Sola kommune – innsigelse fra fylkesmannen i Rogaland til reguleringsplan for Solheimshagen.

Vi viser til fylkesmannens brev av 4. august 2003 .

Saken er i henhold til plan- og bygningslovens § 27-2 nr 2 oversendt Miljøverndepartementet for avgjørelse fordi fylkesmannen i Rogaland har reist innsigelse til planen. Innsigelsen er begrunnet i støysituasjonen i området, både av hensyn til boligmiljøet i de planlagte boligene og av hensyn til innebyggingsproblematikk i forhold til Sola flyplass. Fylkesmannen viser også til at det planlagte boligfeltet ikke er i samsvar med kommuneplanen eller med vedtatte utbyggingsretninger i overordnede planer, samt til mulig konflikt med landbruksinteresser.

Departementet stadfester ikke reguleringsplan for Solheimshagen slik den er vedtatt av Sola kommunestyre i møte den 15. mai 2003. Departementet finner at gjeldende retningslinjer for arealbruk i støyutsatte områder fortsatt bør legges til grunn. Innsigelsen fra fylkesmannen i Rogaland tas dermed til følge.

Bakgrunn for saken

Reguleringsplan for Solheimshagen er basert på grunneiers ønske om å skille ut boligtomter fra sin eiendom som ligger i umiddelbar nærhet av Sola flyplass. Kommunen er positivt innstilt og har lagt fram forslag til reguleringsplan for omregulering fra LNF-område til boligbebyggelse. Kommunen viser til at det er ledig kapasitet på skolen i nærmiljøet og at fylkesmannen har tillatt fortetting innenfor tilsvarende støysone i Sola sentrum. Området er undersøkt arkeologisk og frigitt til bebyggelsesformål. Statens vegvesen har akseptert adkomstløsningen.

Saken har tidligere vært til behandling i Miljøverndepartementet, også den gang på grunnlag av innsigelse fra fylkesmannen til støyforholdene i boligfeltet. Departementet tok i brev av 2. oktober 2000 innsigelsen til følge og stadfestet ikke planen. Det ble i departementets svarbrev lagt avgjørende vekt på at utbyggingsområdet var i strid med retningslinjene for arealbruk i flystøysoner og den nasjonale målsettingen om reduksjon av støy, slik dette er nedfelt i
St.meld. nr. 8 (1999-2000) om Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand. Samtidig ble det pekt på at det ikke var andre tungtveiende samfunnsinteresser som tilsa at det var grunnlag for å gjøre unntak fra retningslinjene.

Flystøysonene rundt Sola flyplass er revidert etter departementets forrige behandling, og støysonen for det aktuelle planområdet er endret fra sone III til sone II. Kommunen har av

den grunn, og etter forespørsel fra grunneier, tatt saken opp til ny vurdering. Planen er noe revidert i forhold til det opprinnelige forslaget.

Fylkesmannens innsigelse gjelder i hovedsak spørsmålet om tolkning av justerte retningslinjer for flystøy. Det vises også til at det aktuelle området er LNF-formål i godkjent kommuneplan, og at det også er vist til dette formål i revidert kommuneplan som nylig har vært på høring.

Sola kommune vedtok i kommunestyremøte den 22. mai 2003 enstemmig å tilrå den reviderte reguleringsplan for Solheimshagen. Fylkesmannen ble samtidig anmodet om å avholde meklingsmøte i saken. Meklingsmøte ble avholdt 30. juni 2003 uten at det ble oppnådd enighet. Sola kommune har ikke behandlet saken politisk etter mekling.

Kommunen viser i sin saksfremstilling til at Luftfartsverket ved brev av 11. september 2002 informerte om de nye reviderte flystøysonene rundt Sola flyplass. Disse flystøysonene er betydelig mer lempelig enn de som gjaldt da departementet sist behandlet reguleringsplanen for Solheimshagen. Etter samråd med grunneier er det ene huset som ville blitt liggende i støysone III etter de någjeldende flystøysonene tatt ut av planen. I det reviderte planforslaget vil de foreslåtte fire nye bolighus på vestre del av eiendommen bli liggende i sone II i henhold til revidert flystøysonekart. Den planlagte lekeplassens plassering er endret i forhold til opprinnelig forslag for blant annet å få en naturlig og rettlinjet grense mot gjenværende, uregulerte del av eiendommen som forutsettes opprettholdt som LNF-område.

