Sola kommune – innsigelser til kommunedelplan for Rv510 Sømmevågen – Solasplitten.

Vi viser til fylkesmannens ekspedisjon hit av 29. april 2003, og oversendelse av formelt plankart 22. oktober 2003.

Saken er i henhold til plan- og bygningslovens § 20‑5, femte ledd oversendt Miljøverndepartementet for avgjørelse fordi det foreligger innsigelser fra fylkesmannen i Rogaland og fylkeslandbruksstyret i Rogaland.

Miljøverndepartementet tar innsigelsen fra fylkesmannen i Rogaland og fylkeslandbruksstyret i Rogaland til følge og godkjenner ikke kommune­delplan for Rv 510 Sømmevågen – Solasplitten i Sola kommune. Departementet viser til at den vedtatte vegtraséen vil berøre nasjonale landbruks- og landskaps­interesser, og viktige regionale friluftslivsinteresser. Departementet anbefaler at det søndre traséalternativet legges til grunn for videre planlegging av Solasplitten.

1. Bakgrunn for saken

Solasplitten vil bli den viktigste forbindelsen fra E 39 Kyststamvegen til Sola sentrum og Stavanger lufthavn, Sola. Vegen vil inngå i et framtidig ringvegsystem for det regionale næringsområdet Forus, og vil også være en viktig forbindelse mellom Forus og havne- og industriområdet i Risavika. Vegen vil avlaste gjennomgangstrafikk i boligområder og gjennom Sola sentrum, og dermed ha en betydelig miljøeffekt.

En hovedplan for vegen ble vedtatt i 1980. Denne traséen ble senere tatt inn i kommuneplanens arealdel for Sola 1998-2009, og ligger til grunn for kommunestyrets vedtak av nordre alternativ i kommunedelplan for Rv 510 Sømmevågen – E39 Solasplitten. Vegen er omtalt i Nasjonal transportplan 2002-2011 som et tiltak i Nord-Jæren-pakken. Prosjektet planlegges startet opp i 2005-2006. Krysset mellom E39 og Solasplitten ved Sømmevågen er allerede utbygd.

I Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren forutsettes det at Solasplitten skal danne grense mellom utbyggingsarealer og landbruks-, natur- og friluftsområder (LNF-områder). Dette innebærer at vegtraséen vil definere nordgrensa for Forus næringspark, og at et eventuelt valg av nordlig trasé åpner for at mellomliggende areal kan endres fra LNF-område til utbyggingsareal. Ved godkjenning av fylkesdelplanen 10. oktober 2000 vedtok Fylkestinget i Rogaland at traséen for Solasplitten skulle trekkes lenger sør enn i kommuneplanen, med grunnlag i revidert konsekvensutredning og ny planprosess.

I Kgl. res. av 4. mai 2001 om godkjenning av fylkesdelplanen sies det blant annet:

"En av hovedkonfliktene som er behandlet i planen er hensynet til jordvernet. Bevaring av dyrka og dyrkbar jord er en nasjonal interesse som på Nord-Jæren vil komme i konflikt med behovet for samfunnsmessig utbygging. Planen legger et 40 års perspektiv til grunn i sine vurderinger, for å finne en samlet sett forsvarlig løsning på disse konfliktene. Det er viktig at de kompromisser som nå er inngått mht. rammene for forbruk av dyrket og dyrkbar mark overholdes innenfor denne aktuelle perioden. Likeledes bør hensynet til jordvern veie tungt ved detalj­planleggingen i planperioden. …….. De langsiktige grensene for landbruk er å betrakte som nasjonale føringer som skal gi vern om arealressursene og forutsigbarhet for næringen."

Ved oppstart av arbeidet med kommunedelplanen ble flere alternative traséer vurdert. For å følge opp fylkesdelplanvedtaket ble det utarbeidet et nytt søndre traséalternativ. Kommunen vedtok i første omgang å legge ut bare det nordre alternativet, men etter høring og offentlig ettersyn ble den søndre traséen noe bearbeidet, og lagt ut på nytt offentlig ettersyn sammen med nordre trasé.

Nordre trasé ble vedtatt av kommunestyret 12. desember 2002. Både fylkesmannen og fylkeslandbruksstyret har innsigelse til dette alternativet. Det foreligger ikke innsigelser til det søndre alternativet.

Sola kommune vedtok 2. oktober 2003 revidert arealdel av kommune­planen 2002-2013. Her vises både søndre og nordre trasé, med henvisning til at traséspørsmålet behandles i Miljøverndepartementet.

Arealforbruket til selve vegtraséen er relativt lik for de to traséene, ca. 50-60 daa. Planen må imidlertid vurderes ut fra fylkesdelplanens forutsetning om at vegen skal danne framtidig nordgrense for utbyggingsarealer. Det innebærer at nordre alternativ åpner for ca. 500 daa utbyggingsareal mer enn søndre alternativ, av dette er ca. 350 daa fulldyrket lettbrukt jord.

