Kongeriket Norges Regjering og Den Sosialistiske Republikk Vietnams Regjering,

som ønsker å inngå en overenskomst til unngåelse av dobbeltbeskatning og forebyggelse av skatteunndragelse med hensyn til skatter av inntekt,

er blitt enige om følgende:

Artikkel 1

DE PERSONER SOM OVERENSKOMSTEN GJELDER

Denne overenskomst får anvendelse på personer som er bosatt i en av eller i begge de kontraherende stater.

Artikkel 2

SKATTER SOM OMFATTES AV OVERENSKOMSTEN

1. Denne overenskomst får anvendelse på skatter av inntekt som utskrives for regning av en kontraherende stat eller dens regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter, uten hensyn til på hvilken måte de oppkreves.

2. Som skatter av inntekt anses alle skatter som utskrives av den samlede inntekt, eller av deler av inntekten, herunder skatter av gevinst ved avhendelse av løsøre eller fast eiendom, skatter av den samlede lønn betalt av foretagendet, så vel som skatter av verdistigning.

3. De gjeldende skatter som overenskomsten får anvendelse på er:

a) i Vietnam:

(i) inntektsskatt på fysiske personer;

(ii) skatt på fortjeneste;

(iii) skatt på fortjeneste som overføres;

(i det følgende kalt "vietnamesisk skatt");

b) i Norge:

(i) inntektsskatt til staten;

(ii) inntektsskatt til fylkeskommunen;

(iii) inntektsskatt til kommunen;

(iv) fellesskatt til Skattefordelingsfondet;

(v) skatt til staten vedrørende inntekt i forbindelse med undersøkelse etter og utnyttelse av undersjøiske petroleumsforekomster og dertil knyttet virksomhet og arbeid, herunder rørledningstransport av utvunnet petroleum; og

(vi) avgift til staten av honorarer som tilfaller kunstnere bosatt i utlandet;

(i det følgende kalt "norsk skatt").

4. Overenskomsten skal også få anvendelse på alle skatter av samme eller vesentlig lignende art, som i tillegg til eller i stedet for de gjeldende skatter blir utskrevet av en av de kontraherende stater etter tidspunktet for undertegningen av denne overenskomst. De kompetente myndigheter i de kontraherende stater skal underrette hverandre om viktige endringer som er blitt foretatt i deres respektive skattelover.

Artikkel 3

ALMINNELIGE DEFINISJONER

1. Hvis ikke annet fremgår av sammenhengen har følgende uttrykk i overenskomsten denne betydning:

a) "Vietnam" betyr Den Sosialistiske Republikk Vietnam; når uttrykket anvendes i geografisk forstand, omfatter det Vietnams territorium, herunder sjøterritoriet og ethvert område utenfor sjøterritoriet der Vietnam i henhold til vietnamesisk lovgivning og i overensstemmelse med folkeretten, har suverene rettigheter til å undersøke etter eller utnytte naturforekomster på havbunnen, i undergrunnen og i de overliggende vannmasser.

b) "Norge" betyr Kongeriket Norge, herunder ethvert område utenfor Kongeriket Norges sjøterritorium, hvor Kongeriket Norge overensstemmende med norsk lovgivning og folkeretten, kan utøve sine rettigheter med hensyn til havbunnen og undergrunnen samt deres naturforekomster; uttrykket omfatter ikke Svalbard, Jan Mayen og de norske biland;

c) "en kontraherende stat" og "den annen kontraherende stat "betyr Vietnam eller Norge, slik det fremgår av sammenhengen;

d) "person" omfatter en fysisk person, et selskap og enhver annen sammenslutning;

e) "selskap" betyr enhver juridisk person eller enhver enhet som i skattemessig henseende behandles som en juridisk person;

f) "foretak i en kontraherende stat" og "foretak i den annen kontraherende stat" betyr henholdsvis et foretak som drives av en person bosatt i en kontraherende stat og et foretak som drives av en person bosatt i den annen kontraherende stat;

g) "statsborgere" betyr:

(i) alle fysiske personer som er borgere av en kontraherende stat;

(ii) alle juridiske personer, interessentskap og sammenslutninger som erverver sin status som sådan i henhold til gjeldende lovgivning i en kontraherende stat;

h) "internasjonal fart" betyr enhver transport med skip eller luftfartøy drevet av et foretak hjemmehørende i en kontraherende stat, unntatt når skipet eller luftfartøyet går i fart bare mellom steder i den annen kontraherende stat; og

i) "kompetent myndighet" betyr:

(i) i Vietnam, finansministeren eller den som har fullmakt fra ham;

(ii) i Norge, finans- og tollministeren eller den som har fullmakt fra ham.

2. Ved en kontraherende stats anvendelse av denne overenskomst, skal ethvert uttrykk som ikke er definert i den, når ikke annet fremgår av sammenhengen, ha den betydning som følger av lovgivningen i vedkommende stat med hensyn til de skatter som denne overenskomst får anvendelse på.

Artikkel 4

SKATTEMESSIG BOPEL

1. I denne overenskomst betyr uttrykket "person bosatt i en kontraherende stat" enhver person som i henhold til lovgivningen i denne stat er skattepliktig der på grunnlag av domisil, bopel, sete for styre, registreringssted eller ethvert annet lignende kriterium.

2. Når en fysisk person ifølge bestemmelsene i punkt 1 er bosatt i begge kontraherende stater, skal hans status avgjøres etter følgende regler:

a) han skal anses for bosatt i den stat hvor han disponerer fast bolig. Hvis han disponerer fast bolig i begge stater, skal han anses for bosatt i den stat hvor han har de sterkeste personlige og økonomiske forbindelser (sentrum for livsinteressene);

b) hvis det ikke kan bringes på det rene i hvilken stat han har sentrum for livsinteressene, eller hvis han ikke disponerer en fast bolig i noen av dem, skal han anses for bosatt i den stat hvor han har vanlig opphold;

c) hvis han har vanlig opphold i begge stater eller ikke i noen av dem, skal han anses for bosatt i den stat hvor han er statsborger;

d) hvis han er statsborger i begge stater eller ikke i noen av dem, skal de kompetente myndigheter i de kontraherende stater avgjøre spørsmålet ved gjensidig avtale.

3. Når en annen person enn en fysisk person ifølge bestemmelsene i punkt 1 anses for bosatt (hjemmehørende) i begge kontraherende stater, skal den anses for bosatt (hjemmehørende) i den stat hvor den virkelige ledelse har sitt sete.

Artikkel 5

FAST DRIFTSSTED

1. Uttrykket "fast driftssted" betyr i denne overenskomst et fast forretningssted gjennom hvilket et foretaks virksomhet helt eller delvis blir utøvet.

2. Uttrykket "fast driftssted" omfatter særlig:

a) et sted hvor foretaket har sin ledelse;

b) en filial;

c) et kontor;

d) en fabrikk;

e) et verksted; og

f) et bergverk, en olje- eller gasskilde, et stenbrudd eller ethvert annet sted hvor naturforekomster utvinnes.

