Denne statusrapporten erstatter statusrapport fra oktober 2016.  Den er erstattet av statusrapport fra november 2017.

1. Forskningsstrategi

Ansvar for tiltaket er overført fra BLD til JD.

Det vises til tidligere statusrapportering. Tiltaket har bidratt til at forskning på radikalisering og voldelig ekstremisme er utvidet og stryket gjennom økte midler, tildeling av nye forskningsoppdrag og opprettelsen av C-REX – Senter for ekstremismeforskning.

Behov for ev. ytterligere styrking og tildeling av nye forskningsprosjekter vil vurderes løpende.

Tiltaket anses som gjennomført. Det vil ikke foretas ytterligere rapporteringer.

2. Forskning om lokalt forebyggingsarbeid

Ansvarlig departement: JD

Forskningsprosjekt var et samarbeid mellom JD og Kommunesektorens organisasjon (KS). Prosjektet har kartlagt arbeidet med å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme i kommunene. Målet varer å bidra til at kunnskap om effektive forebyggende tiltak deles på lokalt nivå.

Prosjektet hadde fem utvalgte casekommuner: Fredrikstad, Larvik, Kristiansand, Oslo og Sarpsborg. Ca 25 ytterligere kommuner ble invitert til utviklingsverksteder i regi av prosjektet. Hensikten med disse samlingene var å hente ut og spre kunnskap blant kommunene underveis i prosjektperioden. Tema for de tre utviklingsverkstedene var:

• Hva er utfordringene med radikalisering og voldelig ekstremisme i kommunene og hva kan være kommunenes ansvar?
• Samarbeid mellom kommune, politi og PST
• Sivilsamfunnets rolle – samarbeid og relasjoner til kommunen 

Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) gjennomførte prosjektet, i samarbeid med Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Rapporten Forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme – hva er kommunenes rolle? ble lansert i november 2016. Les mer om prosjektet og last ned rapporten her.

Tiltaket anses som gjennomført. Det vil ikke foretas ytterligere rapporteringer.

3. Forskning om radikaliseringsprosesser og motivasjonsfaktorer knyttet til fremmedkrigere

Ansvarlig departement: JD

Tiltakets opprinnelige navn var Forskning om radikaliseringsprosesser og motivasjonsfaktorer knyttet til fremmedkrigere. Bakgrunn for prosjektet var behovet for mer kunnskap om norske fremmedkrigere som har reist til Syria og deres kapasitet og intensjon om å bruke vold etter at de returnerer til Norge.

Prosjektet ble tildelt FFI høsten 2014. De varslet i juni 2015 departementet om at de hadde besluttet å trekke seg fra prosjektet, blant annet pga. forutsetningen Datatilsynet stilte om informasjonsplikt.

I september 2016 publiserte PST en temarapport om bakgrunnen til personer som frekventerer ekstreme islamistiske miljøer i Norge. Denne undersøkelsen dekker til en viss grad det informasjonsbehovet som lå til grunn for utlysningen av forskningsprosjektet om radikaliseringsprosesser og motivasjonsfaktorer knyttet til fremmedkrigere. På bakgrunn av blant annet dette, samt endringer i situasjonen knyttet til fremmedkrigere fra Norge, har oppdraget blitt spisset til Håndtering, oppfølging og ivaretakelse av fremmedkrigere som returnerer til Norge. C-REX – Senter for ekstremismeforskning har fått i oppdrag å gjennomføre forskningsprosjektet, som planlegges ferdigstilt i løpet av 2017.

4. Utvikling av helsesektorens kompetanse om voldelig ekstremisme

Ansvarlig departement: HOD

Forskningsprosjekt Pårørende, politi og bekymring

NKVTS gjennomfører en studie av bekymring for radikalisering og voldelig ekstremisme hos henholdsvis pårørende, politi og øvrige tjenester. Studien undersøker hvordan bekymring oppstår, forstås og håndteres i disse gruppene, og i hvilken grad politi og øvrige tjenesters bekymring sammenfaller med eventuell bekymring hos pårørende, særlig foreldre. Studien har som mål å framskaffe kunnskap både om pårørendes erfaring med og behov vis á vis tjenesteapparatet og hvordan og i hvilken grad pårørende kan fungere som en ressurs i arbeidet med å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme.

Per mars 2017 nærmet prosjektet seg slutten av datainnsamlingsperioden. Det er holdt møter med radikaliseringskontakter i ulike politidistrikt og gjennomført observasjoner på møter der politiet diskuterer bekymringssaker og andre temaer knyttet til forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme. Politiet har også bistått med kontakt med mulige informanter blant pårørende. Det er i tillegg planlagt et lite antall intervjuer med relevante andre tjenester: helsetjenester, NAV, SLT-koordinatorer og barnevern. Intervjuer med disse og pårørendeinformanter vil utgjøre siste fase av datainnsamlingen, og forventes ferdigstilt våren 2017.  

En rapport basert på materialet forventes å foreligge mot slutten av 2017. Det er planlagt formidling av funn og resultater til relevante aktører, slik som Politidirektoratet, radikaliseringskontakter i Politiets forebyggingsavsnitt og ulike samarbeidsforum der forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme står på dagsorden. 

Prosjektet er noe forsinket i henhold til opprinnelig tidsplan grunnet innhenting av  nødvendige konsesjoner fra Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste, Politidirektoratet og Rådet for taushetsplikt i forskning. Radikalisering og voldelig ekstremisme er ansett for å være særlig sensitive temaer, noe som nødvendiggjør grundige godkjenningsprosesser.

Bokprosjekt

Prosjektleder og medarbeider inngår som medredaktører for antologien Processes of violent radicalisation in the 21st century: International and interdisciplinary perspectives, sammen med representanter for RVTS Sør, IMDi og Stiftelsen Arkivet i Kristiansand. Antologien er planlagt utgitt 2018. 

5. Dialogkonferanser for ungdom

Ansvarlig departement: BLD

Dialogkonferanser for barn og ungdom om temaer knyttet til radikalisering og voldelig ekstremisme ble gjennomført i 2015. Det vises til statusrapporten fra september 2015 for en oppsummering av resultatene.

Tiltaket anses som gjennomført. Det vil ikke foretas ytterligere rapporteringer.

6. Utarbeide veiledningsmateriell

Ansvarlig departement: JD

Den Nasjonale veilederen for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme ble lansert i april 2015. Veilederen er rettet mot førstelinjen og privatpersoner som er bekymret for at noen er i en radikaliseringsprosess, eller som ønsker å lære mer om hvordan man forebygger radikalisering og voldelig ekstremisme. Materiellet er publisert digitalt på radikalisering.no. Veilederen ble sist oppdatert i mars 2016.

