Skatteavtale Norge - Gambia

Kongeriket Norges Regjering og Republikken Gambias Regjering som ønsker å inngå en overenskomst til unngåelse av dobbeltbeskatning og forebyggelse av skatteunndragelse med hensyn til skatter av inntekt og av formue, er blitt enige om følgende:

KAPITTEL I

OVERENSKOMSTENS ANVENDELSESOMRÅDE

Artikkel 1

De personer som overenskomsten gjelder

Denne overenskomst får anvendelse på personer som er bosatt i en av eller i begge de kontraherende stater.

Artikkel 2

Skatter som omfattes av overenskomsten

1.Denne overenskomst får anvendelse på skatter av inntekt og formue som utskrives for regning av en kontraherende stat eller dens regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter, uten hensyn til på hvilken måte de utskrives.

2.Som skatter av inntekt og formue anses alle skatter som utskrives av den samlede inntekt, av den samlede formue, eller av deler av inntekten eller formuen, herunder skatter av gevinst ved avhendelse av løsøre eller fast eiendom, skatter av den samlede lønn betalt av foretak, så vel som skatter av verdistigning.

3.De gjeldende skatter som overenskomsten får anvendelse på er især:

(a)i Norge:

(i)inntektsskatt til staten;

(ii)inntektsskatt til fylkeskommunen;

(iii)inntektsskatt til kommunen;

(iv)fellesskatt til Skattefordelingsfondet;

(v) formuesskatt til staten;

(vi)formuesskatt til kommunen;

(vii)skatt til staten vedrørende inntekt og formue i forbindelse med undersøkelse etter og utnyttelse av undersjøiske petroleumsforekomster og dertil knyttet virksomhet og arbeid, herunder rørledningstransport av utvunnet petroleum; og

(viii)avgift til staten av honorarer som tilfaller kunstnere bosatt i utlandet;

(i det følgende kalt "norsk skatt");

(b)i Gambia:

(i)inntektsskatt (selskaper og personer); og

(ii)formuesgevinstskatt;

(i det følgende kalt "gambisk skatt").

4.Overenskomsten skal også få anvendelse på alle skatter av samme eller vesentlig lignende art, som i tillegg til eller i stedet for de gjeldende skatter blir utskrevet av en av de kontraherende stater etter tidspunktet for undertegningen av denne overenskomst. Ved utløpet av hvert år skal de kompetente myndigheter i de kontraherende stater underrette hverandre om vesentlige endringer som er blitt foretatt i deres respektive skattelover.

KAPITTEL II

DEFINISJONER

Artikkel 3

Alminnelige definisjoner

1.Hvis ikke annet fremgår av sammenhengen har følgende uttrykk i overenskomsten denne betydning:

(a)"Norge" betyr Kongeriket Norge, herunder ethvert område utenfor Kongeriket Norges sjøterritorium, hvor Kongeriket Norge overensstemmende med norsk lovgivning og folkeretten, kan utøve sine rettigheter med hensyn til havbunnen og undergrunnen samt deres naturforekomster; uttrykket omfatter ikke Svalbard, Jan Mayen og de norske biland;

(b)"Gambia" betyr Gambias territorium, herunder ethvert område utenfor Gambias sjøterritorium som i henhold til folkeretten og Gambias lovgivning er et område hvor Gambias rettigheter kan utøves med hensyn til havbunnen og undergrunnen samt deres naturforekomster;

(c)"statsborgere" betyr:

(i)alle fysiske personer som er statsborgere av en kontraherende stat;

(ii)alle juridiske personer, interessentskap og sammenslutninger som

erverver sin status som sådan i henhold til gjeldende lovgivning i en kontraherende stat;

(d)"person" omfatter en fysisk person, et selskap og enhver annen sammenslutning;

(e)"selskap" betyr enhver juridisk person eller enhver enhet som i skattemessig henseende behandles som en juridisk person;

(f)"en kontraherende stat" og "den annen kontraherende stat" betyr Norge eller Gambia slik det fremgår av sammenhengen;

(g)"foretak i en kontraherende stat" og "foretak i den annen kontraherende stat" betyr henholdsvis et foretak som drives av en person bosatt i en kontraherende stat og et foretak som drives av en person bosatt i den annen kontraherende stat;

(h)"internasjonal fart" betyr enhver transport med skip eller luftfartøy drevet av et foretak hvis virkelige ledelse har sitt sete i en kontraherende stat, unntatt når skipet eller luftfartøyet går i fart bare mellom steder i den annen kontraherende stat;

(i)"kompetent myndighet" betyr:

(i)i Norge, finans- og tollministeren eller den som har fullmakt fra ham;

(ii)i Gambia, finans- og økonomiministeren eller den som har fullmakt fra ham.

2.Ved en kontraherende stats anvendelse av overenskomsten skal ethvert uttrykk som ikke er definert i den, når ikke annet fremgår av sammenhengen, ha den betydning som følger av lovgivningen i vedkommende stat med hensyn til de skatter som overenskomsten får anvendelse på.

Artikkel 4

Skattemessig bopel

1.I denne overenskomst betyr uttrykket "person bosatt i en kontraherende stat" enhver person som i henhold til lovgivningen i denne stat er skattepliktig der på grunnlag av domisil, bopel, sete for styre eller ethvert annet lignende kriterium.

2.Når en fysisk person ifølge bestemmelsene i punkt 1 er bosatt i begge kontraherende stater, skal hans status avgjøres etter følgende regler:

(a)han skal anses for bosatt i den stat hvor han disponerer fast bolig. Hvis han disponerer fast bolig i begge stater, skal han anses for bosatt i den stat hvor han har de sterkeste personlige og økonomiske forbindelser (sentrum for livsinteressene);

(b)hvis det ikke kan bringes på det rene i hvilken stat han har sentrum for livsinteressene, eller hvis han ikke disponerer en fast bolig i noen av dem, skal han anses for bosatt i den stat hvor han har vanlig opphold;

(c)hvis han har vanlig opphold i begge stater eller ikke i noen av dem, skal han anses for bosatt i den stat hvor han er statsborger;

(d)hvis han er statsborger av begge stater eller ikke av noen av dem, skal de kompetente myndigheter i de kontraherende stater avgjøre spørsmålet ved gjensidig avtale.

3.Når en annen person enn en fysisk person ifølge bestemmelsene i punkt 1 anses for bosatt (hjemmehørende) i begge kontraherende stater, skal den anses for bosatt (hjemmehørende) i den stat hvor den virkelige ledelse har sitt sete.

Artikkel 5

Fast driftssted

1.Uttrykket "fast driftssted" betyr i denne overenskomst et fast forretningssted gjennom hvilket et foretaks virksomhet helt eller delvis blir utøvet.

2.Uttrykket "fast driftssted" omfatter særlig:

(a)et sted hvor foretaket har sin ledelse;

(b)en filial;

(c)et kontor;

(d)en fabrikk;

(e)et verksted, og

(f)et bergverk, en olje- eller gasskilde, et stenbrudd eller ethvert annet sted hvor naturforekomster utvinnes.

3.Stedet for et bygningsarbeid, et anleggs-, monterings- eller installasjonsprosjekt, eller kontroll- eller rådgivningsvirksomhet tilknyttet slike utgjør et fast driftssted bare hvis stedet opprettholdes, eller prosjektet eller virksomheten varer i en periode på mer enn seks måneder.

