Søndre Bukkvollan Hytteforening

Vi viser til klage datert 12. mai 2014 fra Ivar Svendgård på vegne av Søndre Bukkvollan Hytteforening, som er oversendt fra Enhetsregisteret til Nærings- og fiskeridepartementet i brev den 21. juli 2014. Vi beklager den lange saksbehandlingstiden og eventuelle ulemper dette har medført. Klagen gjelder vedtak fattet av Enhetsregisteret 7. mai 2014 om å nekte å registrere Søndre Bukkvollan Hytteforening som forening.

Nærings- og fiskeridepartementet er kommet til at klagen ikke kan tas til følge. Den nærmere vurderingen og vedtaket følger nedenfor.

1.           OM SAKEN

Enhetsregisteret mottok 1. mai 2014 melding om registrering av Søndre Bukkvollan Hytteforening, org. nr. 913 582 705, som forening. Meldingen ble nektet registrering i vedtak av Enhets­registeret av 7. mai 2014. Bakgrunnen for nektingsvedtaket var at Enhetsregisteret anså at enheten var organisert på en slik måte at den var omfattet av lov av 26. juni 2007 nr. 81 om samvirkeforetak (samvirkelova). Søndre Bukkvollan Hytteforening klaget på dette vedtaket i brev av 12. mai 2014.

2.           KLAGERS BESKRIVELSE AV SAKSFORHOLDET

Klager har hovedsakelig gjort gjeldende at enheten i realiteten er en forening og at nektet registrering som forening fremstår som urimelig. Ifølge klager er veien privat og tjener som adkomstvei til medlemmenes hytter. Medlemmene er 16 hytteeiere i et hyttefelt hvor hver enkelt har kjøpt hyttetomt med vei, vann og kloakk inkludert i tomteprisen fra grunneier. Enheten er ifølge klager opprettet for å fordele kostnader knyttet til vannforsyningen og grus til veivedlikehold når dette er nødvendig. Videre viser klager til at alle hytteeierne betaler likt, sett bort fra to tomteeiere som har valgt å bygge egen adkomstvei utenom den felles veien, og dermed har redusert avgift fordi de ikke bruker den felles veien slik som de øvrige medlemmene.

3.           ENHETSREGISTERETS BEHANDLING AV MELDINGEN

Enhetsregisteret mottok 1. mai 2014 melding om registrering av Søndre Bukkvollan Hytte­forening som forening. Registeret nektet å registrere meldingen i vedtak av 7. mai 2014. I sitt oversendelsesbrev til Nærings- og fiskeridepartementet 21. juli 2014 skriver Enhetsregisteret at den nektede registreringen ble begrunnet med at enheten ikke kunne anses som en forening. I sitt vedtak redegjør deretter Enhetsregisteret nærmere for organisasjonsformene samvirke­foretak og forening, herunder grensen mellom de to organisasjonsformene.

I selve drøftelsen av klagen viser Enhetsregisteret til at dersom en sammenslutning tilfredsstiller lovens krav, er den pliktig til å registrere seg i henhold til samvirkelova og bruke foretaksbetegnelsen ”samvirkeforetak” eller ”SA” i foretaksnavnet. Registeret viser til at dersom medlemmene får ivaretatt sine forbruksmessige interesser ved å samhandle med sammenslutningen, vil lovens krav til økonomisk samkvem gjennomgående være oppfylt.

Etter Enhetsregisterets syn får medlemmene dekket sine forbruksmessige behov ved bruk av veien gjennom medlemskap i enheten. Videre anser registeret at tilgang til vei og vann er et gode med økonomisk verdi. Registeret konkluderer på den bakgrunn med at enheten er en sammenslutning som har til hovedformål å fremme medlemmenes økonomiske interesser, jf. samvirkelova § 1. Videre vurderer registeret at de mottatte opplysningene om samhandlingen enheten har omkring betaling av motytelse mot tilgang til vei og vann, samt bruk av differensierte satser på vannforbruket, er tilstrekkelig til å si at lovens krav om samhandling også er oppfylt. Søndre Bukkvollan Hytteforening måtte derfor registreres som samvirke, og ikke forening. Registeret opprettholdt på denne bakgrunn nektingsvedtaket av 7. mai 2014.

