Stadfesting etter Markaloven – reguleringsplan for Solobservatoriet

Vi viser til oversendelse fra Fylkesmannen i Oppland hhv. 9. og 26. mai 2015 (oversendelsene er likelydende) av reguleringsplan for Solobservatoriet på Harestua i Lunner kommune for stadfesting etter markaloven.

Klima- og miljødepartementet finner at en oppgradering og utvidelse av Solobservatoriet og virksomheten der vil fremme markalovens formål, og at utvidelsen således er innenfor det loven gir anledning til å planlegge for. Departementet stadfester derfor reguleringsplanen for Solobservatoriet vedtatt av Lunner kommune 19. mars 2014.

Sakens bakgrunn

Reguleringsplanen gjelder oppgradering og utvidelse av Solobservatoriet på Harestua i Lunner kommune. Solobservatoriet ble åpnet i 1954 og ble frem til 1986 brukt til forskning. Siden1987 har stedet vært et kurs- og opplysningssenter i astronomi for skoleverket spesielt og publikum generelt. Det var drevet av universitetet i Oslo fram til 1. september 2008. I dag drives stedet av Tycho Brahe Instituttet AS, som er et allmennyttig aksjeselskap.

I følge planbeskrivelsen består stedet i dag av Soltårnet med solobservatorium, Kikkerthuset med stor stjernekikkert, diverse verksteder, to brakker av svært enkel standard for forelesninger, overnatting og fellessamling og noen mindre bygninger.  Det er lagt til rette for overnatting for grupper på Solobservatoriet, både for skoleklasser og andre. Det fremgår at hovedaktiviteten på stedet i dag er undervisning av skoleklasser innenfor naturfag. De besøkende kommer enten på dagsbesøk eller har en overnatting. I tillegg arrangeres åpne kvelder ca. en gang i måneden med omvisning og foredrag med temaer innenfor astronomi, biologi og geologi, og det arrangeres familiehelger med omvisning, stjernekikking og observasjoner. I tillegg drives forskning på stedet. Stedet var i 2013 besøkt av ca. 7000 personer. I snitt overnatter to skoleklasser hver uke i skoleåret.

Hovedgrepet i reguleringsplanen er ifølge planbeskrivelsen å etablere et planetarium for foredrag, opplevelser og observasjoner sentralt på området med kapasitet for 200 gjester. Overnattingskapasiteten ønskes utvidet slik at man kan ta imot inntil fire skoleklasser samtidig, i sju "overnattingsplaneter". Arkitektfirmaet Snøhetta har utarbeidet en egen illustrasjonsplan og forstudie av Solobservatoriet. Det har vært tatt utgangspunkt i sola og stjernene ved utformingen av anlegget, og forskning og formidling er hovedmålet. Det er valgt å etablere "planeter" som bygningsform. Det fremgår av reguleringsbestemmelsene at bebyggelsen "skal utformes med tanke på å formidle planområdets funksjon som observatorium og kurs- og opplysningssenter i astronomi. Bygningene skal ha buet tak/kuppelhvelving. Fargebruk skal gjenspeile himmelobjekter".

Det fremgår av planbeskrivelsen at det skal etableres en natursti fra Harestua stasjon til Solobservatoriet. Naturstien vil stort sett følge eksisterende stier. Det vil legges opp til flere poster på stien med informasjon og oppgaver. Stien vil være åpen for alle. I henhold til reguleringsbestemmelsene pkt. 4.6 skal naturstien være opparbeidet før det gis brukstillatelse for nybygg.

Fylkesmannen ga tillatelse til planoppstart i medhold av markaloven § 6 7. november 2013. Kommunen vedtok reguleringsplanen 19. mars 2015. Planen ble oversendt departementet for stadfesting fra Fylkesmannen i Oppland i brev 9. og 26. mai 2015 (oversendelsene er likelydende).

