Status for regjeringens integreringstiltak

Melding om en effektiv integreringspolitikk ble lagt frem for Stortinget 16. mai 2016. Meldingen tok utgangspunkt i migrasjonsbildet i Europa og Norge 2015 og 2016. Et høyt antall asylsøkere kom til Norge og det var behov for å sette i verk tiltak som bidro til at nyankomne innvandrere med fluktbakgrunn raskt kom inn i arbeid eller utdanning og ble deltakende samfunnsborgere.

Litt over ett år etter at meldingen ble fremmet og fikk tilslutning i Stortinget, er situasjonen i Norge annerledes. Foreløpig i 2017 har det kommet et svært lite antall asylsøkere til Norge. Samtidig med at det kommer få asylsøkere til Norge, er integreringsarbeidet viktige enn noen gang. Det er nå de som fikk opphold i 2016 og 2017 starter livene sine i norske kommuner og skal inn i arbeids- og samfunnsliv. Antall deltakere i introduksjonsprogram og norskopplæring er og blir svært høyt i år og i 2018.

Tiltakene i meldingen bygger opp under regjeringens mål for integreringspolitikken, at alle som skal bo og leve i Norge, kommer i jobb, blir skattebetalere og deltakende borgere. Integreringspolitikken må samtidig hele tiden utvikles, for å svare på samfunnets behov og konkrete utfordringer. Innsatsen for å nå integreringspolitikkens mål, fortsetter.

Meldingen lanserte 69 tiltak på ulike departementers ansvarsområder. Oppfølgingen er godt i gang og de aller fleste av tiltakene er iverksatt. De store ankomstene av asylsøkere i foregående år, har således ført til et løft for integreringspolitikken i Norge.

Regjeringen har blant annet

• etablert integreringsmottak
• innført opplæring i norsk kultur og norske verdier for asylsøkere
• innført tidlig kartlegging av asylsøkeres kompetanse
• styrket arbeidsretting av kvalifiseringsarbeidet for nyankomne innvandrere med fluktbakgrunn
• lagt frem handlingsplan mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse
• lagt frem strategi mot hatefulle ytringer

Se hele meldingen her: Meld. St. 30 (2015-2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk

Under følger oversikt over status på tiltakene i meldingen:

Regjeringen vil

1. starte opp integreringsmottak

Ansvarlig departement: Justis- og beredskapsdepartementet

Regjeringen legger vekt på at tiden i mottak skal brukes effektivt. Det er viktig å starte tidlig med språkopplæring og annen kvalifisering På den måten kan nyankomne innvandrere med fluktbakgrunn komme raskt i arbeid og bli en del av lokalsamfunnet.

For å bidra til dette ble det vinter 2016/2017 etablert integreringsmottak i fem kommuner; Oslo, Larvik, Steinkjer, Bodø og Kristiansand. Disse mottakene har om lag 500 plasser til sammen. I mottakene får beboere over 18 år delta i et kvalifiseringsprogram på fulltid tilpasset den enkeltes forutsetninger og behov. Kvalifiseringen inneholder norskopplæring, opplæring i kultur og verdier, kompetansekartlegging, karriereveiledning og arbeidsrettede aktiviteter.

Ved utgangen av mars hadde 1215 personer søkt om plass i integreringsmottakene. 752 av disse var innvilget. Mottakene hadde 489 beboere i målgruppen, og av disse hadde 362 avtale om fulltidsprogram.

Integreringsmottakene blir evaluert av Rambøll Management Consulting, som skal levere sluttrapport oktober 2019.

2. lovfeste kvalifiserende tiltak i mottak

Ansvarlig departement: Justis- og beredskapsdepartementet

Regjeringen ønsker å starte integreringsprosessen allerede i mottak, og gjennom dette sørge for bedre utnyttelse av tiden. Kvalifiserende tiltak på fulltid tilpasset den enkeltes forutsetninger og behov prøves ut i integreringsmottakene jf. tiltak 1.

I dag er det kun opplæring i norsk og samfunnskunnskap som er en rett og en plikt etter introduksjonsloven for beboere i mottak som har fått innvilget oppholdstillatelse. Regjeringen vil utrede lovfesting av kvalifiserende tiltak i mottak. Et forslag om plikt til å delta opplæring i norsk og norsk kultur og norske verdier, jf. tiltak 4, sendes på høring sommeren 2017. Utredningen av ytterligere lovfesting avventer evaluering av integreringsmottakene som vil foreligge i 2019.

3. benytte økonomiske incentiver og/eller bonusordninger for beboere i mottak knyttet til kvalifisering

Ansvarlig departement: Justis- og beredskapsdepartementet

Regjeringen vil utrede kvalifiserende tiltak for beboere i mottak, med tilhørende økonomiske incentiver og/eller bonusordninger. Slike incentiver eller bonusordninger skal bidra til å oppnå resultater av tiltakene og hindre ugyldig fravær. Kvalifiserende tiltak på fulltid prøves ut i integreringsmottakene jf. tiltak 1. Utredning av spørsmålet avventer evaluering av integreringsmottakene som vil foreligge i 2019.

4. innføre opplæring i 50 timer kultur- og samfunnskunnskap for asylsøkere i mottak

Ansvarlig departement: Justis- og beredskapsdepartementet

Regjeringen mener det er viktig at alle som bor i Norge har grunnleggende kjennskap til det norske samfunnet, og at denne informasjon blir gitt så tidlig som mulig. I januar 2017 ble derfor ordningen Norsk kultur og norske verdier – opplæring for asylsøkere innført. Opplæringen skal gi asylsøkere i mottak en tidlig introduksjon til norske lover, regler, verdier, omgangsformer og kultur i vid forstand. Opplæringen har et omfang på 50 timer og skal gis på et språk deltakeren forstår. Opplæringen kommer i tillegg til norskopplæring for asylsøkere i mottak. Kompetanse Norge har utarbeidet innholdet i opplæringen. Gjennom opplæringen skal asylsøkere blant annet få mer innsikt i temaer som likestilling, familiestrukturer og samlivsformer, barns rettigheter og foreldrerollen, vold i nære relasjoner og hverdagslige temaer og sosial omgang. Formidling av den enkeltes plikter og rettigheter etter norsk lov ligger til grunn for alle temaene. I mai 2017 tilbød 29 vertskommuner for asylmottak ordningen.

De som får opphold i landet får også rett og plikt til å delta i opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven. Opplæringen i samfunnskunnskap er 50 timer. Formålet med opplæringen er blant annet at deltakerne får kunnskap om viktige kulturelle, historiske, politiske og økonomiske forhold i Norge, at de utvikler kunnskap om egne rettigheter, muligheter og plikter i det norske samfunnet og at de kan reflektere over og samtale om grunnleggende verdier og utfordringer i det norske samfunnet knyttet til demokrati, likestilling og menneskerettigheter.

Emnene i opplæring og mål for opplæringen er omtalt i læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. 

Les mer hos Kompetanse Norge

5. gjennomføre en prøveordning med frivillighetskoordinatorer

Ansvarlig departement: Justis- og beredskapsdepartementet

Prøveordningen med frivillighetskoordinator i mottak ble innført i august 2016. Formålet med ordningen er å legge til rette for mer aktivitet blant beboerne i mottak. I 2016 var det frivillighetskoordinatorer i tilsammen 42 mottak over hele landet. Ordningen er forlenget i 2017, og skal evalueres med tanke på utrulling til alle mottak.

UDIs spørreundersøkelse gjennomført desember 2016 viser positive erfaringer med frivillighetskoordinatorer. Mottaksledere, frivillige organisasjoner og kommunalt ansatte meddelte økt aktivitetsnivå blant beboere på mottak og bedre samarbeid mellom mottak, kommune og frivillige organisasjoner.

6. forebygge vold gjennom tilskudd til dialoggrupper i mottak

Ansvarlig departement: Justis- og beredskapsdepartementet

Hensikten med dialoggrupper er å bidra til å forebygge vold i og utenfor mottak. Om lag 35-40 dialoggrupper er gjennomført/under gjennomføring eller er planlagt i mottak i 2017.

Tilbakemeldingene hittil er at de fleste gruppedeltakerne er positive til tiltaket, og mener at dialoggrupper om vold har stor nytteverdi for dem. Stiftelsen Alternativ til vold (ATV), som holder kursene, rapporterer også om engasjerte mottaksansatte på kurs. Mottakene rapporterer om et stort engasjement blant gruppedeltakerne og bedre forståelse av kulturforskjeller og det norske samfunnet. 

7. fjerne kravet om gjennomført asylintervju som vilkår for midlertidig arbeidstillatelse, og i stedet innføre som vilkår om at det er høy sannsynlighet for at asylsøkeren vil få oppholdstillatelse i Norge. Krav om avklart identitet står fast

Ansvarlig departement: Justis- og beredskapsdepartementet

Den økte asyltilstrømningen høsten 2015 satte saksbehandlingskapasiteten i UDI under sterkt press, og førte til at det i mange saker tok lang tid fra asylsøkere ble registrert til asylintervju ble avholdt. Kravet til gjennomført asylintervju medførte i denne situasjonen lang ventetid før asylsøkerne kunne få mulighet til å ta lønnet arbeid i Norge.