Kommunen har i saksbehandlingen fremhevet at de fire nye hus må betraktes som utfyllingstomter i et område med flere bolighus, og ikke som et nytt boligfelt i vanlig forstand. Det pekes også på at fylkesmannen tidligere har godkjent reguleringsplan for nye boliger et stykke syd for omhandlede eiendom i et område med flere eksisterende boliger, samt fortetting innenfor Sola sentrum i støysone II. Det vises videre til at alt ligger til rette for utbygging av det aktuelle arealet. Sola kommune kan vanskelig se at det er grunnlag for å vurdere arealbruksforholdene så vidt ulikt innenfor samme flystøysone.

Rogaland fylkeskommune har ingen merknader til planforslaget under forutsetning av at forholdene rundt støynivået fra flyplassen finner en akseptabel løsning. Fylkeskommunen har ikke deltatt i meklingen, og har heller ikke gitt uttalelse til saken etter mekling.

Fylkesmannen i Rogaland viser i sitt oversendelsesbrev hit av 4. august 2003 til at det også er grunnlag i reviderte retningslinjer for flystøy mot å godkjenne reguleringsplanforslaget.

Når det gjelder kommunens henvisning til at fylkesmannen skal ha akseptert ny boligbebyggelse innenfor støysone II i Sola sentrum, er dette i samsvar med vedtatt Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Nord-Jæren. Fylkesmannens miljøvernavdeling har i meklingsmøte kommentert at ny boligbebyggelse som her er planlagt skiller seg klart fra området i tilknytning til Sola sentrum. Etter fylkesmannens vurdering er det klare samfunns-messige interesser knyttet til videre utvikling og fortetting i kommunesenteret, noe som gir særlige grunner for å fravike støyretningslinjene.

Fylkesmannen vil også påpeke at det i kommuneplanen for Sola er disponert større utbyggingsområder for fremtidig boligbebyggelse i de sentrale deler av kommunen, og i særlig grad i utviklingsretning mot planlagt bybane til Forus. Det vises videre til at det aktuelle området er LNF-formål i godkjent kommuneplan, og er også vist til dette formålet i revidert kommuneplan som nylig har vært på høring. Fylkesmannen peker også på at den planlagte utbygging kan komme i konflikt med landbruksdrift i området.

Ut fra en samlet vurdering vil fylkesmannen anbefale at innsigelsen blir tatt til følge.

Grunneierne, Solveig og Arne Skrikrud, har i flere brev til departementet gitt supplerende opplysninger og kommentarer til saken.

Miljøverndepartementets vurdering

Konflikten i saken gjelder først og fremst forholdet til flystøy fra Sola flyplass og inne-byggingsproblematikk knyttet til denne, men planen er også i strid med gjeldende arealdel av kommuneplan og vedtatte utbyggingsretninger i overordnede planer.

Planen, i en annen versjon og med noen andre støysonegrenser, har tidligere vært behandlet i departementet. I den forbindelse ble det også avholdt befaring. Departementet kom i brev av 2.oktober 2000 fram til at planen ikke burde stadfestes. Det ble særlig lagt vekt på de støymessige forhold.

Siden behandlingen av forrige plan er det er foretatt nye støyberegninger for Sola flyplass. Tidligere lå alle de planlagte boligtomtene innenfor støysone III. De nyeste støyberegninger viser nå at de planlagte boligene ligger så vidt innenfor støysone II, mens resten av eiendommen ligger i flystøysone III.

Beregningsgrunnlaget for disse støysonene er beheftet med usikkerhet da støyforholdene på noe lengre sikt ikke er vurdert. Dette gjelder blant annet konsekvensene av mulig økt militær helikoptertrafikk fra 2006 og omfanget av øvelsesaktivitet med jagerfly.

