Status for oppfølging av Handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme

Denne statusrapporten erstatter statusrapport fra desember 2014. Den ble erstattet av statusrapport fra 17. september 2015.

Se også: Omtale av nye tiltak per juni 2015

1. Forskningsstrategi

Ansvarlig departement: BLD

I januar 2015 inngikk BLD en avtale med Konsortium for forsking om terrorisme og internasjonal kriminalitet v/Politihøgskolen i Oslo om en lage en kunnskapsstatus. Hensikten var å utforme, systematisere og analysere forskning etter område, tema og problemstillinger. BLD mottok rapporten 27. april 2015. Rapporten identifiserer flere kunnskapshull, blant annet viser den til at det er et behov for mer forskning på hatretorikk og trusler på internettet, og om hatkriminalitet mer generelt.  Den viser videre at det er behov for mer kunnskap om fremmedkrigere. Rapporten viser også at det foreligger kunnskap om forebygging av voldelig ekstremisme i Norge som er aktuell for dagens forebygging av at unge rekrutteres til voldelig og ekstreme miljø.

Kunnskapsstatusen dannet blant annet grunnlag for drøftelser om temaet forskning under den europeiske konferansen om forebygging av voldelig ekstremisme i Oslo 5. juni 2015.

Kunnskapsoppsummeringen må ses i sammenheng med KDs oppdrag til Forskningsrådet om å utredning av et eget forskningssenter på høyreekstremisme, samt tiltak 3.

2. Forskning om lokalt forebyggingsarbeid       

Ansvarlig departement: JD

Det er igangsatt et forskningsprosjekt i samarbeid med Kommunesektorens organisasjon KS for å kartlegge arbeidet med å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme i kommunene. Målet er å bidra til at kunnskap om effektive forebyggende tiltak deles på lokalt nivå. Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) gjennomfører prosjektet, i samarbeid med Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Prosjektet skal gå over to år. Det er fem utvalgte casekommuner: Fredrikstad, Larvik, Kristiansand, Oslo og Sarpsborg. Ca 25 ytterligere kommuner inviteres til arbeidssamlinger i regi av prosjektet. Den første av disse ble avholdt 12. februar 2015. Hensikten med arbeidssamlingene er å hente ut og spre kunnskap blant kommunene allerede underveis i prosjektperioden. Prosjektet var et sentralt tema under det Politiske toppmøtet om forebygging av voldelig ekstremisme som ble arrangert i samarbeid mellom KS og JD 2. februar 2015.

3. Forskning om radikaliseringsprosesser og motivasjonsfaktorer knyttet til fremmedkrigere

Ansvarlig departement: JD

Bakgrunn for prosjektet er vårt behov for mer kunnskap om norske fremmedkrigere som har reist til Syria og deres kapasitet og intensjon om å bruke vold etter at de returnerer til Norge. Grunnet uforutsette faktorer er prosjektet midlertidig stilt i bero. JD jobber videre med saken.

4. Utvikle kompetanse på helsesektorens arbeid med voldelig ekstremisme

Ansvarlig departement: HOD

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), skal i samarbeid med andre relevante miljøer gjennomføre tiltaket. NKVTS vil 30. juni fremlegge en kunnskapsoversikt som samler tilgjengelig empirisk forskning om radikalisering og helse. Denne vil være toneangivende for videre utvikling av feltet. Kunnskapsoversikten har i første omgang et hovedfokus på psykisk helse og islamsk ekstremisme. Rapporten vil legges ut på NKVTS’ hjemmesider, og fungere som et referanseverk for andre aktører i feltet og knyttes til RVTSenes arbeid med implementering av RAN (Radicalisation Awareness Network)-modellen.

I samarbeid med Regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) vil NKVTS følge implementeringen av RAN-nettverkets opplæringsmodul i Norge. Det er utarbeidet et verktøy for evaluering av hvordan kurspakken dekker førstelinjens behov for kompetanseheving.  Sentrene samarbeider også om en omfangsundersøkelse av ekstreme holdninger og ytringer i videregående skole, med et eget spørsmålssett for skolehelsetjenesten.

