Status for oppfølging av Handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme

Denne statusrapporten erstatter statusrapport fra mars 2016.  Den er blitt erstattet av statusrapport fra juni 2016.

1. Forskningsstrategi

Ansvar for tiltaket er overført fra BLD til JD

Det vises til tidligere statusrapportering. Tiltaket har bidratt til at forskning på radikalisering og voldelig ekstremisme er utvidet og stryket gjennom økte midler, tildeling av nye forskningsoppdrag og opprettelsen av C-REX – Senter for ekstremismeforskning.

Behov for ev. ytterligere styrking og tildeling av nye forskningsprosjekter vil vurderes løpende.

Tiltaket anses som gjennomført. Det vil ikke foretas ytterligere rapporteringer.

2. Forskning om lokalt forebyggingsarbeid

Ansvarlig departement: JD

Forskningsprosjekt er et samarbeid mellom JD og Kommunesektorens organisasjon (KS). Prosjektet har kartlagt arbeidet med å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme i kommunene. Målet er å bidra til at kunnskap om effektive forebyggende tiltak deles på lokalt nivå.

Det har vært fem utvalgte casekommuner: Fredrikstad, Larvik, Kristiansand, Oslo og Sarpsborg. Ca 25 ytterligere kommuner har blitt invitert til utviklingsverksteder i regi av prosjektet. Hensikten med disse samlingene har vært å hente ut og spre kunnskap blant kommunene underveis i prosjektperioden. Tema for de tre utviklingsverkstedene:

• Hva er utfordringene med radikalisering og voldelig ekstremisme i kommunene og hva kan være kommunenes ansvar?
• Samarbeid mellom kommune, politi og PST
• Sivilsamfunnets rolle – samarbeid og relasjoner til kommunen 

Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) har gjennomført prosjektet, i samarbeid med Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Prosjektet har gått over to år. Planlagt lansering er inne utgangen av 2016.

3. Forskning om radikaliseringsprosesser og motivasjonsfaktorer knyttet til fremmedkrigere

Ansvarlig departement: JD

Bakgrunn for prosjektet var behovet for mer kunnskap om norske fremmedkrigere som har reist til Syria og deres kapasitet og intensjon om å bruke vold etter at de returnerer til Norge.

Prosjektet ble tildelt FFI høsten 2014. De varslet i juni 2015 departementet om at de hadde besluttet å trekke seg fra prosjektet, blant annet pga. forutsetningen Datatilsynet stilte om informasjonsplikt.

I september 2016 publiserte PST en temarapport, hvor de ser nærmere på bakgrunnen til personer som frekventerer ekstreme islamistiske miljøer i Norge. Denne undersøkelsen dekker til en viss grad det informasjonsbehovet som lå til grunn for utlysningen av forskningsprosjektet om radikaliseringsprosesser og motivasjonsfaktorer knyttet til fremmedkrigere.

Departementet vil lyse ut oppdraget på nytt, med noen justeringer i innretningen.

4. Utvikle kompetanse på helsesektorens arbeid med voldelige ekstremisme

Ansvarlig departement: HOD

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) har gjennomført en kunnskapsoppsummering av eksisterende forsking, som undersøker en eventuell sammen­heng mellom psykisk uhelse og radikaliseringsprosesser, eller terror­handlinger. Hovedfunnene indikerer at prevalensen av psykiske lidelser blant terrorister som opererer på egenhånd er høyere enn befolkningen i gjennomsnitt. Derimot finner man ikke grunnlag for å hevde at organiserte terrorister har økt grad av psykiske lidelser. Radikaliseringsprosesser og deltakelse i terrorisme kan imidlertid i seg selv føre til psykisk uhelse. Rapporten kan fungere som et referanseverk for andre aktører i feltet og knyttes til RVTS-enes arbeid med implementering av RAN-modellen.

Forskningsprosjektet «Pårørende, politi og bekymring. Håndtering og forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme^»: NKVTS skal gjennomføre en pilotstudie rundt unge radikaliserte og deres familier, og er nå klar for å starte datainnsamlingen. Studien fokuserer på foreldrenettverk, samt familie og hjelpeapparatet rundt den radikaliserte. Formålet med studiet er å avdekke familienes hjelpebehov for å takle situasjonen rundt et radikalisert familiemedlem, hjelpesøkeratferd og graden av bistand fra det eksisterende hjelpeapparatet i en av-radikaliseringsprosess. Studien er noe forsinket etter opprinnelig tidsplan. Årsaken til dette er at innhenting av tillatelse har tatt lengre tid enn stipulert. Senteret har nå fått klarsignal og vil sette i gang å rekruttere politifolk og pårørende til intervjuer innen kort tid.

NKVTS har i år bidratt til en større søknad til EUs Horizon 2020. 12 fagmiljøer i hele Europa deltar i prosjektet, som tar mål av seg å belyse betydningen av ulike former for kommunikasjon for å utvikle verktøy og praksiser for å oppdage, forebygge og reagere på radikalisering og voldelig ekstremisme. Prosjektet favner bredt og dekker temaer som EUs policy på feltet, bruken av såkalte counter-narratives i fore­byggingsarbeid, forebyggende intervensjoner i skolen og i regi av politiet (NKVTS sitt prosjekt), kommunikasjon under terrorangrep og teori og praksiser knyttet til av-radikalisering, brudd med voldelige miljøer og re-integrering i samfunnet.

5. Dialogkonferanser for ungdom

Ansvarlig departement: BLD

Dialogkonferanser for barn og ungdom om temaer knyttet til radikalisering og voldelig ekstremisme ble gjennomført i 2015. Det vises til statusrapporten fra september 2015 for en oppsummering av resultatene.

Tiltaket anses som gjennomført. Det vil ikke foretas ytterligere rapporteringer.

6. Utarbeide veiledningsmateriell

Ansvarlig departement: JD

Den Nasjonale veilederen for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme ble lansert i april 2015. Veilederen er rettet mot førstelinjen og privatpersoner som er bekymret for at noen er i en radikaliseringsprosess, eller som ønsker å lære mer om hvordan man forebygger radikalisering og voldelig ekstremisme. Materiellet er publisert digitalt på radikalisering.no. Veilederen ble sist oppdatert i mars 2016.

Tiltaket anses som gjennomført. Det vil ikke foretas ytterligere rapporteringer.

