Stadfesting etter markaloven – Oslo kommune – kommuneplanens arealdel 2015-2030

Kommuneplanens arealdel 2015-2030 for Oslo kommune ble oversendt Klima- og miljødepartementet 18. januar 2016 fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus for stadfesting etter markaloven.

Klima- og miljødepartementet stadfester følgende deler av kommuneplan for Oslo innenfor markagrensen:

• Areal vist som grønnstruktur med tilhørende bestemmelser for Grønmo
• Areal vist som grønnstruktur med tilhørende bestemmelser for Huken
• Areal vist som grønnstruktur på Haraløkka
• Bestemmelser for fremtidig bruk av Skar leir
• Område innenfor Marka som i plankartet er vist som en del av det fremtidige utbyggingsområdet på Gjersrud-Stensrud
• Nye bestemmelser for de eksisterende hytteområdene ved Vettakollen og Gjersrudleiken
• Området ved Brenna i Sørkedalen, vist som LNF-område for spredt bebyggelse, med tilhørende bestemmelser, med følgende tillegg: "Turløypen/skitraseen som går over området flyttes, slik at den ikke kommer i konflikt med ny bebyggelse".
• Område avsatt til bebyggelse av hustun på Stubberud, vist som område for nåværende bebyggelse og anlegg i kommuneplankartet, med tilhørende bestemmelser.
• Areal vist som aktivitetssoner, med tilhørende bestemmelser, med følgende tillegg i bestemmelsene: "I aktivitetssonene tillates tilretteleggingstiltak med formål å legge til rette for friluftsliv og fysisk aktivitet som tradisjonelt har vært utøvd i Marka og som følge av krav til topografi og areal har en naturlig arena i Marka. Dette innebærer at anlegg som for eksempel ballbinger og fotballbaner ikke tillates i aktivitetssonene.
  
  Dersom det ønskes å føre opp bygninger eller å gjennomføre vesentlig terrengbearbeiding eller større tilretteleggingstiltak, skal dette forelegges Fylkesmannen som en ordinær dispensasjonssak, eventuelt fremmes gjennom en reguleringsplan."

Departementet finner at disse tiltakene enten er i tråd med markalovens formål eller at tiltakene i liten grad kommer i konflikt med de hensyn som markaloven skal ivareta.

Klima- og miljødepartementet stadfester ikke følgende deler av kommuneplan for Oslo innenfor markagrensen:

• Areal avsatt til fremtidig golfbane i Sørkedalen. Den delen av Reguleringsplan for golfbane i Sørkedalen som omfatter golfbanen med tilhørende fasiliteter og anlegg, oppheves. Referanse: Del av plan S-3947, vedtatt 18.02.2002
• Areal vist som nye eller utvidede helårstraseer og skiløyper, med tilhørende bestemmelser
• Området ved Bekken og området ved Åmot i Sørkedalen som er vist som LNF- område for spredt bebyggelse, med tilhørende bestemmelser

Departementet opphever i tillegg følgende eldre planer når det gjelder areal i Marka, etter tilbakemelding fra kommunen om dette:

• S-552 Regulering av del av Vettakollen park
• S-1044 Reguleringsplan Stig
• S-1382 Regulering Sandås, Rødtvedt

Sakens bakgrunn

Oslo bystyre vedtok kommuneplanens arealdel i møte 23. september 2015. Fylkesmannen i Oslo og Akershus har oversendt planen til Klima- og miljødepartementet for stadfesting etter markaloven.

Kommuneplanen inneholder forslag om en rekke nye tiltak eller ny arealdisponering i Marka:

• Aktivitetssoner for friluftsliv og idrett.
• Nye turveger/turløyper og utvidelse av eksisterende turveger/turløyper.
• Grønmo avfallsdeponi,- ny bruk til flerbrukspark med mulighet for innpassing av anlegg for kommunalteknisk virksomhet.
• Huken pukkverk,- ny bruk til kultur, idrett og friluftsliv.
• Haraløkka idrettsanlegg,- justering av arealformålet.
• Skar leir,- omgjøring for bruk til bolig, næring, kultur og undervisning.
• Etablering av golfbane i Sørkedalen.
• Etablering av inntil 32 boliger i Sørkedalen.
• Etablering av ny veg i forbindelse med utbygging av Gjersrud-Stensrud
• 117 planer som omfatter Marka ønskes videreført.

Fylkesmannens vurdering

Fylkesmannen har gitt en vurdering av kommuneplanen.

Aktivitetssoner

Fylkesmannen savner en beskrivelse av aktivitetssonene som avklarer og tydeliggjør hvilke aktiviteter og anlegg som det åpnes for, hvor de skal plasseres og hvilke saksbehandlingsregler som skal gjelde. Fylkesmannen viser også til at flere av aktivitetssonene har en betydelig størrelse, stedvis med en bredde på 1 kilometer eller mer, og anfører at dette er for omfattende. Fylkesmannen lister også opp flere aktivitetssoner som bør ut av planen. Fylkesmannen viser videre til at det i aktivitetssonene åpnes for oppføring av tekniske bygg på inntil 50 kvm BYA, som setter markalovens byggeforbud til side.

