Smartere, kjappere og mer systemisk klimatilpasning i et internasjonalt aktivt EU

Klimakommisær Frans Timmermans, presenterte 24. februar 2021 en oppdatert strategi for klimatilpasning. Kommisjonen la frem sin første klimatilpasningsstrategi i 2013, som den evaluerte i 2018. Evalueringen er grunnlaget for den nye klimatilpasningsstrategien. Til den oppdaterte strategien ble det publisert et tilhørende grunnlagsdokument.

Hovedpunkter:

• Klimaendringene rammer samfunnene våre allerede og endringene vil tilta i årene fremover. Klimaendringene vil også treffe sosialt skjevt. Det lønner seg å tilpasse våre samfunn i dag. Stort behov for klimatilpasningstiltak.
• Klimatilpasningen skal bli smartere gjennom satsing på mer klimakunnskap, forskning og innovasjon.
• Klimatilpasningen skal bli kjappere ved at det gjennomføres flere faktiske prosjekter og at EU styrker sin beredskap og evne til tidlig respons.
• Klimatilpasningen skal bli mer systemisk ved at hensynet skal gjennomsyre alle relevante politikkområder og at gjenoppbygging etter kriser må være bærekraftig.
• Vellykket politikk for naturbaserte løsninger vil være en forutsetning for både klimatilpasning og reduksjon av klimagassutslipp.
• EU skal ha en ledende rolle innen klimatilpasningsarbeidet på den internasjonale arena og varsler økt støtte til slike tiltak i utviklingsland.

Klimakommisær Frans Timmermans innledet pressekonferansen, der strategien ble lagt frem, med å fortelle at man i mange år vegret seg for å snakke om klimatilpasning ettersom det kan høres ut som at man har gitt opp klimainnsatsen. Men et klart premiss for strategien er at klimaendringene vil fortsette de neste tiårene, selv om verden stanser sine klimagassutslipp. Klimatilpasning er altså å ruste seg til det uunngåelige.

I strategien tar en for seg dagens konsekvenser av klimaendringene og behovet for å handle nå. Kommisjonen skriver at vi allerede de seneste årene har sett en økning i ekstreme værhendelser og økonomiske tap som følge av klimaendringene. I dag forårsaker klimaendringer skade i EU for rundt €12 milliarder i året. Dersom temperaturen øker med tre grader fra før-industrielt nivå så kan det anslagsvis føre til årlige økonomiske tap på minst €170 milliarder (se for eksempel her). Klimaendringene har også en klar sosial dimensjon ettersom de negative effektene av klimaendringene typisk er skjevt fordelt. Fattige rammes hardere enn rike – både innad i Europa og globalt.

I strategien argumenteres det også for de positive effektene av klimatilpasningstiltak. Særlig for naturbaserte løsninger som reduserer skade og økonomisk risiko forvoldt av klimaendringer og som i tillegg stimulerer til innovasjon med sosiale, kulturelle og miljømessige fordeler. Slike tiltak karakteriseres som «no regret»-løsninger – altså tiltak som har klare positive effekter selv sett bort i fra klimaendringer.

Målet om et klimatilpasset EU sidestilles i strategien med målet om klimanøytralitet i 2050. Grunnen er at en vesentlig del av en vellykket klimapolitikk for EU frem til 2050, nemlig naturbaserte løsninger, også er et suksesskriterium for et klimatilpasset EU.

Hoveddelen av strategien tar for seg hvordan Kommisjonen vil jobbe for at EU-landene skal bli mer klimatilpasset. Kommisjonen vil ha en sentral rolle, men viser samtidig til at klimatilpasningsarbeidet krever innsats på alle nivå. Det er på lokalt og nasjonalt nivå mange av de konkrete klimatilpasningstiltakene må gjennomføres.

Kommisjonen vil prioritere økt kunnskap om klimaendringer og klimatilpasning gjennom Horisont Europa, Digitalt Europa, Copernicus og EMODnet (The European Marine Observation and Data Network). Kommisjonen vil også videreutvikle The European Climate Adaptation Platform (Climate-ADAPT), herunder opprettelse av et eget «observatorium» for å spore, analysere og forebygge negative helseeffekter av klimaendringer.

EUs budsjetter vil bli viktig for klimatilpasningsarbeidet. Kommisjonen er tydelige på at øremerkingen av midler til klimatiltak inkluderer finansiering av klimatilpasningstiltak.

I EUs forsknings og innovasjonsprogram Horisont Europa skal minst 35 % av budsjettet gå til klimarelaterte aktiviteter. I Horisont Europa skal såkalte mission-orienterte satsninger bidra til en rask implementering av tiltak som kan løse de klima-, miljø- og helseutfordringer Europa står ovenfor, og missions spiller en viktig rolle i implementeringen av EUs grønne giv, som har et klimanøytralt Europa som mål. Klimatilpasning er spesielt relevant for fire av de fem definerte missions-områdene; klimatilpasning; klimanøytrale byer; hav; jordhelse og mat.

