Kongeriket Norges Regjering og Mexicos Forente Staters Regjering,

som ønsker å inngå en overenskomst til unngåelse av dobbeltbeskatning og forebyggelse av skatteunndragelse med hensyn til skatter av inntekt og formue,

er blitt enige om følgende:

Artikkel 1

De personer som overenskomsten gjelder

Denne overenskomst får anvendelse på personer som er bosatt i en av eller i begge de kontraherende stater.

Artikkel 2

Skatter som omfattes av overenskomsten

1. Denne overenskomst får anvendelse på skatter av inntekt og av formue som utskrives for regning av en kontraherende stat eller dens regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter, uten hensyn til på hvilken måte de oppkreves.

2. Som skatter av inntekt og av formue anses alle skatter som utskrives av den samlede inntekt, av den samlede formue, eller av deler av inntekten eller formuen, herunder skatter av gevinst ved avhendelse av løsøre eller fast eiendom, så vel som skatter av verdistigning.

3. De gjeldende skatter som overenskomsten får anvendelse på er især:

a)I Mexico:

(i)inntektsskatt (el impuesto sobre la renta); og

(ii)minimumsskatt på et selskaps netto eiendeler (el impuesto al actico);

(i det følgende kalt "meksikansk skatt");

b)I Norge:

(i)inntektsskatt til staten;

(ii)inntektsskatt til fylkeskommunen;

(iii)inntektsskatt til kommunen;

(iv)fellesskatt til Skattefordelingsfondet;

(v)formuesskatt til staten;

(vi)formuesskatt til kommunen;

(vii)skatt til staten vedrørende inntekt og formue i forbindelse med undersøkelse etter og utnyttelse av undersjøiske petroleumsforekomster og dertil knyttet virksomhet og arbeid, herunder rørledningstransport av utvunnet petroleum; og

(viii)avgift til staten av honorarer som tilfaller kunstnere bosatt i utlandet;

(i det følgende kalt "norsk skatt").

4. Overenskomsten skal også få anvendelse på alle skatter av samme eller vesentlig lignende art, som i tillegg til eller i stedet for de gjeldende skatter blir utskrevet av en av de kontraherende stater etter tidspunktet for undertegningen av denne overenskomst. De kompetente myndigheter i de kontraherende stater skal underrette hverandre om enhver vesentlig endring som er blitt foretatt i deres respektive hjemland.

Artikkel 3

Alminnelige definisjoner

1. Hvis ikke annet fremgår av sammenhengen har følgende uttrykk i overenskomsten denne betydning:

a)"Mexico" betyr Mexicos Forente Stater; når uttrykket anvendes i geografisk forstand, omfatter det Mexicos Forente Staters territorium; samt integrerte parter av føderasjonen; øyene, inkludert rev og skjær i tilstøtende farvann; øyene Guadalupe og Revillagigedo; kontinentalsokkelen og havbunnen og undergrunnen til øyene, revene og skjærene; sjøterritoriet i den utstrekning det er i overensstemmelse med folkeretten og indre farvann; og luftrommet over det nasjonale territoriet i den utstrekning og på de vilkår som følger av folkeretten.

b)"Norge" betyr Kongeriket Norge, herunder ethvert område utenfor Kongeriket Norges sjøterritorium, hvor Kongeriket Norge overensstemmende med norsk lovgivning og folkeretten, kan utøve sine rettigheter med hensyn til havbunnen og undergrunnen samt deres naturforekomster; uttrykket omfatter ikke Svalbard, Jan Mayen og de norske biland;

c)"statsborgere" betyr:

(i)alle fysiske personer som er borgere av en kontraherende stat;

(ii)alle juridiske personer, interessentskap og sammenslutninger som erverver sin status som sådan i henhold til gjeldende lovgivning i en kontraherende stat;

d)"person" omfatter en fysisk person, et selskap og enhver annen sammenslutning;

e)"selskap" betyr enhver juridisk person eller enhver enhet som i skattemessig henseende behandles som en juridisk person;

f)"en kontraherende stat" og "den annen kontraherende stat "betyr Norge eller Mexico, slik det fremgår av sammenhengen;

g)"foretak i en kontraherende stat" og "foretak i den annen kontraherende stat" betyr henholdsvis et foretak som drives av en person bosatt i en kontraherende stat og et foretak som drives av en person bosatt i den annen kontraherende stat;

h)"internasjonal fart" betyr enhver transport med skip eller luftfartøy drevet av et foretak hjemmehørende i en kontraherende stat, unntatt når skipet eller luftfartøyet går i fart bare mellom steder i den annen kontraherende stat; og

i)"kompetent myndighet" betyr:

(i)i Mexico, Finansdepartementet;

(ii)i Norge, finans- og tollministeren eller den som har fullmakt fra ham.

2. Ved en kontraherende stats anvendelse av denne overenskomst, skal ethvert uttrykk som ikke er definert i den, når ikke annet fremgår av sammenhengen, ha den betydning som følger av lovgivningen i vedkommende stat med hensyn til de skatter som denne overenskomst får anvendelse på.

Artikkel 4

Skattemessig bopel

1. I denne overenskomst betyr uttrykket "person bosatt i en kontraherende stat" enhver person som i henhold til lovgivningen i denne stat er skattepliktig der på grunnlag av domisil, bopel, sete for styre eller ethvert annet lignende kriterium. Men uttrykket omfatter ikke noen person som er skattepliktig i denne stat bare på grunnlag av inntekt fra kilder i eller formue som befinner seg i denne stat.

2. Når en fysisk person ifølge bestemmelsene i punkt 1 er bosatt i begge kontraherende stater, skal hans status avgjøres etter følgende regler:

a)han skal anses for bosatt i den stat hvor han disponerer fast bolig. Hvis han disponerer fast bolig i begge stater, skal han anses for bosatt i den stat hvor han har de sterkeste personlige og økonomiske forbindelser (sentrum for livsinteressene);

b)hvis det ikke kan bringes på det rene i hvilken stat han har sentrum for livsinteressene, eller hvis han ikke disponerer en fast bolig i noen av dem, skal han anses for bosatt i den stat hvor han har vanlig opphold;

c)hvis han har vanlig opphold i begge stater eller ikke i noen av dem, skal han anses for bosatt i den stat hvor han er statsborger;

d)i alle andre tilfeller, skal de kompetente myndigheter i de kontraherende stater avgjøre spørsmålet ved gjensidig avtale.

3. Når en annen person enn en fysisk person ifølge bestemmelsene i punkt 1 anses for bosatt (hjemmehørende) i begge kontraherende stater, skal den anses for bosatt (hjemmehørende) i den stat hvor den virkelige ledelse har sitt sete.

Artikkel 5

Fast driftssted

1. Uttrykket "fast driftssted" betyr i denne overenskomst et fast forretningssted gjennom hvilket et foretaks virksomhet helt eller delvis blir utøvet.

2. Uttrykket "fast driftssted" omfatter særlig:

a)et sted hvor foretaket har sin ledelse;

b)en filial;

c)et kontor;

d)en fabrikk;

e)et verksted, og

f)et bergverk, en olje- eller gasskilde, et stenbrudd eller ethvert annet sted hvor naturforekomster utvinnes.