Tiltaket anses som gjennomført. Det vil ikke foretas ytterligere rapporteringer.

7. Styrke kunnskapen gjennom utdanningene i justissektoren

I bachelorutdanningen ved Politihøgskolen (PHS) er det økt fokus på radikalisering og voldelig ekstremisme, herunder i undervisningen i forebyggende politiarbeid og i det nye temaet digitalt politiarbeid. Forebyggingsperspektivet skal fremover styrkes gjennomgående i både grunn- og videreutdanningene, inkludert i ledelsesutdanningene. På videreutdanningsnivå vil radikalisering inngå som ett av flere tema innenfor bekjempelse og forebygging av organisert kriminalitet, kriminalitetsforebyggende politiarbeid, kulturforståelse og mangfold, samt konflikthåndtering i et flerkulturelt samfunn.

Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (KRUS) har tilrettelagt for at ansvarlige i kriminalomsorgen skal få innsikt i flerkulturell forståelse, radikaliseringsprosesser som kan føre til voldelig ekstremisme og kunnskap om hva som kan lede til eller ut av slike radikaliseringsprosesser, særlig under gjennomføring av straff. Opplæringen gis også som en del av grunnutdanningen for fengselsbetjenter.

Den første av tre samlinger i 2017 for radikaliseringskoordinatorene er gjennomført. Disse har gjennomført lokale samlinger og vil fortsette dette arbeidet for sikre kompetanse i enhetene. Regionene er gitt i oppdrag å sikre tydelige rutiner for rapportering av bekymringer, samt etablere radikaliseringskontakter og videre sikre et forum i hver enkelt enhet hvor tjenestemenn kan diskutere eventuelle bekymringer.

I 2017 er det planlagt to ordinære samlinger for medarbeidere med særlig interesse for temaet. For øvrig har KRUS satt av særskilte ressurser til forskning knyttet til fengselsspesifikke sider av både radikaliseringsprosesser og avradikalisering i norsk kontekst.

8. Regionalt arbeid med kompetanseheving i helsetjenestene

Generell kompetanseheving i tjenestene

RVTS (Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging) Øst, Sør, Vest, Nord og Midt har i 2016 gjennomført ulike kompetansehevingsprogram over hele landet. Kommuner med rapporterte utfordringer har blitt prioritert, i tillegg til kommuner med et sterkt ønske om å forebygge radikalisering. Kompetansehevingen har variert fra innlegg på nasjonale og internasjonale konferanser, til undervisning med 1–3 timers varighet, heldagsundervisning og undervisning over flere dager. Målgruppene for undervisning og veiledning har i hovedsak vært kommunalt ansatte innen helse, sosial og barnevern og skole. NAV, tjenester for flyktninger, politi og spesialisthelsetjeneste er også blitt prioritert i tillegg til frivillige organisasjoner, forskningsinstitusjoner og andre kompetansesentre. Undervisning for studenter på høyskole og universitet er gjennomført. Veiledning til kommunalt ansatte og spesialisthelsetjeneste tilbys fortløpende ved behov.

Etablering, deltakelse og kompetanseheving i regionale og kommunale nettverk er prioriterte oppgaver. Blant disse er nettverk som jobber direkte med problematikken, herunder regionale og kommunale SLT-nettverk/ressursteam/konsultasjonsteam.

I enkelte regioner er det gjennomført kurslederkurs for kommune, spesialisthelsetjeneste, skole og NAV. Deltagerne gjennomfører i etterkant kursvirksomhet i egen kommune/region etter en såkalt kaskademodell.

Implementering og utvikling av E-læringsportalen Utveier.no

E-læringsportalen utveier.no blir brukt til kompetanseheving av både lekfolk og profesjonelle. Et samarbeid er etablert med Kriminalomsorgen for å utvide portalen til å inkludere en temarelevant modul. Endringen er planlagt ferdig i 2017.

9. Utvikle læringsressurser til bruk i ungdomsskolen og i videregående opplæring

Ansvarlig departement: KUD

Dembra (Demokratisk beredskap mot rasisme og antisemittisme) er et kompetanseutviklingsverktøy for ungdomsskoler til støtte i skolens arbeid med fore­bygg­ing av antisemittisme og rasisme, radikalisering og udemokratiske holdninger. Dembra tar utgangspunkt i skolens egne erfaringer, og gir konkrete metodiske verktøy for lærere og skoleledere til bruk i skolens hverdag.

Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) har fra og med 2016 satt i gang en prosess med å få Dembra-kurs for lærere og skoleledere etablert rundt om i landet. HL-senteret har en sentral veileder- og pådriverrolle overfor de fem statsstøttede freds- og menneskerettighetssentrene, som er alle lokalisert utenfor Oslo. Disse vil gradvis bli involvert i å drive den regionale opplæringen på feltet. Fra 2016 er Falstadsenteret i Trøndelag og Raftostiftelsen blitt involvert i dette arbeidet. Arbeidet med ytterlige å forsterke disse to sentrenes forankring og virksomhet vil stå sentralt i 2017, samt at det gjøres forberedelser til at nok et senter skal kunne sluses inn i arbeidet fra og med 2018.

Sommeren 2016 ble det, i tillegg til kursene HL-senteret tilbyr skoler, lansert digitale ressurser til bruk i ungdomsskolen og videregående skole. Disse læringsressursene er fritt tilgjengelig for alle – med undervisningsopplegg, bakgrunnsstoff og tips til fordypning på nettsiden www.dembra.no.

Tiltaket anses som gjennomført. Det vil ikke foretas ytterligere rapporteringer.

10. Nasjonal konferanse om forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme

Ansvarlig departement: JD

Justis- og beredskapsdepartementet arrangerer 20. oktober i år den syvende nasjonale konferansen mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Målgruppen er ansatte i førstelinjen. Tema for årets konferanse er Dialog.

11. Styrke den nasjonale koordineringen

Ansvarlig departement: JD

Nettsiden radikalisering.no driftes av JD, og er en sentral informasjonskanal for personer som arbeider med forebygging av radikalisering.

Det er etablert en tverrdepartemental gruppe som følger opp og videreutvikler handlingsplanen. Gruppen ledes av JD. Viktige oppgaver for gruppen er å utveksle informasjon fra de ulike sektorene og diskutere eventuelle behov for justering av eksisterende, eller utvikling av nye, tiltak.

