§ 3 b og § 5: Skattemessig behandling av kraftproduksjonsanlegg plassert på sokkelen

1     Bakgrunn

Vi viser til henvendelse 12. desember 2012 fra Oljeskattekontoret om den skattemessige behandlingen av vind- og bølgekraftanlegg (kraftproduksjonsanlegg). Oljeskattekontoret viser til at det foreligger tokningsmessig usikkerhet som trenger nærmere avklaring, og ber om Finansdepartementets syn på spørsmålet.

Etter det vi forstår skal de aktuelle kraftproduksjonsanleggene plasseres på kontinentalsokkelen. Anleggene anses eid av særskattepliktige selskap for skatteformål. Anleggene er tilknyttet overføringsnett på land, og produsert kraft blir fortløpende levert inn på sentralnettet. Videre skal en tilsvarende mengde kraft benyttes i petroleumsvirksomhet omfattet av petroleumsskatteloven. Kraftmengden blir levert fra sentralnettet til produksjonsinnretningene mv. på kontinentalsokkelen via egne kabler og anlegg. Kraften som benyttes i petroleumsvirksomheten blir ikke nødvendigvis levert i takt med produksjonsprofilen for kraftproduksjonsanleggene.

Spørsmålet er om slike kraftproduksjonsanlegg kan avskrives etter særreglene i petroleumsskatteloven § 3 b og gi grunnlag for friinntekt etter petroleumsskatteloven § 5. Departementet forutsetter at kraftproduksjonsanleggene ligger innenfor petroleumsskattelovens geografiske virkeområde, jf. § 1.

2     Departementets merknader

2.1  Innledning

Departementet viser til at avskrivninger etter petroleumsskatteloven § 3 b omfatter kostnader til erverv av ”rørledning og produksjonsinnretning med de installasjoner som er en del av eller tilknyttet slik innretning”.

Virkeområdet til bestemmelsen er nærmere fastlagt i lys av lov, forarbeider, petroleumsskatteforskriften og ligningspraksis.

2.2  Nærmere om reguleringen av hvilke driftsmidler som kan avskrives etter petroleumsskatteloven § 3 b

Ved kongelig resolusjon 11. mars 1976 ble det fastsatt forskrifter med hjemmel i petroleumsskatteloven, jf. også merknader til forskriften i rundskriv 17. mars 1976 nr. 1/avd. VII. Petroleumsskatteforskriften av 1976 § 1 definerte begrepet ”driftsmidler” i relasjon til petroleumsskatteloven § 3 og § 5, og hadde følgende ordlyd:

”Med driftsmidler i petroleumsskattelovens §§ 3 og 5 menes rørledning, jfr. §§ 11-15 i disse forskrifter, og produksjonsanlegg med de installasjoner som er en del av eller tilknyttet slikt anlegg.”

I merknadene til 1976-forskriften § 1 står det blant annet følgende:

”Produksjonsanlegg med tilhørende og tilknyttede installasjoner vil i hovedsak omfatte foruten selve produksjonsanleggene (omtalt i merknadene til § 4) også avskipningsanlegg og rørledninger for transport av produsert petroleum mellom flere produksjonsanlegg. Det forutsettes at de nevnte anlegg og rørledninger er plassert i fast posisjon på eller over havbunnen eller i dens undergrunn.

Inkvarteringsenheter, lagertanker for råolje, flammetårn, kontrollteknisk og sikkerhetsteknisk utstyr, laboratorieutstyr, inventar, samt rørsystem mellom produksjonsanlegg på feltet og hovedterminal, dvs. rørledning som faller utenfor avgrensningen i §§ 11-15, er eksempler på hva som går inn under produksjonsanlegg med tilknyttede installasjoner som nevnt i [forskriften] § 1.

Bestemmelsen utelukker således mobile borerigger, såfremt de ikke senere benyttes som fast plattform. Baser på land, administrasjonsbygninger, biler og skip kan ikke regnes som knyttet til produksjons- eller rørledningssystem.

Dersom skattyteren i tilknytning til petroleumsproduksjon selv utfører arbeidsoppgaver av en art som vanligvis utføres av selvstendige entreprenører, f.eks. undersøkelsesvirksomhet, drift av borerigger, forsyningstjeneste mv., vil driftsmidler i slike virksomheter som hovedregel ikke omfattes av [forskriften] § 1.”

Petroleumsskatteforskriften av 1976 ble erstattet av ny forskrift i 1993, jf. forskrift 30. april 1993 nr. 316 (gjeldende petroleumsskatteforskrift). Bestemmelsen i § 1 i 1976-forskriften ble videreført i gjeldende petroleumsskatteforskrift § 1 uten materielle endringer, jf. høringsnotat 11. februar 1993 om utkast til ny petroleumsskatteforskrift.

Ved lovendring 27. mars 1998 nr. 18 ble petroleumsskatteforskriften § 1 tatt direkte inn i petroleumsskatteloven § 3 b, se Ot.prp. nr. 36 (1997-98) punkt 4.3.4:

”Departementet er kommet til at en nå ikke vil foreslå at det gis nærmere retningslinjer når det gjelder hvilke driftsmidler som faller innenfor petroleumsskatteloven § 3 b, men at en vil følge utviklingen framover før det eventuelt foreslås slike retningslinjer. Derimot foreslås det at formuleringen i petroleumsskatteforskriften § 1, som angir hvilke driftsmidler som avskrives etter petroleumsskatteloven § 3 b, tas direkte inn i lovteksten. Samtidig må petroleumsskatteforskriften endres tilsvarende. En slik endring vil klargjøre anvendelsesområdet for § 3 b. Departementet foreslår dessuten at formuleringen ”produksjonsanlegg” endres til ”produksjonsinnretning”, som er mer dekkende for de driftsmidler som kan omfattes av bestemmelsen, jf. f.eks. produksjonsskip.”