NKVTS vil 1. september igangsette en pilotstudie rundt unge radikaliserte og deres familier. Dette vil skje gjennom deltakelse i foreldrenettverk samt ved intervju av familier og hjelpeapparatet. Studiet vil fokusere på å avdekke hvilke behov familiene har for hjelp i å takle situasjonen rundt et radikalisert familiemedlem, hvordan de søker hjelp, og i hvilken grad det eksisterende hjelpeapparatet bidrar med å bistå i en avradikaliseringsprosess. NKVTS vil også i samarbeid med et eksisterende prosjektet ved FFI forske på  hjemvendte fremmedkrigere og deres psykiske helse. Studiet tar utgangspunkt i kjent kunnskap om krigsveteraner og traumer.  

5. Dialogkonferanser for ungdom

Ansvarlig departement: BLD

Sent i 2014  ga BLD støtte til å  arrangere konferanser/dialogmøter for ungdom for å kunne diskutere spørsmål knyttet til radikalisering og voldelig ekstremisme. Temaer som medbestemmelse, demokrati, ytringsfrihet og tilhørighet er en del av dette. Aktivitetene ble planlagt for  våren 2015. Tildelingen ble fordelt på seks aktører:

1. Norsk Folkehjelp ble tildelt 90 000 kr. til konferansen Sammen mot ekstremisme. Konferansen rettes særlig mot målgrupper Oslo og Østfold. Norsk Folkehjelp samarbeider blant annet med Kvinnenettverk for innvandrerorganisasjoner og LNU (Norges barne- og ungdomsorganisasjoner)
2. Internasjonal helse- og sosialgruppe (IHSG) ble tildelt 40 000 kr. til prosjektet Ungdom tar ansvar, som innebærer arbeid med fokusgrupper.
3. Organisasjon mot offentlig diskriminering (OMOD) ble tildelt 30 000 kr. til en dialogkonferanse.
4. Askøy kommune ble tildelt 25 000 kr. til dialogkonferansen Kunnskap, identitet og felleskap.       Konferansen er et samarbeid mellom kommunen, politiet og SLT (samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak).
5. Kirkelig dialogsenter ble tildelt 20 000 kr. til en workshop med ungdom og unge voksne med muslimsk og kristen bakgrunn.
6. Grorud menighet ble tildelt 20 000 kr. til dialogkonferanse for ungdom i Groruddalen. 

6. Utarbeide veiledningsmateriell        

Ansvarlig departement: JD

Den nasjonale veilederen for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme ble lansert i april 2015. Veilederen er rettet mot førstelinjen og privatpersoner som er bekymret for at noen er i en radikaliseringsprosess. Materiellet er publisert digitalt på radikalisering.no og skal oppdateres jevnlig.

7. Styrke kunnskapen gjennom utdanningene i justissektoren              

Ansvarlig departement: JD

KRUS: Regjeringen foreslår i RNB å bevilge midler til et nytt årsverk ved Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS), med ansvar for å styrke kunnskapen og opplæringen om radikalisering, voldelig ekstremisme, og hva kriminalomsorgen kan gjøre for å forebygge. Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) følger opp tiltaket gjennom styringsdialogen med KRUS. KDI skal blant annet ta dette opp i forbindelse med gjennomgangen av opplæringsplanen til fengselsaspirantene, og fastsettelse av kursvirksomheten ved KRUS.

PHS: I bachelorutdanningen ved Politihøgskolen(PHS) er det allerede fokus på radikalisering og voldelig ekstremisme, herunder i undervisningen i forebyggende politiarbeid og nytt tema om digitalt politiarbeid. Fokuset blir ytterligere styrket fremover. Forebyggingsperspektivet skal styrkes gjennomgående i både grunn- og etterutdanningene, inkludert i ledelseskurs. På videreutdanningsnivå vil radikalisering inngå som ett av flere tema på kursene innenfor  bekjempelse og forebygging av organisert kriminalitet, kriminalitetsforebyggende politiarbeid, kulturforståelse og mangfold, samt konflikthåndtering i et flerkulturelt samfunn.

8. Regionalt arbeid med kompetanse i helsesektoren

Ansvarlig departement: HOD

Alle fem Regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) har fått i oppdrag å bygge opp kompetanse på radikalisering og voldelig ekstremisme, og har ansatt egne medarbeidere dedikert til formålet. Samtlige RVTS har deltatt i opplæring under det EU-initierte nettverket mot radikalisering (RAN) og videreutviklet en  kurspakke tilpasset norske forhold. Denne er i stor utstrekning tilbudt både ledelse og førstelinje i sentrenes respektive kommuner, med spesielt fokus på skolehelsetjeneste. Arbeidet er i første rekke rettet mot de identifiserte risikokommunene.

