På sykehuset Diankoonia Haigla i Tallinn er det kjøpt inn nye steriliseringsmaskiner med midler fra smittevernprogrammet.

På 1990-tallet ble det registrert en alarmerende økning i smittsomme sykdommer i landene rundt Østersjøen - Russland, Estland, Latvia, Litauen og Polen. Sosiale og økonomiske nedgangstider hadde gjort befokningen mer utsatt for å bli smittet av tuberkulose og hiv.

Her kan du se en bildekavalkade som viser bredden i smittevernarbeidet. Bildene er hentet fra prosjekter i Baltikum og Polen.

Regionalt nybrottsarbeid
Etter norsk initiativ vedtok statsministrene under regjeringssjefmøtet i Østersjøregionen i 2000 å etablere en innsatsgruppe for bekjempelse av smittsomme sykdommer. Programmet har pågått i fire år, og avsluttes i juni 2004 under statsministermøtet i Estland.

Det har vært gjennomført over 150 prosjekter. Rundt halvparten av disse har foregått i de baltiske statene og i Polen. Over 1000 personer har vært direkte involvert i smittevernprogrammet. Handlingsplanen for søkerlandene til EU har støttet dette regionale nybrottsarbeidet med rundt 30 millioner kroner.

Lavterskelsenteret Dialogs i Riga er et tilbud til narkomane og hiv-smittede. Senteret er etablert med støtte fra Norge, og samarbeider blant annet med Kirkens bymisjon i Oslo og Trondheim.

Oppdatert hjemmeside
Smittevernprogrammet har en informativ og omfattende hjemmeside. Her finner du bakgrunn, årsrapporter, oversikt over innsatsområder, prosjektbeskrivelser og nyttige lenker til videre lesning om temaet smittevern.

Norge har påtatt seg å lede smittevernprogrammet og sekreteriatet har ligget i Oslo. De viktigste innsatsområdene har vært:

Overfylte fengsler med dårlige hygieniske forhold og mange syke innsatte har vært et av hovedsatsningsområdene. I Valmiera i Latvia er fengselet rustet opp med økonomisk støtte og frivillig innsats fra Norge.

• Overvåking av smittsomme sykdommer og epedemier
• Tuberkulose
• Hiv og seksuelt overførbare sykdommer
• Anitbiotikaresistens
• Primærhelsetjeneste (vaksinasjonsprogrammer)
• Helsetjeneste i fengslene

Se at det nytter
I denne sluttrapporten for Handlingsplanen for søkerlandene til EU kan lese om noen av smittevernprosjektene som har mottatt støtte gjennom Task Force-programmet:

Sykehuset Diakoonia Hailgla i Tallin, Estland har blant fått støtte til å ruste opp kjøkkenet og kjøpe inn nye steriliseringsmaskiner. Les mer her.

De overfylte varetektsfengslene i Latvia har vært et prioritert område. Her kan du se video fra et av fengslene

I Riga i Latvia finnes det et lavterskelsesenter som fokuserer på aktiviteter der de hiv-smittede støtter og hjelper hverandre. Les mer om senteret her.

Meningsfylt og nyttig
- Det har vært en stimulerende, meningsfylt og nyttig innsats, sier seniorrådgiver Harald Siem. Han har vært sekreteriatsleder for det fireårige smittevernprogrammet.

Siem trekker frem bekjempelsen av multiresistent tuberkulose som et eksempel på at det å drive smittevern i våre nærområder også er i Norges interesse.

- Det er i vår egeninteresse, rent økonomisk. Vi har et eksempel der en tuberkulose-pasient ble liggende i halvannet år i isolat på Ullevål sykehus. Det kostet 17 millioner kroner. Det var et ekstremt tilfelle, men viser at behandlingen av tuberkulose i Norge koster mye, sier Siem.

Demokrati og stabilitet
Han mener at hiv-epedimien i Baltikum er et oppblåst problem fra et norsk ståsted. Det er i første rekke et sosialt problem i det enkelte land. Dersom en hiv-smittet ikke har råd til å skaffe seg de medinsinene som trengs i behandlingen, fører det til en forskjellsbehandling av befolkningen. Det kan føre til alvorlige problemer når det gjelder demokrati og stabilitet, mener Harald Siem.

- Det er til dels utålelige forskjeller i levestandarden Norge og våre naboland i Baltikum. Vi skal være gode naboer, og derfor bidrar vi til at de får en bedre økonomisk situasjon ved å bedre helsesituasjonen og bedre levekårene i landene, sier Harald Siem.

Epidemier på retur
Resultatene av smitteverninnsatsen begynner nå å vise seg i statistikken. Antall tilfeller av hiv og tuberkulose har flatet ut i de baltiske statene. Det skyldes ifølge Siem at man blant annet har fått landenes helsemyndigheter til å benytte en standardisert og mindre kostbare måte å behandle tuberkulose. Har man først tuberkulose er det lettere å bli hiv-smittet.

I tillegg har man vunnet erfaringer med å arbeide på en mer desentralisert måte. Hver programgruppe med eksperter fra hver medlemsland har hatt stor grad av selvråderett, og hjemmesidene har vært brukt i stor grad til å informere om fremdrift. Prosjektene har vært forankret hos lokale myndigheter.

Det omfattende samarbeidet har bidratt til å gi en mer nyansert oppfatning av situasjonen på den andre siden av grensen.

- Prosjektet har åpnet kanaler og bidratt til å skape tillit. Men et så stort program har også måttet tåle kritikk fra grupper som mener at arbeidet burde ha vært gjennomført på andre måter. Det kan oppstå misforståelser, og man kan få uvenner blant dem som ikke har mottatt økonomisk støtte til prosjekter, forteller Harald Siem.

Oppsummering av noen av hovedresultatene:

• Stort antall prosjekter gjennomført (over 150)
• Internasjonale retningslinjer for smittevernarbeid er innført
• Et stort nettverk blant eksperter og myndigheter er etablert
• Bedre forståelse for prosjektdesign og –ledelse
• Grunnlag lagt for fremtidig samarbeid i oppløæring innen folkehelse
• Grunnlag lagt for reformer innen helsesektoren og utbygging av primærhelsetjeneste
• Etablert grunnlag for partnerskap om folkehelse og sosial velferd i Eus nordlige dimensjon
• Bidrag til litteraturen gjennon innovativ utvikling av samarbeidsformer og prosjektutvikling.

Her kan du se en bildekavalkade som viser bredden i smittevernarbeidet. Bildene er hentet fra prosjekter i Baltikum og Polen.