4.Uansett de foranstående bestemmelser i denne artikkel, skal uttrykket "fast driftssted" ikke anses å omfatte:

(a)bruk av innretninger utelukkende til lagring eller utstilling av varer som tilhører foretaket;

(b)opprettholdelsen av et varelager som tilhører foretaket utelukkende for lagring eller utstilling;

(c)opprettholdelsen av et varelager som tilhører foretaket utelukkende for bearbeidelse ved et annet foretak;

(d)opprettholdelsen av et fast forretningssted utelukkende for innkjøp av varer eller til innsamling av opplysninger for foretaket;

(e)opprettholdelsen av et fast forretningssted utelukkende for å drive annen virksomhet som for foretaket er av forberedende art eller har karakter av en

hjelpevirksomhet;

(f)opprettholdelsen av et fast forretningssted utelukkende for en kombinasjon av aktiviteter som nevnt i underpunktene (a) til (e), forutsatt at det faste forretningssteds samlede virksomhet som skriver seg fra denne kombinasjon, er av forberedende art eller har karakter av en hjelpevirksomhet.

5.Når en person, som ikke er en uavhengig mellommann som punkt 6 gjelder for, opptrer på vegne av et foretak og har, og

vanligvis utøver, i en kontraherende stat fullmakt til å slutte kontrakter på vegne av foretaket, skal foretaket uansett bestemmelsene i punktene 1 og 2 anses for å ha et fast driftssted i denne stat for enhver virksomhet som denne person påtar seg for

foretaket. Dette gjelder dog ikke hvis virksomheten er begrenset til å omfatte aktiviteter nevnt i punkt 4, og som hvis de ble utøvet gjennom et fast forretningssted ikke ville ha gjort dette faste forretningssted til et fast driftssted etter bestemmelsene i nevnte punkt.

6.Et foretak skal ikke anses for å ha et fast driftssted i en kontraherende stat bare av den grunn at det driver forretningsvirksomhet i denne stat gjennom en megler, kommisjonær eller annen uavhengig mellommann, såfremt disse personer opptrer innenfor rammen av sin ordinære forretningsvirksomhet. Når imidlertid en slik mellommann bare eller nesten bare utøver virksomhet på vegne av dette foretaket, skal han ikke anses for å være en uavhengig mellommann i dette punkts betydning dersom det viser seg at transaksjonene mellom mellommannen og foretaket ikke er gjennomført på armlengdesvilkår (arm's length). I så fall får bestemmelsene i punkt 5 i denne artikkel anvendelse.

7.Uansett de foranstående bestemmelser i denne artikkel skal et forsikringsforetak i en kontraherende stat, med unntak for så vidt gjelder re-assuranse, anses for å ha et fast driftssted i den annen kontraherende stat hvis det innkrever premier på denne annen stats territorium eller forsikrer risiki som befinner seg der gjennom en person som ikke er en uavhengig mellommann som omhandlet i punkt 6.

8.Den omstendighet at et selskap hjemmehørende i en kontraherende stat kontrollerer eller blir kontrollert av et selskap som er hjemmehørende i den annen kontraherende stat, eller som utøver forretningsvirksomhet i denne annen stat (enten gjennom et fast driftssted eller på annen måte), medfører ikke i seg selv at et av disse selskaper anses for et fast driftssted for det annet.

KAPITTEL III

BESKATNING AV INNTEKT

Artikkel 6

Inntekt av fast eiendom

1.Inntekt som en person bosatt i en kontraherende stat oppebærer av fast eiendom (herunder inntekt av jordbruk eller skogbruk) som ligger i den annen kontraherende stat, skal bare kunne skattlegges i denne annen stat.

2.Uttrykket "fast eiendom" skal ha den betydning som det har etter lovgivningen i den kontraherende stat hvor vedkommende eiendom ligger. Uttrykket omfatter under enhver omstendighet tilbehør til fast eiendom, besetning og redskaper som anvendes i jordbruk og skogbruk, rettigheter som er undergitt privatrettens regler om fast eiendom, bruksrett til fast eiendom og rett til varierende eller faste ytelser som vederlag for utnyttelse av eller retten til å utnytte mineralforekomster, kilder og andre naturforekomster. Skip, båter og luftfartøy anses ikke som fast eiendom.

3.Bestemmelsene i punkt 1 får anvendelse på inntekt som oppebæres ved direkte bruk, utleie eller ved enhver annen form for utnyttelse av fast eiendom.

4.Bestemmelsene i punktene 1 og 3 får også anvendelse på inntekt av fast eiendom som tilhører et foretak, og på inntekt av fast eiendom som anvendes ved utøvelse av selvstendige personlige tjenester.

Artikkel 7

Fortjeneste ved forretningsvirksomhet

1.Fortjeneste som oppebæres av et foretak i en kontraherende stat skal bare kunne skattlegges i denne stat, med mindre foretaket utøver forretningsvirksomhet i den annen kontraherende stat gjennom et fast driftssted der. Hvis foretaket utøver slik forretningsvirksomhet, kan dets fortjeneste skattlegges i den annen stat, men bare så meget av den som kan tilskrives det faste driftssted.

2.Når et foretak i en kontraherende stat utøver forretningsvirksomhet i den annen kontraherende stat gjennom et fast driftssted der, skal det, med forbehold av

bestemmelsene i punkt 3, i hver kontraherende stat tilskrives det faste driftssted den fortjeneste som det ventelig ville ha ervervet hvis det hadde vært et særskilt og selvstendig foretak som utøvet samme eller lignende virksomhet under de samme eller lignende forhold og som opptrådte helt uavhengig i forhold til det foretak hvis faste driftssted det er.

3.Ved fastsettelsen av et fast driftssteds fortjeneste skal det innrømmes fradrag for utgifter som er påløpt i forbindelse med det faste driftssted, herunder direksjons- og alminnelige administrasjonsutgifter, uansett om de er påløpt i den stat hvor det faste driftssted ligger eller andre steder. Imidlertid skal det ikke innrømmes slikt fradrag for beløp (bortsett fra refusjon for faktiske omkostninger) som eventuelt måtte bli

betalt av det faste driftssted til foretakets hovedkontor eller et av dets øvrige kontorer i form av royalty, honorar eller annen lignende betaling som vederlag for bruken av patenter eller andre rettigheter, eller i form av provisjon for utførelsen av bestemte tjenester eller for administrasjon, eller, unntatt når det gjelder et bankforetak, i form av renter av penger utlånt til det faste driftssted. Likeledes skal det ved beregningen av et fast driftssteds fortjeneste ikke tas hensyn til beløp (bortsett fra refusjon for faktiske omkostninger) som det faste driftssted avkrever foretakets hovedkontor eller et av dets øvrige kontorer i form av royalty, honorar eller annen lignende betaling som vederlag for bruken av patenter eller andre rettigheter, eller i form av provisjon for utførelsen av bestemte tjenester eller for administrasjon, eller, unntatt når det gjelder et bankforetak, i form av renter av penger utlånt til hovedkontoret eller et av dets øvrige kontorer.

4.I den utstrekning det har vært vanlig praksis i en kontraherende stat å fastsette den fortjeneste som skal tilskrives et fast driftssted på grunnlag av en fordeling av foretakets samlede fortjeneste på dets forskjellige avdelinger, skal intet i punkt 2 utelukke denne kontraherende stat fra å fastsette den skattbare fortjeneste ved en slik fordeling som måtte være vanlig. Den fordelingsmetode som anvendes skal imidlertid være slik at resultatet blir overensstemmende med de prinsipper som er fastsatt i denne artikkel.