3. Stedet for et bygningsarbeid, et anleggs-, monterings- eller installasjonsprosjekt, eller kontrollvirksomhet tilknyttet slike, utgjør et fast driftssted bare hvis stedet opprettholdes, eller prosjektet eller virksomheten varer i mer enn seks måneder.

4. Uansett de foranstående punkter i denne artikkel, skal uttrykket "fast driftssted" ikke anses å omfatte:

a)bruk av innretninger utelukkende til lagring, utstilling eller utlevering av varer som tilhører foretaket;

b)opprettholdelsen av et varelager som tilhører foretaket utelukkende for lagring, utstilling eller utlevering;

c)opprettholdelsen av et varelager som tilhører foretaket utelukkende for bearbeidelse ved et annet foretak;

d)opprettholdelsen av et fast forretningssted utelukkende for innkjøp av varer eller til innsamling av opplysninger for foretaket;

e)opprettholdelsen av et fast forretningssted utelukkende til bruk for reklame, for meddelelse av opplysninger, for vitenskapelig forskning eller for forberedelse til plassering av lån, for markedsundersøkelser eller for lignende virksomhet som er av forberedende art eller har karakter av en hjelpevirksomhet;

f)opprettholdelsen av et fast forretningssted utelukkende for en kombinasjon av aktiviteter som nevnt i underpunktene a) til e), forutsatt at det faste forretningssteds samlede virksomhet som skriver seg fra denne kombinasjon, er av forberedende art eller har karakter av en hjelpevirksomhet.

5. Når en person, som ikke er en uavhengig mellommann som punkt 7 gjelder for, opptrer på vegne av et foretak og har, og vanligvis utøver, i en kontraherende stat fullmakt til å slutte kontrakter på vegne av foretaket, skal foretaket uansett bestemmelsene i punktene 1 og 2 anses for å ha et fast driftssted i denne stat for enhver virksomhet som denne person påtar seg for foretaket. Dette gjelder dog ikke hvis virksomheten er begrenset til å omfatte aktiviteter nevnt i punkt 4, og som hvis de ble utøvet gjennom et fast forretningssted ikke ville ha gjort dette faste forretningssted til et fast driftssted etter bestemmelsene i nevnte punkt.

6. Uansett de foranstående bestemmelsene i denne artikkel skal et forsikringsforetak i en kontraherende stat, men unntak for re-assuranse, anses for å ha fast driftssted i den annen kontraherende stat hvis det innkrever premier på denne stats territorium eller forsikrer risiki som befinner seg der gjennom en representant som er ansatt eller driver forretningsvirksomhet i den annen stat og som ikke er en uavhengig representant som omhandlet i artikkel 7.

7. Et foretak skal ikke anses for å ha et fast driftssted i en kontraherende stat bare av den grunn at det driver forretningsvirksomhet i denne stat gjennom en megler, kommisjonær eller annen uavhengig mellommann, såfremt disse personer opptrer innenfor rammen av sin ordinære forretningsvirksomhet, og at vilkårene som er avtalt eller pålagt i deres kommersielle eller finansielle samkvem med foretaket ikke avviker fra dem som vanligvis gjelder for uavhengige agenter.

8. Den omstendighet at et selskap hjemmehørende i en kontraherende stat kontrollerer eller blir kontrollert av et selskap som er hjemmehørende i den annen kontraherende stat, eller som utøver forretningsvirksomhet i denne annen stat (enten gjennom et fast driftssted eller på annen måte), medfører ikke i seg selv at et av disse selskaper anses for et fast driftssted for det annet.

Artikkel 6

Inntekt av fast eiendom

1. Inntekt som en person bosatt i en kontraherende stat oppebærer av fast eiendom (herunder inntekt av jordbruk eller skogbruk) som ligger i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen stat.

2. Uttrykket "fast eiendom" skal ha den betydning som det har etter lovgivningen i den kontraherende stat hvor vedkommende eiendom ligger. Uttrykket omfatter under enhver omstendighet tilbehør til fast eiendom, besetning og redskaper som anvendes i jordbruk og skogbruk, rettigheter som er undergitt privatrettens regler om fast eiendom, bruksrett til fast eiendom og rett til varierende eller faste ytelser som vederlag for utnyttelse av eller retten til å utnytte mineralforekomster, kilder og andre naturforekomster; skip og luftfartøy anses ikke som fast eiendom.

3. Bestemmelsene i punkt 1 får anvendelse på inntekt som oppebæres ved direkte bruk, utleie eller ved enhver annen form for utnyttelse av fast eiendom.

4. Bestemmelsene i punktene 1 og 3 får også anvendelse på inntekt av fast eiendom som tilhører et foretak, og på inntekt av fast eiendom som anvendes ved utøvelse av selvstendige personlige tjenester.

Artikkel 7

Fortjeneste ved forretningsvirksomhet

1. Fortjeneste som oppebæres av et foretak i en kontraherende stat skal bare kunne skattlegges i denne stat, med mindre foretaket utøver eller har utøvet forretningsvirksomhet i den annen kontraherende stat gjennom et fast driftssted der. Hvis foretaket utøver eller har utøvet slik forretningsvirksomhet, kan dets fortjeneste skattlegges i den annen stat, men bare så meget av den som kan tilskrives dette faste driftssted. Hvis et foretak i en kontraherende stat har et fast driftssted i den annen kontraherende stat og avhender formuesgjenstander til personer i den annen kontraherende stat som er identiske eller lignende formuesgjenstander som er avhendet gjennom det faste driftssted, skal fortjenesten fra slik avhendelse tilskrives det faste driftssted. Imidlertid skal fortjenesten fra slik avhendelse ikke tilskrives det faste driftssted hvis foretaket viser at slik avhendelse har blitt utført av andre grunner enn å oppnå fordeler i henhold til bestemmelsene i denne overenskomst.

2. Når et foretak i en kontraherende stat utøver eller har utøvet forretningsvirksomhet i den annen kontraherende stat gjennom et fast driftssted der, skal det, med forbehold av bestemmelsene i punkt 3, i hver kontraherende stat tilskrives det faste driftssted den fortjeneste som det ventelig ville ha ervervet hvis det hadde vært et særskilt og selvstendig foretak som utøvet samme eller lignende virksomhet under de samme eller lignende forhold og som opptrådte helt uavhengig i forhold til det foretak hvis faste driftssted det er.

3. Ved fastsettelsen av et fast driftssteds fortjeneste skal det innrømmes fradrag for utgifter som er påløpt i forbindelse med det faste driftssted, herunder direksjons- og alminnelige administrasjonsutgifter, uansett om de er påløpt i den stat hvor det faste driftssted ligger eller andre steder. Imidlertid skal det ikke innrømmes slikt fradrag for beløp (bortsett fra refusjon for faktiske omkostninger) som eventuelt måtte bli betalt av det faste driftssted til foretakets hovedkontor eller et av dets øvrige kontorer i form av royalty, honorar eller annen lignende betaling som vederlag for bruken av patenter eller andre rettigheter, eller i form av provisjon, for utførelsen av bestemte tjenester eller for administrasjon, eller, unntatt når det gjelder en bank, i form av renter på lån av penger til det faste driftssted.