Fylkesmannen viser videre til at flere av aktivitetssonene inneholder områder som er vernet eller grenser til vernede områder. Fylkesmannen oppsummerer med at omfanget av aktivitetssonene må reduseres og bestemmelsene endres før planen kan godkjennes.

Spredt boligbygging i Sørkedalen og bebyggelsesplan for Stubberud

Fylkesmannen viser til at tre nye avgrensede områder foreslås avsatt som LNF-areal for spredt boligbebyggelse i Sørkedalen. Fylkesmannen er i tvil om forslaget til etablering av nye boligområder for spredt bebyggelse i Sørkedalen er i tråd med markaloven. Fylkesmannen anbefaler videre at departementet ikke åpner opp for utbygging av boliger i tråd med bebyggelsesplan for Stubberud.

Turveger/turløyper

Fylkesmannen anfører at flere av de oppførte fremtidige turløypene berører nasjonalt viktige naturtyper, landskapsvernområder og områder utredet for vern etter markaloven.

Fylkesmannen kan ikke ta stilling til disse traseene i en overordnet plan uten at det gjøres vurderinger av forholdet til markalovens forskjellige formål og forholdet til overordnet sti- og løypenett.

Golfbane i Sørkedalen

Fylkesmannen mener at forslaget om golfbane i Sørkedalen ikke er i tråd med formålet i markaloven.

Klima- og miljødepartementets vurdering

Etter markaloven § 6 skal kommunens endelige vedtak om arealdel av kommuneplan som vedrører Marka, stadfestes av departementet før planen får rettsvirkninger etter plan- og bygningsloven. Departementet kan gjøre de endringer i planen som anses nødvendig for at planen skal være i samsvar med lovens formål. Klima- og miljødepartementet skal derfor ta stilling til om Oslo kommunes vedtak om arealdel av kommuneplan skal stadfestes, for de områdene som ligger innenfor Marka. Det betyr at departementet skal avgjøre om planens tiltak innenfor Marka skal tillates.

Markalovens hovedformål er å tilrettelegge for friluftsliv, naturopplevelse og idrett i Marka. Loven skal sikre Markas grenser og bevare et riktig variert landskap og natur- og kulturmiljø med kulturminner. Det skal samtidig tas hensyn til bærekraftig bruk til andre formål. Innenfor markalovens geografiske virkeområde gjelder et generelt byggeforbud, jf. markaloven § 5.

I utgangspunktet rammer dette forbudet også utvidelser av eksisterende næringsvirksomhet og annen virksomhet.

Det generelle byggeforbudet danner utgangspunkt for alt planarbeid i Marka, jf. Ot.prp. nr. 23 (2008-2009) side 40. I markaloven § 7 er det gjort unntak fra byggeforbudet for nærmere bestemte tiltak som det uten hensyn til byggeforbudet kan planlegges for (tiltak i landbruket, stier og løyper, idrettsanlegg som kan innpasses innenfor lovens formål samt infrastrukturtiltak).

Ifølge naturmangfoldloven § 8 skal offentlige beslutninger som berører naturmangfold så langt det er mulig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Vurderingen og vektleggingen skal framgå av vedtaket. Klima- og miljødepartementet mener at på bakgrunn av de utredninger som er foretatt i kommuneplanen og grad og omfang av nye tiltak som stadfestes i departementets vedtak, ikke er nødvendig med en nærmere vurdering av de øvrige miljørettslige prinsippene i naturmangfoldloven. Det forutsettes at det foretas nærmere undersøkelser og vurderinger etter naturmangfoldloven ved endelig søknadsbehandling og/eller regulering av de enkelte tiltak.

Aktivitetssoner i Marka

I kommuneplankartet er det avmerket en rekke aktivitetssoner i Marka, i hovedsak i randsonen. Her kan det i henhold til planbestemmelsene gis tillatelse til tilretteleggingstiltak for utendørs fysisk aktivitet og friluftsliv og idrett. Tekniske bygg i tilknytning til anleggene kan tillates med en størrelse på inntil 50 m2 BYA. Det heter videre at det i aktivitetssonene kan tillates en større grad av tilrettelegging, herunder landskapsbearbeiding og skjøtsel, for å forebygge slitasje på grunn av intensiv bruk. Som eksempler på tiltak som kan tillates nevnes skileik, ballfelt og klatreanlegg.

Departementet viser til at markalovens formål er å fremme og tilrettelegge for friluftsliv, naturopplevelse og idrett. Markalovens byggeforbud skal sikre at det ikke iverksettes tiltak som gir vesentlige negative konsekvenser for ett eller flere av de hensyn som markaloven skal ivareta.

Departementet finner at det i utgangspunktet er i samsvar med markalovens formål å tilrettelegge for friluftsliv og fysisk aktivitet i Markas randsoner, dersom alle tiltak vurderes ut fra konsekvensene for landskap, muligheten til naturopplevelse og konsekvenser for øvrig friluftsliv og idrett. Departementet konstaterer at aktivitetssonene er lagt i Markas randsone, og at aktivitetssonene ikke åpner opp for tyngre tilretteleggingstiltak lenger inn i Marka.