Begge alternativer vil splitte opp landbrukseiendommene i området. Ved søndre alternativ vil 4 av 5 aktive driftsenheter bli liggende nord for vegen. Kommunedelplanen viser til at en ved bruk av jordskifte vil kunne redusere ulempene ved framføring av veg som deler driftsenhetene. Planbeskrivelsen konkluderer med at søndre trasé er vesentlig mindre konfliktfylt med hensyn til landbruket enn nordre trasé.

Et pågående massetak/pukkverk på Røyneberg vil bli direkte berørt av søndre alternativ, mens nordre alternativ vil bli liggende nord for pukkverket. Driverne av pukkverket har ikke vesentlige merknader til noen av alternativene, da justert søndre trasé også lar seg kombinere med den etappevise driften av pukkverket.

I kommuneplanen er det markert et grøntdrag mellom Åberget og Åsnuten. Dette er en del av et regionalt turdrag i fylkesdelplanen. Vegen vil i begge alternativer krysse turdraget. I nordre alternativ vil kryssingen skje ved at turstien legges på en 50 m bred bru/kulvert over vegen, men vil utgjøre et inngrep i forhold til vilt og landskap. I det søndre alternativet vil vegen bli lagt i en 300 m bred tunnel gjennom Åsnuten, og dermed ikke komme i konflikt med det regionale turdraget og turstien.

Begge alternativer vil gi økt transportkvalitet. Søndre alternativ innebærer imidlertid en kortere tilknytning for trafikken fra Forus og sørover, og bedre tilknytningsmuligheter. Anleggskostnadene for nordre alternativ er i følge planbeskrivelsen 143 mill. 2001‑kr., mens den for søndre alternativ er 151 mill. 2001‑kr. Usikkerheten i tallene angis til +/- 25%.

2. Kommunens vedtak av kommunedelplanen

Kommunestyret vedtok i møte 12. desember 2002 hovedalternativ 1 - nordre alternativ i kommunedelplanen, begrunnet med at dette alternativet best ivaretar hensynet til utvikling av næringsområdet på Forus. I saksframlegget til kommunestyret oppsummeres de to alternativene slik:

"Hovedalternativ 1 (nordre trasé) gir rom for utvidelse av næringsarealene på Forus med ca 400 daa, men gir en dårlig tilknytning til overordnet vegnett i vestre del av Forusområdet mot Løwenstrasse. Alternativet innebærer omdisponering av verdifulle jordbruksarealer og må også sies å redusere kvaliteten på det regionale grøntdraget. Utnytting av arealer i skråningen opp mot Røyneberg til etablering av næringsbygg vil også innebære en betydelig forandring av landskapet. …..

Hovedalternativ 2 (søndre trasé) gir mulighet for den beste tilknytningsløsningen til et framtidig ringvegsystem i Forusområdet og vil sannsynligvis dermed også gi best effekt når det gjelder avlastning av gjennomgangtrafikken på Sentrumsvegen. Hovedalternativet ivaretar også hensynet til den regionale grøntstrukturen på en bedre måte. Forutsatt at vedtatt trasé også vil være langsiktig grense for jordbruket i området, vil dette alternativet ivareta hensynet til jordvern og hindre at landskapet i skråningen mot Røyneberg endrer karakter. ……."

3. Innsigelsene

Fylkeslandbruksstyret begrunnet sin innsigelse mot nordre alternativ i første høringsrunde med at denne vegløsningen innebærer avgang av svært god jordbruksjord i beste klimasone. Ved søndre alternativ vil 4 av 5 driftsenheter bli liggende nord for vegen, og dermed ikke få ny veg som barriere gjennom eiendommen. Ved dette alternativet vil høydedragets landskapsmessige betydning som innramming av næringsområdet opprettholdes, mens det nordlige alternativet innebærer utbygging på høydedraget. Det vises også til at et nordre alternativ vil være i strid med Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren.

Innsigelsen mot nordre trasé ble opprettholdt i andre gangs høring. Det vises til at et justert sørlig alternativ gir bedre transport- og kostnadmessige løsninger. Justeringen innebærer at ca. 100 daa frigis for utbygging i forhold til den opprinnelige søndre traséen. Ca. 40 daa av dette er fulldyrket jord. Etter landbruksmyndighetenes syn har en nå funnet fram til et sørlig alternativ som ivaretar de mange kryssende hensyn, og som samtidig sikrer vesentlige nasjonale og regionale grønne verdier i området.

