Søgne kommune - innsigelse til reguleringsplan for Trysnesstranda(strandsone)

Søgne kommune - innsigelse til reguleringsplan for Trysnesstranda

Saken ble oversendt til Miljøverndepartementet av fylkesmannen 11.april 2008 for avgjørelse etter plan- og bygningsloven § 27-2 nr. 2.

Miljøverndepartementet stadfester ikke reguleringsplan for Trysnesstranda i Søgne kommune. Av hensyn til allmennhetens tilgjengelighet til og bruk av strandsonen kan ikke området reguleres slik kommunestyret har vedtatt. Innsigelsen fra Fylkesmannen i Vest-Agder ved miljøvernavdelingen er dermed tatt til følge.

Sakens bakgrunn
Arealet ble første gang avsatt til byggeområde for fritidsbebyggelse i kommunedelplan for Trysnes – Heftenes – Hallandvik godkjent 14.12.2000, uten at omfang av eventuell ny utbygging ble konkretisert. Området ble vist som eksisterende bebygd areal i kommuneplan for Søgne kommune godkjent i 2002. Ved revidering av kommuneplanen i 2007 er området avsatt til eksisterende byggeområde for fritidsbebyggelse med krav om reguleringsplan før tiltak etter plan- og bygningsloven §§ 84 og 93 samt fradeling finner sted. Fylkesmannen fremmet innsigelse mot byggeområdene i strandsonen uten grønn sone/byggegrense langs sjøen. I forbindelse med mekling ble det enighet om en kompromissløsning der fylkesmannen skulle ta stilling til de bestemte strandområdene når den enkelte reguleringsplan ble fremmet. Ny kommuneplan for Søgne kommune ble vedtatt 21.06.2007, med en videreføring av byggeområde for det aktuelle planområdet.

Arbeidet med reguleringsplan for Trysnesstranda startet i 2003, da som forslag til bebyg-gelsesplan. På grunn av ønske om å regulere sjøarealet ble det endret til reguleringsplan-forslag. Fylkesmannen i Vest-Agder, miljøvernavdelingen reiste innsigelse til planforslaget ved brev av 16.02.2005. Planutvalget behandlet etter dette flere varianter av planforslag, og vedtok 07.12.2005 å legge et revidert planforslag med administrasjonens merknader innarbeidet, ut på offentlig ettersyn.

Søgne kommunestyre vedtok i møte 07.02.2008 å oversende reguleringsplan for Trysnes-stranda, gnr. 37, bnr. 1, 16, 67, 228 og 232, samt del av bnr. 4 til Miljøverndepartementet for endelig avgjørelse.

Planforslaget er privat initiert av grunneierne. Fra før er det 2 fritidsboliger (H1 og H3) og 4 sjøboder (S1-4) i planområdet. Vedtatt reguleringsplan legger til rette for en ny bod (benevnt redskapsbod) for H1, en ny fritidsbolig H2, og to nye sammenhengende boder (benevnt sjøboder) i S5. I tillegg tillates totalrenovering/gjenoppbygging av eksisterende sjøbod i S1. Planområdet inneholder for øvrig spesialområde småbåtanlegg i sjø, spesialområde privat vei, spesialområde friområde og antikvarisk spesialområde for de 3 eksisterende sjøbodene i S1, S2 og S3. Planområdet ligger i sin helhet i 100-metersbeltet langs sjøen.

Fylkesmannen i Vest-Agder, miljøvernavdelingen fremmet innsigelse til reguleringsplan datert 23.03.2004, i brev av 16.02.2005. Innsigelsen er opprettholdt i brev av 27.03.2006 til det reviderte planforslaget. Innsigelsen gjelder etablering av fritidsbolig (H2) i eksisterende sjøbodbebyggelse møt øst, utvidelse av eksisterende sjøbodrekke med S5, manglende bestemmelser som sikrer at sjøbodene blir rene lagerboder, samt manglende ivaretakelse av felles badebukt i sør. Innsigelsen er begrunnet med statlige styringssignaler og forholdene på stedet.

Fylkesmannen i Vest-Agder har ikke ansett det som å være grunnlag for mekling i saken. Fylkesmannen har undervegs i planprosessen frafalt den del av innsigelsen som omfattet forbud mot vinduer/lysåpninger mot sjøen i sjøbodene. Fylkesmannen har ved sin over-sendelse tilrådd at innsigelsen tas til følge.

