10. august 1999

SÆRSKILTE MERKNADER

til forslag til ny forskrift om justering gitt av Nærings- og handelsdepartementet i medhold av lov av 31. oktober 1946 nr. 2 om mål og vekt § 50

Anmerkning: nedenfor gjengis hver enkelt bestemmelse i den nye forskriften i kursiv skrift, etterfulgt av de særskilte merknader som knytter seg til den, i vanlig skrift.

§ 1. Justervesenets organisasjon
(1) Justervesenet skal være organisert slik at det ivaretar de pålagte oppgavene ved etablering og vedlikehold av nasjonale normaler og justering.

(2) Etaten ledes av Justerdirektøren, som tilsettes av Kongen.

Til § 1:

Paragrafen innfører en generell regel om Justervesenets interne organisering når det gjelder justervirksomheten.

§ 2. Kvalitetssystemet
Justervesenet skal opprette, vedlikeholde og følge et dokumentert kvalitetssystem som sikrer riktig og rettidig utførelse av dets pålagte oppgaver. Kvalitetssystemet fastsettes av Justerdirektøren. Det skal være basert på allment anerkjente europeiske og internasjonale kvalitetssystemstandarder.

Til § 2:

Paragrafen inneholder grunnregelen for hele kvalitetsstyringen og -sikringen i Justervesenet. Justervesenet skal ha interne kvalitetsinstrukser som sikrer saksbehandling på høyde med de til enhver tid gjeldende internasjonale krav.

Kvalitetssystemet skal bl. a. bestå av en Kvalitetshåndbok. En slik kvalitetshåndbok inneholder instrukser til Justervesenets ansatte, og den skal til enhver tid svare til internasjonale kvalitetskrav (for eksempel ISO 45001- standarder, NS-ISO 10013, EA-, IAF-, ILAC- anbefalinger). Instruksene er til dels av svært teknisk karakter (jfr. lov om mål og vekt § 13, 2. ledd). Justervesenet har ansvaret for å holde denne håndboken oppdatert til enhver tid, bl.a. fordi den internasjonale utviklingen nødvendiggjør hyppige endringer i den. Departementet forutsetter derimot at vesentlige endringer i kvalitetssystemet skal fastsettes i samråd med NHD.

§ 3. Tjenestepersonalets spesielle tjenesteplikter:
(1) Justervesenets tjenestepersoner skal i utøvelsen av tjenesten rette seg etter de til enhver tid gjeldende bestemmelsene i lov om mål og vekt og denne forskrift samt de i medhold av disse fastsatte forskrifter, instrukser, kongelige resolusjoner, vedtak mv.

(2) De er ansvarlig for forskriftsmessig og skånsom oppbevaring og bruk av samt tilsyn med alle normaler, apparater, utstyr og måle- og vektredskaper som på tjenestestedene eller under utførelse av tjenestereiser kommer i deres varetekt.

Til § 3:

Paragrafen viderefører 1949-forskriftens § 1 stort sett uendret. Videre dekker den innholdet i 1949- forskriftens § 29, nemlig oppbevaring av justerkamrenes kontrollnormaler. Dermed kan nåværende § 29 utgå.

§ 4. Justerdistriktene
(1) Justerkamre holdes i Oslo, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Ålesund, Trondheim, Bodø og Tromsø. De tilhørende distrikter skal dekke hele landet inkludert Svalbard.
(2) Uvesentlige eller midlertidige endringer i distriktenes inndeling foretas av Justervesenet, som holder departementet løpende underrettet.

Til § 4:

Paragrafen oppdaterer og forenkler 1949-forskriftens § 10. Reguleringen som foreslåes anses å være en riktig og tilpasset fortolkning av lov om mål og vekt § 17 2. ledd som bestemmer at departementet ...treffer bestemmelse om opprettelse eller nedleggelse av faste justerkamre og disses distrikter .... Dette tolkes dithen at uvesentlige eller midlertidige endringer i distriktenes grenser kan overlates til Justervesenet, særlig når departementet holdes løpende orientert og kan gripe inn dersom større endringer skal foretas.
Departementet forutsetter at Justervesenet regelmessig gjør en oppdatert liste over distriktenes inndeling tilgjengelig for departementet og publikum. Videre har departementet ved brev av 26. mars 1998 til Justervesenet lagt ned Hamar Justerkammer, dette fordi Oslo Justerkammer heretter kan ivareta dets funksjoner.

Videre utgår bruk av uttrykket Ladested da betegnelsen ikke lenger har noen praktisk betydning.

§ 5. Definisjoner
I denne forskriften menes med:

- Normal: Gjenstand, måleinstrument, referansemateriale eller målesystem som

brukes for å definere, realisere, oppbevare eller reprodusere en måleenhet eller én eller flere verdier av en målestørrelse som skal brukes som referanse.

- Nasjonal normal: Normal som ved en nasjonal beslutning er anerkjent som referanse for normaler i et land, for den aktuelle målestørrelsen.

- Grunnenhet: Enhet i SI- systemet som er akseptert å være funksjonelt uavhengig av de andre, dvs. kan ikke defineres kun ved hjelp av andre enheter.

- Avledet enhet: Enhet i SI- systemet som kan defineres som en funksjon av grunnenheter.

- Sporbarhet: Egenskap til et måleresultat eller til verdien til en normal der resultatet eller verdien kan relateres til kjente referanser, vanligvis til nasjonale eller internasjonale normaler, gjennom en ubrutt kjede av sammenligninger med angitte måleusikkerheter for alle trinn i kjeden.

- Kalibrering: Måleteknisk sammenligning mellom to måleinstrumenter hvorav den ene tjener som referanse.

Til § 5:

Paragrafen er foreslått fordi det ansees som nødvendig med en egen bestemmelse om definisjoner for å gjøre reglene om normaler mer forståelig.

Det grunnleggende prinsippet er at det nasjonale justerarbeidet baseres på en pyramide av normaler hvor enten en nasjonal normal eller en hovednormal med sporbarhet til internasjonale normaler står i toppen, dvs. er mest mulig lik det internasjonalt anerkjente målet for enheten. Dokumenterbarheten av alle andre normalers nøyaktighet stammer fra de nasjonale eller internasjonale normalene. På hvert trinn nedover rangstigen multipliseres antallet tilgjengelige normaler, slik at tilstrekkelig mange bruksnormaler med stor nok grad av nøyaktighet er tilgjengelig for bruk i det daglige justerarbeidet ved justerkamrene. De kontrolleres regelmessig mot normalene på høyere trinn.

SI-systemet er et system av måleenheter som er basert på internasjonale avtaler. Systemet består av syv grunnenheter: lengde (meter), masse (kilogram), tid (sekund), elektrisk strøm (ampere), termodynamisk temperatur (kelvin), stoffmengde (mol) og lysstyrke (candela), og en rekke avledede enheter. Systemet er gjort gjeldende i Norge ved kgl. res. av 10. juni 1977 om måleenheter. Dette betyr at måleenheter i Norge skal brukes og defineres i henhold til SI-systemet. Justervesenet er Norges representant i Meterkonvensjonens organer og er således ansvarlig for landets forankring i dette systemet.

§ 6. Ansvar for etablering og vedlikehold av nasjonale normaler
(1) Justervesenet har ansvaret for etablering og vedlikehold av de nasjonale normaler for SI-grunnenhetene masse (kg) og lengde (m).

(2) Videre har Justervesenet ansvar for etablering og vedlikehold av nødvendig sporbarhet til de andre SI-grunnenhetene: elektrisk strøm (A), temperatur (K), lysstyrke (Cd), tid (s) og stoffmengde (mol).

