Sola kommune - innsigelse til kommunedelplan for Risavika

Det vises til fylkesmannens brev av 27.04.2011. Saken er oversendt Miljøverndepartementet for avgjørelse etter plan- og bygningsloven av 1985 § 20-5 femte ledd.

Miljøverndepartementet mener forslag til kommunedelplan for Risavika gir et godt grunnlag for utvikling av området, men at det må gjøres noen endringer for å sikre at området utvikles i tråd med gjeldende regionale planer. Departementet godkjenner planen med følgende endringer:

Gjeldende regionale planer legger ikke opp til bybane forbi Risavika. Bybanen tas derfor ut av kommunedelplanen.

Trasé for intern havnevei legges inn i planen. Departementet mener dette er nødvendig for å sikre effektiv drift av Risavika havn som er en stamnetthavn.

Ervervsområde Tjora vest tas ut av planen. Departementet mener dette er nødvendig for å sikre effektiv utnyttelse av eksisterende næringsområder og ivareta utbyggingsmuligheter gjennom hele planperioden for Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren. Området vises som landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF-område).

Parkeringsnormen for industri- og kontorvirksomhet reduseres fra 1 parkeringsplass pr 50 m² bruksareal til 1 parkeringsplass pr 100 m² bruksareal. Departementet mener dette er nødvendig for å redusere bilbruken og stimulere til økt kollektivtransport.

Bestemmelsene endres slik at det kommer klart fram at virksomhetene i

Risavika skal være havnerelaterte. Departementet mener dette er viktig for å sikre at de knappe næringsarealene utnyttes til virksomheter som har behov for å være lokalisert i havnens nærhet.

Innsigelsene fra fylkesmannen og fylkeskommunen er tatt til følge med unntak av fylkesmannens innsigelse knyttet til at planen ikke angir forholdet mellom industri- og kontorvirksomhet i kombinasjonsområdene. Departementet mener planen ivaretar dette hensynet gjennom bestemmelsen om at kontorandelen skal begrenses utenfor influensområdet til hovedkollektivtraséen.

 

Bakgrunn for saken

Arbeidet med kommunedelplanen startet i 2004. Formålet har vært å avklare framtidig arealbruk for hele Risavika, og legge til rette for utvikling av en nasjonal knutepunktshavn.

Planforslaget viderefører eksisterende ervervsområder og legger grunnlag for nye kontorområder langs riksvei 509. Sør i planområdet er det avsatt et nytt ervervsområde kalt Tjora vest (88 daa). Området er jordbruksareal og grenser mot langsiktig grense landbruk fastsatt i Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren. Det framgår av planbestemmelsene at Tjora vest ikke kan tas i bruk før øvrige arealer i Risavika er disponert.

I henhold til planbestemmelsene skal alle ervervsområdene i Risavika brukes til havne- og energirelatert virksomhet som har behov for å være lokalisert i havnens nærhet. Kontorandelen skal begrenses utenfor influensområdet for hovedkollektivtraséen.

Når det gjelder parkeringsdekning har planen bestemmelser om at det skal være maksimalt 1 parkeringsplass pr 50 m² gulvareal for industrivirksomhet og kontorer. Ny og strengere norm med 1 parkeringsplass pr 100 m² gulvareal skal innføres når høyverdig kollektivtilbud er på plass. For de nye kontorområdene langs riksvei 509 som ikke kan bygges ut før det er etablert kollektivfelt langs riksvei 509, er parkeringskravet 1 parkeringsplass pr 100 m² bruksareal. Parkering for personkjøretøy skal skje under bakken.

Planen sikrer areal til utvidelse av riksvei 509 med to kjørefelt. Vest for riksveien er det avsatt areal til bybane, og øst for riksveien er det avsatt areal til en ny lokal samlevei.

Ved 2. gangs offentlig ettersyn i 2009 ble kommunedelplanen lagt ut med to alternativer: Alternativ 3 uten intern havnevei og alternativ 4 med en ny intern havnevei mellom Risavika nord og Risavika sør.

Fylkesmannen i Rogaland fremmet 15.01.2010 flere innsigelser til planen begrunnet i

nasjonal og regional areal- og transportpolitikk. Følgende innsigelser gjenstår etter mekling:

Bybane langs rv 509

Fylkesmannen har innsigelse til bybane langs riksvei 509. Det påpekes at Fylkesdelplan for Jæren viser bybane mellom Stavanger og Stavanger lufthavn Sola, men ikke videreføring til Risavika. Dersom det avsettes areal til bybane i Risavika, vil det skapes forventninger om mer utbygging av boliger og næringsarealer enn forutsatt i fylkesdelplanen. En bybane mellom Stavanger lufthavn og Risavika vil også innebære omfattende nedbygging av dyrka mark. Fylkesmannen aksepterer at arealet avsettes til høyverdig kollektivtilbud.

