St.prp. nr. 84 (1991-1992)

Om samtykke til å sette i kraft en overenskomst
mellom Kongeriket Norge og Jamaica til unngåelse av dobbeltbeskatning og forebyggelse av skatteunndragelse med hensyn til skatter av inntekt, undertegnet i London den 30. september 1991.

Tilråding fra Finans- og tolldepartementet av 8. mai 1992, godkjent i statsråd samme dag.

_____________________________________

 

1.INNLEDNING

Den 30. september 1991 ble det i London undertegnet en overenskomst til unngåelse av dobbeltbeskatning mellom Norge og Jamaica. Samtykke til undertegning ble gitt ved kongelig resolusjon av 13. juli 1990. Overenskomsten ble på Norges vegne undertegnet av ambassadør Kjell Eliassen og på Jamaicas vegne av høykommissær Ellen G. Bogle. Overenskomsten vil tre i kraft på den dag da begge stater har mottatt underretning om at alle nødvendige konstitusjonelle skritt er tatt i henhold til intern lovgivning for at overenskomsten kan tre i kraft. For Norges del får overenskomsten virkning første gang for de skatter som vedkommer det kalenderår som følger etter ikrafttredelsesåret.

2.GENERELLE BEMERKNINGER

Gjeldende dobbeltbeskatningsavtale mellom Norge og Jamaica er den tidligere gjeldende skatteavtale mellom Norge og Storbritannia av 2. mai 1951 som gjennom noteveksling 18. mai 1955 ble utvidet til å gjelde en rekke britiske kolonier. Avtalen har fortsatt å gjelde også etter at Jamaica oppnådde full selvstendighet i 1962. Det ble i 1982 fra Jamaicas side tatt initiativ til å innlede forhandlinger om revisjon av skatteavtalen. Dette ble akseptert fra norsk side, men av forskjellige grunner kom ikke forhandlingene i gang før i 1987 -- og da etter et norsk initiativ.

Etter annen forhandlingsrunde ble et utkast til avtale parafert i Kingston den 4. desember 1987. Det har senere vært ført brevveksling for å få avklart mindre uløste spørsmål. Den norske forhandlingsdelegasjon ble ledet av ekspedisjonssjef Odd Hengsle, Finansdepartementet.

Overenskomsten følger i stor grad det mønster som er lagt til grunn i de dobbeltbeskatningsavtaler som Norge har inngått med andre u-land i de senere år. Som modell for disse har i store trekk vært lagt til grunn det mønsterutkast som er utarbeidet av Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD), men med visse modifikasjoner som er vanlig i avtaler mellom i-land og u-land. Et modifisert mønster for slike avtaler ble utarbeidet i regi av FN i 1980. Overenskomsten inneholder imidlertid på visse punkter avvikelser fra nevnte mønstre. Det vises til kommentarene til de enkelte artikler.

Overenskomsten er inngått på engelsk og norsk. Både den engelske og den norske tekst følger som vedlegg.

3.BEMERKNINGER TIL DE ENKELTE ARTIKLER I OVERENSKOMSTEN

Artiklene 1 og 2 har bestemmelser om avtalens saklige anvendelsesområde. Den gjelder fysiske og juridiske personer som er bosatt (hjemmehørende) i den ene av statene eller i begge statene. Avtalen omfatter bare skatter av inntekt.

Artiklene 3 og 5 inneholder definisjoner av forskjellige ord og uttrykk som forekommer i overenskomsten.

Uttrykket Jamaica omfatter øya Jamaica samt The Morant Cays, The Pedro Cays og deres biland, jf. artikkel 3 punkt 1 b). Av punktene 1 a) og b) følger det videre at overenskomsten får anvendelse for de respektive lands kontinentalsokler for så vidt gjelder utøvelse av rettigheter med hensyn til havbunnen og undergrunnen samt deres naturforekomster. For Jamaicas vedkommende får overenskomsten også anvendelse på gjenstander som finnes på havbunnen. I likhet med våre øvrige skatteavtaler er det fastslått at avtalen ikke får anvendelse på Svalbard, Jan Mayen og de norske biland.

