Status for oppfølging av strategi mot arbeidslivskriminalitet

Det ble holdt toppmøte om utfordringene med arbeidslivskriminalitet 27. januar 2016, med bred deltakelse fra partene i arbeidslivet og myndighetene. Det er enighet om å videreføre dialogen mellom myndighetene og partene om oppfølgingen av innsatsen mot arbeidslivskriminalitet. 

Innledning

Arbeidslivskriminaliteten er ifølge tilbakemeldinger fra etatene blitt mer omfattende, den er blitt grovere og den er blitt mer sammensatt. Derfor må også innsatsen mot denne formen for kriminalitet bli sterkere og bedre koordinert. Det er derfor nødvendig med et bredt og vedvarende samarbeid i arbeidslivet for å bekjempe kriminalitet og useriøse arbeidsforhold. 

Styrket samarbeid mellom offentlige etater er en sentral del av regjeringens strategi. I 2015 ble det opprettet tre enheter mot arbeidslivskriminalitet i Oslo, Stavanger og Bergen, der politiet, Skatteetaten, Arbeidstilsynet og NAV Kontroll er samlokalisert. Kemneren og Tolletaten inngår også i samarbeidet. I 2016 er det opprettet to nye enheter i Kristiansand og Trondheim. Regjeringen har bedt etatene om å etablere og formalisere et konkret, praktisk og operativt samarbeid på lokalt nivå. Videre arbeides det med konkrete tiltak for å styrke samarbeid om analyse og etterretning og deling av informasjon mellom etatene. 

Strategien mot arbeidslivskriminalitet skal også fange opp nye utfordringer. Høsten 2016 vil det bli startet et arbeid med å revidere strategien. 

I årene som kommer blir det viktig å sikre en god integrering av asylsøkere og flyktninger som har fått opphold i Norge. Det er viktig å finne løsninger som kan inkludere flest mulig i arbeidslivet, og unngå at personer blir utnyttet av aktører som opererer utenfor det legale arbeidsmarkedet. 

Det er viktig å fortsette arbeidet med forebygging og holdningsskapende tiltak, blant annet ved informasjon som kan bevisstgjøre forbrukerne på at kjøp av svarte varer og tjenester er ulovlig og innebærer støtte til kriminell virksomhet. Det er viktig å gjøre det lettere for innkjøpere av tjenestene å finne fram til de seriøse aktørene. 

Det offentlige må gjennom sine anskaffelser gå foran i arbeidet med å fremme et seriøst arbeidsliv. Flere tiltak er under gjennomføring på dette området. Det er også satt i gang utredning av om systemet med skatteattest kan bedres, slik at skatteattestene blir gyldige i sanntid. Det er tatt opp et ønske om at det skal etableres en nasjonal database over fagutdanning og svennebrev. Dette skal vurderes nærmere av myndighetene i samarbeid med partene  i byggenæringen. 

Arbeidslivskriminalitet er grenseoverskridende. Styrket internasjonalt samarbeid om håndheving av regelverk er en viktig del av strategien mot arbeidslivskriminalitet. Forslag om gjennomføring av håndhevingsdirektivet følges nå opp. Myndighetssamarbeidet mellom land skal styrkes. Det inkluderer også innkreving av administrative økonomiske sanksjoner over landegrensene. Regjeringen har tatt initiativ til nærmere kontroll- og tilsynssamarbeid med offentlige myndigheter i de landene som sender mange arbeidstakere til Norge. Norske myndigheter vil delta aktivt i de europeisk samarbeidsarenaer som etableres for å bekjempe kriminalitet i arbeidslivet og ta i bruk de mulighetene EØS-avtalen gir for å etablere nærmere samarbeid. Det skal også settes i gang en utredning av en registreringsordning for utenlandske tjenesteytere som utfører oppdrag i Norge. 