Regjeringen har fremmet en lovproposisjon (Prop.149 L (2016-2017) for Stortinget 16. juni der man foreslår å endre utl. § 94 om vilkår for midlertidig arbeidstillatelse til asylsøkere mens søknaden er til behandling. Endringen innebærer at det innføres unntak fra vilkåret om gjennomført asylintervju. Unntaket foreslås å gjelde for asylsøkere som med høy sannsynlighet vil få beskyttelse i Norge. Med lovforslaget ønsker regjeringen å legge til rette for at asylsøkere som ligger an til å få opphold i Norge raskere skal kunne få adgang til å utføre ordinært, lønnet arbeid, samtidig som man ikke etablererer en ordning som gjør det attraktivt for personer uten beskyttelsesbehov å søke asyl i Norge.

8. legge til rette for at kommunene kan tilby gratis kjernetid i barnehage for 2- og 3-åringer som har fått innvilget opphold, men som fortsatt bor i asylmottak

Ansvarlig departement: Kunnskapsdepartementet

Deltakelse i barnehage er viktig for barns opplæring i språk og kultur, og dermed for deres videre deltakelse i det norske samfunnet. Samtidig gir foreldrenes kontakt med barnehagen og andre foreldre verdifull kontakt med samfunnet for øvrig. Barnets tid i barnehage gir også foreldrene tid til å delta i arbeids- og samfunnsliv selv.

Alle 2- og 3- åringer som har fått innvilget opphold, men fremdeles bor på asylmottak får nå tilbud om barnehageplass.

Fra 1. august 2015 ble det innført en ordning med 20 timers gratis kjernetid per uke for 4-og 5-åringer fra familier med lav inntekt. Fra 1. august 2016 ble ordningen utvidet slik at også 3- åringer fra familier med lav inntekt har rett til gratis kjernetid.

9. organisere lærerpool så lenge det er et behov, basert på erfaringene med tiltaket

Ansvarlig departement: Kunnskapsdepartementet

Ved en stor økning i elever, eller på steder med nyetablerte mottak, kan det være vanskelig å skaffe nok lærere med aktuell kompetanse, spesielt når det gjelder språk. Utdanningsdirektoratet åpnet derfor i januar 2016 for registrering av lærere og annet kvalifisert personale i en "lærerpool", for bidrag til kortere, midlertidige oppdrag i kommuner med behov. Det meldte seg omlag 1700 lærere.

Lærerpoolen hadde ved slutten av 2016 ingen aktivitet, og ble derfor deaktivert i januar 2017. Systemet er imidlertid tilgjengelig for ny registrering ved eventuelt senere behov.

10. ha gode rutiner for å følge med på at barn og unge får opplæringstilbudet de har krav på

Ansvarlig departement: Kunnskapsdepartementet

Regjeringen har et mål om at asylsøkende barn i alderen 6-18 år så raskt som mulig skal få den opplæringen som de har rett og/eller plikt til etter opplæringsloven.

Det har siden desember 2015 vært gjennomført fire spørringer til kommunene og fylkeskommunene for å kartlegge opplæringssituasjonen for barn i alderen 6-18 år som oppholder seg i asylmottak.

Utdanningsdirektoratet vil i samarbeid med Utlendingsdirektoratet se på muligheter for å gjennomføre spørring direkte til mottakene om opplæringssituasjon for 16-18-åringene, som inkluderer mange enslige mindreårige asylsøkere.

11. utrede hvordan helsepersonell kan bruke asylsøkere med helsefaglig utdanning og arbeidserfaring som medhjelpere i sitt arbeid

Ansvarlig departement: Helse- og omsorgsdepartement

En situasjon med mange asylsøkere kan innebære utfordringer for helsetjenestene i enkelte kommuner. For å bidra til at asylsøkeres egne ressurser kan brukes på best mulig måte vil regjeringen utrede hvilken adgang det er for at asylsøkere med helsefaglig utdanning kan benyttes som medhjelpere ved ytelse av helsehjelp.

Asylsøkere som har dokumentert sin identitet og som har gjennomført asylintervju, har etter gjeldende regelverk rett til midlertidig arbeidstillatelse. Utlendingsregelverket er følgelig ikke til hinder for at asylsøkere med helsefaglig bakgrunn og midlertidig arbeidstillatelse rekrutteres som medhjelper til helsepersonell. Forøvrig har Justis- og beredskapsdepartementet nylig oversendt til Stortinget et lovforslag som innebærer at asylsøkere vil kunne få midlertidig arbeidstillatelse tidligere enn i dag (Prop.149 L (2016-2017) jf. tiltak 7. Regjeringen utreder også mulige utvidelser i regelverket om frivillig, vederlagsfritt arbeid.

12. øke kunnskapen om asylsøkeres helse i mottak

Ansvarlig departement: Helse- og omsorgsdepartementet

Det vises til tiltak 13.

13. kartlegge asylsøkeres bruk av helse- og omsorgstjenester

Ansvarlig departement: Helse- og omsorgsdepartementet

For å bedre kunnskapsgrunnlaget om asylsøkeres helse når de kommer til landet, og deres bruk av helsetjenester er det gitt et oppdrag til Folkehelseinstituttet om å utføre en kartlegging. Kartleggingen skal inkludere psykisk helse, somatisk helse og tannhelse. Den skal ha særlig fokus på helsetilstanden til enslige mindreårige. Folkehelseinstituttet tar sikte på å starte arbeidet høsten 2017.

14. gi ekstratilskudd ved bosetting av flyktninger i 2017

Ansvarlig departement: Justis- og beredskapsdepartementet

Regjeringens mål er raskere bosetting av flyktninger. Flyktninger skal bosettes senest innen seks måneder etter tillatelse som danner grunnlag for bosetting, er gitt. For å legge til rette for at flere kommuner bosetter flyktninger videreførte regjeringen ekstratilskuddet til bosetting i 2017. Kommuner som innen 30. september 2017 bosetter flere flyktninger enn det antallet IMDi anmodet om for 2015, vil motta ekstratilskudd på 50 000 kroner per person. Kommunene trenger ikke å søke om tilskuddet.

Ved utgangen av første tertial 2017 er det bosatt 4 235 personer. Dette er den høyeste bosettingen i første tertial noensinne. Det omtrent 600 flere enn i fjor, til tross for at bosettingsbehovet i 2017 er lavere enn i 2016. 80 prosent var bosatt innen seks måneder etter vedtak om opphold.

15. gi ekstratilskudd ved bosetting av enslige mindreårige flyktninger i 2017

Ansvarlig departement: Justis- og beredskapsdepartementet

Enslige mindreårige skal bosettes så raskt som mulig og senest innen tre måneder etter tillatelse som danner grunnlag for bosetting er gitt. For å legge til rette for raskere bosetting av enslige mindreårige flyktninger ble ekstratilskuddet videreført i 2017. Kommunene mottar integreringstilskudd og særskilt tilskudd for bosetting av enslige mindreårige. I 2017 vil kommunene i tillegg motta et ekstratilskudd på 100 000 kroner per enslige mindreårige flyktning som blir bosatt i 2017. Hele dette beløpet utbetales i bosettingsåret, uavhengig av tidspunkt for bosetting.

Ved utgangen av første tertial 2017 var det bosatt 220 enslige mindreårige. 56 % av gruppen enslige mindreårige ble bosatt innen 3 måneder.

16. inngå ny samarbeidsavtale om bosetting med KS

Ansvarlig departement: Justis- og beredskapsdepartementet

Regjeringen legger vekt på godt samarbeid med kommunesektoren. Den løpende samarbeidsavtalen mellom staten og KS om bosetting av flyktninger i kommunene, og om etablering og nedlegging av asylmottak og omsorgssentre ble inngått i mai 2016 og utløper i desember 2017. Regjeringen ønsker å legge til rette for en ny samarbeidsavtale fra og med 2018.

17. bruke avtalt selvbosetting forutsatt at kommunene åpner for det

Ansvarlig departement: Justis- og beredskapsdepartementet

Regjeringen vil legge til rette for avtalt selvbosetting forutsatt at kommunen åpner for det. Avtalt selvbosetting innebærer at flyktninger selv finner seg bolig i det private leiemarkedet i en kommune, innenfor rammer som er avtalt med kommunen og etter godkjenning av husleiekontrakter fra kommuner og IMDi. By- og regionforskningsinstituttet NIBR har kartlagt hvordan avtalt selvbosetting praktiseres i kommunene, og gitt anbefalinger for videreutvikling av ordningen.

I overkant av 100 kommuner praktiserer eller tillater avtalt selvbosetting. I en fjerdedel av kommunene som praktiserer avtalt selvbosetting, utgjør denne formen for bosetting en betydelig andel av bosettingene. I de resterende kommunene gjelder det noen få flyktninger.

18. gjennomgå grunnlaget for bosettingsanmodningen til kommunene

Ansvarlig departement: Justis- og beredskapsdepartementet

Rask og god bosetting avhenger bl.a. av gode rutiner for statens anmodning til kommunene. Nasjonalt utvalg for bosetting av flyktninger og etablering og nedlegging av mottak samt omsorgssentre har i sitt mandat å fastsette behovet for plasser i kommunene og å forslå tiltak som bidrar til å sikre bosetting i tråd med målsettingene. Utvalget er sammensatt av representanter fra IMDi, UDI, BUFdir, Husbanken, fylkesmennene, KS, og kommuner. Utvalget har i 2016 og i 2017 arbeidet med justeringer i anmodningsforløpet med sikte på en forbedret modell for bosettingsanmodningene fra 2018.