RVTSenes arbeid med radikalisering er også inkludert i eksisterende kurstilbud og nettverk. Videre samarbeider RVTSene med godt etablerte nettverk i kommunene, som SLT-team, politiråd, asylmottak og beredskapsteam. RVTS-øst er gitt en spissfunksjon blant RVTSene og koordinerer sentrenes innsats.

Videre kompetanseheving for ansatte i helsetjenesten, vil også foregå gjennom selvstudium i en e-læringsmodul  (se tiltak 23). Denne lanseres i september, og vil ha en egen side rettet mot spesialisthelsetjenesten.

Fra 2015 er hvert av de fem RVTS styrket med 0,5 mill. kroner, til sammen 2,5 mill. kroner for å implementere RAN-modellen i Norge.

9. Utvikle læringsressurser til bruk i ungdomsskolen og videregående opplæring

Ansvarlig departement: KD

Dembra – Demokratisk beredskap mot rasisme og antisemittisme – er et opplæringstilbud for skoler til støtte i arbeidet mot rasisme, antisemittisme og udemokratiske holdninger. Målgruppen er skoleledere, lærere og elever på ungdomstrinnet og i videregående skole, hvor tyngdepunktet ligger på ungdomsskolen. Dembra er utviklet ut fra erkjennelsen av at en demokratisk kultur basert på deltakelse og kritisk tenkning gir den beste forebyggingen av holdninger som truer demokratiet. Tilbudet gir skoler redskaper for forebygging, og det støtter lærere og skoleledere til å sette i gang lokale prosesser som svarer på skolenes behov. Dembra er utviklet av HL-senteret i samarbeid med det Europeiske Wergelandsenteret og Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved UiO.

Dembras totale leveranse består av seks komponenter: 1) En kurspakke for ungdomsskoler, (2) en kurspakke for videregående skole, (3) et hefte med materiell til bruk mot antisemittisme, rasisme og udemokratiske holdninger, (4) en konferanse for lærere og akademikere, (5) et e-læringsverktøy for lærere og instruktører, (6) nettressurser for elever. Kursopplegget skal tilbys nasjonalt fra 2015. Det vil rapporteres på prosjektet i to omganger. Rapport på kurspakken for ungdomsskolen vil foreligge juni 2015. Sluttrapport på Dembra vil foreligge juni i løpet av 2016. Prosjektet skal evalueres gjennom hele løpet.

10. Nasjonal konferanse om forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme

Ansvarlig departement: JD

JD har startet planleggingen av konferansen for 2015.

JD avholdt fjorårets konferanse mot radikalisering og voldelig ekstremisme på PHS 6. november. Kvelden før konferansen inviterte JD den tverrdepartementale gruppen og referansegruppen (jf. tiltak 11) til et seminar for å få innspill til arbeidet med planen og forslag til nye tiltak. Norges delegasjon til EU avholdt også en radikaliseringskonferanse i Brussel 6. november 2014.

11. Styrke den nasjonale koordineringen

Ansvarlig departement: JD

Det er etablert en tverrdepartemental gruppe som følger opp handlingsplanen. Gruppen ledes av JD og møtes jevnlig. Det er etablert en kontaktgruppe bestående av relevante direktorater (POD, PST, UDI, IMDi, KDI, BUFdir, Utdanningsdirektoratet, Helsedirektoratet og Nav). Kontaktgruppen har vært involvert i arbeidet med utviklingen av den nasjonale veilederen, jf. tiltak 6. JD har også etablert en referansegruppe bestående av representanter fra organisasjoner, akademia og utvalgte kommuner. Det første møtet med referansegruppen ble avholdt 5. november 2014, jf. tiltak 10. De tre gruppene sikrer en god forankring av arbeidet hvor en rekke aktører gir sine innspill til departementene.