Gjennomføring av tiltak

Samarbeid med partene i arbeidslivet

1. Strategisk samarbeid mot arbeidslivskriminalitet

Ansvarlig departement: Statsministerens kontor og Arbeids- og sosialdepartementet 

Regjeringen vil samarbeide med partene i arbeidslivet om en bred og vedvarende innsats mot arbeidslivskriminalitet. Det utarbeides halvårlige statusrapporter skal om gjennomføring av strategien. Samarbeidet følges opp innenfor rammene av Regjeringens kontaktutvalg med partene i arbeidslivet, og tas opp som sak i møte i kontaktutvalget i 2017. Det utarbeides halvårlige statusrapporter. Statsministeren har holdt to toppmøter om arbeidslivskriminalitet i september 2014 og januar 2016. Det skal holdes nytt toppmøte i 2018.

2. Videreutvikle treparts bransjesamarbeid i utsatte bransjer

Ansvarlig departement: Arbeids- og sosialdepartementet

Det er etablert treparts bransjeprogrammer mellom myndighetene og partene innen renhold, uteliv og deler av transportbransjen. Formålet med bransjeprogrammene er å fremme seriøse og trygge arbeidsforhold i særlig utsatte bransjer. Det holdes halvårlige møter mellom statssekretær i Arbeids- og sosialdepartementet og bransjeprogrammene for å drøfte saker som krever politisk oppfølging. 

Myndighetene ved Arbeidstilsynet har etablert et samarbeid med byggenæringen om reduksjon av skader og ulykker. Arbeidstilsynet og Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) utarbeider årlige rapporter om utviklingen av skader og yrkesrelatert sykdom i bygg og anlegg. Flere offentlige etater deltar i byggenæringens seriøsitetsforum, etablert av Byggenæringens Landsforening. Det er et tett samarbeid om å bekjempe arbeidslivskriminalitet mellom myndighetene og partene i byggenæringen, jf. omtale av tiltak 13-16 i strategien. 

Kontroll og oppfølging

3. Utvide det regionale og lokale samarbeidet mellom etatene

Ansvarlig departement: Arbeids- og sosialdepartementet koordinerer

Det skal legges til rette for et utvidet operativt samarbeid mellom etatene på regionalt og lokalt nivå slik at dette blir mer forpliktende. I tildelingsbrevene for 2016 gis det felles føringer for styrket samarbeid mellom politiet, Skatteetaten, Arbeidstilsynet og Arbeids- og velferdsetaten (NAV). Det skal etableres og formaliseres et konkret, praktisk og operativt samarbeid mellom etatene på lokalt nivå, for eksempel gjennom samarbeidsavtaler, eller tidfestes en plan for etablering av slikt samarbeid. Etatene har utarbeidet en felles forpliktende handlingsplan for styrket innsats mot arbeidslivskriminalitet. Det er utarbeidet en felles rapport om samarbeidet. 

Det er opprettet samlokaliserte enheter mot arbeidslivskriminalitet i Oslo, Bergen, Stavanger, Kristiansand og Trondheim. I dette samarbeidet deltar politiet, Skatteetaten, Arbeidstilsynet og NAV Kontroll. I tillegg er Tolletaten og Kemneren (kommunene) og flere andre offentlige myndigheter knyttet til samarbeidet. Samarbeidet har ifølge etatene utviklet seg svært positivt. Det er oppnådd rask og stor effekt i innsatsen mot kriminalitet i arbeidslivet. I 2015 kontrollerte de samlokaliserte enhetene om lag 1 500 virksomheter med om lag 5 700 arbeidstakere. Etatene regner med at om lag 30 kriminelle aktører er satt ut av spill som følge av disse felles kontrollene. Etatene har tatt initiativ til styrket felles innsats mot arbeidslivskriminalitet flere steder i landet. Det gjennomføres en ekstern kartlegging og evaluering av hvordan det lokale samarbeidet mellom statlige etater fungerer i innsatsen mot arbeidslivskriminalitet. Sluttrapporten skal ferdigstilles i august 2016. Riksrevisjonen har gjennomført en forvaltningsrevisjon av hvordan Arbeidstilsynet og politiet følger opp arbeidsmiljøkriminalitet (Dokument 3:15 2015-2016). Rapporten er oversendt Stortinget i juni 2016. De berørte departementer vil følge opp saken i samsvar med brevet fra arbeids- og sosialministeren om saken som er gjengitt i Dokument 3:15 2015-2016. 

4. Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter

Ansvarlig departement: Justis- og beredskapsdepartementet og Finansdepartementet 

Det nasjonale tverretatlige analyse- og etterretningssenteret mot økonomisk kriminalitet, herunder arbeidslivskriminalitet, er etablert og ble offisielt åpnet 9. juni 2016. Senteret er lagt til ØKOKRIM. Politidirektoratet og Skattedirektoratet er likeverdige parter i etableringen, og samarbeider med NAV, Arbeidstilsynet og Tolletaten. Senteret skal legge til rette for at politiet og kontrolletatene bedre kan utnytte den samlede analyse- og etterretningsinformasjonen etatene besitter. Dette skal bidra til å utvikle og gjennomføre en mer effektiv, slagkraftig og treffsikker kriminalbekjempelse. Hovedarbeidsoppgavene skal være å utarbeide et løpende nasjonalt trusselbilde for felles strategiske tiltak og utarbeide konkrete etterretningsrapporter som gir grunnlag for felles innsats mot kriminelle aktører og nettverk. 

Politidirektoratet har gitt ØKOKRIM, i samarbeid med de øvrige etatene, i oppdrag å se nærmere på behovet for regelverksendringer. ØKOKRIM har redegjort for at det er særlig tre hovedproblemstillinger som må utredes nærmere:

• Den enkelte medarbeiders adgang til å utveksle personopplysninger fra egen etat, til medarbeidere ved senteret fra de øvrige etatene
• Senterets medarbeideres adgang til direkte søk i de andre etatenes registre
• Adgangen til å behandle (lagre) personopplysninger i et eget register for senteret som senteret har behandlingsansvar for (forskriftsregulert register).

En utredning vil foreligge innen 31. desember 2016.

5. Styrket informasjonsdeling mellom kontrolletatene og mellom kontrolletatene og politiet

Ansvarlig departement: Justis- og beredskapsdepartementet koordinerer

Informasjonsdeling er et av de viktigste premissene for å få til et effektivt tverretatlig samarbeid mellom kontrolletatene og politiet. Etter oppdrag fra Politidirektoratet ble det satt ned en tverretatlig arbeidsgruppe ledet av ØKOKRIM, med representanter fra politiet, Skatteetaten, NAV, Arbeidstilsynet, Tolletaten, Kemneren Oslo kommune og Finans Norge. Arbeidsgruppen har utarbeidet en nasjonal veileder om informasjonsdeling. Veilederen inneholder en gjennomgang av hva slags informasjon som kan deles, og forslag til hvordan en kan gå fram for å vurdere om informasjon kan deles. Det ble også utarbeidet en rapport med konkrete forslag til hvilke lover som bør gjennomgås og vurderes med tanke på å legge til rette for økt utveksling av informasjon mellom etatene.

Justis- og beredskapsdepartementet har innhentet vurderinger fra fagdepartementene når det gjelder oppfølgingen av tiltakene i rapporten. Tilbakemeldingene har synliggjort at enkelte av de foreslåtte tiltakene tematisk ligger innenfor annet, allerede iverksatt  lovarbeid, slik som Forvaltningslovarbeidet (frist 1. november 2018) og endring av tolloven (frist 1. februar 2017). Andre tiltak vil bli vurdert videre og fulgt opp av de respektive fagdepartementer. Regjeringen er opptatt av å legge til rette for effektivt samarbeid mellom etatene og vil sikre at nødvendig informasjon kan deles. Det pågår også et arbeid mellom etatene for å identifisere hvilke tiltak det er behov for å gjennomføre i forbindelse med arbeidet til det nasjonale tverretatlige analyse- og etterretningssenteret. 

6. Mer effektiv sanksjonering av lovbrudd innen økonomisk kriminalitet

Ansvarlig departement: Justis- og beredskapsdepartementet, Finansdepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet

En effektiv sanksjonering av lovbrudd innen økonomisk kriminalitet er et viktig bidrag for å sikre etterlevelse av regelverket. Regjeringen ønsker et sanksjonssystem hvor risikoen for å bli tatt øker, samtidig som ressursene i kontrolletatene og politi- og påtalemyndighet utnyttes på en bedre måte. Justis- og beredskapsdepartementet har lagt fram lovproposisjon om et nytt kapittel i forvaltningsloven for å styrke rettssikkerheten ved ileggelse av administrative sanksjoner. Lovendringene er vedtatt av Stortinget (jf. Prop. 62 L (2015-2016) og Innst. 243 L (2015-2016). Justis- og beredskapsdepartementet har samtidig startet kartlegging av politiets saksportefølje innen utvalgte områder. Det er avholdt møter med Finansdepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet for å drøfte hvilke sakstyper som bør flyttes fra straffesakskjeden til kontrollkjeden for administrativ sanksjonering. Videre oppfølging vil ses i sammenheng med de foreslåtte endringene i forvaltningsloven. 