I mars 2017 lanserte regjeringen flere nye tiltak i handlingsplanen som hadde blitt utviklet gjennom 2016. Disse var blant annet resultat av et systematisert utredningsarbeid i samarbeid med sektorene representert i den tverrdepartementale arbeidsgruppen.

12. Styrke den sentrale rådgivende forebyggingen ved PST

Ansvarlig departement: JD

PST erfarer fortsatt at fokuset på den nasjonale handlingsplanen, herunder bevisstgjøringsarbeidet som utføres av PST og/eller politiets lokale radikaliseringskontakter, har gitt resultater. PST utfører et kontinuerlig utviklingsarbeid innen flere samfunnsområder med målsetting å videreutvikle metoder og strategier knyttet til forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme. 

PST vil i tiden fremover fokusere på at dagens strukturer opprettholdes i  de nye politidistriktene. PST v/Den sentrale enhet vil fortsette rådgivnings- og veiledningsarbeid ovenfor politi og kommuner og dialog med den sivile sektoren, i tillegg til utviklingen av nye nasjonale forebyggende prosjekter innenfor fagfeltet radikalisering og voldelig ekstremisme. 

Tiltaket inngår som ledd i PSTs ordinære arbeidsoppgaver. Det vil ikke foretas ytterligere rapporteringer.

13. Forankre ansvar for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme i politidistriktene

Ansvarlig departement: JD

Radikaliseringskontakter er etablert i samtlige 27 gamle politidistrikter, med unntak av ett. I følgende politidistrikter er dette heltidsstillinger: Oslo, Asker og Bærum, Romerike, Østfold, Hordaland, Søndre Buskerud, Agder og Telemark. Årsverkene fungerer som forebyggingskontakt og koordinator ved bekymring om radikalisering og voldelig ekstremisme, gir råd og videreformidle henvendelser til rette instans i samråd med lokalt PST. I forbindelse med nærpolitireformen vil de 27 radikaliseringskontaktene bli til 12 radikaliseringskontakter i heltidsstilling: én stilling i hver av de nye politidistriktene.

POD samarbeider med PST om opplæring av radikaliseringskontaktene. Det ble i november 2016 arrangert en felles samling for ressurspersoner i kriminalomsorgen og radikaliseringskontakter i politiet.

14. Støtte til frivillige aktører som arbeider med å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme

Ansvar for tiltaket er overført fra BLD til JD

Tiltaket har bidratt til forsterket lokal og frivillig innsats gjennom etablering av tilskuddsmidler til kommuner og frivillige aktører. Det vises til tidligere statusrapportering.

Tiltaket anses som gjennomført. Det vil ikke foretas ytterligere rapporteringer.

15. Styrke tros- og livssynsdialogen

Ansvarlig departement: KUD

I 2017 har Kulturdepartementet lyst ut midler til dialogtiltak og tiltak som kan bidra til kunnskapsutvikling og debatt om tros- og livssynspolitiske spørsmål. Frist var 15. mai 2017.

Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn har, med midler fra Kulturdepartementet, arbeidet med et prosjekt om tros- og livssynsinformasjon til asylsøkere og flyktninger i 2016. Prosjektet er en guide til tro og livssyn i Norge for mennesker som arbeider med flyktninger og asylsøkere. Guiden blir lansert våren 2017.

Kulturdepartementet gir for øvrig årlige tilskudd til Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, Norges Kristne Råd og Islamsk Råd Norge. Rådene jobber bredt med dialog og samarbeid på tros- og livssynsområdet. Rådene er i seg selv eksempler på intrareligiøse og interreligiøse dialogtiltak. Kulturdepartementet har jevnlige møter med rådene. Radikalisering er et av flere temaer som tas opp i møtene.

16. Livssynsmedarbeidere i kriminalomsorgen

Ansvarlig departement: JD

Kriminalomsorgen skal etablere et team av livssynsmedarbeidere. Det har vært dialog mellom KUD og KDI for å utveksle erfaringer om livssynsmedarbeidere i helsesektoren. JD vil se nærmere på innretningen av tiltaket.

17. Utarbeide veiledningsmateriell for individuelt tilpassede mentor- og exit-ordninger

Ansvarlig departement: JD koordinerer

Justis- og beredskapsdepartementet er i sluttfasen av et arbeid med mentorveileder. Denne skal kunne brukes av kommuner som ønsker å starte opp med mentorordning for personer som er sårbare for radikalisering. Departementet har mottatt innspill fra Arbeids- og velferdsdirektoratet, Kriminalomsorgsdirektoratet og Helsedirektoratet til mentorveilederen. RVTS og enkelte kommuner har også bidratt. Veilederen vil bli publisert våren 2017.

Det er satt i gang en prosess for å se på aktuelle løsninger til en veileder for exit/re-integreringsarbeid. JD vil også få ny kunnskap på dette feltet i forbindelse med forskningsprosjektet om reintegrering av fremmedkrigere som er beskrevet under «Supplerende tiltak».  

Se for øvrig omtale av mentorforløp og RVTS’ rolle under tiltak 23.

18. Mentorordning i kriminalomsorgen

Ansvarlig departement: JD

Mentorordningen ble igangsatt i 2016. Ordningen retter seg primært mot identifiserte innsatte som forstås å være sårbare for å bli rekruttert til voldelig ekstremisme, spesielt unge innsatte. Målsetting for prosjektet er å forebygge at innsatte og domfelte rekrutteres til voldelige ekstreme radikale miljøer gjennom bevisstgjøringsarbeid blant målgruppen.

Prosjektets delmålsettinger er:

1. Å forebygge at domfelte bruker eller oppmuntre andre til å bruke vold for å nå politiske mål.
2. Å forebygge at domfelte oppretter eller opprettholder kontakt med personer eller grupper av personer som er villige til å bruke vold for å nå politiske mål.
3. Å gripe inn i prosesser der en person i økende grad aksepterer bruk av vold for å nå politiske mål.

Tiltakene skal bidra til en forsterket normdannelse for storsamfunnets verdier blant innsatte/domfelte, identifisere og fange opp dem som er i risikosonen, imøtekomme dem med adekvate hjelpetiltak og bevisstgjøringssamtaler. Videre bidra til å opprette nettverk på ulike steder i landet koordinert med våre samarbeidspartnere.

Det er gitt særskilt opplæring til et kompetent og differensiert mentorkorps. Kravene til mentorene er i overensstemmelse med kriminalomsorgens krav til egne tilsatte. Mentorene har, av hensyn til konfidensialitet, lojalitet og sikkerhet, et oppdragsforhold til kriminalomsorgen.

