Vedlegg til pressemelding nr 118/06 av 02.10.06

Sletting av gjeld etter den norske skipseksportkampanjen (1976-1980)

Norges fordringer overfor utviklingsland er på om lag 4,4 mrd. kroner. Medregnet morarenter (renter på misligholdte forpliktelser) skriver om lag 2,9 mrd. kroner av utviklingslandenes gjeld til Norge seg fra den norske skipseksportkampanjen (1976-80), da Norge eksporterte 156 fartøyer og skipsutstyr for 3,7 mrd. kroner til 21 land.

Skipseksportkampanjen ble finansiert over GIEKs gamle alminnelige garantiordning og GIEKs gamle særordning for utviklingsland. Svært mange av disse prosjektene viste seg ikke å være økonomisk bærekraftige, slik at statsgarantier ble utløst og den norske stat ble fordringshaver.

Regjeringen Brundtland gjennomførte i 1988-89 en evaluering av skipseksportkampanjen, der kampanjen bl.a. ble kritisert for mangelfulle behovsanalyser og risikovurderinger. Hovedkonklusjonen var at kampanjer av denne typen ikke bør gjentas.

I overkant av 1,1 mrd. kroner av skipseksportgjelden er slettet tidligere, i hovedsak gjennom Norges oppfølging av det internasjonale gjeldssletteinitiativet for de fattigste landene (Heavily Indebted Poor Countries; HIPC).

Det er nå bred enighet om at skipseksportkampanjen representerte en feilslått utviklingspolitikk. Norge har som kreditor et medansvar for den resulterende gjelden. Ved å slette fordringene tar Norge ansvaret for at Ecuador, Egypt, Jamaica, Peru og Sierra Leone ikke lenger skal måtte betjene den gjenværende del av denne gjelden.

Per 30. juni 2006 fordeler den gjenværende skipseksportgjelden seg på følgende land:

For Myanmar, Sudan, Ecuador og Sierra Leone er all gjeld til Norge (i Sudans tilfelle 99 %) skipsgjeld. For Egypt og Jamaica representerer skipsgjelden 75 % av landenes samlede gjeld til Norge. For Peru utgjør skipsgjelden 18 % av den samlede bilaterale gjelden.

Regjeringen legger i 2007 opp til å slette Egypts, Ecuadors, Perus, Jamaicas og Sierra Leones gjenværende skipseksportgjeld til Norge, ved ensidig erklæring og uten at det stilles betingelser for gjeldssletten.

For Myanmar og Sudan vil en sletting av skipseksportgjelden først skje innen multilaterale operasjoner for gjeldslette hvis og når disse landene kvalifiserer for slike.

Sierra Leone forventes å få sin sluttbehandling under HIPC-initiativet rundt årsskiftet 2006/07 og vil dermed under enhver omstendighet få slettet all restgjeld til Norge. For Sierra Leone avventes gjeldsslettingen derfor til landet har fullført sin HIPC-behandling.

De samlede utestående fordringer på Ecuador, Egypt, Jamaica, Peru og Sierra Leone er per 30. juni 2006 på 520 mill. kroner (460 mill kroner ekskl. Sierra Leone). De økonomiske konsekvensene av en ettergivelse av disse fordringene vil være reduserte framtidige innbetalinger fra de aktuelle landene og tilsvarende reduserte inntekter over statsbudsjettet. Med utgangspunkt i dagens valutakurser og rentenivå er statens inntektstap beregnet til 577 mill. kroner over skipseksportgjeldens gjenværende løpetid, som er fram til 2021.

I tråd med den etablerte finansieringsløsningen for Handlingsplan om gjeldslette for utvikling legger Regjeringen opp til at slettingen av skipseksportgjelden gjennomføres uten bevilgning over bistandsbudsjettet og uten å rapportere de ettergitte beløpene til OECD/DAC som utviklingsbistand (ODA).

Med unntak av Sierra Leone vil slettingen av skipseksportgjelden heller ikke belaste finansieringsrammen for Handlingsplan om gjeldslette for utvikling (som muliggjør sletting av inntil 3.173 mill kroner uten bevilgning over statsbudsjettet). Under gjeldsplanens samlede ramme gjenstår per 30. juni 2006 1.568 mill kroner.

Den ensidige slettingen av skipseksportgjelden skjer utenfor rammen av samarbeidet med andre kreditorland i Parisklubben. I denne spesielle saken mener imidlertid Regjeringen at det er grunn for Norge til å ta en selvstendig vurdering.

Ettergivelse av gjeld på ensidig basis er et gjeldspolitisk engangstiltak i 2007. All framtidig ettergivelse av gjeld vil bli gjennomført ved deltakelse i multilateralt koordinerte gjeldsoperasjoner.

• Vedlegg

Utenriksdepartementet 2. oktober 2006