STATENS LØNNSUTVALG

SAK 4/02

År 2002, den 3. juni, holdt Statens lønnsutvalg møte i AAD's møtelokaler.

Lønnsutvalgets sammensetning ved behandling av saken:

Sorenskriver Stein Husby
Sorenskriver Guri Sunde
Lagdommer Dag Stousland*
Avdelingsdirektør Randi Stensaker
Rådgiver Even Monsrud
Administrasjonssjef Inger Marie Bakken
Seksjonssjef Sven Jørgensen
Nestleder Berit Tolg
1. nestleder Jan Erik Gulbrandsen
Forhandlingssjef Rolf Jacobsen
Forhandlingssjef Trond Tveit Selvik

* Oppnevnt ad hoc i denne saken av riksmeklingsmann Reidar Webster

Parter:
- Utdanningsforbundet (UFO)
- Skolenes landsforbund (SL)
- Norsk Skolelederforbund (NSLF)

- Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD)

Saken gjelder:
Tvist mellom Utdannings- og forskningsdepartementet og Utdanningsforbundet, Skolenes landsforbund og Norsk Skolelederforbund i forbindelse med årlige lokale forhandlinger etter hovedtariffavtalens pkt. 2.3.3. Bærum kommune.

______________

Det ble fra partenes side ikke reist innsigelser mot utvalgets sammensetning.

Etter drøftinger i Statens lønnsutvalg den 03.06.2002 avsa utvalget slik

k j e n n e l s e:

Av HTA (2000-2002) pkt. 2.3.3 i framgår bl.a. at det pr. 01.10.01 skulle føres lokale forhandlinger for skoleverket innenfor en økonomisk ramme på 0,5% og 0,1% av lønnsmassen. Preliminære forhandlinger skulle føres i den enkelte fylkeskommune/kommune innenfor den økonomiske ramme som AAD utarbeidet.

Den 19.-26.11.01 ble det ført preliminære forhandlinger mellom Bærum kommune og de berørte organisasjoner. Organisasjonene godtok ikke kommunens siste tilbud.

Den 21.01.-05.02.02 ble det ført forhandlinger mellom UFD og de berørte organisasjonene for pedagogisk personale i skoleverket i Bærum kommune.
Organisasjonene godtok ikke UFD’s tilbud.

UFO, SL og NSLF har bragt saken inn for Statens lønnsutvalg ved felles prosesskriv av 18.03.02.
UFD har avgitt tilsvar ved prosesskriv av 19.04.02.
På møtet i lønnsutvalget leverte organisasjonene en liste over adjunkt m/opprykk med tilleggsutdanning eller fag innenfor prioriterte områder.

______________

UFO, SL og NSLF har under den muntlige behandling av saken i Statens lønnsutvalg lagt ned slik påstand:

Primærpåstand:

1. Klassestyrere 1.114.400 kroner
B-tillegg i henhold til UFDs tilbud pkt. 2.

2. Adjunkter med opprykk 730.484 kroner
A-tillegg i henhold til UFDs tilbud pkt. 3

3. Hovedtillitsvalgte 18.000 kroner
A-tillegg i henhold til UFDs tilbud pkt. 6

4. Nytilsatte undervisningspersonale
uten godkjent pedagogisk utdanning 0-kostnad
I henhold til UFDs tilbud pkt. 4

5. Tillegg etter pkt. 7 i protokoll av 30.11.00 0-kostnad
Tilleggene omgjøres til individuelle tillegg

6. Inspektører ved skoler med 40 årsverk eller mer og
individuelt tillegg til 5 personer200.300 kroner
A-tillegg i henhold til UFDs tilbud pkt. 1, inspektører,
pluss vedlegg nr. 20

7. Inspektører med spesielle oppgaver 26.000 kroner
A-tillegg i henhold til vedlegg 21

8. Lærere med relevant tilleggsutdanning
ut over adjunkt med opprykk 448.050 kroner
A-tillegg i henhold til vedlegg 22

9. Logopeder ved Bærum kommunale
voksenopplæringssenter 22.200 kroner
A-tillegg i henhold til vedlegg 24

Til sammen 2.559.434 kroner

Disponibel pott 2.561.562 kroner

Rest 2.128 kroner

Virkningstidspunkt: 01.10.2001.

Subsidiær påstand:

1. Klassestyrere 1.114.400 kroner
B-tillegg i henhold til UFDs tilbud pkt. 2.

2. Adjunkter med opprykk 730.484 kroner
A-tillegg i henhold til UFDs tilbud pkt. 3

3. Hovedtillitsvalgte 18.000 kroner
A-tillegg i henhold til UFDs tilbud pkt. 6

4. Nytilsatte undervisningspersonale
uten godkjent pedagogisk utdanning 0-kostnad
I henhold til UFDs tilbud pkt. 4

5. Tillegg etter pkt. 7 i protokoll av 30.11.00 0-kostnad
Tilleggene omgjøres til individuelle tillegg

6. Inspektører ved skoler med 40 årsverk eller mer og
individuelt tillegg til 5 personer 200.300 kroner
A-tillegg i henhold til UFDs tilbud pkt 1, inspektører
pluss vårt vedlegg nr. 20

7. Inspektører med spesielle oppgaver 26.000 kroner
A-tillegg i henhold til vedlegg 21

8. Lærere over 60 år uten sentralt funksjonstillegg 445.167 kroner
A-tillegg i henhold til vedlegg 23

9. Logopeder ved Bærum kommunale
voksenopplæringssenter 22.200 kroner
A-tillegg i henhold til vedlegg 24

Til sammen 2.556.551 kroner

Disponibel pott 2.561.526 kroner

Rest 4.975 kroner

Virkningstidspunkt 01.10.2001.