4.           RETTSLIG GRUNNLAG

I henhold til lov 3. juni 1994 nr. 15 om Enhetsregisteret (enhetsregisterloven) § 17 første ledd skal registerføreren prøve om innsendte opplysninger og dokumentasjon er i samsvar med reglene i loven eller forskrifter gitt i medhold av loven. Enhetsregisterets kontroll utføres på grunnlag av de innsendte dokumentene, og kontrollen av meldingen er altså rent administrativ og uten muligheter til å kontrollere faktiske omstendigheter. Straks opplysningene er funnet i orden, skal de innføres i registeret, jf. § 17 første ledd tredje punktum. Dersom vilkårene ikke er oppfylt, skal registrering nektes, jf. enhetsregisterloven §§ 17 og 19.

Ved førstegangsregistrering av en ny juridisk enhet i Enhetsregisteret eller Foretaksregisteret må foretaket velge organisasjonsform. Valget av organisasjonsform får stor betydning for ansvar, skatt, rettigheter og plikter samt hvilken frihet man har til å disponere over foretakets midler.

I utgangspunktet er det opp til enheten selv å velge organisasjonsform, men dette er begrenset av flere sett lovregler som må følges, avhengig av hva slags organisasjonsform man velger. Utgangspunktet for en riktig registrering i Enhetsregisteret og/eller Foretaksregisteret, er hvilken organisasjonsform enheten reelt sett har. Det er for eksempel ikke anledning til å registrere et aksjeselskap (AS) som ikke følger aksjeloven eller et samvirkeforetak (SA) som ikke følger samvirkelova. Omvendt vil det heller ikke være mulig å registrere et ansvarlig selskap (ANS) eller SA hvis vedtekter og driftsform viser at selskapet er et AS. Det er heller ikke mulig å registrere en enhet som forening dersom vedtektene viser at enheten er et samvirkeforetak.

Denne saken berører organisasjonsformene samvirkeforetak (SA) og forening (FLI, forening/lag/innretning), og det redegjøres i det følgende om disse to organisasjonsformene.

Samvirkeforetak er en organisasjonsform som passer der minst to skal starte noe sammen med hovedformål å fremme medlemmenes økonomiske interesser ved at disse deltar i foretakets virksomhet enten som forbrukere, leverandører eller på annen lignende måte. Sammenslutningen samvirkeforetak skal altså ha som hovedformål å fremme medlemmenes økonomiske interesser gjennom deres deltakelse i virksomheten, jf. samvirkelova § 1 (2). Dette kalles samhandlingskriteriet og samvirkeformålet.

Et annet krav til samvirkeforetak er at virksomhetens avkastning, bortsett fra normal forrentning av innskutt kapital, enten blir stående i virksomheten eller blir fordelt blant medlemmene på grunnlag av deres andel i omsetningen, jf. § 1 (2) nr. 1. Samvirkeforetak kjennetegnes også ved at deltakernes ansvar for foretakets forpliktelser er begrenset.

Videre er det et kjennetegn for samvirkeforetak at medlemskapet er frivillig og åpent. Det innebærer at den som søker om å bli tatt opp som nytt medlem, har krav på å bli tatt opp.

En forening er en selveiende sammenslutning som skal fremme ett eller flere bestemte formål av humanitær, sosial eller lignende art. Foreninger kan være både åpne og lukkede for allmennheten. Vi har ingen foreningslov som omfatter foreninger, lag, og frivillige organisasjoner, og derfor har vi heller ingen legaldefinisjon av en forening. Foreninger følger dermed generelle ulovfestede prinsipper.

I utgangspunktet er det ingen lovfestede regler som regulerer foreningens ”indre liv”. Vedtektene danner dermed grunnlaget for foreningens virksomhet og styrets arbeid.

Foreninger har vanligvis ikke et økonomisk formål, de er såkalte ideelle foreninger. Det finnes imidlertid også foreninger som har et økonomisk formål. I den ulovfestede foreningsretten er det et grunnleggende skille mellom økonomiske og ikke-økonomiske foreninger.