Å tilrettelegge deler av randsonen og inngangspartiene til Marka kan medføre at flere kommer seg ut i Marka, og at flere deltar i friluftsliv. Dette gjelder ikke minst barnefamilier, eldre og andre med en begrenset aksjonsradius. Dette er også i tråd med statlige føringer for friluftslivspolitikken, der målet er tilrettelegging nær der folk bor, og at en stor del av befolkningen utøver friluftsliv jevnlig. Det er imidlertid viktig at bestemmelsene tilknyttet aktivitetssonene kun åpner for en begrenset tilrettelegging, slik at natur- og opplevelsesverdiene og øvrig friluftsliv og idrett blir ivaretatt i overensstemmelse med markalovens formål. Departementet viser her til at det samlet sett er store områder som er lagt ut til aktivitetssoner, i form av 26 ulike områder, som til sammen utgjør 18 400 dekar. Dette medfører et behov for å ha litt klarere bestemmer på hva som er tillatt og ikke i aktivitetssonene, enn det som fremkommer at kommuneplanen.

Det vises i denne sammenheng blant annet til at planbestemmelsene åpner opp for bygninger på inntil 50 m2 BYA og en større grad av tilrettelegging og landskapsbearbeiding. I tillegg er ballfelt blant tiltakene som er nevnt som eksempler på hva som kan bygges. Dette er i utgangspunktet ikke idrett eller aktivitet som har en naturlig arena i Marka eller som hører naturlig hjemme i Marka. Departementet finner det derfor nødvendig å legge til følgende i planens bestemmelser om aktivitetssoner: "I aktivitetssonene tillates tilretteleggingstiltak med formål å legge til rette for friluftsliv og fysisk aktivitet som tradisjonelt har vært utøvd i Marka og som følge av krav til topografi og areal har en naturlig arena i Marka. Dette innebærer at anlegg som for eksempel ballbinger, golfanlegg og fotballbaner ikke tillates i aktivitetssonene. Dersom det ønskes å føre opp bygninger eller å gjennomføre vesentlig terrengbearbeiding eller større tilretteleggingstiltak, skal dette forelegges Fylkesmannen som en ordinær dispensasjonssak, eventuelt fremmes gjennom en reguleringsplan."

Boligbygging i Sørkedalen

Etter markaloven § 5 er bygge- og anleggstiltak i utgangspunktet forbudt i Marka. Bygge- og anleggsforbudet omfatter blant annet oppføring av bygninger og terrenginngrep.

Byggeforbudet omfatter ikke landbrukstiltak.

Når det gjelder ny spredt boligbebyggelse i Maridalen og Sørkedalen, gir både energi- og miljøkomiteen og odelstingsproposisjonen for markaloven noen føringer. I energi- og miljøkomiteens innstilling til markaloven (Innst. O. 58 (2008-2009) uttaler komiteen på side 11:

"Flertallet vil bemerke følgende til § 4 i lovforslaget: Til forskjell fra LNF-områder utenfor Marka, kan det innenfor rammene av § 6 ikke vedtas planer for ny spredt bebyggelse eller vesentlig utvidelse av eksisterende bebyggelse i Marka etter plan- og bygningsloven § 20-4 annet ledd bokstav c. Dette vil ikke være i tråd med lovens formål. Flertallet legger imidlertid til grunn at det i samsvar med lovens formål kan gis bestemmelser i plan om spredt utbygging i tilknytning til eksisterende bebyggelse innenfor rammene av § 6.

Slike bestemmelser kan også anvendes for å presisere hvilke bygningsmessige endringer og eventuelle utvidelser som kan aksepteres i et område. Flertallet vil bemerke at disse reglene vil være av betydning for å opprettholde etablerte lokalsamfunn i Marka, for eksempel i Maridalen og Sørkedalen."

På side 15 uttaler komiteen:

"Flertallet viser til at forbudet mot ny spredt bebyggelse avgrenses til å gjelde nye tiltak eller vesentlig utvidelse av eksisterende tiltak. Dette innebærer at det kan gis bestemmelser om spredt utbygging i tilknytning til eksisterende bebyggelse. Slike bestemmelser kan også anvendes for å presisere hvilke bygningsmessige endringer og eventuelle utvidelser som kan aksepteres i et område. Flertallet er av den oppfatning at disse reglene vil være av betydning for å opprettholde etablerte lokalsamfunn i Marka, for eksempel i Maridalen og Sørkedalen."

I Ot. prp. nr. 23 (2008-2009) heter det på side 24:

"Det kan heller ikke åpnes for ny spredt utbygging gjennom planbestemmelser i kommuneplanens arealdel, jf. gjeldende plan- og bygningslov § 20-4 annet ledd bokstav c. Her foreslås likevel en tillempning i forhold til høringsutkastet som generelt ikke tillot bruk av slike bestemmelser. Forbudet mot ny spredt bebyggelse er nå avgrenset til å gjelde nye tiltak eller vesentlig utvidelse av eksisterende tiltak. Det betyr at det kan gis bestemmelser om spredt utbygging i tilknytning til eksisterende bebyggelse. Slike bestemmelser kan også anvendes for å presisere hvilke bygningsmessige endringer og eventuelle utvidelser som kan aksepteres i et område. Disse reglene vil være av betydning for å opprettholde etablerte lokalsamfunn i Marka, for eksempel i Maridalen og Sørkedalen."