Fylkesmannens vurdering

For å sikre videre drift er det ifølge Fylkesmannen nødvendig med oppgradering, da bygningsmassen ikke har tilfredsstillende standard og kapasiteten er sprengt.

Fylkesmannen mener at forslaget til reguleringsplan for Solobservatoriet tar vare på de verdiene som er i Marka og at forslaget er innenfor de rammer som er gitt i markaloven. Fylkesmannen anbefaler derfor at departementet stadfester reguleringsplanen.

Klima- og miljødepartementets vurdering

Etter markaloven § 6 skal kommunens endelige vedtak om arealdel av kommuneplan som vedrører Marka, stadfestes av departementet før planen får rettsvirkning etter plan- og bygningsloven. Departementet kan gjøre de endringer i planen som anses nødvendig for at planen skal være i samsvar med lovens formål.

Klima- og miljødepartementet skal derfor ta stilling til om Lunner kommunes vedtak av reguleringsplan for Solobservatoriet skal stadfestes. Det betyr at departementet skal avgjøre om reguleringsplanens tiltak skal tillates innenfor Marka.

Markalovens hovedformål er å tilrettelegge for friluftsliv, naturopplevelse og idrett i Marka. Loven skal sikre Markas grenser og bevare et riktig variert landskap og natur- og kulturmiljø med kulturminner. Det skal samtidig tas hensyn til bærekraftig bruk til andre formål.

Innenfor Markalovens geografiske virkeområde gjelder et generelt byggeforbud, jf. markaloven § 5. I utgangspunktet rammer dette forbudet også utvidelser av eksisterende næringsvirksomhet og annen virksomhet.

Det generelle byggeforbudet danner utgangspunkt for alt planarbeid i Marka, jf. Ot.prp. nr. 23 (2008-2009) side 40. I markaloven § 7 er det gjort unntak fra byggeforbudet for nærmere bestemte tiltak som det uten hensyn til byggeforbudet kan planlegges for (tiltak i landbruket, stier og løyper, idrettsanlegg som kan innpasses innenfor lovens formål samt infrastrukturtiltak). En utvidelse av bygningsmasse for kurs- og opplysningsvirksomhet er ikke omfattet av tiltakene som er nevnt i markaloven § 7. Blant annet på bakgrunn av uttalelser forarbeidene er det likevel etter departementets syn klart at loven må forstås slik at den også åpner for planlegging av andre tiltak enn de som er nevnt i § 7. Vurderingen må skje ut fra konkrete omstendigheter i den enkelte sak, der hensynet til lovens formål vil være avgjørende.

Ifølge naturmangfoldloven § 7 skal offentlige beslutninger som berører naturmangfold så langt det er mulig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Vurderingen og vektleggingen skal framgå av vedtaket.

I arealplanen er det avsatt et areal på 22 daa til utvidelse av virksomheten. Arealet inkluderer også eksisterende virksomhet.

Det fremgår av planbeskrivelsen at Romeriksåsene generelt er et meget viktig friluftsområde og at det er løyper i området samt grusveier som er merket som sykkelveger. Det opplyses at det er planer om en natursti fra Harestua til Solobservatoriet som stort sett vil gå etter eksisterende stier, der det legges opp til poster med informasjon og oppgaver. Stien vil være åpen for alle. I henhold til reguleringsbestemmelsene pkt. 4.6 skal naturstien være opparbeidet før det gis brukstillatelse for nybygg.

Etter departementets syn vil en utvidelse av virksomheten ved Solobservatoriet være positiv for markalovens formål om å fremme og tilrettelegge for friluftsliv og naturopplevelse. Departementet legger i vurderingen spesielt vekt på at observatoriets virksomhet er rettet inn mot formidling, kurs og opplevelser innen naturfag, både for skoleklasser og allmennheten. Videre mener departementet at virksomheten kan bidra til at flere bruker områdene i nærheten av Solobservatoriet til tur og annet friluftsliv. Departementet viser blant annet til den planlagte naturstien. Det fremgår også av planbeskrivelsen at det vil være naturlig å bruke nærområdene til ulike aktiviteter både knyttet til lek og undervisning.