19. utvide adgangen til å gi statlig bostøtte til personer bosatt i bokollektiv

Ansvarlig departement: Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Regjeringen har ønsket å gi kommuner større handlingsrom når de skal bosette flyktninger og andre vanskeligstilte og tilrettelegge for selvbosetting. Tidligere kunne beboere i bokollektiv i liten grad motta bostøtte, fordi hele kollektivet ble regnet som én husholdning og dermed som oftest hadde for høy inntekt. Det første til at bokollektiv ble et mindre aktuelt alternativ, selv om det hadde vært gunstig for beboerne og samfunnet. Fra 1. november 2016 ble bustøttelova endret slik at vanskeligstilte i bokollektiv nå kan motta bostøtte enkeltvis. Dersom noen bor i kollektiv av helse- eller sosialfaglige årsaker, og kommunen godkjenner boligen som egnet, får beboeren beregnet bostøtte på individuelt grunnlag.

20. gjøre det raskere og rimeligere å bygge nye boliger gjennom ytterligere forenklinger i plan- og bygningsloven med forskrifter

Ansvarlig departement: Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Regjeringen ønsker å legge forholdene til rette for raskere boligbygging og lavere byggekostnader. Ny byggteknisk forskrift (TEK17) med forenklede byggeregler skal etter planen tre i kraft 1. juli 2017. Det er anslått at forenklingene vil kunne redusere byggekostnadene med 100 – 130 000 kroner per bolig.

21. ha en ny omsorgssentermodell som er bedre tilpasset variasjoner i asylankomster, og som kan gi grunnlag for lavere kostnader enn dagens modell

Ansvarlig departement: Barne- og likestillingsdepartementet

Regjeringen utredet en ny omsorgssentermodell for enslige mindreårige asylsøkere under 15 år, med mål å finne løsninger som var mer fleksible og tok høyde for varierende ankomster av asylsøkere. Tiltaket ble foreslått som følge av de høye ankomsttallene høsten 2015 og en situasjon hvor det var krevende å etablere nok plasser i omsorgssentrene.

Et høringsnotat med forslag til ny omsorgssenterlov ble sendt ut høsten 2016 og høringsrunden ble avsluttet i november 2016. Regjeringen besluttet å ikke sende Stortinget en lovproposisjon med forslag om ny omsorgssenterlov på nåværende tidspunkt. Behovet for en ny lov har endret seg, ettersom antallet enslige mindreårige asylsøkere har sunket betydelig siden 2015. Antallet plasser i omsorgssentrene bygges ned, og det er derfor ikke lenger behov for et mer fleksibelt lovverk. Hvis antallet enslige mindreårige asylsøkere øker igjen, vil regjeringen vurdere om det er behov for likevel å fremme loven. 

22. at enslige mindreårige bosettes i vertskommunen eller nærliggende kommuner så langt det er mulig

Ansvarlig departement: Barne- og likestillingsdepartementet

Regjeringen ønsker å legge til rette for at enslige mindreårige asylsøkere kan bosettes i vertskommuner for mottaket eller omsorgssenteret da dette kan gjøre forberedelser til bosetting og livet i kommunen enklere. Samtidig kan det ivareta barnas behov for stabilitet og muliggjør at nettverk kan beholdes.

En av punktene (punkt 6.2.) i Samarbeidsavtalen mellom KS, Justis- og beredskapsdepartementet, Barne-og likestillingsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet om bosetting av flyktninger i kommunene og om etablering og nedlegging av asylmottak samt omsorgssentre, er å:

- Sørge for god kartlegging av bosettingsklare enslige mindreårige i omsorgssentre, herunder de som eventuelt har spesielle behov for bosetting i bestemte kommuner.

- Legge til rette for at de kan bosettes i vertskommunen eller nærliggende områder så langt det er mulig

Bufdir har fått i oppgave å følge opp avtalen når det gjelder barn i omsorgssentrene. Direktoratet opplyser at barna kartlegges i omsorgssentrene i dag, slik at spesielle behov kan avdekkes og ivaretas.

Når det gjelder føringen om å legge til rette for at de kan bosettes i vertskommunen eller nærliggende områder så langt det er mulig blir det så langt mulig lagt opp til at enslige mindreårige kan bli bosatt i enten vertskommunen for omsorgssenteret eller i en nærliggende kommune. I det konkrete bosettingsarbeidet må det imidlertid også tas hensyn til hvilke kommuner som til enhver tid har meldt inn at de er klar til å bosette enslige mindreårige, og videre blir det tatt hensyn til om den mindreårige har familie eller andre personer vedkommende har tilknytning til som allerede bor i en kommune. En annen faktor som er av betydning er hvilke boløsninger den enkelte kommune har mulighet til å skaffe til veie. Det kan for eksempel forekomme at den mindreårige er i en alder hvor plassering i fosterhjem fremstår som den beste løsningen, mens vertskommunen eller en av de nærliggende kommunene ikke har klart å rekruttere et egnet fosterhjem. 

23. etablere en veiledningstjeneste for personer som ønsker å være fosterforeldre for barn som får opphold

Ansvarlig departement: Barne- og likestillingsdepartementet

Det er generelt sett utfordrende å rekruttere og finne riktig fosterhjem til barn. Den store ankomsten av enslige mindreårige asylsøkere høsten 2015 medførte en ekstra utfordring i rekrutteringsarbeidet. Stortinget bad regjeringen om å finne tiltak for å rekruttere flere fosterfamilier for barn som får asyl i Norge og legge til rette for at det etableres et støtteapparat/veiledningstjeneste for foreldre som ønsker å være fosterforeldre.

Bufdir utviklet forslag til et helhetlig konsept for rekruttering av fosterforeldre. Flere enslige mindreårige enn noen gang ble plassert i fosterhjem i 2016. Bufdir har fått bevilget 3 mill. kroner til videreutvikling og implementering av et støtteapparat/veiledningstjeneste for fosterforeldre til barn som får opphold i Norge for 2017. Direktoratet har utviklet en opplæringsmodul for fosterhjem som tar imot enslige mindreårige, som skal ligge til grunn for å implementere et støtteapparat/ veiledningstjeneste til fosterhjemmene i 2017. 

24. rekruttere flere fosterfamilier gjennom økt innsats

Ansvarlig department: Barne- og likestillingsdepartementet

Det vises til tiltak 23. 

25. ta stilling til om refusjonsordningen for kommunale barneverntiltak til enslige mindreårige skal legges om til en stykkprisordning i statsbudsjettet for 2017

Ansvarlig departement: Barne- og likestillingsdepartementet/Justis- og beredskapsdepartementet

Refusjonsordningen for kommunale barnevernstiltak til enslige mindreårige er fra 2017 lagt om til en ordning med fast tilskudd for hver enslige mindreårige kommunen bosetter. Det stilles ikke krav om at det fattes barnevernvedtak for å utløse tilskuddet. Tilskuddet ble slått sammen med det særskilte tilskuddet kommunene mottar ved bosetting av enslige mindreårige flyktninger, og forvaltes av IMDi. Omleggingen vil bli evaluert.

26. gi tilskudd til SOS-barnebyer til utvikling av en modell for bosetting av enslige mindreårige

Ansvarlig departement: Barne- og likestillingsdepartementet

Regjeringen bevilget i 2016 midler til SOS-barnebyers prosjekt "Våre nye barn". Prosjektet har som mål å prøve ut en modell for bosetting og integrering av enslige mindreårige flyktninger i samarbeid med Asker kommune. Tiltaket følger opp Stortingets anmodningsvedtak om å sørge for et bredt spekter av botilbud for enslige mindreårige. SOS-barnebyer ble i revidert nasjonalbudsjett for 2016 tildelt et engangsbeløp på 3 mill. kroner til prosjektet.

SOS-barnebyers familiehjem skiller seg fra et ordinært fosterhjem ved at barna, dersom fosterforeldrene trekker seg, får beholde hjemmet (huset), venner, skole og nettverk. Dette skal bidra til stabilitet i barnas oppvekst. Asker kommune rekrutterte i 2016 fem familiehjem som ble godkjent som fosterhjem etter barnevernlovens regelverk. På slutten av 2016 bodde det tre barn i hver familie.

SOS-barnebyer har samlet erfaringene fra prosjektet på egen hjemmeside samt på  https://www.sos-barnebyer.no/varenyebarn

og https://veiviseren.no/forstaa-helheten/eksempler-og-erfaringer/em-familiehjem-som-bo-og-omsorgslosning

27. følge utviklingen på hvordan det går med enslige mindreårige med fluktbakgrunn som er bosatt i Norge, med vekt på deres deltakelse i arbeid og utdanning

Ansvarlig departement: Justis- og beredskapsdepartementet

God politikkutvikling bygger på et solid kunnskapsgrunnlag for relevant politikkutvikling. På integreringsfeltet er et viktig kunnskapsgrunnlag den årlige monitoren fra SSB om enslige mindreårige flyktninger i utdanning og arbeid.

Annet hvert år kommer en fyldig rapport, og i mellomliggende år en artikkel. Neste rapport kommer høsten 2017 og vil dekke utviklingen til og med 2015.