12. Styrke den sentrale rådgivende forebyggingen ved PST

Ansvarlig departement: JD

PST v/DSE (Den sentrale enhet) har løpende samarbeid med minoritetskontaktene og ekstremistkontaktene (politikontakter) ved Oslo politidistrikt. Lignende samarbeidsmodeller er også i drift mellom PST-enheter og politidistrikter mange steder i Norge. DSE har utarbeidet et malforedrag som er sendt til alle lokale PST-enheter. Det arbeides nå med et malforedrag for dialogmøter og bevisstgjøring for lokalt politi og andre lokale forebyggere i kommunene. Flere PST-enheter har gjennomført dialogmøter og deltatt på lokale radikaliseringskonferanser. PST har deltatt i arbeidet med å utvikle veiledere lokalt (i Oslo og Sør-Trøndelag) for hvordan forebygge radikalisering og håndtere voldelig ekstremisme. Det er gjennomført flere møter for radikaliseringskontaktene i politiet og PST. Det planlegges for jevnlige oppfølgingsmøter. DSE har utarbeidet en informasjonspakke bestående av ulike veiledere til alle radikaliseringskontakter i politiet og representanter fra PST-enhetene.

Styrket kapasitet for å forebygge radikalisering
Regjeringen foreslår i RNB å øke bevilgningen til PST med til sammen 78,3 millioner kroner. Midlene skal blant annet gå til 35 flere stillinger knyttet til fremmedkrigerproblematikken: 30 nye stillinger til PST sentralt og fem stillinger i politidistriktene.

13. Forankre ansvar for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme i politidistriktene

Ansvarlig departement: JD

Egne radikaliseringskontakter er etablert i syv politidistrikter: Oslo, Asker og Bærum, Romerike, Østfold, Hordaland, Søndre Buskerud og Telemark. De tildelte årsverkene skal være en 100 % ressurs i distriktet som skal fungere som forebyggingskontakt og koordinator ved bekymring om radikalisering og voldelig ekstremisme, gi råd og videreformidle henvendelser til rette instans i samråd med lokalt PST. I tillegg har alle landets politidistrikter etablert et tilsvarende kontaktpunkt for arbeidet.

PST og POD samarbeider om opplæring av radikaliseringskontaktene.

POD har initiert et strategisk dialogarbeid med ledere av Islamsk råd og andre paraplyorganisasjoner med påvirkningskraft i lokalsamfunn. Formålet er å skape gjensidig tillitt og forståelse for politiets rolle i arbeidet. Den ønskede effekt av dette er at distriktene får et bredere spekter av lokale organisasjoner hvor det kan knyttes kontakter.

14. Støtte til frivillige aktører som arbeider med å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme

Ansvarlig departement: BLD

Frivillige aktører er en viktig part i å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme. I 2014 gav BLD derfor økt støtte til Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) til støtteordningen «Mangfold og inkludering». Mangfold og inkludering er en støtteordning for barn og unge som ønsker å bruke sin fritid på å sette fokus på mangfold, holdninger og deltakelse.

Regjeringen foreslår i RNB å forsterke den frivillige innsatsen i forebyggingen av at unge rekrutteres til voldelig ekstremisme. Kommuner kan, i samarbeid med frivillige aktører, søke om økonomisk støtte til lokale forebyggingstiltak rettet mot ungdom.

15. Styrke tros- og livssynsdialogen      

Ansvarlig departement: KUD

I desember 2014 delte Kulturdepartementet ut i overkant av 2, 2 mill. kr. til 13 ulike prosjekter for dialog på tros- og livssynsområdet og for å forebygge radikalisering. Tilskuddene gikk til trossamfunn, sammenslutninger av tros- og livssynssamfunn, frivillige og ideelle organisasjoner og kommuner. I tråd med retningslinjene for utlysningen, bygger prosjektene videre på tidligere arbeid og aktivitet og prosjektene retter seg mot unge og/eller medlemmer i tros- eller livssynssamfunn. I tillegg er det en geografisk fordeling. Kommunene som ble tildelt tilskudd var blant de som mottok brev fra statsminister Erna Solberg høsten 2014 med oppfordring om å arrangere dialogmøter som et bidrag til å forebygge radikalisering.

Kulturdepartementet lyste nylig ut nye midler til prosjekter for dialog på tros- og livssynsfeltet og til forebygging av radikalisering. Søknadsfristen var 10. mai 2015. Departementet har mottatt vel 60 søknader. Søknadene er nå til behandling.