Området rundt Solobservatoriet består hovedsakelig av skog. I Artskart er lavarten Huldrestry, som er rødlistet som sterkt truet (EN), registrert funnet innenfor planområdet i 1969. Det er ikke registrert andre spesielt viktige arter eller naturtyper i eller i umiddelbar nærhet av observatoriet, verken i Naturbase eller Artskart.

Det fremgår av planbeskrivelsen at det ble foretatt en naturfaglig kartlegging i området 23. juni 2014 av biolog Finn Gregersen. Hele planområdet, samt sidearealet ut til 500 meter fra planområdets ytterkanter, ble undersøkt i henhold til Miljødirektoratets håndbøker.

Gubbeskjegg som er rødlistet som nær truet (NT) ble funnet på flere trær i en trerekke i kant av en ås i øst, etter det departementet forstår utenfor planområdet. Ut over dette ble ingen rødlistearter funnet. Huldrestryen ble ikke gjenfunnet og det opplyses at lokaliteten mest sannsynlig er ødelagt av hogst. Det er ingen kvaliteter i området som tilsier at det er vitale forekomster av huldrestry der i dag. Det ble gjennom kartleggingen heller ikke registrert områder som faller inn under kriteriene for naturtypekartlegging i produksjonsskogen som planområdet og skogen rundt inngår i, men det opplyses at beitemarka rundt bruket Pipern (utenfor planområdet) kan være en mulig naturtype naturbeitemark med lokal verdi (C). 

Det fremgår av planbeskrivelsen at arealinngrepene knyttet til ny bebyggelse ikke vil påvirke verdifullt naturmangfold. Beitemarka ved Pipern berøres ikke. Utbyggingen vil øke besøket, men ifølge planbeskrivelsen er det lite sannsynlig at bruk av området vil påvirke forekomsten av det rødlistede gubbeskjegget negativt. Det uttales i planbeskrivelsen at det er vanskelig å se for seg at menneskelig aktivitet knyttet til området skal medføre økt belastning på økosystemer og naturen. Den største påvirkningen på økosystemet og naturen i området i dag er skogbruket, som fortsetter som i dag.

Departementet anser at kunnskapsgrunnlaget i saken her er tilstrekelig jf. naturmangfoldloven § 8. Føre var-prinsippet i naturmangfoldloven § tillegges derfor liten vekt. Prinsippene i naturmangfoldloven § 10 om samlet belastning er vurdert. Annen påvirkning på naturmangfoldet i området er primært forårsaket av skogsdrift. Byggetiltakene denne saken gjelder anses imidlertid ikke å påvirke verdifullt naturmangfold.

Prinsippene om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver etter naturmangfoldloven § 11 og lokalisering etter naturmangfoldloven § 12 får mindre betydning i saken, da det ikke pålegges kostnader for tiltakshaver i departementets vedtak, og det heller ikke er aktuelt med vurderinger av alternativ plassering av Solobservatoriet. Heller ikke forvaltningsmålene i naturmangfoldloven §§ 4 og 5 påvirkes av beslutningen.

Konklusjon

Departementet mener en utvidelse av Solobservatoriet og virksomheten der kan fremme og tilrettelegge for friluftsliv og naturopplevelse og at det således vil være i samsvar med markalovens formål og innenfor det loven gir anledning til å planlegge for. Departementet kan ikke se at utvidelsen vil påvirke verdifull natur negativt.

Vedtak

Lunner kommunes vedtak 19. mars 2015 av reguleringsplan for Solobservatoriet stadfestes.

 

Med hilsen

 

Øivind Dannevig (e.f.)
avdelingsdirektør

Hege Feiring
seniorrådgiver

Dokumentet er godkjent elektronisk, og har derfor ikke håndskrevet signatur.

Kopi til: 
Lunner kommune