Foreningsformuen er knyttet til formålet og er ikke eid av medlemmene, i motsetning til det som for eksempel gjelder for aksjeeierne i et aksjeselskap. Foreninger eier altså seg selv. Ved oppløsning av en forening vil midlene som måtte være igjen, ikke gå til medlemmene, på tilsvarende måte som medlemmene heller ikke er ansvarlige for eventuell gjeld. De midlene som er til overs ved oppløsning av foreningen, går normalt til en lignende forening, en hovedforening eller til et formål som er fastsatt i vedtektene.

Vi viser for øvrig til Enhetsregisterets vedtak i denne saken oversendt i brev av 21. juli 2014 for nærmere beskrivelser av samvirkeforetak og foreninger.

4.1        Om samvirkelova og grensen mellom forening og samvirkeforetak

Spørsmålet om hvorvidt foretaket faller inn under definisjonen av samvirkeforetak eller ikke, må vurderes med utgangspunkt i definisjonen av samvirkeforetak i samvirkelova § 1 (2). Definisjonen sier at et samvirkeforetak er en sammenslutning som har til hovedformål å fremme de økonomiske interessene til medlemmene gjennom sin deltakelse i virksomheten som avtakere, leverandører eller på liknende måte. Når definisjonen bruker begrepet ”saman­slutning”, er det for å inkludere både samvirkeforetak med selskapspreg og samvirkeforetak med foreningskarakter. Hvordan man tradisjonelt har betegnet en sammenslutning, er ikke avgjørende for om den faller inn under loven. Det avgjørende er om sammenslutningen oppfyller vilkårene i definisjonen.

Ikrafttredelsen av samvirkelova har dermed ført til at en rekke sammenslutninger må ta stilling til hvilken organisasjonsform sammenslutningen reelt sett har. Blant annet betyr den at eksisterende andelslag, samvirkelag og andre selskaper med begrenset ansvar som er bygget på samvirkeprinsippene, må endre organisasjonsform til samvirkeforetak og innrette seg etter reglene i den nye loven. Det samme gjelder for foreninger som drives etter samvirkeprinsippene.

For sammenslutninger som driver en eller annen form for økonomisk aktivitet, må man vurdere hva som er formålet med virksomheten og hvordan samhandlingen foregår. Det er en forutsetning at hovedformålet med virksomheten er å fremme medlemmenes interesser. Ifølge lovforarbeidene betyr dette at medlemmene i det minste må motta en ytelse fra virksomheten som har økonomisk verdi.

Når det gjelder samhandling, angis dette ved at medlemmenes økonomiske interesser må fremmes gjennom deres deltakelse i virksomheten som avtakere, leverandører eller på annen lignende måte. Det kan være at medlemmene leverer varer eller tjenester til foretaket, at foretaket leverer varer eller tjenester til medlemmene, eller en kombinasjon av begge deler. Det sentrale er at virksomheten er rettet mot medlemmene og deres felles interesser, og ikke mot utenforstående (slik tilfellet typisk er i et aksjeselskap).

Ved grensedragningen mellom samvirkeforetak og foreninger må det legges vekt på graden av økonomisk samkvem mellom sammenslutningen og deltakerne. Hvis medlemmene får ivaretatt sine næringsmessige interesser ved å samhandle med sammenslutningen, vil lovens krav til økonomisk samkvem gjennomgående være oppfylt. Sammenslutninger som har til formål å fremme medlemmenes fritidsinteresser står her i en noe annen stilling, se nærmere på side 240 første spalte i Ot.prp. nr. 21 (2006–2007) der det står at en sammenslutning som har til formål å legge til rette for fritidsaktiviteter, i utgangspunktet ikke kan sies å fremme de økonomiske interessene til medlemmene. Videre står det: ”I desse tilfella er det normalt utøvinga av sjølve fritidsaktiviteten som er det sentrale, ikkje å fremje økonomiske interesser.”

Videre fremgår det av Ot.prp. nr. 21 (2006–2007) s. 47 at formålsangivelsen og samhandlingskriteriet innebærer at et samvirkeforetak selv må utøve økonomisk virksomhet – at medlemmenes økonomiske interesser skal fremmes gjennom deres omsetning med samvirkeforetaket, kan ikke skje uten at foretaket selv utøver økonomisk virksomhet.