Til § 6:

Paragrafen erstatter 1949-forskriftens § 14. I lov om mål og vekt § 1 heter det at "Kongen fastsetter i forskrift hvilke av de målenheter som vedtas av Generalkonferansen for mål og vekt som skal gjelde som målenheter her i riket". Dette er gjennomført ved kongelig res. av 10. juni 1977 om måleenheter, jf. merknaden til § 5.

Ansvaret for de nasjonale normalene masse og lengde er lagt til Justervesenet ved kgl. res. av 20.12.1934 og forskrift av 1949 for Justervesenet § 14. Ansvaret for de andre nasjonale normaler er ikke endelig avklart. Det kan forutsettes at dette ansvaret i prinsippet er lagt til Justervesenet, jf . st.prp. nr. 106 (1989-90). I praksis har det imidlertid hittil ikke vært behov for nasjonale normaler for alle grunnenheter og det har også vært ansett som ressursbesparende at nasjonale normaler for visse grunnenheter holdes av andre enn Justervesenet.

§ 7. Tilgjengelighet av normaler

Justervesenet skal sørge for å ha de nødvendige normaler for å kunne gjennomføre justeringer samt tilfredsstille norske kunders behov for kalibreringer med sporbarhet til internasjonale SI- enheter.

Til § 7:

Denne paragraf og den foreslåtte § 8 erstatter den største delen av 1949-forskriftens kapittel II. Det er tilstrekkelig med generelle bestemmelser i denne forskrift fordi de detaljerte reglene, som hyppig må endres i tråd med den internasjonale utviklingen, bedre kan tas inn i Justervesenets kvalitetssystem, jf. merknaden til § 2 oppe.

§ 8. Vedlikehold og oppbevaring av Justervesenets normaler

(1) Kalibreringsintervallene for Justervesenets normaler og instrumenter skal være fastsatt for å kunne sikre tilstrekkelig nøyaktighet og sporbarhet.

(2) De nasjonale normalene skal oppbevares på en betryggende måte og på et egnet sted.

Til § 8:

Samme begrunnelse som til den foreslåtte nye § 7.

§ 9. Bruk av depotnormaler

Etter søknad kan Justervesenet, når det finner det formålstjenlig, tillate at private eller offentlige bedrifter for egen regning oppretter depoter med normaler til bruk ved justering, forutsatt at bedriften har betryggende oppbevaringsrutiner og tilstrekkelig kompetanse. Justervesenet fastsetter i slike tilfeller de nærmere bestemmelsene.

Til § 9:

Paragrafen erstatter 1949-forskriftens § 19 tredje ledd.
I uttrykket formålstjenlig ligger det at formålstjenligheten for både Justervesenet og brukeren som søker om det, skal vektlegges når slike søknader skal avgjøres. Justervesenets skjønnsutøvelse i slike saker bestemmes nærmere ved at hovedkriteriene for slike tillatelser fastlegges i bestemmelsen. Dermed mener departementet at skjønnsutøvelsen er tilstrekkelig determinert.

§ 10. Vedtak vedrørende måleredskapers justerbarhet og instruksjonsmyndighet mht. gjennomføringen av justeringen.

(1) Justervesenet fastsetter i form av typegodkjenningsvedtak, hvilke typer måle- og vektredskaper som skal kunne justeres, deres tillatelige feilgrenser (toleranser), maksimums- og minimumsbelastning ved bruk, og hvilke krav de for øvrig skal tilfredsstille. Slike vedtak kan betegnes som "justerbestemmelser". De kan i tillegg til typegodkjenningen inneholde instrukser til Justervesenets tjenestepersoner vedrørende utførelsen av justeringen av den angjeldende typen redskap. Vedtak som opphever typegodkjenninger eller innskrenker redskapers justerbarhet eller bruksområde, kan kun fattes med samtykke fra departementet. I slike tilfeller skal Justervesenet rykke inn varsel i Norsk lysingsblad senest ett år før de trer i kraft.

(2) Justerdirektøren fastsetter de nærmere bestemmelser om utførelse av justeringer.

Til § 10:

I tråd med hovedmålene for nyutgivelsen av forskriften skal både begrepsbruken og bruken av forskriftshjemler mv. tilpasses dagens lovgivning (spesielt forvaltningsloven) og praksis. Videre skal forskriftens struktur bli klarere og mer lettfattelig. Hjemlene til å fatte typegodkjenningsvedtak og gi forskrifter legges derfor til et eget kapittel III. Behovet for opprydding er størst ift. 1949-forskriftens § 4 fordi den inneholder en sammenblanding av vagt formulerte hjemler til å gi forskrifter og vedtak av ulik art og instrukser. § 4 bokstav a) og c), som gjelder vedtak om tekniske krav til, og instrukser om justeringen av, enkelte typer måleapparater, erstattes av § 10, mens bokstav b), som gjelder revisjonsplikt og –perioder, inngår i nye kapittel V (§ 16), jfr. nedenfor.

Uttrykket "justerbestemmelse" har lang tradisjon, og skal fortsatt kunne brukes for å betegne typegodkjenningsvedtak. Samtidig gjøres det klart at disse er enkeltvedtak i forvaltningslovens forstand. De befinner seg likevel i grenselandet mellom typiske enkeltvedtak og typiske forskrifter fordi et typegodkjenningsvedtak gjelder for alle som ønsker å markedsføre eller bruke en bestemt type apparat til justerpliktig formål. Dette gir seg utslag i at slike vedtak skal holdes allment tilgjengelig av Justervesenet, jf. nede, § 12.
Slike vedtak kan også inneholde instrukser til Justervesenets ansatte. For øvrig kan Justerdirektøren gi instrukser til Justervesenets ansatte om hvordan selve justeringen av de enkelte typer apparater skal gjennomføres, jfr. annet ledd.

Regler som på et mer generelt nivå fastsetter tekniske krav til hele grupper av måleapparater, skal heretter gis i form av forskrifter i forvaltningslovens forstand, jfr. foreslåtte § 11 nedenfor.

1949-forskriftens § 6 erstattes av de to siste setningene i foreslåtte § 10 første ledd. Den noe uklare formuleringen i nåværende § 6 om hvem som er bemyndiget til å oppheve eller innskrenke måleapparaters justerbarhet eller forkorte revisjonsperioder, gjøres klarere og tilpasses dagens forvaltningspraksis.
Heretter skal Justervesenet foreta den påkrevde varslingen ved endringer som reduserer bruksområdet til justerbare redskap, se lov om mål og vekt § 25. Når endringen bare gjelder en reduksjon av en revisjonsperiode (jfr. foreslåtte § 16 fjerde ledd), fortolker departementet lovens § 25 dithen at den ikke krever noe varsel i Norsk lysningsblad.

Vedtak i forbindelse med typegodkjenninger kan påklages til Nærings- og handelsdepartementet i henhold til klagereglene i forvaltningslovens kapittel V.

§ 11. Forskriftshjemmel
(1) Justervesenet fastsetter i forskrift de tekniske krav som må oppfylles for at grupper av måle- og vektredskap skal kunne typegodkjennes. Slike forskrifter kan betegnes som "tekniske forskrifter". De kan henvise til internasjonale dokumenter. I slike tilfeller skal avvikende krav som skal gjelde i Norge spesifiseres i forskriftsteksten.

(2) Dersom det ikke er fastsatt forskrift om tekniske krav for et godkjenningspliktig redskap, eller det ikke er formålstjenlig å fastsette de tekniske krav i forskrift, fastsettes kravene ved enkeltvedtak.