Kulturdepartementet har over flere år gitt tilskudd til tre råd for tro og livssyn: Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, Norges kristne råd og Islamsk Råd Norge. Rådene har også mottatt driftstilskudd for 2015. Rådene er i seg selv eksempler på intrareligiøse og interreligiøse dialogtiltak. Kulturdepartementet har jevnlige møter med Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn og møter med de to andre rådene ved behov. Radikalisering er et av mange temaer som tas opp i Kulturdepartementets kontakt med rådene.  Kulturministeren hadde kontaktmøte med Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn i januar 2015. 

I 2015 har kulturministeren besøkt kirkelig dialogsenter i Stavanger, Muslimsk Fellesråd i Rogaland og muslimske ungdommer og det lokale Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn. Temaet for møtene var tros- og livssynsdialog og radikalisering. I tillegg har hun møtt Islamsk Råd Norge og muslimske ungdommer i moskeen til Islamic Cultural Center (ICC) i Oslo.

16. Livssynsmedarbeider i kriminalomsorgen

Ansvarlig departement: JD

Kriminalomsorgen skal etablere et team av livssynsmedarbeidere med base i Oslo fengsel, som også kan bidra ved øvrige enheter på Østlandet. KDI og JD samarbeider med KUD om å styrke livssynstjenesten i kriminalomsorgen og omfordele ressurser, slik at det kan etableres et faglig robust team på tvers av trosretninger. Det har vært dialog mellom KUD og KDI for å utveksle erfaringer om livssynsmedarbeidere i helsesektoren.

17. Utarbeide veiledningsmateriell for individuelt tilpassede mentor- og exitordninger

Ansvarlig departement: JD

Arbeidet er i en planleggingsfase. Det har vært kontakt med flere land, også Danmark, om blant annet deres EXIT-program. Den kunnskapen vil være viktig i vårt nasjonale arbeid med en EXIT-ordning. JD er kjent med at det pågår flere lokale initiativ og vil dra veksler på disse. Prosess og fremdriftsplan for arbeidet har blitt diskutert med relevante departementer og direktorater, jf. tiltak 6.

18. Mentorordning i kriminalomsorgen

Ansvarlig departement: JD

Regjeringen foreslår i RNB å øke bevilgningen til kriminalomsorgen for å innføre en mentorordning rettet mot innsatte som antas å være i faresonen for å bli radikalisert. De som er i målgruppen vil tilbys mentor, som vil gi regelmessig oppfølging i fengsel, og søkes opprettholdt etter løslatelse. Ordningen er et prøveprosjekt over tre år, og vil deretter bli evaluert.

19. Veiledning til foreldre og foresatte

Ansvarlig departement: BLD

Foreldre og foresatte er en ressurs i den forebyggende innsatsen. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har fått i oppdrag å utvikle og prøve ut opplegg for veiledning av foreldre som er bekymret for barna sine når det gjelder radikalisering og voldelig ekstremisme.

Arbeidet  ble startet opp høsten 2014. Bufdir er nå godt i gang med å utarbeide et informasjonshefte rettet mot ICDP-veiledere som skal danne grunnlag for en opplæring av allerede sertifiserte og erfarne ICDP-veiledere. Bufdir samarbeider med ulike ressurspersoner i utarbeidelse av opplegget, blant annet med Yousef Assidiq fra JustUnity og tidligere Minotenk. Arbeidet fortsetter i 2015.

20. Strafferegulering av privates deltakelse i væpnet konflikt

Ansvarlig departement: JD

Høringsnotat om kriminalisering av visse handlinger knyttet til væpnet konflikt (fremmedkrigere) ble sendt på høring 4. juli 2014. Høringsfristen gikk ut 3. oktober samme år. Formål med lovforslaget er å forhindre terrorisme mot Norge begått av returnerte fremmedkrigere samt støtte opp under humanitærretten (tidligere/også betegnet som krigens folkerett). Forslag i høringsnotatet er: 1) Kriminalisering av ulovlig deltakelse i væpnet konflikt, 2) Rekruttering til ulovlig deltakelse i væpnet konflikt og 3) Angrep på norske og allierte styrker i internasjonale oppdrag.

