§§ 18 og 19: Avgiftssatser som skal benyttes på midler utdelt i den private skiftefasen i 2008

Departementet har fått spørsmål om arveavgiftsregimet for utdelte bomidler under en privat skiftefase før 2009, når boet av ulike grunner overføres til offentlig skifte med endelig utlodning i år eller senere. Spørsmålene er aktualisert av endringer av avgiftssatsene fra og med 1. januar 2009. Spørsmålene gjelder både om det er nye eller gamle satser som skal anvendes på disse tidlige utdelingene, hvem som er avgiftsmyndighet for dem og hvilke oppgaveplikter som gjelder.

Etter arveavgiftsloven § 18 skal arveavgiftsbeløpet beregnes av avgiftsgrunnlaget etter de satser som gjelder for det år da rådigheten erverves. Tiden for rådighetservervet reguleres videre i arveavgiftsloven §§ 9 og 10. I arveavgiftsloven knyttes flere rettsvirkninger til tiden for rådighetservervet. I tillegg til at rådighetsovergangen er bestemmende for hvilke satser som skal anvendes i arveavgiftsberegningen, skal arvemidlene inngå i avgiftsgrunnlaget i den form de har på rådighetstidspunktet, og verdsettes til verdien på dette tidspunkt, jf. § 5. Hvilken instans som er avgiftsmyndighet, er også knyttet opp mot rådighetsovergangen, jf. § 24. Endelig er avgiftens forfallstid knyttet til tidspunktet for rådighetservervet, jf. skattebetalingsloven § 10-31.

Arveavgiftsloven bygger på at rådighetstidspunktet er ulikt for henholdsvis privat og offentlig skifte. Ved privat skifte inntrer rådighetservervet ved dødsfallet, jf. arveavgiftsloven § 9 første ledd bokstav a. Ved offentlig skifte inntrer rådighetservervet som hovedregel ved utlodningen av boets midler, dvs. avslutningen av det offentlige skiftet, jf. arveavgiftsloven § 9 første ledd bokstav b. Dersom det finner sted en forhåndsutlodning ved den offentlige skiftebehandling, bestemmer § 9 første ledd bokstav b at rådighetservervet inntrer straks ved utleveringen for disse midler. Dette alternativet gjelder bare midler som inngår i rettens bobehandling, men som utdeles av tingretten forut for avslutningen av det offentlige skiftet. Et motsvarende alternativ for det private skiftets utdelingstidspunkt inneholder loven ikke.

Spørsmålet blir derfor om rådighetservervet for midler som er endelig utdelt under det private skiftet, omfattes av arveavgiftsloven § 9 første ledd bokstav a eller b, dvs. om midlene skal anses behandlet av tingretten i arveavgiftslovens forstand. Problemstillingen oppstår ikke for midler som i tiden etter dødsfallet bare er forvaltet av noen av arvingene på boets vegne, men som ikke er endelig utdelt da og som uten videre inngår i det bo som tingretten behandler og avslutter med utlodning. 

Midler som er endelig utdelt i løpet av den private skifteperioden, vil arvingene sivilrettsrettslig sett (formelt og reelt) råde over, også dersom boet senere går over til offentlig skiftebehandling. Departementet har fått opplyst at midler fordelt forut for åpningen av det offentlige skiftet normalt ikke inngår i tingrettens faktiske forvaltning av boet. En overgang fra privat til offentlig skifte synes således ikke å innebære at midler som er endelig utdelt forut for overgangen, blir tilbakeført til boforvaltningen og utdelt på ny fra tingretten.

Loven har ikke egne regler om hvem som er avgiftsmyndighet for midler utdelt under privat skifte som senere er gått over til offentlig skiftebehandling, og heller ikke oppgaveplikter i denne forbindelse. Lovens generelle myndighetsfordeling i arveavgiftsloven § 24 er utformet som en positivt avgrenset myndighet for tingretten ("midler den skifter"), og en resterende myndighet for skattekontoret. Allerede ved den innledende beslutning om privat skifte inntrer skattekontoret i sin myndighetsrolle, bl.a. ved rådgivningsbehov. Ettersom de allerede fordelte midlene normalt ikke inngår i tingrettens boforvaltning, kan arveavgiftslovens system trekke i retning av at skattekontoret er rette avgiftsmyndighet for disse midler, og at arveavgiftsregimet på dødsfallstidspunktet (avgiftssatser og oppgaveplikt) skal anvendes for dem. Den rettslige vurdering av dette må imidlertid anses usikker.

En viktig, praktisk innvending mot denne løsningen er at man får en oppdelt avgiftsbehandling og – beregning, med iakttakelse av samordningsregimet i arveavgiftsloven § 19. Etter det departementet erfarer, har tingrettene i praksis lagt seg på en enklere modell, med utøvelse av avgiftsmyndighet også for de utdelte midler i den tidligere, private skiftefasen. Formelt sett er dermed avgiftsregimet ved utlodningen av det offentlig skiftede bo lagt generelt til grunn, også for de tidligere utdelinger. Disse midlene er altså medtatt i den offentlige skiftebehandling i den forstand at de har inngått i beregningene av den enkelte arvings arveandel og arveavgift. Denne forenklede beregningsmodell har vært uproblematisk fordi den normalt ikke har hatt noen betydning for arveavgiftens omfang. Noen uttrykkelig stillingtagen til hvilket tidspunkt som etter loven er å anse som korrekt rådighetstidspunkt for midlene, har denne praksisen imidlertid ikke innebåret.

På grunn av de praktiske hensyn og den rettslige tvil som kan reises om lovens korrekte løsning, finner departementet det forsvarlig at tingrettene viderefører denne forenklede beregningsmodell, selv om avgiftssatsene er redusert fra 2008 til 2009. Dette betyr også at skattekontorene normalt ikke behøver å interessere seg for avgiftsplikten for de tidligere utdelinger i de boene som her omhandles.

Justisdepartementet og Domstolsadministrasjonen er orientert om departementets syn ved gjenpart av dette brev.

Med hilsen
Thorbjørn Gjølstad  e.f.
ekspedisjonssjef

Bjørn Berre
avdelingsdirektør

Gjenpart: Justisdepartementet
                Domstolsadministrasjonen