Intern havnevei

Fylkesmannen har innsigelse til alternativ 3 uten intern havnevei. Det påpekes at utviklingen av Risavika som en nasjonal knutepunktshavn bør skje på en effektiv og framtidsrettet måte. En intern havnevei vil begrense trafikken og mengden av farlig gods på det offentlige vegnettet, og må derfor prioriteres. Fylkesmannen mener andre traséer enn det foreslåtte alternativet sør for Båtstad boligområde, kan være aktuelle. Trasévalg og støyskjermingstiltak bør utredes nærmere.

Ervervsområde Tjora vest

Fylkesmannen har innsigelse til det nye ervervsområdet Tjora vest i Risavika sør. Det påpekes at Risavika er et regionalt næringsområde som skal vare, og som må utnytte fortrinnene med en sjønær beliggenhet. Fylkesmannen viser til at planperioden for fylkesdelplan for Jæren går fram til 2040, og mener det vil gi et uønsket press på langsiktig grense landbruk og nasjonale landbruksinteresser dersom hele Tjora vest blir omdisponert til byggeområde tidlig i fylkesdelplanperioden. Fylkesmannen viser også til den utfordrende trafikksituasjonen på vegnettet i området, og at det er langt fram til realisering av kollektivtilbudet til Risavika. Utbyggingen av Risavika bør skje i takt med utbyggingstempoet på veinettet.

Parkeringsnorm

Fylkesmannen har innsigelse til bestemmelsen om maksimalt 1 parkeringsplass pr 50 m² gulvareal for kontorvirksomhet. Det påpekes at en restriktiv parkeringspolitikk er et av de viktigste virkemidlene for å få økt andelen kollektivreisende. For å redusere utfordringene med framkommelighet på det overordna vegnettet og øke bruken av kollektivtransport, mener fylkesmannen at parkeringsnormen for kontorvirksomhet må være maksimalt 1 plass pr 100 m² bruksareal for kontorvirksomhet. Bestemmelsen må gjelde foran tidligere vedtatte reguleringsplaner.  

Lokaliseringsstyring

Fylkesmannen har innsigelse til at planen ikke angir forholdet mellom kontor­virksomhet og industrivirksomhet i områdene som er vist som kombinerte områder for kontor og industri. Dette kan medføre at områdene blir rene kontorområder, noe som vil øke transportbehovet og framkommelighetsproblemene på et allerede belastet veinett. Det påpekes også at Fylkesdelplan for Jæren legger opp til at arbeidsplass­intensive virksomheter skal lokaliseres til Forus-Lura, og at Risavika skal forbeholdes havnerelatert virksomhet.

For å unngå rene kontorområder i Risavika mener fylkesmannen at kommunedelplanen må ha bestemmelser som begrenser kontorandelen i det enkelte kombinasjons-området. I en skisse utarbeidet av fylkesmannen og kommunens administrasjon 27.01.2011, er det foreslått at kombinasjonsområdene som ligger langs riksvei 509 og Risavika havnering kan ha inntil 80 % kontorvirksomhet. Kombinasjonsområdene som ligger lenger unna veiene kan ha maksimalt 50 % kontorvirksomhet. Skissen er ikke politisk behandlet i Sola kommune.

Rogaland fylkeskommune fremmet 09.02.2010 innsigelse til alternativ 3 uten intern havnevei. Det påpekes at en slik vei er et svært viktig grep for utviklingen av Risavika som en nasjonal knutepunktshavn. En intern havnevei vil spare det offentlige veinettet og bomiljøene i Tanangerområdet for person- og tungtransport mellom interne mål i Risavika.

Mekling ble gjennomført 14.06.2010 uten at det ble oppnådd enighet om de omtalte innsigelsene.

Kommunestyret i Sola vedtok 23.09.2010 alternativ 3 uten intern havnevei. Kommunen mener at behovet for en slik vei ikke er dokumentert, og at den vil gi store ulemper for Båtstad boligområde som ligger inneklemt i næringsområdet (52 boliger).