Generelt om høringen kan det sies at lovforslag nr. 2 og særlig nr. 3 har fått bred støtte. Departementet fikk i alt 18 høringssvar med realitetsmerknader, og det er delte meninger om forslagene, særlig forslag nr. 1. I grove trekk fikk forslagene støtte fra politi og påtalemyndighet som bl.a. vektlegger muligheten for å hindre fremmedkrigervirksomhet. Røde Kors er på prinsipielt grunnlag negative til lovforslagene. Etter deres syn innebærer reglene at bare deltakelse av stridende uten privilegier kriminaliseres, og at lovforslaget derved favoriserer en eller noen grupperinger i en væpnet konflikt. Forsvarsdepartementet frykter at kriminalisering av deltakelse av stridende uten privilegier vil  fjerne deres incitament til å følge humanitærretten som norske soldater er underlagt. Norske soldater må også følge menneskerettskonvensjoner som Norge er part i.

Flere høringsinstanser har vært bekymret for at lovforslaget er objektivt utformet og således rammer uansett om innsatsen kan anses som «aktverdig» eller ikke. Riksadvokaten, Etterretningstjenesten, Generaladvokaten og Forsvarets høyskole foreslo at deltakerforbudet skulle gjelde for områder/konflikter/grupper regjeringen hadde bestemt at det skulle gjelde for (etter mønster av fullmaktsloven fra 1937).

Deltakelse i ISIS rammes av gjeldende straffebestemmelser om terrorhandlinger.

Det er foreløpig ikke utarbeidet en tidsplan for det videre arbeidet med lovforslaget.

21. Utvisning av utlendinger som har begått krigsforbrytelser mv.

Ansvarlig departement: JD

Utlendinger som er radikalisert og har gjort seg skyldige i alvorlige forbrytelser i utlandet, skal ikke få mulighet til å etablere seg i Norge og skape nye miljøer og plattformer for radikalisering. Målet er at dette skal virke preventivt tidlig i en radikaliseringsprosess. Forslag til lovendring vil bli sendt på høring.

22. Varsling ved hjemkomst av personer som har deltatt i kamphandlinger i utlandet (fremmedkrigere)

Ansvarlig departement: JD

PST har etablert rutiner for å varsle hjemkommunene. Disse rutinene er tatt i bruk. POD har utviklet rutiner for politidistriktenes håndtering av varsler fra PST videre til kommunene. POD har instruert politimestrene om at varslingspunktet i kommunene er den kommunale ledelsen ved rådmannen. Denne inngangen på varslingen er anbefalt fra Kommunesektorens organisasjon KS. POD vil innskjerpe rutinene for varsling gjennom kontakt og møter med politidistriktene i tiden framover for å sikre at alle følger de vedtatte rutinetrinnene for varsling.

Det er utarbeidet en analyserapport om hjemvendte fremmedkrigere fra Syria. På bakgrunn av denne anbefales det iverksettelse av ulike mottiltak. Arbeid med å legge individuelle forebyggingsplaner er godt i gang. PST har berammet møte med KS og RVTS for videre oppfølging.

23. Oppfølging av personer som har deltatt i kamphandlinger i utlandet (fremmedkrigere)

Ansvarlig departement: HOD

Regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) skal bistå helsetjenestens arbeid med voldelig ekstremisme, jf. tiltak 8. RVTSene legger i juli frem en modell for et utviklingsprosjekt som omhandler hvordan personer som har deltatt i kamphandlinger i utlandet utenfor regulære væpnede styrker (fremmedkrigere), og deres familier, skal følges opp. Det gjelder spesielt med hensyn til voldsrisikovurdering og traumeutsatthet.

a) E-læringsmodulen www.utveier.no er utviklet og lansert som pilot i referansegruppen, og vil bli tilgjengelig for alle ansatte i tjenesteapparatet i september 2015.

b) Eksisterende verktøy for voldsrisikovurdering er gjennomgått  og vurdert til i liten grad å kunne brukes i arbeidet med hjemvendte fremmedkrigere. RVTSene oppretter et nettverk av psykisk helsepersonell fra de ulike regionale helseforetakene som skal tilknyttes modellen for ivaretakelse av fremmedkrigere.

c) Traumefokusert behandling for barn og unge er styrket i 2015-budsjettet. Videre er det for 2015 bevilget 5 mill. kr. til å bearbeide traumemetoden for voksne og styrke tilbudet i spesialisthelsetjenesten.  