4. I den utstrekning det har vært vanlig praksis i en kontraherende stat å fastsette den fortjeneste som skal tilskrives et fast driftssted på grunnlag av en fordeling av foretakets samlede fortjeneste på dets forskjellige avdelinger, skal intet i punkt 2 utelukke denne stat fra å fastsette den skattbare fortjeneste ved en slik fordeling som måtte være vanlig; den fordelingsmetode som anvendes skal imidlertid være slik at resultatet blir overensstemmende med de prinsipper som er fastsatt i denne artikkel.

5. Ingen fortjeneste skal henføres til et fast driftssted utelukkende i anledning av dettes innkjøp av varer for foretaket.

6. Ved anvendelse av de foranstående punkter skal den fortjeneste som tilskrives det faste driftssted fastsettes etter den samme fremgangsmåte hvert år, med mindre det er fyldestgjørende grunn for noe annet.

7. Hvor fortjenesten omfatter inntekter som er særskilt omhandlet i andre artikler i denne overenskomst, skal bestemmelsene i disse artikler ikke berøres av reglene i nærværende artikkel.

Artikkel 8

Skipsfart, luftfart og containere

1. Fortjeneste som oppebæres av et foretak i en kontraherende stat ved driften av skip eller luftfartøy i internasjonal fart skal bare kunne skattlegges i denne stat. Fortjenesten som omhandles i dette punkt omfatter ikke fortjeneste fra losjivirksomhet eller ved annen type transport enn drift av skip eller luftfartøy i internasjonal fart.

2. Uten hensyn til bestemmelsene i artikkel 7 i denne overenskomst skal fortjeneste oppebåret av et foretak hjemmehørende i en kontraherende stat ved bruk, vedlikehold eller leie av containere benyttet til transport av gods eller varer, bare kunne skattlegges i denne kontraherende stat, med mindre slike containere benyttes til transport bare mellom steder i den annen kontraherende stat.

3. Bestemmelsene i punktene 1 og 2 i denne artikkel får også anvendelse på fortjeneste ved deltakelse i en "pool", et felles forretningsforetak eller i et internasjonalt driftskontor.

4. Når selskap fra forskjellige land er blitt enige om å drive luftfartsvirksomhet sammen i form av et konsortium eller et annet felles forretningsforetak, skal bestemmelsene i punktene 1 og 2 kun anvendes for den del av konsortiets eller forretningsforetakets fortjeneste som svarer til deltakerandelen i dette konsortiet tilhørende et selskap som er hjemmehørende i en kontraherende stat.

Artikkel 9

Foretak med fast tilknytning til hverandre

I tilfelle hvor

(a)et foretak i en kontraherende stat deltar direkte eller indirekte i ledelsen, kontrollen eller kapitalen i et foretak i den annen kontraherende stat, eller

(b)samme personer deltar direkte eller indirekte i ledelsen, kontrollen eller kapitalen i et foretak i en kontraherende stat og et foretak i den annen kontraherende stat,

skal følgende gjelde:

Dersom det i slike tilfelle mellom de to foretak blir avtalt eller pålagt vilkår i deres kommersielle eller finansielle samkvem som avviker fra dem som ville ha vært avtalt mellom uavhengige foretak, kan enhver fortjeneste som uten disse vilkår ville ha tilfalt et av foretakene, men i kraft av disse vilkår ikke har tilfalt dette, medregnes i og skattlegges sammen med dette foretakets fortjeneste.

Artikkel 10

Dividender

1. Dividender som utdeles av et selskap hjemmehørende i en kontraherende stat til en person bosatt i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen stat.

2. Slike dividender kan imidlertid også skattlegges i den kontraherende stat hvor det selskap som utdeler dividendene er hjemmehørende og i henhold til denne stats lovgivning, men hvis mottakeren er den virkelige rettighetshaver til dividendene skal den skatt som ilegges ikke overstige 15 prosent av dividendenes bruttobeløp.

3. Uansett bestemmelsene i punkt 2 kan den stat i hvilken det utdelende selskap er hjemmehørende ikke skattlegge dividendene, dersom den virkelige rettighetshaver til dividendene er et selskap (unntatt interessentskap) som er hjemmehørende i den annen stat og direkte innehar minst 25% av det utdelende selskaps kapital.

Dette punkt berører ikke skattleggingen av selskapet for så vidt angår den fortjeneste som dividendene utdeles av.

4. Uttrykket "dividender" i denne artikkel betyr inntekt av aksjer eller andre rettigheter som ikke er gjeldsfordringer, med rett til andel i overskudd, samt inntekt av andre selskapsrettigheter som etter lovgivningen i den stat hvor det utdelende selskap er hjemmehørende, er undergitt den samme skattemessige behandling som inntekt av aksjer.

5. Bestemmelsene i punktene 1, 2 og 3 får ikke anvendelse når den virkelige rettighetshaver til dividendene er bosatt i en kontraherende stat og utøver forretningsvirksomhet gjennom et fast driftssted i den annen kontraherende stat hvor det utdelende selskap er hjemmehørende, eller i denne annen stat yter selvstendige personlige tjenester fra et fast sted der, og de aksjer hvorav dividendene utdeles reelt er knyttet til det faste driftssted eller det faste sted. I så fall får bestemmelsene i henholdsvis artikkel 7 eller artikkel 14 anvendelse.

6. Når et selskap hjemmehørende i en kontraherende stat oppebærer fortjeneste eller inntekt fra den annen kontraherende stat, kan denne annen stat ikke skattlegge dividender utdelt av selskapet, med mindre dividendene er utdelt til en person bosatt i denne annen stat, eller de aksjer som dividendene utdeles av reelt er knyttet til et fast driftssted eller et fast sted i denne annen stat, og kan heller ikke skattlegge selskapets ikke-utdelte overskudd selv om de utdelte dividender eller det ikke-utdelte overskudd består helt eller delvis av fortjeneste eller inntekt som skriver seg fra denne annen stat.

Artikkel 11

Renter

1. Renter som skriver seg fra en kontraherende stat og utbetales til en person bosatt i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen stat.

2. Slike renter kan imidlertid også skattlegges i den kontraherende stat hvor rentene skriver seg fra og i henhold til denne stats lovgivning, men hvis mottakeren er den virkelige rettighetshaver til rentene skal, med forbehold av punkt 3, den skatt som ilegges ikke overstige:

a)10 prosent av rentenes bruttobeløp når det gjelder banker;

b)15 prosent av rentenes bruttobeløp i alle andre tilfeller.

3. I en periode på fire år fra den dato bestemmelsene i denne overenskomst har virkning, skal en skattesats på 15 prosent gjelde i stedet for den skattesats som fremgår i punkt 2, underpunkt a).

4. Uansett bestemmelsene i punkt 2;

a)renter som skriver seg fra en kontraherende stat kan bare skattlegges i den annen kontraherende stat når den virkelige rettighetshaver er bosatt i denne annen stat og personen som betaler rentene eller mottakeren av dem er regjeringen i en kontraherende stat eller dens regionale eller lokale forvaltningsmyndighet eller dens sentralbank;

b)renter som skriver seg fra Mexico og som er betalt til en person bosatt i Norge som er den virkelige rettighetshaver til rentene skal bare kunne skattlegges i Norge såfremt rentene er betalt for et lån med løpetid på ikke mindre enn tre år, og lånet er ytet, garantert eller forsikret, eller kreditt for en slik periode er gitt, garantert eller forsikret av Garanti-instituttet for eksportkreditt eller A/S Eksportfinans;

c)renter som skriver seg fra Norge og som er betalt til en person bosatt i Mexico som er den virkelige rettighetshaver til rentene skal bare kunne skattlegges i Mexico såfremt rentene er betalt for et lån med løpetid på ikke mindre enn tre år, og lånet er ytet, garantert eller forsikret, eller kreditt for en slik periode er gitt, garantert eller forsikret av Banco Nacional de Comercio Exterior, S.N.C., Nacional Financiera, S.N.C. eller Banco Nacional de Obras y Servicios, S.N.C.;

d)renter som skriver seg fra en kontraherende stat og hvor den virkelige rettighetshaver er et pensjonsfond hjemmehørende i den annen kontraherende stat, og der inntekten fra pensjonsfondet generelt er fritatt fra beskatning i denne annen stat, skal bare kunne skattlegges i denne annen stat.

