1. Før valget

Arbeidet med skolevalget bør ikke bli et isolert tiltak, men ses i sammenheng med skolens øvrige tiltak for å stimulere elevene til engasjement og seriøs deltakelse i formelt og uformelt politisk arbeid. Det er viktig at arbeidet settes inn i et helhetlig pedagogisk arbeid knyttet til oppfølgingen av læreplanene. I en tid med synkende valgdeltakelse blant de yngste velgerne, oppfordres det til pedagogisk nytenking og sterkere engasjement fra skolenes side.

Elevene bør blant annet få kjennskap til hvordan de landsdekkende partiene arbeider, nominasjonsprosesser og selve valghandlingen, hvordan stemme-givning foregår, hvordan kontroll og opptelling av stemmer skjer og hvordan resultater blir kunngjort.

Det bør legges til rette for at elevene kan få sette seg inn i valgbrosjyrer og lignende fra partiene før prøvevalget. Elevene bør få anledning til å drøfte partiprogram for ett eller flere av de landsdekkende partiene som stiller til valg. Landsdekkende partier kan enkeltvis eller samlet inviteres til å ta del i timer, møter eller paneldebatter ved skolen.

Dersom skolen organiserer paneldebatter, bør debattregler avtales på forhånd. Debatter i midttimer kan for eksempel organiseres slik at hver enkelt innleder får 3 min til innledning og 1 min til avslutning. Kun skolens elever bør delta i debattene, sammen med deltakere fra de inviterte partiene. For skoler som velger å ha en større paneldebatt anbefales det at denne legges i nær tilknytning til selve prøvevalget, gjerne til samme dag.

Elever er ofte opptatt av deltakelse i uformelt politisk arbeid. Også organisasjoner som driver slikt arbeid kan inviteres til skolen og/eller klasserommet. Elevene bør utfordres til refleksjon om forholdet mellom uformelt og formelt politisk arbeid og hva som er styrken og svakheten ved de to systemene for den som vil forsøke å påvirke for å få gjennomslag i en konkret sak.

Der det faller naturlig, oppfordres skoler til å diskutere seg i mellom og utveksle gode ideer om hvordan arbeidet med valg kan settes inn i en helhetlig ramme og gjøres engasjerende og interessant for elevene. Det er særlig viktig å få frem gode ideer om hvordan elevene selv kan ta aktivt del i dette læringsarbeidet.

2. Valget

Prøvevalgene ved skolene bør arrangeres slik at de i størst mulig grad følger ordinære valgrutiner for stortingsvalg.

Det bør foreligge manntallslister over skolens elever. Avstemningen skal være hemmelig og bør foregå i et eget rom, helst i avlukke og med forseglede urner. Tellekorpset bør bestå av representanter fra elevene og lærerne. Rektor har ansvar for tellekorpset og eventuell sentral innrapportering (*), men rektor oppfordres til å samarbeide med elevrådet.

3. Etter valget

Skoleeier/skolen bør selv avgjøre når og hvordan utfallet av prøve-valget ved den enkelte skole skal kunngjøres. Dersom skolene deltar i det sentrale valgopplegget vil utfallet bli kunngjort sentralt og de deltakende skolene vil få tilgang til hele materialet umiddelbart før det offisielle stortingsvalget (*)

I etterkant av selve stortingsvalget bør valgresultater og konsekvenser av valget belyses. Hvilke umiddelbare politiske konsekvenser kan spores etter valget – er det saker som må nedprioriteres eller oppvurderes? Hva betyr valget for eget nærområde? Hva betyr valget for skole og utdanning? Hva innebærer valget for ungdom generelt?