Spørsmål om kontraktsunntaket for standard fastpriskontrakter i grunnrenteskatt på vannkraft

Vi viser til e-post av 23. januar 2023, med spørsmål om tolkningen av forskriftsbestemmelsene om kontraktsunntak for standard fastpriskontrakter i grunnrenteskatten på vannkraft. Spørsmålene er gjengitt i teksten nedenfor.

1.
Spørsmål: Forskrift til skatteloven § 18-3-29 siste ledd sier at dersom strømleverandøren har organisert kraftkjøpsvirksomheten og salgsvirksomheten til sluttbruker i selskaper som er atskilte skattesubjekter, er ikke det til hinder for verdsettelse til kontraktspris, forutsatt at samlet prispåslag ikke overstiger 2,5 øre/kWh. Betyr dette at kraftsalget kan foregå i flere ledd, eksempelvis produsent – strømleverandør 1 – strømleverandør 2 – sluttbruker?

Svar:
Bestemmelsen i skattelovforskriften § 18-3-29 tredje ledd gjelder leddet i krafttransaksjonen etter produsentleddet, og før sluttbrukerleddet. Bestemmelsen innebærer at kontraktsunntaket for standard fastprisavtaler gjelder også i tilfeller der det mellomliggende leddet, altså strømleverandøren, har organisert kraftkjøp fra produsenten og salg til sluttbruker i selskaper som er ulike skattesubjekter. Samlet prispåslag kan likevel ikke overstige 2,5 øre/kWh. Departementet antar at kontraktsunntaket vil gjelde også dersom strømleverandørvirksomheten er organisert i flere enn to selskaper. Det er likevel en forutsetning at disse selskapene tilhører samme konsern, jf. skatteloven § 10-4.

2.
Spørsmål: Forskrift til skatteloven § 18-3-29 annet ledd omhandler forholdet til industriunntaket. I utgangspunktet kan ikke bedrifter som har NACE-koder som kvalifiserer til industrikontrakter få tilgang til de nye fastpriskontraktene. De vil likevel kunne få tilgang til slike kontrakter dersom de ikke har kraftkjøpsavtaler som til sammen overstiger 150 GWh, jf. forskrift til skatteloven § 18-3-29 annet ledd nr. 1. Grensen på 150 GWh er uklar for oss:

• Henviser «kraftkjøpsavtaler» til alle typer avtaler om kjøp av kraft til en fast pris, fastpriser som er omfattet av ett av kontraktsunntakene eller kun til fastpriskontrakter inngått etter § 18-3-29 første ledd?
• Gjelder grensen på 150 GWh for én enkelt avtale, eller til sammen for alle avtaler med fastpris som bedriften har inngått?
• Gjelder grensen på 150 GWh sammenlagt over alle år den enkelte avtalen med fastpris er inngått?

Svar:
Med «kraftkjøpsavtaler» i skattelovforskriften § 18-3-29 annet ledd nr. 1 annet punktum menes alle avtaler om kraftkjøp til fast pris, uavhengig av om disse avtalene er omfattet av skatteloven § 18-3 annet ledd bokstav a nr. 2. Grensen på 150 GWh gjelder samlet for alle avtaler som løper for inntektsåret. Selskaper som tilhører samme konsern, jf. skatteloven § 10-4, vurderes samlet.

Ved vurderingen av om grensen på 150 GWh etter skattelovforskriften § 18-3-29 annet ledd nr. 1 annet punktum er overskredet, medtas hver av den skattepliktiges fastprisavtaler med samlet leveranse i avtaleperioden.

3.
Spørsmål: Forskrift til skatteloven § 18-3-31 omhandler hvordan volumer skal skattlegges ved brudd på vilkårene i § 18-3-29 eller avslutning av kraftleveringsavtalene med fastpris.

• Vi forstår det slik at § 18-3-31 annet ledd vil gjelde uavhengig av årsak til avslutning og hvem som har initiert den. Er dette riktig forståelse?
• Ved avslutning av en kraftleveringsavtale med fastpris forstår vi det slik at hele det avtalte volumet likevel skal skattes til kontraktspris. Gjelder denne regelen uavhengig av om fastpriskontrakten mellom produsent og strømleverandør avsluttes/reduseres tilsvarende grunnet kraftleveringsavtalens opphør? Eller vil avslutning av en fastpriskontrakt også i slike tilfeller være brudd på § 18-3-29 slik at første ledd likevel gjelder?
• 18-3-31 tredje ledd spesifiserer hvordan et vederlag for endring eller avslutning av fastpriskontrakten skal inngå i skatterapporteringen. Hvordan skal volumet i den endrede/avsluttede kontrakten skattes? Til kontraktspris, spotpris eller etter første ledd?