______________

Til støtte for sin påstand har organisasjonene i det vesentlige anført:

1. Organisasjonenes krav

Norsk Lærerlag Bærum, Lærerforbundet Bærum, Skolenes landsforbund Bærum leverte felles krav til forhandlingene. Norsk Skolelederforbund leverte eget krav. Kravene ble fremmet i to omganger, 12.10.01 og 21.11.01.

Kravene fremkommer i vedlegg 1, 2 og 3 til stevningen.

Vedlegg 1: Norsk Lærerlag Bærum, Lærerforbundet Bærum og Skolenes Landsforbund Bærums første krav.

Vedlegg 2: Norsk Skolelederforbunds krav.

Vedlegg 3: Revidert krav fra Norsk Lærerlag Bærum, Lærerforbundet Bærum og Skolenes landsforbund.

2. Kort redegjørelse for de preliminære forhandlingene mellom Bærum kommune og de lokale "parter" og hvorfor det ikke ble oppnådd enighet

Før forhandlingene
Etter de preliminære forhandlingene per 01.09.00 var det enighet mellom "partene" i Bærum kommune at man tidlig skulle starte arbeidet med å utarbeide en felles lønnspolitikk på det statlige området. Kommunen innkalte til et lønnspolitisk drøftingsmøte 30.05.01, hvor det ble konkludert med at det skulle forsøkes å lage et kortfattet lønnspolitisk notat.

Norsk Lærerlag Bærum, Lærerforbundet Bærum og Skolenes Landsforbund Bærum varslet at de primært ville stille krav på grupper, men var ikke uvillig til å vurdere individuelle tillegg ut fra objektive kriterier. Det ble fra arbeidsgiver framholdt at objektive kriterier for individuelle lønnsopprykk i forhold til innsats og resultater er vanskelig, men at det er ikke umulig. Det ble også sagt at slike kriterier bare er aktuelle dersom en kan vurdere hva den enkelte faktisk gjør. Ut fra dette vurderte organisasjonene at det skulle være mulig å komme fram til enighet.

Arbeidsgiver utarbeidet forslag til lønnspolitisk dokument uten at organisasjonene deltok i dette arbeidet. Organisasjonene oppfattet det foreslåtte lønnspolitiske dokumentet som et overordnet dokument som behøvdes å konkretiseres. Organisasjonene foreslo et nytt punkt 2 i arbeidsgivers utkast som i hovedtrekk sa at kriteriene måtte være klart utformet, at kriteriene skulle være objektive og omforente og at samtlige i virksomheten måtte være kjent med kriteriene. Det vises også i denne sammenheng til "Lokal lønnspolitikk for skoleverket i kommuner og fylkeskommuner".

Organisasjonenes forslag til nytt punkt 2 i framlagte forslag til lønnspolitikk.

Etter det siste drøftingsmøte 02.11.01 ble det laget en "drøftingsprotokoll" der "partene" konstaterte at det ikke var mulig å bli enige om en omforent lokal lønnspolitikk. Bærum kommune protokollførte at de ville legge sitt utkast til grunn ved forhandlingene. Norsk Lærerlag Bærum, Lærerforbundet Bærum og Skolenes landsforbund Bærum påpekte i sin protokolltilførsel at dersom en lønnspolitikk skal kunne fungere som en integrert del av personalpolitikken, er det av avgjørende betydning at partene utvikler kriterier - objektive og omforente - som skal legges til grunn, og at samtlige i virksomheten er kjent med disse.

Selve forhandlingene
Dag 1, 19.11.01: Første tilbud fra arbeidsgiver innehold 5 punkter hvor punkt 1 inneholdt en liste på 180 navn. Det kom fram at rektorene hadde fått utlevert arbeidsgivers lønnspolitiske dokument før det var konstatert at det ikke var mulig å komme fram til en omforent lønnspolitikk. Rektorene hadde fått beskjed om at de kunne komme med forslag på inntil 5 navn som de mente fortjente belønning. Antallet personer var uavhengig av skolens størrelse. Rektorene fikk beskjed om at de skulle legge vekt på punktene 2.3, 2.4 og 2.5 i kommunens lønnspolitiske dokument og at det ikke var anledning til å drøfte dette med de tillitsvalgte. Etter det organisasjonene vet, ble det ikke lagt opp til noen form for informasjon/opplæring for rektorene.

Bærum kommunes 1. tilbud

Dag 2, 21.11.01: Norsk Lærerlag Bærum, Lærerforbundet Bærum og Skolenes landsforbund Bærum leverte inn tilsvar på kommunens første tilbud. I dette tilsvaret tok organisasjonene inn krav på lærere over 60 år uten klassestyrertillegg i henhold til kommunens holdning til seniorpolitikk. Organisasjonene reagerte negativt på listen med de 180 navnene, men var villig til å drøfte disse dersom en kunne få gjennomgå navnene og vurdere om de kunne knyttes opp til oppgaver/funksjoner eller andre objektive/etterprøvbare kriterier. Det ble også kommentert mangelen på tilbud til ledere.

Dag 3, 23.11.01: Kommunen la fram et nytt tilbud. Det inneholdt fremdeles navnelista på 180 personer samt ett navn fra en uteglemt skole. I tillegg var det gitt ett lønnstrinn til 8 navngitte inspektører. Organisasjonene ba på ny om en begrunnelse på tilbudet til personene på navnelista, ikke bare en henvisning til kommunens lønnspolitiske dokument som er arbeidsgivers lønnspolitikk. Årsaken til dette var at organisasjonene ville se om det var mulig å finne en "tråd" i tilbudet slik at brudd kunne unngås. Bærum kommune sa at navnelista var å betrakte som en pakke, men at eventuelt en ufaglært kunne tas ut.

Bærum kommunes 2. tilbud.

Kommunen la fram en blå liste med avkryssing ut fra kriteriene 2.3, 2.4 og 2.5 fra kommunens lønnspolitiske dokument. Organisasjonene fikk se listen under møtet, men fikk ikke anledning til å ta med listen for nærmere gjennomgang.