7. Styrke kunnskapen gjennom utdanningene i justissektoren

Ansvarlig departement: JD

Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) er av KDI tillagt ansvar for oppfølging av dette punktet. KRUS har på denne bakgrunn tilrettelagt for at ansvarlige i kriminalomsorgen skal få innsikt i flerkulturell forståelse, radikaliseringsprosesser som kan føre til voldelig ekstremisme og kunnskap om hva som kan lede til eller ut av slike radikaliseringsprosesser, særlig under gjennomføring av straff. Opplæringen/kursingen gis også som en del av grunnutdanningen for fengselsbetjenter.

I 2016 er det gjennomført to av til sammen tre samlinger for radikaliseringskoordinatorer på regionalt og lokalt nivå som skal kunne bidra med blant annet fenomenkunnskap. Disse er i gang med å planlegge lokale samlinger for tilsatte i løpet av november. Blant målsettingene er å etablere kontaktpersoner i hver enkelt enhet, sikre tydelige rutiner for rapportering av bekymringer og etablere forum i hver enkelt enhet hvor tjenestemenn kan diskutere slike eventuelle bekymringer. Dette kommer som et tillegg til ordinær samling for generalister med interesse for området som ble gjennomført i perioden 23.–24. mai 2016.  Det kan også nevnes at KRUS har satt av særskilte ressurser til forskning knyttet til fengselsspesifikke sider av både radikaliseringsprosesser og av-radikalisering i norsk kontekst.

Det er videre utarbeidet en egen håndbok/veileder som er ment å gi tilsatte i kriminalomsorgen kunnskap om radikalisering som fenomen og veiledning om hva de skal være oppmerksomme på. Veilederen vil snarlig sendes ut til enhetene.

I bachelorutdanningen ved Politihøgskolen (PHS) er det økt fokus på radikalisering og voldelig ekstremisme, herunder i undervisningen i forebyggende politiarbeid og i det nye temaet digitalt politiarbeid. Forebyggingsperspektivet skal fremover styrkes gjennomgående i både grunn- og videreutdanningene, inkludert i ledelsesutdanningene. På videreutdanningsnivå vil radikalisering inngå som ett av flere tema på videreutdanningene innenfor bekjempelse og forebygging av organisert kriminalitet, kriminalitetsforebyggende politiarbeid, kulturforståelse og mangfold, samt konflikthåndtering i et flerkulturelt samfunn.

8. Regionalt arbeid med kompetanse i helsesektoren

Ansvarlig departement: HOD

De fem regionale sentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS-ene) har videreført arbeidet, som tidligere er rapportert i statusoppdateringene for handlingsplanen.

RVTS-ene gjennomfører hyppige kurs med varierende varighet for kommunalt ansatte, NGO og andre aktuelle aktører. De kommunene som har tatt kontakt eller som opplever stor utfordring er blitt prioritert.

Enkelte RVTS har også gjennomført større konferanser der radikalisering og voldelig ekstremisme er temaet. Mye av undervisningen er standardisert, men lokale variasjoner forekommer. Samtlige kommuner som tar kontakt får kompetanseheving enten i form av veiledning eller kurs. På nasjonalt plan har flere tusen mottatt standarsundervisningen, og enkelte av disse har igjen gjennomført fordypnings­program slik at de kan gjennomføre egen undervisning.

RVTS har i 2016 nådd ut til over ca. 4000 i form av deltagelse på konferanser, egne kurs og veiledning. RVTS Øst har utarbeidet et kurslederkurs der hensikten er at deltagerne selv skal gjennomføre kompetanseheving i egen region.  RVTS har til nå utdannet 75 kursledere fordelt på 30 kommuner. Disse har igjen gjennomført 1–45 kurs. Kaskademodellen i Øst/Sør inkluderer nå over ca. 6000 deltagere (dvs. det er antallet kursdeltagerne har gjennomført kurs for).

9. Utvikle læringsressurser til bruk i ungdomsskolen og i videregående opplæring

Ansvarlig departement: HOD

Dembra (Demokratisk beredskap mot rasisme og antisemittisme) er et kompetanseutviklingsverktøy for ungdomsskoler til støtte i skolens arbeid med fore­bygg­ing av antisemittisme og rasisme, radikalisering og udemokratiske holdninger. Dembra tar utgangspunkt i skolens egne erfaringer, og gir konkrete metodiske verktøy for lærere og skoleledere til bruk i skolens hverdag.

Sommeren 2016 ble det i tillegg til de kurs HL-senteret med forskjellige skoler, lansert digitale ressurser til bruk i ungdomsskolen og videregående skole. Disse læringsressursene er fritt tilgjengelig for alle – med undervisningsopplegg, bakgrunnsstoff og tips til fordypning på nettsiden www.dembra.no, med overgripende temaer som:

• Skolens forebyggende arbeid
• Fordommer, fiendtlighet og hat
• Identitet og tilhørighet
• Kritisk tenkning og kunnskap
• Rasisme, antisemittisme og gruppefiendtlighet
• Radikalisering og ekstremisme

Tiltaket anses som gjennomført. Det vil ikke foretas ytterligere rapporteringer.

10. Nasjonal konferanse om forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme

Ansvarlig departement: JD

I år var det sjette året på rad Justis- og beredskapsdepartementet arrangerte Den nasjonale konferansen mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Årets konferanse ble avholdt på Litteraturhuset i Oslo 16. september. Målgruppen var også i år de som jobber med sårbare unge og unge voksne i sitt daglige arbeid og som frivillig. Tema var hvordan internasjonale hendelser og strømninger påvirker det forebyggende arbeidet lokalt.

Årets hovedinnledere var Cecilie Hellestveit Forsker ved ILPI og Erlend Ofte Arntsen, journalist i VG. Konferansedeltakerne kunne velge to av seks ulike sesjoner, hvor temaene Kjønn-/kvinne- og familieperspektivet, Kritisk tenkning, Trender og utviklingstrekk: motivasjonsfaktorer og drivere, Migrasjon og radikalisering, Frivillighetens rolle i det forebyggende arbeidet, og Samarbeid lokalt ble belyst og diskutert. Konferansen ble tidlig fulltegnet, og det var en bredt sammensatt publikumsgruppe innenfor målgruppen.

11. Styrke den nasjonale koordineringen

Ansvarlig departement: JD

Det er etablert en tverrdepartemental gruppe som følger opp og videreutvikler handlingsplanen. Gruppen ledes av JD og møtes jevnlig. Viktige oppgaver for gruppen er å utveksle informasjon fra de ulike sektorene og diskutere eventuelle behov for justering av eksisterende, eller utvikling av nye, tiltak. Nettsiden radikalisering.no driftes av JD, og er en sentral informasjonskanal for personer som arbeider med forebygging av radikalisering.