Artikkel 4 definerer uttrykket "person bosatt i en kontraherende stat", og inneholder i punktene 2 og 3 nærmere regler om hvordan en skal forholde seg når en fysisk eller juridisk person etter intern lovgivning anses bosatt (hjemmehørende) både i Norge og Jamaica.

Artikkel 5 inneholder definisjonen av uttrykket "fast driftssted". Denne definisjon er viktig fordi den danner rammen for skattlegging etter artikkel 7 av fortjeneste ved forretningsvirksomhet som en person bosatt i en av statene oppebærer ved virksomhet i den annen stat.

I artikkelens punkt 2 er det tatt inn enkelte særlige regler. Punkt 2 f) fastslår at en butikk eller lokaler som brukes i salgsøyemed blir å anse som fast driftssted. Det samme gjelder et lager, når det gjelder en person som holder lagerplass for andre, jf. punkt 2 g). I følge punkt 2 i) er stedet for et bygningsarbeid,

eller et anleggs-, monterings-, installasjons- eller mudringsprosjekt å anse som fast driftssted bare såfremt virksomheten varer i mer enn 183 dager i enhver tolvmåneders periode. FN's mønster er 6 måneder i en tolvmåneders periode. Overenskomstens utforming kan i enkelte unntakstilfeller føre til et annet resultat en hva som er vanlig i skatteavtalesammenheng.

Punkt 4 som regulerer bruk av "avhengig" representant er avfattet etter FN-mønsteret. Etter bestemmelsens bokstav b) vil spørsmålet om en slik person skal anses som fast driftssted for foretagendet kunne være avhengig av om representanten vanligvis utleverer varer.

Punkt 5 som gjelder "uavhengig representant" er derimot utformet som et kompromiss mellom OECD's og FN's mønster.

Når det gjelder virksomhet på kontinentalsokkelen, er det fastsatt særregler i artikkel 22, jf. bemerkningene nedenfor.

Artiklene 6-23 har regler om beskatning av forskjellige former for inntekt. Disse bestemmelsene har til formål å forhindre dobbeltbeskatning dvs. at en skattyter blir skattlagt i begge stater av den samme inntekt. De detaljerte reglene om de forskjellige inntektskategorier er avgjørende for om beskatningsretten skal tilfalle den stat hvor den skattepliktige er bosatt, eller den annen stat hvor inntekten skriver seg fra (kildestaten). For dividender, renter, royalty og ledelsesgodtgjørelse er det gitt regler om deling av beskatningsretten mellom de to stater.

Artikkel 6 fastsetter at inntekt av fast eiendom kan skattlegges i den stat hvor eiendommen ligger (kildestaten). Dette er i overensstemmelse med OECD's mønster. På samme måte forholdes med inntekt oppebåret ved direkte bruk, utleie eller annen utnyttelse av eiendommen.

Artikkel 7 gir regler om skattlegging av fortjeneste av forretningsvirksomhet som et foretagende hjemmehørende i den ene stat utøver i den annen stat. Slik virksomhet kan bare inntektsbeskattes i den sistnevnte stat hvis den utøves gjennom et fast driftssted der. De nærmere definisjoner av hva som forstås med et fast driftssted er, som tidligere nevnt, tatt inn i artikkel 5. Derimot inneholder artikkel 7 hovedprinsippene for selve ansettelsen av fortjeneste som skriver seg fra det faste driftssted.

I henhold til OECD's mønster er det bare inntekt som kan tilskrives det faste driftssted som skal kunne skattlegges i kildestaten. Inntekt av annen, ikke tilknyttet virksomhet i samme stat, faller således utenfor driftsstedets beskatningsgrunnlag. Avvikende fra dette er det i overenskomstens artikkel 7 punkt 2 tatt inn en særlig regel om at et fast driftssted har "tiltrekningskraft" på andre inntekter enn dem som direkte kan tilskrives driftsstedet ([``]force of attraction"). Dette gjelder inntekter som skriver seg fra forretningsvirksomhet av samme eller lignende art som den som drives fra det faste driftssted. Unntak er gjort for de tilfeller der foretagendet godtgjør at slik virksomhet rimeligvis ikke kunne vært utført av det faste driftssted.