5. Uttrykket "renter" i denne artikkel betyr inntekt av fordringer av enhver art, uansett om de er sikret ved pant i fast eiendom eller ikke. Uttrykket omfatter særlig inntekt av statsobligasjoner og andre obligasjoner eller gjeldsbrev, herunder premie- og tilleggsbeløp som knytter seg til slike obligasjoner eller gjeldsbrev, samt annen inntekt som i henhold til lovgivningen i den stat som inntekten skriver seg fra er gjenstand for samme beskatning som inntekt fra utlån. Straffetillegg for sen betaling (herunder morarenter) anses ikke som renter etter denne artikkel.

6. Bestemmelsene i punktene 1, 2, 3 og 4 får ikke anvendelse når den virkelige rettighetshaver til rentene er bosatt i en kontraherende stat og utøver forretningsvirksomhet gjennom et fast driftssted i den annen kontraherende stat hvor rentene skriver seg fra, eller i denne annen stat yter selvstendige personlige tjenester fra et fast sted der, og den fordring som foranlediger rentebetalingen reelt er knyttet til det faste driftssted eller det faste sted. I så fall får bestemmelsene i henholdsvis artikkel 7 eller artikkel 14 anvendelse.

7. Renter skal anses å skrive seg fra en kontraherende stat når betaleren er staten selv, dens regionale eller lokale forvaltningsmyndighet, eller en person bosatt i denne stat. Når imidlertid den person som betaler rentene, enten han er bosatt i en kontraherende stat eller ikke, i en kontraherende stat har et fast driftssted eller et fast sted som rentene belastes, da skal slike renter anses å skrive seg fra den stat hvor det faste driftssted eller det faste sted ligger.

8. Når det betalte rentebeløpet, på grunn av et særlig forhold mellom betaleren og den virkelige rettighetshaver eller mellom begge og tredjemann, uansett grunn, overstiger det beløp som ville ha vært avtalt mellom betaleren og den virkelige rettighetshaver hvis det særlige forhold ikke hadde foreligget, skal bestemmelsene i denne artikkel bare få anvendelse på det sistnevnte beløp. I så fall skal den overskytende del av betalingen kunne skattlegges i henhold til lovgivningen i hver av de kontraherende stater under hensyntagen til denne overenskomsts øvrige bestemmelser.

9. Bestemmelsene i denne artikkel skal ikke få anvendelse dersom de kompetente myndigheter blir enige om at fordringen som foranlediger rentebetalingen ble konstruert eller inngått med det hovedformål å oppnå fordelene i denne artikkel. I et slikt tilfelle skal bestemmelsene i den interne lovgivningen i den kontraherende stat som utbyttet skriver seg fra få anvendelse.

Artikkel 12

Royalty

1. Royalty som skriver seg fra en kontraherende stat og utbetales til en person bosatt i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen stat.

2. Slik royalty kan imidlertid også skattlegges i den kontraherende stat hvor royaltyen skriver seg fra og i henhold til denne stats lovgivning, men hvis mottakeren er den virkelige rettighetshaver til royaltyen skal den skatt som ilegges ikke overstige 10 prosent av royaltyens bruttobeløp.

3. Uttrykket "royalty" i denne artikkel betyr betaling av enhver art som mottas som vederlag for bruken av, eller retten til å bruke, enhver opphavsrett til verker av litterær, kunstnerisk eller vitenskapelig karakter, herunder kinematografiske filmer, filmer eller bånd for radio- eller fjernsynsutsendelse, alle slags patenter, varemerker, mønster eller modeller, tegninger, hemmelige formler eller fremstillingsmåter, eller for bruken av eller retten til å bruke industrielt, kommersielt eller vitenskapelig utstyr eller for opplysninger om industrielle, kommersielle eller vitenskapelige erfaringer. Uttrykket "royalty" omfatter også gevinst ved avhendelse av enhver slik rettighet eller eiendel som er et resultat av dets innsats eller bruk.

4. Bestemmelsene i punktene 1 og 2 får ikke anvendelse når den virkelige rettighetshaver til royaltyen er bosatt i en kontraherende stat og utøver forretningsvirksomhet gjennom et fast driftssted i den annen kontraherende stat hvor royaltyen skriver seg fra, eller yter selvstendige personlige tjenester fra et fast sted i denne annen stat, og den rettighet eller eiendom som foranlediger betalingen av royaltyen reelt er knyttet til det faste driftssted eller det faste sted. I så fall får bestemmelsene i henholdsvis artikkel 7 eller artikkel 14 anvendelse.

5. Royalty skal anses å skrive seg fra en kontraherende stat når betaleren er staten selv, dens regionale eller lokale forvaltningsmyndighet, eller en person bosatt i denne stat. Når imidlertid den person som betaler royaltyen enten han er bosatt i en kontraherende stat eller ikke, i en kontraherende stat har et fast driftssted eller et fast sted, og slik royalty blir belastet det faste driftssted eller faste sted, da skal slik royalty anses å skrive seg fra den stat hvor det faste driftssted eller faste sted ligger.

6. Når royaltybeløpet, på grunn av et særlig forhold mellom betaleren og den virkelige rettighetshaver eller mellom begge og tredjemann, og sett i relasjon til den bruk, rettighet eller opplysning som det er vederlag for, overstiger det beløp som ville ha vært avtalt mellom betaleren og den virkelige rettighetshaver hvis det særlige forhold ikke hadde foreligget, skal bestemmelsene i denne artikkel bare få anvendelse på det sistnevnte beløp. I så fall skal den overskytende del av betalingen kunne skattlegges i henhold til lovgivningen i hver av de kontraherende stater; under hensyntagen til denne overenskomsts øvrige bestemmelser.

7. Bestemmelsene i denne artikkel skal ikke få anvendelse dersom de kompetente myndigheter blir enige om at de rettigheter som foranlediger royaltybetalingen ble konstruert eller inngått med det hovedformål å oppnå fordelene i denne artikkel. I et slikt tilfelle skal bestemmelsene i den interne lovgivningen i den kontraherende stat som royaltyen skriver seg fra få anvendelse.

8. Hvis beregningen av meksikansk skatt på royalty i henhold til intern meksikansk lovgivning resulterer i en overskytende minimumsskatt på selskapets netto eiendeler, skal de kompetente myndigheter rådføre seg med hverandre for å avgjøre om størrelsen på royaltyen er til armlengde pris.

Artikkel 13

Formuesgevinst

1. Gevinst som en person bosatt i en kontraherende stat oppebærer ved avhendelse av fast eiendom som omhandlet i artikkel 6 og som ligger i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen stat.

