Stadfesting etter markaloven - Detaljreguleringsplan for Sørli gård - Oslo kommune

Klima- og miljødepartementet statsfester Oslo kommunes vedtak om reguleringsplan for Sørli gård.

Vi viser til oversendelse fra Statsforvalteren i Oslo og Viken 9.mars 2022 av detaljreguleringsplan for Sørli Gård i Oslo kommune.

Klima- og miljødepartementet statsfester Oslo kommunes vedtak om reguleringsplan for Sørli gård. Departementet finner at markaloven gir hjemmel til dette jf. markalovens § 7 og at planen lar seg forene med markalovens formål.

Sakens bakgrunn

Oslo kommune vedtok 26. januar 2022 detaljreguleringsplan for Nøklevannsveien 1, Sørli gård, bydel Marka. Statsforvalteren i Oslo og Viken anbefalte 9.mars 2022 at Klima- og miljødepartementet stadfester planen.

Tillatelse etter markaloven § 6 første ledd til oppstart av arbeid med reguleringsplan for Sørlig besøksgård ble gitt av departementet 24. mai 2011.

Statsforvalterens vurdering

Statsforvalteren i Oslo og Viken skriver i sin oversendelse til departementet blant annet:

«Det foreslås å reetablere den gamle husmannsplassen som bebodd gårdsbruk og å tilrettelegge for aktiviteter rundt dyrking og formidling av kunnskap om landbruk, jordbruk og annen gårdsdrift. Det er nødvendig å supplere ny bebyggelse for å tjene alle funksjonene Sørli besøksgård skal ha. Planen gjør det derfor mulig å bygge nytt besøkssenter og garasjeanlegg for driftsmaskiner. 

Vår vurdering
Etablering av en besøksgård vil etter vår vurdering fremme friluftsliv og naturopplevelse for barn og unge, og er dermed i tråd med markalovens formål. Besøksgården vil etter vår vurdering ikke forringe adgangen til marka for andre brukergrupper. Tvert imot mener vi besøksgården vil kunne bidra til å øke allmennhetens tilgang til Marka. Videre mener vi det er svært positivt at det etableres et tilbud for barn og unge i området.

I tillatelse til oppstart ble det gitt føringer for hvilke hensyn som bør tillegges særskilt vekt. Dette dreide seg blant annet om trafikkforhold og hensynet til friluftslivet og naturmiljø. Den økte trafikken til gården vil være beskjeden og skiløypene som krysser adkomstveien vil ikke bli nevneverdig påvirket. De nærliggende jordbruksarealene som er i ferd med å gro igjen vil bli tatt i aktiv bruk som beiteområder. Dette er positivt for naturtypen naturbeitemark.

Vi mener planen er i tråd med markalovens formål og at føringene som ble gitt i tillatelse til oppstart er fulgt opp. Vi anbefaler derfor at reguleringsplanen stadfestes etter markaloven.»

I brev 4. april 2022 har statsforvalteren gitt en tilleggsvurdering når det gjelder spørsmål om tiltaket kan defineres som landbrukstiltak etter markaloven § 7 første ledd nr. 1. Statsforvalteren uttaler her:

Veilederen garden som ressurs (H-2401 2017) skal bidra til å klargjøre hvilke bygge- og anleggstiltak som inngår i LNFR-formålet, og hvordan tvilstilfeller bør vurderes. LNFR- formålet omfatter «areal for nødvendige tiltak for landbruk og reindrift og gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag» (jf. pbl. § 11-7 første ledd nr. 5 bokstav a). I veilederen (side 6) er det lagt til grunn at det i slike områder «bare er tillatt å oppføre bygninger eller iverksette anlegg eller andre tiltak som er nødvendige for næringsmessig landbruk, og at det er denne som er hovedvirksomheten på arealet/eiendommen», og videre at «det er en forutsetning at gårdstilknyttet næringsvirksomhet kommer som et tillegg og supplement til en ellers igangværende landbruksdrift, og at det er denne som er hovedvirksomheten på arealet/eiendommen. Med gårdstilknyttet næringsvirksomhet menes næringsvirksomhet som drives på den enkelte gård, og er basert på gårdens ordinære ressursgrunnlag som driftsenhet.