I følge retningslinjene for arealbruk i flystøysonene skal disse baseres på en "worst case"-kombinasjon av dagens aktivitet og prognoser 10-20 år fram i tid. Når de nyeste støy-beregninger ikke tar høyde for to betydelige støykilder som ligger bare et par år fram i tid, og som kan ha vesentlige konsekvenser for utbredelsen av støysonene, bør beregningene brukes med varsomhet.

Retningslinjene for arealbruk i flystøysoner gir uttrykk for statens anbefalinger om tilfredsstillende støynivåer og god arealbruk. I utgangspunktet frarådes bygging av nye boliger innenfor alle støysonene. For støysone III er det i Miljøverndepartementets reviderte retningslinjer for arealbruk i flystøysoner ( rundskriv T-1277) spesifisert at kommunen ikke skal tillate etablering av bl.a. nye boliger. Heller ikke i støysone II bør kommunen tillate etablering av bl.a. nye boliger, men det åpnes for at i allerede utbygde områder der det er mangel på alternative utbyggings-arealer, kan tillates oppføring av blant annet nye enkeltbygninger eller et fåtall nye bygninger.

I denne saken synes det svært tvilsomt om det aktuelle området inngår som en del av tettstedstrukturen i Sola, og det er ikke påvist noen stor mangel på alternative utbyggingsarealer. Uansett om man legger det gamle eller det nye støysonekartet til grunn, vil en omregulering av området fra LNF-område til boligformål derfor være i strid med retningslinjene. Argumenter om at det er ledig kapasitet på skole i nærheten og at området har mange andre positive trekk kan etter departementets vurdering ikke tillegges vesentlig betydning.

Eventuelle boliger innenfor støysonene vil måtte spesialisoleres for å kunne tilfredsstille byggeforskriftenes krav til innendørsstøy, og det vil i liten grad være mulig å sikre tilfredsstillende støyforhold på utearealer. Det må også tas hensyn til at en flyplass er en meget stor samfunnsmessig investering. Det skal derfor vektige grunner til for å tillate en innebygging i strid med retningslinjene, da dette blant annet kan svekke eller hindre en fleksibel utnyttelse av flyplassen i et lengre tidsperspektiv.

Departementet kan heller ikke se at det er grunn til å legge betydelig vekt på at fylkesmannen tidligere har tillatt utbygging i tilsvarende støysone i Sola sentrum. Fylkesmannens begrunnelse er at boligbebyggelsen i Sola sentrum nettopp gjaldt allerede utbygd område, og hvor utbyggingen var i tråd med overordnet plan. Fylkesmannen vurderte at det var klare samfunnsmessige interesser knyttet til videre utvikling og fortetting i kommunesenteret, og at dette ga særlige grunner for å fravike støyretningslinjene. Miljøverndepartementet kan si seg enig i denne vurdering.

Spørsmålet om lokalisering av nye boligfelt må vurderes i en større sammenheng og avklares i forbindelse med utformingen av kommuneplanens arealdel. Etter departementets mening kan kommunen ikke vise til at det er særskilte tungtveiende grunner til å fravike Miljøverndepartementets retningslinjer for arealbruk rundt flyplasser.

Miljøverndepartementet viser for øvrig til begrunnelsen i tidligere avgjørelse av 2. oktober 2000 i samme sak og finner etter en samlet vurdering ikke å kunne stadfeste det foreliggende reguleringsplanforslag for Solheimshagen.

Vedtak

I medhold av § 27-2 i plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 stadfester Miljøverndepartementet ikke vedtak i Sola kommunestyre den 22. mai 2003 om reguleringsplan for Solheimshagen.

Kommunen er orientert om departementets vedtak ved kopi av dette brev.

Saksdokumentene følger vedlagt.

Med hilsen
Lars Jacob Hiim

Kopi:
Sola kommune
Rogaland fylkeskommune

Vedlegg:
Sakens dokumenter