5.Ingen fortjeneste skal henføres til et fast driftssted utelukkende i anledning av dettes innkjøp av varer for foretaket.

6.Ved anvendelse av de foranstående punkter skal den fortjeneste som tilskrives det faste driftssted fastsettes etter den samme fremgangsmåte hvert år, med mindre det er fyldestgjørende grunn for noe annet.

7.Hvor fortjenesten omfatter inntekter som er særskilt omhandlet i andre artikler i denne overenskomst, skal bestemmelsene i disse artikler ikke berøres av reglene i nærværende artikkel.

Artikkel 8

Skipsfart, innenlands fraktfart, luftfart og containere

1.Fortjeneste ved driften av skip eller luftfartøy i internasjonal fart skal bare kunne skattlegges i den kontraherende stat hvor den virkelige ledelse for foretaket har sitt sete. Hvis denne staten ikke kan skattlegge hele foretakets fortjeneste, kan slik fortjeneste skattlegges i den stat hvor den som driver skipet er hjemmehørende.

2.Hvis den virkelige ledelse for et skipsfartsforetak er om bord i et skip, skal den anses for å ha sitt sete i den kontraherende stat hvor skipet har sitt hjemsted, eller hvis slikt hjemsted ikke finnes, i den kontraherende stat hvor den som driver skipet er bosatt.

3.Bestemmelsene i punkt 1 får også anvendelse på fortjeneste oppebåret ved deltakelse i en "pool", et felles forretningsforetak eller i et internasjonalt driftskontor.

4.Fortjeneste oppebåret av et foretak hjemmehørende i en kontraherende stat ved bruk, disposisjon eller leie av containere (innbefattet tilhengere og tilknyttet utstyr for transport av containere) benyttet til transport av varer, skal uansett bestemmelsene i artikkel 7 i denne overenskomst, bare kunne skattlegges i den kontraherende stat hvor den virkelige ledelse for dette foretaket har sitt sete, med mindre slike containere eller tilhengere og tilknyttet utstyr benyttes til transport bare mellom steder i den annen kontraherende stat.

5.Når skip eller luftfartøy i internasjonal fart drives av et interessentskap som omfatter en eller flere interessenter bosatt i en kontraherende stat og en eller flere interessenter bosatt i den annen kontraherende stat og forutsatt at den virkelige ledelse for foretaket ikke blir utøvet utelukkende i en av de kontraherende stater, skal fortjenesten, uansett de foregående bestemmelser i denne artikkel, bare kunne skattlegges i den stat hvor de enkelte interessenter er bosatt og i forhold til de nevnte interessenters andel.

6.Bestemmelsene i punktene 1 og 3 skal få anvendelse på fortjeneste oppebåret av det felles norske, danske og svenske luftfartskonsortium Scandinavian Airlines System (SAS), men bare i den utstrekning fortjenesten oppebåret av Det Norske Luftfartsselskap A/S (DNL), den norske interessent i Scandinavian Airlines System (SAS), svarer til dens andel i nevnte organisasjon.

7.Fortjeneste ved driften av båter i innenlands fraktfart skal bare kunne skattlegges i den kontraherende stat hvor driften finner sted.

Artikkel 9

Foretak med fast tilknytning til hverandre

I tilfelle hvor

(a)et foretak i en kontraherende stat deltar direkte eller indirekte i ledelsen, kontrollen eller kapitalen i et foretak i en kontraherende stat, eller

(b)samme personer deltar direkte eller indirekte i ledelsen, kontrollen eller kapitalen i et foretak i en kontraherende stat og et foretak i den annen kontraherende stat,

skal følgende gjelde:

Dersom det i slike tilfelle mellom de to foretak blir avtalt eller pålagt vilkår i deres kommersielle eller finansielle samkvem som avviker fra dem som ville ha vært avtalt mellom uavhengige foretak, kan enhver fortjeneste som uten disse vilkår ville ha tilfalt et av

foretakene, men i kraft av disse vilkår ikke har tilfalt dette, medregnes i og skattlegges sammen med dette foretakets fortjeneste.

Artikkel 10

dividender

1

.Dividender som utdeles av et selskap hjemmehørende i Norge til en person bosatt i Gambia, kan skattlegges i Gambia. Slike dividender kan imidlertid også skattlegges i Norge og i henhold til Norges lovgivning, men hvis mottakeren er den virkelige rettighetshaver til dividendene skal den skatt som ilegges ikke overstige:

(a)5 prosent av dividendenes bruttobeløp hvis den virkelige rettighetshaver er et selskap som direkte innehar minst 25 prosent av kapitalen i det selskap som utdeler dividendene,

(b)15 prosent av dividendenes bruttobeløp i alle andre tilfelle.

Dette punkt berører ikke skattleggingen av selskapet for så vidt angår den fortjeneste som dividendene utdeles av.

2.Dividender som utdeles av et selskap hjemmehørende i Gambia til en person bosatt i Norge, kan skattlegges i Norge. Dersom mottakeren av dividendene skattlegges av disse i Norge skal dividendene være unntatt fra enhver skatt i Gambia som ilegges dividender utover den skatt som ilegges selskapets fortjeneste eller inntekt.

3.Uttrykket "dividender" i denne artikkel betyr inntekt av aksjer, bergverksaksjer, stifterandeler eller andre rettigheter som ikke er gjeldsfordringer, med rett til andel i overskudd, samt inntekt av andre selskapsrettigheter som etter lovgivningen i den stat hvor det utdelende selskap er hjemmehørende, er undergitt den samme skattemessige behandling som inntekt av aksjer.

4.Bestemmelsene i punktene 1 og 2 får ikke anvendelse når den virkelige rettighetshaver til dividendene er bosatt i en kontraherende stat og utøver forretningsvirksomhet gjennom et fast driftssted i den annen kontraherende stat hvor det utdelende selskap er hjemmehørende, eller i denne annen stat yter selvstendige personlige tjenester fra et fast sted der, og de aksjer hvorav dividendene utdeles reelt er knyttet til det faste driftssted eller det faste sted. I så fall får bestemmelsene i henholdsvis artikkel 7 eller artikkel 15 anvendelse.

5.Når et selskap hjemmehørende i en kontraherende stat oppebærer fortjeneste eller inntekt fra den annen kontraherende stat, kan denne annen stat ikke skattlegge dividender utdelt av selskapet, med mindre

dividendene er utdelt til en person bosatt i denne annen stat, eller de aksjer som dividendene utdeles av reelt er knyttet til et fast driftssted eller et fast sted i denne annen stat, og kan heller ikke skattlegge selskapets ikke-utdelte overskudd selv om de utdelte dividender eller det ikke-utdelte overskudd består helt eller delvis av fortjeneste eller inntekt som skriver seg fra denne annen stat.

Artikkel 11

Renter

1.Renter som skriver seg fra en kontraherende stat og utbetales til en person bosatt i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen stat.

2.Slike renter kan imidlertid også skattlegges i den kontraherende stat hvor rentene skriver seg fra og i henhold til denne stats lovgivning, men hvis mottakeren er den virkelige rettighetshaver til rentene skal den skatt som ilegges ikke overstige 15 prosent av rentenes bruttobeløp.

3.Uansett bestemmelsene i punkt 2 skal renter være unntatt fra skatt i den kontraherende stat som de skriver seg fra hvis:

(a)rentene rettmessig tilkommer en kontraherende stat, en av dens regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter eller en institusjon eller forvaltningsmyndighet i en kontraherende stat som ikke er skattepliktig i denne stat;

(b)rentene rettmessig tilkommer en person bosatt i en kontraherende stat og knytter seg til gjeldsforhold garantert eller forsikret av denne stat, en av dens regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter eller en institusjon eller forvaltningsmyndighet i en slik stat som ikke er skattepliktig i denne stat.