Finansdepartementet har fremmet lovforslag om ny skatteforvaltningslov, herunder kapittel om felles sanksjonsregler for skatte- og avgiftsområdet. Ved brudd på regelverket gir loven regler om tvangsmulkt, tilleggsskatt og overtredelsesgebyr. Lovendringene er vedtatt av Stortinget (jf. Prop 38 L (2015-2016) og Innst. 231 L (2015-2016)) og trer i kraft 1. januar 2017. Stortinget har vedtatt nytt regelverk for kassasystemer etter forslag fremmet av Finansdepartementet (jf. Prop. 120 LS (2014-2015) og Innst. 355 L (2014-2015)). Regelverket vil gjøre det vanskeligere å skjule kontantomsetning gjennom manipulasjon av kassasystem og vil bidra til at færre blir avlønnet svart. Ved brudd på regelverket er det gitt regler om tvangsmulkt og overtredelsesgebyr. Regelverket trer i kraft 1. januar 2017 for leverandører av kassasystem og 1. januar 2019 for bokføringspliktige. 

Arbeidstilsynet har hjemmel til å ilegge overtredelsesgebyr, i tillegg til eksisterende virkemidler. Det tas sikte på å øke bruken av overtredelsesgebyr framover.

7. Bokoordinatorer i politiet

Ansvarlig departement: Justis- og beredskapsdepartementet

Regjeringen vil styrke arbeidet mot konkurskriminalitet og konkursgjengangere. Det skal etableres bokoordinatorer i de største politidistriktene etter mønster av «Oslomodellen». Bokoordinatorer vil bidra til en raskere oppfølging av saker hvor det er mistanke om konkurskriminalitet. Oppdraget ble satt ut til Politidirektoratet.

Politidirektoratet har meldt tilbake at stillingene som bokoordinatorer er etablert i politidistriktene Sør-Vest, Vest og Trøndelag. 

Samarbeidsrutinen i konkurssaker er utarbeidet i samarbeid med domstolen og skatteetaten og godkjent. Nasjonal standard - mal for anmeldelse i konkurssaker er utarbeidet. Forslag til nasjonal standard for påtalepraksis i konkurssaker er utarbeidet og denne ligger hos Riksadvokaten til gjennomgang og godkjenning. Riksadvokaten vil gjennomføre en høring ved landets statsadvokatembeter, slik at det vil ta litt tid før denne er ferdig saksbehandlet og kan tas i bruk. 

For å implementere samarbeidsrutinen og nasjonal standard – mal for anmeldelse i konkurssaker på en god måte har ØKOKRIM gjennomført introduksjonsmøter for bokordinatorene i de tre politidistriktene som har fått bokoordinator. Møtene har samlet alle aktører involvert i behandlingen av konkurskriminalitet, det vil si politiet, domstolene, bostyrerne og Skatteetaten.  Samarbeidsrutinen og standardene vil bli sendt de øvrige politidistriktene som ikke har bokoordinator slik at disse kan implementeres i distriktene og etterlevd på beste måte uten at distriktene har egen funksjon som bokoordinator.  

Det er store forskjeller fra politidistrikt til politidistrikt i hvordan de forskjellige aktørene har samarbeidet i konkurssakene, men et hovedinntrykk er at det er effektivitetsgevinster å hente på å forbedre samarbeidsrutinene. Hovedmålet med rutinebeskrivelsen er å få aktørene til å samhandle bedre. Samarbeidsrutinene er forsøkt utarbeidet for slik at den beskriver det minimum av kontakt aktørene imellom som er nødvendig for en hensiktsmessig arbeidsflyt. Det oppfordres imidlertid til at man lokalt finner frem til løsninger som er tilpasset det enkelte distrikt og som går utover minimumsbeskrivelsen hvis dette er hensiktsmessig. Enkelte saker er omfattende og komplekse, og vil i seg selv kreve mer samhandling enn det rutinebeskrivelsen legger opp til. 