Når det gjelder bybane påpeker kommunen at utbyggingspresset i Risavika er stort og at det er nødvendig å sikre areal til en eventuell framtidig bybane nå. Når det gjelder parkeringsnorm mener kommunen at antall parkeringsplasser ikke kan reduseres før kollektivtilbudet er bedre. Når det gjelder evervsområde Tjora vest påpeker kommunen at det vil ta tid før kontorområdene langs riksvei 509 kan bygges ut pga. rekkefølgekrav om kollektivfelt, og at det er behov for næringsområder nå. Kommunen mener innsigelsen til Tjora vest er ivaretatt ved at det er tatt inn i bestemmelsene at området skal brukes til havnerelatert virksomhet og ikke kan tas i bruk før øvrige arealer i Risavika er disponert.

Fylkesmannen i Rogaland oversendte saken til Miljøverndepartementet ved brev av 27.04.2011. Fylkesmannen mener utviklingen av Risavika må være i tråd med fylkesdelplan for Jæren, og anbefaler at alle innsigelsene tas til følge. Fylkesmannen viser videre til pkt 3.8.4.1 i bestemmelsene der det heter: ”For å styrke Risavika havn skal områder for erverv og kontor forbeholdes havne- og energirelaterte virksomheter som har behov for å være lokalisert i havnens nærhet”. Fylkesmannen ber departementet vurdere om bestemmelsen gir tilstrekkelig grunnlag for å hindre etablering av energirelaterte virksomheter som ikke har behov for å være tilknyttet havn.  

Møte og befaring ble gjennomført 29.08.2011 med representanter fra Sola kommune, Fylkesmannen i Rogaland, Rogaland fylkeskommune, Fiskeri- og kystdepartementet, Kystverket, Landbruks- og matdepartementet, Statens Landbruksforvaltning, Samferdselsdepartementet, Vegdirektoratet, Miljøverndepartementet,

Risavika havn, Jordvernforeningen i Rogaland og Nordsea group.

Landbruks- og matdepartementet anbefaler i brev av 09.09.2011 at innsigelsen knyttet til det nye ervervsområde Tjora vest tas til følge. Det vises til felles brev fra Miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet av 21.02.2006 og 19.11.2010 om kommunenes ansvar for å ivareta jordvernhensyn. Jærområdet er et av de viktigste landbruksområdene i Norge, og det er behov for en streng økonomisering og husholdering av eksisterende og framtidig næringsareal i Risavika. Før man vurderer å ta i bruk dyrka mark til utbygging, må det dokumenteres at potensialet for fortetting og omgjøring av eksisterende næringsområder er utnyttet. Omdisponering av arealet kan bidra til økt press på langsiktig grense for landbruk, som i henhold til Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren er ment å stå uendret fram til 2040.

Fiskeri- og kystdepartementet anbefaler i brev av 13.09.2011 at innsigelsen knyttet til manglende intern havnevei, tas til følge. Dersom Risavika havn skal fungere som et effektivt knutepunkt for regionen og styrke sjøtransportens posisjon i transport­nettverket, må forholdene legges til rette for en effektiv og sikker havnedrift. Det vil være en betydelig samfunnsmessig gevinst i det å få ledet tungtransport og transport av farlig gods fra offentlig vei til en intern havnevei. Dette vil også legge bedre til rette for rasjonell havnedrift, som er en prioritert målsetting for å gjøre det attraktivt å flytte mer transport over fra vei til sjø.

Samferdselsdepartementet er forelagt forslag til avgjørelse og har ikke avgjørende merknader.

Miljøverndepartementets vurderinger

Miljøverndepartementet skal ta stilling til om den planlagte utviklingen av Risavika kommer i konflikt med nasjonale eller vesentlige regionale interesser. Saken behandles etter plan- og bygningsloven av 1985. Etter lovens § 20-5 femte ledd avgjør departementet om innsigelsene skal tas til følge, og om planen skal stadfestes. Ved en eventuell stadfesting av planen kan departementet gjøre endringer som finnes påkrevd.

For alle saker som berører naturmangfold følger det av naturmangfoldloven § 7 at prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet som berører naturmangfold. Det skal framgå av beslutningen hvordan disse prinsippene er vurdert og vektlagt i saken.