3. Uttrykket "fast driftssted" omfatter likeså:

a) stedet for et bygningsarbeid, et anleggs-, monterings- eller installasjons-prosjekt, eller kontrollvirksomhet tilknyttet slike, men bare hvis stedet opprettholdes, eller prosjektet eller virksomheten varer i mer enn seks måneder;

b) utøvelse av tjenester, herunder rådgivningstjenester, som et foretak i en kontraherende stat yter gjennom ansatte eller annet personell i den annen kontraherende stat, men bare hvis virksomhet av slik art pågår (for det samme eller et tilknyttet prosjekt) innen staten i et eller flere tidsrom som til sammen overstiger 183 dager i løpet av enhver tolvmånedersperiode.

4. Uansett de foranstående bestemmelsene i denne artikkel, skal uttrykket "fast driftssted" ikke anses å omfatte:

a) bruk av innretninger utelukkende til lagring eller utstilling av varer som tilhører foretaket;

b) opprettholdelsen av et varelager som tilhører foretaket utelukkende for lagring eller utstilling;

c) opprettholdelsen av et varelager som tilhører foretaket utelukkende for bearbeidelse ved et annet foretak;

d) opprettholdelsen av et fast forretningssted utelukkende for innkjøp av varer eller til innsamling av opplysninger for foretaket;

e) opprettholdelsen av et fast forretningssted utelukkende for å drive annen virksomhet som for foretaket er av forberedende art eller har karakter av en hjelpevirksomhet;

f) opprettholdelsen av et fast forretningssted utelukkende for en kombinasjon av aktiviteter som nevnt i underpunktene a) til e), forutsatt at det faste forretningssteds samlede virksomhet som skriver seg fra denne kombinasjon, er av forberedende art eller har karakter av en hjelpevirksomhet.

5. Når en person, som ikke er en uavhengig mellommann som punkt 7 gjelder for, opptrer i en kontraherende stat på vegne av et foretak i den annen kontraherende stat, skal foretaket uansett bestemmelsene i punktene 1 og 2 anses for å ha et fast driftssted i den førstnevnte kontraherende stat for enhver virksomhet som denne person påtar seg for foretaket, hvis slik person:

a) i denne staten har, og vanligvis utøver, fullmakt til å slutte kontrakter på vegne av foretaket, med mindre virksomheten er begrenset til å omfatte aktiviteter som nevnt i punkt 4, og som hvis de ble utøvet gjennom et fast forretningssted ikke ville ha gjort dette faste forretningssted til et fast driftssted etter bestemmelsene i nevnte punkt; eller

b) ikke har slik fullmakt, men vanligvis opprettholder et varelager i den førstnevnte stat som han på vegne av selskapet regelmessig leverer varer fra.

6. Uansett de foranstående bestemmelsene i denne artikkel skal et forsikrings-foretak i en kontraherende stat, med unntak for re-assuranse, anses for å ha fast driftssted i den annen kontraherende stat hvis det innkrever premier på denne stats territorium eller forsikrer risiko som befinner seg der gjennom en person som ikke er en uavhengig representant som omhandlet i punkt 7.

7. Et foretak i en kontraherende stat skal ikke anses for å ha et fast driftssted i den annen kontraherende stat bare av den grunn at det driver forretningsvirksomhet i denne stat gjennom en megler, kommisjonær eller annen uavhengig mellommann, såfremt disse personer opptrer innenfor rammen av sin ordinære forretningsvirksomhet.

8. Den omstendighet at et selskap hjemmehørende i en kontraherende stat kontrollerer eller blir kontrollert av et selskap som er hjemmehørende i den annen kontraherende stat, eller som utøver forretningsvirksomhet i denne annen stat (enten gjennom et fast driftssted eller på annen måte), medfører ikke i seg selv at et av disse selskaper anses for et fast driftssted for det annet.

Artikkel 6

INNTEKT AV FAST EIENDOM

1. Inntekt som en person bosatt i en kontraherende stat oppebærer av fast eiendom (herunder inntekt av jordbruk eller skogbruk) som ligger i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen stat.

2. Uttrykket "fast eiendom" skal ha den betydning som det har etter lovgivningen i den kontraherende stat hvor vedkommende eiendom ligger. Uttrykket omfatter under enhver omstendighet tilbehør til fast eiendom, besetning og redskaper som anvendes i jordbruk og skogbruk, rettigheter som er undergitt privatrettens regler om fast eiendom, bruksrett til fast eiendom og rett til varierende eller faste ytelser som vederlag for utnyttelse av eller retten til å utnytte mineralforekomster, kilder og andre naturforekomster; skip og luftfartøy anses ikke som fast eiendom.

3. Bestemmelsene i punkt 1 får anvendelse på inntekt som oppebæres ved direkte bruk, utleie eller ved enhver annen form for utnyttelse av fast eiendom.

4. Bestemmelsene i punktene 1 og 3 får også anvendelse på inntekt av fast eiendom som tilhører et foretak, og på inntekt av fast eiendom som anvendes ved utøvelse av

selvstendige personlige tjenester.

Artikkel 7

FORTJENESTE VED FORRETNINGSVIRKSOMHET

1. Fortjeneste som oppebæres av et foretak i en kontraherende stat skal bare kunne skattlegges i denne stat, med mindre foretaket utøver forretningsvirksomhet i den annen kontraherende stat gjennom et fast driftssted der. Hvis foretaket utøver slik forretningsvirksomhet, kan dets fortjeneste skattlegges i den annen stat, men bare så meget av den som kan tilskrives a) dette faste driftssted; b) salg i denne annen stat av varer av samme eller lignende art som dem som selges gjennom dette faste driftssted; eller c) annen forretningsvirksomhet utøvet i denne annen stat av samme eller lignende art som den virksomhet som utøves gjennom dette faste driftssted. Bestemmelsene i bokstavene b) og c) i dette punkt skal imidlertid ikke få anvendelse dersom foretaket beviser at slik salg eller virksomhet er helt uavhengig av virksomheten som utøves av det faste driftssted.

2. Når et foretak i en kontraherende stat utøver forretningsvirksomhet i den annen kontraherende stat gjennom et fast driftssted der, skal det, med forbehold av bestemmelsene i punkt 3, i hver kontraherende stat tilskrives det faste driftssted den fortjeneste som det ventelig ville ha ervervet hvis det hadde vært et særskilt og selvstendig foretak som utøvet samme eller lignende virksomhet under de samme eller lignende forhold og som opptrådte helt uavhengig i forhold til det foretak hvis faste driftssted det er.