Under møtet ble det oppdaget feil i listen. For eksempel var en som ikke deltok i plangruppen ført opp som deltaker i plangruppe. Det kom da frem at det kunne være feil i avkryssingen, da flere i kommunenes forhandlingsutvalg hadde delt på å føre opp kryssene.

Dag 4, 26.11.01: Arbeidsgiver leste opp rektorers begrunnelser på tilbudene til personer på navnelista. Etter at 30 navn var lest opp, var det tydelig for organisasjonene at det ikke var mulig å finne en sammenheng mellom tilbudene. Den enkelte skole hadde svært ulike begrunnelser og det var heller ikke konsekvens innenfor enkelte skoler. Kommunen hadde ikke sett på forslagene fra rektorene i en sammenheng. Organisasjonene sa at lista ikke ga en enhetlig lønnspolitikk skolene i mellom, og i noen tilfeller heller ikke innenfor den enkelte skole, og at dette ikke var akseptabelt. Det ble presisert fra arbeidsgiver at hele lista var et pakketilbud.

Organisasjonene ga tilsvar på kommunens siste tilbud.

"Partene" konstaterte at det ikke var mulig å komme frem til enighet.

Vedlegg 12 til stevningen: Uenighetsprotokoll mellom de lokale "parter" med protokolltilførsel fra Bærum kommune, felles protokolltilførsel fra Norsk Lærerlag Bærum, Lærerforbundet Bærum og Skolenes landsforbund og egen protokolltilførsel fra Norsk Skolelederforbund.

3. Forhandlingene mellom organisasjonene og Utdannings- og forskningsdepartementet

Innledningsvis presiserer organisasjonene at de fullt ut aksepterer at det gis individuelle tillegg i de lokale forhandlingene i skoleverket.

Organisasjonene har da også godkjent en rekke referater fra preliminære lokale forhandlinger i fylkeskommuner/kommuner der hele eller deler av resultatet er individuelle tillegg gitt på navngitte personer.

Organisasjonene viser til Lokal lønnspolitikk - Innstilling fra en partssammensatt gruppe der det blant annet heter: " For at lønnspolitikken skal fungere som en integrert del av personalpolitikken, er det av avgjørende betydning at:
- kriteriene for lønnsfastsettelse er klart utformet
- samtlige medarbeidere i virksomheten er kjent med kriteriene
- kriteriene som inngår i lønnsfastsettelsen er stabile selv om vekten som gis det enkelte kriterium vil kunne variere noe fra planperiode til planperiode avhengig av endringer i virksomhetens målsetting."

Sitatet er gjengitt i Lokal lønnspolitikk for skoleverket, side 7.

Dette er ikke oppfylt i Bærum kommune.

Videre legger organisasjonene vekt på at det utformes en felles lokal lønnspolitikk i kommunen/fylkeskommunen.

De viser i den sammenheng til: HTA pkt 2.3.1, 1. ledd, der det står:

"Statens lønnssystem forutsetter at de lokale parter har en egen lønnspolitikk. Det enkelte departement/den enkelte virksomhet bør med utgangspunkt i sine oppgaver, personalsituasjon og budsjett utarbeide en personalpolitikk der lønnspolitikken går inn som en innarbeidet del. De sentrale avtaleparter tilrår at partene lokalt søker å komme fram til en felles plattform om hvordanlønnssystemet skal brukes - og hvilke lønnsmessige tiltak som er nødvendig for å nå virksomhetens mål."

Partene lokalt er i skoleverket, organisasjonene og departementet. Disse partene har utformet en lokal lønnspolitikk, jf vedlegg 13. Samtlige organisasjoner har gitt sin tilslutning til dokumentet den 30. juni 2000.

I et eget brev av 15. august 2001 til kommuner og fylkeskommuner viser AAD bl.a. til dette dokumentet og sier at " dokumentet utgjør en del av grunnlaget for de lokale preliminære forhandlingene".

I dokumentet Lokal lønnspolitikk for skoleverket i kommuner og fylkeskommuner, side 7 står det:

... " De lokale parter må utvikle de kriterier – objektive og omforente - som skal legges til grunn i de preliminære forhandlingene. Kriteriene for lønnstillegg må tilpasses de lokale behov og være kjent for alle parter. Ved utarbeidelse av kriterier bør de særtrekk som kjennetegner skolen som arbeidsorganisasjon, legges til grunn. Partene i KUF er enige om at lønnstillegg kan gis som gruppetillegg eller individuelle tillegg. Slike tillegg kan gis som funksjonstillegg, tillegg til stilling(er) eller individuelle tillegg basert på kriterier. Partene i KUF erkjenner at det lokalt vil ta tid å utvikle grunnlag for individuelle tillegg basert på personvurdering etter objektive og omforente kriterier.

I dokumentet heter det videre på side 6:

"Den lokale lønnspolitikken skal være omforent, men har ikke status som avtale:

"De sentrale parter er enige om at en lokal lønnspolitikk ikke kan presses frem med makt. En omforent lokal lønnspolitikk kan bare oppnås dersom politikken utformes slik at alle parter ser seg tjent med den." ( P-0841/B side 9)""

Framgangsmåten til Bærum kommune er ikke i samsvar med det de sentrale partene har lagt vekt på.

På denne bakgrunn foreslo organisasjonene at "partene" lokalt skulle forhandle på nytt. Deres oppfatning var at det burde være mulig for de "lokale partene" å komme til enighet om kriterier for individuelle lønnsopprykk ved å bruke noe mer tid. Om "partene" ikke skulle bli enige om dette, mente de at de "lokale partene" i hvert fall burde kunne bli enige om prosesser for "utplukk" av individuelle tillegg. Deres vurdering var at den prosessen kommunen hadde lagt opp til, måtte føre til uenighet og brudd. Organisasjonene lokalt fikk etter deres vurdering ingen reell mulighet til å kvalitetssikre arbeidsgivers tilbud. Organisasjonene sentralt ønsket å gi de lokale parter en ny mulighet til komme fram til enighet.