Artikkelens punkt 4 gir regler om rammen for utgiftsfradragene ved fastsettelse av det faste driftssteds skattbare fortjeneste. Første punktum er i samsvar med OECD-mønsteret, mens resten er føyet til med utgangspunkt i FN's mønster etter forslag fra Jamaica. Tilføyelsen klargjør at det ved inntektsfastsettelsen skal ses bort fra betalinger mellom driftsstedet og hovedkontoret eller en annen filial når betalingen har form av royalty, honorar e.l. som vederlag for bruk av patenter eller andre rettigheter eller i form av provisjon for administrasjon eller tjenester. Filialen vil likevel kunne få fradrag for slike utgifter dersom foretagendet kan bevise at virksomheten ikke med rimelighet kunne vært utført fullt ut gjennom filialen. Under enhver omstendighet skal det gjøres fradrag for eventuelle faktiske utgifter som hovedkontoret har hatt på vegne av filialen.

De øvrige bestemmelsene i artikkelen svarer til OECD's mønster.

Jamaica har internrettslig hjemmel til å skattlegge overskudd overført fra en filial i Jamaica til et utenlandsk hovedkontor (branch profits tax), med for tiden 33,3 prosent av det overførte beløp. Dette er begrunnet i ønske om tilnærmet skattemessig likebehandling av filial og selvstendig selskap i Jamaica, i og med at et selvstendig selskap må svare kildeskatt med tilsvarende prosentsats ved utdeling av dividender til utlandet. Av overenskomstens artikkel 10 punkt 3 fremgår at Jamaica kan ilegge "branch profits tax", men at denne er redusert til 15 prosent når en filial i Jamaica overfører fortjeneste til hovedkontor hjemmehørende i Norge.

Artikkel 8 gir regler om skattlegging av fortjeneste ved internasjonal skips- og luftfartsvirksomhet mv. som definert i artikkel 3 punkt 1 h). I henhold til artikkel 8 punkt 1 skal slik inntekt bare skattlegges i den stat hvor den virkelige ledelse for foretagendet er hjemmehørende.

I punkt 3 er det tatt inn en bestemmelse som klargjør at punkt 1 også gjelder fortjeneste ved deltagelse i en "pool", felles forretningsforetagende eller internasjonal driftsorganisasjon.

Punkt 4 fastslår at bestemmelsen også skal få anvendelse på fortjeneste oppebåret ved bruk eller leie av containere, samt tilhengere og tilknyttet utstyr for transport av containere som brukes i internasjonal fart. Bestemmelsen avviker både fra OECD's og FN's mønster, men er av OECD anbefalt tatt inn.

Også punkt 5 avviker fra OECD- og FN-mønsteret. Bestemmelsen innebærer at dersom skip eller luftfartøy i internasjonal fart blir drevet av et partnership med deltakere hjemmehørende i de to land, så skal disse deltakernes fortjeneste bare kunne beskattes i bostedsstaten. Lignende bestemmelser er inntatt i flere av de skatteavtaler Norge har inngått.

I punkt 6 er det gitt særregler som tar hensyn til SASsamarbeidet.

Artikkel 9 omhandler foretagender som har fast tilknytning til hverandre. Bestemmelsen gjelder assosierte selskaper, dvs. mor- og datterselskaper samt selskaper under felles kontroll og ledelse. Bestemmelsen går ut på at ligningsmyndighetene, jf. skatteloven

_ 54 første ledd, kan skattlegge fortjeneste som ikke er tilfalt et foretagende på grunn av et særlig forhold det står i til det annet foretagende. Bestemmelsen åpner således for at skattemyndighetene kan fravike foretagendets regnskap, når det er nødvendig for at beskatningsgrunnlaget skal være slik det ville ha vært ved transaksjoner mellom uavhengige parter.