Siste monitor viser bant annet at i fjerde kvartal 2014 var tre av fire enslige mindreårige med fluktbakgrunn i alderen 18-29 år, ankommet etter 1996, registrert som aktive, dvs. i arbeid eller utdanning. De som ble bosatt i 2009 og 2010, og da var mellom 15 og 18 år, hadde en enda høyere andel i arbeid eller utdanning. Afghanske enslige mindreårige med fluktbakgrunn, den største gruppa som ble bosatt disse to årene og i all hovedsak gutter/ unge menn, hadde omtrent like høy andel aktive som den øvrige befolkningen i samme aldersgruppe (20-24 år). http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/90-prosent-fra-afghanistan-i-arbeid-og-utdanning-etter-fire-ar

I tillegg til monitoren gir enkelte prosjekter innsikt i hvordan det går med enslige mindreårige etter bosetting. Det mest omfattende pågående prosjektet er « Enslige mindreårige flyktninger i bosettings- og integreringsfasen – med fokus på utdannings- og skolesituasjonen (FUS) » ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS). Prosjektet startet i 2010 og skal etter planen fullføres i 2017. https://www.nkvts.no/prosjekt/enslige-mindrearige-flyktninger-i-bosettings-og-integreringsfasen-med-fokus-pa-utdannings-og-skolesituasjonen-fus/ 

Nyeste publikasjon handler om hvordan enslige mindreåriges psykososiale utfordringer innvirker på deres fungering i skolen, samt hvordan skolen kan fremme psykososialt velvære, utvikling og tilpasning i bosettingsfasen. Behovet for en mer «flyktningkompetent» skole framheves. https://www.nkvts.no/vitenskapelig-artikkel/enslige-unge-flyktningers-psykososiale-utfordringer-behovet-for-en-flyktningkompetent-skole/

Jobbsjansen ble i 2017 endret og det ble opprettet en delordning med formål om å bidra til bedre gjennomføring i videregående opplæring for innvandrerungdom (se tiltak 43). Rapporteringen fra prosjektene vil gi informasjon om hvordan det går med ungdommene som deltar i opplæringen, inkludert enslige mindreårige med fluktbakgrunn.

28. kartlegge den enkeltes kompetanse i mottaksfasen

Ansvarlig departement: Kunnskapsdepartementet/Justis- og beredskapsdepartementet

Regjeringen har styrket arbeidet med å kartlegge den enkeltes kompetanse, og har satt i gang utprøving av en løsning for selvregistrering av kompetanse allerede mens den enkelte bor i asylmottak. Ved å kartlegge den enkelte asylsøkers kompetanse (utdanning, arbeidserfaring m.m) så raskt som mulig etter ankomst til Norge, økes mulighetene for å komme raskt i arbeid. Slik kartlegging kan blant annet også peke ut veien videre mot kompletterende utdanningstilbud.

Det er Kompetanse Norge som har utviklet selvregistreringsløsningen. Ansvaret for den videre utviklingen overføres til IMDi 1. juli 2017 og ses i sammenheng med det helhetlige integreringsløpet for den enkelte.

29. gi yrkesveiledning i asylmottak på bakgrunn av kompetansekartlegging

Ansvarlig departement: Arbeids- og sosialdepartementet

Regjeringen ønsker at gjennomført kompetansekartlegging i asylmottak skal følges av tilbud om veiledning om kvalifisering, utdanning og arbeid som igjen knyttes opp mot arbeidslivsbehov og utdanningstilbud i ulike deler av landet. Veiledningen skal bidra til at flere flyktninger kommer raskere i arbeid eller utdanning.

Arbeids- og velferdsetaten har fått i oppdrag å drive yrkesveiledning på asylmottak, primært på de fem integreringsmottakene. Veiledningen gjøres i samarbeid med karrieresentrene, som gir karriereveiledning i mottak. Yrkes- og karriereveiledning inngår som en del av integreringsmottakenes fulltidsprogram. Arbeids- og velferdsetatens yrkesveiledning gjennomføres med tolk, både som gruppeveiledning /gruppeinformasjon og som individuell veiledning.

30. gi kommuner mulighet til å gjennomføre forsøk med unntak fra introduksjonsloven

Ansvarlig departement: Justis- og beredskapsdepartementet

Regjeringen ønsker å øke kunnskapen om hva som bidrar til rask overgang til arbeidsliv for nyankomne innvandrere med fluktbakgrunn og ønsker å oppmuntre til ulike metoder det gjelder innhold og omfang introduksjonsprogram eller opplæring i norsk og samfunnskunnskap.

Introduksjonsloven er endret fra og med 1. januar 2017 ved at bestemmelsen om forsøksvirksomhet har trådt i kraft. Iht. introduksjonsloven § 27 kan departementet etter søknad fra kommunen godkjenne unntak fra loven og forskriftene etter loven i forbindelse med tidsavgrensede pedagogiske eller organisatoriske forsøk. Formålet med lovendringen er å gi kommunene en mulighet til å sette i gang lokale forsøk av avgrenset varighet med unntak fra bestemmelser i lov og forskrift.

Fra høsten 2017 settes forsøk med modulisert forberedende opplæring på grunnskolens nivå i gang i 38 kommuner. Forsøket omfatter også personer med rettigheter og plikter etter introduksjonsloven, og kommunene som deltar i forsøket er alle gitt unntak fra noen av bestemmelsene i introduksjonsloven og tilhørende forskrifter. Forsøket med slik modulert opplæring for voksne på grunnskolens nivå varer i tre skoleår og er oppfølging av Meld. St. 16 (2015-2016) Fra utenforskap til ny sjanse.

31. endre introduksjonsloven slik at bruk av arbeids- og utdanningsrettede tiltak alltid skal inn i arbeidet med inn i den enkeltes individuelle plan

Ansvarlig departement: Justis- og beredskapsdepartementet

Regjeringen vil bidra til at kommunene i større grad enn i dag legger arbeids- og utdanningsrettede tiltak inn i den enkeltes introduksjonsprogram. Det er i dag stor variasjon mellom kommunene mht. hvilke tiltak som vurderes i arbeidet med den enkeltes individuelle plan, og i hvilken grad de legger arbeids- og utdanningsrettede tiltak inn i introduksjonsprogrammene. Forslag om endring i bestemmelsen om hva introduksjonsprogrammet minst skal inneholde (jf. introduksjonsloven § 4) sendes på høring sommeren 2017. Forslaget innebærer at arbeids- og utdanningsrettede tiltak alltid skal vurderes og nedfelles i den individuelle planen. Dersom slike tiltak ikke skal inngå i den enkeltes program skal dette begrunnes særskilt. Forslaget regulerer ikke hvilke type tiltak som skal inngå, dette skal fortsatt tilpasses den enkeltes forutsetninger og behov. 

32. etablere hurtigspor inn i arbeidsmarkedet for dem som har fått vedtak om opphold, og som har med seg en kompetanse som etterspørres i arbeidslivet. Innsatsen konkretiseres gjennom et samarbeid mellom myndighetene og partene i arbeidslivet

Ansvarlig departement: Arbeids- og sosialdepartementet

I mai 2016 undertegnet myndighetene og partene i arbeidslivet en samarbeidserklæring for raskere integrering av innvandrere med fluktbakgrunn i arbeidslivet. Samarbeidet omfatter blant annet innsats for å etablere et hurtigspor inn i arbeidslivet for deltakere i introduksjonsprogram som har med seg en kompetanse som er etterspurt i arbeidslivet. NAVs virkemidler er sentrale i hurtigsporet, særlig bruk av lønnstilskudd. Deltakerne vil også få norskopplæring i kommunal regi. Partene i arbeidslivet skal spre informasjon om hurtigsporet og bidra til å framskaffe relevante tiltaksplasser.

Arbeids- og velferdsdirektoratet legger til rette for gjennomføring av hurtigspor i 2017. Det er utarbeidet en ny veileder som gir viktig informasjon om satsingen i NAV, og det legges vekt på å spre informasjon ut til fylkene. Ikke minst er det viktig å nå ut til arbeidsgivere, og dette er høyt prioritert i etaten.

I forbindelse med rapportering til Arbeids- og sosialdepartementet 1. tertial 2017, melder Arbeids- og velferdsdirektoratet om at fylkene foreløpig har funnet få deltakere aktuelle for hurtigspor. De fleste introduksjonsprogramdeltakerne har behov for mer omfattende kvalifisering og språkopplæring. De fleste fylkene rapporterer imidlertid at de er tidligere inne i samarbeidet med kommunene om introduksjonsprogram, og at dette er en forutsetning for gjennomføring og økt bruk av hurtigspor framover.

33. legge til rette sørge for at Arbeids- og velferdsetaten, i samarbeid med kommunene, skal komme tidligere inn med arbeidsmarkedsfaglig veiledning av deltakere i introduksjonsprogrammet og bistå i utvikling av individuell plan

Ansvarlig departement: Arbeids- og sosialdepartementet

Arbeids- og velferdsetaten skal samarbeide med kommunene om planlegging og gjennomføring av introduksjonsprogram for nyankomne innvandrere. Integreringsmeldingen legger opp til økt arbeidsretting av introduksjonsprogrammet, og NAVs rolle og innsats i programmet er viktig.