Det skal ikke legges skjul på at det blant organisasjonenes medlemmer er utstrakt skepsis mot individuelle tillegg basert på personvurdering. Desto viktigere blir det etter organisasjonenes syn å legge opp til åpne og ryddige prosesser som oppfattes som rimelige sjøl om partene kan være uenige i de konkrete vurderingene.

Det er viktig under utarbeidelse av den lokale lønnspolitikken og/eller under forhandlingene å søke å bli enige om de kriteriene lønn skal gis etter. Videre at dette er så klart at samtlige ansatte kan bli vurdert etter det/de samme kriterier, og at de som oppfyller kriteriet/ene også kan gis lønnstillegg. Tillegget bør gis på en slik måte at det går klart fram hvilket kriterium som har ligget til grunn for at lønnstillegg er gitt til den enkelte. Det vises til den referatmal som er vedlagt rundskriv F-40-01 fra KUF. I referatmalen framgår hvert kriterium/grunnlag det er gitt lønn etter, og i vedlegg til referatet - med henvisning til det konkrete punktet - en liste over de personene som omfattes av kriteriet og dermed også får lønnstillegg.

Der det blir lagt fram tilbud om individuelle tillegg basert på personvurdering, må arbeidsgiver kunne begrunne sine tilbud. Begrunnelsene bør være åpne og etterprøvbare. Det er viktig med åpne begrunnelser, slik at det ikke blir lukkede prosesser. Her har arbeidsgiver et særlig ansvar i forhold til en god personalpolitikk.

Slike ryddige prosesser med åpne, etterprøvbare begrunnelser har ikke Bærum kommune fulgt.

Departementet avviste organisasjonenes forslag om at kommunen og organisasjonene skulle gjenoppta forhandlingene. Ved at partene i departementet ikke ble enige om dette, måtte saken realbehandles.

I forhandlingsmøtet med Utdannings- og forskningsdepartementet fikk organisasjonene på spørsmål utlevert Bærum kommunes brev til rektorene, navneliste over 180 personer og begrunnelse fra rektor på en skole.

For organisasjonene i departementet var det avgjørende viktig å få endret kommunens tilbud på den navnelista som forelå. Organisasjonene spurte derfor om det var mulig for departementet å bevege seg i forhold til de omstridte delene av Bærum kommunes siste tilbud. Dette var ikke aktuelt fra departementets side.

UFD ga organisasjonene et endelig og siste tilbud som var lik Bærum kommunes siste tilbud til organisasjonene lokalt.

Organisasjonene mener å ha begrunnet hvorfor organisasjonene ikke kunne akseptere den navnelista som forelå.

Organisasjonene brøt derfor forhandlingene.

Vedlegg 19 til stevningen: Uenighetsprotokoll mellom UFD og Utdanningsforbundet, Skolenes landsforbund, Norsk Skolelederforbund.

4. Redegjørelse for de krav som kreves avgjort i Statens lønnsutvalg

a) Vurdering av UFDs tilbud (som er identisk med Bærum kommunes tilbud nr. 2).

Pkt. 1: Personlige lønnsopprykk for ca. 180 personer
Aksepteres ikke

Pkt. 1: En person ved Solberg foreslås lønnstillegg etter
Aksepteres ikke, men kommer inn under
organisasjonenes primærpåstand 8

Pkt. 1: Voksenopplæringen
Aksepteres ikke, men krav blir fremmet
for voksenopplæringen på annet grunnlag

Pkt. 1: 8 Undervisningsinspektører 50.000 kroner
Aksepteres

Merknad:
Kostnadsberegningen, pkt. 7 viser oppdelingen innenfor "personlige lønnsopprykk".

Pkt. 2: B-tillegg til klassestyrer 1.114.400 kroner
Aksepteres

Pkt. 3: A-trinn til adjunkter med opprykk 730.484 kroner
Aksepteres

Pkt. 4: Nytilsatte undervisningspersonale 0-kostnad
Aksepteres

Pkt. 5: Tillegg etter pkt. 7 i protokoll av 30.11.00 inndras
Aksepteres ikke

Pkt. 6: A-trinn til hovedtillitsvalgte 18.000 kroner
Aksepteres

Til sammen 1.912.884 kroner

Avsatt pott til forhandlingene: 2.561.526 kroner

Rest til fordeling: 648.642 kroner

b) Begrunnelser for ikke å akseptere enkelte tilbud fra arbeidsgiver

Personlig lønnsopprykk for 180 personer
Organisasjonene viser til begrunnelse gitt under kapittel 3.

Personer i voksenopplæringen
Organisasjonene aksepterer ikke lønnstilbudene med arbeidsgivers begrunnelser, jf. begrunnelse gitt under kapittel 3. Organisasjonene fremmer eget krav om at logopeder gis lønnsøkning. Jf. under.

Personlig lønnsopprykk for lærer ved Solberg skole
Organisasjonene aksepterer ikke lønnstilbudet med arbeidsgivers begrunnelse, jf. begrunnelse gitt under kapittel 3. Personen som arbeidsgiver har gitt tilbud på er med i orgasnisasjonenes primærpåstand nr. 8.