Det fremkommer over at det kan gjøres unntak for forbudet mot etablering av nye boliger i Marka, forutsatt at dette er spredt bebyggelse og at de ligger i tilknytning til eksisterende bebyggelse. Komiteen uttaler at den er av den oppfatning at disse reglene vil være av betydning for å opprettholde etablerte lokalsamfunn i Marka, for eksempel i Maridalen og i Sørkedalen. Det samme fremkommer av odelstingsproposisjonen.

I tillegg må forslag om ny boligbygging vurderes opp mot konsekvensene for markalovens formål; friluftsliv, naturopplevelse og idrett. Når det gjelder nybygg vil således beliggenheten ha svært stor betydning for om tiltaket skal tillates.

Departementet vil i det følgende foreta en vurdering av de områdene som er foreslått avsatt til ny boligbygging i Sørkedalen.

Tre arealer vist som LNF-areal for spredt boligbebyggelse (Søndre Åmot, Bekken og Brenna)

Kommuneplanens bestemmelser innebærer at de tre arealene til sammen kan bebygges med 28 boliger i grupper på 3-6 boliger, og at feltstørrelse for den enkelte boliggruppe skal være på mellom 5 og 10 dekar. Antall boliger på de enkelte arealene fremkommer ikke av planbestemmelsene.

Kommunen har imidlertid i etterkant opplyst at det på Bekken er planlagt et hustun på 4-6 boliger, på Søndre Åmot to hustun på 4-6 boliger og på Brenna et hustun på 4-6 boliger og ett tun på 3-4 boliger.

Departementet viser til at de to av arealene for spredt boligbebyggelse som ligger lengst vest på plankartet (Søndre Åmot og Bekken) ikke ligger i tilknytning til eksisterende bebyggelse. Dersom disse områdene bebygges vil det innebære at det etableres ny boligbebyggelse i områder i Sørkedalen som i dag ikke har bebyggelse. I markalovens forarbeider og i merknadene fra energi- og miljøkomiteen gjengitt over, fremkommer at det kun kan gis bestemmelser om spredt utbygging i tilknytning til eksisterende bebyggelse. Disse to områdene tilfredsstiller dermed ikke forutsetningen om å legge ut nye områder til spredt boligbebyggelse i Marka, som er et unntak fra markalovens byggeforbud. Departementet finner derfor ikke at disse to områdene vist som LNF-areal for spredt boligbebyggelse er i samsvar med markaloven.

Når det gjelder området ved Brenna, vil dette innebære en forlengelse/utvidelse av et eksisterende hustun/mindre boligfelt. I tillegg ligger dette området i umiddelbar nærhet til den største og etablerte bebyggelsen i Sørkedalen, som ligger på Elveli/Øverli. Kommunen har opplyst at det er planlagt etablering av 10 boliger på dette feltet, fordelt på to tun.

Departementet finner at dette området tilfredsstiller forutsetningen om at ny spredt bebyggelse skal ligge i tilknytning til eksisterende bebyggelse. Det vises her også til markalovens forarbeider, om at det kan gis bestemmelser i plan om spredt utbygging i tilknytning til eksisterende bebyggelse, med henvisning til at dette vil være av betydning for å opprettholde etablerte lokalsamfunn i Marka, for eksempel i Maridalen og Sørkedalen.

Departementet mener at etablering av to hustungrupper på Brenna vil være innenfor de unntak fra byggeforbudet som loven med forarbeider har trukket opp.

Det går en mye brukt innfartsåre til Marka gjennom planområdet, som fungerer som skiløype om vinteren. Det forutsettes at denne traseen blir flyttet, slik at tilgangen til Marka gjennom området ikke blir redusert.

Stubberud

Kommuneplanen legger opp til å opprettholde bebyggelsesplan for Stubberud, som innebærer etablering av et hustun på fire nye boliger. Området ligger i umiddelbar tilknytning til en eksisterende boligeiendom, og i gangavstand fra skole og butikk. Området har videre en avskjermet beliggenhet og vil være lite eksponert i landskapet. Det går heller ingen ferdselsårer for friluftsliv eller skiløyper i nærheten av området der hustunet er planlagt bygget.

Departementet viser til merknaden fra energi- og miljøkomiteen om at det kan gjøres unntak for forbudet mot etablering av nye boliger i Marka, forutsatt at dette er spredt bebyggelse og at de ligger i tilknytning til eksisterende bebyggelse. Videre uttaler komiteen at den er av den oppfatning at disse reglene vil være av betydning for å opprettholde etablerte lokalsamfunn i Marka, for eksempel i Maridalen og i Sørkedalen. Departementet legger i utgangspunktet til grunn at det med "i tilknytning til eksisterende bebyggelse" menes en større samling av boligeiendommer og ikke en enkelt boligeiendom, slik som tilfellet er på Stubberud.

 

Samtidig viser departementet til komiteens anførsel om behov for å kunne etablere spredt bebyggelse av nye boliger i Sørkedalen, for å opprettholde lokalsamfunnet. I denne sammenheng er for eksempel et tilstrekkelig grunnlag med elever for Sørkedalen skole av betydning, samt grunnlag for nærbutikken i Sørkedalen. Departementet mener at derfor at kravet om tilknytning til eksisterende bebyggelse kan tolkes noe mindre strengt i områder som ligger innenfor kort gangavstand (inntil ca. 600-700 meter) til skolen, og at det derfor kan aksepteres at den eksisterende bebyggelsen som de nye boligene anlegges i tilknytning til er av så begrenset omfang som ved Stubberud.