2. Gevinst ved avhendelse av aksjer eller andre rettigheter i et selskap hvis formue hovedsakelig, direkte eller indirekte, består av fast eiendom som ligger i en kontraherende stat eller rettigheter knyttet til slik fast eiendom, kan skattlegges i denne stat. Ved anvendelsen av dette punkt skal en ikke ta i betraktning fast eiendom som benyttes av et selskap i dets industrielle, kommersielle eller jordbruksmessige virksomhet eller ved utøvelse av profesjonelle tjenester.

3. Gevinst ved avhendelse av aksjer som representerer en deltagelse på mer en 25% av aksjene i et selskap hjemmehørende i en kontraherende stat, kan skattlegges i denne stat.

4. Uansett bestemmelsene i punkt 7, kan en kontraherende stat skattlegge gevinster som oppebæres av en fysisk person bosatt i den annen kontraherende stat ved avhendelsen av aksjer eller andre selskapsrettigheter i et foretak hjemmehørende i den førstnevnte stat, og gevinster ved avhendelsen av ethvert annet verdipapir som i denne stat er undergitt den samme skattemessige behandling som gevinster ved avhendelsen av slike aksjer eller andre rettigheter. Dette gjelder imidlertid kun hvis:

a)avhenderen har vært bosatt i den førstnevnte stat på noe tidspunkt i de fem år umiddelbart forut for avhendelsen av aksjene, rettighetene eller verdipapirene; og

b)avhenderen var den virkelige rettighetshaveren til de overfor nevnte aksjer eller rettigheter mens han var bosatt i den førstnevnte stat.

5. Gevinst ved avhendelse av løsøre som utgjør driftsmidler knyttet til et fast driftssted som et foretak i en kontraherende stat har i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen stat. Dette gjelder også løsøre knyttet til et fast sted som en person bosatt i en kontraherende stat har i den annen kontraherende stat for utøvelse av selvstendige personlige tjenester. Det samme gjelder gevinst ved avhendelse av slikt fast driftssted (alene eller sammen med hele foretaket) eller av fast sted som nevnt.

6. Gevinst ved avhendelse av skip, luftfartøy og containere i internasjonal fart samt løsøre knyttet til driften av slike skip eller luftfartøy eller bruken av containere, skal bare kunne skattlegges i den kontraherende stat hvor fortjenesten av slik virksomhet i henhold til artikkel 8 kan skattlegges.

7. Gevinst ved avhendelse av enhver annen formuesgjenstand enn de som er omhandlet i de foranstående punkter i denne artikkel eller artikkel 12, skal bare kunne skattlegges i den kontraherende stat hvor avhenderen er bosatt.

Artikkel 14

Selvstendige personlige tjenester -- (fritt yrke)

1. Inntekt som en person bosatt i en kontraherende stat oppebærer gjennom utøvelse av et fritt yrke eller annen virksomhet av selvstendig karakter, skal bare kunne skattlegges i denne stat. Imidlertid kan slik inntekt også skattlegges i den annen kontraherende stat dersom:

a)det er en fysisk person som oppholder seg i den annen stat i ett eller flere tidsrom som til sammen overstiger 183 dager i løpet av enhver tolv-måneders periode som begynner eller slutter i det angjeldende skatteår; eller

b)personen har et fast sted som regelmessig står til hans disposisjon i den annen stat for utøvelse av hans virksomhet, men bare så meget av inntekten som kan tilskrives tjenester utført i denne annen stat.

2. Uttrykket "fritt yrke" omfatter særlig selvstendig virksomhet av vitenskapelig, litterær, kunstnerisk, pedagogisk eller undervisningsmessig art, så vel som selvstendig virksomhet som lege, advokat, ingeniør, arkitekt, tannlege og revisor.

Artikkel 15

Uselvstendige personlige tjenester -(lønnsarbeid)

1. Med forbehold av bestemmelsene i artiklene 16, 18 og 19 skal lønn og annen lignende godtgjørelse som en person bosatt i en kontraherende stat mottar i anledning av lønnsarbeid, bare kunne skattlegges i denne stat, med mindre lønnsarbeidet er utført i den annen kontraherende stat. Hvis arbeidet er utført der, kan godtgjørelse som skriver seg fra dette skattlegges i denne annen stat.

2. Uansett bestemmelsene i punkt 1, skal godtgjørelse som en person bosatt i en kontraherende stat mottar i anledning av lønnsarbeid utført i den annen kontraherende stat, bare kunne skattlegges i den førstnevnte stat, dersom:

a)mottakeren oppholder seg i den annen stat i et eller flere tidsrom som til sammen ikke overstiger 183 dager i løpet av enhver tolv-måneders periode som begynner eller slutter i det angjeldende skatteår, og

b)godtgjørelsen er betalt av, eller på vegne av en arbeidsgiver som er bosatt i den stat der mottakeren er bosatt, og

c)godtgjørelsen ikke belastes et fast driftssted eller et fast sted som arbeidsgiveren har i den annen stat.

3. Punkt 2 i denne artikkel får ikke anvendelse på godtgjørelse mottatt av en person bosatt i en kontraherende stat, i dette punktet kalt "arbeidstakeren", og betalt av eller på vegne av en arbeidsgiver som er bosatt i denne stat med hensyn til arbeid utført i den annen kontraherende stat når:

a)arbeidstakeren i forbindelse med dette arbeidet utfører tjenester for en annen person enn arbeidsgiveren, som, direkte eller indirekte, har tilsyn med, leder eller kontrollerer den måte tjenesten blir utført på; og

b)arbeidsgiveren ikke er ansvarlig for å oppfylle de formål som tjenestene er ytet i anledning av.

4. Uansett de foranstående bestemmelser i denne artikkel, kan godtgjørelse for lønnsarbeid utført om bord i et skip eller luftfartøy drevet i internasjonal fart skattlegges i den kontraherende stat hvor foretakets fortjeneste kan skattlegges i henhold til artikkel 8 i denne overenskomst.

5. Når en person bosatt i Norge mottar godtgjørelse for lønnsarbeid utført om bord i et luftfartøy drevet i internasjonal fart av konsortiet Scandinavian Airlines System (SAS), skal slik godtgjørelse bare kunne skattlegges i Norge.

Artikkel 16

Styregodtgjørelse

Styregodtgjørelse og lignende vederlag som oppebæres av en person bosatt i en kontraherende stat, i egenskap av medlem av styret eller et annet lignende organ, og i relasjon til Mexico i egenskap av en "administrador" eller en "comisario", i et selskap som er hjemmehørende i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen stat.

Artikkel 17

Artister og idrettsutøvere

1. Uansett bestemmelsene i artiklene 7, 14 og 15, kan inntekt som en person bosatt i en kontraherende stat oppebærer ved personlig virksomhet utøvet i den annen kontraherende stat som artist, så som skuespiller, filmskuespiller, radio- eller fjernsynsartist eller musiker, eller som idrettsutøver, skattlegges i denne annen stat. Inntekt oppebåret av en artist eller idrettsutøver bosatt i en kontraherende stat fra personlig virksomhet som knytter seg til denne personens renomm‚ som artist eller idrettsutøver utført i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen kontraherende stat.