Befaring ble avholdt den 12.06.2008 med representanter fra Søgne kommune, Fylkesmannen i Vest-Agder, Direktoratet for naturforvaltning og Miljøverndepartementet.

Direktoratet for naturforvaltning (DN) framhever i sin høringsuttalelse av 24.07.2008 at selv om planområdet i dag oppleves som delvis tett bebygd, har det fortsatt betydelige kvaliteter i forhold til naturverdier og friluftsliv. Disse er viktige å ta vare på for dagens og kommende generasjoner.

Områdets badebukt er liten og ligger mellom en fritidsbolig (H3) og en sjøbod (S1). Den fremstår likevel som tilgjengelig for allmennheten. DN mener det er viktig å sikre badebukten som friluftsområde. Det er viktig at en renovering/gjenoppbygging av sjøboden S1 ikke berører mer areal mot badebukten enn det som er tilfellet i dag, og at området ikke blir ytterligere privatisert.

Den planlagte fritidsboligen H2 representerer en fortetting av eksisterende bebyggelse. Området er tett bevokst med trær og gress helt ned til sjøkanten, og fremstår som mindre tilgjengelig for ferdsel og opphold for allmennheten. Både vegetasjonen og områdets ”utilgjengelighet” øker sannsynlighetene for at området kan ha betydning for ivaretakelse av biologisk mangfold. DN mener derfor at det bør gjennomføres en nærmere artsundersøkelse før det eventuelt åpnes for utbygging. DN mener at en fritidsbolig i H2 vil virke mer privatiserende enn en sjøbod, og at den dermed kan skape en barriere i forhold til allmenn-hetens tilgjengelighet til badebukten. DN framhever at de åpne passasjene mot sjøen mellom sjøbodbebyggelsen bidrar til å skape et åpnere inntrykk av området.

Etter DNs vurdering vil en utvidelse av byggeområdet med to nye sjøboder i S5 gå på bekostning av et tilgjengelig friluftsområde. Det aktuelle området fremstår som åpent og tilgjengelig for allmennheten både fordi det ligger utenfor det bebygde området, er skjermet av vegetasjon mot den nærmeste sjøboden (S4), og fordi et flatt terreng letter adkomsten til sjøen. For folk som ikke ønsker å bevege seg inn i det bebygde området vil dette området være et naturlig stoppepunkt på grunn av parkeringsplassen, også fordi området fremstår som tilgjengelig og lite privatisert.

DNs konklusjon
Det er særlig viktig å ivareta badebukta gjennom reguleringsformål og bestemmelser både på land og i sjø. I tillegg er det viktig at byggeområdet ikke blir utvidet ved å tillate S5. Når det gjelder arealet mellom S3 og S4 kan det etter DNs vurdering være mulig å innpasse en sjøbod, gitt at den ikke forringer viktige områder for biologisk mangfold.
Miljøverndepartementets vurderinger
Innsigelseskompetanse
Miljøverndepartementet viser til at området er avsatt til byggeformål i kommuneplanen for Søgne fra 2002 og 2007. I kommunedelplanen for Trysnes – Heftenes – Hallandvik vedtatt 14.09.1999, ble ikke en eventuell utbygging innenfor det avsatte byggeområdet konkretisert. I meklingsprotokollen for kommuneplanen fra 2007 har fylkesmannens miljøvernavdeling tatt forbehold om at de vil ta stilling til strandområdene når reguleringsplan fremmes. Kommunen har ikke bestridt fylkesmannens innsigelsesadgang, men Direktoratet for naturforvaltning (DN) har i sin uttalelse bedt om at Miljøverndepartementet tar stilling til hvorvidt fylkes-mannens innsigelseskompetanse står ved lag i denne saken.

Miljøverndepartementet finner at fylkesmannens innsigelseskompetanse står ved lag, jf. rundskriv T-2/2004, pkt 4.2, da kommuneplanen og kommunedelplanen er på et så grov-masket nivå at det ikke var mulig å avklare de forhold innsigelsen gjelder. Det vises også til det forbeholdet fylkesmannen tok om å kunne komme tilbake til strandområdene ved behandling av reguleringsplan.