Artikkel 10 gjelder skattlegging av dividender. Artikkelens punkt 1 fastsetter at dividender kan skattlegges i den stat hvor aksjonæren er bosatt. Dessuten har den stat hvor det utdelende selskap er hjemmehørende samtidig rett til å oppkreve kildeskatt, men den skattesats som benyttes, er begrenset til 15 prosent av dividendens bruttobeløp, jf. artikkelens punkt 2. Bestemmelsen avviker noe fra OECD-mønsteret, idet kilde-skattesatsen ikke reduseres ytterlig ved utdeling fra datter- til morselskap.

Uttrykket "dividender" er, som det fremgår av definisjonen i artikkelens punkt 3, utvidet til også å gjelde overføringer av overskudd fra en filial beliggende i Jamaica til et hovedkontor i Norge. Dette medfører at Jamaica har rett til å oppkreve såkalt "branch profits tax" med 15 prosent. Det vises til kommentarene til artikkel 7.

Den dobbeltbeskatning av samme inntekt som derved oppstår avhjelpes ved at bostedsstaten innrømmer et fradrag i sin skatt etter nærmere regler fastsatt i artikkel 24.

Den forannevnte begrensning i adgangen til å kreve kildeskatt gjelder likevel ikke når de aksjer hvorav dividendene utdeles reelt er knyttet til næringsvirksomhet eller utøvelse av fritt yrke gjennom et fast driftssted eller et fast sted for selvstendige personlige tjenester, som rettighetshaveren har i den stat hvor det utdelende selskap er hjemmehørende. Etter artikkelens punkt 4 skattlegges i så fall dividendene i samsvar med bestemmelsene i henholdsvis artikkel 7 eller artikkel 15. (Tilsvarende bestemmelser gjelder etter artikkel 11 punkt 5 for renter og artikkel 12 punkt 4 for royalty og noe modifisert etter artikkel 13 punkt 4 for ledelsesgodtgjørelse.)

Artikkel 11 inneholder bestemmelser om skattlegging av renter. Overensstemmende med OECD-mønsteret er det fastsatt at slike inntekter kan skattlegges både i den stat hvor den som mottar renten er bosatt, jf. punkt 1, og i den stat hvor renten skriver seg fra, jf. punkt 2. Kildeskatten i den sistnevnte stat skal dog ikke overskride 12,5 prosent av rentenes bruttobeløp. Det er for tiden ingen hjemmel i norsk skattelovgivning til å oppkreve kildeskatt av renter som utbetales fra Norge til mottaker i utlandet.

Dobbeltbeskatning avhjelpes ved at den kildeskatt som tilkommer Jamaica kan føres til fradrag i den norske inntektsskatt etter nærmere regler fastsatt i artikkel 24 punkt 2.

I artikkel 11 punkt 3 er det fastsatt bestemte unntak fra kildestatens beskatningsrett. Dette gjelder hvor renter oppebæres av det offentlige i en kontraherende stat eller hvor det underliggende gjeldsforhold er garantert eller forsikret av det offentlige i den kontraherende stat hvor mottakeren av rentene er bosatt.

Artikkel 12 omhandler royalty. Royalty kan skattlegges både i mottakerens bostedsstat og i kildestaten, men den skattesats som kildestaten kan anvende er begrenset til 10 prosent av royaltyens bruttobeløp. Norsk skattelovgivning mangler for tiden hjemmel til å skattlegge royalty som utbetales fra Norge til mottaker bosatt i utlandet.

Dobbeltbeskatning avhjelpes ved at den kildeskatt som tilkommer Jamaica kan føres til fradrag i den norske inntektsskatt etter nærmere fastsatte regler, jf. artikkel 24 punkt 2.

I artikkel 13 er det inntatt særlige bestemmelser om ledelsesgodtgjørelse. Artikkelen er bygget opp etter samme lest som artikkel 12. Ledelsesgodtgjørelse kan skattlegges både i mottakerens bostedsstat og i kildestaten, men satsen for den kildeskatt som kan kreves er begrenset til 10 prosent av godtgjørelsens bruttobeløp.