Det jobbes fremdeles med implementering og forankring av mentortiltaket på enhetsnivå for at enhetene skal få en innføring i formålet med mentorordningen. Dette vil medføre at enhetene oppretter egne rutiner for tilbakemelding av bekymringer knyttet til målgruppen.

Så langt er det særlig innsatte dømt for terrorrelaterte handlinger som er fanget opp av mentorprosjektet. Det er nødvendig å styrke enhetenes evne til å identifisere andre innsatte som er sårbare for slike prosesser.

KRUS er gitt i oppdrag å evaluere ordningen.

19. Veiledning til foreldre og foresatte

Ansvarlig departement: BLD

Program for foreldreveiledning legger til rette for at foreldre kan møtes og, sammen med sertifiserte

veiledere, ta opp utfordringer, drøfte ulike spørsmål og utveksle erfaringer. En annen viktig hensikt med ordningen er å danne varige foreldrenettverk som kan bidra til å forebygge og følge opp barn og ungdom som står i fare for å bli radikalisert. I 2016 gjennomførte Bufdir pilotgrupper for ordningen. FAFO har evaluert prosjektet, og rapporten "Veiledningserfaringer: Forsøk med veiledning (ICDP) av foreldre med radikaliseringsbekymringer og foreldre i asylmottak" ble lansert 3. mars 2017.

20. Strafferegulering av privates deltakelse i væpnet konflikt

Ansvarlig departement: JD

Regjeringen fremmet 18. desember 2015 forslag om kriminalisering av visse handlinger knyttet til væpnet konflikt, se Prop. 44 L (2015-2016) Endringer i straffeloven mv. (militær virksomhet i væpnet konflikt m.m.). Stortinget vedtok forslagene i mai 2016, og lovendringene trådte i kraft 1. juli 2016. Det ble dermed innført forbud for norske borgere og personer bosatt her å delta militært i væpnet konflikt på vegne av ikke-statlige grupper. Også reiser og andre forberedelser, samt rekruttering, til ulovlig militær deltakelse i væpnet konflikt, ble gjort straffbart. I tillegg ble norske militære styrker på oppdrag i utlandet gitt et særskilt strafferettslig vern mot angrep fra nordmenn.

Lovendringene er ment å effektivisere straffeforfølgningen i tilfeller der det er hevet over enhver rimelig tvil at en person har deltatt militært i en væpnet konflikt på vegne av ikke-statlige grupper, samt gi myndighetene bedre muligheter til å forbygge og forhindre at personer reiser ut for å delta i strid.

Tiltaket anses som gjennomført. Det vil ikke foretas ytterligere rapporteringer.

21. Utvisning av utlendinger som har begått krigsforbrytelser mv.

Ansvarlig departement: JD

Utlendinger som er radikalisert og har gjort seg skyldige i alvorlige forbrytelser i utlandet, skal ikke få mulighet til å etablere seg i Norge og skape nye miljøer og plattformer for radikalisering. Forslag til lovendring ble sendt på høring juli 2016 med frist for høringsinnspill 5. oktober 2016. Departementet jobber videre med oppfølgingen av forslaget.

22. Varsling ved hjemkomst av personer som har deltatt i kamphandlinger i utlandet (fremmedkrigere)

Ansvarlig departement: JD

PST har etablert rutiner for å varsle hjemkommunene, og disse er tatt i bruk. POD har utviklet rutiner for politidistriktenes håndtering av varsler fra PST videre til kommunene. POD har instruert politimestrene om at varslingspunktet i kommunene er den kommunale ledelsen ved rådmannen. Denne inngangen på varslingen er anbefalt fra Kommunesektorens organisasjon (KS). POD innskjerper rutinene for varsling gjennom kontakt og møter med politidistriktene for å sikre at alle følger de vedtatte rutinetrinnene for varsling.

Handlingsplanens intensjon med varslingene er at kommunene på selvstendig grunnlag skal vurdere om det er aktuelt med særskilt helseoppfølgning. Det kan også settes i verk andre forebyggende tiltak dersom det vurderes å være et bedre alternativ.

Arbeidet med å utarbeide «individuelle forebyggingsplaner» for hjemvendte fremmedkrigere er godt i gang. Arbeidet baseres på løpende intensjons- og kapasitetsvurderinger, og anbefalinger om ulike forebyggende tiltak og operative mottiltak.

PST erfarer at mange kommuner har etablert velfungerende rutiner og tverretatlig samarbeid for god ansvarfordeling, koordinering og informasjonsflyt ved håndtering av hjemvendte fremmedkrigere.

Tiltaket inngår som ledd i PSTs og politiets ordinære arbeidsoppgaver. Det vil ikke foretas ytterligere rapporteringer.

23. Oppfølging av personer som har deltatt i kamphandlinger i utlandet (fremmedkrigere)

Ansvarlig departement: HOD

Kommunale og interkommunale nettverk

RVTS har deltatt i kommunale og interkommunale nettverk om ivaretakelse av returnerte fremmedkrigere og deres familier. Det er gjennomført kompetanseheving, igangsetting og vurdering av tiltak, veiledning og evaluering med beslutningstakere og praktikere som målgruppe.

Kommunene Moss, Halden og Sarpsborg har i samarbeid med RVTS igangsatt og ferdigstilt et utviklingsprosjekt der etablering av gode kommunale rutiner for ivaretakelse av returnerte fremmedkrigere og deres familier har vært ett av flere hovedmål. Arbeidet har resultert i praksisendring i de aktuelle kommunene, og forslag til utarbeidelse av retningslinjer for arbeid med returnerte fremmedkrigere.

Mentorforløp

RVTS er en sentral aktør i utvikling og drift av kommunale og regionale mentorforløp. 4 av 5 regionsentre tilbyr kompetanseheving i form av veiledning og utdanning av mentorer. Oppgavene inkluderer utvelgelse, rekruttering, skolering og intervensjon. Mentorarbeidet inkluderer både EXIT og forebygging. Målgruppen varierer fra personer i fare for å bli radikalisert til allerede radikaliserte, deriblandt returnerte fremmedkrigere. Ulike utdanningsforløp for mentorer (2 til 8 dager) er utprøvd.  

Kunnskapsportalen utveier.no

Kunnskapsportalen utveier.no er planlagt utvidet ved bla. å inkludere ivaretakelse av returnerte fremmedkrigere og deres familier. Målet er å økt fenomenkunnskap og handlingskompetanse slik at avradikalisering og resosialisering kan igangsettes raskt i et soningsforløp. Forebyggingsperspektivet vil også vektlegges tungt.