Tiltaket skal også vurderes opp mot markalovens formål, og departementet legger i vurderingen av Stubberud også vekt på at området har en skjermet beliggenhet i landskapet og at det ikke er ferdselsårer for friluftsliv i nærheten av hustunet. Vi kan dermed ikke se at etablering av et hustun på fire boliger på Stubberud vil være negativt for de hensyn som markaloven skal ivareta. Etter en helhetlig vurdering finner dermed departementet å kunne stadfeste kommuneplanens forslag om etablering av en hustungruppe på Stubberud.

Skar leir

Departementet har ingen innvendinger til planbestemmelsene om fremtidig bruk av Skar leir i Maridalen til bolig, næring, kultur og undervisning. Departementet kan ikke se at slik bruk av Skar leir kommer i konflikt med de hensyn som markaloven skal ivareta. Arealet er videreført som LNF-område. Vi viser til at det ikke skal etableres nye bolighus, men at eksisterende boligenheter inne på området skal kunne tas i bruk som bolighus.

Klima- og miljødepartementet viser til at foreslått ny bruk ikke medfører nye anlegg eller tiltak på eiendommen, og en nærmere vurdering etter naturmangfoldloven er derfor ikke nødvendig.

Huken

Store deler av det tidligere pukkverket på Huken er i kommuneplanen vist som ny grønnstruktur, med bestemmelser om at området tillates brukt til funksjoner knyttet til kultur, idrett og friluftsliv, og at tekniske konstruksjoner og tilhørende bygninger som er nødvendige for angitte formål tillates.

Departementet viser til at området markert som grønnstruktur i hovedsak omfatter areal inne i pukkverksområdet, og at tiltakene ikke vil innebære nye inngrep i Marka. Det vises videre til at området ligger i Markas randsone, og at området ligger i tilknytning til Lillomarka Arena, som er regulert og stadfestet etter markaloven. Klima- og miljødepartementet viser til at tiltakene fremmer idrett og friluftsliv, og ikke kommer i konflikt med naturopplevelse.

Departementet har derfor ikke innvendinger til planbestemmelser og plankart for Huken pukkverk, vist som grønnstruktur.

Grønmo

Området er i kommuneplanen vist som grønnstruktur, og i henhold til planbestemmelsene avsettes området til flerbrukspark med mulighet for innpassing av anlegg for kommunalteknisk virksomhet som gjenvinningsanlegg, kompostering og ombruk med mer, som skal fastsettes nærmere i detaljreguleringsplan.

Klima- og miljødepartementet finner å kunne stadfeste den delen av tidligere Grønmo avfallsdeponi som ligger i Marka, da dette er arealer som frem til i dag har vært brukt til avfallsdeponi og som vil få ny arealdisponering som grønnstruktur, der det legges til rette for idrett og friluftsliv. Departementet finner at arealdisponeringen vil fremme markalovens formål innenfor idrett og friluftsliv, og ikke komme i konflikt med muligheten til naturopplevelse.

Haraløkka

Deler av det eksisterende idrettsanlegget på Haraløkka vises som ny grønnstruktur i plankartet. Planen inneholder ingen bestemmelser om nye tiltak på den delen av idrettsanlegget/aktivitetsområdet på Haraløkka som ligger i Marka. Deler av området er imidlertid vist som aktivitetssone.

Å vise den delen av det eksisterende idrettsanlegget på Haraløkka som ligger i Marka som grønnstruktur, vil etter departementets vurdering ikke komme i konflikt med markalovens formål.

Utvidelse og utbedring av løype- og turveinettet i kommunen

Det er på plankartet avmerket flere traseer for nye eller utvidede større helårstraseer og skiløyper innenfor markagrensen, med tilhørende planbestemmelser. I henhold til planbestemmelsene skal disse tillates anlagt som vist på plankartet, og de skal kunne justeres ved byggesaksbehandlingen.

Departementet viser til at det ikke er angitt hvilken standard og størrelse traseene skal ha, og at det ikke er beskrevet hva som skal kunne tillates av tiltak og bearbeiding ved anleggelse av disse traseene. I henhold til markaloven § 9 krever anlegning av større løyper reguleringsplan etter plan- og bygningsloven. Det kan dermed være flere av løypene/traseene som er angitt i plankartet som vil innebære inngrep av et omfang som krever reguleringsplan, noe som også ville vært tilfelle om tiltaket ikke var omfattet av markaloven, men kun av plan- og bygningslovens bestemmelser.

Det er ikke foretatt noen vurdering av konsekvenser for øvrig friluftsliv, idrett og naturopplevelse ved etablering av de enkelte traseene. Da det potensielt kan være aktuelt med store inngrep ved anleggelse av traseene, kan disse gi til dels vesentlige negative konsekvenser for friluftsliv og muligheten for naturopplevelse, og dermed være i strid med markalovens formål.