8. Næringslivskontakter i politidistriktene

Ansvarlig departement: Justis- og beredskapsdepartementet

De nye politidistriktene er etablert fra 1. januar 2016, med sammenslåing av 27 politidistrikter til 12. I løpet av 2016 skal det etableres næringslivskontakter i de nye politidistriktene etter mønster av stillingen som næringslivskontakt ved Kripos. Politidirektoratet har fått i oppdrag å gjennomføre tiltaket. Dette arbeidet er i rute, og ordningen med næringslivskontakter vil være etablert innen utgangen av året. Næringslivskontaktene skal sikre et godt lokalt samarbeid mellom politiet, næringslivet, relevante organisasjoner og andre aktører i det sivile samfunn. 

Innkjøp

9. Innføre en hjemmel i regelverket for offentlige anskaffelser for å kunne begrense antallet kontraktsledd i bransjer der det er særskilte utfordringer

Ansvarlig departement: Nærings- og fiskeridepartementet

Det er fremmet forslag om en lovhjemmel for å kunne stille krav om maksimalt antall ledd i kontraktskjeden ved offentlige anskaffelser i bransjer der det er særskilte utfordringer. Lovendringen er vedtatt av Stortinget jf. Prop. 51 L (2015-2016) og Innst. 358 L (2015-2016). Det skal fastsettes en forskriftsbestemmelse som utdyper lovhjemmelen. Bestemmelsen om å kunne begrense antall ledd i leverandørkjeden skal gjelde når leverandøren skal utføre bygge- og anleggsarbeider eller for kontrakter om renholdstjenester. Det foreslås at oppdragsgiver skal stille krav om maksimalt tre ledd i leverandørkjeden. Det vil si en hovedleverandør med maksimalt to ledd under seg. Det tas sikte på ikrafttredelse høsten 2016. 

10. Innføre et krav i regelverket for offentlige anskaffelser om at virksomhetene har lærlinger på de områder hvor det er særlig behov

Ansvarlig departement: Nærings- og fiskeridepartementet og Kunnskapsdepartementet

Det er fremmet forslag om en lovhjemmel i regelverket om offentlige anskaffelser som pålegger oppdragsgivere å stille krav om bruk av lærlinger. Lovendringen er vedtatt av Stortinget (jf. Prop. 51 L (2015-2016) og Innst. 358 L (2015-2016)). Kunnskapsdepartementet skal, i samarbeid med Nærings- og fiskeridepartementet, utarbeide ny forskrift og veiledning til denne. Det tas sikte på ikrafttredelse av lovbestemmelse og ny forskrift høsten 2016.

I påvente av ny forskrift ble dagens forskrift endret med virkning fra juli 2015. Det fremgår nå at kravet kan gjelde både norske og utenlandske leverandører, og at det også skal stilles krav om bruk av lærling(er) på den konkrete kontrakten når det stilles krav om tilknytning til lærlingordning. 

11. Etablere ordning som gjør det lettere å kontrollere om leverandører er seriøse

Ansvarlig departement: Nærings- og fiskeridepartementet

Nærings- og fiskeridepartementet har i tildelingsbrevet for 2016 gitt Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) i oppdrag å lede arbeidet med å etablere en ordning som skal gjøre det lettere å kontrollere om leverandører er seriøse. Difi arbeider med å utrede blant annet omfanget av tiltaket, hvilke registre som er aktuelle, hvilke tekniske løsninger som trengs, hvilke eksisterende løsninger som kan gjenbrukes, hvem som skal forvalte og drifte løsningen, samt å utarbeide kostnadsestimater. Det vil i første omgang være aktuelt å etablere en tjeneste som er for norske offentlige oppdragsgivere, for å kontrollere dokumentasjonsbevis fra leverandører i offentlige anskaffelser. Tjenesten vil gi tilgang til relevant informasjon i enkelte offentlige registre, eksempelvis Skatteetaten for betalt skatt og mva., Brønnøysundregistrene for firmaattest, konkurser og utskrift av regnskap og NAV for betalt arbeidsgiveravgift.

