av saksforholdet

Samvirkelag som ble stiftet før samvirkeloven trådte i kraft, må bringe vedtektene i samsvar med loven innen utgangen av 2012. På årsmøtet i Sandvika Folkets Hus BA 26. april 2012 ble vedtektene endret. Melding om registrering av foretaket som SA ble nektet registret i Foretaksregisteret fordi reglene i vedtektene om stemmerett ved årsmøtet ikke var i tråd med samvirkeloven § 38.

Klager viser til samvirkeloven § 163 nr. 3, som åpner for at foretak som på tidspunktet for lovens ikrafttredelse har en ordning med omsettelige andeler, kan opprettholde ordningen også etter at loven er satt i kraft. Vedtektsbestemmelsene om omsettelige andeler, herunder stemmerettsreglene, er vedtatt på bakgrunn av denne paragrafen.

Vedtektene § 4 (Medlemskap og andelsinnskudd) sier at andeler i foretaket kan omsettes til andre medlemmer eller til organisasjoner som blir medlemmer ved kjøp av andeler. Kun fagforeninger tilsluttet LO og partilag fra arbeiderbevegelsen kan opptas som medlemmer, og disse kan tegne en eller flere andeler.

Vedtektene § 7 (Årsmøtet) sier i tredje avsnitt at medlemmene kan delta på årsmøtet med en representant for hver påbegynte 10. andel (1-10 andeler gir 1 representant, 11-20 andeler gir to representanter osv.). I tillegg har Byggfagenes Felleskontor i Bærum rett til å utpeke én representant.

Klager skriver at ordningen med stemmer knyttet til andeler, hører sammen med at andelene er omsettelige (vedtektene § 4) og gjenspeiler den innsatsen som medlem­mene la ned i forbindelse med byggingen og driften av huset. Klager skriver at stemmerettsreglene på årsmøtet er en vesentlig del av ordningen med omsettelige andeler. Klager viser til at en endring av stemmerettsreglene vil være svært vanskelig og konfliktfylt for medlemmer som har flere andeler. I tillegg forventer klager at de organisasjonene som har bidratt mest økonomisk ved kjøp av flere andeler, også vil motsette seg at innflytelsen på årsmøtet endres. Klager viser til lovforarbeidene der Justisdepartementet i Ot.prp. nr. 21 (20016-2007) på side 212 skriver om begrunnelsen for innføring av § 163 nr. 3: Departementet legg særlig vekt på at situasjonen kan bli vanskelig og konfliktfylt dersom eit foretak som har omsetjelege andelar, skal gå over til eit system utan andelar eller til eit system der eventuelle andelar er uløyseleg knytte til dei einskilde medlemmane.

Foretaksregisteret skriver i brev til Nærings- og handels­departementet 21. januar 2013 at stemmerettsreglene og ordninger med omsetning av andeler må holdes atskilt. Videre skriver de at det ikke er holdepunkter i forarbeidene for at andre rettigheter knyttet til andelen enn selve omsettelig­heten kan videreføres. Foretaksregisteret skriver at foretaket må følge stemmerettsreglene i samvirkeloven § 38.

I brev 6. februar 2013 skriver klager at en ordning med omsetning av andeler alltid vil ha en eller flere bestemte rettigheter knyttet til andelene, og at de tilknyttede rettig­hetene gir andelen dens innhold og verdi. Klager skriver at § 163 nr. 3 er meningsløs hvis ikke andre rettigheter knyttet til den omsettelige andelen kan videre­føres. Dermed må det ha vært lovgivers intensjon at også de konkrete rettighetene knyttet til andelen må kunne videreføres. Klager peker også på at valget av ordet ordning må vise til ordning i vid forstand, og ikke være begrenset til å gjelde selve omsetteligheten. I denne saken er ordningen med omsettelighet knyttet til stemmerettsreglene på årsmøtet, og det er dermed hele ordningen foretaket har videreført i vedtektene.

Lovgrunnlaget

Foretaksregisteret skal prøve om det som kommer inn til registrering og grunnlaget for det, er i samsvar med lov og er blitt til i samsvar med lov, jf. foretaksregisterloven § 5-1. Grunnlaget for kontrollen er de innsendte dokumenter og andre opplysninger som
finnes hos registerføreren. Er meldingen kontrollert og funnet i orden, skal meldingen registreres, jf. foretaksregisterloven § 6-1.

Det er de opplysninger som gis ved meldingen, som danner grunnlaget for Foretaks­registerets kontroll, jf. foretaksregisterloven § 5-1 andre ledd. Det fremgår av Ot.prp. nr. 50 (1984–85) side 33 og 53 at Foretaksregisterets kontroll av registrerings­meldinger er på et administrativt plan, uten muligheter til å kontrollere faktiske omstendigheter. 

Et sentralt prinsipp i samvirketanken er demokratisk medlemskontroll: Hvert medlem har lik stemmerett, altså ett medlem er lik én stemme uavhengig av kapital­innskuddets størrelse. Dette prinsippet markerer en viktig forskjell fra aksjeselskapene der stem­mene fordeles etter aksjeeiernes kapitalinnskudd. I Ot.prp. nr. 21 (2006-2007), står det på side 49 (sitat fra NOU) at en norm for stemme­fordeling lik aksje­selskapene, er van­skelig å forene med kooperative prinsipper og ”bør som utgangspunkt ikke tillates i en samvirkelov”. Videre står det at ”Unntak kan tenkes dersom kapitalinnskuddene gjenspeiler det enkelte medlems samhandling med foretaket.”