Vi viser for øvrig til Enhetsregisterets vedtak i denne saken oversendt i brev av 21. juli 2014 for nærmere beskrivelse av grensen mellom forening og samvirkeforetak.

5.           DEPARTEMENTETS VURDERING

Problemstillingen i denne saken er om Søndre Bukkvollan Hytteforening kan registreres i Enhetsregisteret som forening. I utgangspunktet er det enheten selv om velger hvilken organisasjonsform sammenslutningen skal ha. Dette utgangspunktet er begrenset av flere sett lovregler som må følges, avhengig av hva slags organisasjonsform man velger. I vurderingen av dette må registerfører ta stilling til en enhets korrekte organisasjonsform med utgangspunkt i hvilken organisasjonsform enheten reelt sett har. Det er av den grunn ikke tilstrekkelig at enheten i vedtektene anser seg selv som en forening. Dersom enheten skal kunne registreres som forening i Enhetsregisteret, må vedtektene være i samsvar med ulovfestede foreningsrettslige prinsipper på tidspunktet for registreringen. Oppfyller enheten definisjonen av samvirkeforetak i samvirkelova § 1, plikter enheten å registrere seg som dette.

Ved vurderingen legger departementet vekt på at Søndre Bukkvollan Hytteforening består av flere personer, og at disse har rettigheter og plikter i enheten. Dette tilsier etter departementets syn at det er etablert et rettsfelleskap. Departementet finner derfor at laget er en sammenslutning. Siden Enhetsregisteret har vurdert at enheten er et samvirkeforetak, finner departementet det mest hensiktsmessig å vurdere dette spørsmålet først.

5.1        Om hvorvidt Søndre Bukkvollan Hytteforening er et samvirkeforetak

5.1.1   Vurdering av om samvirkeformålet oppfylt

Som nevnt under rettslig grunnlag må en sammenslutning for å kunne anses som samvirke­foretak ha som hovedformål å fremme medlemmenes økonomiske interesser gjennom deres deltakelse i virksomheten, jf. samvirkelova § 1 (2).

Ifølge Søndre Bukkvollan Hytteforenings vedtekter punkt 2.1 er formålet med enheten å forvalte vannforsyning slik medlemmene gjennom årsmøtet bestemmer. Videre fastslår ved­tektene punkt 2.2 at medlemmene tilbys et felles veivedlikehold som en frivillig ordning, og at årsmøtet fastsetter en tilleggsavgift for dem av medlemmene som velger dette. I klagen oversendt til Nærings- og fiskeridepartementet fremholder klager at veien tjener som adkomstvei til alle medlemmenes hytter og at enheten er opprettet for å fordele kostnader knyttet til vannforsyningen og grus til veivedlikehold når dette er nødvendig. Hovedformålet med enheten er dermed etter departementets syn å tilrettelegge for medlemmenes tilgang til vei og vann til sine eiendommer. Spørsmålet er om dette utgjør en økonomisk interesse for medlemmene.

Departementet viser til at hva som utgjør en økonomisk interesse i henhold til samvirkelovas forarbeider skal tolkes vidt, og avgrenses mot ideelle interesser, jf. Ot.prp. nr. 21 (2006-2007) side 239. Det er etter departementets syn ingen holdepunkter i vedtektene for at laget driver ideell virksomhet.

Ifølge forarbeidene henspeiler lovens formulering ”økonomisk interesse” på at samvirkeforetaket skal ivareta medlemmenes interesser som tilbydere eller avtakere av varer eller tjenester. På bakgrunn av vedtektene og klagers beskrivelse av enheten i de innsendte dokumentene, er det departementets syn at enhetens oppgave med å forvalte vannforsyningen og vedlikeholde veien først og fremst synes å ha til formål å ivareta medlemmenes praktiske behov, ved at det letter medlemmenes adkomst til og mulighet for å benytte eiendommene langs veien og til å ha vann inn til sine fritidseiendommer. I et slikt tilfelle er det etter departementets vurdering i all hovedsak dekningen av det praktiske behovet som er viktig for medlemmene, og dermed hovedformålet til enheten. Selv om tjenestene som leveres av laget, også kan sies å utgjøre et visst økonomisk gode for medlemmene, vurderer departementet at dette i seg selv ikke er tilstrekkelig til å anse at hovedformålet er å ivareta medlemmenes økonomiske interesser. Etter departementets syn er det å få løst et praktisk behov som er hovedformålet med enheten, og ikke primært å oppnå et økonomisk gode. 