I forbindelse med rapportering for 1. tertial 2017 viser Arbeids- og velferdsdirektoratet til at de fleste fylkene vurderer at de har inntatt en mer aktiv rolle i samarbeidet om introduksjonsprogrammet. Det er også indikasjoner på at bruken av NAVs virkemidler har økt overfor introduksjonsprogramdeltakere det siste året, særlig lønnstilskudd. Det er utfordringer knyttet til registrering av NAVs innsats overfor deltakere på introduksjonsprogram, og det jobbes med å få et bedre grunnlag for informasjon.

34. videreutvikle og øke bruken av gratis nettbaserte opplæringsressurser

Ansvarlig departement: Justis- og beredskapsdepartementet

Kompetanse Norge har gjennom flere år arbeidet med å øke bruken av nettbasert norskopplæring. I 2016 bevilget regjeringen midler til videreutvikling av nettbaserte læringsressurser for norskopplæring og til å øke bruken av slike verktøy. Blant annet har voksenopplæringssentre i Larvik, Trondheim og Stavanger fått midler for å prøve ut ulike modeller for nettbasert norskopplæring og ta i bruk nye nettbaserte læringsressurser. Hensikten har vært å gjøre den nettbaserte opplæringen mer variert og effektiv. Videre har Universitetet i Oslo fått i oppdrag å forske på effekten av nettbasert norskopplæring, og rapport leveres høsten 2017. Midlene har også blitt benyttet til kursing av frivillige i bruk av digitale hjelpemidler i norsktreningen. Videoer om dette er produsert og gjort tilgjengelig. TV2 skole som produserer nyhetssendinger og opplæring for nyankomne innvandrere, har også fått midler.

Det er også i 2016 stilt midler til rådighet til Kompetanse Norge for å videreutvikle de gratis tilgjengelige nettressursene LearnNoW og CALST for flyktninger som målgruppe. Ressursene har hittil vært rettet inn mot arbeidsinnvandrere. Kompetanse Norge har prøvd ut ressursene overfor asylsøkere i mottak.

35. samle ansvar for generell godkjenning av utenlandsk utdanning hos NOKUT

Ansvarlig departement: Kunnskapsdepartementet

Mange flyktninger kommer til Norge med verdifull kompetanse de kan bruke i arbeidslivet. Ofte vil det være behov for å få godkjent denne utdanningen i Norge for at den skal kunne brukes i arbeidssammenheng. Regjeringen har samlet ansvaret for generell godkjenning av utdanning på alle nivåer hos NOKUT. I tillegg til godkjenning av utenlandsk høyere utdanning, innebærer dette at de bygger ut ordninger for utenlandsk fagskoleutdanning og fag- og yrkesopplæring 

36. gjennomgå godkjenningsordningene og hindringer i utdanningssystemet med sikte på forenkling og økt brukervennlighet

Ansvarlig departement: Kunnskapsdepartementet

For at innvandrere til Norge skal kunne bruke sin medbrakte kompetanse i arbeidslivet, er det viktig at de får vurdert sine kvalifikasjoner. Regjeringen har styrket NOKUTs ansvar for utenlandsk utdanning, jf. tiltak 35, og har gitt dem oppgaver knyttet til informasjon om godkjenning av utenlandske yrkeskvalifikasjoner. For å samordne og forenkle regelverket særlig for personer fra land utenfor EØS-området, har regjeringen nedsatt en arbeidsgruppe med representanter fra berørte departementer, som i 2017 skal utrede muligheten for forenkling og samordning av godkjenning av personer med kvalifikasjoner innenfor regulerte yrker. 

37. etablere et felles informasjonspunkt og en felles nettportal for å levere søknader om godkjenning av yrker

Ansvarlig departement: Kunnskapsdepartementet

For å gjøre det enklere å få sin utdanning eller kvalifikasjon godkjent, har Altinn etablert en felles elektronisk søknadsportal for godkjenning av yrkeskvalifikasjoner uavhengig av yrke. Nettportalen er operativ våren 2017 https://www.altinn.no/no/Emner/Lovregulerte-yrkeskvalifikasjoner-i-Norge/ . NOKUT har ansvar for innhold i portalen. 

38. etablere tilbud om kompletterende utdanning for innvandrere som har med seg en lærerutdanning eller sykepleierutdanning fra hjemlandet

Ansvarlig departement: Kunnskapsdepartementet

Mange som kommer til Norge har med seg kompetanse som kan være nyttig i norsk arbeidsliv, men som likevel ikke er godt nok tilpasset det norske arbeidsmarkedet. For å møte dette problemet ønsker regjeringen at innvandrere få tilbud om kompletterende utdanning slik at de blir kvalifisert til å utøve yrket sitt også i Norge.

Tilbud om kompletterende utdanning for sykepleiere og lærere er etablert. Det har vist seg vanskelig å finne kvalifiserte søkere fordi det er strenge krav om å beherske norsk språk for å få opptak til høyere utdanning. For lærer-utdanningen er tilbudet derfor utlyst med tilhørende norskundervisning.

Tilbud om kompletterende utdanning for flyktninger med fullført realfag- eller teknologiutdanning i hjemlandet er under utvikling av Høgskolen i Oslo og Akershus og NTNU, med mål om oppstart høsten 2017.

39. gjøre det enklere for innvandrere å dokumentere generell studiekompetanse slik at de kan søke opptak til høyere utdanning

Ansvarlig departement: Kunnskapsdepartementet

Mange flyktninger som kommer til Norge har problemer med å dokumentere sin skolegang fordi vitnemålet er gått tapt eller skolen ligger i et krigsrammet område. Dette gjør at de ikke kan søke seg inn på høyere utdanning i Norge.

For personer som kan dokumentere tilstrekkelige norsk- og engelsk kunnskaper, er det derfor laget et skjema for egenerklæring av bestått grunnopplæring fra hjemlandet. Ordningen er lite brukt på grunn av de strenge språkkravene som stilles for å komme inn på høyere utdanning i Norge. Når flere av målgruppen har lært seg tilstrekkelig norsk, vil ordningen kunne bli mer brukt. 

40. samarbeide med partene i arbeidslivet om forslag for å fremme innvandreres deltakelse i arbeidslivet

Ansvarlig departement: Arbeids- og sosialdepartementet

Våren 2016 ble det nedsatt en egen arbeidsgruppe med partene i arbeidslivet under Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd om innsats for raskere integrering av innvandrere med fluktbakgrunn i arbeidslivet. Samarbeidet ga seg utslag bl.a. i en rapport og en egen samarbeidserklæring mellom myndighetene og partene i arbeidslivet, og vil følges opp, blant annet i Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd. Samarbeidserklæringen understreker at kvalifisering skal være hovedsporet for å få flere innvandrere med fluktbakgrunn inn i arbeidslivet, men anbefaler også et hurtigspor inn i arbeidslivet for dem som har med seg en kompetanse som er etterspurt. Det vises til nærmere omtale under tiltak 32.

Samarbeidspartene ble også enige om å utforme et forsøk med treparts bransjeprogram om rekruttering av innvandrere med fluktbakgrunn. Arbeids- og velferdsdirektoratet er, i samarbeid med partene i arbeidslivet og andre relevante aktører, bedt om å følge opp dette i 2017.

41. at IMDI skal være et bindeledd mellom kommuner og aktører i næringslivet som ønsker å bidra med praksisplasser eller andre tilbud i forbindelse med kvalifisering av innvandrere

Ansvarlig departement: Justis- og beredskapsdepartementet

IMDi fikk i 2016 oppdraget om å være bindeledd mellom kommuner og næringsliv som ønsker å bidra i kvalifisering av nyankomne innvandrere. IMDi skal blant annet legge til rette for at næringsaktører som ønsker å bidra med praksisplasser eller andre tilbud som er aktuelle for deltakere i introduksjonsprogrammet, lettere skal kunne komme i kontakt med kommuner. IMDI har styrket samarbeidet med NAV, næringsaktører og partene i arbeidslivet, og har mottatt henvendelser fra bedrifter, privatpersoner og organisasjoner, som IMDi har kanalisert via NAV fylke. Samarbeidet har gitt utveksling av eksempler på verktøy, beste praksis, og avtaler om samarbeid mellom kommuner og næringsliv.

42. videreføre Jobbsjansen rettet mot hjemmeværende kvinner

Ansvarlig departement: Justis- og beredskapsdepartementet

Jobbsjansen del A – Tilskudd til kommuner for kvalifiseringsprosjekt for hjemmeværende innvandrerkvinner

Formålet er å kvalifisere hjemmeværende innvandrerkvinner som ikke har tilknytning til ordinær utdanning eller arbeidslivet, etter modell av introduksjonsordningen. Hovedmålet er å øke sysselsettingen blant hjemmeværende innvandrerkvinner som står langt fra arbeidsmarkedet og som har behov for grunnleggende kvalifisering.

Tiltaket er iverksatt, og midlene er blitt lyst ut og fordelt for 2017. Mange kommuner har vist interesse for tiltaket og 36 prosjekter har fått tildelt til sammen 57, 2 mill. Prosjektene har satt seg som mål å ha ca. 750 deltakere.