2. Når inntekt som skriver seg fra personlig virksomhet utøvet av en artist eller en idrettsutøver i denne egenskap, ikke tilfaller artisten eller idrettsutøveren selv, men en annen person, kan inntekten, uansett bestemmelsene i artiklene 7, 14 og 15, skattlegges i den kontraherende stat hvor artisten eller idrettsutøveren utøver virksomheten.

3. Bestemmelsene i punktene 1 og 2 får ikke anvendelse på inntekt som skriver seg fra virksomhet som en artist eller idrettsutøver utøver i en kontraherende stat hvis besøket i denne staten helt eller hovedsakelig er understøttet av offentlige midler fra den annen kontraherende stat eller en av dens regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter. I et slikt tilfelle skal inntekten bare kunne skattlegges i den stat hvor artisten eller idrettsutøveren er bosatt.

Artikkel 18

Pensjoner, livrenter, sosiale trygdeytelser og underholdsbidrag

1. Pensjoner (herunder statspensjoner og sosiale trygdeytelser) og livrenter betalt til en person bosatt i en kontraherende stat, skal bare kunne skattlegges i denne stat.

2. Underholdsbidrag og annet beløp til underhold som betales til en person bosatt i en kontraherende stat skal bare kunne skattlegges i denne stat. Imidlertid skal ethvert underholdsbidrag eller annet beløp til underhold som betales av en person bosatt i en av de kontraherende stater til en person bosatt i den annen kontraherende stat, i den utstrekning det ikke er fradragsberettiget for betaleren, bare kunne skattlegges i den førstnevnte stat.

Artikkel 19

Offentlig tjeneste

1.

a)Godtgjørelse, unntatt pensjon, som utredes av en kontraherende stat, eller av dens regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter til en fysisk person for tjenester som er ytet denne stat eller forvaltningsmyndighet, skal bare kunne skattlegges i denne stat.

b)Slik godtgjørelse skal imidlertid kunne skattlegges bare i den annen kontraherende stat hvis tjenestene er utført i denne stat og mottakeren er bosatt i denne stat og:

(i)er statsborger av denne stat; eller

(ii)ikke bosatte seg i denne stat bare i den hensikt å utføre nevnte tjenester.

2. Bestemmelsene i artiklene 15, 16 og 17 skal få anvendelse på godtgjørelse i anledning tjenester som er ytet i forbindelse med forretningsvirksomhet drevet av en kontraherende stat, eller en av dens regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter.

Artikkel 20

Studenter

En student, lærling eller praktikant som er, eller umiddelbart før sitt opphold i en kontraherende stat var, bosatt i den annen kontraherende stat, og som oppholder seg i den førstnevnte stat utelukkende for sin utdannelse eller opplæring, skal ikke skattlegges i denne stat for beløp som han mottar til underhold, utdannelse eller opplæring, forutsatt at disse beløp skriver seg fra kilder utenfor denne stat.

Artikkel 21

Virksomhet utenfor kysten

1. Bestemmelsene i denne artikkel skal få anvendelse uansett enhver annen bestemmelse i denne overenskomst.

2. En person bosatt i en kontraherende stat som driver virksomhet utenfor kysten av den annen kontraherende stat knyttet til undersøkelse eller utnyttelse av havbunnen og undergrunnen og deres naturforekomster i denne annen stat, skal, med forbehold av punktene 3 og 4 i denne artikkel, med hensyn til denne virksomhet anses for å drive virksomhet i denne annen stat gjennom et fast driftssted eller et fast sted der.

3. Uttrykket "virksomhet" i punkt 2 skal anses å omfatte bare-boat leasing av oljerigger og lignende utstyr.

4. Bestemmelsene i punkt 2 får ikke anvendelse dersom virksomheten er utøvet i et tidsrom som til sammen ikke overstiger 30 dager i løpet av enhver tolvmåneders periode. Ved anvendelsen av dette punkt skal imidlertid følgende gjelde:

a)virksomhet utøvet av et foretak som er tilknyttet et annet foretak skal anses for å være utøvet av det foretaket som det er knyttet til, hvis den angjeldende virksomhet i vesentlig grad er den samme som den virksomhet som det sistnevnte foretak utøver;

b)to foretak skal anses for å ha fast tilknytning til hverandre hvis det ene er direkte eller indirekte kontrollert av det andre, eller begge er kontrollert direkte eller indirekte av en tredje person eller flere andre personer.

5. Uansett bestemmelsene i punkt 1, skal fortjeneste oppebåret av en person bosatt i en kontraherende stat ved transport av forsyninger eller personell til eller innen et område hvor det foregår virksomhet knyttet til undersøkelse eller utnyttelse av havbunnen og undergrunnen og deres naturforekomster i en kontraherende stat, eller ved driften av taubåter og andre hjelpefartøy knyttet til slik virksomhet, skattlegges i overensstemmelse med de andre artiklene i denne overenskomsten.

6.

a)Med forbehold av underpunkt b) i dette punkt, kan lønn og annen lignende godtgjørelse som en person bosatt i en kontraherende stat mottar i anledning av lønnsarbeid knyttet til undersøkelse eller utnyttelse av havbunnen og undergrunnen og deres naturforekomster i den annen kontraherende stat, skattlegges i denne annen stat i den utstrekning arbeidet er utført utenfor kysten av denne stat. Slik godtgjørelse skal imidlertid kunne skattlegges bare i den førstnevnte stat hvis arbeidet er utført utenfor kysten for en arbeidsgiver som er bosatt i denne stat i et tidsrom som til sammen ikke overstiger 30 dager i løpet av en tolvmåneders periode.

b)Lønn og annen lignende godtgjørelse som en person bosatt i en kontraherende stat oppebærer i anledning av lønnsarbeid utført om bord i et skip eller luftfartøy som benyttes til transport av forsyninger eller personell til eller innen et område hvor det foregår virksomhet knyttet til undersøkelse eller utnyttelse av havbunnen og undergrunnen og deres naturforekomster i en kontraherende stat, eller for lønnsarbeid utført om bord i taubåter eller andre hjelpefartøy knyttet til slik virksomhet, skal skattlegges i henhold til artikkel 15.

7. Gevinst som en person bosatt i en kontraherende stat oppebærer ved avhendelse av:

a)rettigheter til undersøkelse eller utnyttelse, eller

b)eiendom som befinner seg i den annen kontraherende stat og som benyttes i forbindelse med undersøkelsen eller utnyttelsen av havbunnen og undergrunnen og deres naturforekomster i denne annen stat, eller

c)aksjer hvis verdi helt eller for den vesentligste del, direkte eller indirekte, skriver seg fra slike rettigheter eller slik eiendom, eller fra slike rettigheter og slik eiendom sett under ett,

kan skattlegges i denne annen stat.

I dette punkt betyr uttrykket "rettigheter til undersøkelse eller utnyttelse" rettigheter til aktiva som skal utvinnes ved undersøkelsen eller utnyttelsen av havbunnen og undergrunnen og deres naturforekomster i den annen kontraherende stat, herunder rettigheter til andeler i eller fordeler av slike aktiva.

Artikkel 22

Annen inntekt

1. Inntekter som oppebæres av en person bosatt i en kontraherende stat, og som ikke er omhandlet i de foranstående artikler i denne overenskomst, skal uansett hvor de skriver seg fra, bare kunne skattlegges i denne stat.