Før sommeren 2016 ba Justis- og beredskapsministeren sine kolleger i departementene som er involvert i oppfølging av planen, om å sikre ressurser til videre oppfølging av eksisterende tiltak, samt identifisere eventuelle behov for ny tiltak innen egen sektor, sett i lys av samfunnsutviklingen og gjeldende trusselvurderinger på området. JD koordinerer høsten og vinteren 2016 dette arbeidet. Det tas sikte på å legge frem forslag til nye tiltak fra flere sektorer innen årsskiftet

12. Styrke den sentrale rådgivende forebyggingen ved PST

Ansvarlig departement: JD

PST erfarer fortsatt at fokuset på den nasjonale handlingsplanen, herunder bevisstgjøringsarbeidet som utføres av PST og/eller politiets lokale radikaliseringskontakter, har gitt resultater. PST  utfører et kontinuerlig utviklingsarbeid innen flere samfunnsområder med målsetting å videreutvikle metoder og strategier knyttet til forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme. 

PST vil i tiden fremover fokusere på at dagens strukturer opprettholdes i  de nye politidistriktene. PST v/Den sentrale enhet vil fortsette rådgivnings- og veiledningsarbeid ovenfor politi og kommuner og dialog med den sivile sektoren, i tillegg til utviklingen av nye nasjonale forebyggende prosjekter innenfor fagfeltet radikalisering og voldelig ekstremisme. 

Tiltaket inngår som ledd i PSTs ordinære arbeidsoppgaver. Det vil ikke foretas ytterligere rapporteringer.

13. Forankre ansvar for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme i politidistriktene

Ansvarlig departement: JD

Egne radikaliseringskontakter er etablert i samtlige 27 gamle politidistrikter, med unntak av Midtre Hålogaland. Da det gamle distriktet nå er delt mellom Nordland og Troms politidistrikt, ivaretas funksjonen som radikaliseringskontakt for gamle Midtre Hålogaland pd fra hhv. Bodø og Tromsø. 

I følgende politidistrikter er dette 100 % stillinger: Oslo, Asker og Bærum, Romerike, Østfold, Hordaland, Søndre Buskerud, Agder og Telemark.

De tildelte årsverkene fungerer som forebyggingskontakt og koordinator ved bekymring om radikalisering og voldelig ekstremisme, og er et viktig bindeledd mellom PST, lokalt politi og kommune. De gir råd og veiledning, samt videreformidler henvendelser til rette instans i samråd med lokalt PST.

POD samarbeider med PST om opplæring av radikaliseringskontaktene. Det ble i juni arrangert en felles samling for radikaliseringskontaktene, og det ble arrangert en lokal konferanse med tema radikalisering og voldelige ekstremisme i Alta.

Ordningen med egne radikaliseringskontakter i politidistriktene vil videreføres i forbindelse med nærpolitireformen, hvor alle 12 politidistrikt i fremtiden skal ha en radikaliseringskontakt i 100 % stilling.

14. Støtte til frivillige aktører som arbeider med å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme

Ansvar for tiltaket er overført fra BLD til JD

Tiltaket har bidratt til forsterket lokal og frivillig innsats gjennom etablering av tilskuddsmidler til kommuner og frivillige aktører. Det vises til tidligere statusrapportering.

Tiltaket anses som gjennomført. Det vil ikke foretas ytterligere rapporteringer.

15.Styrke tros- og livssynsdialogen

Ansvarlig departement: KUD

Å styrke tros- og livssynsdialogen kan bidra til å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme. I 2016 har Kulturdepartementet lyst ut midler til dialogtiltak og tiltak som kan bidra til en offentlig samtale om tros- og livssynspolitikk. På bakgrunn av utlysningen tildelte Kulturdepartementet 3,08 mill. millioner til 12 ulike tiltak og prosjekter. Tilskuddene ble gitt til tros- og livssynssamfunn, sammenslutninger av tros- og livssynssamfunn, frivillige og ideelle organisasjoner og kommuner.

Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn har med midler fra Kulturdepartementet i 2016 arbeidet med et prosjekt om tros- og livssynsinformasjon i asyl- og flyktningmottak. Prosjektet ferdigstilles høsten 2016.

Kulturdepartementet gir for øvrig årlige tilskudd til Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, Norges Kristne Råd og Islamsk Råd Norge. Rådene jobber bredt med dialog og samarbeid på tros- og livssynsområdet. Rådene er i seg selv eksempler på intrareligiøse og interreligiøse dialogtiltak. Kulturdepartementet har jevnlige møter med rådene. Radikalisering er et av flere temaer som tas opp i møtene.

16. Livssynsmedarbeidere i kriminalomsorgen

Ansvarlig departement: JD

Kriminalomsorgen skal etablere et team av livssynsmedarbeidere med base i Oslo fengsel, som også kan bidra ved øvrige enheter på Østlandet. KDI og JD samarbeider med KUD om å styrke livssynstjenesten i kriminalomsorgen og omfordele ressurser, slik at det kan etableres et faglig robust team på tvers av trosretninger. Det har vært dialog mellom KUD og KDI for å utveksle erfaringer om livssynsmedarbeidere i helsesektoren.

17. Utarbeide veiledningsmateriell for individuelt tilpassede mentor- og exit-ordninger

Ansvarlig departement: JD koordinerer

Det er gjennomført en utredning for arbeidet, blant annet gjennom innhenting av andre lands, erfaringer med mentorarbeid. JD er kjent med at det også pågår flere lokale initiativ i Norge, og arbeidet vil dra veksler på disse. En arbeidsgruppe på direktoratsnivå skal  utarbeide veiledningsmateriellet, som et tilbud til  kommunene. Det er også satt i gang en prosess for å se på aktuelle løsninger gjeldende exit/re-integreringsarbeid, hvor fremmedkrigere og personer som ønsker seg ut av et ekstremt miljø er i målgruppen. Arbeidet har høy prioritet.

18. Mentorordning i kriminalomsorgen

Det utprøves nå en mentorordning i kriminalomsorgen. Ordningen retter seg primært mot identifiserte innsatte som forstås å være sårbare for å bli rekruttert til voldelig ekstremisme, spesielt unge innsatte. Målsetting for prosjektet er å forebygge at innsatte og domfelte rekrutteres til voldelige ekstreme radikale miljøer gjennom bevisstgjøringsarbeid blant målgruppen.