 

43. gi tilskudd til skoleeiere som tilbyr mer grunnskoleopplæring til ungdom slik at flere blir i stand til å fullføre videregående opplæring , innenfor rammen av Jobbsjansen

Ansvarlig departement: Justis- og beredskapsdepartementet

Jobbsjansen del B – Mer grunnskoleopplæring til innvandrerungdom

Formålet er å bidra til bedre gjennomføring i videregående opplæring. Ordningen skal bidra til at ungdom som har rett til videregående opplæring, men som ikke har opparbeidet seg godt nok faglig grunnlag eller som har språklige utfordringer, skal kunne få bedre forutsetninger for å fullføre videregående opplæring. Det er fylkeskommunene som har kunnet søke om midler.

Tiltaket er iverksatt, og midlene er fordelt til fylkeskommuner i tett samarbeid med Utdanningsdirektoratet. Til sammen har prosjektene satt seg som mål å ha 953 deltakere.

44. øke programtiden for deltakere i introduksjonsprogrammet som trenger det for å komme i arbeid eller utdanning, innenfor rammen av Jobbsjansen

Ansvarlig departement: Justis- og beredeskapsdepartementet

Jobbsjansen del C: Tilskudd til kommuner for å forlenge kvalifiseringsløp for deltakere i introduksjonsprogram - år 4

Hovedmålet med denne delen er å styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet gjennom forlenget kvalifiseringsløp med ett ekstra år (år 4), etter deltakelse i et treårig introduksjonsprogram. Tilskuddsordningen skal bidra til å prøve ut tiltak som kan bidra til å gjøre rammene for introduksjonsprogrammet mer fleksible for kommunene.

Tiltaket er iverksatt, og midlene er blitt lyst ut og fordelt. 12 prosjekter fikk innvilget midle, med totalt 127 deltakere. Ordningen er i etableringsfasen og IMDi erfarer at mange av de kommunene som faktisk tilbyr et tredje år i introduksjonsprogrammet ofte ikke gir tilbudet for året fullt ut. Målgruppen er per nå derfor noe begrenset. 

45. styrke tilskuddsordningen Basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) i 2016

Ansvarlig departement: Kunnskapsdepartementet 

Kompetansepluss (tidligere Basiskompetanse i arbeidslivet) er en ordning som sikrer opplæring i lesing, skriving, regning, og IKT for arbeidstakere med svake grunnleggende ferdigheter. Ordningen dekker også fra 2016 opplæring i norsk, og ble styrket av regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett 2016 og 2017.

Opplæringen er arbeidsrettet og knytter seg til utfordringer på arbeidsplassen. Arbeidsgiver, de ansatte og en kursleverandør går sammen om å finne et tilbud som passer. Eksempler på kurs er opplæring i IKT for personer i yrker som opplever økt digitalisering. Det kan også være opplæring i språk for personer som har kundekontakt. 

46. sende forslag til endringer i trygdelovgivningen på høring

Ansvarlig departement: Arbeids- og sosialdepartementet

Regjeringen har foreslått at folketrygdens særregler for flyktninger med hensyn til alderspensjon og uføretrygd, som gir flyktninger fulle minsteytelser fra folketrygden som om de har bodd i Norge hele livet, erstattes av ordningen med supplerende stønad (SU). Dette ville forutsette at det ble innført en ny ytelse for uføre flyktninger under 67 år i SU. Det ble også foreslått enkelte andre mindre materielle endringer i ordningen med SU. Folketrygdloven har særregler for flyktninger også med hensyn til andre ytelser. Særreglene for arbeidsavklaringspenger, stønad til enslig mor eller far, stønad for å kompensere for utgifter til bedring av arbeidsevnen og funksjonsevnen i dagliglivet og grunn- og hjelpestønad ble foreslått opphevet. Dette ville innebære at flyktninger ble likebehandlet med andre grupper, så som personer som får opphold på humanitært grunnlag og norske statsborgere som kommer tilbake etter lange utenlandsopphold. For en rekke av folketrygdens ytelser stilles krav om forutgående botid. Det ble foreslått å heve botidskravet for pensjoner, uføretrygd, stønad til enslig mor eller far og arbeidsavklaringspenger fra tre til fem år. For kontantstøtte, hvor det i dag ikke stilles botidskrav, ble det foreslått krav om fem års botid. På den annen side ble det foreslått å oppheve botidskravet for hjelpemidler.

Regjeringen varslet i Prop. 1 S Tillegg 1 (2015–2016) at den ville utrede en rekke spørsmål knyttet til trygderettighetene til asylsøkere og flyktninger. I Prop. 85 L (2016–2017) ble det foreslått endringer i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd, lov 29. april 2005 nr. 21 om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg og lov 26. juni 1998 nr. 41 om kontantstøtte til småbarnsforeldre. Saken ble behandlet i Stortinget 8. og 12. juni 2017. Det ble oppnådd flertall for forslagene om innføring av botidskrav for kontantstøtte og oppheving av botidskrav for hjelpemidler.

47. innføre et botidskrav på fem år for mottakere av kontantstøtte

Ansvarlig departement: Barne- og likestillingsdepartementet

Som en del av gjennomgangen av trygdeordningene, jf. tiltak 46, foreslo regjeringen å innføre et botidskrav på fem år for å motta kontantstøtte. Begrunnelsen for forslaget er at for innvandrere med kort botid i Norge og uten tilknytning til arbeidslivet, kan kontantstøtte svekke incentivene til å delta i arbeidslivet og lære norsk. I tillegg kan det svekke motivasjonen for å sende barn til barnehage. Saken ble behandlet og fikk flertall i Stortinget 8. og 12. juni 2017.

48. gjennomgå tilskuddsordninger på integreringsfeltet for å styrke frivillige organisasjoners arbeid

Ansvarlig departement: Justis- og beredskapsdepartementet

Nyankomne innvandrere skal så raskt som mulig komme inn i ny hverdag med skole, arbeid og deltakelse i lokalsamfunn. I dette spiller frivillige organisasjoner en viktig rolle. Regjeringen vil bidra til at tilskuddsmidler til frivilligheten på integreringsfeltet treffer regionale og kommunale framtidige behov, og er tilpasset også i kommuner som ikke har lang erfaring med å ta imot nyankomne innvandrere, eller der frivilligheten ikke har hatt en stor rolle i integreringsarbeidet. For å sikre at tilskuddsmidlene treffer behovene skal det gjennomføresen ekstern gjennomgang av tilskuddsmidler til innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virksomhet.

I 2017 forvalter IMDi 85,46 mill. kroner over denne tilskuddsposten på vegne av Justis- og beredskapsdepartementet (kap. 496, post 71). Ideas2evidence har fått i oppdrag fra IMDi om å evaluere tilskuddsposten på integreringsfeltet. Evalueringen skal ferdigstilles i desember 2017. 

49. øke kompetansen og spre gode eksempler på samarbeid mellom kommuner og frivilligheten i samarbeid med KS og frivillig sektor

Ansvarlig departement: Kulturdepartementet

Frivilligheten foregår i lokalsamfunnene der mennesker lever livene sine. Den statlige frivillighetspolitikken skal legge til rette for en frivillighet som vokser nedenfra. Tett samarbeid mellom kommuner og frivillig sektor bidrar til nettverk og ressurser i møte med nye innvandrere. Med støtte fra KUD arrangerte KS og Frivillighet Norge konferansen Frivilligheten – veien til et inkluderende lokalsamfunn i samarbeid med KS og Frivillighet Norge 31. mai 2016. KS og Frivillighet Norge har signert en plattform for samspill og samarbeid. Formålet med plattformen er å styrke samarbeidet mellom frivilligheten og kommunene.

50. videreutvikle frivilligsentralene som møteplass for lokal frivillighet

Ansvarlig departement: Kulturdepartementet

Frivilligsentraler er lokale møteplasser som er åpne for alle som ønsker å delta i frivillige aktiviteter eller trenger støtte som frivillige kan bidra med. Frivilligsentralene er lokalt forankret, og fra 1. januar 2017 ble ansvaret for tildeling av midler til frivilligsentralene overført fra stat til kommune. Regjeringen har gitt støtte til KS for å bidra til en god overgang fra statlig til kommunal forvaltning av tilskuddet til frivilligsentralene og en videre utvikling av frivilligsentralene. KS har gjennomført regionale og nasjonale arrangement, deriblant konferansen Frivilligsentralene i en ny tid 8. desember 2016.

51. pålegge IMDi en større rolle som aktiv tilrettelegger for kommuner og frivillige organisasjoner i integreringsarbeidet

Ansvarlig departement: Justis- og beredskapsdepartementet

IMDi har arbeidet for å tilrettelegge for samarbeid mellom kommuner og frivillige organisasjoner i integreringsarbeidet. Det er arrangert en rekke møter og arenaer for samarbeid, og utviklet en metodikk for å bygge og styrke relasjoner mellom kommuner og frivillige organisasjoner ( lokale utviklingsverksteder ). IMDi forvalter flere tilskuddsordninger som retter seg mot frivillige organisasjoner, og flere av ordningene gir føringer for samarbeid med kommunene, blant annet når det gjelder integreringsarbeid i mottak. www.imdi.no 

52. legge til rette for at kulturinstitusjoner og -aktiviteter bidrar til økt inkludering i kunst- og kulturlivet

Ansvarlig departement: Kulturdepartementet

Museer, bibliotek, teatre, scener og kunst bidrar til viktige møteplasser og fungerer som brobyggere mellom ulike mennesker, kulturer og historier. KUD har satt ned en gruppe på tvers av avdelingene i departementet for å sette inkludering på dagsorden i alle de fagfelt departementet har ansvaret for. I november 2016 ble det arrangert et innspillsmøte om kunsten og kulturens rolle i hverdagsintegrering og aktører på feltet ble invitert til å sende inn skriftlige innspill. Disse innspillene er publisert på KUDs nettsider. https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/kunst--og-kulturlivets-innsats-for-hverdagsintegrering/id2527946/

I januar 2017 offentliggjorde Kulturministeren at 8 millioner kroner i spillemidler er fordelt til integreringstiltak i kunst- og kulturlivet.