Inndragning av pkt. 7 i protokoll av 30.11.00

Arbeidsgiver la fram tilbud om at lønnsopprykk til faglærere i store klasser på ungdomstrinnet skulle fjernes. Arbeidsgivers begrunnelse var at det var så arbeidskrevende å fastslå hvem som skulle ha tillegget. Organisasjonene deler ikke arbeidsgivers oppfatning. For å imøtekomme arbeidsgiver noe, foreslår organisasjonene at lønnstillegget omgjøres fra å være et funksjonstillegg til å være et tillegg på individuelt grunnlag slik at vedkommende beholder tillegget så lenge de har lærerstilling i kommunen.

c) Kravene som Statens lønnsutvalg bes ta stilling til

Som det går fram over, er partene enige om fordeling av hoveddelen av lønnsmidlene. Tvisten dreier seg om bruk av 648.642 kroner. Nedenfor spesifiseres kravene:

I henhold til primærpåstanden:

Inspektører ved skoler med 40 årsverk eller mer 150.300 kroner
Ett A-lønnstrinn til inspektører ved skoler med 40 årsverk eller mer
3 B-lønnstrinn innarbeides i A-lønnstrinnet
Fratrukket 13.500 for de to som er i arbeidsgivers tilbud

Inspektører med spesielle oppgaver26.000 kroner
Ett A-lønnstrinn til inspektører med spesielle oppgaver

Tillegg etter pkt. 7 i protokoll av 30.11.00 0-kostnad
Tillegget omgjøres til individuelle tillegg

Lærere med relevant tilleggsutdanning
ut over adjunkt med opprykk 448.050 kroner
Ett A-lønnstrinn til lærere med relevant
tilleggsutdanning ut over adjunkt med opprykk

Logopeder ved Bærum kommunale voksenopplæringssenter 22.200 kroner
Ett A-lønnstrinn til logopeder

Til sammen 646.550 kroner

I henhold til subsidiærpåstanden:

Subsidiærpåstanden er lik primærpåstanden med unntak av at lærere med relevant tilleggsutdanning tas ut, og lærere over 60 år uten sentralt funksjonstillegg tas inn.

Lærere over 60 år uten sentralt funksjonstillegg 445.167 kroner
To A-lønnstrinn til lærere over 60 år

Til sammen 643.667 kroner

Vedlegg 20 til stevningen: Navneliste over inspektører ved skoler med 40 årsverk eller mer.

Vedlegg 21 til stevningen: Navneliste over inspektører ved skoler med spesielle oppgaver.

Vedlegg 22 til stevningen: Navneliste over lærere med relevant tilleggsutdanning ut over adjunkt med opprykk.

Vedlegg 23 til stevningen: Navneliste over lærere over 60 år uten sentralt funksjonstillegg.

Vedlegg 24 til stevningen: Navneliste over logopeder ved Bærum kommunale voksenopplæringssenter.

d) Begrunnelser for kravene

Inspektører ved skoler med 40 årsverk eller mer

De inspektørene som har fått tillegg aksepteres, men prosedyren og kriteriene for å velge ut disse mener organisasjonene var tilfeldig. For å imøtekomme arbeidsgiver noe, har organisasjonene akseptert de 8 inspektørene som har fått tillegg, men mener at det også skal gis tillegg etter kriterier som er forståelige og som vil bli akseptert. Inspektørene har i mindre grad enn undervisningspersonalet vært tilgodesett i sentrale justeringer. Ved de preliminære forhandlingene i 2000 ble resultatet enda dårligere enn kommunens tilbud i 2001, slik at inspektører i Bærum kommune har en dårligere lønnsutvikling enn lærergruppene. Inspektørene har ikke ekstra avlønning slik rektorene har.

I vedlegg 20 framkommer de som tilfredsstiller kriteriet.

Tillegget på ett A-lønnstrinn er individuelt. B-trinnene de har fra før tas bort.

Inspektørene med spesielle oppgaver

Ansvaret for all morsmålopplæring er lagt ut til 3 barneskoler. Ved omorganisering i kommunen ble en stilling hos skolesjefen, som i sin helhet var knyttet til morsmålsopplæringen, tatt bort. Inspektørene ved disse skolene har derfor fått nye oppgaver som er krevende. Baseskolene har personalansvar for morsmålslærerne som er knyttet til baseskolen med oppfølging av sykemelding/egenmelding, permisjoner, vikarinnkalling, medarbeidersamtaler osv. Baseskolen melder til skolekontoret om endringer i elevgrunnlaget ved flytting inn eller ut av distriktet (basen).

Den 39. skoleuke og 150-timers rammen disponeres av baseskolen hvor morsmålslærerne arbeider. Baseskolen har ansvar for at også morsmålslærerne ivaretas med hensyn til kurs som vil være relevante.

Tillegget på ett A-lønnstrinn er individuelt.

I vedlegg 21 til stevningen framkommer de som tilfredsstiller kriteriet.

Lærere med relevant tilleggsutdanning ut over adjunkt med opprykk

Personer det stilles krav på har alle relevant tilleggsutdannelse ut over graden adjunkt med opprykk. Fjorårets oppgjør ga et lønnstrinn til lektorgruppene, lærere på lønnsramme 27 og til adjunkter med opprykk med ansiennitet over 32 år. Det er derfor naturlig at det i år blir sett spesielt på adjunktgruppene. Det ble fra Norsk Lærerlag Bærum, Lærerforbundet Bærum og Skolenes landsforbund lagt inn krav på ett lønnstrinn for hele gruppen av adjunkt med opprykk.

Arbeidsgiver innfridde delvis dette kravet i første og annet tilbud. Tilbud 2 innebar ny normering til LR. 29.2 etter 20 år. Personer med personlig plassering i LR.29.2 vil få plassering i LR 29.3.

Adjunkter med opprykk til og med 20 års tjenesteansiennitet er ikke omfattet av tilbudet.

I tråd med de lokale organisasjonenes krav, fremmes det krav for adjunkter med opprykk som ikke er omfattet av arbeidsgivers tilbud, men begrenset til de adjunkter med opprykk som har relevant tilleggsutdanning.

Tilleggsutdannelse som ikke er relevant for den aktuelle undervisningssituasjonen vil ikke gi grunnlag for lønnsøkning i organisasjonenes krav. Som eksempler nevnes: økonomiutdanning fra BI har ikke gitt uttelling for undervisning på barnetrinnet, men kan ha gitt utslag for undervisning på ungdomstrinnet, tilleggsutdannelse innenfor juss har ikke gitt utslag da dette i aktuelle tilfeller ikke kan knyttes sammen med undervisning i samfunnsfag på ungdomstrinnet.