Den dobbeltbeskatning av samme inntekt som derved oppstår avhjelpes ved at bostedsstaten innrømmer et fradrag i sin skatt etter nærmere regler fastsatt i artikkel 24.

Begrepet "ledelsesgodtgjørelse" er definert i artikkelens punkt 3.

I henhold til punkt 7 kan mottakeren av ledelsesgodtgjørelse innen tre år fra mottakelsen av godtgjørelsen selv bestemme hvorvidt artikkel 13 eller artikkel 7 skal anvendes på godtgjørelsen.

Artikkel 14 gjelder formuesgevinst. Under artikkelens punkt 1 og 2 er det fastsatt at gevinst ved avhendelse av fast eiendom eller løsøre tilknyttet et fast driftssted eller et fast sted for utøvelse av fritt yrke, kan skattlegges i den kontraherende stat hvor eiendommen, henholdsvis det faste driftsstedet eller det faste sted, ligger.

I henhold til artikkelens punkt 3 skal gevinst av avhendelse av skip, luftfartøy eller containere i internasjonal fart bare kunne skattlegges i den stat hvor foretagendets inntekt er skattepliktige i henhold til artikkel 8 i avtalen.

Punkt 4 inneholder en særbestemmelse som gir den stat hvor selskapet er hjemmehørende den prinsipale retten til å skattlegge gevinst ved avhendelse av større aksjeposter i selskapet. For tiden har ikke Norge intern hjemmel til å skattlegge slik gevinst når avhenderen er bosatt i utlandet. For så vidt gjelder gevinster som i medhold av bestemmelsen kan skattlegges i Jamaica, skal Norge i følge artikkel 24 punkt 2 b) innrømme fradrag i skatten på denne inntekt med et beløp svarende til den skatt som betales i Jamaica.

Gevinst ved avhendelse av andre formuesgjenstander enn dem som spesielt nevnt, kan bare skattlegges i avhenderens bostedsstat, jf. punkt 5.

Artikkel 15 omhandler selvstendige personlige tjenester (fritt yrke). Bestemmelsene i artikkelens punkt 1 b) svarer til OECD's mønsterartikkel. Etter dette mønster skattlegges inntekter ved utøvelse av fritt yrke i den stat hvor yrkesutøveren er bosatt, med mindre han i den annen stat vanligvis råder over et fast sted (kontor eller lignende) som tjener utøvelsen av hans virksomhet. I så fall kan denne stat skattlegge den del av virksomheten som kan henføres til et slikt sted.

Punkt 1 a) er en variant av FN's mønster og innebærer at kildestaten er gitt beskatningsrett ved opphold som varer minst 90 dager i løpet av en tolvmåneders periode, uansett om yrkesutøveren har et fast sted eller ikke.

Artikkel 16 inneholder bestemmelser om uselvstendige personlige tjenester (lønnsarbeid). Artikkelens punkt l, som fastsetter hovedregelen for beskatningen av lønnsinntekter, svarer til OECD-mønsteret. Inntekten skal bare kunne skattlegges i bostedsstaten, med mindre det arbeid som den er knyttet til er utført i den annen stat. I så fall kan inntekten skattlegges i denne annen stat.

Artikkelens punkt 2 fastsetter unntak fra kildestatens beskatningsrett, ved kortvarige arbeidsopphold i den annen stat. For at inntekten bare skal kunne skattlegges i bostedsstaten, må alle vilkårene under a) -- c) være oppfylt. Vilkårene under a) og b) er utformet noe annerledes enn OECD's mønster. Underpunkt a) fastsetter at arbeidsoppholdet eller oppholdene sammenlagt ikke må overstige

183 dager i løpet av en tolvmåneders periode. Underpunkt b) bestemmer at godtgjørelsen til arbeidstakeren (reelt) må bæres av en arbeidsgiver som er hjemmehørende i arbeidstakerens bostedsstat.