På bakgrunn av vedtektene for øvrig og de innsendte dokumenter, finner departementet det godtgjort at medlemmene i Søndre Bukkvollan Hytteforening per i dag kun bruker veien som adkomst til sine fritidseiendommer, og ikke til å drive næringsvirksomhet. Videre finner departementet at tilgangen til vann til hyttene er begrunnet i et praktisk behov og ikke som ledd i medlemmenes næringsvirksomhet. Det er med andre ord ingen holdepunkter i vedtektene eller i de innsendte dokumenter for øvrig som tilsier at noen av medlemmene anvender verken veien eller vannet som ledd i sin næringsvirksomhet. Dersom dette skulle endre seg, vil enhetens hovedformål og dermed organisasjonsform, måtte vurderes på nytt.

5.1.2   Vurdering av om samhandlingskriteriet er oppfylt

Videre er det ikke tilstrekkelig for å trekke grensen mellom et samvirkeforetak og en forening å kun vurdere formålet med virksomheten. Det er også et vilkår for å registreres som samvirkeforetak at medlemmenes økonomiske interesser må fremmes gjennom deres deltakelse i virksomheten som avtakere, leverandører eller på annen lignende måte. I dette ligger det et krav om at det mellom medlemmene og foretaket må omsettes varer eller tjenester. Jo mindre samhandlingen er, desto mer taler for at det dreier seg om en forening og ikke et samvirke­foretak. I dette tilfellet innebærer samhandlingen med enheten at medlemmene betaler en årsavgift til laget for tilgang til vann og vedlikehold av en felles adkomstvei til medlemmenes fritidseiendommer. I juridisk teori har det blitt fremhevet at for å kunne anses som ”virksomhet” må samhandlingen være av et visst omfang og varighet, se Woxholth, Foreningsrett - med samvirkeloven, 2008. Den samhandlingen medlemmene har med Søndre Bukkvollan Hytteforening, fremstår for departementet som begrenset. Departementet anser at en slik samhandling, som kun omfatter medlemmenes innbetaling av en årsavgift for i felleskap å sørge for vann inn til sine fritidseiendommer, samt vedlikehold av vei som kun benyttes av hytte­eierne, ikke tilfredsstiller minstekravet til omfang og varighet, og enheten kan dermed ikke sies å utøve ”økonomisk virksomhet.” Etter departementets syn vil et slikt samarbeid om vannforsyning og vedlikehold av en felles adkomstvei som ikke benyttes for næringsvirksomhet, ikke være tilstrekkelig til å anses som samhandling i samvirkelovas forstand.

5.1.3   Øvrige vilkår

Det er også et vilkår for å være et samvirkeforetak at ingen av medlemmene har personlig ansvar for enhetens gjeld, jf. samvirkelova § 1 (2) andre punkt. Departementet viser til at vedtektene til Søndre Bukkvollan Hytteforening ikke inneholder bestemmelser om medlemmenes ansvar for enhetens gjeld. Departementet har derfor ingen holdepunkter for å vurdere om dette vilkåret er oppfylt. Videre er det et vilkår for å være et samvirkeforetak at virksomhetens avkastning, bortsett fra normal forrentning av innskutt kapital, enten blir stående i virksomheten eller blir fordelt blant medlemmene, jf. samvirkelova § 1 (2) første punkt. Departementet kan heller ikke se at hva som skal skje med et eventuelt årsoverskudd er omtalt i enhetens vedtekter. På bakgrunn av at de øvrige vilkår ikke er omtalt i enhetens vedtekter, må departementet legge til grunn av de øvrige vilkårene for å registreres som samvirkeforetak heller ikke er oppfylt.

5.1.4   Konklusjon

Departementet er etter dette kommet til at vilkåret i samvirkelova § 1 om at sammenslutningen skal ha til hovedformål å fremme medlemmenes økonomiske interesser gjennom samhandling med foretaket ikke er oppfylt. Søndre Bukkvollan Hytteforening er dermed ikke å anse som et samvirkeforetak.