Prosjektet består i dag av en prosjektleder i KDI og en prosjektmedarbeider ved regionkontor Øst. Prosjektets delmålsettinger er:

1. Å forebygge at domfelte bruker eller oppmuntre andre til å bruke vold for å nå politiske mål.
2. Å forebygge at domfelte oppretter eller opprettholder kontakt med personer eller grupper av personer som er villige til å bruke vold for å nå politiske mål.
3. Å gripe inn i prosesser der en person i økende grad aksepterer bruk av vold for å nå politiske mål.

Tiltakene skal bidra til en forsterket normdannelse for storsamfunnets verdier blant innsatte/domfelte, identifisere og fange opp dem som er i risikosonen, imøtekomme dem med adekvate hjelpetiltak og bevisstgjøringssamtaler. Videre bidra til å opprette nettverk på ulike steder i landet koordinert med våre samarbeidspartnere.

Mentorordningen er bygget opp rundt kriminalomsorgens målsetninger, og det er gitt særskilt opplæring til et kompetent og differensiert mentorkorps. Kravene til mentorene er i overensstemmelse med de krav som gjelder for kriminalomsorgens krav til egne tilsatte. Videre vektlegges personlig egnethet i vesentlig grad. Mentorer har videre, av hensyn til konfidensialitet, lojalitet og sikkerhet, en formell oppdragsavtale med kriminalomsorgen.

I løpet av utdanningen er både engelske og danske erfaringer blitt del med deltagerne i prosjektet. Det jobbes fremdeles med implementering og forankring av mentortiltaket på enhetsnivå for at enhetene skal få en fortrolighet til formålet med mentorordningen. Det er ønskelig at enhetene oppretter egne rutiner for tilbakemelding av bekymringer knyttet til målgruppen basert på føringer fra KDI og Mentorprosjektet.

Mentorordningen er frivillig og det er viktig med kartlegging for å finne rette mentormatch samt motivere den domfelte/innsatte til å ta imot tilbudet.

Fem mentoravtaler er nå etablert og i prosess. Ytterligere én innsatt har bedt om og er vurdert som egnet for å få tilbud om en mentorordning. Så langt viser praksis at det særlig er innsatte som er dømt for terrorrelaterte handlinger som er fanget opp av mentorprosjektet. Ved etablering av særskilte ressurspersoner på regionalt nivå med kontaktpersoner i lokale enheter, mottar prosjektet i økende omfang mottar også intern identifiserte personer som vurderes å kunne være i målgruppen. Ved at det er utarbeidet en håndbok som gir tilsatte kunnskap om radikalisering som fenomen og veiledning i forhold til hva de skal være oppmerksomme på hos enkeltindivider, anser KDI at de tilsatte er gitt et viktig verktøy i arbeidet for å forebygge radikalisering og identifisere antatt radikaliserte personer. Det er likevel grunn til å tro at det vil være behov for ytterligere styrking av enhetenes evne til å identifisere andre innsatte som er sårbare for slike prosesser.

19. Veiledning til foreldre og foresatte

Ansvarlig departement: BLD

Program for foreldreveiledning legger til rette for at foreldre kan møtes og, sammen med sertifiserte veiledere, ta opp utfordringer, drøfte ulike spørsmål og utveksle erfaringer. En annen viktig hensikt med ordningen er å danne varige foreldrenettverk som kan bidra til å forebygge og følge opp barn og ungdom som står i fare for å bli radikalisert. I januar–juni 2016 gjennomførte Bufdir pilotgrupper for ordningen. Bufdir gjennomførte en oppsummeringssamling for veiledere og trenere i prosjektet 13. og 14. oktober 2016. Prosjektet er under evaluering, og prosjektrapport vil foreligge mot slutten av desember 2016.

20. Strafferegulering av privates deltakelse i væpnet konflikt

Ansvarlig departement: JD

Regjeringen fremmet 18. desember 2015 forslag om kriminalisering av visse handlinger knyttet til væpnet konflikt, se Prop. 44 L (2015-2016) Endringer i straffeloven mv. (militær virksomhet i væpnet konflikt m.m.). Stortinget vedtok forslagene i mai 2016, og lovendringene trådte i kraft 1. juli 2016. Det ble dermed innført forbud for norske borgere og personer bosatt her å delta militært i væpnet konflikt på vegne av ikke-statlige grupper. Også reiser og andre forberedelser, samt rekruttering, til ulovlig militær deltakelse i væpnet konflikt, ble gjort straffbart. I tillegg ble norske militære styrker på oppdrag i utlandet gitt et særskilt strafferettslig vern mot angrep fra nordmenn.

Lovendringene er ment å effektivisere straffeforfølgningen i tilfeller der det er hevet over enhver rimelig tvil at en person har deltatt militært i en væpnet konflikt på vegne av ikke-statlige grupper, samt gi myndighetene bedre muligheter til å forbygge og forhindre at personer reiser ut for å delta i strid.

Tiltaket anses som gjennomført. Det vil ikke foretas ytterligere rapporteringer.

21. Utvisning av utlendinger som har begått krigsforbrytelser mv.

Ansvarlig departement: JD

Utlendinger som er radikalisert og har gjort seg skyldige i alvorlige forbrytelser i utlandet, skal ikke få mulighet til å etablere seg i Norge og skape nye miljøer og plattformer for radikalisering. Forslag til lovendring ble sendt på høring juli 2016 med frist for høringsinnspill 5. oktober 2016. Departementet jobber videre med oppfølgingen av forslaget.

22. Varsling ved hjemkomst av personer som har deltatt i kamphandlinger i utlandet (fremmedkrigere)

Ansvarlig departement: JD

PST har etablert rutiner for å varsle hjemkommunene, og disse er tatt i bruk. POD har utviklet rutiner for politidistriktenes håndtering av varsler fra PST videre til kommunene. POD har instruert politimestrene om at varslingspunktet i kommunene er den kommunale ledelsen ved rådmannen. Denne inngangen på varslingen er anbefalt fra Kommunesektorens organisasjon (KS). POD innskjerper rutinene for varsling gjennom kontakt og møter med politidistriktene for å sikre at alle følger de vedtatte rutinetrinnene for varsling.

Handlingsplanens intensjon med varslingene er at kommunene på selvstendig grunnlag skal vurdere om det er aktuelt med særskilt helseoppfølgning. Det kan også settes i verk andre forebyggende tiltak dersom det vurderes å være et bedre alternativ.

Arbeidet med å utarbeide «individuelle forebyggingsplaner» for hjemvendte fremmedkrigere er godt i gang. Arbeidet baseres på løpende intensjons- og kapasitetsvurderinger, og anbefalinger om ulike forebyggende tiltak og operative mottiltak.