24. Styrke politiets tilstedeværelse på internett

Ansvarlig departement: JD

Kripos vil avsette to heltidsstillinger til gjennomføring av tiltaket. De vil etablere et fast kontaktpunkt for tett dialog med politidistriktenes forebyggingskontakter innenfor forebygging av radikalisering (gjelder samtlige politidistrikter.) I den forbindelse har Kripos innkalt samtlige kontakter til et møte primo juni 2015. Kripos tilrettelegger for kompetansedeling slik at internett kan benyttes som verktøy for politiet i arbeidet med å forebygge og bekjempe radikalisering og voldelig ekstremisme.

25. Forebygge diskriminering, trakassering og hatefulle ytringer på internett

Ansvarlig departement: BLD

Det må aktivt jobbes mot at personer utsettes for hets og hatefulle ytringer på grunn av hvem de er eller hva de tror på. I 2014 gav BLD derfor støtte til kampanjen «Stopp hatprat». Kampanjen skal bidra til å forebygge diskriminering, trakassering og hatefulle ytringer på internett. BLD gav oppdraget til Skeiv Ungdom.

Statsministeren har gjennomført to større dialogmøter med sentrale aktører om temaet hatefulle ytringer. Før sommeren 2014 inviterte statsministeren kvinner som har blitt utsatt for hatefulle ytringer til et møte. I slutten av november 2014 holdt statsministeren og flere statsråder et møte med 60 representanter for organisasjoner og andre. Disse har alle erfaring med og kunnskap om hatefulle ytringer. I disse møtene ble det gitt flere forslag som nå er til vurdering.

Videre skal det settes i gang en undersøkelse om nordmenns holdninger til jøder og andre religiøse og etniske minoriteter. Flere departementer samarbeider om denne undersøkelsen, som er planlagt å starte i løpet av 2015.

Bakgrunnen for undersøkelsen er Senter for Studier av Holocaust og livssynsminoriteters’ studie fra 2012 som dokumenterte at det var utpregede fordommer og skepsis til blant annet jøder, muslimer og rom i Norge.

26. Forebygging av hatretorikk

Ansvarlig departement: KD

EWC (Wergelandssenteret) har oversatt læringsboka «Bookmarks» (Europarådet) til norsk. Den vil bli brukt i kurs for lærere. Eksperter fra EWC vil holde foredrag samt øvelser fra boka for hele lærerstaben ved interesserte skoler. De vil også bruke boka som grunnlag for et heldagskurs som del av Utdanningsforbundets kursserie. Kurset vil også bli tilbudt som et oppfølgingskurs til lærere som har deltatt i Dembra, jf. tiltak 9. EWC skal samle, systematisere og gjøre enkelt tilgjengelig diverse ressurser knyttet til hatprat og relaterte tema. Det har vært stor respons på tilbudet om lærerkurs. Kurset inngikk i Utdanningsforbundets kursrekke fra januar 2015.

27. Øke kunnskapen om hvordan motvirke uønskede opplevelser på internett

Ansvarlig departement: KD

Utdanningsdirektoratet (Udir) er i et oppdragsbrev bedt om å «sørge for at det utvikles en modul/nettressurs som spesielt tar for seg rapporteringsmuligheter og personverninnstillinger på nettet. Målet med tiltaket er å gi barn og ungdom økt kunnskap om hva de skal gjøre dersom de opplever uønskede hendelser på nett. Tiltaket ses i sammenheng med utvikling av e-modul om digitale krenkelser og mobbing i 2015». De bes videre om at tiltak 27 utføres i samarbeid med Senter for IKT i utdanningen og at nettressursen fortrinnsvis legges til www.dubestemmer.no.

Det er etablert et samarbeid mellom Udir og IKT-senteret om utvikling av digital løsning, med HL-senteret, Wergelandsenteret og Læringsmiljøsenteret som en faglig referansegruppe. Alle fagmiljøer har vært involvert i drøfting og konkretisering av oppdraget, og har spilt inn relevante ressurser til utvikling av løsning. Det er utarbeidet en kravspesifikasjon for leveransen. IKT-senteret får i oppdrag å utvikle den digitale løsningen.

Løsningen piloteres med brukergrupper våren 2015. Endelig løsning skal være klar innen 31. august, med mulig lansering i forbindelse med åpning av Manifest mot mobbing.