4.Uttrykket "renter" i denne artikkel betyr inntekt av fordringer av enhver art, uansett om de er sikret ved pant i fast eiendom eller ikke. Uttrykket omfatter særlig inntekt av statsobligasjoner, andre obligasjoner eller gjeldsbrev, herunder premie- og tilleggsbeløp som knytter seg til slike obligasjoner eller gjeldsbrev. Straffetillegg for sen betaling (herunder morarenter) anses ikke som renter etter denne artikkel.

5.Bestemmelsene i punktene 1, 2 og 3 får ikke anvendelse når den virkelige rettighetshaver til rentene er bosatt i en kontraherende stat og utøver forretningsvirksomhet gjennom et fast driftssted i den annen kontraherende stat hvor rentene skriver seg fra, eller i denne annen stat yter selvstendige personlige tjenester fra et fast sted der, og den fordring som foranlediger rentebetalingen reelt er knyttet til det faste driftssted eller det faste sted. I så fall får bestemmelsene i henholdsvis artikkel 7 eller artikkel 15 anvendelse.

6.Renter skal anses å skrive seg fra en kontraherende stat når betaleren er denne stat selv, en av dens regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter eller en person bosatt i denne stat. Når imidlertid den person som betaler rentene, enten han er bosatt i en kontraherende stat eller ikke, i en kontraherende stat har et fast driftssted eller et fast sted som den gjeld rentene betales av er knyttet til, og som rentene belastes, da skal slike renter anses å skrive seg fra den kontraherende stat hvor det faste driftssted eller det faste sted ligger.

7.Når rentebeløpet, på grunn av et særlig forhold mellom betaleren og den virkelige rettighetshaver eller mellom begge og tredjemann, og sett i relasjon til den gjeld som det erlegges for, overstiger det beløp som ville ha vært avtalt mellom betaleren og den virkelige rettighetshaver hvis det særlige forhold ikke hadde foreligget, skal bestemmelsene i denne artikkel bare få anvendelse på det sistnevnte beløp. I så fall skal den overskytende del av betalingen kunne skattlegges i henhold til lovgivningen i hver av de kontraherende stater under hensyntagen til denne overenskomsts øvrige bestemmelser.

Artikkel 12

Royalty

1.Royalty som skriver seg fra en kontraherende stat og utbetales til en person bosatt i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen stat.

2.Slik royalty kan imidlertid også skattlegges i den kontraherende stat hvor royaltyen skriver seg fra og i henhold til denne stats lovgivning, men hvis mottakeren er den virkelige rettighetshaver til royaltyen skal den skatt som ilegges ikke overstige 12,5 prosent av royaltyens bruttobeløp.

3.Uttrykket "royalty" i denne artikkel betyr betaling av enhver art som mottas som

vederlag for bruken av, eller retten til å bruke, enhver opphavsrett til verker av litterær, kunstnerisk eller vitenskapelig karakter, herunder kinematografiske filmer,

filmer eller bånd for radio- eller fjernsynsutsendelse, alle slags patenter, varemerker, mønstre eller modeller, tegninger, hemmelige formler eller fremstillingsmåter, eller for opplysninger om industrielle, kommersielle eller vitenskapelige erfaringer.

4.Bestemmelsene i punktene 1 og 2 får ikke anvendelse når den virkelige rettighetshaver til royaltyen er bosatt i en kontraherende stat og utøver forretningsvirksomhet gjennom et fast driftssted i den annen kontraherende stat hvor royaltyen skriver seg fra, eller i denne annen stat yter selvstendige personlige tjenester fra et fast sted der, og den rettighet eller eiendom som foranlediger betalingen av royaltyen reelt er knyttet til det faste driftssted eller det faste sted. I så fall får bestemmelsene i henholdsvis artikkel 7 eller artikkel 15 anvendelse.

5.Royalty skal anses å skrive seg fra en kontraherende stat når betaleren er denne stat selv, en av dens regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter, eller en person bosatt i denne stat. Når imidlertid den person som betaler royaltyen enten han er bosatt i en kontraherende stat eller ikke, i en kontraherende stat har et fast driftssted eller et fast sted som forpliktelsen til å erlegge royaltyen er knyttet til, og slik royalty blir belastet det faste driftssted eller faste sted, da skal slik royalty anses å skrive seg fra den stat hvor det faste driftssted eller faste sted ligger.

6.Når royaltybeløpet, på grunn av et særlig forhold mellom betaleren og den virkelige rettighetshaver eller mellom begge og tredjemann, og sett i relasjon til den bruk, rettighet eller opplysning som det er vederlag for, overstiger det beløp som ville ha vært avtalt mellom betaleren og den virkelige rettighetshaver hvis det særlige forhold ikke hadde foreligget, skal bestemmelsene i denne artikkel bare få anvendelse på det sistnevnte beløp. I så fall skal den overskytende del av betalingen kunne skattlegges i henhold til lovgivningen i hver av de kontraherende stater under hensyntagen til denne overenskomsts øvrige bestemmelser.

Artikkel 13

Formuesgevinst

1.Gevinst som en person bosatt i en kontraherende stat oppebærer ved avhendelse av fast eiendom som omhandlet i artikkel 6, og som ligger i den annen kontraherende stat, skal bare kunne skattlegges i denne annen stat.

2.Gevinst ved avhendelse av løsøre som utgjør driftsmidler knyttet til et fast driftssted som et foretak i en kontraherende stat har i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen stat. Dette gjelder også løsøre knyttet til et fast sted som en person bosatt i en kontraherende stat har i den annen kontraherende stat for utøvelse av selvstendige personlige tjenester. Det samme gjelder gevinst ved avhendelse av slikt fast driftssted (alene eller sammen med hele foretaket) eller av fast sted som nevnt.

3.Gevinst ved avhendelse av skip eller luftfartøy drevet i internasjonal fart, båter eller skip i innenlands fraktfart eller løsøre knyttet til driften av slike skip, luftfartøy eller båter, skal bare kunne skattlegges i den kontraherende stat hvor foretakets fortjeneste kan skattlegges i henhold til artikkel 8 i denne overenskomst.

4.Gevinst oppebåret av et foretak hjemmehørende i en kontraherende stat ved avhendelse av containere (innbefattet tilhengere og tilknyttet utstyr for transport av containere) benyttet til transport av

varer, skal bare kunne skattlegges i den kontraherende stat hvor den virkelige

ledelse for dette foretaket har sitt sete, med mindre slike containere eller tilhengere og tilknyttet utstyr benyttes til transport bare mellom steder i den annen kontraherende stat.

5.Gevinst ved avhendelse av aksjer i et selskap som er hjemmehørende i en kontraherende stat, kan skattlegges i denne stat.

6.Gevinst ved avhendelse av enhver annen formuesgjenstand enn omhandlet i de foranstående punkter skal bare kunne skattlegges i den kontraherende stat hvor avhenderen er bosatt.

Artikkel 14

Ledelsesgodtgjørelse

1.Ledelsesgodtgjørelse som skriver seg fra en kontraherende stat og som oppebæres av en fysisk person bosatt i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen kontraherende stat.