PST erfarer at mange kommuner har etablert velfungerende rutiner og tverretatlig samarbeid for god ansvarfordeling, koordinering og informasjonsflyt ved håndtering av hjemvendte fremmedkrigere.

Tiltaket inngår som ledd i PSTs og politiets ordinære arbeidsoppgaver. Det vil ikke foretas ytterligere rapporteringer.

23. Oppfølging av personer som har deltatt i kamphandlinger i utlandet (fremmedkrigere)

Ansvarlig departement: HOD

De fem regionale sentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS-ene) har videreført arbeidet, som tidligere er rapportert i statusoppdateringene for handlingsplanen.

Det foregår en revisjon av nettstedet utveier. no. Kriminalomsorgen inkluderes i portalen og artikler/layout skal oppdateres. Utveier har fått gode tilbakemeldinger og brukes både til egen kompetanseheving, samt i kursing av andre. Alt fra kommunepsykologer til lærere har rapportert om at de bruker utveier i sin formidling til egne kursdeltagere eller elever.

RVTS Øst er inkludert i prosjektet MoHaSa (Moss, Halden, Sarpsborg) der et av målene er å evaluere kommunenes ivaretakelse og beredskap i forbindelse med returnerte fremmedkrigere og deres familier. Prosjektet er nå i sluttfasen og vil bli evaluert november 2016. Ønsket er at evalueringen kan resultere i anbefalinger for nasjonale retningslinjer. Samtlige RVTS-kontor både veileder kommuner i enkeltsaker og gjennomfører kurs der temaet omhandler behandling og ivaretakelse av returnerte fremmedkrigere og deres familier.

Mentorprogram: RVTS Vest har gjennomført en åtte dagers mentorutdanning for ansatte i Bergen kommune og andre nærliggende kommuner. Kurset har fått gode tilbake­meldinger. RVTS Øst både veileder mentorer og bidrar til gjennomføringen av mentorprogrammet i Sandvika (ansatt to mentorer). RVTS Øst sitter også i referansegruppe til Kriminalomsorgens mentorprogram.

Samtlige RVTS har etablert nettverk i kommune eller fylke. RVTS Nord skiller seg noe ut fra øvrige regioner mht. geografi og har utviklet nettverk som skal representere hele regionen (minus Svalbard). Dette er nettverk som skal motta fort­løpende veiledning og undervisning fra RVTS Nord. RVTS samarbeider både med nasjonale og internasjonale aktører. Disse varierer fra forskningsinstitusjoner til frivillige aktører. Det er bl.a. internasjonal kontakt med fagmiljøer i Århus, København, Stockholm, den Haag, London og Marokko.

24. Styrke politiets tilstedeværelse på internett

Ansvarlig departement: JD

Tipstjenesten tips.kripos.no er i drift og er fortsatt et godt bidrag til intensjonene bak tiltaket. Politiets Nettpatrulje – Kripos på Facebook fungerer også som del av verktøyene Kripos benytter for å følge opp tiltaket, og er en viktig plattform for den åpne og uniformerte tilstedeværelsen på internett. Kripos driver videre, blant annet gjennom politiets interne kompetansedelingsplattform KO:DE og konferansevirksomhet (ref. politiets interne konferanse X-trem 2016), fortløpende kompetansedeling og heving knyttet til tilstedeværelse og politiarbeid på internett. Kripos har dreid deler av aktiviteter og fokus på dette området inn mot forebygging som primærformål og metoder for best mulig å utføre politiarbeid på internett.

Tiltaket inngår som ledd i politiets arbeidsoppgaver. Det vil ikke foretas ytterligere rapporteringer.

25. Forebygge diskriminering, trakassering og hatefulle ytringer på internett

Ansvarlig departement: BLD

Stopp hatprat-kampanjen har fått innvilget utsettelse på bruk og rapportering av midler tildelt for 2015 til høsten 2016. Kampanjen organiserte en vellykket ungdomskonferanse mot hatprat – Sammen mot hatprat – i oktober 2016. I 2016 er Stopp hatprat-kampanjen tildelt 200 000 kroner.

Det har vært gjennomført flere rundebordskonferanser/innspillsmøter om temaet hatefulle ytringer. I november 2015 lanserte regjeringen Politisk erklæring mot hatefulle ytringer på Jødisk museum i Oslo. En strategi mot hatefulle ytringer skal etter planen lanseres i løpet av høsten 2016. Et statssekretærutvalg har vært nedsatt i forbindelse med dette arbeidet.

Det er igangsatt en undersøkelse om nordmenns holdninger til jøder og andre religiøse og etniske minoriteter. Undersøkelsen ble lansert på Holocaustsenteret i oktober 2015. Undersøkelsen finansieres gjennom et spleiselag mellom Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Justisdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Utenriksdepartementet. Undersøkelsen tar utgangspunkt i HL-senterets studie fra 2012: Antisemittisme i Norge? Den norske befolkningens holdninger til jøder og andre minoriteter. I tillegg til hovedundersøkelsen finansierer BLD alene en kartlegging og analyse av holdningene religiøse og etniske minoriteter har til hverandre. Denne undersøkelsen, som kalles minoritetsundersøkelsen, skal gjennomføres parallelt med antisemittismeundersøkelsen og av den samme forskningsgruppen. 

26. Forebygge hatretorikk

Ansvarlig departement: KD

EWC (Wergelandssenteret) har oversatt læringsboka «Bookmarks» (Europarådet) til norsk. Den vil bli brukt i kurs for lærere. Eksperter fra EWC vil holde foredrag samt øvelser fra boka for hele lærerstaben ved interesserte skoler. De vil også bruke boka som grunnlag for et heldagskurs som del av Utdanningsforbundets kursserie. Kurset vil også bli tilbudt som et oppfølgingskurs til lærere som har deltatt i Dembra, jf. tiltak 9. EWC skal samle, systematisere og gjøre enkelt tilgjengelig diverse ressurser knyttet til hatprat og relaterte tema. Det har vært stor respons på tilbudet om lærerkurs. Kurset inngikk i Utdanningsforbundets kursrekke fra januar 2015.

Tiltaket anses som gjennomført. Det vil ikke foretas ytterligere rapporteringer.