28. Styrke arbeidet mot hatytringer og radikalisering på internett

Ansvarlig departement: KUD

Medietilsynet arrangerte UNG & DIGITAL-konferansen med tittelen «Hva kan gjøres for å forebygge hatytringer og radikalisering på nett?» 27. oktober 2014. Det var stor oppslutning om konferansen. Det var innledere og deltakere både fra offentlig sektor og frivillige organisasjoner på konferansen.

29. Styrket nordisk samarbeid

Ansvarlig departement: JD

Det er etablert et formelt nordisk nettverk for forebygging av ekstremisme. Formålet er blant annet å sikre effektiv informasjonsutveksling mellom de nordiske landene om forebygging av voldelig ekstremisme. En felles samarbeidsavtale mellom Norge, Danmark, Sverige og Finland ble signert under et nettverksmøte på ministernivå i Oslo 26. januar 2015. Norge ved JD har formannskapet i år. Under et nettverksmøte på administrativt nivå i mai var samarbeid om forskning et sentralt tema.

30. Europeisk og globalt samarbeid      

Ansvarlig departement: UD

Norge arrangerte 4.–5. juni en regional Europeisk oppfølgingskonferanse etter toppmøtet i Det hvite hus om voldelig ekstremisme i februar. Konferansen samlet over 350 deltakere fra 40 land og internasjonale organisasjoner. Som en del av konferansen ble det gjennomført et eget arrangement for sivilt samfunn – Youth Against violent Extremism. Ungdomsarrangementet resulterte i etableringen av et europeisk ungdomsnettverk mot voldelig ekstremisme. Resultatene fra den regionale konferansen skal presenteres på et nytt høynivåmøte i New York i september.

I desember 2014 ble den norske handlingsplanen presentert på et internasjonalt møte i Roma arrangert av UNICRI. På møtet ble flere lands planer og strategier for å bekjempe radikalisering drøftet. Regjeringens strategi ble satt inn i en internasjonal sammenheng.

Oppfølging av FNs globale anti-terrorstrategi, hvor forebygging har en sentral plass, og FNs sikkerhetsrådsresolusjon 2178 er hovedspor for den utenrikspolitiske innsatsen mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Videre deltar Norge, som ikke-medlem, i fire av seks arbeidsgrupper i Global Counterterrorism Forum (GCTF): 1) fremmedkrigere, 2) fengsler og reintegrering, 3) Sahel, og 4) Afrikas horn og regionen rundt. 

Handlingsplan mot voldelig ekstremisme på Afrikas horn

Norge samarbeider med Tyrkia og landene i regionen om å utarbeide en handlingsplan mot voldelig ekstremisme på Afrikas horn. I utarbeidelsen av handlingsplanen konsulteres myndigheter og andre relevante aktører. Planen utarbeides innen rammen av Global Counterterrorism Forums (GCTF) arbeidsgruppe for Afrikas horn og skal presenteres på plenumsmøtet i 2015. 

Nytt fond for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme

Norge har deltatt i en prosess som har ledet frem til etableringen av et nytt globalt fond for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme – Global Coummunity Engagement and Resilience Fund (GCERF). I første omgang skal det støttes grasrotprosjekter i pilotlandene Nigeria, Marokko, Mali og Bangladesh, samt en egen ordning for prosjekter rettet mot ISIL i Midtøsten og Nord-Afrika.

Konsortium for forskning om terrorisme og internasjonal kriminalitet

UD har støttet Konsortium for forskning om terrorisme og internasjonal kriminalitet i 2014 med 250 000 kr. (JD har også støttet konsortiet med 800 000 kr.) 

Støtte gjennom FN for en helhetlig innsats mot terrorisme og voldelig ekstremisme

UD støtter et prosjekt gjennom FNs Counter-Terrorism Implementation Task Force (CTITF) som bistår Nigeria og Burkina Faso med å gjennomføre hele den globale anti-terrorstrategien. Forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme er en viktig komponent. UD støtter også et CTITF-prosjekt som bidrar til gjennomføring av FNs globale anti-terrorstrategi i Sentral-Asia, samt et tiltak for å fremme samarbeid mellom landene i Sør-Asia. 

I tillegg til midler øremerket forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme støttes en rekke tiltak gjennom delegerte ordninger ved ambassader, både ved støtte til prosjekter i enkeltland og til regionale tiltak, i Midtøsten, Afrika og Asia.