Nedenfor følger departementets vurderinger av de enkelte innsigelsene:

Bybane langs riksvei 509

Fylkesdelplan for Jæren vedtatt 10.01.2000, Regionalplan for transportkorridor vest vedtatt 07.06.2011 og Konseptvalgutredningen for transportsystemet på Jæren viser litt ulike trafikkløsninger forbi Risavika. Fylkesdelplan for Jæren og Regional plan for transportkorridor vest viser bybane mellom Stavanger og Sola lufthavn. Fra flyplassen mot Risavika legger Regional plan for transportkorridor vest opp til utvidelse av riksvei 509 med 2 tungtrafikkfelt der det tillates tyngre kjøretøy i kollektivfeltet. Fylkesdelplan for Jæren viser ingen kollektivløsning forbi Risavika, men en bussakse fra Stavanger som stopper nord for planområdet. Konseptvalgutredningen for transportsystemet på Jæren som nå er til ekstern kvalitetssikring, legger opp til ”busway” fra flyplassen og forbi Risavika.

Ut fra føringene i gjeldende regionale planer mener departementet at det ikke er grunnlag for å vise bybane forbi Risavika. Etablering av bybane er kostnadskrevende og må prioriteres på strekningene som er angitt i Fylkesdelplan for Jæren. Departementet vil ikke motsette seg at arealet som er avsatt til bybane vises som trafikkområde i tråd med kommunens ønske om å sikre areal til en eventuell framtidig bybane. Ved kommende planrevisjon bør kommunen likevel vurdere om det er ønskelig å sikre areal både til kollektivfelt langs rv 509 og egen trasé for bybane eller busway.

Konklusjon: Departementet tar fylkesmannens innsigelse om bybane til følge, og aksepterer at arealet avsettes til trafikkformål.

Intern havnevei  

I Nasjonal transportplan 2010-2019 er Stavanger/Risavika utpekt som stamnetthavn.  Havnene er videre en av fire intermodale knutepunkter for gods- og passasjertransport til og fra Norge.

Fiskeri- og kystdepartementet anbefaler at det legges til rette for intern transport mellom havneområdene i Risavika for å ivareta sikkerhet og legge til rette for rasjonell havnedrift. Traséen som er foreslått i alternativ 4 vil gi tungtransport gjennom småbåthavna sør for Båtstad boligområde og gjøre havna mindre attraktiv for opphold. En fordel med traséen er at den vil redusere trafikken på Risavika havnering som ligger rett nord for boligområdet og brukes som havnevei i dag.

For å legge grunnlag for en effektiv og sikker havnedrift mener Miljøvern-departementet at det må avsettes areal til intern havnevei i tråd med planforslagets alternativ 4. Departementet forutsetter at kommunen gjennom videre detaljplanlegging avklarer detaljer rundt traséen og setter vilkår som ivaretar hensynet til estetikk og støy for Båtstad boligområde. Det bør ikke legges til rette for videre utfylling utenfor havneveien. Det vises i denne forbindelse til brev fra beboerne i Båtstad boligområde av 23.10.2011 til departementet der de tar opp hvilke vilkår de mener må oppfylles for å kunne akseptere veien.  

Konklusjon: Innsigelsen fra fylkesmannen og fylkeskommunen knyttet til manglende intern havnevei tas til følge. Trasé for intern havnevei i tråd med alternativ 4 må vises i planen.

Ervervsområde Tjora vest

I pkt 4.3.2 i retningslinjene til Fylkesdelplan for Jæren er det påpekt at eksisterende næringsområder utenom bysentrene skal utnyttes mer effektivt ved ombygging og nybygging.

Departementet vil bemerke at det er en nasjonal målsetting å redusere omdisponeringen av de mest verdifulle jordressursene våre. Dette er presisert i brev fra Landbruks- og matdepartementet og Miljøverndepartementet av 21.02.06 og 19.11.20. Det vises også til Fylkesdelplan for Jæren og Regionalplan landbruk vedtatt 07.06.2011 som begge legger vekt på et strengt jordvern.

I regjeringens godkjenning av Fylkesdelplan for Jæren er det presisert at de langsiktige grensene for landbruk skal betraktes som nasjonale føringer for vern av arealressursene. Det er også påpekt at det må økonomiseres med utbyggingsarealer slik at de områdene som er akseptert som utbyggingsområder varer hele planperioden, dvs. fram til 2040.

Selv om Tjora vest er akseptert som utbyggingsområde i Fylkesdelplan for Jæren, mener departementet at området ikke bør omdisponeres fra LNF-område til byggeområde i denne planperioden. Det legges vekt på at det fortsatt er ubebygde næringsarealer i Risavika sør og at kommunen må husholdere godt med gjenværende utbyggingsområder for å sikre muligheter for næringsutvikling fram til 2040. Det tillegges også vekt at kapasiteten på vegnettet i området er begrenset og at utbyggingen av næringsområdene bør skje i takt med kapasitetsøkning på vegnettet. Utover Tjora vest innebærer planforslaget omdisponering av 57 daa dyrka mark til bolig- og kontorområde øst for riksvei 509. 