3. Ved fastsettelsen av et fast driftssteds fortjeneste skal det innrømmes fradrag for utgifter som er påløpt i forbindelse med det faste driftssted, herunder direksjons- og alminnelige administrasjonsutgifter, uansett om de er påløpt i den stat hvor det faste driftssted ligger eller andre steder. Slike fradrag skal imidlertid ikke innrømmes for eventuelle beløp (bortsett fra for refusjon av faktiske utgifter) betalt av det faste driftssted til foretakets hovedkontor eller til noen av dets øvrige kontorer i form av royalty, honorar eller annen lignende betaling som vederlag for bruken av patenter eller andre rettigheter, eller i form av provisjon for utførelsen av bestemte tjenester eller for administrasjon, eller, unntatt når det gjelder et bankforetak, i form av renter av penger utlånt til det faste driftssted. Likeledes skal det ved beregningen av et fast driftssteds fortjeneste ikke tas hensyn til beløp (bortsett fra refusjon for faktiske utgifter) som det faste driftssted avkrever foretagendets hovedkontor eller et av dets øvrige kontorer i form av royalty, honorarer eller annen lignende betaling som vederlag for bruken av patenter eller andre rettigheter, eller i form av provisjon for utførelsen av bestemte tjenester eller for administrasjon, eller, unntatt når det gjelder et bankforetagende, i form av renter av penger utlånt til foretagendets hovedkontor eller til dets øvrige kontorer.

4. Ingenting i denne artikkel skal påvirke anvendelsen av en kontraherende stats lovgivning som angår fastsettelsen av en persons skatteplikt, i tilfeller der den informasjon som er tilgjengelig for den kompetente myndighet i denne stat er utilstrekkelig for å fastsette den fortjeneste som skal tilskrives det faste driftssted, forutsatt at lovgivningen, så langt den informasjon som er tilgjengelig for den kompetente myndighet tillater, anvendes i overensstemmelse med prinsippene i denne artikkel.

5. I den utstrekning det har vært vanlig praksis i en kontraherende stat å fastsette den fortjeneste som skal tilskrives et fast driftssted på grunnlag av en fordeling av foretakets samlede fortjeneste på dets forskjellige avdelinger, skal intet i punkt 2 utelukke denne stat fra å fastsette den skattbare fortjeneste ved en slik fordeling som måtte være vanlig; den fordelingsmetode som anvendes skal imidlertid være slik at resultatet blir overensstemmende med de prinsipper som er fastsatt i denne artikkel.

6. Ved anvendelse av de foranstående punkter skal den fortjeneste som tilskrives det faste driftssted fastsettes etter den samme fremgangsmåte hvert år, med mindre det er fyldestgjørende grunn for noe annet.

7. Hvor fortjenesten omfatter inntekter som er særskilt omhandlet i andre artikler i denne overenskomst, skal bestemmelsene i disse artikler ikke berøres av reglene i nærværende artikkel.

Artikkel 8

SKIPSFART OG LUFTFART

1. Fortjeneste som oppebæres av et foretak i en kontraherende stat ved driften av skip eller luftfartøy i internasjonal fart skal bare kunne skattlegges i denne stat.

2. Ved anvendelsen av denne artikkel skal fortjeneste fra driften av skip eller luftfartøy omfatte:

a) inntekt fra leie av skip og luftfartøy på bare-boat basis; og

b) fortjeneste ved bruk, vedlikehold eller leie av containere (herunder tilhengere og tilknyttet utstyr for transport av containere) benyttet til transport av varer; forutsatt at slik bruk, vedlikehold eller leie er tilfeldig i forhold til driften av skip eller luftfartøy i internasjonal fart.

3. Bestemmelsene i punkt 1 får også anvendelse på fortjeneste ved deltakelse i en "pool", et felles forretningsforetak eller i et internasjonalt driftskontor.

4. Bestemmelsene i punktene 1, 2 og 3 får anvendelse på fortjeneste oppebåret av det felles norske, danske og svenske luftfartskonsortium Scandinavian Airlines System (SAS), men bare i den utstrekning fortjenesten oppebåret av Det Norske Luftfartsselskap A/S (DNL), den norske interessent i Scandinavian Airlines System (SAS), svarer til dets andel i nevnte organisasjon.

Artikkel 9

FORETAK MED FAST TILKNYTNING TIL HVERANDRE

1. I tilfelle hvor

a) et foretak i en kontraherende stat deltar direkte eller indirekte i ledelsen, kontrollen eller kapitalen i et foretak i den annen kontraherende stat, eller

b) samme personer deltar direkte eller indirekte i ledelsen, kontrollen eller kapitalen i et foretak i en kontraherende stat og et foretak i den annen kontraherende stat,skal følgende gjelde:

Dersom det i slike tilfelle mellom de to foretak blir avtalt eller pålagt vilkår i deres kommersielle eller finansielle samkvem som avviker fra dem som ville ha vært avtalt mellom uavhengige foretak, kan enhver fortjeneste som uten disse vilkår ville ha tilfalt et av foretakene, men i kraft av disse vilkår ikke har tilfalt dette, medregnes i og skattlegges sammen med dette foretakets fortjeneste.

2. Ingenting i denne artikkel skal påvirke anvendelsen av en kontraherende stats lovgivning som angår fastsettelsen av en persons skatteplikt, herunder fastsettelsen i de tilfeller der den informasjon som er tilgjengelig for den kompetente myndighet i denne stat er utilstrekkelig for å fastsette den inntekt som skal tilskrives foretaket, forutsatt at lovgivningen, så langt det er praktisk mulig å gjøre det, anvendes i overensstemmelse med prinsippene i denne artikkel.

Artikkel 10

DIVIDENDER

1. Dividender som utdeles av et selskap hjemmehørende i en kontraherende stat til en person bosatt i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen stat.

2. Slike dividender kan imidlertid også skattlegges i den kontraherende stat hvor det selskap som utdeler dividendene er hjemmehørende og i henhold til denne stats lovgivning, men hvis mottakeren er den virkelige rettighetshaver til dividendene skal den skatt som ilegges ikke overstige:

a) 5 prosent av dividendenes bruttobeløp hvis den virkelige rettighetshaver er et selskap som direkte innehar minst 70 prosent av aksjekapitalen i det selskap som utdeler dividendene;

b) 10 prosent av dividendenes bruttobeløp hvis den virkelige rettighetshaver er et selskap som direkte innehar minst 25 prosent, men mindre enn 70 prosent, av aksjekapitalen i det selskap som utdeler dividendene;

c) 15 prosent av dividendenes bruttobeløp i alle andre tilfelle.

Dette punkt berører ikke skattleggingen av selskapet for så vidt angår den fortjeneste som dividendene utdeles av.

3. Uttrykket "dividender" i denne artikkel betyr inntekt av aksjer, bergverksaksjer, stifterandeler eller andre rettigheter som ikke er gjeldsfordringer, med rett til andel i overskudd, samt inntekt av andre selskapsrettigheter som etter lovgivningen i den stat hvor det utdelende selskap er hjemmehørende, er undergitt den samme skattemessige behandling som inntekt av aksjer.