53. styrke det nordiske samarbeidet på integreringsområdet gjennom det norske formannskapet i Nordisk ministerråd i 2017

Ansvarlig departement: Kulturdepartementet

I forbindelse med Norges formannskap i Nordisk Ministerråd er det satt i gang et tre-årig prosjekt: Kulturens og sivilsamfunnets rolle i integrering og inkludering. Prosjektet tar utgangspunkt i kunst- og kulturlivets rolle som arena og møteplass for inkludering og integrering. Hvordan kan det norske samfunnet nyttiggjøre seg av kompetansen til menneskene som kommer– og hvordan kan kunst- og kulturlivet invitere dem inn som bidragsytere?

Det ble arrangert en oppstartskonferanse 28. mars 2017. Norsk kulturråd har prosjektlederansvar og er sekretariat for prosjektet. De samarbeider med kulturrådene i de andre nordiske landene.

Regjeringen bruker det norske formannskapet i 2017 til å styrke samarbeidet om integrering på en rekke områder. Barne- og likestillingsdepartementet arrangerte en nordisk konferanse om likestilling i arbeidslivet i februar. Ett av temaene var: Hvordan styrke innvandrerkvinners deltakelse i arbeidslivet? I juni arrangerte Barne- og likestillingsdepartementet også, i samarbeid med Nordisk ministerråd, en stor internasjonal konferanse om hatefulle ytringer. Kunnskapsdepartementet arrangerte en nordisk konferanse om barnehage og skole som sentrum for inkludering og demokratisk medborgerskap i mai. Arbeids- og sosialdepartementet arrangerte sammen med Justis- og beredskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet en nordisk konferanse om integrering av flyktninger i arbeidslivet i juni 2017.

Nordisk ministerråds sekretariat har etablert en clearingsentral, som skal fungere som idébank og samtidig lette koordineringen mellom statlige myndigheter, kommuner, frivillige organisasjoner og departementer. Ansvaret for å opprette clearingsentralen ligger hos to av Nordisk ministerråds institusjoner. Nordens velferdssenter har hovedansvaret og arbeider tett sammen med Nordregio om oppgaven.

54. øke barnehagedeltakelsen blant barn fra familier med lav inntekt og minoritetsspråklige barn gjennom målrettet informasjons- og rekrutteringsarbeid

Ansvarlig departement: Kunnskapsdepartementet

Deltakelse i barnehagen har positive effekter for integrering, både for barn og foreldre. Derfor har regjeringen vært opptatt av å øke deltakelsen i barnehagen for barn fra familier med lav inntekt og for minoritetsspråklige barn.

I 2016 bevilget regjeringen 10 millioner kroner til informasjons- og rekrutteringstiltak i kommunene. I 2017 skal informasjonsmateriell bli oversatt til flere språk. Fra 2014 til 2015 gikk andelen minoritetsspråklige barn i barnehage noe ned, men tallene for 2016 viser oppgang igjen.

55. sette i gang kurs for skoleledere og lærere for å styrke og målrette opplæringen av barn og unge asylsøkere og andre nyankomne

Ansvarlig departement: Kunnskapsdepartementet

De samfunnsøkonomiske og individuelle kostnadene kan bli store dersom en ikke lykkes med å gi asylsøkere og innvandrere med fluktbakgrunn god opplæring. Mange kommuner mangler kompetanse til å gjennomføre god opplæring for nyankomne elever.

Utdanningsdirektoratet arrangerte derfor høsten 2016 fylkesvise kurs for skoleledere, lærere og andre som arbeider med opplæring av barn og unge asylsøkere og flyktninger. Kursene skal bidra til å styrke kunnskapen om bl.a. regelverk, innføringstilbud, andrespråksopplæring og håndtering av elever med traumer. Kursene høsten 2016 ble fulgt opp med en mulighet for å søke om veiledningsstøtte i etterkant. For 2017 har fylkesmennene fått tildelt midler til videre kompetanseheving i eget fylke.

56. vurdere kompetansehevingstiltak i kommuner med lite erfaring med nyankomne elever, og som har fått nye mottak eller mange nye bosatte elever

Ansvarlig departement: Kunnskapsdepartementet

Det finnes flere nasjonale satsinger som skal bidra til å øke kompetansen om utfordringer minoritetsspråklige barn, unge og voksne møter i opplæringen, blant annet Kompetanse for mangfold (2013-2017) og Språkløyper – strategi for språk, lesing og skriving i barnehage og skole (2016-2019) . Det vises ellers til tiltak 55. 

57. videreutvikle verktøy for å kartlegge elevers språkkompetanse

Ansvarlig departement: Kunnskapsdepartementet

Det å sikre nyankomne elever et godt læringsutbytte, er det viktig at opplæringen blir tilpasset den enkeltes språklige og skolefaglige bakgrunn. Skoleeiere har ansvar for å kartlegge elevers språkferdigheter og fatte enkeltvedtak om særskilt språkopplæring. Rapporteringer viser at rutiner og kompetanse til å gjennomføre kartlegging ofte mangler. Utdanningsdirektoratet leder en arbeidsgruppe med representanter fra flere universitets- og høgskolemiljøer, Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring og praksisfeltet, som skal revidere og videreutvikle kartleggingsverktøy for minoritetsspråklige elever. Revidert kartleggingsverktøy skal etter planen være klart i 2018, og bidra til at flere minoritetsspråklige elever får bedre tilpasset opplæring. 

58. fastsette Læreplan i norsk for elever i videregående opplæring med kort botid fra og med skoleåret 2016–2017

Ansvarlig departement: Kunnskapsdepartementet

Elever som kommer til Norge sent i skoleløpet, vil i de fleste tilfeller har problemer med å følge ordinær undervisning i en overgangsperiode. Særlig kan norskfaget være krevende når elevene har kort tid på seg før de skal få en sluttvurdering i faget. Kunnskapsdepartementet fastsatte derfor i juli 2016 læreplanen "Norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge – videregående opplæring" for at disse elevene skal få opplæring etter en læreplan som er bedre tilpasset deres situasjon. Læreplanen er utarbeidet med grunnlag i den ordinære læreplanen i norsk, men har et tydeligere språklæringsperspektiv. Elevene får sluttvurdering med karakter og skal opp til eksamen i faget etter Vg3.

Det vises for øvrig til tiltak 43 og Jobbsjansen del B – Mer grunnskoleopplæring til innvandrerungdom.  

59. utvikle informasjonsmateriell om skole - plikter og rettigheter - på de mest aktuelle språkene .

Ansvarlig departement: Kunnskapsdepartementet

Foreldre til nyankomne elever kan ofte mangle informasjon om norsk skole og hvilke rettigheter og plikter elevene har. Manglende norskferdigheter kan være en barriere.

Utdanningsdirektoratet har satt ned en arbeidsgruppe i samarbeid med Senter for IKT i utdanningen som skal sørge for tilrettelegging og oversetting av relevant utdanningsinformasjon til minoritetsspråklige og deres foreldre/foresatte. Informasjonen er publisert på https://utdanning.no/utdanningssystemet/#/ I første omgang er informasjonen oversatt til seks språk, inkludert engelsk. 

60. spre kompetanse om helsen til innvandrere med fluktbakgrunn og migrasjon til relevante aktører i helsetjenestene

Ansvarlig departement: Helse- og omsorgsdepartementet

Helsedirektoratet har utarbeidet en veileder om kommunikasjon via tolk for ledere og personer i helse- og omsorgstjenesten. Veilederen oppdateres jevning. I tillegg er det utarbeidet en nettbasert veileder om helsetjenestetilbudet til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente som oppdateres jevning. Nasjonal kompetanseenhet for migrasjon og minoritetshelse (NAKMI) arrangerer kurs for helse- og sosialpersonell om fagfeltet migrasjonshelse. Ved høye asylankomster tilbyr Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og Nakmi særskilt informasjon til helse- og omsorgstjenestene i kommunene og spesialisthelsetjenesten. 

61. legge frem en ny handlingsplan mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse for perioden 2017–2020

Regjeringen lanserte 8. mars 2017 ny handlingsplan Retten til å bestemme over eget liv – handlingsplan mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse (2017-2020). 

Handlingsplanen inneholder 5 innsatsområder og 28 tiltak:

– Et styrket rettsvern for utsatte personer

– Styrke hjelpen til personer som bryter med familie og nettverk

– Endring av holdninger og praksis i berørte miljøer

– Styrke kunnskapen i tjenestetilbudet

– Styrke forskning og øke kunnskapsdeling

Planen er tilgjengelig på norsk og engelsk.