2. Bestemmelsene i punkt 1 får ikke anvendelse på inntekt, bortsett fra inntekt av fast eiendom som definert i artikkel 6 punkt 2, når mottakeren av slik inntekt er bosatt i en kontraherende stat og utøver forretningsvirksomhet gjennom et fast driftssted i den annen kontraherende stat eller i denne annen stat yter selvstendige personlige tjenester fra et fast sted der, og den rettighet eller eiendom som inntekten skriver seg fra, reelt er knyttet til det faste driftssted eller det faste sted. I så fall får bestemmelsene i henholdsvis artikkel 7 eller artikkel 14 anvendelse.

3. Uansett bestemmelsene i punktene 1 og 2, kan inntekter som oppebæres av en person bosatt i en kontraherende stat som ikke er omhandlet i de foregående artikler i denne overenskomst og som skriver seg fra den annen kontraherende stat, skattlegges i denne annen kontraherende stat.

Artikkel 23

Formue

1. Formue som består av fast eiendom som omhandlet i artikkel 6 punkt 2, tilhørende en person bosatt i Norge, og som ligger i Mexico, eller aksjer i et selskap hvis aktiva for en vesentlig del består av slik fast eiendom, skal være unntatt fra norsk beskatning.

2. Formue som består av løsøre som befinner seg i Norge og som utgjør driftsmidler knyttet til et fast driftssted som en fysisk person bosatt i Mexico har i Norge, eller av løsøre knyttet til et fast sted som en slik fysisk person har til rådighet for utøvelse av selvstendige personlige tjenester, kan skattlegges i Norge.

3. Formue som består av skip, luftfartøy og containere drevet i internasjonal fart av et foretak i en kontraherende stat, og løsøre knyttet til driften av slike skip, luftfartøy og containere, skal bare kunne skattlegges i denne stat.

4. All annen formue som tilhører en person bosatt i en kontraherende stat skal bare kunne skattlegges i denne stat.

Artikkel 24

Unngåelse av dobbeltbeskatning

1. I samsvar med reglene og med forbehold av begrensningene i de interne lover i de kontraherende stater som over tid kan endres, dog uten å endre de her nevnte prinsipper:

a)Når en person bosatt i en kontraherende stat oppebærer inntekt som i henhold til bestemmelsene i denne overenskomst kan skattlegges i den annen kontraherende stat, skal den førstnevnte kontraherende stat innrømme som fradrag i den skatt som ilegges vedkommende persons inntekt et beløp som tilsvarer den inntektsskatt som er betalt i den annen kontraherende stat;

b)Slikt fradrag skal imidlertid ikke overstige den del av inntektsskatten, beregnet før fradrag er gitt, som kan henføres til den inntekt som kan skattlegges i den annen kontraherende stat;

c)Når, i henhold til enhver bestemmelse i denne overenskomst, inntekt oppebæres av en person bosatt i en kontraherende stat er unntatt fra beskatning i denne kontraherende stat, kan denne staten likevel ved beregningen av skatten på denne persons gjenværende inntekt ta i betraktning den unntatte inntekt.

2. Ved anvendelsen av punkt 1 i denne artikkel, skal inntektsskatten betalt i Mexico av en person bosatt i Norge anses for å omfatte de beløp som ville ha vært betalt som meksikansk skatt for ethvert skatteår, men hvor skattereduksjon er gitt for det år eller deler av det som følge av anvendelsen av bestemmelsene i meksikansk lov som er oppregnet i punkt 4 i denne artikkel. Dette gjelder bare der fortjeneste opptjent gjennom et fast driftssted i Mexico fra forretnings-virksomhet utført i Mexico og innen områdene produksjon, landbruk (inkludert kvegdrift), skogbruk, fiskeri, turisme (inkludert restauranter og hoteller) eller telekommunikasjon.

3. Uansett bestemmelsene i punkt 1, når dividender utdeles fra et selskap hjemmehørende i Mexico til en person (som er et selskap) hjemmehørende i Norge, og som eier direkte eller indirekte 25 prosent eller mer av aksjekapitalen i det førstnevnte selskap, da skal slike dividender være fritatt fra beskatning i Norge. Dette gjelder bare dividender utdelt av overskudd som er gitt reduksjon i skatt på inntekt fra virksomhet som spesifisert i punkt 2 i henhold til bestemmelsene i meksikansk lov som er oppregnet i punkt 4.

4. Punktene 2 og 3 i denne artikkel får anvendelse såfremt fritaket eller reduksjonen i skatt er en følge av anvendelsen av hvilken som helst av de følgende bestemmelser i meksikansk lov:

a)artiklene 13, 51, 51-A, og 143 i "the Income Tax law of Mexico", for så vidt de var i kraft på tidspunktet for undertegningen av denne overenskomst, og ikke er blitt endret siden eller kun er blitt ubetydelig endret slik at bestemmelsens alminnelige karakter ikke er berørt; eller

b)enhver annen bestemmelse som deretter måtte bli innført, og som gir nedsettelse av skatt som av de kompetente myndigheter i de kontraherende stater enes om å være i det vesentlige av samme karakter forutsatt at den ikke etterpå er blitt endret eller bare er blitt ubetydelig endret slik at bestemmelsens alminnelige karakter ikke er blitt berørt.

5. Ved anvendelsen av punkt 1 i denne artikkel, skal meksikansk skatt betalt av en person bosatt i Norge, i tillegg til den skatt som faktisk er betalt, anses for være betalt med 5 prosent mer, eller dersom slik skatt ikke er betalt, med 5 prosent, av royaltyens bruttobeløp. Dette gjelder bare royalty som skriver seg fra Mexico og som er knyttet til virksomhet utøvet i Mexico og innen områdene produksjon, landbruk (inkludert kvegdrift), skogbruk, fiskeri eller telekommunikasjon.

6. Bestemmelsene i punktene 2, 3, 4 og 5 får anvendelse bare i den utstrekning den angjeldende forretningsvirksomhet ikke er i den finansielle sektor og bare i den utstrekning ikke mer enn 25 prosent av slik forretningsfortjeneste, dividender eller royalty skriver seg fra renter og gevinster ved avhendelsen av aksjer og obligasjoner eller består av fortjeneste som oppebæres fra tredjeland.

7. Bestemmelsene i punktene 2, 3, 4, 5 og 6 skal bare få anvendelse de første fem år overenskomsten har virkning. Denne perioden kan forlenges ved gjensidig avtale mellom de kompetente myndigheter.

8. Ved anvendelsen av denne overenskomst skal meksikansk minimumsskatt på et selskaps netto eiendeler som beskrevet i punkt 3 a) i artikkel 2 anses for å være inntektsskatt.

Artikkel 25

Ikke-diskriminering

1. Statsborgere av en kontraherende stat skal ikke i den annen kontraherende stat være undergitt noen beskatning eller forpliktelse i sammenheng hermed, som er annerledes eller mer tyngende enn den beskatning og dermed sammenhengende forpliktelser som er eller måtte bli pålagt den annen stats borgere under de samme forhold, især med hensyn til bosettelse.

2. Beskatningen av et fast driftssted som et foretak i en kontraherende stat har i den annen kontraherende stat, skal i denne annen stat ikke være mindre gunstig enn beskatningen av foretak i denne annen stat som utøver samme virksomhet. Denne bestemmelse skal ikke tolkes slik at den forplikter en kontraherende stat til å innrømme personer bosatt i den annen kontraherende stat slike personlige fradrag, fritak og nedsettelser ved beskatningen, som den på grunn av sivilstand eller forsørgelsesbyrde innrømmer personer som er bosatt på dens eget område.