(3) Når særlige hensyn taler for det, kan Justervesenet i enkelte tilfeller gjøre unntak fra kravene i forskrifter som nevnt i første ledd.

(4) Der hvor ikke spesielle hensyn taler imot det, skal summarisk kunngjøring benyttes >ved kunngjøring av slike forskrifter.

Til § 11:

Det vises til merknaden til § 10.
Foreslåtte § 11 gjør det klart at regler som fastsetter tekniske krav til hele grupper av måleapparater, heretter skal gis i form av forskrifter. Dette fordi de retter seg mot en ubestemt krets av rettssubjekter og gjelder generelt. Begrepsbruken blir ryddigere ved at uttrykket "justerbestemmelse" heretter bare skal brukes for å betegne typegodkjenningsvedtak ihht. § 10 (jfr. oppe), ikke lenger for forskrifter. Ved at uttrykket "tekniske forskrifter" innføres, blir det klart at det her dreier seg om forskrifter i forvaltningslovens forstand, som dermed må behandles ihht. reglene i fvl. kapittel VII.

Departementet mener at summarisk kunngjøring ihht. fvl. § 38 annet ledd vanligvis vil kunne benyttes når slike forskrifter fastsettes, jfr. den foreslåtte paragrafs fjerde ledd.

Samtidig foreligger det reelle hensyn som gjør det nødvendig å åpne for en viss grad av fleksibilitet mht. hvorvidt og når det skal fastsettes tekniske forskrifter for hver enkel gruppe måleapparater, jfr. foreslåtte annet ledd:

• For det første har Justervesenet ikke kapasitet til å fastsette slike forskrifter for alle grupper redskap så snart de kommer på markedet.

• For det annet kan det være hensiktsmessig å avvente ferdigstillelsen av et internasjonalt arbeid som fører til fastsettelse av omforente anbefalinger til krav (f.eks. utarbeidelsen av en Anbefaling ( Recommendation) i regi av den Internasjonale organisasjonen for legal metrologi (OIML)).
• Videre finnes det også typer av måleapparater hvorav svært få eksemplarer er i bruk i Norge, slik at ressursbruken som er forbundet med å lage egne tekniske forskrifter, ville være uforholdsmessig stor.

Dermed må de tekniske krav til måleapparater i de tilfellene hvor det (ennå) ikke er fastsatt tekniske forskrifter, fastsettes av Justervesenet i form av enkeltvedtak. Departementet forutsetter at denne bestemmelsen ikke fortolkes slik at den åpner for forskjellsbehandling uten tilstrekkelig begrunnelse eller for vilkårlig skjønnsutøvelse.

Videre forutsettes det at Justervesenet ved behov eller på anmodning gjør andre produsenter av samme type apparat kjent med de i enkeltvedtak fastsatte tekniske krav, slik at de kan orientere seg deretter.

I særlige tilfeller kan det i tillegg være nødvendig å gjøre unntak fra tekniske krav som ellers gjelder, noe som tredje ledd åpner for. Dette kan for eksempel tenkes å forekomme i tilfeller hvor et apparat skal godkjennes for bruk som utsetter det for særlige belastninger. Bestemmelsen skal fortolkes snevert, dvs. at det skal meget spesielle omstendigheter til for at Justervesenet kan fravike de vanlige tekniske krav som er offentlig kjent.

Departementet forutsetter at Justervesenet foretar de nødvendige notifikasjoner av nye tekniske forskrifter i henhold til EØS-regelverket.

§ 12. Gjeldende forskrifter mv. - tilgjengelighet for publikum

Justervesenet skal sørge for at de forskrifter samt dokumenter de henviser til og typegodkjenningsvedtak som er fastsatt i medhold av denne forskriften, til enhver tid er allment tilgjengelig. Justervesenet skal på anmodning sende ut kopier av gjeldende bestemmelser, og kan i slike tilfeller ta betaling av selvkostpris.

Til § 12:

Paragrafen har stort sett samme innhold som 1949- forskriftens § 5. Departementet legger vekt på at paragrafen oppdateres slik at den er i tråd med dagens lovgivning og praksis, og at den blir klarere, kortere og at ordlyden moderniseres, f. eks. at begrepet forskrift brukes. Det forutsettes at interesserte personer gis adgang til å gjøre seg kjent med innholdet i både forskrifter, typegodkjenningsvedtak og viktige instrukser. I tråd med moderne administrative rutiner foreslås det videre at Justerkamrene heretter på anmodning skal sende ut kopier av gjeldende bestemmelser, og at de kan ta betaling for dette. Det forutsettes at Justervesenet tar betaling i tilfeller hvor det dreier seg om større forsendelser. Prisen skal ikke overstige Justervesenets kostnader.

§ 13. Søknad om typegodkjenning, offentlig innsyn i typegodkjenningsvedtak
(1) Når en ny type måle- eller vektredskap eller et redskap i ny eller forandret konstruksjon ønskes typegodkjent, må skriftlig søknad sendes til Justervesenet.

(2) Søknaden skal inneholde en beskrivelse av redskapet og være bilagt med en tegning (eller tegninger) av det. Beskrivelsen og tegningene skal være utarbeidet etter nærmere retningslinjer fastsatt av Justervesenet. Dessuten skal et eksemplar av vedkommende redskap sendes til Justervesenet for undersøkelse.

(3) Redskapet skal framvises med alt det utstyr som normalt er bestemt for det. Gjelder søknaden et redskap som etter sin størrelse, montering eller av annen grunn kun kan undersøkes på det sted hvor den i følge søknaden befinner seg, skal undersøkelsen foretas der. Søker plikter å besørge eventuelle demonteringer og monteringer og å stille nødvendig arbeidshjelp til disposisjon hvis Justervesenet forlanger det.
(4) De tegninger og beskrivelser som søkeren har innlevert skal med den begrensning som framgår av femte ledd i denne paragraf, helt eller delvis reproduseres og offentliggjøres i et typegodkjenningsvedtak ("justerbestemmelse") til veiledning for Justervesenets tjenestepersoner og andre interesserte. Kopi av typegodkjenningsvedtak skal på anmodning sendes ut, og Justervesenet kan i slike tilfeller ta betaling av selvkostpris.
(5) Hvis en søker ønsker at reproduksjonen av de innsendte tegninger ikke blir offentlig tilgjengelig, må dette uttrykkelig nevnes i søknaden. Det må i så fall innleveres en særskilt tegning som inneholder de prinsipielle trekk ved konstruksjonen og som kan offentliggjøres. Denne tegningen må, hvis Justervesenet ser det for nødvendig, ledsages av særskilt beskrivelse.
(6) Etter godkjenning av redskapet til justering besørger Justervesenet, for søkers regning, å framstille de tegninger, illustrasjoner og reproduksjoner som er nødvendige for de publikasjoner som utgis.

Til § 13:

Paragrafen viderefører stort sett 1949- forskriftens § 33 og § 34 i noe forenklet form. § 36 i nåværende forskrift videreføres ikke fordi reglene i foreslåtte § 13 også omfatter de situasjoner som § 36 er ment å regulere.

Det er viktig å peke på at ikke-automatiske vekter allerede i dag både kan typegodkjennes og førstegangsjusteres i andre EØS-land, og at det i økende grad vil bli mulig å importere måle- og vektredskap typegodkjent (eller godkjent på annen måte) og justert i andre EØS-land. EU-direktivet som vil åpne for dette, det såkalte Measuring Instruments Directive (Måleinstrumentdirektivet, heretter forkortet med: MID), foreligger per i dag som forslag fra Europakommisjonen. Direktivet er EØS-relevant. Dersom det blir innlemmet i EØS-avtalen, vil dette sannsynligvis innebære at det i Norge i økende grad blir brukt måleredskap som ikke er typegodkjent ihht. norske regler. Slike redskap vil Justervesenet i praksis møte for første gang når det kommer over dem på ettersyn hos brukeren (dette er allerede tilfellet når det gjelder ikke-automatiske vekter). Da skal de, dersom det dreier seg om revisjonspliktige måleredskap (jf. nede § 16), justeres med én gang, jf. nede § 17 og § 15 tredje ledd.