Prinsippet om at ett medlem er lik én stemme, er nedfelt i samvirkelovens § 38. Første ledd lyder: Kvar medlem har ei røyst på årsmøtet.  I § 38 andre ledd er det åpnet for at medlemmene kan ha flere stemmer, slik at vedtektene kan inneholde bestemmelser om at medlem­mene kan ha flere stemmer dersom røystene blir fordelte på medlemmane etter deira omsetning med foretaket. Andre ledd er bygd på prinsippet om at det må gis adgang til at medlemmer med stor omsetning med foretaket gis større innflytelse enn medlemmer med lavere omsetning. Dette er parallelt til aksjelovens system. I kommentaren til bestemmelsen på side 275 i proposisjonen, står det at andre ledd er et unntak fra første ledd og at differensiering bare kan skje på grunnlag av den omsetninga kvar einskild medlem har med foretaket. Kapitalinnehav kan dermed ikkje brukast som kriterium.

Samvirkeloven § 163 inneholder overgangsregler. Overgangsreglene omhandler i nr. 1 og 2. tidsfristen for overgangen fra BA til SA, og behovet for å bringe vedtektene i overensstemmelse med loven. I § 163 nr. 3 er det imidlertid satt inn en særbestemmelse om omsetning av andeler. Bestemmelsen lyder:
3.     ”Foretak som på tidspunkt for iverksetjing av lova har ei ordning med omsetjelege andelar, kan oppretthalde ordninga også etter at lova et sett i verk. Andelar kan berre omsetjast til andre medlemmar. ”

Når det gjelder bakgrunnen for bestemmelsen, kommer det i proposisjonen kapittel 15.2 frem at overgangsregelen i § 163 nr. 3 ble utformet på bakgrunn av hørings­innspillet fra HOFF Norske Potetindustrier BA (HOFF SA.) HOFF skriver at systemet med leveringsrett og -plikt knyttet til antallet andeler ikke lenger gjelder, men at det fremdeles kun er andelseiere som kan inngå leveringskontrakt for poteter. Omsetning­en av andeler er liten, men slik at kun aktive produsenter godkjennes som nye andelseiere, selv ved overføring gjennom arv.

Departementets vurdering

Vi er enige med Foretaksregisteret i at det må skilles mellom adgang til å omsette andeler og stemmerettsreglene. Vi kan ikke se at det som er sagt i proposisjonen om § 163 nr. 3 medfører at alle historiske rettigheter knyttet til andelen følger med mulig­heten for omsetning under begrepet ordning. Regelen ble foreslått på bakgrunn av én enkelt høringsuttalelse, og må dermed tolkes i lys av denne. Slik vi leser proposisjonen, er unntaket ment å åpne for omsetning av andeler til medlemmer som bidrar aktivt til samvirkeforetakets økonomiske formål, i dette eksempelet kun aktive potetprodusent­er, og da slik at en ikke-potetprodusent som arver en andel, har mulighet til å selge den til en aktiv produsent. I proposisjonen skriver Justisdepartementet spesielt at det kan bli konfliktfylt hvis andelen i slike tilfeller er uløselig knyttet til de enkelte medlemskap.

Vi kan ikke se at stemmerettsreglene i denne saken er uløselig knyttet til ordningen med at andeler i Sandvika Folkets Hus BA kan selges til en fagforening under LO eller et arbeiderpartilag. Slik vi ser det, står reglene i vedtektenes § 4 om omsettelighet alene, og er i tråd med samvirkeloven § 163 nr. 3.

Samvirkelovens § 38 om at hvert medlem har én stemme på årsmøtet, er et av samvirkerettens mest sentrale prinsipper. Gjennom unntaket i andre ledd, kan foretaket vedtektsfeste at medlemmene har flere stemmer dersom stemmene blir fordelt på medlemmene etter deres omsetning med foretaket. Forarbeidenes uttalelse på side 275 første spalte nederst, om at kapitalinnehav ikke kan brukes som kriterium for differensiering av antallet stemmer per medlem, viser tydelig at andre ledd gir anvisning på den eneste muligheten for å fravike første ledd.

Vedtektene til Sandvika Folkets Hus BA § 7 har regler om at medlemmene kan delta på årsmøtet med en representant for hver tiende andel. Disse reglene er ikke i tråd med samvirkeloven § 38 første og andre ledd. Vår konklusjon er at vedtektene til Sandvika Folkets Hus BA ikke er i tråd med samvirkelovens regler.

Foretaket må enten omforme vedtektene slik at eventuelle avvik i stemmerettsreglene samsvarer med prinsippene i samvirkeloven § 38 andre ledd, eller vurdere en annen selskapsform.

Vedtak

I medhold av lov 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak § 9-1, jf. lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker § 34, fatter departementet følgende vedtak:

Klagen tas ikke til følge. Foretaksregisterets nektingsvedtak av 13. desember 2012 opprettholdes.

Vedtaket er endelig og kan ikke påklages, jf. forvaltningsloven § 28, tredje ledd.

Vi publiserer rutinemessig alle vedtak på www.nhd.dep.no/enkeltvedtak. Vi ber om at eventuelle synspunkter på dette sendes oss innen 14 dager.