3. Med mindre bestemmelsene i artikkel 9, artikkel 11 punkt 8 eller artikkel 12 punkt 6 kommer til anvendelse, skal renter, royalty og andre utbetalinger fra et foretak i en kontraherende stat til en person bosatt i den annen kontraherende stat, være fradragsberettiget ved fastsettelsen av foretakets skattepliktige inntekt på de samme vilkår som tilsvarende utbetalinger til personer bosatt i den førstnevnte stat.

4. Foretak i en kontraherende stat hvis kapital helt eller delvis eies eller kontrolleres, direkte eller indirekte av en eller flere personer som er bosatt i den annen kontraherende stat, skal ikke i den førstnevnte stat være undergitt noen beskatning eller forpliktelse i sammenheng hermed, som er annerledes eller mer tyngende enn den beskatning eller forpliktelser i sammenheng hermed som andre lignende foretak i den førstnevnte stat er eller måtte bli undergitt.

5. Bestemmelsene i denne artikkel skal, uansett bestemmelsene i artikkel 2, få anvendelse på skatter av enhver art og betegnelse.

Artikkel 26

Fremgangsmåte ved inngåelse av gjensidige avtaler

1. Når en person mener at tiltak som er truffet i den ene eller begge kontraherende stater i forhold til ham medfører eller vil medføre en beskatning som ikke er overensstemmende med bestemmelsene i denne overenskomst, kan han fremme sin sak for den kompetente myndighet i den kontraherende stat hvor han er bosatt, eller for den kompetente myndighet i den kontraherende stat hvor han er statsborger. Dette kan gjøres uten at det påvirker hans rett til å anvende de rettsmidler som finnes i disse staters interne lovgivning. Saken må fremmes innen tre år fra mottakelsen av den første underretning om tiltak som medfører beskatning i strid med bestemmelsene i denne overenskomst.

2. Hvis den kompetente myndighet finner at innvendingen synes begrunnet, men ikke selv er i stand til å finne en tilfredsstillende løsning, skal den søke å få saken avgjort ved gjensidig avtale med den kompetente myndighet i den annen kontraherende stat med sikte på å unngå beskatning som ikke er overensstemmende med denne overenskomst, forutsatt at den annen kontraherende stat er underrettet om saken innen fire år og seks måneder fra den dag som faller senest av forfallsdagen eller selvangivelsesfristen. I så fall kan avtalen som er kommet i stand legges til grunn i ti år fra denne dato.

3. De kompetente myndigheter i de kontraherende stater skal ved gjensidig avtale søke å løse enhver vanskelighet eller tvil som fortolkningen eller anvendelsen av denne overenskomst måtte fremby.

4. De kompetente myndigheter i de kontraherende stater kan sette seg i direkte forbindelse med hverandre med sikte på å få i stand en avtale som omhandlet i de foranstående punkter. Hvis det synes tilrådelig for å nå frem til en avtale å ha en muntlig utveksling av synspunkter, kan slik utveksling skje i et utvalg bestående av representanter for de kompetente myndigheter i de kontraherende stater.

5. Ethvert skattespørsmål mellom de kontraherende stater, innbefattet spørsmålet om denne overenskomst kommer til anvendelse, skal uansett enhver annen traktat, avtale eller overenskomst hvor de kontraherende stater er parter, utelukkende avgjøres i henhold til denne artikkel, med mindre de kompetente myndigheter blir enige om noe annet.

Artikkel 27

Utveksling av opplysninger

1. De kompetente myndigheter i de kontraherende stater skal utveksle slike opplysninger som er nødvendige for å gjennomføre bestemmelsene i denne overenskomst eller de interne lovbestemmelser i de kontraherende stater som angår skatter som utskrives av de kontraherende stater. Utveksling skal bare skje i den utstrekning den beskatning som foreskrives ikke er i strid med denne overenskomst. Utvekslingen av opplysninger skal gjelde for skatter av alle typer og beskrivelser og er ikke begrenset av artikkel 1. Opplysninger som er mottatt av en kontraherende stat skal behandles som hemmelige på samme måte som opplysninger skaffet til veie med hjemmel i intern lovgivning i denne stat. Opplysningene må bare åpenbares for personer eller myndigheter (herunder domstoler og forvaltningsorganer) som har til oppgave å utligne eller innkreve, eller gjennomføre tvangsforføyninger eller annen rettsforfølgning eller avgjøre klager vedrørende skatter pålagt av denne stat. Slike personer eller myndigheter skal nytte opplysningene bare til nevnte formål. De kan åpenbare opplysningene under offentlige rettsmøter eller i judisielle avgjørelser.

2. Bestemmelsene i punkt 1 skal ikke i noe tilfelle tolkes slik at de pålegger en kontraherende stat en forpliktelse til:

a)å sette i verk administrative tiltak som er i strid med dens egen eller den annen kontraherende stats lovgivning og administrative praksis;

b)å gi opplysninger som ikke kan fremskaffes i henhold til dens egen eller den annen stats lovgivning eller vanlige administrative praksis;

c)å gi opplysninger som ville åpenbare næringsmessige, forretningsmessige, industrielle, kommersielle eller yrkesmessige hemmeligheter eller forretningsmetoder, eller opplysninger hvis åpenbaring ville stride mot allmenne interesser (ordre public).

Artikkel 28

Diplomatiske og konsulære tjenestemenn

Intet i denne overenskomst skal berøre de skattemessige privilegier som tilkommer diplomatiske eller konsulære tjenestemenn i henhold til folkerettens alminnelige regler eller bestemmelser i særlige avtaler.

Artikkel 29

Ikrafttredelse

1. Hver kontraherende stat skal skriftlig underrette den andre når de prosedyrer som lovgivningen krever for å sette denne overenskomst i kraft, er gjennomført. Overenskomsten trer i kraft ved mottakelsen av den siste underretningen.

2. Bestemmelsene i denne overenskomst skal ha virkning for inntekt oppebåret på eller etter den første dag i januar som følger etter datoen for ikrafttredelsen av denne overenskomst.

Artikkel 30

Opphør

Denne overenskomst skal forbli i kraft inntil den bringes til opphør av en kontraherende stat. Hver kontraherende stat kan bringe overenskomsten til opphør, gjennom diplomatiske kanaler, ved i gi skriftlig varsel om opphør minst seks måneder før slutten av ethvert kalenderår som følger etter utløpet av en periode på fem år fra datoen for ikrafttredelse (av denne overenskomst). I så fall skal overenskomsten opphøre å ha virkning for inntekt oppebåret på eller etter den første dag i januar i det år som følger etter det år skriftlig varsel om opphør ble gitt.

Til bekreftelse av foranstående har de undertegnende, som er gitt behørig fullmakt til dette av deres respektive regjeringer, undertegnet denne overenskomst.

Utferdiget i to eksemplarer i Oslo den 23. mars 1995 på det norske og spanske språk, idet begge tekster har samme gyldighet.

For Kongeriket NorgesFor Mexicos

Regjering: Forente Staters

Regjering:

Bjørn Tore GodalAntonio Villegas

(sign.) (sign.)