Under forhandlingene ble skatteforholdene for utleide arbeidstakere drøftet. Med utleide arbeidstakere menes i denne avtalen personer som har et formelt arbeidstaker-forhold til, og får utbetalt sin lønn av, et utenlandsk foretagende som ikke selv har et selvstendig oppdrag i den annen stat, men stiller arbeidskraften til disposisjon for et foretagende der og under dettes instruksjon og ansvar. I en anbefaling vedtatt av OECD i august 1984 ble det blant annet tatt til orde for at man ved utforming av nye avtaler tok inn uttrykkelig bestemmelser om slike arbeidsforhold. I punkt 2 b) er det presisert at slike arbeidstakere ikke kan kreve skattefrihet i oppholdsstaten etter 183 dagers regelen.

Artikkelens punkt 3 gjelder arbeidstakere på skip, luftfartøy i internasjonal fart eller ombord i båter i innenlandsk fraktfart. Lønnsinntekten her kan skattlegges i den stat hvor foretagendet har sin virkelige ledelse. Arbeidstakere ombord i skip eller luftfartøy som blir drevet av partnership som nevnt i artikkel 8 punkt 5, skal imidlertid bare kunne skattlegges i sin bostedsstat.

Punkt 4 inneholder en særbestemmelse som tar hensyn til SAS-samarbeidet, samt en særbestemmelse om ansatte i Air Jamaica.

Artikkel 17 omhandler styregodtgjørelse mv. Slike inntekter kan i overensstemmelse med OECD-mønsteret skattlegges i den stat hvor selskapet er hjemmehørende. Når en person bosatt i Norge mottar styregodtgjørelse fra et selskap hjemmehørende i Jamaica kan også Norge skattlegge inntekten, men skal innrømme et fradrag i den norske skatt etter nærmere regler fastsatt i artikkel 24 punkt

2 b).

Artikkel 18 fastsetter at artister eller idrettsutøvere kan skattlegges i den stat hvor slik virksomhet utøves, uansett reglene i artikkel 15 om inntekt av fritt yrke og artikkel 16 om lønnsarbeid i privat tjeneste.

Artikkelens punkt 2 inneholder en tilføyelse som tar sikte på å sikre den stat beskatningsretten hvor artisten eller idrettsutøveren opptrer, selv om godtgjørelsen er utbetalt til tredjemann, f.eks. et artistbyrå eller et selskap artisten har opprettet. Bestemmelsen i punktene 1 og 2 er i samsvar med OECDÆs mønster.

I punkt 3 er det gitt unntak fra nevnte regler når opptredenen i den ene kontraherende stat er understøttet av offentlige fond i den annen kontraherende stat. Videre er det gjort unntak for organisasjoner med almennyttige formål. Det er likeledes gjort unntak for en artist eller idrettsutøver som opptrer for en slik organisasjon. I slike tilfeller skal inntekten bare kunne skattlegges i den stat hvor artisten eller idrettsutøveren er bosatt.

Artikkel 19 gjelder pensjoner, livrenter, sosiale trygdeytelser og underholdsbidrag.

Pensjoner, livrenter og sosiale trygdeytelser kan skattlegges i kildestaten. Med pensjon menes her så vel private som offentlige pensjoner. Når imidlertid en person bosatt i Norge mottar slike ytelser fra Jamaica kan også Norge skattlegge ytelsen, men skal i den norske skatt innrømme et fradrag etter nærmere regler fastsatt i artikkel 24 punkt 2 b).

Underholdsbidrag eller annet beløp til underhold skal bare skattlegges i mottakerstaten med mindre den som betaler ikke har fradragsrett for beløpet. Hvis vedkommende ikke har slik fradragsrett skal bidraget bare skattlegges i kildestaten.

Artikkel 20 gjelder beskatning av offentlige lønnsutbetalinger. Beskatningsretten er som hovedregel tillagt den stat som utreder slik godtgjørelse, jf. punkt 1. Denne særregel gjelder dog ikke når de bestemte vilkår i punkt 2 er oppfylt, samt når lønn utredes av en av statene i anledning offentlig forretningsvirksomhet.