5.2        Om hvorvidt Søndre Bukkvollan Hytteforening kan registreres som en forening

I det påklagede nektingsvedtaket av 7. mai 2014 skriver Enhetsregisteret at Søndre Bukkvollan Hytteforening var å anse som et samvirkeforetak, og registeret nektet dermed enheten registrering som forening. Enhetsregisteret har blant annet lagt vekt på at enhetens vedtekter åpner for å vedta differensierte satser for vannforbruket om nødvendig.

Departementet har vurdert opplysningene som er sendt til Enhetsregisteret i forbindelse med registreringen og opplysningene som klager har sendt inn i forbindelse med Enhetsregisterets klagebehandling. Departementet kan ikke se at det er holdepunkter i rettspraksis eller juridisk teori for at plikt til innbetaling av kontingent og/eller årsavgift er i strid med de ulovfestede foreningsrettslige prinsippene. Departementet viser til at plikten til å betale kontingent/med­lemsavgift er den mest typiske medlemsforpliktelse i en forening. Det faktum at medlemmene på årsmøtet kan fastsette differensiert medlemsavgift basert på vannforbruk, innebærer ikke etter departementets vurdering at medlemmene eier andeler i enheten. Det er videre lagt til grunn i juridisk teori at en forening kan fastsette differensiert kontingent eller særavgifter dersom dette er vedtektsfestet, se Woxholth, Foreningsrett - med samvirkeloven, 2008. Bestemmelsen i vedtektene om at enheten kan sette differensiert medlemsavgift på bakgrunn av vannforbruk eller bruk og nytte av veien, er dermed etter departementets vurdering ikke til hinder for at enheten kan registreres som en forening.

Når det gjelder retten til å stemme på årsmøtet fastsetter vedtektene punkt 3.1 at hvert medlem har én stemme. Bestemmelsen om at hvert medlem har én stemme på årsmøtet er i samsvar med det ulovfestede foreningsrettslige prinsippet om stemmelikhet.

For å kunne registreres som forening må imidlertid Søndre Bukkvollan Hytteforening etter de ulovfestede foreningsrettslige prinsippene være selveiende. Det innebærer at medlemmene ikke kan stå personlig ansvarlig for enhetens gjeld. Enhetens vedtekter inneholder som nevnt foran under punkt 5.1.3, ingen bestemmelser som sier noe om medlemmenes ansvar for en­hetens gjeld. På denne bakgrunn må departementet derfor konkludere at vilkåret om begrenset ansvar for foreningens gjeld ikke er oppfylt.

Departementet er etter dette kommet til at Søndre Bukkvollan Hytteforening på bakgrunn av vedtektene og de innsendte dokumenter reelt sett er organisert på en slik måte at den fremstår som en forening. Før enheten skal kunne registreres som forening må imidlertid vedtektene bringes i samsvar med det ulovfestede foreningsrettslige prinsippet om at en forening skal være selveiende.

Departementet har derfor kommet til at Søndre Bukkvollan Hytteforening ikke kan registreres som forening, men på et annet grunnlag enn grunnlaget for Enhetsregisterets nektingsvedtak. På bakgrunn av at klagen gjelder nektet registrering som forening, og enheten med de nå­værende vedtekter ikke oppfyller alle vilkårene for registrering som forening, kan klagen ikke tas til følge.

6.           VEDTAK

Med hjemmel i lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker § 34 fjerde ledd og lov av 3. juni 1994 nr. 15 om Enhetsregisteret § 19, gjør departementet følgende vedtak:

Klagen tas ikke til følge. Enhetsregisterets vedtak av 7. mai 2014 opprettholdes. Vedtaket er endelig og kan ikke påklages, jf. forvaltningsloven § 28 tredje ledd. 

Departementet viser til at før enheten skal kunne registreres som forening må vedtektene bringes i samsvar med det ulovfestede foreningsrettslige prinsippet om at en forening skal være selveiende. Enhetsregisteret kan gi ytterligere veiledning angående hvordan vedtektene må justeres slik at enheten kan registreres som forening.

Vi publiserer rutinemessig alle vedtak på departementets nettside www.nfd.dep.no. Vi ber om at eventuelle synspunkter på dette sendes oss innen 14 dager.