Det er foreløpig usikkert hvilke kostnader som knytter seg til tiltaket. Difis arbeid med å utrede prosjektet foregår i 2016 innenfor gjeldende budsjettrammer, men etter dette er ikke finansieringen avklart.  

12. Veileder om beste praksis for etterlevelse av forskriften om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige anskaffelser

Ansvarlig departement: Arbeids- og sosialdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet

Tiltaket er gjennomført. I 2015 ble det utarbeidet en veileder om beste praksis for etterlevelse av forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter.  Veilederen er utarbeidet av Difi, i samarbeid med partene i bransjene bygg og anlegg og renhold og store offentlige byggherrer. Veilederen inneholder forslag til kontrollpunkter og maler som kan benyttes av alle som har ansvar for anskaffelser. Arbeidet følges opp gjennom avtale mellom Arbeids- og sosialdepartementet og Difi om tiltak for informasjon og veiledning om forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter..

Difi har i samarbeid med KS, Fellesforbundet og Byggenæringens landsforening utviklet en standard for seriøsitetskrav ved inngåelse av bygge- og anleggskontrakter. Samarbeid mot svart økonomi har utarbeidet 10 gode råd for å hindre svart økonomi og arbeidslivskriminalitet i kommuner og fylkeskommuner. Dette er et samarbeid mellom Skatteetaten, LO, YS, Unio, NHO og KS. Riksrevisjonen har gjennomført en forvaltningsrevisjon av myndighetenes arbeid mot sosial dumping ved offentlige anskaffelser (Dokument 3:14 2015-2016). Rapporten er oversendt Stortinget i juni 2016. De berørte departementer vil følge opp saken i samsvar med brevet fra arbeids- og sosialministeren om saken som er gjengitt i Dokument 3:14 2015-2016. 

Kunnskap

13. Godkjenning av utenlandsk fagutdanning

Ansvarlig departement: Kunnskapsdepartementet

Det skal etableres en nasjonal godkjenningsordning for utenlandsk fagutdanning på nivå med norsk videregående opplæring. I statsbudsjettet for 2016 er det bevilget 17 mill. kroner til tiltaket. Det er fremmet lovforslag om etablering av en slik godkjenningsordning.  Lovendringen er vedtatt av Stortinget (jf. Prop. 72 L (2015-2016) og Innst. 336 L (2015-2016)). NOKUT har fått i oppdrag å etablere ordningen i løpet av 2016, og det er bevilget 17 mill. kroner i statsbudsjettet for 2016 til dette tiltaket. Godkjenningsmyndighet, er lagt til NOKUT som er godt i gang med forberedelsene. Informasjon om ordningen vil bli lagt ut på nettsidene til NOKUT 1. juli, slik at søkere kan melde interesse. Det er planlagt oppstart av søknadsbehandling i august 2016. 

14. Videreutvikle ordningen med sentral godkjenning for foretak i bygge- og anleggsnæringen, og utrede mulige modeller for registre eller godkjenningsordninger som synliggjør om foretak følger regelverket

Ansvarlig departement: Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Ordningen med sentral godkjenning for foretak i bygge- og anleggsnæringen er utvidet med virkning fra 1. januar 2016. Det stilles krav til sentralt godkjente foretak om at skatter og avgifter skal være betalt og det skal innhentes opplysninger om hvor mange ansatte som er meldt inn til offentlige registre. Foretaket skal levere HMS-erklæring for sine ansatte. Disse nye kravene, som skal vise seriøsitet, kommer i tillegg til kvalifikasjonskrav. Det er også mulig for foretakene å synliggjøre om de er godkjent som opplæringsbedrift, og om de har yrkesskadeforsikring og ansvarsforsikring.  Opplysningene innhentes elektronisk. Det innføres et nytt merke for sentralt godkjente bedrifter. Direktoratet for Byggkvalitet har ansvar for ordningen. Det er etablert en database over godkjente foretak. 

I samarbeid med Kommunal- og moderniseringsdepartementet har Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet gitt Forbrukerrådet i oppdrag å utvikle en ny markedsportal for håndverkertjenester. Portalen skal være i drift fra nyttår 2017. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har videre under utredning andre tiltak som skal bidra til at foretak i bygg- og anleggsnæringen kan synliggjøre seriøsitet. 