Organisasjonene viser for øvrig til Lokal lønnspolitikk for skoleverket, side 7 der partene i departementet uttalte:

"Det er imidlertid viktig at partene lokalt søker å utvikle kriterier som blant annet bygger videre på relevant kompetanse (utover de formelle kompetansekrav til stillinger) samt den realkompetanse den enkelte lærer opparbeider i stilling, og som skolen drar nytte av."

På side 8 fremgår:

"Til hjelp i arbeidet har partene i KUF derfor funnet det hensiktsmessig å gi enkelte eksempler - som et mulig grunnlag og utgangspunkt…..

Kompetanse som er ønskelig/nødvendig i arbeidet som lærer, og som det ikke på annen måte er gitt lønnsmessig uttelling for, for eksempel: flere fag, flere fagbrev, krav om ansvarsrett, særlige sertifikater, dokumentert etterutdanning, tegnspråkundervisning, økt fagdybde etc."

Tillegget på ett A-lønnstrinn er individuelt.

I vedlegg 22 til stevningen framkommer navneliste over personer som tilfredsstiller kriteriet.

Lærere over 60 år uten sentralt funksjonstillegg (subsidiærpåstand)
I henhold til Bærum kommunes egen lønnspolitikk legges det vekt på at kommunen skal beholde erfarne, kvalifiserte og dyktige lærere. Organisasjonene ser det som viktig at eldre lærere blir i skolen, og at eldre lærere blir tilgodesett med lønnsopprykk uten nødvendigvis å ta på seg ekstraoppgaver. Dette vil være en god seniorpolitikk som vil bidra til å beholde erfarne lærere og til å beholde kvaliteten i skolen. Tilgangen til kvalifiserte lærere vil i årene framover være synkende. Det er viktig at det bygges opp for "eldrekrisen" som vil ramme skolene om kort tid. Det vil være viktig for den enkelte å finne personlig tilfredsstillelse i å fortsette i arbeid. Økt lønn, som betyr økt pensjonsgrunnlag, er en av mange viktige sider av god seniorpolitikk.

Tillegget på to A-lønnstrinn er individuelt.

I vedlegg 24 til stevningen framkommer navneliste over de som tilfredsstiller kriteriet.

Logopeder ved Bærum kommunale voksenopplæringssenter

Organisasjonene stiller krav på logopedene ved Bærum kommunale opplæringssenter da logopedi er et fagområde det er viktig å få dekket innenfor voksenopplæringen. Det er generelt vanskelig å rekruttere logopeder. Det er spesielt viktig å ha tilgang på logopeder i behandling av slagpasienter.

Tillegget på ett A-lønnstrinn er individuelt.

I vedlegg 24 framkommer navneliste over personer som tilfredsstiller kriteriet.

I brev av 21.03.02 til lønnsutvalget har organisasjonene kommet med følgende tilleggsopplysning til stevningen av 18.03.02:

"Ved en feil har det falt ut en opplysning. I begrunnelsene fra side 9 i stevningen framkommer det at kravene innebærer lønnsøkning på A-lønnstabellen. I tillegg skulle det ha framgått at kravene innebærer alternativ innplassering i lønnsramme for de personene som er innplassert i lønnsramme. Dette gjelder primærpåstanden pkt. 8 og 9 samt subsidiærpåstand pkt. 8 i stevningen".

______________

UFD har under den muntlige behandling av saken i Statens lønnsutvalg lagt ned slik påstand:

1. Det tilbys personlige opprykk for 190 enkeltpersoner i henhold til vedlagt liste til tilsvaret.

2. Tillegg for klassestyrer etter B-tabellen slik at klassestyrerne får følgende tillegg (inkl. tillegg i sentral avtale for klasser med mer enn 27 elever):
   Klasser med 27 elever eller mer 8+1 B-trinn (opp fra 5 B-trinn)
   Klasser med mindre enn 27 elever: 5 B-trinn (opp fra 4 B-trinn for 25/26)
   (opp fra 3 B-trinn for mindre enn 25)

Telletidspunktet fastsettes til 01.10.01. Sikringsbestemmelsene i sentral særavtale opprettholdes.
Undervisningen ved Solberg skole er ikke godkjent som klasser i henhold til sentral særavtale pkt. 2.5.2, og det skal ikke utbetales klassestyrertillegg her.

3. Adjunkt med opprykk i kode 0963 LR 29.1 med godkjent pedagogisk utdanning gis opprykk til LR 29.2 etter 20 år. Personer som har fått opprykk i henhold til pkt. 1 eller 2 plasseres i LR 29.3.

4. Tillegg etter pkt. 7 i protokoll datert 30.11.00 inndras med virkning fra 01.10.01. Lærere som har fått dette tillegget beholder dette ut skoleåret 2001/02. Kostnadene ble i fjor beregnet til kr 98.000,- , dette omfordeles til andre grupper ved å tillegges potten.

5. Hovedtillitsvalgte gis 2 tilleggslønnstrinn for den stillingsstørrelse som oppgis som sentral ressurs av departementet hvert år. For inneværende skoleår utgjør dette 1,41 årsverk.

______________

Til støtte for sin påstand har UFD i det vesentlige anført:

Innledning

I Bærum kommune kom partene ikke til enighet i de preliminære forhandlingene 2001. Uenigheten dreide seg om et punkt i arbeidsgivers tilbud der det var foreslått opprykk til 180 navngitte lærere. I sum utgjorde dette ca 25% av potten (av 0,6 % av den totale lønnsmasse avsatt til lokale forhandlinger i 2001). Partene lokalt var enige om fordelingen av resten.