4. Bestemmelsene i punktene 1 og 2 får ikke anvendelse når den virkelige rettighetshaver til dividendene er bosatt i en kontraherende stat og utøver forretningsvirksomhet gjennom et fast driftssted i den annen kontraherende stat hvor det utdelende selskap er hjemmehørende, eller i denne annen stat yter selvstendige personlige tjenester fra et fast sted der, og de aksjer hvorav dividendene utdeles reelt er knyttet til det faste driftssted eller det faste sted. I så fall får bestemmelsene i henholdsvis artikkel 7 eller artikkel 14 anvendelse.

5. Når et selskap hjemmehørende i en kontraherende stat oppebærer fortjeneste eller inntekt fra den annen kontraherende stat, kan denne annen stat ikke skattlegge dividender utdelt av selskapet, med mindre dividendene er utdelt til en person bosatt i denne annen stat, eller de aksjer som dividendene utdeles av reelt er knyttet til et fast driftssted eller et fast sted i denne annen stat, og kan heller ikke skattlegge selskapets ikke-utdelte overskudd selv om de utdelte dividender eller det ikke-utdelte overskudd består helt eller delvis av fortjeneste eller inntekt som skriver seg fra denne annen stat.

Artikkel 11

RENTER

1. Renter som skriver seg fra en kontraherende stat og utbetales til en person bosatt i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen stat.

2. Slike renter kan imidlertid også skattlegges i den kontraherende stat hvor rentene skriver seg fra og i henhold til denne stats lovgivning, men hvis mottakeren er den virkelige rettighetshaver til rentene skal den skatt som ilegges ikke overstige 10 prosent av rentenes bruttobeløp.

3. Uansett bestemmelsene i punktene 1 og 2;

a) renter som skriver seg fra Norge skal kunne skattlegges bare i Vietnam hvis renten er betalt til:

(i) den vietnamesiske regjering, dens regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter eller offentligrettslig institusjon;

(ii) sentralbanken i Vietnam; eller

(iii) enhver institusjon som er heleiet av den vietnamesiske regjering som de kompetente myndigheter i de kontraherende stater til enhver tid måtte bli enige om;

b) renter som skriver seg fra Vietnam skal kunne skattlegges bare i Norge hvis renten er betalt til:

(i) den norske stat, dens regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter eller offentligrettslig institusjon;

(ii) Norges Bank; eller

(iii) enhver institusjon som er heleiet av den norske stat som de kompetente myndigheter i de kontraherende stater til enhver tid måtte bli enige om.

4. Uttrykket "renter" i denne artikkel betyr inntekt av fordringer av enhver art, uansett om de er sikret ved pant i fast eiendom eller ikke og uansett om de innebærer rett til andel av debitors fortjeneste. Uttrykket omfatter særlig inntekt av statsobligasjoner og andre obligasjoner eller gjeldsbrev, herunder premie- og tilleggsbeløp som knytter seg til slike obligasjoner eller gjeldsbrev. Straffetillegg for sen betaling anses ikke som renter etter denne artikkel.

5. Bestemmelsene i punktene 1, 2 og 3 får ikke anvendelse når den virkelige rettighetshaver til rentene er bosatt i en kontraherende stat og utøver forretningsvirksomhet gjennom et fast driftssted i den annen kontraherende stat hvor rentene skriver seg fra, eller i denne annen stat yter selvstendige personlige tjenester fra et fast sted der, og den fordring som foranlediger rentebetalingen reelt er knyttet til a) det faste driftssted eller det faste sted, eller til b) forretningsvirksomhet omhandlet i artikkel 7 punkt 1 bokstav c). I så fall får bestemmelsene i henholdsvis artikkel 7 eller artikkel 14 anvendelse.

6. Renter skal anses å skrive seg fra en kontraherende stat når betaleren er staten selv, dens regionale eller lokale forvaltningsmyndighet, eller en person bosatt i denne stat. Når imidlertid den person som betaler rentene, enten han er bosatt i en kontraherende stat eller ikke, i en kontraherende stat har et fast driftssted eller et fast sted som den gjeld rentene betales av er knyttet til, og som rentene belastes, da skal slike renter anses å skrive seg fra den stat hvor det faste driftssted eller det faste sted ligger.

7. Når det betalte rentebeløpet, på grunn av et særlig forhold mellom betaleren og den virkelige rettighetshaver eller mellom begge og tredjemann, og sett i relasjon til den gjeld som det erlegges for, overstiger det beløp som ville ha vært avtalt mellom betaleren og den virkelige rettighetshaver hvis det særlige forhold ikke hadde foreligget, skal bestemmelsene i denne artikkel bare få anvendelse på det sistnevnte beløp. I så fall skal den overskytende del av betalingen kunne skattlegges i henhold til lovgivningen i hver av de kontraherende stater under hensyntagen til denne

overenskomsts øvrige bestemmelser.

Artikkel 12

ROYALTY

1. Royalty som skriver seg fra en kontraherende stat og utbetales til en person bosatt i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen stat.

2. Slik royalty kan imidlertid også skattlegges i den kontraherende stat hvor royaltyen skriver seg fra og i henhold til denne stats lovgivning, men hvis mottakeren er den virkelige rettighetshaver til royaltyen skal den skatt som ilegges ikke overstige 10 prosent av royaltyens bruttobeløp.

3. Uttrykket "royalty" i denne artikkel betyr betaling av enhver art som mottas som vederlag for bruken av, eller retten til å bruke, enhver opphavsrett til verker av litterær, kunstnerisk eller vitenskapelig karakter, herunder kinematografiske filmer, filmer eller bånd for radio- eller fjernsynsutsendelse, alle slags patenter, varemerker, mønster eller modeller, tegninger, hemmelige formler eller fremstillingsmåter, eller for bruken av eller retten til å bruke industrielt, kommersielt eller vitenskapelig utstyr eller for opplysninger om industrielle, kommersielle eller vitenskapelige erfaringer.

4. Bestemmelsene i punktene 1 og 2 får ikke anvendelse når den virkelige rettighetshaver til royaltyen er bosatt i en kontraherende stat og utøver forretningsvirksomhet gjennom et fast driftssted i den annen kontraherende stat hvor royaltyen skriver seg fra, eller yter selvstendige personlige tjenester fra et fast sted i denne annen stat, og den rettighet eller eiendom som foranlediger betalingen av royaltyen reelt er knyttet til a) det faste driftssted eller det faste sted, eller til b) forretningsvirksomhet omhandlet i artikkel 7 punkt 1 bokstav c). I så fall får bestemmelsene i henholdsvis artikkel 7 eller artikkel 14 anvendelse.

5. Royalty skal anses å skrive seg fra en kontraherende stat når betaleren er staten selv, dens regionale eller lokale forvaltningsmyndighet, eller en person bosatt i denne stat. Når imidlertid den person som betaler royaltyen enten han er bosatt i en kontraherende stat eller ikke, i en kontraherende stat har et fast driftssted eller et fast sted som forpliktelsen til å erlegge royaltyen er knyttet til, og slik royalty blir belastet det faste driftssted eller faste sted, da skal slik royalty anses å skrive seg fra den stat hvor det faste driftssted eller faste sted ligger.