15. Forbedre ordningen med HMS-kort i bygg og anlegg og renhold

Ansvarlig departement: Arbeids- og sosialdepartementet

Ordningen med HMS-kort i bygg og anlegg og renhold skaper bedre oversikt over aktørene i bransjene, og dette bidrar til mer effektivt tilsyn. Ordningen har endret navn fra id-kort til HMS-kort. Etter ønske fra partene i byggenæringen er det innført en forskriftsendring med en ordning hvor de lokale HMS-aktørene på byggeplassen kan foreta en sanntidskontroll av gyldigheten av HMS-kortene. Dette vil gi aktørene oppdatert informasjon fra offentlige registre om HMS-kortenes gyldighet. Det er også innført andre tiltak for å motvirke misbruk og bedre kontrollen med bruken av kortene. 

16. Presisere byggherreforskriften – krav om elektroniske oversiktslister og fødselsnummer

Ansvarlig departement: Arbeids- og sosialdepartementet

Tiltaket er under oppfølging. ASD har fastsatt endringer i byggherreforskriften om at oversiktslisten over alle som utfører arbeid på bygge- eller anleggsplasser skal føres elektronisk og inneholde fødselsnummer, i tråd med kravene til personallister etter bokføringsloven. Endringen skyldes meldinger om at oversiktslistene ofte er håndskrevne og vanskelige å tyde. Kravet om oppføring av fødselsnummer i oversiktslistene er innført som følge av at det er avdekket omfattende forekomster av uriktige identiteter ved kontroller på byggeplasser. Bestemmelsene ble nylig gitt utsatt ikrafttredelse  inntil videre ettersom næringen har behov for ytterligere tid for å forberede de nye forskriftskravene. 

17. Evaluere tiltak som er satt i gang for å motvirke sosial dumping og useriøsitet i arbeidslivet

Ansvarlig departement: Arbeids- og sosialdepartementet

Regjeringen vil evaluere tiltakene mot uakseptable lønns- og arbeidsvilkår som hittil er satt i verk. Flere tiltak er evaluert, og det gjennomføres nye evalueringer som grunnlag for helhetsvurderinger. En analyse av allmenngjøringsordningens effekt på lønnsdannelsen og arbeidsmarkedet ble lagt fram i oktober 2015. Arbeids- og sosialdepartementet har kartlagt hvilke erfaringer partene i arbeidslivet har med ordningen med regionale verneombud innen hotell, restaurant og renhold. Det er gjennomført en evaluering av godkjenningsordningen for renholdsvirksomheter. Riksrevisjonen har gjennomført en forvaltningsrevisjon knyttet til bruken og etterlevelsen av forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter. Rapporten er oversendt Stortinget våren 2016. Det gjennomføres også kartlegging av samarbeidet mellom offentlige etater, jf. tiltak nr. 3. Det er også gjennomført en utredning om hvordan likebehandlingsreglene i vikarbyrådirektivet etterleves, jf. tiltak nr. 18. Som et bidrag til en samlet vurdering av satsingene mot sosial dumping, arbeidslivskriminalitet og useriøsitet i arbeidslivet skal det gjøres en gjennomgang og vurdering av den samlede effekten av tiltakene, med frist 15. desember 2016.

18. Kartlegge utleie av arbeidskraft

Ansvarlig departement: Arbeids- og sosialdepartementet

Det er gjennomført en utredning om hvordan likebehandlingsreglene i vikarbyrådirektivet etterleves. Hovedkonklusjonen er at likebehandlingsreglene synes å ha ført til mer likebehandling også i praksis. Det er store variasjoner når det gjelder omfanget av kontroll med hvilke vilkår innleide vikarer arbeider under.

Det skal ses på behovet for bedre statistikk og kunnskap om utleie av arbeidskraft. Dette følges blant annet opp gjennom et flerårig forskningsprosjekt (2014-2018) om utviklingen av ulike tilknytningsformer i arbeidslivet, som for eksempel midlertidig ansettelse, innleie, bruk av selvstendige oppdragstakere og entreprise. Prosjektet gjennomføres av Fafo og SNF. Arbeids- og sosialdepartementet følger opp arbeidet i samarbeid med partene i arbeidslivet. I 2016 gjennomføres det en undersøkelse om virksomhetenes bruk av ulike tilknytningsformer og en tilleggsundersøkelse til Statistisk sentralbyrås Arbeidskraftundersøkelse. 