Videre er det i proposisjonen punkt 2.2.2 gitt følgende beskrivelse av hvilke driftsmidler som er omfattet av de særlige avskrivningsreglene i petroleumsskatteloven § 3 b:

”Driftsmidler i utvinningsvirksomheten, som består av produksjonsanlegg, herunder de installasjoner som er en del av eller tilknyttet slikt anlegg, og rørledninger (dvs driftmidler i ”kjerneaktiviteten”), avskrives lineært over seks år etter særreglene i petroleumsskatteloven § 3 b. Fradraget gis både i grunnlaget for alminnelig inntekt og i særskattegrunnlaget. Den nærmere avgrensningen av hvilke driftsmidler som omfattes av disse særreglene, er ikke fullt ut klarlagt, spesielt når det gjelder nye utbyggingsløsninger. Det er lagt til grunn at et produksjonsanlegg mv må ligge i fast posisjon på feltet for å kvalifisere til avskrivninger etter petroleumsskatteloven. Det innebærer at f eks et flyttbart produksjonsskip som ligger fast og tar opp petroleum over en lengre periode (år), kvalifiserer til lineære avskrivninger etter disse kriteriene. Borerigger og skip som benyttes til leteaktivitet er imidlertid ikke omfattet av reglene. Videre er det etter gjeldende rett uavklart i hvilken grad et flerbruksskip, dvs. et skip som kan veksle mellom å produsere, lagre og transportere petroleum, er omfattet.

De samme driftsmidlene som berettiger til lineære avskrivninger over seks år, gir også rett til et særskilt inntektsfradrag, friinntekt, i grunnlaget for særskatt. Friinntekten utgjør 5 pst. av kostprisen for driftsmidlet i seks år, til sammen 30 pst. av investeringen.

Investeringer i andre driftsmidler (enn produksjonsanlegg og rørledninger) som et oljeselskap eier i utvinningsvirksomheten, er fradragsberettiget både i grunnlaget for alminnelig inntekt og særskatt, dvs. mot 78 pst., men avskrives etter de alminnelige saldoreglene i skatteloven. Disse reglene får f.eks. anvendelse på en borerigg eller et forsyningsskip som et oljeselskap eier i utvinningsvirksomheten. Slike driftsmidler kvalifiserer ikke til friinntekt.” 

2.3  Departementets vurdering

Spørsmålet om kraftproduksjonsanlegg, som beskrevet under punkt 1, kan gi rett til avskrivninger og friinntekt etter petroleumsskatteloven § 3 b og § 5, må avgjøres ut fra om installasjonene er ”en del av eller tilknyttet slik [produksjons]innretning”.

Etter departementets oppfatning følger det av ordlyden ogforarbeidene sitert under punkt 2.2 at petroleumsskatteloven § 3 b er begrenset til visse typer driftsmidler (her produksjonsinnretning), og at anlegget må ha en kvalifisert tilknytning til produksjonsinnretningen.

Det er i utgangspunktet ikke et krav om at installasjonen er plassert i umiddelbar nærhet av produksjonsinnretningen. Eksempelvis kan strømforsyningskabler fra land ut til feltet etter ligningspraksis gi rett til avskrivninger etter petroleumsskatteloven § 3 b.

I dette tilfellet blir kraften fra kraftproduksjonsanleggene levert inn på sentralnettet, og kraftforsyningen ut til feltet skjer uavhengig av kraftproduksjonen ved anleggene. Kraftproduksjonsanlegget og produksjonsinnretningen er kun indirekte tilknyttet via sentralnettet, som er eid og drevet av landskattepliktige kraftnettselskaper. Tilknytningen mellom anleggene er etter departementets syn dermed for fjern til at kraftproduksjonsanleggene kan sies å være en del av eller tilknyttet produksjonsinnretningen. Vi viser også til de siterte merknadene til 1976-forskriften § 1 under punkt 2.2.

Departementet legger til grunn at kraftproduksjonsanlegg som beskrevet under punkt 1 ikke oppfyller vilkårene for avskrivninger etter petroleumsskatteloven § 3 b. Anleggene inngår dermed heller ikke i grunnlaget for friinntekt etter § 5.

Departementet viser for ordens skyld til at det beror på en konkret vurdering om en installasjon er tilstrekkelig tilknyttet produksjonsinnretningen på feltet, jf. petroleumsskatteloven § 3 b. Øvrige driftsmidler som inngår i særskattepliktig virksomhet skal avskrives etter de alminnelige reglene, og kan komme til fradrag i grunnlaget for alminnelig inntekt og særskatt, jf. også praksis om stedbundet skattlegging. Det er ligningsmyndighetene, i siste instans domstolene, som tar endelig stilling til den skattemessige behandlingen ved ligningen.

Med hilsen

Amund Noss  e.f.
ekspedisjonssjef

Beate Bentzen
fagdirektør

Kopi:
Olje- og energidepartementet