2.Slik ledelsesgodtgjørelse kan imidlertid også skattlegges i den kontraherende stat hvor den skriver seg fra og i henhold til denne stats lovgivning, men hvis mottakeren er den virkelige rettighetshaver til ledelsesgodtgjørelsen, skal den skatt som ilegges ikke overstige 12,5 prosent av ledelsesgodtgjørelsens bruttobeløp.

3.Uttrykket "ledelsesgodtgjørelse" i denne artikkel betyr betaling av enhver art til enhver fysisk person, unntatt til en person ansatt hos den person som foretar utbetalingen, med hensyn til industriell eller forretningsmessig rådgivning, eller administrative eller tekniske tjenester, eller lignende

tjenester eller hjelp. Uttrykket omfatter ikke betaling for utøvelse av fritt yrke som nevnt i artikkel 15.

4.Bestemmelsene i punktene 1 og 2 i denne artikkel får ikke anvendelse når den virkelige rettighetshaver til ledelsesgodtgjørelsen er bosatt i en kontraherende stat og utøver forretningsvirksomhet gjennom et fast driftssted i den annen kontraherende stat hvor ledelsesgodtgjørelsen skriver seg fra, og forpliktelsen til å svare ledelsesgodtgjørelsen reelt er knyttet til slikt fast driftssted. I så fall får bestemmelsene i artikkel 7 anvendelse.

5.Ledelsesgodtgjørelse skal anses å skrive seg fra en kontraherende stat når betaleren er denne stat selv, en av dens regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter eller en person bosatt i denne stat. Når imidlertid den person som betaler godtgjørelsen, enten han er bosatt i en kontraherende stat eller ikke, i en kontraherende stat har et fast driftssted som plikten til å betale godtgjørelsen er knyttet til og som godtgjørelsen blir belastet, da skal slik ledelsesgodtgjørelse anses for å skrive seg fra den stat hvor det faste driftssted ligger.

6.Når ledelsesgodtgjørelse, på grunn av et særlig forhold mellom betaleren og den virkelige rettighetshaver til ledelsesgodtgjørelsen eller mellom begge og tredjemann, og sett i relasjon til den rådgivning, tjenesteytelse eller bruk som vederlaget gjelder, overstiger det beløp som ville ha vært avtalt mellom betaleren og den virkelige rettighetshaver av godtgjørelsen, hvis det særlige forhold ikke hadde foreligget, skal bestemmelsene i denne artikkel bare få anvendelse på det sistnevnte beløp. I så fall skal den overskytende del av betalingen kunne skattlegges i henhold til lovgivningen i hver av de kontraherende stater under hensyntagen til denne overenskomsts øvrige bestemmelser.

7.Hvis en person bosatt i en kontraherende stat, som er den virkelige rettighetshaver av ledelsesgodtgjørelse som skriver seg fra den annen kontraherende stat, velger det, skal den skatt som skal svares av ledelsesgodtgjørelsen i den kontraherende stat hvor den skriver seg fra, bli beregnet som om han hadde et fast driftssted i den staten og som om denne ledelsesgodtgjørelsen kunne skattlegges i henhold til artikkel 7. Et slikt valg må meddeles innen 3 år etter mottakelsen av ledelsesgodtgjørelsen.

Artikkel 15

Selvstendige personlige tjenester (fritt yrke)

1.Inntekt som en fysisk person bosatt i en kontraherende stat oppebærer gjennom utøvelse av et fritt yrke eller annen virksomhet av selvstendig karakter, skal bare kunne skattlegges i denne stat. Imidlertid kan slik inntekt også skattlegges i den annen kontraherende stat dersom:

(a)han oppholder seg i den annen stat i et eller flere tidsrom som til sammen overstiger 183 dager i løpet av enhver tolvmånedersperiode; eller

(b)han i den annen stat har et fast sted som regelmessig står til hans rådighet for utøvelse av hans virksomhet; eller

(c)inntekten ikke skattlegges i den førstnevnte stat;

men bare så meget av inntekten som kan tilskrives tjenester som er utført i denne annen stat.

2.Uttrykket "fritt yrke" omfatter særlig selvstendig virksomhet av vitenskapelig, litterær, kunstnerisk, pedagogisk eller undervisningsmessig art, så vel som selvstendig virksomhet som lege og tannlege.

Artikkel 16

Uselvstendige personlige tjenester (lønnsarbeid)

1.Med forbehold av bestemmelsene i artiklene 17, 19 og 20 skal lønn og annen lignende godtgjørelse som en person bosatt i en kontraherende stat mottar i anledning av lønnsarbeid, bare kunne skattlegges i denne stat, med mindre lønnsarbeidet er utført i den annen kontraherende stat. Hvis arbeidet er utført der, kan godtgjørelse som skriver seg fra dette skattlegges i denne annen stat.

2.Uansett bestemmelsene i punkt 1, skal godtgjørelse som en person bosatt i en kontraherende stat mottar i anledning av lønnsarbeid utført i den annen kontraherende stat, bare kunne skattlegges i den førstnevnte stat, dersom:

(a)mottakeren oppholder seg i denne annen stat i et eller flere tidsrom som til sammen ikke overstiger 183 dager i løpet av enhver tolvmånedersperiode; og

(b)godtgjørelsen er betalt av, eller på vegne av en arbeidsgiver som er bosatt i den stat der mottakeren er bosatt, og hvis virksomhet ikke består i utleie av arbeidskraft; og

(c)godtgjørelsen ikke belastes et fast driftssted eller et fast sted som arbeidsgiveren har i denne annen stat.

3.Uansett bestemmelsene i punktene 1 og 2 i denne artikkel kan godtgjørelse for lønnsarbeid utført om bord i:

(a)et skip drevet i internasjonal fart; eller

(b)et luftfartøy drevet i internasjonal fart;

skattlegges i den kontraherende stat hvor foretakets fortjeneste kan skattlegges i henhold til artikkel 8 i denne overenskomst. Når imidlertid bestemmelsene i artikkel 8 punkt 5 kommer til anvendelse, skal slik godtgjørelse bare kunne skattlegges i den kontraherende stat hvor mottakeren er bosatt.

4.Hvor en person bosatt i Norge mottar godtgjørelse for lønnsarbeid utført om bord i et luftfartøy drevet i internasjonal fart av konsortiet Scandinavian Airlines System (SAS), skal slik godtgjørelse bare kunne skattlegges i Norge.

Artikkel 17

Styregodtgjørelse

Styregodtgjørelse og lignende vederlag som oppebæres av en person bosatt i en kontraherende stat, i egenskap av medlem av styret eller lignende organ i et selskap som er hjemmehørende i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen stat.

Artikkel 18

Artister og idrettsutøvere

1.Uansett bestemmelsene i artiklene 15 og 16, kan inntekt som en person bosatt i en kontraherende stat oppebærer ved personlig virksomhet utøvet i den annen kontraherende stat som artist, så som skuespiller, filmskuespiller, radio- eller fjernsynsartist, musiker eller idrettsutøver, skattlegges i denne annen stat.

2.Når inntekt som skriver seg fra personlig virksomhet utøvet av en artist eller en idrettsutøver i denne egenskap, ikke tilfaller artisten eller idrettsutøveren selv, men en annen person, kan inntekten, uansett bestemmelsene i artiklene 7, 15 og 16, skattlegges i den kontraherende stat hvor artisten eller idrettsutøveren utøver virksomheten.

3.Bestemmelsene i punktene 1 og 2 får ikke anvendelse på inntekt som skriver seg fra virksomhet som artister eller idrettsutøvere utøver i en kontraherende stat hvis besøket i denne staten hovedsakelig er understøttet av offentlige fond i den annen kontraherende stat eller en av dens regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter. I et slikt tilfelle skal inntekten bare kunne skattlegges i den stat hvor artisten eller idrettsutøveren er bosatt.