6. Når royaltybeløpet, på grunn av et særlig forhold mellom betaleren og den virkelige rettighetshaver eller mellom begge og tredjemann, og sett i relasjon til den bruk, rettighet eller opplysning som det er vederlag for, overstiger det beløp som ville ha vært avtalt mellom betaleren og den virkelige rettighetshaver hvis det særlige forhold ikke hadde foreligget, skal bestemmelsene i denne artikkel bare få anvendelse på det sistnevnte beløp. I så fall skal den overskytende del av betalingen kunne skattlegges i henhold til lovgivningen i hver av de kontraherende stater, under hensyntagen til denne overenskomsts øvrige bestemmelser.

Artikkel 13

FORMUESGEVINST

1. Gevinst som en person bosatt i en kontraherende stat oppebærer ved avhendelse av fast eiendom som omhandlet i artikkel 6 og som ligger i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen stat.

2. Gevinst ved avhendelse av løsøre som utgjør driftsmidler knyttet til et fast driftssted som et foretak i en kontraherende stat har i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen stat. Dette gjelder også løsøre knyttet til et fast sted som en person bosatt i en kontraherende stat har i den annen kontraherende stat for utøvelse av selvstendige personlige tjenester. Det samme gjelder gevinst ved avhendelse av slikt fast driftssted (alene eller sammen med hele foretaket) eller av fast sted som nevnt.

3. Gevinst som et foretak i en kontraherende stat oppebærer ved avhendelse av skip, luftfartøy og containere (herunder tilhengere og tilknyttet utstyr for transport av containere) drevet i internasjonal fart skal bare kunne skattlegges i denne kontraherende stat. Bestemmelsen i dette punkt skal imidlertid ikke gjelde dersom containerne eller tilhengerne og tilknyttet utstyr utelukkende er brukt til transport mellom steder i den annen kontraherende stat.

4. Gevinst ved avhendelse av aksjer i et selskap hvis formue hovedsakelig, direkte eller indirekte, består av fast eiendom som ligger i en kontraherende stat, kan skattlegges i denne stat.

5. Gevinst ved avhendelse av andre aksjer enn de som nevnt i punkt 4 og som representerer en deltagelse på minst 10 prosent av aksjene i et selskap hjemmehørende i en kontraherende stat, kan skattlegges i denne stat.

6. Gevinst ved avhendelse av enhver annen formuesgjenstand enn de som er omhandlet i punktene 1, 2, 3, 4 og 5, skal bare kunne skattlegges i den kontraherende stat hvor avhenderen er bosatt.

Artikkel 14

SELVSTENDIGE PERSONLIGE TJENESTER - (FRITT YRKE)

1. Inntekt som en fysisk person bosatt i en kontraherende stat oppebærer gjennom utøvelse av et fritt yrke eller annen virksomhet av selvstendig karakter, skal bare kunne skattlegges i denne stat, bortsett fra i de følgende tilfeller da inntekten også kan skattlegges i den annen kontraherende stat:

a) dersom han i den annen kontraherende stat har et fast sted som regelmessig står til hans rådighet for utøvelse av hans virksomhet; i så fall kan bare så meget av inntekten som kan tilskrives dette faste sted skattlegges i denne annen kontraherende stat; eller

b) dersom han oppholder seg i den annen kontraherende stat i et eller flere tidsrom som til sammen utgjør eller overstiger 183 dager i løpet av enhver tolvmånedersperiode; i så fall kan bare så meget av inntekten som skriver seg fra hans virksomhet utført i denne annen stat skattlegges i denne annen stat.

2. Uttrykket "fritt yrke" omfatter særlig selvstendig virksomhet av vitenskapelig, litterær, kunstnerisk, pedagogisk eller undervisningsmessig art, så vel som selvstendig virksomhet som lege, advokat, ingeniør, arkitekt, tannlege og revisor.

Artikkel 15

USELVSTENDIGE PERSONLIGE TJENESTER - (LØNNSARBEID)

1. Med forbehold av bestemmelsene i artiklene 16, 18 og 19, skal lønn og annen lignende godtgjørelse som en person bosatt i en kontraherende stat mottar i anledning av lønnsarbeid bare kunne skattlegges i denne stat, med mindre lønnsarbeidet er utført i den annen kontraherende stat. Hvis arbeidet er utført der, kan godtgjørelse som skriver seg fra dette skattlegges i denne annen stat.

2. Uansett bestemmelsene i punkt 1, skal godtgjørelse som en person bosatt i en kontraherende stat mottar i anledning av lønnsarbeid utført i den annen kontraherende stat, bare kunne skattlegges i den førstnevnte stat, dersom:

a) mottakeren oppholder seg i den annen stat i et eller flere tidsrom som til sammen ikke overstiger 183 dager i løpet av enhver tolvmånedersperiode, og

b) godtgjørelsen er betalt av, eller på vegne av en arbeidsgiver som er bosatt i den stat der mottakeren er bosatt, og hvis virksomhet ikke består i utleie av arbeidskraft, og

c) godtgjørelsen ikke belastes et fast driftssted eller et fast sted som arbeidsgiveren har i den annen stat.

3. Uansett de foranstående bestemmelser i denne artikkel, skal godtgjørelse for lønnsarbeid utført om bord i et skip eller luftfartøy drevet i internasjonal fart av en kontraherende stat bare kunne skattlegges i denne kontraherende stat. Godtgjørelse mottatt for lønnsarbeid utført om bord i et skip registret i Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) skal imidlertid bare kunne skattlegges i den kontraherende stat hvor mottakeren er bosatt.

4. Når en person bosatt i Norge mottar godtgjørelse for lønnsarbeid utført om bord i et luftfartøy drevet i internasjonal fart av konsortiet Scandinavian Airlines System (SAS), skal slik godtgjørelse bare kunne skattlegges i Norge.

Artikkel 16

STYREGODTGJØRELSE

Styregodtgjørelse og lignende vederlag som oppebæres av en person bosatt i en kontraherende stat, i egenskap av medlem av styret eller et lignende organ av et selskap som er hjemmehørende i den annen kontraherende stat, kan skattlegges i denne annen stat.

Artikkel 17

ARTISTER OG IDRETTSUTØVERE

1. Uansett bestemmelsene i artiklene 14 og 15, kan inntekt som en person bosatt i en kontraherende stat oppebærer ved personlig virksomhet utøvet i den annen kontraherende stat som artist, så som skuespiller, filmskuespiller, radio- eller fjernsynsartist eller musiker, eller som idrettsutøver, skattlegges i denne annen stat.

2. Når inntekt som skriver seg fra personlig virksomhet utøvet av en artist eller en idrettsutøver i denne egenskap, ikke tilfaller artisten eller idrettsutøveren selv, men en annen person, kan inntekten, uansett bestemmelsene i artiklene 7, 14 og 15, skattlegges i den kontraherende stat hvor artisten eller idrettsutøveren utøver virksomheten.