Kunnskap om naturmangfold innenfor Tjora vest er hentet fra Artsdatabankens Artskart, Direktoratet for naturforvaltnings Naturbase og informasjon fra fylkesmannen i Rogaland. Det er ikke registrert prioriterte arter, truede eller nær truede arter på Norsk rødliste for arter 2010 eller verdifulle arter innenfor Tjora vest. Det er heller ikke registrert utvalgte naturtyper, truede eller nær truede naturtyper på Norsk rødliste for naturtyper 2011 eller verdifulle naturtyper i området. Fylkesmannen i Rogaland har heller ikke opplyst at det er slike arter eller naturtyper i planområdet. Det er etter departementets oppfatning derfor ikke grunn til å tro at utbygging av Tjora vest vil kunne påvirke truet, nær truet eller verdifullt naturmangfold. Kravet i naturmangfoldloven § 8 om at saken i hovedsak skal baseres på eksisterende og tilgjengelig kunnskap er dermed oppfylt.

I og med at naturmangfold i liten grad berøres av tiltaket og det dermed ikke kan påvises nevneverdige effekter på truet eller verdifull natur, legger departementet til grunn at det ikke er nødvendig å foreta vurderinger eller prinsippene i naturmangfoldloven §§ 9-12. Naturmangfoldet tillegges derfor liten vekt i saken.

Konklusjon: Fylkesmannens innsigelse knyttet til omdisponering av Tjora vest til ervervsområde så tidlig i planperioden til Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren som går fram til 2040, tas til følge. Området vises som landbruks-, natur- og friluftsområde.

Parkeringsnorm

I pkt 3.5.1 i retningslinjene til Fylkesdelplan for Jæren er det påpekt at kommunene må ta gjeldende parkeringsnormer opp til revisjon med tanke på reduserte krav til parkeringsplasser for bil i ulike områder og bebyggelse. Det skal fastsettes maksimumsgrenser for parkering i områder med høy tilgjengelighet med kollektivtransport. I henhold til pkt 3.5.2 skal det utvikles en regional parkeringspolitikk med formål å effektivisere arealbruken og redusere tilgjengeligheten for bil i områder med godt utbygd kollektivtransportsystem.

Departementet er kjent med at regionale parkeringsnormer er et tema ved pågående revisjon av fylkesdelplan for Jæren. Det foreligger så vidt vi vet ikke felles parkeringsnormer i dag.

Departementet er videre kjent med at det fins busstilbud med 4-5 avganger pr time på dagtid til Stavanger og 2-3 avganger pr time på dagtid til Sola/Sandnes. Dette vurderes som et godt tilbud. For å øke kollektivandelen og redusere utslipp av klimagasser mener departementet at parkeringsnormen må settes til maksimalt 1 parkeringsplass pr 100 m² bruksareal for kontor- og industrivirksomhet, selv om det ikke er etablert kollektivfelt langs riksvei 509. Bestemmelsen vil gjelde foran eksisterende reguleringsplaner, og få betydning ved utvidelse av eksisterende bedrifter og ved etablering av nye.

Departementet vil ellers påpeke at det er positivt at planen har en bestemmelse om parkering under bakken. Over tid kan dette frigjøre areal for utbygging.

Konklusjon: Departementet tar fylkesmannens innsigelse knyttet til parkeringsnorm til følge, og slutter seg til en norm på 1 parkeringsplass pr 100m² bruksareal for kontor- og industrivirksomhet. 

Lokaliseringsstyring

I Fylkesdelplan for Jæren er Risavika omtalt som en regional havn og et betydelig arbeidsplassområde som skal videreutvikles som nærings- og industriområde. Det framgår videre av retningslinjene pkt 3.4.1 at arbeidsplassintensive virksomheter skal lokaliseres i sentrene, ved holdeplasser til jernbane/bybane eller langs kollektivtrafikkens stamnett.

For å unngå at områdene avsatt til kombinert formål industri/kontor utvikler seg til rene kontorområder, mener fylkesmannen at planen må angi hvor stor kontorandelen kan være i disse områdene. Fylkesmannen har videre bedt departementet vurdere om planen gir tilstrekkelig grunnlag for å hindre etablering av energirelaterte virksomheter som ikke har behov for å være tilknyttet havn.