Departementet finner at etablering av de ulike traseene må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle, der omfang og grad av tiltak er beskrevet og vurdert opp mot markalovens formål og konsekvenser for naturmangfold. Departementet viser også til at noen av traseene berører vernede områder, jf. fylkesmannens uttalelse.

På denne bakgrunn finner ikke departementet i kommuneplanen å kunne stadfeste de partiene i Marka i plankartet som er oppført som fremtidig turvei/turdrag, med tilhørende bestemmelser. Vi vil presisere at departementet med dette ikke avviser at traseene kan anlegges, eventuelt med justeringer, men dette må vurderes nærmere i en reguleringsplanprosess eller byggesak/dispensasjon etter markaloven.

Golfbane i Sørkedalen

Reguleringsplan fra 2002 om etablering av golfbane i Sørkedalen, nord for Wyllerløypa, er ikke gjennomført. Reguleringsplanen angir området til golf (sommer) og friområde (vinter). Det foreslåtte golfanlegget ligger i et område bestående av skog og jordbruksareal i Sørkedalen. Kommunen viderefører denne reguleringsplanen, som innebærer et nytt større tiltak i Marka.

Når det gjelde etablering av nye idrettsanlegg i Marka, uttaler energi- og miljøkomiteen i sin innstilling blant annet (Innst. O. 58 (2008-2009) på side 5:

"Dette flertallet er enige om at lovens hovedformål er å fremme og tilrettelegge for friluftsliv, naturopplevelse og idrett. Disse tre hensynene er sidestilt. Hensynet til å fremme og tilrettelegge for idrett er avgrenset til å gjelde idrett som kan innpasses i Marka.
Dette flertallet mener det er viktig å avgrense hensynet til idretten med hensyn til store idrettsanlegg av en karakter eller størrelse som kan medføre konflikt med annen idrettsutøvelse eller friluftsliv og naturopplevelse. Markalovens formålsparagraf er utformet slik at den favner hele Marka. Derfor er friluftsliv, naturopplevelse og idrett de fremste fellesnevnerne i det formål loven skal fremme. Anlegg som for eksempel fotball- og friidrettsarenaer omfattes ikke av lovens formål. Anlegg for motorsport eller nye skytebaner lar seg heller ikke innpasse i Marka. Slike anlegg vil være til ulempe for Markas øvrige brukere. Dette vil ikke være i tråd med lovens formål, slik dette flertallet har utformet den.

Dette flertallet viser til at Marka blir brukt aktivt til forskjellige former for idrett – organisert så vel som uorganisert. Idrettsaktiviteter som kan innpasses i Marka, skal fortsatt sikres innenfor rammene av bærekraftig flerbruk. Vurderingen av hva som kan innpasses i Marka, vil måtte variere med hvor i Marka anlegget ønskes bygget og hva som er i området fra før. Det vil for eksempel kunne innpasses større anlegg i tilknytning til eksisterende anlegg enn i områder som ikke er bebygd. Det vil på samme måte kunne innpasses mer i ytterkanten av Marka enn dypt inne i Marka. Større utbygging av idrettsanlegg skal etter dette flertallets mening i størst mulig grad samlokaliseres og plasseres så nært bebyggelsen som mulig, men slik at det samtidig legges vekt på befolkningens behov for grønne omgivelser og turområder. Markalovens nære samspill med plan- og bygningsloven legger til rette for slike differensierte vurderinger."

Klima- og miljødepartementet viser til at markalovens formål er å fremme og tilrettelegge for friluftsliv, naturopplevelse og idrett. Når det gjelder hvilken type idrettsanlegg som kan anlegges i Marka, heter det i merknadene fra komiteen blant annet at dette er avgrenset til å gjelde idrett som kan innpasses i Marka. Komiteen uttaler også at hensynet til idretten må avgrenses med hensyn til store idrettsanlegg av en karakter eller størrelse som kan medføre konflikt med annen idrettsutøvelse eller friluftsliv og naturopplevelse. Komiteen uttaler videre at vurderingen av hva som kan innpasses i Marka, vil måtte variere med hvor i Marka anlegget ønskes bygget og hva som er i området fra før. Komiteen uttaler også at det for eksempel vil kunne innpasses større anlegg i tilknytning til eksisterende anlegg i områder som ikke er bebygd, og at det vil kunne innpasses mer i ytterkanten av Marka enn dypt inne i Marka.

I markalovens forarbeider (Ot. prp. nr. 23 2008-2009) fremkommer blant annet at loven åpner for idrett som kan tradisjonelt har vært utøvd i Marka og som følge av krav til topografi og areal har en naturlig arena i Marka. Det heter også at idretter som krever idrettshaller eller andre anlegg som medfører større inngrep i naturen etter departementets vurdering ikke omfattes av lovens formål.