3. Uansett bestemmelsene i punktene 1 og 2, skal inntekt som artister eller idrettsutøvere bosatt i en kontraherende stat oppebærer fra virksomhet i den annen kontraherende stat i henhold til en plan om kulturutveksling mellom regjeringene i begge de to kontraherende stater, være unntatt fra skatt i denne annen kontraherende stat.

Artikkel 18

PENSJONER, LIVRENTER, SOSIALE TRYGDEYTELSER OG UNDERHOLDSBIDRAG

1. Pensjoner (herunder statspensjoner), livrenter og sosiale trygdeytelser som utbetales til en person bosatt i en kontraherende stat, skal bare kunne skattlegges i denne stat.

2. Underholdsbidrag og annet beløp til underhold som betales til en person bosatt i en kontraherende stat skal bare kunne skattlegges i denne stat. Imidlertid skal ethvert underholdsbidrag eller annet beløp til underhold som betales av en person bosatt i en av de kontraherende stater til en person bosatt i den annen kontraherende stat, i den utstrekning det ikke er fradragsberettiget for betaleren, bare kunne skattlegges i den førstnevnte stat.

Artikkel 19

OFFENTLIG TJENESTE

1.

a) Godtgjørelse, unntatt pensjon, som utredes av en kontraherende stat, eller av dens regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter til en fysisk person for tjenester som er ytet denne stat eller forvaltningsmyndighet, skal bare kunne skattlegges i denne stat.

b) Slik godtgjørelse skal imidlertid kunne skattlegges bare i den annen kontraherende stat hvis tjenestene er utført i denne stat og mottakeren er bosatt i denne stat og:

(i) er statsborger av denne stat; eller

(ii) ikke bosatte seg i denne stat bare i den hensikt å utføre nevnte tjenester.

2. Bestemmelsene i artiklene 15 og 16 skal få anvendelse på godtgjørelse i anledning tjenester som er ytet i forbindelse med forretningsvirksomhet drevet av en kontraherende stat, eller en av dens regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter.

Artikkel 20

STUDENTER OG LÆRLINGER

En student eller forretningslærling som er, eller umiddelbart før sitt opphold i en kontraherende stat var, bosatt i den annen kontraherende stat, og som oppholder seg i den førstnevnte stat utelukkende for sin utdannelse eller opplæring, skal ikke skattlegges i denne stat for beløp som han mottar til underhold, utdannelse eller opplæring, forutsatt at disse beløp skriver seg fra kilder utenfor denne stat.

Artikkel 21

VIRKSOMHET UTENFOR KYSTEN

1. Uansett bestemmelsene i artiklene 5 og 14, en person bosatt i en kontraherende stat som driver virksomhet utenfor kysten av den annen kontraherende stat knyttet til undersøkelse eller utnyttelse av havbunnen og undergrunnen og deres naturforekomster i denne annen stat skal med hensyn til denne virksomhet anses for å drive virksomhet i denne annen stat gjennom et fast driftssted eller et fast sted der.

2. Punkt 1 i denne artikkel får ikke anvendelse når en person bosatt i en kontraherende stat transporterer forsyninger eller personell til eller innen et område hvor det foregår virksomhet knyttet til undersøkelse eller utnyttelse av havbunnen og undergrunnen og deres naturforekomster i en kontraherende stat, eller forestår drift av taubåter og andre hjelpefartøy knyttet til slik virksomhet.

3. Uansett bestemmelsene i artikkel 13, gevinst som en person bosatt i en kontraherende stat oppebærer ved avhendelse av:

a) rettigheter til undersøkelse eller utnyttelse; eller

b) eiendom som befinner seg i den annen kontraherende stat og som benyttes i forbindelse med undersøkelsen eller utnyttelsen av havbunnen og undergrunnen og deres naturforekomster i denne annen stat; eller

c) aksjer hvis verdi helt eller for den vesentligste del, direkte eller indirekte, skriver seg fra slike rettigheter eller slik eiendom, eller fra slike rettigheter og slik eiendom sett under ett,

kan skattlegges i denne annen stat.

I dette punkt betyr uttrykket "rettigheter til undersøkelse eller utnyttelse" rettigheter til aktiva som skal utvinnes ved undersøkelsen eller utnyttelsen av havbunnen og undergrunnen og deres naturforekomster i den annen kontraherende stat, herunder rettigheter til andeler i eller fordeler av slike aktiva.

Artikkel 22

ANNEN INNTEKT

1. Inntekter som oppebæres av en person bosatt i en kontraherende stat, og som ikke er omhandlet i de foranstående artikler i denne overenskomst, skal uansett hvor de skriver seg fra, bare kunne skattlegges i denne stat.

2. Bestemmelsene i punkt 1 får ikke anvendelse på inntekt, bortsett fra inntekt av fast eiendom som definert i artikkel 6 punkt 2, når mottakeren av slik inntekt er bosatt i en kontraherende stat og utøver forretningsvirksomhet gjennom et fast driftssted i den annen kontraherende stat eller i denne annen stat yter selvstendige personlige tjenester fra et fast sted der, og den rettighet eller eiendom som inntekten skriver seg fra, reelt er knyttet til det faste driftssted eller det faste sted. I så fall får bestemmelsene i henholdsvis artikkel 7 eller artikkel 14 anvendelse.

3. Uansett bestemmelsene i punktene 1 og 2, kan inntekter som oppebæres av en person bosatt i en kontraherende stat som ikke er omhandlet i de foregående artikler i denne overenskomst og som skriver seg fra den annen kontraherende stat, skattlegges i denne annen stat.

Artikkel 23

UNNGÅELSE AV DOBBELTBESKATNING

1. I Vietnam skal dobbeltbeskatning unngås på følgende måte:

Når en person bosatt i Vietnam oppebærer inntekt, fortjeneste eller gevinst som i henhold til Norges lovgivning og bestemmelsene i denne overenskomst kan skattlegges i Norge, skal Vietnam innrømme som fradrag i den vietnamesiske skatt på inntekten, fortjenesten eller gevinsten et beløp som tilsvarer den skatt som er betalt i Norge. Fradragsbeløpet skal imidlertid ikke overstige det vietnamesiske skattebeløp av denne inntekt, fortjeneste eller gevinst beregnet i henhold til skattelovene og forskriftene i Vietnam.

2. I Norge skal dobbeltbeskatning unngås på følgende måte:

a) Med forbehold av bestemmelsene i Norges lovgivning om godskrivning mot norsk skatt av skatt betalt i et område utenfor Norge (dog uten å påvirke de her nevnte alminnelige retningslinjer), når en person bosatt i Norge oppebærer inntekt som i henhold til bestemmelsene i denne overenskomst kan skattlegges i Vietnam, skal Norge innrømme som fradrag i den skatt som ilegges vedkommende persons inntekt et beløp som tilsvarer den inntektsskatt som er betalt i Vietnam.