• Etter departementets vurdering er det viktig å utnytte de knappe næringsarealene i Risavika til virksomheter som har behov for å være lokalisert nær havnen. Dette foreslås i planen ivaretatt gjennom bestemmelsene om at ervervsområdene skal forbeholdes ”havne- og energirelaterte virksomheter som har behov for å være lokalisert i havnens nærhet”, jf pkt 3.8.4 og 3.8.4.1. Bestemmelsene er utformet slik at kravet gjelder alle ervervsområdene i planen, det vil si alle områder avsatt til kontorformål, industriformål og kombinert formål kontor/industri. Etablering av virksomheter som ikke har behov for å være lokalisert i nærheten av havna, vil være i strid med kommunedelplanen.  For å tydeliggjøre bestemmelsen endres pkt. 3.8.4 til: ”Innenfor områder avsatt til ervervsvirksomhet kan det tillates virksomheter som har behov for å være lokalisert nær havn. Bestemmelsen gjelder ikke for områder nord for Risavika havnering. ” Første avsnitt i pkt 3.8.4.1 tas ut. 

I tillegg til å stille krav om at virksomhetene skal være havnerelatert, har planen en bestemmelse om at kontorandelen skal begrenses utenfor influensområdet til hovedkollektivtraséen. Bestemmelsen er lite konkret, men vurderes som tilstrekkelig på et overordnet plannivå. Bestemmelsen utelukker ikke at kontorandelen kan være høy langs rv 509 som er definert som kollektivakse i fylkesdelplanen.

Konklusjon: Fylkesmannens innsigelse til at planen ikke angir forholdet mellom industri- og kontorvirksomhet i kombinasjonsområdene tas ikke til følge, men departementet forutsetter at kommunen i kommende reguleringsplaner legger opp til at kontorandelen i kombinasjonsområdene begrenses slik at det blir god balanse mellom arealer til kontor, lager og industrivirksomhet i Risavika. Bestemmelsen til planen endres slik at det kommer klart fram at virksomhetene i Risavika skal være havnerelaterte.

Andre forhold

Til planen er det gitt bestemmelser og retningslinjer. Departementet vil bemerke at det bare er bestemmelser med hjemmel i plan- og bygningslovens § 20-4 som er juridisk bindende. Resten er veiledende retningslinjer for oppfølging av planen.

Departementet vil ellers gjøre oppmerksom på at kommunedelplan for Risavika er en selvstendig plan med egne bestemmelser. Henvisning til kommuneplanen og kommuneplanens arealdel i bestemmelsene, f.eks pkt 2, 3.3, 3.7, må endres til kommunedelplanen.

Langsiktig grense landbruk er vist på tegnforklaringen, men ikke på plankartet. Dette må rettes opp.

 

Vedtak

I medhold av plan- og bygningsloven av 1985 § 20-5 femte ledd, godkjenner Miljøverndepartementet Sola kommunes vedtak 23.09.2010 av kommunedelplan for Risavika, med følgende endringer:  

• Arealet avsatt til bybane endres til viktig ledd i kommunikasjonssystemet.
• Trasé for intern havnevei vises på plankartet i tråd med planforslagets alternativ 4. Endelig trasè og avbøtende tiltak for Båtstad boligområde avklares gjennom videre detaljplanlegging.
• Ervervsområde Tjora vest tas ut av planen. Området vises som LNF-område.
• Første setning i pkt 3.8.4.4 i bestemmelsene endres slikt: Det er krav om maksimalt en parkeringsplass pr 100 m² bruksareal for industri- og kontorvirksomhet.
• Pkt 3.8.4 i bestemmelsene endres slik: Innenfor områder avsatt til ervervsvirksomhet kan det tillates virksomheter som har behov for å være lokalisert nær havn. Bestemmelsen gjelder ikke for områder nord for Risavika havnering. 
• Første avsnitt i pkt 3.8.4.1 i bestemmelsene tas ut av planen.  

 

Miljøverndepartementet ber om at kommunen gjør endringer i planen i samsvar med departementets vedtak. For kunngjøring av den endelige planen gjelder plan- og bygningsloven § 20-5 åttende ledd.

 

 

Med hilsen

 

Bård Vegar Solhjell

  

Kopi:

Sola kommune

Rogaland fylkeskommune

Landbruks- og matdepartementet

Samferdselsdepartementet

Fiskeri- og kystdepartementet