Undervisning og veiledning

RVTS tilbyr fortløpende veiledning og undervisning for kommunehelsetjeneste, og i noen grad for spesialisthelsetjeneste, om ivaretakelse av fremmedkrigere og deres familier. Behovet for direkte saksveiledning har vært begrenset, men enkelte RVTS har ved flere anledninger direkte støttet kommune og hjelpeapparatet i arbeidet med å ivareta returnerte fremmedkrigere og deres familier.

Opplæring i traumekompetanse

Traumekompetanse generelt og traumebehandling spesielt er et av RVTS-ene sine hovedoppdrag.  Det gjennomføres fortløpende kompetanseheving innen temaet for både spesialisthelsetjeneste og kommunehelsetjeneste i alle regionene. Den generelle behandlingskompetansen og traumekompetansen spesialisthelsetjenesten besitter i dag vurderes som tilstrekkelig. Noen returnerte fremmedkrigere kan utvikle symptomer forenlig med PTSD og andre lidelser i etterkant av irregulær krigføring. Pårørende kan også få behandlingstrengende vansker. Kommunehelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste har allerede noe kompetanse til å møte denne utfordringen.

24. Styrke politiets tilstedeværelse på internett

Ansvarlig departement: JD

Tipstjenesten tips.kripos.no er i drift og er fortsatt et godt bidrag til intensjonene bak tiltaket. Politiets Nettpatrulje – Kripos på Facebook fungerer også som del av verktøyene Kripos benytter for å følge opp tiltaket, og er en viktig plattform for den åpne og uniformerte tilstedeværelsen på internett. Kripos driver, blant annet gjennom politiets interne kompetansedelingsplattform KO:DE og konferansevirksomhet (ref. politiets interne konferanse X-trem 2016), fortløpende kompetansedeling og heving knyttet til tilstedeværelse og politiarbeid på internett. Kripos har dreid deler av aktiviteter og fokus på dette området inn mot forebygging som primærformål og metoder for best mulig å utføre politiarbeid på internett.

Tiltaket inngår som ledd i politiets arbeidsoppgaver. Det vil ikke foretas ytterligere rapporteringer.

25. Forebygge diskriminering, trakassering og hatefulle ytringer på internett

Ansvarlig departement: BLD

Stopp hatprat-kampanjen har levert rapport og regnskap for bruk av tildelte midler for 2016, inkludert beløpet som ble overført fra 2015 til ungdomskonferansen mot hatprat. Både rapporten og regnskapet er godkjent. Stopp hatprat-kampanjen har søkt departementet om og har fått tildelt midler for 2017. Kampanjen organiserte en vellykket ungdomskonferanse mot hatprat – Sammen mot hatprat – i oktober 2016. En av målsetningene med konferansen var å etablere et nasjonalt ungdomsnettverk mot hatefulle ytringer.

Høsten 2016 la regjeringen fram en strategi mot hatefulle ytringer. Strategien gjelder fram til 2020.

Målet med strategien er å bidra til en god offentlig meningsutveksling, og å forebygge og motvirke

hatefulle ytringer. Strategien inneholder tiltak på følgende områder: Møteplasser, barn og unge, rettssystemet, arbeidslivet, mediesektoren og kunnskap og forsking. Før lanseringen ga sivilt samfunn flere innspill til strategien, blant annet i møter med myndighetene. Det er og opprettet en egen referansegruppe. Gruppa er sammensatt av representanter for frivillige organisasjoner, forskere, Sametinget og andre relevante aktører.

I september 2015 inngikk BLD og HL-senteret avtale om en undersøkelse om nordmenns holdninger til jøder og andre religiøse og etniske minoriteter. Undersøkelsen finansieres gjennom et spleiselag mellom Barne-, og likestillingsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Utenriksdepartementet. Undersøkelsen tar utgangspunkt i HL-senterets studie fra 2012: Antisemittisme i Norge? Den norske befolkningens holdninger til jøder og andre minoriteter. I tillegg til hovedundersøkelsen finansierer BLD en kartlegging og analyse av holdningene religiøse og etniske minoriteter har til hverandre. Denne undersøkelsen skal gjennomføres parallelt med antisemittismeundersøkelsen og av den samme forskningsgruppen.

HL-senteret leverte en "midtveisrapport" om prosjektene høsten 2016. HL-senteret skal levere sluttrapporten i desember 2017.

26. Forebygge hatretorikk

Ansvarlig departement: KD

EWC (Wergelandssenteret) har oversatt læringsboka «Bookmarks» (Europarådet) til norsk. Den vil bli brukt i kurs for lærere. Eksperter fra EWC vil holde foredrag samt øvelser fra boka for hele lærerstaben ved interesserte skoler. De vil også bruke boka som grunnlag for et heldagskurs som del av Utdanningsforbundets kursserie. Kurset vil også bli tilbudt som et oppfølgingskurs til lærere som har deltatt i Dembra, jf. tiltak 9. EWC skal samle, systematisere og gjøre enkelt tilgjengelig diverse ressurser knyttet til hatprat og relaterte tema. Det har vært stor respons på tilbudet om lærerkurs. Kurset inngikk i Utdanningsforbundets kursrekke fra januar 2015.

Tiltaket anses som gjennomført. Det vil ikke foretas ytterligere rapporteringer.

27. Øke kunnskapen om hvordan motvirke uønskede opplevelser på internett

Ansvarlig departement: KD

Tiltaket ble satt i verk av Senter for IKT i utdanningen og nettressursen er lagt tildubestemmer.no

Ressurser for elevene

Det er utviklet to nye temasider for elever om uønskede hendelser på nett, for elever i målgruppene 9–13 og 13–18 år. Temasidene er bygd opp med fagtekst, faktabokser, historier og eksempler fra virkeligheten, diskusjons- og refleksjonsoppgaver, filmer, ordliste og oversikt over aktuelt regelverk. Temasidene inneholder elementer knyttet til ulike former for uønskede hendelser, slik som digital mobbing, krenkelser, hatske ytringer, utpressing, seksualiserte krenkelser og trusler, samt diskusjon rundt etiske spørsmål omkring ytringsfrihet og den enkeltes ansvar. Ressursene skal bidra til økt kunnskap og refleksjon rundt ulike uønskede hendelser på nett, samt gi råd om tiltak og handlinger når den enkelte opplever eller observerer slike hendelser. Spesifikt viser temasidene til sentrale egenskaper ved ulike personverninnstillinger, samt gir kunnskap om ulike varslings- og rapporteringsmuligheter.