Ettersom klimaendringene ikke kjenner landegrenser vil Kommisjonen legge til rette for mer grenseoverskridende tilnærminger i de nasjonale klimatilpasningsstrategiene. I det så ligger det også et ønske fra Kommisjonen om å harmonisere dagens tilnærminger og indikatorer.

Kommisjonen vil øke støtten til planlegging og implementering av klimatilpasningstiltak på lokalt nivå gjennom den europeiske ordførerpakten for klima og energi «Covenant of Mayors Europe», der også lokale myndigheter i Norge er med. Ifølge hjemmesidene til «Covenant of Mayors» har 11 norske kommuner underskrevet pakten.

Kommisjonen vil være en støttespiller for medlemsstater når det gjelder å inkludere klimarobusthet som et vurderingskriterium i oppføring og renovering av bygninger og kritisk infrastruktur.

Kommisjonen skriver at ettersom klimapolitikk er et systemisk spørsmål, noe som ligger til grunn for EUs grønne giv, vil klimatilpasningshensyn tas i oppfølging av de fleste andre strategier og initiativer. Eksplisitt nevnes biodiversitetsstrategien, renoveringsbølgen, “farm to fork”-strategien, handlingsplanene for sirkulærøkonomi og null forurensing, skogstrategien, jordstrategien («soil strategy»), strategien for smart og bærekraftig mobilitet og strategien for bærekraftig finans. Eksisterende regelverk vil også benyttes for å fremme klimatilpasning, som for eksempel vanndirektivet og avløpsvannsdirektivet. Forvaltning av ferskvannsressurser trekkes frem som viktig i et klimatilpasningsperspektiv.

Interreg er et av programmene som nevnes spesielt i strategien. Interreg er et program for å fremme samarbeid over grensene. Norge har deltatt siden 1996 i disse programmene. Vi vil fortsette deltakelsen i den nye programperioden. Programdeltakelsen finansieres over KMDs budsjett. Programutarbeidelsen har startet.

Kommisjonen identifiserer et behov for en bedre forståelse av klimarisikos betydning for europeiske statsfinanser. Sammen med EUs medlemsstater ønsker Kommisjonen å undersøke hvordan skattemessige konsekvenser av hendelser knyttet til klimaendringer kan dempes. Prinsippet om at gjenoppbygging av økonomier må være bærekraftig (“build back better”) skal oppfordres til også etter kriser, ifølge Kommisjonen.

Kommisjonen vil gjennom deres strategi for bærekraftig finans se på forekomsten av forsikring mot naturkatastrofer i EUs medlemsstater. Kommisjonen signaliserer at den vil fremme denne typen og andre finansielle instrumenter og innovasjoner som kan sette en bedre i stand til å håndtere klimarisiko. Kommisjonen vil også utvikle EUs «taksonomi» for bærekraftige aktiviteter med hensyn til klimatilpasning.

Naturbaserte løsninger er viktige både for klimatilpasning og klimakutt. Kommisjonen vil derfor, som de tidligere har uttalt, fremme naturbaserte løsninger ettersom de er viktige for å skape robusthet mot ekstremvær som tørke og flom samtidig som de spiller en viktig rolle for opptak av karbon. I tillegg vil Kommisjonen også se på hvordan en kan skape mer markedstilnærming når det gjelder naturbaserte løsninger for klimatilpasning.

Kommisjonen vil utvikle en klimarisikovurdering på EU-nivå og styrke klimahensyn i EUs kriseberedskap- og håndtering. Som en forlengelse vil Kommisjonen også at man adresserer EUs beredskap og håndtering av klimarelatert helserisiko, inkludert i det europeiske Rammeverket for helsetrusler over landegrensene og i det planlagte EU-byrået «Health Emergency Preparedness and Response Authority (HERA)». 

Mange av de foreslåtte tiltakene i Kommisjonens klimatilpasningsstrategi kan defineres som «myke» ettersom de ikke nødvendigvis munner ut i eksplisitte nye regelverksforslag. Samtidig påpekes det at man i dag i for stor grad fokuserer på bevisstgjøring og politikkutvikling. Kommisjonen mener man nå i større grad må prioritere gjennomføring av nødvendige fysiske tiltak. I så måte kan øremerkingen av EUs budsjett til klimatiltak, som altså også omfatter klimatilpasning, ha stor effekt.

I strategien viser Kommisjonen til at EU vil øke internasjonal finansiering for klimatilpasning. Under pressekonferansen sa klimakommisær Frans Timmermans at vi må bidra med finansiering for å sette utviklingsland i stand til å møte klimakrisen.  Dette skal være det første han sier i samtaler med både John Kerry i USA og hans motparter fra Kina. Ifølge strategien er det behov for at internasjonal finansiering av klimatilpasningstiltak tidobles fra dagens nivå. EU vil også støtte partnerland i deres utforming av politikk for mer klimarobuste samfunn og flere naturbaserte løsninger for klimatilpasning.