Slikt fradrag skal imidlertid ikke overstige den del av inntektsskatten, beregnet før fradrag er gitt, som kan henføres til den inntekt som kan skattlegges i Vietnam.

b) Når, i henhold til enhver bestemmelse i denne overenskomst, inntekt oppebæres av en person bosatt i Norge er unntatt fra beskatning i Norge, kan Norge likevel ved fastsettelsen av skattesatsen på denne persons gjenværende inntekt ta i betraktning den unntatte inntekt.

c) Ved anvendelsen av underpunkt 2 a) i denne artikkel, skal den inntektsskatt som er betalt i Vietnam av en person bosatt i Norge, med hensyn til forretningsinntekt oppebåret gjennom et fast driftssted i Vietnam, anses å omfatte ethvert skattebeløp som ville ha vært betalt som vietnamesisk skatt for ethvert år, men hvor det etter bestemmelser i vietnamesisk lovgivning utformet for å gi tidsbegrensede skatteincentiver til fremme av utenlandsk investering for utviklingsformål, er gitt en skattereduksjon for det året eller deler av det. Bestemmelsene i dette underpunkt kommer ikke til anvendelse på fortjeneste fra produksjon eller finansiell virksomhet og er videre betinget av at ikke mer enn 25 prosent av det faste driftssteds fortjeneste består av renter og gevinster fra avhendelse av aksjer eller obligasjoner eller består av fortjeneste som oppebæres fra tredje stater. Bestemmelsene i dette underpunkt kommer ikke til anvendelse på den vietnamesiske skatt på fortjeneste som overføres, ilagt den fortjeneste som et fast driftssted av et norsk foretak har overført.

d) Ved anvendelsen av underpunkt 2 a) i denne artikkel, skal vietnamesisk skatt betalt i henhold til artikkel 10 punkt 2, uansett det skattebeløp som faktisk er betalt, anses for å være betalt med 15 prosent av bruttobeløpet av dividender mottatt fra kilder i Vietnam. Dette gjelder bare den skatt eller del av den som er redusert på grunn av anvendelsen av bestemmelser i vietnamesisk lov utformet for å fremme utvikling. Bestemmelsene i dette underpunkt kommer ikke til anvendelse på dividender utdelt av fortjeneste fra produksjon eller finansiell virksomhet og er videre betinget av at ikke mer enn 25 prosent av den fortjeneste som dividendene er utdelt fra består av renter og gevinster fra avhendelse av aksjer eller obligasjoner eller består av fortjeneste som oppebæres fra tredje stater.

e) Ved anvendelsen av underpunkt 2 a) i denne artikkel, skal vietnamesisk skatt betalt i henhold til artikkel 11 punkt 2, uansett det skattebeløp som faktisk er betalt, anses for å være betalt med 10 prosent av bruttobeløpet av renter mottatt fra kilder i Vietnam. Dette gjelder bare den skatt eller del av den som er redusert på grunn av bestemmelser i vietnamesisk lov utformet for å fremme utvikling, og er videre betinget av at lånet som rentene knytter seg til er godkjent av Vietnams regjering og at rentene er mottatt av en norsk finansiell institusjon.

f) Ved anvendelsen av underpunkt 2 a) i denne artikkel, skal vietnamesisk skatt betalt i henhold til artikkel 12 punkt 2, uansett det skattebeløp som faktisk er betalt, anses for å være betalt med 10 prosent av bruttobeløpet av royalty mottatt fra kilder i Vietnam. Dette gjelder bare den skatt eller del av den som er redusert på grunn av anvendelsen av bestemmelser i vietnamesisk lov utformet for å fremme utvikling.

g) Bestemmelsene i underpunktene 2 c), 2 d), 2 e) og 2 f) i denne artikkel skal bare få anvendelse de første 10 år denne overenskomsten har virkning. De kompetente myndigheter skal rådføre seg med hverandre for å avgjøre om denne perioden skal forlenges.

Artikkel 24

IKKE-DISKRIMINERING

1. Statsborgere av en kontraherende stat skal ikke i den annen kontraherende stat være undergitt noen beskatning eller forpliktelse i sammenheng hermed, som er annerledes eller mer tyngende enn den beskatning og dermed sammenhengende forpliktelser som er eller måtte bli pålagt den annen stats borgere under de samme forhold.

2. Beskatningen av et fast driftssted som et foretak i en kontraherende stat har i den annen kontraherende stat, skal i denne annen stat ikke være mindre gunstig enn beskatningen av foretak i denne annen stat som utøver samme virksomhet. Denne bestemmelse skal ikke tolkes slik at den forplikter en kontraherende stat til å innrømme personer bosatt i den annen kontraherende stat slike personlige fradrag, fritak og nedsettelser ved beskatningen, som den på grunn av sivilstand eller forsørgelsesbyrde innrømmer personer som er bosatt på dens eget område.

3. Med mindre bestemmelsene i artikkel 9 punkt 1, artikkel 11 punkt 7 eller artikkel 12 punkt 6 i denne overenskomsten kommer til anvendelse, skal renter, royalty og andre utbetalinger fra et foretak i en kontraherende stat til en person bosatt i den annen kontraherende stat, være fradragsberettiget ved fastsettelsen av foretakets skattepliktige inntekt på de samme vilkår som tilsvarende utbetalinger til personer bosatt i den førstnevnte stat.

4. Foretak i en kontraherende stat hvis kapital helt eller delvis eies eller kontrolleres, direkte eller indirekte av en eller flere personer som er bosatt i den annen kontraherende stat, skal ikke i den førstnevnte stat være undergitt noen beskatning eller forpliktelse i sammenheng hermed, som er annerledes eller mer tyngende enn den beskatning eller forpliktelser i sammenheng hermed som andre lignende foretak i den førstnevnte stat er eller måtte bli undergitt.

5. Bestemmelsene i punktene 2 og 4 i denne artikkel skal ikke få anvendelse på den vietnamesiske skatt på fortjeneste som overføres, som ikke i noe tilfelle skal overstige 10 prosent av bruttobeløpet av den fortjeneste som er overført, og skal heller ikke få anvendelse på vietnamesisk skatt på virksomhet vedrørende utvinning eller produksjon av olje eller på virksomhet vedrørende jordbruksproduksjon.

6. Intet i denne artikkel skal tolkes slik at den forplikter en kontraherende stat til å innrømme personer som ikke er bosatt i denne stat slike personlige fradrag, fritak og nedsettelser ved beskatningen som den på grunn av lovgivningen bare innrømmer personer som er bosatt der.

7. Bestemmelsene i denne artikkel skal bare få anvendelse på skatter som er omfattet av denne overenskomst.

8. Uansett bestemmelsene i denne artikkel, så lenge Vietnam fortsetter å gi investorer tillatelser i henhold til lov om utenlandske investeringer i Vietnam ("The Law on Foreign Investment in Vietnam"), som spesifiserer den beskatning som investorene blir underlagt, skal utskrivning av slik skatt ikke anses for å være et brudd på bestemmelsene i punktene 2 og 4 i denne artikkel.