Ressurser for lærere og andre som jobber med barn og unge

Det er utarbeidet egne ressurssider for lærere og andre som jobber med barn og unge. Disse sidene inneholder en fagtekst, en seksjon med tips til gjennomføring av undervisning og opplæring om digital dømmekraft, lærerveiledninger som gir råd om bruken i samarbeid med elevene, en seksjon med omtale av og henvisning til nyttige eksterne ressurser, samt en seksjon med materiell som bidrar til et godt skole/hjem-samarbeid. Ressurssidene inneholder prosessbeskrivelser, eksempler på ordensreglementer og rutiner, sjekklister for læreren for sikker bruk av digitale medier og digital samhandling med elevene. Ressurssidene for lærere skal også bidra til å gjøre andre relevante nettressurser lett tilgjengelige.

Ressurser for skoleeier og skoleleder

Det er laget egne ressurssider rettet mot skoleeiere og skoleledere. Disse sidene inneholder en grunnlagstekst om hvorfor digital dømmekraft og helhetlig systematisk skolebasert kompetanseutvikling er viktig. Det foreligger videre forslag til hvordan skolene kan arbeide helhetlig med problematikken, henvisning til og omtale av aktuelle eksterne ressurser, artikler og annen kompetansehevende informasjon, samt en seksjon om skole/hjem-samarbeid.

Ressurser for foresatte

Til sist er det utarbeidet en nettside for foresatte. Disse sidene inneholder en seksjon med omtale av ulike instanser og aktører som kan bistå ved behov, en samling med eksterne ressurser og artikler rettet mot foresatte, samt diskusjons- og refleksjonsoppgaver og tips til gjennomføring av foreldremøter. Til sist en seksjon om samarbeid mellom hjem og skole. Ressurssidene for foresatte inneholder råd og veiledning om hvordan man snakker med sine barn om problematikken, og tar for seg kjennetegn med krenkelser og mobbing, samt veiledninger rundt håndtering av slike hendelser.

Filmer

Det er laget to nye filmer om temaet uønskede hendelser. En for aldersgruppen 9–13 år, og en for aldersgruppen 13–18 år. Begge filmene er laget på oppdrag fra Senter for IKT i utdanningen. Filmene er basert på reelle hendelser fra tjenesten slettmeg.no.

Tiltaket anses som gjennomført. Det vil ikke foretas ytterligere rapporteringer.

28. Styrke arbeidet mot hatytringer og radikalisering på internett

Ansvarlig departement: KUD

Medietilsynet arrangerte i 2014 UNG & DIGITAL-konferansen med tittelen «Hva kan gjøres for å forebygge hatytringer og radikalisering på nett?». Det var stor oppslutning om konferansen. Det var innledere og deltakere fra både offentlig sektor og frivillige organisasjoner på konferansen.

Tiltaket anses som gjennomført. Det vil ikke foretas ytterligere rapporteringer.

29. Styrket nordisk samarbeid

Ansvarlig departement: JD

Det er etablert et nordisk nettverk for forebygging av ekstremisme. Formålet er blant annet å sikre god informasjonsutveksling mellom de nordiske landene om forebygging av voldelig ekstremisme. En felles samarbeidsavtale mellom Norge, Danmark, Sverige og Finland ble signert under et nettverksmøte på ministernivå i Oslo i januar 2015. Siden desember 2015 har også Island deltatt i nettverket. Finland har formannskapet i 2017, og årets møte på politisk nivå ble holdt i Helsinki i januar. Det skal avholdes flere møter på administrativt nivå gjennom året.

30. Europeisk og globalt samarbeid

Ansvarlig departement: UD

Internasjonale nettverk

Norge arrangerte i juni 2015 en regional europeisk oppfølgingskonferanse etter toppmøtet i Det hvite hus om voldelig ekstremisme i februar. Konferansen samlet over 350 deltakere fra 40 land og internasjonale organisasjoner. Som en del av konferansen ble det gjennomført et eget arrangement for sivilt samfunn – Youth Against Violent Extremism. Ungdomsarrangementet resulterte i etableringen av et europeisk ungdomsnettverk, YouthCAN, mot voldelig ekstremisme. Resultatene fra den regionale konferansen ble presentert av statsminister Erna Solberg på et toppmøte i New York i september 2015.

Ungdomsnettverket YouthCAN ble etter initiativ fra Storbritannia i november 2015 utvidet til å også omfatte Samveldet av nasjoner. Nettverket har 900 medlemmer fra over 100 land, og inkluderer nå ungdom fra Midt Østen og Nord-Afrika. I regi av nettverket ble det arrangert en «youth innovation lab» i Norge i november 2016, dvs. et verksted for organisasjoner og frivillige aktører for å utvikle kampanjer mot radikalisering og voldelig ekstremisme over sosiale medier.

Videre har Norge bidratt til etablering av nettverket «Sterke byer» som skal fremme samarbeid mellom lokale myndigheter på tvers av landegrenser. Oslo kommune er en av byene som sitter i styringsgruppen for nettverket. Nettverket består av over 25 byer fra hele verden, herunder London, New York, Paris, Stockholm, Tunis, Beirut, i tillegg til Oslo og Kristiansand. Institute for Strategic Dialouge (ISD) forvalter YouthCAN og «Sterke byer»-nettverket, og mottar norsk støtte.

Norge har også tatt initiativ til opprettelse av en global allianse av kvinneorganisasjoner som arbeider mot voldelig ekstremisme (Women’s Alliance for Security Leadership). Nettverket består per i dag av omlag 90 organisasjoner fra Europa, Asia, Afrika, Midtøsten, og USA. I forbindelse med åpningen av FNs generalforsamling i september 2016 var statsminister Solberg vertskap for et møte om kjønnsperspektiver på voldelig ekstremisme. Møtet ble arrangert sammen med lederen for UN Women, Phumzile Mlambo-Ngcuka, og lederen for Kvinnealliansen mot voldelig ekstremisme, Sanam Anderlini. På møtet ble det lansert et globalt dialogforum mellom sivilt samfunn og nasjonale myndigheter som skal møtes jevnlig og være en arena for utveksling av kunnskap og erfaringer.

Støtte gjennom FN for en helhetlig innsats mot terrorisme og voldelig ekstremisme

Oppfølging av FNs globale anti-terrorstrategi, FNs handlingsplan for forebygging av voldelig ekstremisme og FNs sikkerhetsrådsresolusjon 2178 er hovedspor for den utenrikspolitiske innsatsen mot radikalisering og voldelig ekstremisme. FNs handlingsplan er et viktig redskap for det globale forebyggingsarbeidet. Norge mener FNs rolle i arbeidet mot terrorisme og voldelig ekstremisme bør styrkes, og at FN-systemet må koordinere arbeidet bedre. Norge støtter FNs generalsekretærs forslag om å etablere en ny anti-terrorarkitektur, og arbeider for å få støtte til disse forslagene blant FNs medlemsland.