Ut fra dette mener departementet at markaloven ikke åpner opp for anleggelse av nye golfbaner. Etablering av golfbaner innebærer omfattende terrengbearbeiding og andre inngrep i form av infrastruktur, som for eksempel parkeringsplasser og bygninger. Etablering av en golfbane vil innebære at et stort område blir beslaglagt til eksklusiv bruk for et relativt sett lite antall mennesker i golfsesongen. Vi viser her særlig til komiteens merknad om at hensynet til idretten må avgrenses med hensyn til store idrettsanlegg av en karakter eller størrelse som kan medføre konflikt med annen idrettsutøvelse eller friluftsliv og naturopplevelse. Også lovens forarbeider underbygger dette, med anførselen om at idretter som krever idrettshaller eller andre anlegg som medfører større inngrep i naturen ikke omfattes av lovens formål. Vi viser også til forarbeidenes anførsel om at loven åpner for idrett som tradisjonelt har vært utøvd i Marka og som følge av krav til topografi og areal har en naturlig arena i Marka. Golf faller etter departementets vurdering ikke inn i denne kategorien.

Vi viser her også til departementets vedtak av 6. august 2014 til reguleringsplan for Poverud Ulven Golfsenter i Lier kommune, vedtatt i 2003. Deler av denne golfbanen var lagt innenfor markagrensen. Departementet uttalte her at golf etter departementets syn ikke er en idrett som markaloven er ment å legge til rette for. Reguleringsplanen ble ikke stadfestet, med begrunnelsen at utbygging av en golfbane innenfor markagrensen, slik at større områder stenges for allmennheten i sommerhalvåret, ikke anses å være i samsvar med markaloven.

Departementet foretar derfor ikke en nærmere vurdering av tiltaket. Departementet finner ikke å kunne stadfeste den delen av plankartet som er satt av til ny golfbane, med tilhørende bestemmelser. Oslo kommune bes også om å oppheve den delen av reguleringsplanen om etablering av golfbane i Sørkedalen som omfatter golfbanen med tilhørende fasiliteter og anlegg.

Nye bestemmelser for de eksisterende hytteområdene ved Vettakollen og Gjersrudleiken

Klima- og miljødepartementet viser til at regulert fritidsbebyggelse for hytteområdene ved Vettakollen og Gjersrudleiken erstattes av LNF-område og bestemmelser for eksisterende bebyggelse i LNF-områder. Departementet viser til at bestemmelsene ikke åpner opp for nye større anlegg eller tiltak på eiendommene, og finner ikke at bestemmelsene kommer i konflikt med markaloven.

Gjersrud-Stensrud

Et lite parti av det fremtidige utbyggingsområdet på Gjersrud-Stensrud ligger i Marka på plankartet, uten at dette er beskrevet nærmere i bestemmelsene eller ellers i kommuneplanen. Kommunen har imidlertid opplyst at arealet i hovedsak utgjøres av en ny veg i forbindelse med utbyggingen av Gjersrud-Stensrud, og er nærmere beskrevet i en områdereguleringsplan for utbyggingen av området. Denne planen ble stadfestet av Klima- og miljødepartementet 26. juni 2017.

Planer som omfatter areal i Marka

I henhold til markaloven § 8, skal kommunen sørge for at dens planer er i samsvar med markaloven. I forbindelse med kommuneplanen har kommunen gått gjennom alle planer som vedrører Marka. Kommuneplanen inneholder en liste med til sammen 117 planer som omfatter Marka, som kommunen ønsker å videreføre. Noen av de 117 planene er stadfestet etter markaloven, men de fleste planene er vedtatt før markaloven trådte i kraft 01.09.2009.

De fleste tiltakene i planene som er vedtatt før markaloven trådte i kraft er realisert, men en del planer har tiltak som ikke er gjennomført, og som ikke er vurdert i henhold til markaloven. Departementet har vurdert disse, også på bakgrunn av tilleggsopplysninger oversendt fra kommunen ved brev av 01.09.2017 og 22.09.2017. Kommunen opplyser her at tre av planene, som har areal i Marka som er vist som "Friområde-Park", kan oppheves. Departementet har ingen merknader til kommunens vedtak om å videreføre de øvrige planene, med unntak av reguleringsplan for golfbane i Sørkedalen.