Artikkel 21 omhandler studenter og forretningslærlinger. Artikkelen er avfattet etter FN-mønsteret, der punkt 1 er identisk med OECDÆs mønsterartikkel. Artikkelen sikrer at studenter og lærlinger fra den annen stat ikke skattlegges i oppholdsstaten for beløp som vedkommende mottar fra utlandet i anledning studiet eller opplæringen, jf. skatteloven _ 26 første ledd bokstav o. Punkt 2 garanterer likebehandling med hensyn til beskatning av inntekt av lønnsarbeid.

Artikkel 22 inneholder bestemmelser om virksomhet utenfor kysten. Det slås innledningsvis fast at artikkelens bestemmelser skal ha gjennomslagskraft innenfor sitt avgrensede område uansett hva som måtte følge av overenskomsten for øvrig.

Punktene 2 og 3 omhandler næringsinntekt og fastsetter at slik virksomhet utøvet utenfor kysten av en stat skal anses å utgjøre virksomhet utøvet gjennom et fast driftssted

i denne stat dersom virksomheten utøves til sammen over 30 dager i en tolvmåneders periode. På tilsvarende måte anses næringsinntekt gjennom personlige tjenester (fritt yrke) å være ervervet gjennom et fast sted der. Inntekt av virksomhet under punktene 2 og 3 kan i tilfelle skattlegges fra første dag i denne stat. Bestemmelsene i punktene 3 a) og b) tar sikte på å hindre at 30-dagers fristen blir omgått.

Punkt 4 inneholder et unntak fra den generelle regel i punkt 2, for fortjeneste ved transport av forsyninger eller personell, drift av taubåter eller andre fartøy som utgjør en hjelpevirksomhet til virksomhet utenfor kysten. Slik fortjeneste skattlegges i den kontraherende stat hvor den virkelige ledelse for foretagende har sitt sete.

Inntekt av lønnsarbeid i anledning virksomhet utenfor kysten er omhandlet i punkt 5. Slik inntekt kan som hovedregel skattlegges i kyststaten dersom arbeidet varer til sammen over 30 dager i en tolvmåneders periode. Unntatt fra denne regel er lønnsarbeid om bord i skip og luftfartøy som omhandlet i punkt 4. Inntekt vunnet ved slikt arbeid skal bare kunne skattlegges i den kontraherende stat hvor den virkelige ledelse for foretagendet har sitt sete.

I punkt 6 er det tatt inn en bestemmelse som klargjør beskatningssituasjonen med hensyn til visse avhendelsesgevinster som har tilknytning til den stat hvor kontinentalsokkelaktivitet foregår. Slike gevinster kan skattlegges i sokkelstaten.

For inntekter som etter denne artikkel kan skattlegges i Jamaica avhjelpes dobbeltbeskatning ved at Norge innrømmer fradrag i sin skatt etter nærmere regler fastsatt i artikkel 24 punkt 2 b).

Artikkel 23 gjelder annen inntekt som ikke er uttrykkelig omhandlet i overenskomstens øvrige artikler. Overensstemmende med OECD-mønsteret er det fastsatt at slike inntekter bare skal kunne skattlegges i den stat hvor mottakeren er bosatt. Unntak er gjort

i punkt 3 der det åpnes for en generell adgang for kildestaten til samtidig å beskatte slike inntekter. Den dobbeltbeskatning som dermed kan oppstå avhjelpes ved at bostedsstaten innrømmer et fradrag i sin inntektsskatt etter nærmere regler fastsatt i artikkel 24.

Artikkel 24 er den såkalte metodeartikkel og omhandler fremgangsmåter til unngåelse av dobbeltbeskatning.

Jamaica anvender generelt godskrivelsessystemet (creditsystemet) for å avhjelpe dobbeltbeskatning når en person bosatt i Jamaica skal betale skatt også til Norge av samme inntekt. Dobbeltbeskatning unngås ved at den norske skatt godskrives som fradrag i den skatt som skal betales i Jamaica.

Norge anvender som utgangspunkt fordelingssystemet, jf. punkt 2 a). Dette system innebærer at inntekt som Jamaica etter skatteavtalen kan skattlegge, skal holdes utenfor beskatningen av vedkommende person i Norge. Norge har imidlertid etter avtalen rett til å ta i betraktning den unntatte inntekt ved beregningen av den skatt som skal betales av vedkommende persons øvrige inntekt (progresjonsforbehold). For tiden anvendes ikke progresjonsforbeholdet i Norge.