Vurdering
Slik vi forstår saken vil besøksgården være en sentral del av virksomheten på eiendommen og den tradisjonelle landbruksmessige virksomheten vil være en nødvendig støttefunksjon for besøksgården. Besøksgårdens virksomhet vil være uløselig knyttet til landbruksvirksomheten og gårdsdriften. Den foreslåtte bruken av eiendommen vil være i kommunens regi og vil derfor trolig ikke være avhengig av intensive produksjoner med høyt dekningsbidrag.
Tiltaket er på grensen av hva som kan anses som tiltak i landbruk, men vi har etter en helhetsvurdering, konkludert med at den foreslåtte arealbruken faller inn under markaloven §7 første ledd nr.1, tiltak i landbruk.

Klima- og miljødepartementets vurdering

Etter markaloven § 6 skal kommunens endelige vedtak om reguleringsplan som vedrører Marka stadfestes av departementet før planen får rettsvirkninger etter plan- og bygningsloven. Departementet kan gjøre de endringer i planen som anses nødvendig for at planen skal være i samsvar med lovens formål. Klima- og miljødepartementet skal derfor ta stilling til om Oslo kommunes vedtak om detaljreguleringsplan for Sørlig gård skal stadfestes.

Markalovens hovedformål er å tilrettelegge for friluftsliv, naturopplevelse og idrett i Marka. Lovens skal sikre Markas grenser og bevare et rikt og variert landskap og natur- og kulturmiljø med kulturminner. Det skal samtidig tas hensyn til bærekraftig bruk til andre formål. Innenfor markalovens geografiske virkeområde gjelder et generelt byggeforbud, jf. Markaloven § 5.

Det generelle byggeforbudet danner utgangspunkt for alt planarbeid i Marka, jf. Ot.prp. nr. 23 (2008-2009) side 40. I markaloven § 7 er det gjort unntak fra byggeforbudet for nærmere bestemte tiltak som det uten hensyn til byggeforbudet kan planlegges for. Det følger av § 7 første ledd nr.1 at det kan planlegges for tiltak i landbruk, herunder bygninger og terrenginngrep, og at disse bare skal stadfestes dersom tiltakene etter departementets syn lar seg forene med lovens formål.

Tiltaket er på grensen av hva som kan anses som tiltak i landbruk. Departementet viser her til statsforvalters vurdering, og støtter denne. Etablering av besøksgården på Sørli vurderes dermed som et tiltak loven åpner for at det kan planlegges for, jf. § 7 første ledd nr. 1. Departementet vil ellers bemerke at loven, blant annet på bakgrunn av uttalelser i forarbeidene, også åpner for planlegging av andre tiltak enn de som er nevnt i § 7, ut ifra de konkrete omstendighetene i den enkelte sak der hensynet til lovens formål vil være avgjørende. Etablering av besøksgården på Sørli vil fremme og tilrettelegge for friluftsliv og naturopplevelse og være i tråd med markalovens hensyn om å bevare et rikt og variert landskap og natur- og kulturmiljø med kulturminner. Tiltaket er derfor en type tiltak som loven etter departementets vurdering åpner for å planlegge for, uavhengig av statusen som landbrukstiltak.

De føringer som er gitt i oppstartstillatelsen er fulgt opp. Departementet mener tiltakene er forenelige med markalovens formål. Departementet finner derfor at reguleringsplanen kan stadfestes innenfor markalovens rammer.

Ifølge naturmangfoldloven § 8 skal offentlige beslutninger som berører naturmangfold så langt det er mulig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Vurderingen og vektleggingen skal fremgå av vedtaket. Klima- og miljødepartementet mener det foreligger et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag i denne saken, og at føre-var prinsippet i naturmangfoldloven § 9 ikke kommer til anvendelse. Når det gjelder vurdering av samlet belastning jf. naturmangfoldloven § 10 viser departementet til at arealene denne saken gjelder ligger i Marka, hvor det i utgangspunktet er et byggeforbud. Prinsippet er derfor tillagt begrenset vekt. Når det gjelder § 12 om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder vises det til at vilkårene i igangsettingstillatelsen til planarbeidet er oppfylt.

Konklusjon

Klima- og miljødepartementet stadfester Oslo kommunes vedtak om detaljreguleringsplan for Sørli gård. Departementet finner at markaloven gir hjemmel til dette, jf. markalovens § 7 og at planen lar seg forene med markalovens formål. Ved avgjørelsen har departementet lagt vekt på at etableringen av en besøksgård vil fremme friluftsliv og naturopplevelser for barn og unge, og øke allmennhetens tilgang til Marka.


Med hilsen

Øivind Dannevig (e.f.)
avdelingsdirektør
Christine Bergan Yang
førstekonsulent