Overordnede føringer
Miljøverndepartementet viser til St.meld. nr. 26 (2006-2007) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand. Det fremgår her at Regjeringen ønsker en strengere og mer langsiktig strandsoneforvaltning, og at det er et nasjonalt mål at strandsonen skal bevares som natur- og friluftsområde tilgjengelig for alle.
Miljøverndepartementet mener at det som utgangspunkt skal føres en streng praksis ved behandling av plansaker i 100-metersbeltet langs sjøen på Sørlandet. Det vises til at mye av strandsonen her er utsatt for press, og at det er viktig at kystkommunene bidrar til det nasjonale mål om at strandsonen skal bevares som natur- og friluftsområde tilgjengelig for alle.

 
Det foreliggende planforslag
Miljøverndepartementet legger vekt på at Trynesområdet har en blandet bolig- og fritidsbebyggelse. De fleste boligene har ikke egen strandlinje, men ligger noe tilbaketrukket fra vannet. Det er i kommuneplanen lagt opp til ytterligere boligbygging i området. De fastboende vil ha nytte av at gjenværende strandsone i området ikke privatiseres ytterligere av fritidsbebyggelse, men beholder karakter av fellesområde for sjøboder, og at badebukta holdes åpen for allmennheten. Planområdet omfatter noen av de lettest tilgjengelige arealene for nærområdet. Den lille badebukta er barnevennlig og den eneste allment tilgjengelige i området med sandstrand og vei helt fram.

Planforslaget har ikke i tilstrekkelig grad avveid interessene mellom fortetting og allmennhetens tilgang til vann/bryggekant. Avgrensningen av område S1, S2 og H3 gir lite rom for allmennheten rundt badebukta. Bryggekantene langs badebukta inngår i S1 og H3, ikke i friområdet. Bestemmelsen om at sjøboden i S1 kan gjenoppføres med kjeller til erstatning for dagens påler i vannet er uheldig da det endrer byggets karakter vesentlig, og kan påvirke strømningsforholdene i badebukta på en ugunstig måte. Videre kan byggeområdene (S1-S5 og H2) slik de er avsatt åpne for å privatisere de gjennomgående passasjene mellom sjøbodene ut til bryggekanten.

Avgrensningen av områdene H1 og H3 privatiserer en stor del av strandsonen og hindrer tilgjengelighet mot vannkanten og LNF - områdene i sør - vest. Den foreslåtte redskapsboden i vannkanten på H1 vil med plassering 3- 5 m fra bryggekanten forsterke privatiseringen av strandsonen og bryggeanlegget der. Redskapsboden utvider bebygd sone mot uberørte arealer og sjøen på en uheldig måte. Den forsterker den privatiseringen som er gjort av bryggene i H1 og H3 og hindrer adkomst til strandsonen/ sjøen i vest (LNF-området) fra planområdet med dets veiadkomst.

I forhold til område H2 vurderer departementet det som uheldig å legge opp til en fritidsbolig midt i sjøbodrekka. Det vil svekke grunnlaget for å opprettholde de eksisterende sjøbodene som rene lagerboder og kan bidra til å privatisere bryggerekka.

10-14 m av arealet ut i sjøen er regulert til spesialområde - småbåtanlegg i sjø. Området er ikke avsatt for tiltak i sjøen i kommuneplanen. Departementet finner det ikke ønskelig at det åpnes for småbåtanlegg ut i sjøen utenfor eksisterende bryggelinje/-kant. Dette begrunnes med hensynet til badebukta og en målsetting om at området ikke bør privatiseres ytterligere eller endrer karakter vesentlig. Dersom hensikten med reguleringsformålet er å tillate akterfester/bøyer ut i sjøen er kan dette best reguleres med bestemmelser knyttet til spesialområde – friluftsområde i sjø.

Konklusjon
Miljøverndepartementet finner på bakgrunn av dette å ta fylkesmannens innsigelse til følge, for å ivareta allmennhetens interesser og forhindre nye inngrep eller tiltak som vil endre områdets karakter og virke ytterligere privatiserende.
Miljøverndepartementet stadfester dermed ikke reguleringsplanen.

Vedtak
I medhold av plan- og bygningsloven § 27-2 stadfester ikke Miljøverndepartementet Søgne kommunestyre sitt vedtak av 7. februar 2008 om reguleringsplan for Trynes-stranda.

Kommunen anses orientert om departementets vedtak ved kopi av dette brevet.

Med hilsen

Erik Solheim

 

Kopi til
Søgne kommune
Vest-Agder fylkeskommune
Direktoratet for naturforvaltning