27. Øke kunnskapen om hvordan motvirke uønskede opplevelser på internett

Ansvarlig departement: KD

Tiltaket ble satt i verk av Senter for IKT i utdanningen og nettressursen er lagt til www.dubestemmer.no

Ressurser for elevene

Det er utviklet to nye temasider  for elever om uønskede hendelser på nett, for elever i målgruppene 9–13 og 13–18 år. Temasidene er bygd opp med fagtekst, faktabokser, historier og eksempler fra virkeligheten, diskusjons- og refleksjonsoppgaver, filmer, ordliste og oversikt over aktuelt regelverk. Temasidene inneholder elementer knyttet til ulike former for uønskede hendelser, slik som digital mobbing, krenkelser, hatske ytringer, utpressing, seksualiserte krenkelser og trusler, samt diskusjon rundt etiske spørsmål omkring ytringsfrihet og den enkeltes ansvar. Ressursene skal bidra til økt kunnskap og refleksjon rundt ulike uønskede hendelser på nett, samt gi råd om tiltak og handlinger når den enkelte opplever eller observerer slike hendelser. Spesifikt viser temasidene til sentrale egenskaper ved ulike personverninnstillinger, samt gir kunnskap om ulike varslings- og rapporteringsmuligheter.

Ressurser for lærere og andre profesjonelle voksne

Det er utarbeidet egne ressurssider for lærere og andre profesjonelle voksne. Disse sidene inneholder en fagtekst, en seksjon med tips til gjennomføring av undervisning og opplæring om digital dømmekraft, lærerveiledninger som gir råd om bruken i samarbeid med elevene, en seksjon med omtale av og henvisning til nyttige eksterne ressurser, samt en seksjon med materiell som bidrar til et godt skole/hjem-samarbeid. Ressurssidene inneholder prosessbeskrivelser, eksempler på ordensreglementer og rutiner, sjekklister for læreren for sikker bruk av digitale medier og digital samhandling med elevene. Ressurssidene for lærere skal også bidra til å gjøre andre relevante nettressurser lett tilgjengelige.

Ressurser for skoleeier og skoleleder

Det er laget egne ressurssider rettet mot skoleeiere og skoleledere. Disse sidene inneholder en grunnlagstekst om hvorfor digital dømmekraft og helhetlig systematisk skolebasert kompetanseutvikling er viktig. Det foreligger videre forslag til hvordan skolene kan arbeide helhetlig med problematikken, henvisning til og omtale av aktuelle eksterne ressurser, artikler og annen kompetansehevende informasjon, samt en seksjon om skole/hjem-samarbeid.

Ressurser for foresatte

Til sist er det utarbeidet en nettside for foresatte. Disse sidene inneholder en seksjon med omtale av ulike instanser og aktører som kan bistå ved behov, en samling med eksterne ressurser og artikler rettet mot foresatte, samt diskusjons- og refleksjonsoppgaver og tips til gjennomføring av foreldremøter. Til sist en seksjon om samarbeid mellom hjem og skole. Ressurssidene for foresatte inneholder råd og veiledning om hvordan man snakker med sine barn om problematikken, og tar for seg kjennetegn med krenkelser og mobbing, samt veiledninger rundt håndtering av slike hendelser.

Filmer

Det er laget to nye filmer om temaet uønskede hendelser. En for aldersgruppen 9–13 år, og en for aldersgruppen 13–18 år. Begge filmene er laget på oppdrag fra Senter for IKT i utdanningen. Filmene er basert på reelle hendelser fra tjenesten slettmeg.no.

Tiltaket anses som gjennomført. Det vil ikke foretas ytterligere rapporteringer.

28. Styrke arbeidet mot hatytringer og radikalisering på internett

Ansvarlig departement: KUD

Medietilsynet arrangerte 27. oktober 2014 UNG & DIGITAL-konferansen med tittelen «Hva kan gjøres for å forebygge hatytringer og radikalisering på nett?». Det var stor oppslutning om konferansen. Det var innledere og deltakere fra både offentlig sektor og frivillige organisasjoner på konferansen.

Tiltaket anses som gjennomført. Det vil ikke foretas ytterligere rapporteringer.

29. Styrket nordisk samarbeid

Ansvarlig departement: JD

Det er etablert et nordisk nettverk for forebygging av ekstremisme. Formålet er blant annet å sikre effektiv informasjonsutveksling mellom de nordiske landene om forebygging av voldelig ekstremisme. En felles samarbeidsavtale mellom Norge, Danmark, Sverige og Finland ble signert under et nettverksmøte på ministernivå i Oslo i januar 2015. Siden desember 2015 har også Island deltatt i møtene. Norge ved JD hadde formannskapet i 2015, mens Sverige har formannskapet i 2016. Årets møte på politisk nivå ble holdt i Stockholm i januar 2016. Det vil avholdes et nytt møte på administrativt nivå i november 2016. Et nytt møte på politisk nivå i januar 2017 er under planlegging.

30. Europeisk og globalt samarbeid

Ansvarlig departement: UD

Nye nettverk

Norge arrangerte 4.–5. juni 2015 en regional Europeisk oppfølgingskonferanse etter toppmøtet i Det hvite hus om voldelig ekstremisme i februar. Konferansen samlet over 350 deltakere fra 40 land og internasjonale organisasjoner. Som en del av konferansen ble det gjennomført et eget arrangement for sivilt samfunn –  Youth Against Violent Extremism. Ungdomsarrangementet resulterte i etableringen av et europeisk ungdomsnettverk, YouthCAN, mot voldelig ekstremisme. Resultatene fra den regionale konferansen ble presentert av statsminister Erna Solberg på et toppmøte i New York i september 2015.

Ungdomsnettverket YouthCAN ble etter initiativ fra Storbritannia i november 2015 utvidet til å også omfatte Samveldet av nasjoner. Nettverket har nå 650 medlemmer fra over 100 land. Institute for Strategic Dialouge (ISD), som forvalter YouthCAN-nettverket, mottar 1. mill. kroner i årlig tilskudd fra Barne- og likestillingsdepartementet fra 2016. I regi av nettverket vil det arrangeres en youth innovation lab i Norge i november 2016, dvs. et verksted for organisasjoner og frivillige aktører for å utvikle kampanjer mot radikalisering og voldelig ekstremisme over sosiale medier (såkalte «counter narratives»).

Norge har også tatt initiativ til dannelsen av en global allianse av kvinneorganisasjoner som arbeider mot voldelig ekstremisme (Women’s Alliance for Security Leadership). Nettverket består per i dag av 90 organisasjoner fra Europa, Asia, Afrika, Midtøsten, og Amerika.

I forbindelse med åpningen av FNs generalforsamling i september 2016 var statsminister Solberg vertskap for et møte om kjønnsperspektiver på voldelig ekstremisme. Møtet ble arrangert sammen med lederen for UN Women, Phumzile Mlambo-Ngcuka, og lederen for Kvinnealliansen mot voldelig ekstremisme, Sanam Anderlini. På møtet ble det lansert et globalt dialogforum mellom sivilt samfunn og nasjonale myndigheter som skal møtes jevnlig og være en arena for utveksling av kunnskap og erfaringer.