§ 14. Fornyet søknad, henleggelse av søknad på grunn av søkers forsømmelse

Når et redskap som er blitt nektet godkjent, senere søkes godkjent på nytt, blir den fornyede søknad å betrakte som en ny søknad. Tilsvarende gjelder for søknader som henlegges på grunn av at søkeren tross anmodning ikke innen en frist av 6 måneder sørger for at redskapet som søkes godkjent kan undersøkes, eller for å skaffe illustrasjoner m.v. til bruk ved framstilling av publikasjonene.

Til § 14:

Paragrafen viderefører 1949- forskriftens § 35 med noen språklige endringer.

§ 15. Gebyr for typegodkjenning, ikrafttredelse og oppbevaring av godkjenningsdokument

(1) Justervesenet fastsetter de gebyr som skal betales og de kostnader som skal dekkes ved behandling av søknader. Justervesenet har anledning til å fastsette et minimumsgebyr som skal innbetales i forbindelse med innlevering av søknad. Slike gebyr refunderes ikke ved en eventuell avbrytelse av søknadsbehandlingen når årsaken til avbrytelsen ligger hos søkeren. De til enhver tid gjeldende priser for typegodkjenninger holdes tilgjengelig for publikums innsyn på alle justerkamre.

(2) Typegodkjenninger gjelder fra tidspunktet hvor Justervesenet fatter et vedtak om godkjenning.

(3) Brukeren plikter å holde tilgjengelig typegodkjenningsdokumentene for måle- og vektredskaper som er blitt typegodkjent i utlandet, og presentere både godkjennelsespapirer og redskapsbeskrivelser for Justervesenet ved første ettersyn etter at redskapet er tatt i bruk, jf. § 18.

Til § 15:

Paragrafen erstatter 1949- forskriftens § 37. Typegodkjenning er en aktivitet som delvis er konkurranseutsatt. Ved implementeringen av MID (jf. oppe) vil all typegodkjenning i EØS antageligvis bli konkurranseutsatt, og priser og tilbud må tilpasses markedet. Det er da lite hensiktsmessig å ha prisene regulert i en departemental forskrift. Departementet vil imidlertid holde tilsyn med Justervesenets prispolitikk på dette området. Forslaget fører ikke til noen realitetsendring fordi Justervesenet også til nå, med hjemmel i 1949-forskriftens § 37 annet og fjerde ledd, har tilpasset prisene etter utviklingen i kostnadsnivået. I denne sammenheng vises det til opphevelsen av § 37 første ledd som i sin tid ikke ble kunngjort i Norsk Lovtidende, men ved "Rundskriv". Det presiseres at nåværende § 37 første ledd dermed ved en inkurie er blitt stående i den kunngjorte forskriftsteksten til nå.

Frem til nå har det vært praksis å fakturere et minimumsgebyr etter at søknads-behandlingen er avsluttet. For å sikre et klarere engasjement hos søkere, og unngå diskusjon i etterkant i tilfeller hvor søknadsbehandlingen blir avbrutt på grunn av manglende medvirkning fra søkerens side eller at søknaden trekkes tilbake, foreslåes det innført et minimumsgebyr som faktureres i forkant av søknadsbehandlingen. Den fremtidige prosedyren vil være at Justervesenet, så fort søknad er mottatt, sender et brev med informasjon om at søknaden er mottatt, og informerer søkeren om at søknadsbehandlingen vil starte så snart søknadsgebyret er innbetalt.

§ 15 annet ledd erstatter deler av 1949- forskriftens § 37 femte ledd. Siste setning i § 37 femte ledd utgår fordi den anses som unødvendig. Dette fordi det ihht. forvaltningsloven og prinsippet om god forvaltningsskikk er åpenbart at søkers eiendeler leveres tilbake etter avsluttet saksbehandling.

Den nyinnførte §15 tredje ledd innebærer ingen realitetsendring, men det er blitt nødvendig med en klar forskriftsfesting av brukernes forpliktelser mht. oppbevaring og presentasjon av utenlandske typegodkjenningsdokumenter. Dette fordi importen av måleapparater (ikke-automatiske vekter) har økt. Det er en forutsetning at disse dokumentene presenteres ved Justervesenets vanlige ettersyn når nyimporterte apparater justeres for første gang. Dermed får Justervesenet anledning til å kontrollere om typen apparat er godkjent, og revisjon kan utføres umiddelbart og på en rasjonell måte. Denne plikten følger allerede av EU-direktivet for ikke-automatiske vekter, men vi anser det som hensiktsmessig å presisere dette i forskriftsteksten.

§ 16. Revisjonsplikt, revisjonsperiode og innskrenket bruksområde
(1) Justerpliktige måle- og vektredskap skal revideres periodisk. Dersom annet ikke er bestemt i henhold til denne paragraf, er revisjonsperioden ett år for væskemålere og tre år for øvrige redskaper.

(2) Følgende typer redskap er unntatt fra revisjonsplikt:

1. Personvekter
2. Ikke-automatiske vekter med enkel konstruksjon hvor det ikke er krav til forutgående typegodkjenning
3. Gearolje- og smøreoljemålere med minste tillatte målekvantum opp til og med 0,5 liter.

(3) Justervesenet kan ved forskrift øke revisjonsperioden for grupper av redskaper dersom det er tilstrekkelig dokumentert at økningen er forsvarlig.

(4) Dersom Justervesenet anser det som nødvendig, kan det ved forskrift redusere revisjonsperioden for grupper av redskaper. Slike forskrifter kan kun gis med departementets samtykke.

(5) I de første tre år etter at en ny type redskap er blitt typegodkjent i henhold til § 10, kan Justervesenet fastsette:

1. Kortere revisjonsperioder enn de i første ledd fastsatte.
2. At justeringen skal gjelde på prøve.
3. Begrensede geografiske områder for justeringens gyldighet.
4. At justeringen bare gjelder for bestemte bruksområder.

(6) Videre kan Justervesenet, når det er nødvendig for bestemte typer redskaper, uten tidsbegrensning fastsette:

a) Begrensede geografiske områder for justeringens gyldighet.

b) At justeringen bare gjelder for bestemte bruksområder.

Til § 16:

I tråd med hovedformålene for nyutgivelsen er det spesielt viktig å ta inn klare regler om revisjonsplikt i forskriften. Departementet bruker på denne måten hjemmelen i lov om mål og vekt § 12 til å regulere revisjonsplikten for de fleste typer måleredskap.

Når det gjelder reduksjoner av revisjonsperioden, forbeholder departementet seg retten til å samtykke i endringsforslag fra Justervesenet, fordi lengden på revisjonsperioden er av økonomisk betydning for brukerne av måleredskap. Derimot kan Justervesenet selv øke revisjonsperiodens lengde.

Unntakene som gjøres fra revisjonsplikt er i tråd med dagens gjeldende unntak og medfører således ingen praktiske endringer.