Den globale koalisjonen mot ISIL og Global Counterterrorism Forum

Norge er med i kjernegruppen i den globale koalisjonen mot ISIL og har en bred tilnærming i arbeidet med å bekjempe ISIL. Koalisjonen arbeider blant annet med å motvirke og bekjempe ISILs bruk av internett og sosiale medier for å spre sitt ekstreme budskap. Denne delen av koalisjonens innsats er spesielt viktig for å motvirke radikalisering.

Norge deltar i flere av koalisjonens arbeidsgrupper:

1. Militær innsats
2. Stabilisering av frigjorte områder
3. Strategisk kommunikasjon
4. Fremmedkrigere
5. ISILs økonomi

Norge deltar dessuten i flere arbeidsgrupper i Global Counterterrorism Forum (GCTF):

1. Forebygging av voldelig ekstremisme
2. Fremmedkrigere,
3. Sahel
4. Afrikas horn og regionen rundt

Norge har samarbeidet med Tyrkia og landene i regionen om å utarbeide en handlingsplan mot voldelig ekstremisme på Afrikas horn. I utarbeidelsen av handlingsplanen konsulteres myndigheter og andre relevante aktører. Planen ble utarbeidet innen rammen av GCTFs arbeidsgruppe for Afrikas horn og presentert på plenumsmøtet i 2015.

Globalt fond for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme

Norge har deltatt i en prosess som har ledet frem til etableringen av et nytt globalt fond for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme – Global Community Engagement and Resilience Fund (GCERF). I første omgang skal det støtte grasrotprosjekter i Nigeria, Mali, Bangladesh, Kenya, Kosovo og Myanmar. Støtteperioden går ut sommeren 2017.

 

---

 

Nye tiltak

Handlingsplanen er dynamisk. Det vil si at eksisterende tiltak skal kunne justeres og at nye tiltak skal utarbeides – i takt med utviklingen på feltet og endringer i trusselbildet.

Etter lanseringen i juni 2014 ble de 30 opprinnelige tiltakene i handlingsplanen supplert med flere:

Dialogmøter

I oktober 2014 sendte statsminister Erna Solberg brev til 23 av landets ordførere. I brevet oppfordret statsministeren kommunene til å arrangere lokale dialogmøter med tema forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme. Flere kommuner tok oppfordringen og arrangert slike møter.

Forskning

Opprettelse av C-REX – Senter for ekstremismeforskning

Formålet med senteret er for det første å utvikle empirisk og teoretisk kunnskap om årsaker til og konsekvenser av høyreekstremisme og hatkriminalitet i Norge og andre steder. Senteret vil ha en tverrfaglig tilnærming. For det andre vil senteret bidra til den akademiske debatten omkring høyreekstremisme og politiske ekstremisme mer generelt gjennom forskning på høyt nivå. For det tredje vil senteret formidle oppdatert og forskningsbasert kunnskap om disse fenomenene til beslutningstakere, politiet, kommunene, sivilsamfunnet, journalister og skoler. Dette for å gjøre disse aktørene bedre i stand til å fremme demokratiske verdier og forhindre fremveksten av voldelig ekstremisme. Senteret er finansiert av Norges Forskningsråd for en periode på fem år (2016–2021) med mulig forlengelse i ytterligere fem år.

Kunnskapsdepartementet vil følge med i utviklingen av senterets virksomhet i årene som kommer.

Undersøkelse av holdninger til politisk ekstremisme blant ungdom i Oslo – Holdninger til ekstremisme – resultater fra Ung i Oslo 2015, utført av NOVA, Høgskolen i Oslo og Akershus

Undersøkelsen ble lansert i juni 2016. Den bygger på spørreskjemadata fra rundt 8.500 ungdommer i videregående skole som våren 2015 deltok i Ungdata-undersøkelsen Ung i Oslo. Studien omfatter ungdom fra så å si alle Oslos videregående skoler, og så mange som 70 prosent av alle hovedstadens ungdommer i alderen 16–19 år deltok i studien.

Oppsummering av de viktigste resultatene i rapporten:

Det er få unge som forsvarer bruk av politisk vold samtidig som de i liten grad støtter ekstremistiske holdninger. Men mange ungdommer inntar enkeltstandpunkter som inngår i ekstremisters verdensbilde. Hele seks av ti mener at det foregår «en krig mellom vesten og islam». Tre av ti er «litt» eller «helt enig» i at «vesten generelt truer islamsk kultur og verdier». Nesten like mange mener at «islam generelt truer norsk kultur og verdier».

Forskningsprosjektet Forebygging av hatefulle ytringer og hatkriminalitet på internett og sosiale medier

Ansvarlig departement: JD

Mål for prosjektet var å øke kunnskapen om omfanget av hatefulle ytringer og hatkriminalitet på internett og sosiale medier, om forholdet mellom uønskede og straffbare ytringer, og om forebyggende tiltak og tverrsektorielt samarbeid i arbeidet mot hatefulle ytringer og hatkriminalitet på internett og sosiale medier.

Prosjektet ble tildelt Institutt for samfunnsforskning (ISF) i desember 2015. Forskningsrapporten ble lansert i november 2016.

Forskningsprosjektet Høyreekstremisme og konspirasjonsteorier i Norge – utviklingstrekk og forebyggingsstrategier

Ansvarlig departement: JD

Mål for prosjektet er å øke kunnskapen om omfang og utvikling av høyreekstremisme i Norge, om betydningen av konspirasjonsteorier innenfor høyreekstremisme og om forebyggingsstrategier og tverrsektorielt samarbeid i arbeidet mot høyreekstremisme.

Forskningsprosjektet ble tildelt Politihøyskolen (PHS) i november 2015, og vil inngå som prosjekt under C-REX – Senter for ekstremismeforskning. De samarbeider med HL-senteret om oppdraget. Forskningsrapporten planlegges ferdigstilt i løpet av 2017.

Tilskuddsordninger

Ansvarlig departement: JD, BLD og ASD

I revidert nasjonalbudsjett 2015 foreslo regjeringen å bevilge 10 mill. kroner til en ny tilskuddsordning til kommunene. Midlene ble tildelt konkrete prosjekter innen forebygging og bekjempelse av radikalisering og voldelig ekstremisme. Prosjektene som mottar tilskudd skal rapportere på mål- og resultatoppnåelse, slik at erfaringene kan deles og komme andre kommuner til gode. Disse erfaringene vil være nyttige for utviklingen av nye tiltak – både på lokalt og nasjonalt plan. Ordningen er videreført til 2016 og 2017.