I forhandlingsmøte 5. februar 2002 ble det brudd i forhandlingene mellom Utdanningsforbundet, Skolenes landsforbund og Norsk skolelederforbund (nedenfor kalt og Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD) vedrørende Lokale forhandlinger etter Hovedtariffavtalens (HTA), punkt 2.3.3.3 Årlige forhandlinger for skoleverket punkt 4) Preliminære forhandlinger for Bærum kommune.

Bakgrunn

Som kjent har Staten ved UFD forhandlingsansvaret for tilsatte i skoleverket, selv om disse er kommunalt tilsatte. Derfor har lokale forhandlinger for skoleverket vært ført mellom partene på departementsnivå.
Den generelle politiske og samfunnsøkonomiske utviklingen har gått i retning av større lokalt handlingsrom, for eksempel på budsjettsiden ser vi dette ved at det har skjedd en overgang fra øremerkede midler til rammeoverføringer, slik at lokale myndigheter har kunnet disponere midlene innenfor sitt ansvarsområde. På samme måte har lokale arbeidsgivere innenfor det statlige og kommunale tariffområdet ønske om å kunne disponere lønnsmidler, også som et ledd i en aktiv personalpolitikk, bl.a. for å kunne beholde dyktig personale i skolen, eller å initiere/belønne ulike tiltak.

Den nye bestemmelsen i HTA om at s.k. preliminære forhandlinger skulle føres i kommunene brøt på mange måter med de forhandlingsrutiner og -kulturer som til da hadde utviklet seg på skolesektoren. Det ble satt ned et partssammensatt utvalg for å se om man kunne komme frem til et felles utgangspunkt til hjelp for kommunene når disse nå skulle i gang med å utarbeide en egen lønnspolitikk. Utvalget avga en rapport 27. juni 2000, rundskriv F-40-1 alt "Lokal lønnspolitikk for skoleverket i kommuner og fylkeskommuner" (jf. vedlegg 13 i organisasjonenes stevning). I samarbeid gjennomførte tilsatte i UFD og representanter fra tjenestemannsorganisasjonene også opplæring i lokale forhandlinger for kommunesektoren.

I 2000 endte de preliminære forhandlingene med 78 brudd, 1 sak endte i Statens lønnsutvalg. For 2001 var det 64 brudd . Foreløpig er 3 saker sendt til Statens lønnsutvalg, hvorav dette er den ene.

Om utarbeiding av lokal lønnspolitikk i Bærum kommune

Organisasjonene hevder i sin stevning at prosessen forut for forhandlingene var klanderverdig fra kommunens side. UFD er ikke enig.

Bærum kommune hadde 6 drøftingsmøter med organisasjonene for å utarbeide en felles lønnspolitikk. Som det framgår av organisasjonenes stevning pkt. 5 og møtereferatet (jf. vedlegg 5 og 6 i organisasjonenes stevning), var det ikke mulig å bli enige om det organisasjonene ønsket å få inn som punkt 2 i den lokale lønnspolitikken (jf. vedlegg 4 i organisasjonenes stevning).
Organisasjonenes forslag til pkt. 2 er en gjentakelse av innholdet i dokumentet "Lokal lønnspolitikk for skoleverket i kommuner og fylkeskommuner". UFD mener det er unødvendig å gjenta dette i en lokal lønnspolitikk.
Alle øvrige punkter var identiske i de to forslagene.

Det har med andre ord foregått et betydelig arbeid av partene i Bærum kommune for å søke å
komme frem til en omforent lønnspolitikk i tråd med forutsetningen fra de sentrale parter.

Preliminære forhandlinger

Det heter i HTA punkt 2.3.3.3 at "De preliminære forhandlingene skal være sluttført innen 1. desember det enkelte år, og undertegnet referat skal oversendes KUF ( nå UFD) innen 15. desember samme år."

UFD mener at det vil være en fordel, men ingen forutsetning at det skal være oppnådd enighet om lokal lønnspolitikk for å kunne forhandle. Men i og med at partene lokalt var enige om de sentrale punkter 2.3, 2.4 og 2.5, mener UFD at dette bør kunne legges til grunn.
Det kan ikke være avgjørende i denne saken at partene på ett punkt i lønnspolitikken ikke var kommet til enighet før forhandlinger måtte opptas innen sentralt fastsatte tidsfrister. Kommunen signaliserte under drøftingene at den ønsket å legge siste forslag til lønnspolitisk notat til grunn ved de preliminære forhandlingene. Kriteriene må derfor ha vært kjent for organisasjonene.

Bærum kommune var altså, uavhengig av hvor langt arbeidet med den lokale lønnspolitikken var kommet, pålagt å starte arbeidet med de lokale forhandlingene.

Forberedelser
Som forarbeid til forhandlingene ble rektorene bedt om å vurdere og anbefale lønnsopprykk for inntil 5 personer innenfor det pedagogiske personalet, og å begrunne sine prioriteringer i forhold til det som senere ble pkt. 2.3, 2.4 og 2.5 i det lønnspolitiske notatet (jf. vedlegg 16 i organisasjonenes stevning).

Kommunen holdt to informasjonsmøter for rektorene hvor den praktiske gjennomføringen ble diskutert. I tillegg sto skolesjefens kontor til disposisjon for eventuell veiledning.

Rektorene har personalansvar, noe som bl.a. innebærer at de skal vurdere sine medarbeidere. At rektorene kom med forslag om lønnstillegg på inntil 5 medarbeidere betydde ikke at det var noen automatikk i at det skulle fremsettes som tilbud i forhandlingene.

At kommunen ba rektorene ikke å drøfte innspillene med tjenestemannsorganisasjonene på den enkelte skole, var kun en presisering av vanlige rutiner i forbindelse med arbeidsgivers forberedelser til forhandlinger, som for andre etater. Lokale preliminære lønnsforhandlinger skal foregå på kommunenivå.