Svar:
Som det fremgår av Prop. 1 LS (2022–2023) punkt 5.2.3, legger departementet til grunn at de standardiserte fastprisavtalene vil innebære at visse grupper sluttbrukere kan si opp avtalene på nærmere vilkår, for eksempel ved flytting. En oppsigelse vil ikke få betydning for grunnrenteskatten, jf. skattelovforskriften § 18-3-31 annet ledd. Det samme gjelder også i andre tilfeller der en fastprisavtale med sluttbruker avsluttes, for eksempel ved stans av levering på grunn av mislighold fra sluttbrukeren.

Ved reduksjon av volum eller avslutning av en avtale mellom en kraftprodusent og en strømleverandør vil det ikke lenger være grunnlag for å anvende konktraktsunntaket for standard fastprisavtaler. Dette gjelder i utgangspunktet uavhengig av årsaken til endringen av avtalen. For det volumet som ikke lenger skal leveres til strømleverandøren etter vilkårene for fastpris, skal prisen for levert kraft settes til spotmarkedsprisen, etter hovedregelen i grunnrenteskatten, jf. skatteloven § 18-3 annet ledd bokstav a.

Vederlag til en kraftprodusent ved avslutning eller endring av en leveringsavtale fa skal inngå i beregningsgrunnlaget for grunnrenteskatt med den faktiske verdien av vederlaget, jf. skattelovforskriften § 18-3-31 tredje ledd første punktum. Vederlag fra kraftprodusent til kraftkjøper kommer til fradrag i beregningsgrunnlaget leveringsavtale § 18-3-31 tredje ledd annet punktum.

Som det fremgår av skattelovforskriften § 18-3-31 første ledd, skal kraften som er avtalt levert til den aktuelle sluttbrukeren, likevel verdsettes til spotmarkedspris hos produsenten for inntektsåret og den resterende kontraktsperioden ved brudd på betingelsene som nevnt i skattelovforskriften § 18-3-29. Dersom kontraktsprisen for kraftvolumet er høyere enn spotmarkedsprisen, et inntektsår sett under ett, verdsettes kraften til kontraktsprisen.

4.
Spørsmål: Kontraktsunntaket for fastpriskontrakter skal gjelde avtaler inngått i 2022, 2023 og 2024, med oppstart fra og med 1. januar 2023. Vi har fått flere indikasjoner om at kunder kan ønske å inngå avtaler før 31.12.2024, men med oppstart i etterkant. Kan oppstart av leveranser skje senere enn 31.12.2024? Inngåelse av avtaler med oppstart langt frem i tid er vanlig praksis for industrikontrakter, og vi opplever det som ønskelig at det samme skal gjelde for fastpriskontrakter.

Svar:
Den nærmere forskriftsutformingen av det tidsbegrensede kontraktsunntaket for standard fastprisavtaler er skissert i Prop. 1 LS (2022–2023) punkt 5.2.3. Omtalen i Prop. 1 LS (2022–2023) er supplert i Prop. 1 S Tillegg 2 (2022–2023) punkt 2.4, der det blant annet er lagt opp til å skille mellom et nordlig og sørlig prisområde, slik at salg innenfor et nordlig og et sørlig prisområde vil gi grunnlag for kontraktsunntaket i grunnrenteskatten, men ikke salg mellom de to prisområdene. I forbindelse med dette uttalte departementet:

«Regelen kan gjelde i forbindelse med det nye kontraktsunntaket og for skattemessige formål, for kontrakter inngått i løpet av 2022 og 2023, og som gjelder leveranser til sluttbrukere fra 2023 og for hele avtaleperioden. Kontraktsunntaket kan dermed gjelde volum for inntektsåret 2023 og ut inntektsåret 2030.»

Ved vedtakelsen av forskriftsbestemmelsene i desember 2022 ble det likevel åpnet for at kontrakter inngått i 2024 kan omfattes av kontraktsunntaket for standard fastprisavtaler.

Etter departementets oppfatning er det ikke holdepunkter for at det tidsbegrensede kontraktsunntaket skal gjelde for avtaler der levering av kraft starter senere enn 31. desember 2024.

Med hilsen

Kari Alice Frønsdal  e.f.
avdelingsdirektør

                                                                                     Hallvard Rue
                                                                                     lovrådgiver