I revidert nasjonalbudsjett 2015 foreslo regjeringen også å bevilge 7,5 mill. kroner til en tilskuddsordning under BLD der kommuner kan søke om økonomisk støtte til lokal forebygging i samarbeid med frivillige aktører. Ordningen har blitt videreført til 2016 og 2017 med 3 mill. kroner.

De to tilskuddsordningene er fra 2017 slått sammen til én ordning. Forvaltningen av ordningen er delegert til Kompetansesenteret for kriminalitetsforebygging.

Midler til kompetanse- og utviklingstiltak og prosjekter knyttet til de sosiale tjenestene i kommunene rettet mot radikalisering og voldelig ekstremisme, kan også søkes fra tilskuddsbevilgningen for sosiale tjenester og tiltak for vanskeligstilte, som forvaltes av Arbeids- og velferdsdirektoratet. Fredrikstad kommune søkte i januar 2015 om midler til utvikling av lokalt forebyggingsarbeid, og ble tildelt 1,15 mill. kroner i støtte til arbeidet fra Arbeids- og velferdsdirektoratet. For 2016 er støtten til Fredrikstad kommune videreført. Tønsberg kommune ble i 2015 tildelt 780 000 kroner fra Arbeids- og velferdsdirektoratet til pilotarbeid som sikrer samarbeid og regional koordinering i arbeidet mot radikalisering og voldelig ekstremisme. For 2016 er Tønsberg kommune tildelt et tilskudd på inntil kr 860 000 kroner til videreføring av pilotarbeidet.

Nye tiltak fra 2017

I løpet av høsten og vinteren 2016 ble et omfattende systematisk arbeid gjennomført for å identifisere behov og utarbeide flere nye tiltak i handlingsplanen. Alle departementene som er tilknyttet handlingsplanen og deres underliggende virksomheter deltok i arbeidet. I tillegg var mange kommuner, forskere, frivillig sektor, lag og foreninger involvert gjennom å bidra med innspill til tiltak.

De nye tiltakene ble presentert i februar 2017:

Kurstilbud til ledere i trossamfunn, idrettslag og andre frivillige organisasjoner

Ansvarlig departement: KUD i samarbeid med JD

Kulturdepartementet, i samarbeid med Justis- og beredskapsdepartementet, arbeider med å utarbeide et kurstilbud til ledere i trossamfunn, idrettslag og andre frivillige organisasjoner med særlig fokus på radikalisering og voldelig ekstremisme. Målet er blant annet å gi kursdeltakerne en innføring i problematikken, samt sette dem i stand til å gjenkjenne tidlige bekymringstegn og håndtere en bekymring om radikalisering.

Informasjon til ledere i tros- og livssynsamfunn om radikalisering og voldelig ekstremisme

Ansvarlig departement: KUD

Kulturdepartementet arbeider med ny lovgivning for tilskuddsordningene for tros- og livssynsamfunn. Departementet vil på bakgrunn av ny lovgivning videreutvikle forstanderveilederen for trossamfunn med informasjon om handlingsplanen, samt veilederen for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme.

Samarbeid med asylmottak

Politidistriktene har etablert eller er i ferd med å etablere gode samarbeidsstrukturer med asylmottak og kommuner. Det er en kontinuerlig prosess å videreutvikle / forbedre strukturer og rutiner. POD deltar i arbeidet ledet av IMDI med å revidere håndboken "Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger - en håndbok for kommunene".

Politiets tilstedeværelse på internett

Det arbeides med å samle KRIPOS sine erfaringer med tilstedeværelse på nett og gjøre dette tilgjengelig for politidistriktene med tanke på at politidistriktene skal være mer systematisk tilstede på internett.

Styrket samarbeid ved løslatelse fra fengsel

Det er innledet et samarbeid mellom PST, KDI og POD om oppfølging av personer hvor det er bekymring om radikalisering og voldelig ekstremisme. Det arbeides med å utvikle hensiktsmessige rutiner for god samhandling og informasjonsutveksling under soningsforløpet, i forbindelse med løslatelse og etter løslatelse. Det tas sikte på å lage en mal for hvordan oppfølgingen kan ivaretas på best mulige måte i forbindelse med overgang fra fengsel til en ny tilværelse i en hjemkommune.

Kompetanseheving av ansatte i kriminalomsorgen

Ansvarlig departement: JD

Vi vet at radikaliserte personer er fengslet i Norge, og at det er en fare for at disse kan radikalisere andre innsatte. Kriminalomsorgen har derfor etablert flere kompetansehevingstiltak for sine ansatte. En håndbok ble lansert i september 2016, og det skal etableres et e-læringsprogram. I tillegg har elleve ressurspersoner fått ansvar for kompetanseheving i kriminalomsorgen på regionalt og lokalt nivå. Disse skal dessuten bidra til samordning av nødvendige tiltak i forbindelse med løslatelse av risikoinnsatte.

Samarbeid med familievernkontorene

Ansvarlig departement: BLD

Familievernkontorene er et lavterskeltilbud som skal hjelpe alle familier i krise. Familievernet kan derfor spille en supplerende rolle i samarbeid med kommunene i det forebyggende arbeidet med familier som opplever at en eller flere medlemmer står i fare for å bli radikalisert. Familievernet vil også kunne redusere belastningene for familier der noen allerede har blitt radikalisert. Erfaringene fra samarbeidsprosjekt mellom Enerhaugen familievernkontor og Politiets sikkerhetstjeneste (PST) om å øke kjennskapen til radikaliseringstematikk i familievernet, vil tas med i det videre arbeidet.

Rådsfunksjon for samfunnssikkerhet og beredskap i kunnskapssektoren

Ansvarlig departement: KD

Kunnskapsdepartementet vil etablere en rådsfunksjon for samfunnssikkerhet og beredskap i kunnskapssektoren. Funksjonen vil primært ha deltakelse fra universitets- og høyskolesektoren, men fagskoler, folkehøgskoler og Utdanningsdirektoratet vil også være representert. Rådet skal blant annet arbeide med tiltak for å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme innenfor høyere utdanning.

Forslag om tap av statsborgerskap

Ansvarlig departement: JD

JD har sendt på høring forslag om tap av statsborgerskap ved straffbare handlinger eller av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser. Rettsstridig militær deltakelse i en væpnet konflikt i utlandet vil etter forslaget kunne medføre tap av norsk statsborgerskap.