Artikkel 19

Pensjoner, livrenter, sosiale trygdeytelser og underholdsbidrag

1.Pensjoner (herunder statspensjoner og sosiale trygdeytelser), og livrenter som skriver seg fra en kontraherende stat, kan skattlegges i denne stat.

2.Underholdsbidrag og annet beløp til underhold som betales til en person bosatt i en kontraherende stat skal bare kunne skattlegges i denne stat. Imidlertid skal ethvert underholdsbidrag eller annet beløp til underhold som betales av en person bosatt i en av de kontraherende stater til en person bosatt i den annen kontraherende stat, i den utstrekning det ikke er fradragsberettiget for betaleren, bare kunne skattlegges i den førstnevnte stat.

Artikkel 20

Offentlig tjeneste

1. (a)Godtgjørelse, unntatt pensjon, som utredes av en kontraherende stat eller en av dens regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter til en fysisk person, for tjenester som er ytet denne stat eller en av de nevnte forvaltningsmyndigheter, skal bare kunne skattlegges i denne stat.

(b)Slik godtgjørelse skal imidlertid kunne skattlegges bare i den annen kontraherende stat hvis tjenestene er utført i denne stat og mottakeren er bosatt i denne stat og:

(i)er statsborger av denne stat; eller

(ii)ikke bosatte seg i denne stat bare i den hensikt å utføre de nevnte tjenester .

2.Bestemmelsene i artiklene 16 og 17 skal få anvendelse på godtgjørelse bortsett fra pensjoner i anledning av tjenester som er ytet i forbindelse med forretningsvirksomhet drevet av en kontraherende stat eller en av dens regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter.

Artikkel 21

Studenter

En student eller forretningslærling som er, eller umiddelbart før sitt opphold i en kontraherende stat var, bosatt i den annen kontraherende stat, og som oppholder seg i den førstnevnte stat utelukkende for sin utdannelse eller opplæring, skal ikke skattlegges i denne stat for beløp som han mottar til underhold, utdannelse eller opplæring, forutsatt at disse beløp skriver seg fra kilder utenfor denne stat.

Artikkel 22

Virksomhet utenfor kysten

1.Bestemmelsene i denne artikkel skal få anvendelse uansett enhver annen bestemmelse i denne overenskomst.

2.En person bosatt i en kontraherende stat som driver virksomhet utenfor kysten av den annen kontraherende stat knyttet til undersøkelse eller utnyttelse av havbunnen og undergrunnen og deres naturforekomster i denne annen stat, skal, med forbehold av punkt 3 i denne artikkel, med hensyn til denne virksomhet anses for å drive virksomhet i denne annen stat gjennom et fast driftssted eller et fast sted der.

3.Bestemmelsene i punkt 2 får ikke anvendelse dersom virksomheten er utøvet i ett eller flere tidsrom som til sammen ikke overstiger 30 dager i løpet av enhver tolvmånedersperiode. Ved anvendelsen av dette punkt skal imidlertid følgende gjelde:

(a)virksomhet utøvet av et foretak som er tilknyttet et annet foretak skal anses for å være utøvet av det foretaket som det er knyttet til, hvis den angjeldende virksomhet i vesentlig grad er den samme som den virksomhet som det sistnevnte foretaket utøver;

(b)to foretak skal anses for å ha fast tilknytning til hverandre hvis det ene er direkte eller indirekte kontrollert av det andre, eller begge er kontrollert direkte eller indirekte av en tredje person eller flere andre personer.

4.Lønn og annen lignende godtgjørelse som en person bosatt i en kontraherende stat mottar i anledning av lønnsarbeid knyttet til undersøkelse eller utnyttelse av havbunnen og undergrunnen og deres naturforekomster i den annen kontraherende stat, kan i den utstrekning arbeidet er utført utenfor kysten av denne stat og forutsatt at lønnsarbeidet utenfor kysten er utøvet i ett eller flere tidsrom som til sammen overstiger 30 dager i løpet av enhver tolvmånedersperiode, skattlegges i denne annen stat.

5.Gevinst som en person bosatt i en kontraherende stat oppebærer ved avhendelse av:

(a)rettigheter til undersøkelse eller utnyttelse; eller

(b)eiendom som befinner seg i den annen kontraherende stat og som benyttes i forbindelse med undersøkelsen eller utnyttelsen av havbunnen og undergrunnen og deres naturforekomster i denne annen stat; eller

(c)aksjer hvis verdi helt eller for den vesentligste del, direkte eller indirekte, skriver seg fra slike rettigheter eller slik eiendom, eller fra slike rettigheter og slik eiendom sett under ett, kan skattlegges i denne annen stat.

I dette punkt betyr uttrykket "rettigheter til undersøkelse eller utnyttelse" rettigheter til aktiva som skal utvinnes ved undersøkelsen eller utnyttelsen av havbunnen og undergrunnen og deres naturforekomster i den annen kontraherende stat, herunder rettigheter til andeler i eller fordeler av slike aktiva.

Artikkel 23

Annen inntekt

1.Inntekter som oppebæres av en person bosatt i en kontraherende stat, og som ikke er omhandlet i de foranstående artikler i denne overenskomst, skal uansett hvor de skriver seg fra bare kunne skattlegges i denne stat.

2.Bestemmelsene i punkt 1 får ikke anvendelse på inntekt, bortsett fra inntekt av fast eiendom som definert i artikkel 6 punkt 2, når mottakeren av slik inntekt er bosatt i en kontraherende stat og utøver forretningsvirksomhet gjennom et fast driftssted i den annen kontraherende stat eller i denne annen stat yter selvstendige personlige tjenester fra et fast sted der, og den rettighet eller eiendom som inntekten skriver seg fra, reelt er knyttet til det faste driftssted eller det faste sted. I så fall får bestemmelsene i henholdsvis artikkel 7 eller artikkel 15 anvendelse.

KAPITTEL IV

BESKATNING AV FORMUE

Artikkel 24

Formue

1.Formue som består av fast eiendom som omhandlet i artikkel 6, tilhørende en person bosatt i en kontraherende stat, og som ligger i den annen kontraherende stat, skal bare kunne skattlegges i denne annen stat.

2.Formue som består av løsøre som utgjør driftsmidler knyttet til et fast driftssted som et foretak i en kontraherende stat har i den annen kontraherende stat, eller av løsøre knyttet til et fast sted som en person bosatt i en kontraherende stat har til rådighet i den annen kontraherende stat for utøvelse av selvstendige personlige tjenester, kan skattlegges i denne annen stat.

3.Formue som består av skip eller luftfartøy som drives i internasjonal fart eller av

båter eller skip i innenlands fraktfart, og løsøre knyttet til driften av slike skip, luftfartøy og båter, skal bare kunne skattlegges

i den kontraherende stat hvor foretakets fortjeneste kan skattlegges i henhold til

artikkel 8 i denne overenskomst.

4.Formue som tilhører et foretak hjemmehørende i en kontraherende stat og som består av containere (innbefattet tilhengere og tilknyttet utstyr for transport av containere) benyttet til transport av varer, skal bare kunne skattlegges i den kontraherende stat hvor den virkelige ledelse for dette foretaket har sitt sete, med mindre slike containere eller tilhengere og tilknyttet utstyr benyttes til transport bare mellom steder i den annen kontraherende stat.