Videre har Norge bidratt til etablering av nettverket «Sterke byer» som skal fremme samarbeid mellom lokale myndigheter på tvers av landegrenser. Oslo kommune er en av byene som sitter i styringsgruppen for nettverket. Nettverket består av over 25 byer fra hele verden, herunder London, New York, Paris, Stockholm, Tunis, Beirut, i tillegg til Oslo.

Støtte gjennom FN for en helhetlig innsats mot terrorisme og voldelig ekstremisme

Oppfølging av FNs globale anti-terrorstrategi, der forebygging står sentralt , og FNs sikkerhetsrådsresolusjon 2178 er hovedspor for den utenrikspolitiske innsatsen mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Norge ønsker velkommen FNs nye handlingsplan for forebygging av voldelig ekstremisme. Handlingsplanen kan bli et viktig redskap for FN i det forebyggende arbeidet. Norge mener FNs rolle i arbeidet mot terrorisme og voldelig ekstremisme bør styrkes, og at FN-systemet må koordinere arbeidet bedre. Norge har sammen med Sveits foreslått endringer til FNs anti-terrorarkitektur, og arbeider for å få støtte til disse forslagene blant FNs medlemsland.

Global Counterterrorism Forum og den internasjonale koalisjonen mot ISIL

Norge deltar i flere arbeidsgrupper i Global Counterterrorism Forum (GCTF):

1. forebygging av voldelig ekstremisme
2. fremmedkrigere,
3. Sahel
4. Afrikas horn og regionen rundt

Norge deltar også i den internasjonale koalisjonen mot ISIL, herunder i arbeidsgruppene for strategisk kommunikasjon og for å stoppe fremmedkrigere.

Norge samarbeider med Tyrkia og landene i regionen om å utarbeide en handlingsplan mot voldelig ekstremisme på Afrikas horn. I utarbeidelsen av handlingsplanen konsulteres myndigheter og andre relevante aktører. Planen utarbeides innen rammen av GCTFs arbeidsgruppe for Afrikas horn og ble presentert på plenumsmøtet i 2015.

Globalt fond for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme

Norge har deltatt i en prosess som har ledet frem til etableringen av et nytt globalt fond for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme – Global Community Engagement and Resilience Fund (GCERF). I første omgang skal det støtte grasrotprosjekter i pilotlandene Nigeria, Mali og Bangladesh. Norge bidrar med 5 millioner kroner for perioden 2015 -2016.

Policy Planners Network on countering radicalisation and polarisation

Norge v/JD var i februar 2016 vertskap for et møte i nettverket Policy Planners Network on countering radicalisation and polarisation (PPN), med deltakelse fra flere europeiske land og Canada. Tema for møtet var “Impact of the current migrant and refugee crisis on Europe and the world: Challenges and future scenarios related to extremism, polarisation and terror attacks”.  Det var enighet om at medlemslandene må ha en videre dialog om temaet og om utvikling av tiltak.

Nye tiltak

Handlingsplanen er dynamisk. Det vil si at eksisterende tiltak skal kunne justeres og at nye tiltak skal utarbeides – i takt med utviklingen på feltet og endringer i trusselbildet.

I løpet av høsten og vinteren 2016 gjennomføres et omfattende systematisk arbeid med å identifisere behov og utarbeide flere nye tiltak i handlingsplanen. Alle departementene som er tilknyttet handlingsplanen og deres underliggende virksomheter, deltar i arbeidet. I tillegg er mange kommuner, forskere, frivillig sektor, lag og foreninger involverte gjennom å bidra med innspill til tiltak.

De nye tiltakene skal etter planen presenteres samlet ved årsskiftet 2016-17.

Siden lanseringen i juni 2014 er de 30 opprinnelige tiltakene i handlingsplanen allerede supplert med flere:

Dialogmøter

I oktober 2014 sendte statsminister Erna Solberg brev til 23 av landets ordførere. I brevet oppfordret statsministeren kommunene til å arrangere lokale dialogmøter med tema forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme. Flere kommuner tok oppfordringen og arrangert slike møter.

Forskning

Opprettelse av C-REX – Senter for ekstremismeforskning

Formålet med senteret er for det første å utvikle empirisk og teoretisk kunnskap om årsaker til og konsekvenser av høyreekstremisme og hatkriminalitet i Norge og andre steder. Senteret vil ha en tverrfaglig tilnærming. For det andre vil senteret bidra til den akademiske debatten omkring høyreekstremisme og politiske ekstremisme mer generelt gjennom forskning på høyt nivå. For det tredje vil senteret formidle oppdatert og forskningsbasert kunnskap om disse fenomenene til beslutningstakere, politiet, kommunene, sivilsamfunnet, journalister og skoler. Dette for å gjøre disse aktørene bedre i stand til å fremme demokratiske verdier og forhindre fremveksten av voldelig ekstremisme. Senteret er finansiert av Norges Forskningsråd for en periode på 5 år (2016-2021) med mulig forlengelse i ytterligere 5 år.

Kunnskapsdepartementet vil følge med i utviklingen av senterets  virksomhet i årene som kommer.

Undersøkelse av holdninger til politisk ekstremisme blant ungdom i Oslo –Holdninger til ekstremisme – resultater fra Ung i Oslo 2015, utført av NOVA, Høgskolen i Oslo og Akershus

Undersøkelsen ble lansert i juni 2016. Den bygger på spørreskjemadata fra rundt 8.500 ungdommer i videregående skole som våren 2015 deltok i Ungdata-undersøkelsen Ung i Oslo. Studien omfatter ungdom fra så å si alle Oslos videregående skoler, og så mange som 70 prosent av alle hovedstadens ungdommer i alderen 16–19 år deltok i studien. Det kan likevel være grunn til å ta et visst forbehold om representativiteten, fordi lærlinger og ungdom som ikke går på skole, faller utenfor undersøkelsen.

Oppsummering av de viktigste resultatene i rapporten:

Det er få unge som forsvarer bruk av politisk vold samtidig som de i liten grad støtter ekstremistiske holdninger. Men mange ungdommer inntar enkeltstandpunkter som inngår i ekstremisters verdensbilde. Hele seks av ti mener at det foregår «en krig mellom vesten og islam». Tre av ti er «litt» eller «helt enig» i at «vesten generelt truer islamsk kultur og verdier». Nesten like mange mener at «islam generelt truer norsk kultur og verdier».