Særskilte begrensninger i måleredskaps tillatte bruk (geografisk område, hva de brukes til, revisjonsperiodens lengde) kan i prinsippet bli nødvendige av to forskjellige årsaker: Enten fordi en type redskap er ny (jfr. femte ledd) og det derfor er nødvendig å samle erfaringer mht. redskapets pålitelighet mv. før man kan tillate vanlig bruk, eller fordi det ligger i redskapets egenskaper, bruksområdet eller naturgitte forhold at redskapet overhodet ikke kan brukes uten innskrenkninger, (jfr. sjette ledd).

Departementet finner det formålstjenlig å regulere disse to typene innskrenkninger i to separate ledd, til tross for at de er delvis likelydende. Dette for å gjøre det klart at formålet med innskrenkningene er grunnleggende forskjellig i de to ledd. Således vil innskrenkninger ihht. femte ledd, som begrunnes med manglende erfaring med en ny type redskap, ikke kunne opprettholdes i mer enn tre år etter at redskapet er tatt i bruk i Norge.
På den annen side betyr dette ikke at innskrenkninger i henhold til sjette ledd ikke kan endres dersom Justervesenet blir kjent med at forholdene har endret seg eller at innskrenkninger etter en fornyet vurdering bør endres.

§ 17. Forfall til revisjon

For justerpliktige måle- og vektredskaper som er undergitt obligatorisk, periodisk revisjon (jf. § 16 første og annet ledd), gjelder følgende om revisjonsperioden:

Til § 17:

1.1.1 Paragrafen viderefører 1949- forskriftens § 38 med noen forenklinger i teksten. Disse forenklinger fører ikke til noen innholdsmessig endringer. Det vises til at selve revisjonsplikten er klarere regulert i foreslåtte § 16, jf. oppe.

§ 18. Ettersyn og tilbakevisning

(1) Justervesenets ettersyn >omfatter all kontroll som utføres på steder hvor justerpliktige måle- og vektredskap er i bruk, blant annet serierevisjon, forprøve og besiktigelse. Om disse gjelder følgende:

(2) Tilbakevisning: Justervesenet skal tilbakevise redskap som under arbeidet med ettersyn (jf. første ledd) ikke finnes å tilfredsstille forskriftene, dvs. fatte vedtak om at redskapet ikke må brukes videre.

(3) Midlertidig brukstillatelse: Justervesenet kan likevel tillate at tilbakeviste måleredskap midlertidig brukes til justerpliktig formål i inntil én måned dersom de følgende tre betingelser er oppfylt:

1. Avviket fra de gjeldende krav til målenøyaktighet må ikke være vesentlig.
2. Redskapet må ikke være forandret eller skadet i en slik grad at det ikke kan justeres.
3. Brukeren forplikter seg til å sørge for at redskapet blir reparert og til å rekvirere justering innen ovennevnte frist.

1.1.2 (4) På søknad kan Justervesenet forlenge fristen som nevnes i tredje ledd med inntil to måneder. I særlige tilfelle kan Justervesenet innvilge ytterligere forlengelser av fristen.

(5) Dersom redskapet blir reparert og omjustering begjært innenfor fristen som er satt av Justervesenet (jf. tredje og fjerde ledd), kan redskapet brukes til justerpliktig formål inntil det blir justert. Dersom brukeren ikke sørger for at redskapet blir reparert og omjustering begjært innen fristens utløp, må redskapet ikke lenger brukes.

1.2 Til § 18:

Departementet ser et klart behov for en klarere regulering av hva Justervesenets kontrollarbeid på steder hvor måleapparater brukes til justerpliktig formål omfatter. Videre hva som skal skje i tilfeller hvor apparater blir kontrollert og funnet å ikke tilfredsstille kravene til nøyaktighet, tilstand mv.

Derfor defineres i første ledd begrepet ettersyn, i tråd med lov om mål og vekt §§ 38 og 39. Det vesentlige er at Justervesenet vanligvis kommer til stedet for å foreta såkalt serierevisjon, jf. nede. Ifm. slik serierevisjon skal Justervesenet imidlertid alltid også kontrollere måleredskap på stedet som enten ikke er revisjonspliktig, eller som det tilstedeværende utstyret ikke kan justeres, eller som ikke er forfalt til revisjon.
Dette reguleres i første ledd bokstav a) til c) hvor både serierevisjon, forprøve og besiktigelse blir definert og regulert. Serierevisjon er rutinemessig årlig (når det dreier seg om væskemålere, som f. eks. bensinpumper) eller treårig (f. eks. når det gjelder vekter) justering av revisjonspliktige måleredskap. Måleredskap som er så store at de ikke kan justeres med det utstyr Justervesenet har med på serierevisjon, skal forprøves, dvs. kontrolleres så langt det lar seg gjøre. Måleredskap som ikke er revisjonspliktig eller ikke er forfalt til revisjon, skal besiktiges når det foretas serierevisjon på stedet. Formålet med dette er å avdekke synlige feil. Slike kan føre til at apparatet kontrolleres mer inngående og tilbakevises dersom avvik fra de gjeldende tekniske krav oppdages.

Det andre konseptet som bør defineres og reguleres nærmere, er såkalt tilbakevisning, jf. annet ledd. Uttrykket betyr at Justervesenet konstaterer og vedtar at et justerpliktig måleredskap ikke er tilstrekkelig nøyaktig eller ikke i forskriftsmessig stand for å kunne brukes til justerpliktig formål, jfr. lovens § 39 første og annet ledd. Måleredskap skal også tilbakevises når feil eller mangler oppdages ved besiktigelse eller forprøve. I slike tilfeller skal Justervesenets betjent fatte og meddele et vedtak om tilbakevisning. Departementet forutsetter at et skriftlig dokument som spesifiserer feilene og muligheten for å påklage vedtaket til Nærings- og handelsdepartementet, blir overlevert til brukeren på stedet.
Justervesenet skal i slike tilfelle oppfordre eieren til å tilkjennegi hvorvidt han er villig til å la redskapet bli reparert. Sier eieren seg villig til dette, og kan redskapet ifølge justerbetjentens skjønn repareres, kan tilbakevisningen ha én av to mulige følger:

Dersom måleunøyaktigheten ikke er grov og tilstanden for apparatet ikke er så dårlig at den ikke tillater justering, og brukeren i tillegg forplikter seg til å få det reparert og til å begjære omjustering innenfor en kort frist, kan Justervesenet tillate midlertidig bruk til justerpliktig formål. Instruks av 27. april 1966 for ettersyn og serierevisjon av måle- og vektredskaper gir enda flere betingelser og mer detaljerte regler for når "midlertidig bruk" kan tillates. I slike tilfelle skal apparatet merkes med et gult klistremerke, jf. foreslåtte § 20. Dersom én eller flere av de ovennevnte betingelsene ikke er oppfylt, skal redskapet merkes ULOVLIG, jfr. denne forskrifts § 20.

Dersom redskapet enten ikke lar seg reparere eller brukeren ikke forplikter seg til å få det reparert, skal Justervesenets betjent ihht. lovens § 39 første ledd fjerne eller ødelegge det, eller gjøre det ubrukelig. Departementet tolker lovens § 39 første ledd, sammenholdt med § 10, slik at tilbakeviste redskaper som er plassert på steder som nevnt i lovens § 10, dvs. offentlige utsalgssteder mv., alltid skal fjernes eller ødelegges dersom de enten ikke kan repareres eller brukeren ikke forplikter seg til å få dem reparert. Dette betyr at brukeren ikke kan hindre fjerning eller ødeleggelse ved å forsikre at han ikke lenger vil bruke redskapet til justerpliktig formål eller på steder som nevnt i lovens § 10. Dette anser departementet som nødvendig for å hindre at eiere/brukere kan vri seg unna konsekvensene av en tilbakevisning bare ved å si at vekten kun skal brukes til ikke-justerpliktig formål og utenfor steder som nevnt i lovens § 10, dvs. for eksempel til intern veiing på bakrommet. Det ville vanskeliggjøre Justervesenets kontrollarbeid i uforsvarlig grad dersom en slik forsikring fra eieren/brukeren skulle være tilstrekkelig til å avverge fjerning eller ødeleggelse av tilbakeviste redskap. Disse reelle hensyn medfører at ordlyden i § 39 første ledd bør tolkes i samsvar med sin ordlyd.