5.All annen formue som tilhører en person bosatt i en kontraherende stat skal bare kunne skattlegges i denne stat.

KAPITTEL V

FREMGANGSMÅTE TIL UNNGÅELSE AV DOBBELTBESKATNING

Artikkel 25

Unngåelse av dobbeltbeskatning

1.Med forbehold av bestemmelsene i Norges lovgivning om godskrivning mot norsk skatt av skatt som skal betales i et område utenfor Norge (dog uten å påvirke de her nevnte alminnelige retningslinjer):

(a)Når en person bosatt i Norge oppebærer inntekt eller eier formue som i henhold til bestemmelsene i denne overenskomst kan skattlegges i Gambia, skal Norge innrømme:

(i)som fradrag i den skatt som ilegges vedkommende persons inntekt et beløp som tilsvarer den inntektsskatt som er betalt i Gambia;

(ii)som fradrag i den skatt som ilegges vedkommende persons formue et beløp som tilsvarer den formuesskatt som er betalt i Gambia.

Slikt fradrag skal imidlertid ikke i noe tilfelle overstige den del av inntektsskatten eller formuesskatten, beregnet før fradraget er gitt, som kan henføres til henholdsvis inntekten eller formuen som kan skattlegges i Gambia.

(b)Når, i henhold til enhver bestemmelse i denne overenskomst, inntekt oppebåret eller formue eiet av en person bosatt i Norge er unntatt fra beskatning i Norge, kan Norge likevel ved beregningen av skatten for denne persons gjenværende inntekt eller formue ta i betraktning den unntatte inntekt eller formue.

(c)Uansett bestemmelsene i underpunktene (a) og (b), og under henvisning til artikkel 10:

(i)Når et selskap hjemmehørende i Gambia er innrømmet en vesentlig reduksjon i den gambiske selskapsskatt i henhold til bestemmelsene i "Chapter 77" i Gambias lover, "The Development Act" av 23. mai 1988, slik de var i kraft på denne dato eller slik de kan bli endret fra tid til annen uten at deres generelle prinsipper berøres, utdeler dividender til en person bosatt i Norge, skal slike dividender være unntatt fra beskatning i Norge.

(ii)Bestemmelsene i dette underpunkt skal gjelde de første ti år denne overenskomst har virkning, men de kompetente myndigheter kan rådføre seg med hverandre for å avgjøre om perioden skal forlenges.

2.Med forbehold av bestemmelsene i Gambias lovgivning om godskrivning mot gambisk skatt av skatt som skal betales i et område utenfor Gambia (dog uten å påvirke de her nevnte alminnelige retningslinjer):

(a)Norsk skatt som skal betales i henhold til norsk lovgivning og overensstemmende med denne overenskomst, enten direkte eller gjennom avkorting, av fortjeneste, inntekt eller skattepliktig gevinst fra kilder i Norge, skal godskrives mot enhver gambisk skatt beregnet av den samme fortjeneste, inntekt eller skattepliktig gevinst som er grunnlaget for beregningen av den norske skatt.

For så vidt gjelder en dividende skal godskrivningen bare ta i betraktning slik skatt som ilegges dividenden og som kommer i tillegg til enhver skatt som selskapet betaler av det overskudd hvorav dividendene utdeles og som til sist bæres av mottakeren uten at det henvises til slik betalt skatt.

(b)Når det gjelder en dividende som utdeles av et selskap hjemmehørende i Norge til et selskap hjemmehørende i Gambia og som kontrollerer direkte eller indirekte minst 10 prosent av de stemmeberettigede aksjer i det norske selskapet, skal godskrivningen ta i betraktning (i tillegg til enhver norsk skatt som kan godskrives etter bestemmelsene i underpunkt (a) i dette punkt) norsk skatt som skal betales av selskapet av det overskudd hvorav dividendene utdeles.

(c)Ved anvendelse av dette punkt skal fortjeneste, inntekt og formuesgevinst som tilkommer en person bosatt i Gambia og som kan skattlegges i Norge overensstemmende med denne overenskomst, anses for å skrive seg fra kilder i Norge.

KAPITTEL VI

SÆRLIGE BESTEMMELSER

Artikkel 26

Begrenset skattefritagelse

Når inntekt eller gevinst i følge noen bestemmelse i denne overenskomst er helt eller delvis fritatt for beskatning i en kontraherende stat og en person etter gjeldende lovgivning i den annen kontraherende stat er skattepliktig av den nevnte inntekt eller gevinst for det beløp derav som overføres til eller mottas i denne annen stat og ikke for det hele inntektsbeløp, skal skattefritakelsen i den førstnevnte stat i henhold til denne overenskomst bare gjelde så meget av inntekten eller gevinsten som overføres til eller mottas i denne annen stat.

Artikkel 27

Ikke-diskriminering

1.Statsborgere av en kontraherende stat skal ikke i den annen kontraherende stat være undergitt noen beskatning eller forpliktelse i sammenheng hermed, som er annerledes eller mer tyngende enn den beskatning og dermed sammenhengende forpliktelser som er eller måtte bli pålagt den annen stats borgere under de samme forhold. Denne bestemmelse skal, uansett bestemmelsene i artikkel 1, også få anvendelse på personer som ikke er bosatt i en av eller begge de kontraherende stater.

2.Statsløse personer som er bosatt i en kontraherende stat skal ikke i den annen kontraherende stat være undergitt noen beskatning eller forpliktelse i sammenheng hermed, som er annerledes eller mer tyngende enn den beskatning og dermed sammenhengende forpliktelser som er eller måtte bli pålagt denne annen stats egne borgere under de samme forhold.

3.Beskatningen av et fast driftssted som et foretak i en kontraherende stat har i den annen kontraherende stat, skal i denne annen stat ikke være mindre gunstig enn beskatningen av foretak i denne annen stat som utøver samme virksomhet. Denne bestemmelse skal ikke tolkes slik at den forplikter en kontraherende stat til å innrømme personer bosatt i den annen kontraherende stat slike personlige fradrag, fritak og nedsettelser ved beskatningen, som den på grunn av sivilstand eller forsørgelsesbyrde innrømmer personer som er bosatt på dens eget område.

4.Med mindre bestemmelsene i artikkel 9, artikkel 11 punkt 7, artikkel 12 punkt 6 eller artikkel 14 punkt 6 kommer til anvendelse, skal renter, royalty, ledelsesgodtgjørelse og andre utbetalinger fra et foretak i en kontraherende stat til en person bosatt i den annen kontraherende stat, være fradragsberettiget ved fastsettelsen av foretakets skattepliktige inntekt på de samme vilkår som tilsvarende utbetalinger til personer bosatt i den førstnevnte stat. På samme måte skal gjeld som et foretak i en kontraherende stat har til en person bosatt i den annen kontraherende stat være fradragsberettiget ved fastsettelsen av foretakets skattepliktige formue på de samme vilkår som gjeld til en person bosatt i den førstnevnte stat.

5.Foretak i en kontraherende stat hvis kapital helt eller delvis eies eller kontrolleres, direkte eller indirekte av en eller flere personer som er bosatt i den annen kontraherende stat, skal ikke i den førstnevnte stat være undergitt noen beskatning eller forpliktelse i sammenheng hermed, som er annerledes eller mer tyngende enn den beskatning eller forpliktelser i sammenheng hermed som andre lignende foretak i den førstnevnte stat er eller måtte bli undergitt.

6.Bestemmelsene i denne artikkel skal få anvendelse på skatter av enhver art og betegnelse.