Konklusjon

• Klima- og miljødepartementet stadfester den delen av planen som er vist som aktivitetssoner innenfor Marka, med en tilleggsbestemmelse som skal ivareta at muligheten for naturopplevelse og øvrig friluftsliv i aktivitetssonene opprettholdes.
• Klima- og miljødepartementet stadfester ikke det areal som er vist som nye eller utvidede helårstraseer og skiløyper. Utbedring av løype- og turveinettet og etablering av nye større løype- og turtraseer kan kreve omfattende inngrep. De enkelte tiltak må vurderes konkret før det eventuelt kan åpnes for dette, der omfang av inngrep i terrenget og konsekvenser for markalovens formål må beskrives mer detaljert. Dette innebærer at traseene vil kunne bli stadfestet i en fremtidig prosess, eventuelt med justeringer.
• Klima- og miljødepartementet stadfester den delen av planen som omfatter tidligere Grønmo avfallsdeponi som ligger i Marka, da dette er arealer som frem til i dag har vært brukt til avfallsdeponi og som vil få ny arealdisponering som grønnstruktur, der det legges til rette for blant annet friluftslivsaktiviteter. Bruken av området skal nærmere fastsettes i detaljreguleringsplan.
• Departementet stadfester den delen av planen som omhandler Huken pukkverk, vist som grønnstruktur, da denne arealdisponeringen i hovedsak omfatter areal i pukkverkområdet.
• Departementet stadfester å legge Haraløkka idrettsanlegg ut som grønnstruktur, da dette ikke innebærer noen endring av dagens bruk av området.
• Departementet stadfester den delen av planen som omhandler fremtidig bruk av Skar leir til bolig, næring, kultur og undervisning.
• Departementet stadfester ikke den delen av planen som omhandler etablering av golfbane i Sørkedalen. Etablering av en golfbane innenfor markagrensen er ikke i samsvar med markaloven.
• Departementet stadfester etablering av boliger i området Brenna i Sørkedalen, som er vist som område for spredt boligbebyggelse. Departementet finner at etablering av boliger her er innenfor de unntak fra byggeforbudet som loven med forarbeider har trukket opp.
• Departementet stadfester ikke den delen av planen som innebærer å legge ut et område ved Bekken og et ved Søndre Åmot i Sørkedalen til spredt boligbebyggelse. Etablering av boliger i disse områdene er ikke i tråd med markalovens byggeforbud eller innenfor de unntak fra byggeforbudet som loven med forarbeider har trukket opp.
• Departementet stadfester den delen av planen som omfatter etablering av fire boliger på Stubberud i Sørkedalen i henhold til tidligere vedtatt bebyggelsesplan.
• Klima- og miljødepartementet stadfester plankart og planbestemmelser for eksisterende fritidsbebyggelse for hytteområdene ved Vettakollen og Gjersrudleiken.
• Klima- og miljødepartementet stadfester et mindre område innenfor Marka som på plankartet vist som en del av det fremtidige utbyggingsområdet på Gjersrud-Stensrud.

Vedtak

I medhold av markaloven § 6 andre ledd stadfester Klima- og miljødepartementet følgende deler av Oslo kommunes vedtak av 23. september 2015 av arealdelen av ny kommuneplan for Oslo "Kommuneplan 2015 – Oslo mot 2030.":

• Areal i plankartet vist som grønnstruktur med tilhørende bestemmelser for Grønmo
• Areal i plankartet vist som grønnstruktur med tilhørende bestemmelser for Huken
• Areal i plankartet vist som grønnstruktur på Haraløkka
• Bestemmelser for fremtidig bruk av Skar leir
• Nye bestemmelser for de eksisterende hytteområdene ved Vettakollen og Gjersrudleiken
• Areal vist som LNF-område med ny spredt bebyggelse i Sørkedalen (Brenna), med tilhørende planbestemmelser, men med følgende tillegg i bestemmelsene: "Turløypen/skitraseen som går over området flyttes, slik at den ikke kommer i konflikt med ny bebyggelse".
• Område innenfor Marka som på plankartet er vist som en del av det fremtidige utbyggingsområdet på Gjersrud-Stensrud
• Område avsatt til bebyggelse av hustun på Stubberud, vist som område for nåværende bebyggelse og anlegg i kommuneplankartet, med tilhørende bestemmelser.
• Areal i plankartet vist som aktivitetssoner med tilhørende bestemmelser, med følgende tillegg i bestemmelsene: "I aktivitessonene tillates tilretteleggingstiltak med formål å legge til rette for friluftsliv og fysisk aktivitet som tradisjonelt har vært utøvd i Marka og som følge av krav til topografi og areal har en naturlig arena i Marka. Dette innebærer at anlegg som for eksempel ballbinger og fotballbaner ikke tillates i aktivitetssonene.
• Dersom det ønskes å føre opp bygninger eller å gjennomføre vesentlig terrengbearbeiding eller større tilretteleggingstiltak, skal dette forelegges Fylkesmannen som en ordinær dispensasjonssak, eventuelt fremmes gjennom en reguleringsplan."

I medhold av markaloven § 6 andre ledd stadfester Klima- og miljødepartementet ikke følgende deler av Oslo kommunes vedtak av 23. september 2015 av arealdelen av ny kommuneplan for Oslo "Kommuneplan 2015 – Oslo mot 2030.":

• Areal avsatt til golfbane i Sørkedalen, med tilhørende bestemmelser
• Areal i plankartet vist som nye eller utvidede helårstraseer og skiløyper, med tilhørende bestemmelser
• Brenna og Søndre Åmot, vist som LNF-områder for ny spredt bebyggelse i Sørkedalen, med tilhørende bestemmelser

Oslo kommune bes oppheve eller eventuelt endre følgende plan:

• Den delen av reguleringsplan for golfbane i Sørkedalen som omfatter etablering av golfbane, inkludert tilhørende fasiliteter og anlegg, oppheves. Referanse: Del av plan S-3947, vedtatt 18.02.2002

Følgende eldre planer stadfestes ikke når det gjelder areal i Marka, jf. kommunens tilbakemelding om at disse planene kan oppheves:

• S-552 Regulering av del av Vettakollen park
• S-1044 Reguleringsplan Stig
• S-1382 Regulering Sandås, Rødtvedt

Kommunen bes foreta endringer i plankartet og planbestemmelsene i tråd med departementets vedtak.

For kunngjøring av den endelige planen gjelder plan- og bygningsloven § 11-15 andre ledd.

 

Med hilsen

Øivind Dannevig (e.f.)
avdelingsdirektør

Erlend Smedshaug
seniorrådgiver

Kopi til:  Fylkesmannen i Oslo og Akershus