Departementet peker på at den foreslåtte reguleringen i praksis forventes å føre til at det for de aller fleste måleredskap som tilbakevises, vil bli gitt en midlertidig brukstillatelse. Dette innebærer ikke noen realitetsendring fordi Justervesenets praksis har vært slik i de senere årene. Departementet mener at det ut fra hensyn til en forsvarlig justerpraksis er helt nødvendig å gi lovens § 39 andre og tredje ledd den fortolkningen som ligger til grunn for foreslåtte § 18 tredje til femte ledd. Den går ut på å tolke lovens § 39 tredje ledd, som snakker om at det skal særlige forhold til for å gi midlertidig brukstillatelse, sterkt utvidende. Dette vil gjøre det mulig å midlertidig bruke tilbakeviste redskap. En mer firkantet håndtering av loven ville føre til uholdbare tilstander både for bedrifter og Justervesenet.

Fristen for reparasjon og omjustering skal ifølge loven i utgangspunktet ikke overstige én måned. Brukeren kan imidlertid søke om fristutsettelse. I tillegg kan brukeren ifølge foreslåtte femte ledd midlertidig bruke redskapet helt til Justervesenet igjen har anledning til å komme på ettersyn dersom han har fått det reparert og begjært omjustering innen den fristen Justervesenet har satt. Også dette er i tråd med dagens praksis.

§ 19. Justermerkene

(1) Merkingen skal minst gi informasjon om når redskapet sist ble kontrollert og godkjent av Justervesenet. All merking foretatt av Justervesenet skal inneholde Justervesenets emblem (merke eller logo).

(2) Justervesenet kan gi nærmere instruks om merkenes utforming og anbringelse, samt om bruk av andre merker i spesielle tilfelle.

Til § 19:

Paragrafen erstatter hele kapittel V i 1949-forskriften.
§ 19 første ledd erstatter 1949-forskriftens §§ 39 til 46. Disse paragrafer detaljregulerer merkingen av undersøkte redskaper og er helt i utakt med dagens anerkjente praksis. Den foreslåtte teksten fanger opp muligheten som i dag finnes til at ikke-automatiske vekter kan være både typegodkjent og nyjustert av andre enn Justervesenet (f. eks. tekniske kontrollorgan i Europa). Første befatning Justervesenet har med slike instrumenter kan være på første regulære ettersyn etter at det angjeldende redskapet er tatt i bruk.
§ 19 annet ledd viderefører 1949-forskriftens § 47. Det foreslås noen forenklinger i teksten, og en presisering av at de nærmere regler om merkenes utforming og anbringelse mv. fastsettes i instrukser ( jf. lovens § 29). I dette tilfellet kan ikke lovens § 29 tredje ledd forståes bokstavelig fordi disse reglene ut fra sitt innhold retter seg mot Justervesenets ansatte, ikke mot tredje personer. Dermed synes det klart at det her må dreie seg om instrukser. Videre mener departementet at det strekker til å regulere merkenes utseende på den måten det blir foretatt på i første ledd for å tilfredsstille lovens § 29 annet ledd.

§ 20. Merking av tilbakeviste redskaper som skal repareres

(1) I de tilfellene der lov om mål og vekt krever merking og forsegling av tilbakeviste redskaper >(jf. § 18 annet ledd), skal et rødt merke anbringes godt synlig på redskapet, om mulig slik at merket ikke kan fjernes uten at forseglingen brytes. Påtrykket skal inneholde ordet ULOVLIG i godt lesbar skrift.

(2) Dersom Justervesenet finner at et tilbakevist redskap kan brukes midlertidig (jf. § 18 tredje ledd), skal redskapet merkes med et gult merke med påtrykk om at redskapet er gitt en midlertidig brukstillatelse. Tidsrommet skal være angitt på merkingen.

Til § 20:

Paragrafen viderefører 1949- forskriftens § 48 (Kapittel VI). Den er stort sett uendret, men tilpasset foreslåtte § 19 (jf.oppe).

Foreslåtte § 20 annet ledd er basert på lovens § 39 tredje ledd, som gir Justerdirektøren anledning til å tillate at justerpliktige redskaper blir brukt til tross for at de er tilbakevist, jf. oppe til foreslåtte § 18.

§ 21. Salg av ujusterte måle- og vektredskaper

Følgende typer redskaper er unntatt fra lov om mål og vekt § 9 første ledd bokstav d om generell justerplikt for alle måle- og vektredskaper som selges eller holdes til salgs:

1. Målestokker, linjaler og annet måleverktøy til teknisk bruk.
2. Skreddermål og målebånd som avviker iøynefallende fra de justerbare mål.
3. Målebånd av stål på minst 10 meter, inndelte stenger for nivellering og tachymetri samt andre landmålingsinstrumenter.
4. Måleapparater for vann.
5. Måleapparater for elektrisitet.
6. Måleapparater for gass.
7. Taksametre for kjøretøy.
8. Kilometertellere på motorkjøretøyer.
9. Måletanker for brenselolje på minst 1000 liter.
10. Graderte eller merkede hulmål (målekrus og lignende) som avviker iøynefallende fra de justerbare mål dersom de bærer angivelsen Ulovlig ved kjøp og salg på et iøynefallende sted.
11. Måleglass, byretter, pipetter og liknende apparater til laboratoriebruk.
12. Måle- og vektredskaper som skal nyttes til analyser i laboratorier og til vitenskapelig bruk dersom de bærer angivelsen Ulovlig ved kjøp og salg på et iøynefallende sted. Unntaket omfatter ikke ikke-automatiske vekter som skal benyttes ved analyser utført i medisinske og farmasøytiske laboratorier.
13. Brevvekter og eggvekter.
14. Husholdningsvekter dersom de bærer angivelsen Ulovlig ved kjøp og salg på et iøynefallende sted.
15. Fjærvekter inntil 20 gram dersom de bærer angivelsen Ulovlig ved kjøp og salg på et iøynefallende sted.
16. Kruttvekter inntil 20 gram.
17. Personvekter (vekter til veiing av personer) som selges til annet bruk enn på sykehus, sykehjem eller lignende offentlige eller private institusjoner. Disse ujusterte vekter må i bruk forsynes med angivelsen Vekten er ikke justert. Ulovlig ved kjøp og salg på et iøynefallende sted.
18. Redskaper for måling av hektolitermasse av korn, i den utstrekning redskapen ikke benyttes ved eksport av korn til et annet land som er part i EØS-avtalen.
19. Måle- og vektredskaper som ikke kan justeres før de er montert på bruksstedet dersom selgeren har forvisset seg om at redskapene er justerbare og sørger for justering så snart de er montert.
20. Metriske lengdemål hvis konstruksjon iøynefallende avviker fra de som er tillatt til bruk i handel og vandel, samt metriske vedmål.
21. Febertermometre.
22. Kvadrantvekter som brukes til bestemmelse av vekten p.r. flateenhet for papir eller papp dersom de bærer angivelsen Ulovlig ved kjøp og salg på et iøynefallende sted.