Finansdepartementet har satt ned et utvalg som skal utrede muligheter og utfordringer som framveksten av delingsøkonomien reiser. Utvalget skal blant annet identifisere reguleringer som utfordres av delingsøkonomien og vurdere virkninger for arbeidslivet. Utvalget skal legge fram sin innstilling 1. februar 2017. 

19. Kartlegge omfanget av den svarte økonomien

Ansvarlig departement: Finansdepartementet

Skatteetaten har levert en rapport til Finansdepartementet der muligheten til å beregne skattegapet i Norge vurderes. Det finnes ingen internasjonal definisjon av hva skattegap er, slik at størrelsen på skattegapet kan være vanskelig å sammenligne mellom land. Felles for alle som kartlegger skattegapet er likevel at man ønsker å beregne forskjellen mellom de skatter og avgifter som skulle ha blitt betalt dersom alle skattytere har full etterlevelse, og hvor mye skatter og avgifter som man faktisk får inn. Etatens tilrådinger bygger blant annet på nyere forskning og internasjonale erfaringer med tilsvarende beregninger. Etatens arbeid med analyse av skattegapet vil kunne bidra i kartleggingen av omfanget av den svarte økonomien. Skatteetatens rapport er til behandling i Finansdepartementet.

Informasjon

20. Utvide informasjonstilbudet til utenlandske arbeidstakere i Norge

Ansvarlig departement: Arbeids- og sosialdepartementet koordinerer

Arbeidstilsynet har gjennomført en kartlegging av informasjonstilbudet til utenlandske arbeidstakere i Norge og hvilke kontaktpunkter som kan benyttes for å nå fram med god og målrettet informasjon om den enkeltes rettigheter. Det er særlig sett på utfordringene for utenlandske arbeidstakere som er sendt ut fra virksomhet i hjemlandet i forbindelse med tjenesteyting. Det foreslås også flere tiltak for å gjøre informasjonstilbudet bedre kjent. Arbeidet følges opp av Arbeids- og sosialdepartementet. Arbeidstilsynet er bedt om å gjennomføre informasjonstiltak overfor utsendte arbeidstakere som kommer til Norge for å arbeide. Dette er en oppfølging av forpliktelsene i EUs håndhevingsdirektiv.

Internasjonalt samarbeid

21. Forsterke samarbeidet med tilsynsmyndigheter i andre land – oppfølging av EUs innsats mot arbeid som ikke innrapporteres til myndighetene

Ansvarlig departement: Arbeids- og sosialdepartementet koordinerer

EU har besluttet å etablere en plattform mot svart/uformelt arbeid. Plattformen ventes etablert i løpet av 2016. EØS-landene kan delta som observatører. Arbeidstilsynet har fått oppgaven med å delta i plattformen. Det organiseres et nærmere samarbeid med andre etater og partene i arbeidslivet. 

Regjeringen har tatt initiativ til styrket samarbeid med tilsynsmyndigheter i land som sender mange arbeidstakere til Norge. Dette følges opp av Arbeidstilsynet. Det planlegges et operativt tilsynssamarbeid med myndighetene i Polen og Litauen, samt inngåelse av samarbeidsavtaler med myndighetene i Bulgaria og Romania. 

22. Gjennomføre håndhevingsdirektivet til utsendingsdirektivet i norsk rett

Ansvarlig departement: Arbeids- og sosialdepartementet

Håndhevingsdirektivet ble vedtatt i EU i 2014, og har til formål å sikre at arbeidstakere som er utsendt i forbindelse med tjenesteyting i andre medlemsland får den beskyttelsen de har krav på i henhold til utsendingsdirektivet. Håndhevingsdirektivet skal gjennomføres i norsk rett. Forslag til gjennomføring av håndhevingsdirektivet ble sendt på høring i januar 2016, med frist i april. Arbeids- og sosialdepartementet vil følge opp saken med forslag til endringer i lov og forskrift.