Artikkel 25

FREMGANGSMÅTE VED INNGÅELSE AV GJENSIDIGE AVTALER

1. Når en person som er bosatt i en kontraherende stat mener at tiltak som er truffet av de kompetente myndigheter i den ene eller begge kontraherende stater i forhold til ham medfører eller vil medføre en beskatning som ikke er overensstemmende med bestemmelsene i denne overenskomst, kan han fremme sin sak for den kompetente myndighet i den kontraherende stat hvor han er bosatt. Dette kan gjøres uten at det påvirker hans rett til å anvende de rettsmidler som finnes i disse staters interne lovgivning. Saken må fremmes innen tre år fra mottakelsen av den første underretning om tiltak som medfører beskatning i strid med bestemmelsene i denne overenskomst.

2. Hvis den kompetente myndighet finner at innvendingen synes begrunnet, men ikke selv er i stand til å finne en tilfredsstillende løsning, skal den søke å få saken avgjort ved gjensidig avtale med den kompetente myndighet i den annen kontraherende stat med sikte på å unngå beskatning som ikke er overensstemmende med denne overenskomst. Enhver avtale som måtte komme i stand skal legges til grunn uansett tidsfristene i de kontraherende staters interne lovgivning.

3. De kompetente myndigheter i de kontraherende stater skal i fellesskap søke å løse enhver vanskelighet eller tvil som anvendelsen av denne overenskomst måtte fremby. De kan også rådføre seg med hverandre med sikte på å unngå dobbeltbeskatning i tilfeller som ikke er løst i denne overenskomst.

4. De kompetente myndigheter i de kontraherende stater kan sette seg i direkte forbindelse med hverandre med sikte på å få i stand en avtale som omhandlet i de foranstående punkter. De kompetente myndigheter skal gjennom konsultasjoner utforme hensiktsmessige bilaterale fremgangsmåter, vilkår, metoder og teknikker for å gjennomføre den gjensidige avtaleordning som er omhandlet i denne artikkel. I tillegg kan en kompetent myndighet utarbeide hensiktsmessige ensidige fremgangsmåter, vilkår, metoder og teknikker for å tilrettelegge ovennevnte bilaterale handlinger og gjennomføringen av den gjensidige avtaleordning.

Artikkel 26

UTVEKSLING AV OPPLYSNINGER

1. De kompetente myndigheter i de kontraherende stater skal utveksle slike opplysninger som er relevante for å gjennomføre bestemmelsene i denne overenskomst eller de interne lovbestemmelser i de kontraherende stater som angår skatter som kommer inn under overenskomsten. Utveksling skal bare skje i den utstrekning den beskatning som foreskrives ikke er i strid med overenskomsten. Opplysninger som er mottatt av en kontraherende stat skal behandles som hemmelige på samme måte som opplysninger skaffet til veie med hjemmel i intern lovgivning i denne stat. Hvis imidlertid opplysningene opprinnelig ble ansett som hemmelige i senderstaten, må opplysningene bare åpenbares for personer eller myndigheter (herunder domstoler og forvaltningsorganer) som har til oppgave å utligne eller innkreve de skatter som kommer inn under overenskomsten, eller å gjennomføre tvangsforføyninger eller annen rettsforfølgning eller avgjøre klager vedrørende disse skatter. Slike personer eller myndigheter skal nytte opplysningene bare til nevnte formål. De kan åpenbare opplysningene under offentlige rettsmøter eller i judisielle avgjørelser. De kompetente myndigheter skal gjennom konsultasjoner utforme hensiktsmessige vilkår, metoder og teknikker for de områder der slik utveksling av opplysninger skal gjennomføres, herunder, om det finnes hensiktsmessig, også utveksling av opplysninger vedrørende skatteunngåelse.

2. Bestemmelsene i punkt 1 skal ikke i noe tilfelle tolkes slik at de pålegger en kontraherende stat en forpliktelse til:

a) å sette i verk administrative tiltak som er i strid med dens egen eller den annen kontraherende stats lovgivning og administrative praksis;

b) å gi opplysninger som ikke kan fremskaffes i henhold til dens egen eller den annen stats lovgivning eller vanlige administrative praksis;

c) å gi opplysninger som ville åpenbare næringsmessige, forretningsmessige, industrielle, kommersielle eller yrkesmessige hemmeligheter eller forretningsmetoder, eller opplysninger hvis åpenbaring ville stride mot allmenne interesser (ordre public).

Artikkel 27

DIPLOMATISKE OG KONSULÆRE TJENESTEMENN

Intet i denne overenskomst skal berøre de skattemessige privilegier som tilkommer diplomatiske eller konsulære tjenestemenn i henhold til folkerettens alminnelige regler eller bestemmelser i særlige avtaler.

Artikkel 28

IKRAFTTREDELSE

1. Denne overenskomsten skal tre i kraft den trettiende dag etter den dato det ble utvekslet diplomatiske noter om at de interne juridiske tiltak som er nødvendige i hvert land for at overenskomsten skal kunne tre i kraft, er gjennomført.

2. Denne overenskomst skal ha virkning:

(i) med hensyn til skatter tilbakeholdt ved kilden, i forhold til skattebeløp som betales på eller etter 1. januar i det år som følger etter det kalenderår da overenskomsten trer i kraft;

(ii) med hensyn til andre skatter, i forhold til inntekt, fortjeneste eller gevinst som skriver seg fra det kalenderår som følger etter det kalenderår da overenskomsten trer i kraft.

Artikkel 29

OPPHØR

Denne overenskomst skal forbli i kraft inntil den bringes til opphør av en kontraherende stat. Hver kontraherende stat kan bringe overenskomsten til opphør, gjennom den diplomatiske kanal, ved å gi den annen kontraherende stat skriftlig varsel om opphør minst seks måneder før slutten av ethvert kalenderår som følger etter utløpet av en periode på fem år fra datoen for ikrafttredelse. I så fall skal overenskomsten opphøre å ha virkning:

(i) med hensyn til skatter tilbakeholdt ved kilden, i forhold til skattebeløp som betales på eller etter 1. januar i det år som følger etter det kalenderår da varsel om opphør ble gitt;

(ii) med hensyn til andre skatter, i forhold til inntekt, fortjeneste eller gevinst som skriver seg fra det kalenderår som følger etter det kalenderår da varsel om opphør ble gitt og etterfølgende kalenderår.

TIL BEKREFTELSE AV FORANSTÅENDE har de undertegnende, som er gitt behørig fullmakt til dette av deres respektive regjeringer, undertegnet denne overenskomst.

UTFERDIGET i to eksemplarer i Oslo den første dagen i juni i året nittenhundreognittifem på det norske, vietnamesiske og engelske språk, slik at de tre tekster har lik gyldighet. I tilfelle avvik i fortolkningen skal den engelske teksten ha forrang.

For Kongeriket For Den Sosialistiske

Norges Regjering: Republikk Vietnams

Regjering:

Grete Knudsen Ho Te

(sign.) (sign.)