Unntak fra fordelingssystemet er fastsatt når det gjelder kildeskatt på dividender (artikkel 10), renter (artikkel 11), royalty (artikkel 12), ledelsesgodtgjørelse (artikkel 13), inntekt ved salg av større aksjeposter (artikkel 14 punkt 4), styregodtgjørelse (artikkel 17), pensjoner mv. (artikkel 19), inntekt som skriver seg fra virksomhet utenfor kysten (artikkel 22) samt annen inntekt (artikkel 23). I disse tilfeller anvender Norge godskrivelsessystemet slik at dobbeltbeskatning unngås ved at den jamaicanske skatt godskrives som fradrag i den skatt som betales i Norge av samme inntekt.

For det tilfellet at Jamaica i henhold til spesielt nevnt lovgivning som fremmer den økonomiske utvikling av Jamaica, unnlater å kreve eller reduserer kildeskatt på dividender, renter eller royalty, skal Norge ved beregningen av det fradrag som innrømmes i norsk skatt se bort fra nevnte unntak eller reduksjon og innrømme fradrag som om Jamaica hadde ilagt kildeskatt etter de satser som er fastlagt i skatteavtalen. Bestemmelsen innebærer at virkningen av tiltak for å fremme investeringer i Jamaica i form av skattelettelse, ikke reduseres ved høyere norsk skatt. Bestemmelsen er i samsvar med retningslinjer nedfelt i kommentarene til FN-mønsteret.

Anvendelsen av sistnevnte bestemmelse er begrenset til de første 10 år overenskomsten har virkning, men de kompetente myndigheter skal kunne avtale at perioden skal forlenges.

Artiklene 25 til 28 inneholder enkelte særlige bestemmelser om ikke-diskriminering (artikkel 25), fremgangsmåten ved inngåelse av gjensidige avtaler (artikkel 26), utveksling av opplysninger (artikkel 27) og om medlemmer av diplomatiske og konsulære tjenestemenn (artikkel 28).

Artikkel 29 inneholder en regel om selskaper som er holdt utenfor avtalen. Bestemmelsen, som kom inn i avtalen etter forslag fra norsk side, går ut på at avtalen ikke skal kunne anvendes på selskaper som er berettiget til spesielle skattefordeler i henhold til "The International Finance Companies (Income Tax Relief) Act" eller lignende lover utferdiget av Jamaica i tillegg til eller i stedet for nevnte lov. Av artikkel 27 går det imidlertid fram at utvekslingen av opplysninger ikke begrenses av denne bestemmelsen.

Artiklene 30 til 31 inneholder sluttbestemmelsene (ikrafttredelse og opphør).

Etter artikkel 30 skal statene underrette hverandre når de nødvendige konstitusjonelle skritt for ikrafttredelse er gjennomført. Overenskomsten trer i kraft på datoen for mottakelsen for den siste av disse underretninger. Overenskomsten vil i Norge få virkning med hensyn til skatter som pålegges inntekt vedrørende ethvert kalenderår som følger etter det år da overenskomsten trer i kraft. I Jamaica skal avtalen få virkning på kildeskatt på beløp betalt eller kreditert på eller etter første dagen i den annen måned etter at avtalen trer i kraft. For andre skatter får avtalen virkning 1. januar året etter at avtalen trer i kraft.

Det følger av artikkel 31 at overenskomsten skal gjelde på ubestemt tid, og at overenskomsten først kan sies opp etter det femte år etter ikrafttredelsen.

Finans- og tolldepartementet

t i l r å r:

At Deres Majestet godkjenner og skriver under et fremlagt utkast til proposisjon til Stortinget om samtykke til å sette i kraft en overenskomst mellom Kongeriket Norge og Jamaica til unngåelse av dobbeltbeskatning og forebyggelse av skatteundragelse med hensyn til skatter av inntekt.