Fylkesmannen i Rogaland viste i sin første høringsuttalelse til fylkestingets vedtak om at traséen for Solasplitten skal trekkes sørover, og at dette i samsvar med Kgl. res. av fylkesdelplanen er å betrakte som nasjonale føringer for arealbruken. Fylkesmannen fremmet innsigelse mot at det legges fram en kommunedelplan som bryter med forutsetningene i fylkesdelplanen, uten at kommunen har gitt noen begrunnelse for dette.

Fylkesmannen viste til at planen for vegtraséen burde vært supplert med vurderinger av konsekvenser for arealbruken. Etter fylkesmannens oppfatning dreier saken seg mer om den framtidige arealbruken, enn om vegtraséen i seg selv. En utbygging av landskapet mellom søndre og nordre trasé vil etter fylkesmannens vurdering ha dramatiske konsekvenser for landskapet. I rapporten " Vakre landskap i Rogaland" som ble utgitt av fylkeskommunen i 1995, er området vurdert som særlig verdifullt, ut fra blant annet biologisk mangfold og friluftsliv. Denne vurderingen av området er også gjort i fylkesdelplanrapporten "Biologisk mangfold, kulturlandskap og regionale grøntområder". Fylkesmannen viste også til at kulturminnerapporten som er utarbeidet som grunnlag for fylkesdelplanen, konkluderer med at området ikke bør brukes for tung byutvikling, men at en viss videre utbygging kan vurderes.

Målsettingen i fylkesdelplanen er at det sammenhengende landbruksområdet nord for vegtraséen skal opprettholdes som aktivt landbruksområde i sambruk med natur- og friluftsinteresser. Etter fylkesmannens syn er det avgjørende at området får en størrelse som muliggjør slikt sambruk. De 5‑600 daa som utgjør forskjellen på vegalternativene, vil kunne være avgjørende for dette.

Det regionale grøntdraget gjennom området er forutsatt å ha en funksjon både i forhold til friluftsliv og biologisk mangfold. Etter fylkesmannens syn kan ikke dette forenes med nordre traséalternativ, der turstien er lagt på en 50m bred bru/kulvert over vegen. Fylkesmannen fremmer derfor innsigelse mot nordre alternativ også ut fra hensynet til det regionale grøntdraget.

4. Øvrige høringsuttalelser

Statens vegvesen anbefaler alt. 1B - nordre alternativ uten kulvert og bru ved grøntdrag lagt til grunn for videre arbeid og prosjektrealisering. Vegvesenet har ikke innsigelse til noen av alternativene.

Rogaland fylkeskommune fremmet innsigelser til nordre trasé ved første gangs høring av planen, begrunnet i manglende utredning av relevante traséalternativ, og med henvisning til fylkestingets vedtak om et sørligere alternativ i "Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren". Ved andre gangs høring vedtok fylkeskommunen å tilrå sørlig alternativ, og opprettholdt innsigelsen mot nordre alternativ. I forbindelse med sin høringsuttalelse til kommuneplanens arealdel for Sola, vedtok fylkes­kommunen å anbefale at nordre trasé velges. Dette innebærer at fylkeskommunen ikke lenger har innsigelse til kommunens vedtak.

5. Fylkesmannens tilråding

Fylkesmannen i Rogaland viser i sin oversendelse til at denne saken i hovedsak gjelder spørsmål om framtidig arealdisponering, og i mindre grad vegtekniske spørsmål. Fylkesmannen viser til at fylkestinget ved godkjenningen av fylkesdelplanen vedtok at traséen for Solasplitten skulle trekkes lenger sør med grunnlag i en ny planprosess. Med dette som utgangspunkt, og med grunnlag i konflikter med jordvern og hensynet til landskap og grøntverdier, foreligger innsigelser fra fylkeslandbruksstyret og fra fylkesmannen.

Fylkesmannen vil ut fra en samlet vurdering anbefale at innsigelsene mot nordre traséalternativ blir tatt til følge.

6. Landbruksdepartementets og Samferdselsdepartementets merknader

Som grunnlag for sin avgjørelse har Miljøverndepartementet innhentet uttalelser fra Samferdselsdepartementet og Landbruksdepartementet.

Samferdselsdepartementet konkluderer med at saken i hovedsak gjelder arealbruk, og at de ulike traséalternativene i liten eller ingen grad skiller seg ut når det gjelder direkte konsekvenser for samferdsel eller utbyggingskostnader. Samferdselsdeparte­mentet anser begge alternativer som like gjennomførbare, og avventer dermed Miljøvern­departementets vedtak om trasévalg.

Landbruksdepartementet viser til at Sola kommune har ca. 350 daa regulert til næring på Forus som ikke er tatt i bruk. Jordbruksarealene i Jærregionen står i en særstilling da de både har meget gode klimatiske betingelser for matproduksjon og høy jordkvalitet. Valg av utbyggingsretning, langsiktige byggegrenser og utnyttelsesgrad må derfor vurderes nøye i forhold til jordvernpolitiske mål. De aktuelle arealene ligger i et aktivt jordbruksområde med meget gode driftsvilkår. De er av bedre kvalitet enn jord sørover på Jæren ettersom de har moldrik morenejord. Landbruksdepartementet understreker også områdenes store landskapsverdi.