Til § 21:

Paragrafen kombinerer 1949-forskriftens § 49 og § 50 med noe forenklet og presisert tekst, noe som fører til at sammenhengen i unntaksreglene lettere kan forstås.

Endel av de redskaper som er unntatt fra justerplikt i 1949-forskriftens § 49 og § 52 brukes ikke lenger i Norge, slik at disse unntakene foreslås strøket. Det er ikke meningen at justerplikten ved denne strykningen skal utvides i praksis.
Strykningen av de enkelte unntakene foreslåes etter at departementet har utredet mulighetene for strykninger uten realitetsendring i samarbeid med ansvarlig fagmyndighet. Nedenfor vil det bli gjort rede for begrunnelsen for hvert enkelt unntak som foreslås fjernet.

Det nevnes for øvrig at en del av unntakene i 1949-forskriften ble tatt inn på grunn av manglende ressurser i Justervesenet på den tiden da forskriften først ble innført. Per i dag har Justervesenet ingen tekniske eller kapasitetsproblemer med å justere slike typer utstyr.

• 1949-forskriftens § 49 nr. 10 og § 52 nr. 5, som unntar "stamper (baljer)og kurver til måling av fersk sild" fra justerplikt både ved kjøp og salg og ved bruk i handel og vandel, er ikke videreført i forslaget. Begrunnelsen for dette er at bruk av slike hulromsmål i dag bare brukes ved kjøp av sild på fiskefelt. Hulromsnormaler til denne bruk blir allerede i dag godkjent av Justervesenet. Strykningen medfører dermed ikke noen praksisendring. Dermed kan også de tilleggskrav som i henhold til § 50 siste ledd og § 53 fjerde ledd må være oppfylt for å bruke disse redskapene i ujustert stand, strykes.

• 1949- forskriftens § 49 nr. 20 og § 52 nr. 16, som unntar transportbåndvekter fra justerplikt både ved kjøp og salg og ved bruk i handel og vandel, er ikke videreført i forslaget. Begrunnelsen for at § 52 nr. 16 foreslåes strøket, er at slike vekter i praksis aldri blir brukt i ujustert stand. Industrien (som er eneste brukergruppe for slike apparater) har i praksis alltid har vært innforstått med at slike apparater bør justeres. Videre er dette unntaket ved 1949-forskriftens § 53 femte ledd gjort betinget av en skriftlig erklæring utstedt av Justerdirektøren, hvor denne samtykker i ujustert bruk. Slike erklæringer er aldri blitt avgitt av Justervesenet. Strykningen medfører dermed ikke noen praksisendring.

For øvrig vil veiing av sement i betongfabrikker ved bruk av automatiske vekter

fortsatt kunne foretas med ujusterte apparater, jf. unntaket i foresåtte § 23 nr. 11.

Unntaket i § 49 nr. 20 foreslåes strøket samtidig med unntaket i § 52 nr. 16 fordi de henger nøye sammen. Stort sett vil slike (svært kostbare) veieapparater bare bli anskaffet når de skal brukes i handel og vandel, dvs. til å veie varer som ledd i en eller annen form for prisfastsettelse. Videre mener industrien selv at slike apparater bør være justert, jfr. oppe.

I de tilfeller der transportbåndvekter og hydrauliske vekter, jf. nedenfor, brukes til andre formål enn handel og vandel, kan brukeren fortsatt søke om dispensasjon for å bruke vekten i ujustert stand, se foreslåtte § 22. Dette vil f. eks. være tilfelle der en stor bedrift ønsker å bruke en slik vekt kun til intern veiing.

• 1949-forskriftens § 49 nr. 17, som unntar hydrauliske vekter fra justering ved kjøp og salg, blir ikke videreført i forslaget. Begrunnelsen for dette er for det første at bedrifter som bruker slike vekter (vanligvis montert på lastebil for å veie grus, sand, jord, stein, sement, asfalt mv.) har en forventning om at slike vekter skal være justert, bl.a. fordi de er justerpliktige både i Sverige og Danmark. Videre er alternativt utstyr som brukes til samme formål, justerpliktig. Departementet mener at justerplikten prinsipielt ikke bør avhenge av hva slags teknisk utstyr som brukes, men hva det brukes til. Disse momentene tilsier at også hydrauliske vekter bør være justerpliktige. Med en foreslåtte endringen unngåes det videre at bestemte bedrifter får en urimelig konkurranseulempe ved at de må ha justert veieutstyret bare fordi de har annet utstyr enn konkurrentene. For tiden er bare et begrenset antall hydrauliske vekter i bruk her i landet. Strykningen medfører dermed ikke noen praksisendring av betydning. Det forventes derimot at bruken vil øke i fremtiden, noe som forsterker behovet for en enhetlig regulering.

• 1949-forskriftens § 49 nr. 24 og § 52 nr. 25, som unntar infusjonsflasker for blod og blodderivater fra justerplikt både ved kjøp og salg og ved bruk i handel og vandel, er ikke videreført i forslaget. Begrunnelsen for dette er at slike infusjonsflasker i dag ikke brukes som emballasje for blod og blodderivater. I stedet benyttes plastemballasje som fylles i en tappemaskin. Denne produksjonen må følge kravene til GMP (good manufacturing practice) for legemidler, som er regulert i et særskilt EU-direktiv. Strykningen medfører dermed ikke noen praksisendring.

§ 22. Unntak i særlige tilfelle

Under særlige omstendigheter kan også andre måle- og vektredskaper selges eller holdes til salgs ujustert forutsatt at selgeren i hvert enkelt tilfelle på forhånd har skaffet seg Justervesenets vedtak om at dette er forsvarlig, og på betingelse av at selgeren overholder de vilkår som Justervesenet fastsetter i vedtaket.

Til § 22:

Paragrafen viderefører 1949-forskriftens § 51 med noen presiseringer i teksten. Innholdsmessig er den uendret. Det er ønskelig at teksten tilpasses forvaltningslovens terminologi, slik at begrepet vedtak brukes og begrepet forskrifter erstattes med ordet vilkår.

§ 23. Bruk i handel og vandel av ujusterte måle- og vektredskaper

Følgende redskaper er unntatt fra lov om mål og vekt § 9 første ledd bokstav a om generell justerplikt for alle måle- og vektredskaper som brukes i handel og vandel:

1. Postverkets lengdemål til bruk ved fastsetting av portoen for postpakker.
2. Klaver med faste eller bevegelige nebb, målebånd av metall eller innvevet metalltråd, målekjeder, målestenger og målestokker som nyttes ved tømmermåling iht. lov om skogbruk og skogsvern av 21. mai 1965 dersom hver måleforenings sjef drar omsorg for at det skjer en effektiv og tilstrekkelig kontroll med riktigheten av de av måleforeningen nyttede måleredskaper. Kontrollen skal skje ved hjelp av justerte kontrollredskaper. Dessuten skal målelagets medlemmer føre daglig kontroll med sine måleredskaper.
3. Måleredskaper som nyttes ved landmåling dersom redskapenes riktighet kontrolleres av den som utfører landmålingen ved hjelp av justerte redskaper.
4. Transportkasser med metriske betegnelser for kalk, mørtel og lignende varer i samme prisklasse dersom disse redskapers brukere framviser en av dem innhentet skriftlig erklæring fra Justervesenet om at det samtykker i redskapenes bruk i ujustert stand. De vilkår som måtte være fastsatt i Justervesenets vedtak må overholdes.
5. Faststående måletanker for brenselolje på minst 1000 liter og tanker som er fastmontert på jernbanevogner.
6. Måleapparater for vann.
7. Måleapparater for elektrisitet. Derimot skal normaler og apparater som brukes til kontroll av disse redskaper og som er stasjonært oppstilt på dertil opprettede kontrollstasjoner, være justert. Nærmere forskrifter gis av Justervesenet.
8. Måleapparater for gass.
9. Taksametre for kjøretøy.
10. Kilometertellere for motorkjøretøyer.
11. Automatiske vekter som nyttes til veiing av sementmasse ved betongfabrikker. Ikke- automatiske vekter som nyttes til samme bruk er derimot justerpliktige.
12. Automatiske måle- og vektredskaper til framstilling av pakninger dersom målet eller vekten av de framstilte pakninger kontrolleres ved hjelp av justerte måle- eller vektredskaper, som er lovlig anvendbare for de aktuelle pakningsstørrelser og som skal være anbrakt nær det automatiske apparat. Det automatiske apparat skal være forsynt med lett synlig varselskilt om disse betingelser. Vekter, med kapasitet på mer enn 10 kilogram, til framstilling av pakninger av korn og mel er derimot justerpliktige.
13. Redskaper for måling av hektolitermasse av korn som Statkorn bruker til å bestemme hektolitermassen på innkjøpt korn.
14. Telleinnretninger på tellevekter dersom tellevektenes vektsystem er justert etter de gjeldene regler, og hver vekt på et lett synlig sted bærer påskriften: "Telleinnretningen er ikke justert".
15. Personvekter som ikke brukes på sykehus, sykehjem eller lignende offentlige eller private institusjoner dersom disse vekter på et lett synlig sted bærer angivelsen: "Vekten er ikke justert. Ulovlig ved kjøp og salg".
16. Utveiningsvekter for biproduktene skummet melk, kjernemelk, grensemelk og myse m.v som nyttes av meieriene til utveiing av produkter som skal returneres til meieriets melkeleverandører.
17. Vektredskaper i bakerienes arbeidslokaler som bare nyttes til utveiing av deigemner og stoffer for bakingen.
18. Måleapparater og glass som nyttes ved skjenking og servering av nærings- og nytelsesmidler som melk, saft, øl, vin, brennevin og lignende varer på bevertningssteder.
19. Metriske vedmål med den innskrenkning som fremgår av § 45 i lov om mål og vekt, og på den betingelse av at både kjøper og selger er enige om å bruke ujusterte mål.
20. Febertermometre.
21. Metriske måleredskaper som nyttes ved innenlandsk salg av skurlast og trelast på betingelse av at hver bedrift fører en effektiv kontroll med riktigheten av de nyttede måleredskaper ved hjelp av justerte mål av minst 1 meters lengde, som skal forefinnes i tilstrekkelig antall nær målestedet eller målestedene.

Til § 23:

Paragrafen kombinerer 1949-forskriftens § 52 og § 53 med noe forenklet og presisert tekst, noe som fører at sammenhengen i unntaksreglene lettere kan forstås. Nedenfor omtales kun de strykinger av unntak som ikke har tilsvarende motstykke i foreslåtte § 21, altså ikke strykningen av 1949-forskriftens § 52 nr. 5, 16 og 25 som allerede er omtalt i merknaden til § 21, jf. oppe.

• 1949- forskriftens § 52 nr. 4, som unntar "måle- og vektredskaper som nyttes for lønnsoppgjør i bergverksindustrien og ved anlegg" fra justerplikt ved bruk i handel og vandel, er ikke videreført i forslaget. Begrunnelsen for dette er at det ikke lenger forekommer måle- og vektsystemer som kun er knyttet til lønnsoppgjør, med mindre disse systemene også benyttes i forbindelse med kjøp og salg. I så fall vil vektene allerede være justerpliktige. Videre er dette unntaket ved 1494-forskriftens § 53 tredje ledd gjort betinget av at disse redskapenes riktighet kontrolleres ved "hjelp av justerte redskaper som alltid skal forefinnes på stedet". Det er ikke kjent at bransjen har justerte redskaper som brukes som kontrollredskaper. Strykingen medfører dermed ikke noen praksisendring.

• 1949- forskriftens § 52 nr. 12, som unntar "måle- og vektredskaper, med unntak for ikke- automatiske vekter, som nyttes til måling eller veiing av sand, singel og lignende varer i samme prisklasse" fra justerplikt ved bruk i handel og vandel, er ikke videreført i forslaget. Begrunnelsen for dette er for det første at bedrifter som bruker slike vekter (vanligvis montert på lastebil for å veie grus, sand, jord, stein, sement, asfalt mv.) har en forventning om at slike vekter skal være justert, bl.a. fordi de er justerpliktige både i Sverige og Danmark. Videre er alternativt utstyr som brukes til samme formål, justerpliktig. Departementet mener at justerplikten prinsipielt ikke bør avhenge av hva slags teknisk utstyr som brukes, men hva det brukes til. Disse momentene tilsier at også disse vektene bør være justerpliktige. Dermed unngåes at bestemte bedrifter får en urimelig konkurranseulempe ved at de må ha justert veieutstyret bare fordi de har annet utstyr enn konkurrentene. Strykningen medfører dermed ikke noen praksisendring av betydning.

• 1949- forskriftens § 52 nr. 20, som unntar "vektredskaper, med unntak for ikke- automatiske vekter, som nyttes i forbindelse med avgjørelsen av registreringsavgiften for fly" fra justerplikt ved bruk i handel og vandel, er ikke videreført i forslaget. Begrunnelsen for dette er at det ikke skjer noe veiing av fly i Norge for beregning av registreringsavgift. Denne vil være basert på flyets sertifiserte vekt fra fabrikanten. Videre er dette unntaket ved 1949- forskriftens § 53 femte ledd gjort betinget av at "disse redskapers brukere må kunne fremvise en av dem innhentet skriftlig erklæring fra Justerdirektøren om at han samtykker i redskapenes bruk i ujustert stand …". Justervesenet har aldri utstedt slike erklæringer. Strykningen medfører dermed ikke noen praksisendring.

• 1949-forskriftens § 52 nr. 24, som unntar "Klaver med faste eller bevegelige nebb, målebånd av metall eller innvevet metalltråd samt målestokker og målestenger av stål som nyttes ved den offentlige måling av trelast som utskipes i henhold til lov av 30. april 1892" fra justerplikt ved bruk i handel og vandel, er ikke videreført i forslaget. Begrunnelsen for dette er at den opphevde loven fra 1892 ikke er videreført i dagens lovverk. Strykningen medfører dermed ikke noen praksisendring.

• 1949-forskriftens § 52 nr. 29 som unntar vekter med påmontert varmeisolert karbondioksydtrykktank med faste rørforbindelser fra justerplikt ved bruk i handel og vandel, er ikke videreført i forslaget. Begrunnelsen for dette er at det ikke vil innebære noen praksisendring fordi slike vekter per i dag i praksis regelmessig blir justert. Bransjen er opptatt av at de justeres fordi de brukes ved kjøp og salg. Videre er det knyttet en betingelse om spesiell merking (Redskapet er ikke justert. Bare lovlig for veiing av karbondioksyd) til unntaket, som aldri ble oppfylt. Strykningen medfører dermed ikke noen praksisendring.

§ 24. Slutningsbestemmelse

Denne forskrift trer i kraft 1. september 1999. Fra samme dato oppheves forskrift for Justervesenet av 24. september 1949 nr. 9197.

Til § 24:

Paragrafen viderefører 1949-forskriftens § 55.

[ Klikk her og skriv tittel for kapittel 1 ]

[ Klikk her og skriv innhold i kapittel 1 ]