Gjennomføring
Bærum kommune la frem to tilbud (jf. vedlegg 7 og 8 i organisasjonenes stevning). Det framgår at det i forhandlingene var bevegelse fra kommunens side.

Tilbudet ble dokumentert med 2 navnelister. Den ene av listene hadde oversikt over navn og kostnader (jf. vedlegg 17, første del i organisasjonenes stevning), denne ble utdelt til organisasjonene. Den andre hadde oversikt over begrunnelsene fra rektorene. Den siste ble kun utdelt til gjennomsyn i forhandlingslokalet (jf. vedlegg 17, andre del i organisasjonenes stevning). Dette av hensyn til "taushetsplikten".

Organisasjonene var selv med på å avtale fremdriften. Dersom de hadde ønsket mer tid, for eksempel til særmøter, ville kommunen ha akseptert dette innenfor fristen.

Individuelle tillegg
Organisasjonene poengterer i sitt prosesskriv (s. 4 av 12) at de fullt ut aksepterer at det gis individuelle tillegg i de lokale forhandlingene i skoleverket.

Bærum kommune har etter departementets vurdering gjennomført reelle forhandlinger med organisasjonene.

Følgende vurderingskriterier er benyttet (jf. vedlegg 17 til organisasjonenes stevning):

2.3 Dyktighet og motivasjon
- Samarbeid med elever
- Samarbeid med foreldre
- Samarbeid med kolleger/team
- Samarbeid skoleledelse

2.4 Bidrag til utvikling
- FOU-arbeid
- Prosjektarbeid
- Plangrupper

2.5 Vanskelige/krevende oppgaver
- Enkeltelever
- Skoleutvikling
- Miljøskaper/arrangementer
- Samfunnet

Denne type vurderinger har i mange år vært benyttet ved lokale forhandlinger både i kommune- og statssektoren, og det er vesentlig for arbeidsgiver å kunne benytte slike kriterier også for lærere.

Avvikling og omfordeling av funksjonstillegg
(Jf. vedlegg 8, punkt. 8 til organisasjonenes stevning)
Etter departementets vurdering kan dette tillegget vanskelig forklares som et funksjonstillegg.
Det er mest praktiske hensyn som gjør at kommunen ønsker å avvikle disse, administrasjonen/utplukkingen av hvilke lærere dette gjelder er svært ressurskrevende.

Forhandlinger mellom UFD og organisasjonene

Departementets tilbud i forhandlingsmøtet 21.1.02 var identisk med kommunens siste tilbud (jf. vedlegg 8B i organisasjonenes stevning).

Organisasjonene ba departementet sende saken tilbake til kommunen til reforhandling, og begrunnet dette med at det ikke hadde vært "noen god prosess" og at organisasjonene ikke hadde fått begrunnelser for tilleggene. UFD avslo kravet. De mente at Bærum kommune hadde gjort store anstrengelser for å få til en felles lønnspolitikk. Det hadde vært en ryddig prosess i kommunen. Organisasjonene ba så om utsettelse.

Forhandlingene ble gjenopptatt 05.2.02. Departementet gjentok sitt tilbud fra forrige møte, og la frem en kopi av navneliste over hvem som skulle få opprykkene (jf. vedlegg 17, andre del i organisasjonenes stevning). For å illustrere at det var foregått en saklig og seriøs vurdering i forkant av tilbudet fra kommunen, la UFD også frem en vurdering av enkelte av lærerne (organisasjonens vedlegg 18), som var gitt kommunen fra rektor ved Gommerud barneskole.

Organisasjonene framla ingen alternative forslag, og forhandlingene førte derfor ikke fram.

Konklusjon

Kommunen har gjort reelle forsøk på å komme fram til en omforent lønnspolitikk, slik det er forutsatt fra de sentrale parter og UFD.

Bærum kommune var pålagt av sentrale parter å starte forhandlinger, selv om partene ikke var kommet frem til en omforent lønnspolitikk i kommunen.

Det er ikke i strid med sentrale parters intensjoner å gi lønnsopprykk til spesielt dyktige lærere ved skolene i Bærum kommune.

Partene, er som nevnt, enige på en rekke punkter.
Uenigheten dreier seg om kr 648.642 av en totalpott på kr 2.561.562.

______________

Statens lønnsutvalg skal bemerke:

Utvalget vil innledningsvis – foranlediget av prosedyren – fremholde at hovedregelen etter HTA pkt. 2.3.3 er at lønnstillegg knyttes til personer etter individuell vurdering.

Utvalgets flertall – de nøytrale medlemmer samt statens representanter – vil bemerke:
Disse medlemmer finner etter en helhetsvurdering at UFD må gis medhold i sin påstand
pkt. 1, 2 og 3.
I tilknytning til pkt. 1 vil disse medlemmer peke på at Bærum kommune helt fra starten av forhandlingene meddelte at tilegg ville bli knyttet til person. Motparten fremkom ikke med forslag på personer, hverken overfor kommunen eller under forhandlingene i departementet. Dette er først fremkommet under behandlingen i lønnsutvalget.

I tilknytning til pkt. 3 må det presiseres at opprykkene må knyttes til navngitte personer ansatt i Bærum kommune pr. 1. oktober 2001.

Flertallet vil også presisere at de tillegg som er omhandlet i UFD’s påstand pkt. 4 ikke kan trekkes tilbake, da de sentrale parter har tatt høyde for dette i sin protokoll av 10. januar 2002.

Hva angår pkt 5, skal dette knyttes til personer. Det anbefales videre at tillegget skjer i form av B-tillegg.
Organisasjonenes representanter voterer i samsvar med organisasjonenes påstand.

Det samlede utvalg vil avslutningsvis understreke viktigheten av at de lokale parter søker en felles plattform for valg og bruk av et personvurderingssystem.

S l u t n i n g:

Oppgjør ved de lokale forhandlinger i Bærum kommune i henhold til HTA pkt. 2.3.3 skjer i samsvar med premissene ovenfor.

______________