Landbruksdepartementet konkluderer med at arealene sør for begge traséalternativ vurderes å være av nasjonal verdi for matproduksjon. Det nordre alternativet bryter med signaler gitt ved Regjeringens godkjenning og Fylkestingets vedtak av Fylkesdelplanen for langsiktig byutvikling på Jæren. Sola kommune vil ha omfattende næringsareal også med et justert sørlig alternativ. Landbruksdepartementet anbefaler derfor at innsigelsen til nordre alternativ tas til følge.

7. Miljøverndepartementets vurdering

Departementet tar utgangspunkt i forutsetningen om at vegtraséen for Solasplitten vil danne framtidig grense mellom LNF-områder og utbyggingsområder. Saken er derfor behandlet som et arealbruksspørsmål i tillegg til et spørsmål om vegtrasé.

Forus næringsområde er avmerket i fylkesdelplanen med ca. 6.500 daa. Området er et regionalt næringsområde og har fått avsatt arealreserver for en 40-årsperiode. Hoveddelen av Forus-utbyggingen har til nå skjedd i Stavanger og Sandnes kommuner, mens arealene i Sola er lite utbygd. I forbindelse med det pågående regulerings­planarbeidet for Forus-området, er det beregnet en kapasitet på 31.000-50.000 nye arbeidsplasser innenfor grensene av det allerede utbygde området gjennom fortetting. I tillegg til dette kommer betydelige områder avsatt i fylkesdelplanen som ennå ikke er tatt i bruk til næringsutbygging.

Framtidig samlet arbeidsplasstall for Forus-området er anslått til 40.000. Ut fra disse prognosene og omfanget av allerede frigitte arealer, legger departementet til grunn at behovet for framtidige næringsarealer kan dekkes uten videre utvidelser av Forusområdet.

Det vises til at Landbruksdepartementet vurderer landbruksarealene i det omstridte området som spesielt verdifulle, og mer verdifulle enn arealer som er frigitt på resten av Forus-området. Det vises også til at landskapet i området beskrives som et småskala høydedrag og et av de få større og åpne kulturlandskap som fortsatt er bevart på Nord-Jæren. Landskapet danner en viktig innramming av det flate Forus-området, og de visuelle virkningene av en utbygging her vil være store. Videre vises det til at området er vurdert som et særlig verdifullt område i fylkesdelplanrapporten "Biologisk mangfold, kulturlandskap og regionale grøntområder".

Begge traséalternativer sikrer planfri kryssing av det regionale grøntdraget i området, men departementet viser til at det søndre alternativet anses som klart det beste i forhold til å sikre grøntdraget. Dette er en av hovedbegrunnelsene for fylkesmannens innsigelse mot nordre alternativ.

Som det framgår av Samferdselsdepartementets uttalelse skiller ikke alternativene seg vesentlig fra hverandre når det gjelder kostnader, og begge traséer vil gi tilfreds­stillende trafikkavvikling. Samferdselsdepartementet viser likevel til at det søndre alternativet muliggjør en god forbindelse til Forusområdet, knyttet til foreslått framtidig ringveg­system. Denne løsningen vil hindre unødig trafikk gjennom næringsområdet, og dermed kunne gi positive ringvirkninger også for gjennomfartstrafikk og trafikk­spredning.

Etter en samlet vurdering finner ikke Miljøverndepartementet grunnlag for å godkjenne Sola kommunes vedtak om alternativ 1, nordre trasé, av kommunedelplan for E39 Solasplitten – Rv 510 Sømmevågen. Departementet mener at alternativ 2 av kommunedel­planen, søndre trasé, bør legges til grunn for videre planlegging.

Vedtak

I medhold av plan- og bygningsloven § 20‑5 femte ledd finner ikke Miljøvern­departementet å kunne godkjenne Sola kommunestyres vedtak av 12. desember 2002 om valg av alternativ 1 for kommunedelplan for E39 Solasplitten – Rv 510 Sømmevågen.

Kommunen anbefales å legge alternativ 2 av kommunedelplanen, søndre trasé, til grunn for den videre planprosessen.

Med hilsen
Knut Arild Hareide

Kopi:
Sola kommune, postboks 99, 4050 SOLA
Rogaland fylkeskommune, Postbok 130, 4001 STAVANGER
Samferdselsdepartementet
Statens vegvesen Sør Rogaland, postboks 197, 4001 STAVANGER
Landbruksdepartementet
Fylkeslandbruksstyret i Rogaland