Ellers viser resultatene at:

• Rundt tre prosent mener at det «i stor grad» eller «svært stor grad» kan forsvares å bruke vold for å oppnå politiske endringer her i dagens Norge eller i Europa 
• Om lag seks prosent støtter «i stor grad» eller «svært stor grad» valget til de unge menneskene som har dratt til Syria for å kjempe med våpen
• 24 prosent er «helt enig» i at det i dag foregår en krig mellom vesten og islam
• Ti prosent er «helt enig» i at islam generelt truer norsk kultur og verdier
• Åtte prosent er «helt enig» i at vesten generelt truer islamsk kultur og verdier

Hva kjennetegner ungdom med de mest ytterliggående holdningene? For det første har de dårlige relasjoner til venner, og mange av dem har blitt utsatt for vold og mobbing. Noen har selv vært involvert i kriminalitet. Svak skoleforankring og dårlige skoleresultater går igjen. Denne gruppa har også et mer pessimistisk syn på framtida enn andre. Gutter med innvandrerbakgrunn overrepresentert, og særlig blant de som selv har blitt utsatt for krenkelser knyttet til religion eller etnisk bakgrunn. De mest ytterliggående holdningene finner man ofte blant de som er engasjert i samfunnsspørsmål, og i noen tilfeller kombineres dette med liten tillit til regjering og storting, medier og rettsapparat.

Et annet fellestrekk som kjennetegner mange av de ungdommene som går lengst i sine holdninger til ekstremisme, handler om religion og/eller innvandringsbakgrunn. Gjennomgående finner vi at muslimske ungdommer går lenger enn både kristne og ikke-religiøse. I noen tilfeller handler ikke dette nødvendigvis om religionen i seg selv. I analysene av hva som kjennetegner ungdom som støtter vold for å oppnå politisk endring i dagens Europa/Norge, fant forskerne at forhold knyttet til ungdommenes innvandrerbakgrunn var mer avgjørende enn religion i seg selv.

Et siste, og mer oppmuntrende funn, er at forskerne ikke finner opphopning av ungdommer med ytterliggående holdninger i enkeltbydeler i Oslo. I andre land ser vi tegn til utvikling av marginaliserte parallellsamfunn. De ser ikke spor av dette i sin undersøkelse. Funnene fra Ung i Oslo viser altså at «utenforskap» kan romme en rekke dimensjoner. Når disse sees i sammenheng med øvrig forskning, kan utenforskap og marginalisering forstås som en sannsynlig drivkraft i utviklingen av holdninger som – for noen – kan innebære støtte til bruk av ekstremistisk vold. Dette er et funn som er viktig å forholde seg til i det forebyggende arbeidet.

Tiltaket anses som gjennomført. Det vil ikke foretas ytterligere rapporteringer.

Forskningsprosjektet Forebygging av hatefulle ytringer og hatkriminalitet på internett og sosiale medier

Ansvarlig departement: JD

Mål for prosjektet er å øke kunnskapen om omfanget av hatefulle ytringer og hatkriminalitet på internett og sosiale medier, om forholdet mellom uønskede og straffbare ytringer, og om forebyggende tiltak og tverrsektorielt samarbeid i arbeidet mot hatefulle ytringer og hatkriminalitet på internett og sosiale medier.

Prosjektet ble tildelt Institutt for samfunnsforskning (ISF) i desember 2015. Forskningsrapporten planlegges ferdigstilt november 2016.

Forskningsprosjektet Høyreekstremisme og konspirasjonsteorier i Norge – utviklingstrekk og forebyggingsstrategier

Ansvarlig departement: JD

Mål for prosjektet er å øke kunnskapen om omfang og utvikling av høyreekstremisme i Norge, om betydningen av konspirasjonsteorier innenfor høyreekstremisme og om forebyggingsstrategier og tverrsektorielt samarbeid i arbeidet mot høyreekstremisme.

Forskningsprosjektet ble tildelt Politihøyskolen (PHS) i november 2015, og vil inngå som prosjekt under C-REX – Senter for ekstremismeforskning. De vil samarbeide med HL-senteret om oppdraget. Forskningsrapporten planlegges ferdigstilt i løpet av 2017.

Tilskuddsordninger

Ansvarlig departement: JD, BLD og ASD

I revidert nasjonalbudsjett 2015 foreslo regjeringen å bevilge 10 mill. kroner til en ny tilskuddsordning til kommunene. Midlene ble tildelt konkrete prosjekter innen forebygging og bekjempelse av radikalisering og voldelig ekstremisme. Prosjektene som mottok tilskudd skal rapportere på mål- og resultatoppnåelse, slik at erfaringene kan deles og komme andre kommuner til gode. Disse erfaringene vil være nyttige for utviklingen av nye tiltak – både på lokalt og nasjonalt plan. Ordningen er videreført til 2016. I 2016 mottok JD 17 søknader, hvor totalt 62 kommuner eller bydeler var involvert. I år ble alle søknadene helt eller delvis innvilget.

I revidert nasjonalbudsjett 2015 foreslo regjeringen også å bevilge 7,5 mill. kroner til en tilskuddsordning under BLD der kommuner kan søke om økonomisk støtte til lokal forebygging i samarbeid med frivillige aktører. Ordningen har blitt videreført til 2016 med 3 mill. kroner, og ble også i år forvaltet av IMDi. De mottok 32 søknader fra til sammen 27 kommuner og en fylkeskommune. I 2016 fikk 12 kommuner innvilget støtte. Det er stor variasjon i type tiltak som er støttet.

Midler til kompetanse- og utviklingstiltak og prosjekter knyttet til de sosiale tjenestene i kommunene rettet mot radikalisering og voldelig ekstremisme, kan også søkes fra tilskuddsbevilgningen for sosiale tjenester og tiltak for vanskeligstilte, som forvaltes av Arbeids- og velferdsdirektoratet. Fredrikstad kommune søkte i januar 2015 om midler til utvikling av lokalt forebyggingsarbeid, og ble tildelt 1,15 mill. kroner i støtte til arbeidet fra Arbeids- og velferdsdirektoratet. For 2016 er støtten til Fredrikstad kommune videreført. Tønsberg kommune ble i 2015 tildelt 780 000 kroner fra Arbeids- og velferdsdirektoratet til pilotarbeid som sikrer samarbeid og regional koordinering i arbeidet mot radikalisering og voldelig ekstremisme. For 2016 er Tønsberg kommune tildelt et tilskudd på inntil kr 860 000 kroner til videreføring av pilotarbeidet.