Artikkel 28

Fremgangsmåte ved inngåelse av gjensidige avtaler

1.Når en person mener at tiltak som er truffet i den ene eller begge kontraherende

stater i forhold til ham medfører eller vil medføre en beskatning som ikke er overensstemmende med bestemmelsene i denne overenskomst, kan han fremme sin sak for den kompetente myndighet i den kontraherende stat hvor han er bosatt, eller hvis saken faller inn under artikkel 27 punkt 1, for den kompetente myndighet i den kontraherende stat hvor han er statsborger. Dette kan gjøres uten at det påvirker hans rett til å anvende de rettsmidler som finnes i de to staters interne lovgivning. Saken må fremmes innen tre år fra mottakelsen av den første underretning om tiltak som medfører beskatning i strid med bestemmelsene i overenskomsten.

2.Hvis den kompetente myndighet finner at innvendingen synes begrunnet, men ikke selv er i stand til å finne en tilfredsstillende løsning, skal den søke å få saken avgjort ved gjensidig avtale med den kompetente myndighet i den annen kontraherende stat med sikte på å unngå beskatning som ikke er overensstemmende med denne overenskomst. Enhver avtale som måtte komme i stand skal legges til grunn uansett tidsfristene i de kontraherende staters interne lovgivning.

3.De kompetente myndigheter i de kontraherende stater skal ved gjensidig avtale søke å løse enhver vanskelighet eller tvil som fortolkningen eller anvendelsen av overenskomsten måtte fremby. De kan også rådføre seg med hverandre med sikte på å unngå dobbeltbeskatning i tilfeller som ikke er løst i overenskomsten.

4.De kompetente myndigheter i de kontraherende stater kan sette seg i direkte forbindelse med hverandre med sikte på å få i stand en avtale som omhandlet i de foranstående punkter. Hvis det synes tilrådelig å ha en muntlig utveksling av synspunkter for å nå frem til en avtale, kan utvekslingen skje i et utvalg bestående av representanter for de kompetente myndigheter i de kontraherende stater.

Artikkel 29

Utveksling av opplysninger

1.De kompetente myndigheter i de kontraherende stater skal utveksle slike opplysninger som er nødvendige for å gjennomføre bestemmelsene i denne overenskomst og de interne lovbestemmelser i de kontraherende stater som angår skatter som kommer inn under overenskomsten. Utveksling skal bare skje i den utstrekning den beskatning som foreskrives ikke er i strid med overenskomsten. Utvekslingen av opplysninger er ikke begrenset av artikkel 1. Opplysninger som er mottatt av en kontraherende stat skal behandles som hemmelige på samme måte som opplysninger skaffet til veie med hjemmel i

intern lovgivning i denne stat. Opplysningene må bare åpenbares for personer eller myndigheter (herunder domstoler og forvaltningsorganer) som har til oppgave å utligne eller innkreve de skatter som kommer inn under overenskomsten, eller å gjennomføre tvangsforføyninger eller annen rettsforfølgning eller avgjøre klager vedrørende disse skatter. Slike personer eller myndigheter skal nytte opplysningene bare til nevnte formål. De kan åpenbare opplysningene under offentlige rettsmøter eller i judisielle avgjørelser.

2.Bestemmelsene i punkt 1 skal ikke i noe tilfelle tolkes slik at de pålegger en kontraherende stat en forpliktelse til:

(a)å sette i verk administrative tiltak som er i strid med dens egen eller den annen kontraherende stats lovgivning og administrative praksis;

(b)å gi opplysninger som ikke kan fremskaffes i henhold til dens egen eller den annen kontraherende stats lovgivning eller vanlige administrative praksis;

(c)å gi opplysninger som ville åpenbare næringsmessige, forretningsmessige, industrielle, kommersielle eller yrkesmessige hemmeligheter eller forretningsmetoder, eller opplysninger hvis åpenbaring ville stride mot almene interesser (ordre public).

Artikkel 30

Diplomatiske og konsulære tjenestemenn

1.Intet i denne overenskomst skal berøre de skattemessige privilegier som tilkommer diplomatiske eller konsulære tjenestemenn i henhold til folkerettens alminnelige regler eller bestemmelser i særlige avtaler.

2.Uansett bestemmelsene i artikkel 4, skal en fysisk person som er medlem av en diplomatisk eller konsulær stasjon eller fast delegasjon for en kontraherende stat og som befinner seg i den annen kontraherende stat eller i en tredje stat, anses for å være bosatt i den førstnevnte stat på betingelse av:

(a)at han i henhold til folkeretten, ikke undergis skatt i den annen kontraherende stat av inntekter fra kilder utenfor denne stat eller av formue som befinner seg utenfor denne stat, og

(b)at han i den førstnevnte stat er underlagt de samme skatteforpliktelser som personer bosatt i denne stat.

KAPITTEL VII

SLUTTBESTEMMELSER

Artikkel 31

Ikrafttredelse

1.Hver av de kontraherende stater skal gjøre kjent for den annen stat når de krav som stilles etter dens lovgivning for å sette denne overenskomst i kraft, er gjennomført.

2.Overenskomsten trer i kraft på datoen for mottakelsen av den siste av disse bekjentgjørelser og skal deretter ha virkning:

(a)i Norge:

med hensyn til skatter av inntekt eller formue som vedkommer det kalenderår (herunder regnskapsperiode som begynner i dette år) som følger etter det år da overenskomsten trer i kraft og etterfølgende år;

(b)i Gambia:

med hensyn til inntektsskatt eller formuesgevinstskatt, for ethvert ligningsår som begynner på eller etter første januar i det kalenderår som følger etter det år da overenskomsten trer i kraft og etterfølgende år.

3.Utvidelsen av overenskomsten mellom Kongeriket Norge og Det Forente Kongerike Storbritannia og Nord-Irland til unngåelse av dobbeltbeskatning og forebyggelse av skatteunndragelse med hensyn til skatter på inntekt, undertegnet i London 2. mai 1951, til å omfatte Gambia, foretatt ved noteveksling av 18. mai 1955, skal opphøre å gjelde når denne overenskomst trer i kraft og deretter opphøre å ha virkning fra den dato som bestemmelsene i denne overenskomst får virkning i henhold til bestemmelsene i punkt 2 i denne artikkel.

Artikkel 32

Opphør

1.Denne overenskomst skal forbli i kraft på ubestemt tid, men hver av de kontraherende stater kan på eller før den 30. juni i

ethvert kalenderår som begynner etter

utløpet av et tidsrom på fem år fra ikrafttredelsesdatoen, gjennom diplomatiske kanaler, gi den annen kontraherende stat skriftlig varsel om opphør. I så fall skal overenskomsten opphøre å ha virkning:

(a)i Norge:

med hensyn til skatter av inntekt eller formue som vedkommer det kalenderår (herunder regnskapsperiode som begynner i dette år) som følger etter det år varselet blir gitt;

(b)i Gambia:

med hensyn til inntektsskatt eller formuesgevinstskatt, for ethvert ligningsår som begynner på eller etter første januar i det kalenderår som følger etter det år da varselet blir gitt.

2.Opphør av denne overenskomst skal ikke ha den virkning at noen avtaler eller ordninger som ved denne overenskomst opphører får ny gyldighet.

Til bekreftelse av foranstående har de undertegnende, som er gitt behørig fullmakt til dette av sine respektive regjeringer, undertegnet denne overenskomst.

Utferdiget i to eksemplarer i London denne syvogtyvende dag i april 1994, på det engelske språk.