62. sette i verk tiltak for å motvirke kulturelle og religiøse praksiser som kan hindre barn og unge i å delta i ulike aktiviteter på skolen og i fritiden

Ansvarlig departement: Justis- og beredskapsdepartementet

Regjeringen mener det er viktig at alle som bor i Norge har grunnleggende kjennskap til det norske samfunnet og at denne informasjonen blir gitt så tidlig som mulig. Opplæring i norsk kultur og norske verdier er derfor innført for asylsøkere i mottak, jf. tiltak 4.

Personer som har fått oppholdstillatelse har i tillegg rett og plikt til å delta i opplæring i 50 timer samfunnskunnskap. Opplæringen i 50 timer samfunnskunnskap på et språk deltakeren forstår, skal beskrive og forklare viktige trekk ved det norske samfunnet. Opplæringen skal gi deltakeren informasjon om rettigheter, plikter og muligheter og formidle kjennskap til sentrale verdier i Norge. Emnene i samfunnskunnskap også en integrert del av norskopplæringen. Den pedagogiske tilretteleggingen i samfunnskunnskap omfatter formidling, dialog og variert bearbeiding av stoffet. Opplæringen skal tilpasses deltakernes ulike forutsetninger, behov og interesser.

I opplæringen i samfunnskunnskap og i utvalget av emner tas det utgangspunkt i at informasjonsbehovet er tosidig: Norske myndigheter vil gi informasjon, og den som kommer til Norge, har behov for informasjon. Læreplanen for 50 timer samfunnskunnskap inneholder sju emner: 1. Ny innvandrer i Norge, 2. Historie, geografi og levesett, 3. Barn og familie, 4. Helse, 5. Utdanning og kompetanse, 6. Arbeidsliv og 7. Demokrati og velferdssamfunn.

Regjeringen har merket seg at noen skoler deler elevene etter kjønn i noen fag eller timer, og at det synes å ha vært usikkerhet om hva som er reglene om dette. Kunnskapsdepartementet har oppdatert sin veileder til opplæringsloven § 8-2, og gjort det tydeligere når elever kan deles inn i grupper etter kjønn. Den slår tydelig fast at opplæringsloven skal tolkes strengt på dette området. Kjønnsdeling skal være et unntak, og hvert enkelt tilfelle må vurderes for seg. Ingen kan kreve kjønnsdelt undervisning på bakgrunn av religion. Det er opp til skolene å vurdere om de vil dele elevene etter kjønn i visse timer eller aktiviteter.

Den nye veilederen sørger for at alle skoler får en bedre forståelse av reglene. Det vil også bidra til at lærere og skoler i fellesskap kan gjøre gode vurderinger av hvert enkelt tilfelle.

Les den nye versjonen av veilederen

Regjeringen vil forby bruk av ansiktsdekkende plagg i alle barnehager og utdanningsinstitusjoner som skoler, høyskoler og universiteter. Et forslag om forbud er sendt på høring med høringsfrist 20. september 2017.

63. legge fram en strategi mot hatefulle ytringer høsten 2016

Ansvarlig departement: Barne- og likestillingsdepartementet

Regjeringen la frem en strategi mot hatefulle ytringer november 2016

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/regjeringens-strategi-mot-hatefulle-ytringer-2016---2020/id2520975/

Målet med strategien er å bidra til en god offentlig meningsutveksling, og å forebygge og motvirke hatefulle ytringer. Strategien inneholder tiltak på følgende områder: Møteplasser, barn og unge, rettssystemet, arbeidslivet, mediesektoren og kunnskap og forskning. Fem departementer har tiltak i strategien.

Før lanseringen ga sivilt samfunn innspill til strategien og det er opprettet en egen referansegruppe. Gruppa er sammensatt av representanter for frivillige organisasjoner, forskere, Sametinget og andre relevante aktører.

I forbindelse med lanseringen ble det lagt fram fire kunnskapsoppsummeringer om hatefulle ytringer utarbeidet av Institutt for samfunnsforskning www.samfunnsforskning.no. Rapportene presenterer data om 1) art og omfang av hatefulle ytringer på internett, 2) sammenhenger mellom hatefulle ytringer, diskriminering, mobbing og vold, 3) grenseoppgangen mellom ytringsfrihet og hatefulle ytringer og 4) omfang, forebyggjng og juridiske grenser knyttet til hatefulle ytringer på internett.

Regjeringen er godt i gang med oppfølgingen av strategien. 21. juni 2017 arrangerte Bufdir og BLD i samarbeid med Nordisk ministerråd en stor internasjonal konferanse om hatefulle ytringer. Under konferansen lanserte Nordisk information för kunskap om kön (NIKK) rapporten "Hat och hot på nätet. En kartläggning av den rättsliga regleringen i Norden från ett jämstsällhetsperspektiv" på oppdrag fra Nordisk ministerråd. Bufdir har også lansert informasjonsmateriell for barn og unge om hatefulle ytringer. https://www.bufdir.no/Aktuelt/Ikke_greit_brosjyre_om_hatytringer/

64. lansere digitale verktøy til bruk i skolen for å forebygge antisemittisme og rasisme, radikalisering og udemokratiske holdninger

Ansvarlig departement: Kunnskapsdepartementet

En demokratisk kultur basert på deltakelse og kritisk tenkning er den beste måten å forebygge holdninger som truer demokratiet. Skolen har en viktig rolle i det forebyggende arbeidet. Dembra, Demokratisk beredskap mot rasisme og antisemittisme, er et opplæringstilbud for skoler til støtte i arbeidet mot rasisme, antisemittisme og udemokratiske holdninger.

I 2016 ble det gjort tilgjengelig digitale læringsressurser til bruk i ungdomsskolen og den videregående skolen på www.dembra.no

65. utvikle læringsressurser mot gruppebaserte fordommer til bruk i lærerutdanningene

Ansvarlig departement: Kunnskapsdepartementet

Det er vesentlig å styrke lærerstudenters kompetanse om utsatte grupper i samfunnet. Universitetet i Stavanger vil i 2017 levere en rapport som kartlegger hvilke ressurser som brukes og hva det er behov for i lærerutdanningene når det gjelder gruppebaserte fordommer. Utdanningsdirektoratet vil følge opp tiltaket videre, med sikte på å gjøre ressurser tilgjengelig fra studiestart høsten 2019.

66. kreve norskkunnskaper og bestått test i samfunnsfag for å få norsk statsborgerskap

Ansvarlig departement: Justis- og beredskapsdepartementet

Krav om norskkunnskaper og en bestått test i samfunnskunnskap på norsk for å få statsborgerskap ble innført 1. januar 2017. De nye kravene gjelder personer mellom 18 og 67 år. Formålet er å sikre at de som blir norske statsborgere behersker et minimum av norsk muntlig og har grunnleggende kunnskaper om det norske samfunnet. Personer som kan dokumentere at de har tilstrekkelige kunnskaper i norsk eller samisk og kunnskaper om det norske samfunnet, kan få unntak fra de nye kravene. Man kan også få unntak på grunn av særlige helsemessige eller andre tungtveiende årsaker. Kunnskapsnivået og kriteriene for å få unntak fra de nye vilkårene i statsborgerloven sammenfaller med kunnskapsnivået og kriterier for å søke fritak fra plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven. Prøvene gjennomføres av kommunene etter selvkostprinsippet.

67. heve botidskrav for statsløse og norskgifte

Ansvarlig departement: Justis- og beredskapsdepartementet

Botidskravet for statsløse og personer som er gift, registrert partner eller samboer med norsk statsborger ble foreslått hevet fra tre til fem år som følge av at regjeringen ønsket å heve botidskravet for permanent oppholdstillatelse fra tre til fem år. Forslagene ble ikke vedtatt av Stortinget.

Regjeringen vurderer å heve det generelle botidskravet for statsborgerskap. I forbindelse med dette vil det også blir vurdert å heve botidskravet for enkelte grupper som Norge er internasjonalt forpliktet til å lette adgangen til statsborgerskap for, herunder statsløse og personer som er gift, registrert partner eller samboer med norsk statsborger.

68. heve botidskravet ved søknad om statsborgerskap

Ansvarlig departement: Justis- og beredskapsdepartementet

Statsborgerlovens krav til botid er begrunnet med at norske borgere bør ha en tilknytning til Norge. Norsk statsborgerskap skal henge høyt, og dette tilsier et strengere krav til botid enn syv år, som er dagens hovedregel.

Regjeringen vurderer å heve det generelle botidskravet for statsborgerskap. I forbindelse med dette vil det også bli vurdert å heve botidskravet for enkelte grupper som Norge er internasjonalt forpliktet til å lette adgangen til statsborgerskap for, herunder statsløse, personer som er gift, registrert partner eller samboer med norsk statsborger, flyktninger og personer som har ankommet Norge før fylte 18 år.

69. innføre regler om tap av statsborgerskap for overtredelse av visse bestemmelser i straffeloven

Ansvarlig departement: Justis- og beredskapsdepartementet

Regjeringen har utredet hvordan statsborgerloven kan brukes som et virkemiddel i kampen mot radikalisering og voldelig ekstremisme. 9. juni ble en lovproposisjon om endringer i statsborgerloven og enkelte andre lover fremmet for Stortinget (Prop. 146 L (2016­–2017) Endringer i statsborgerloven mv. (tap av statsborgerskap ved straffbare forhold eller av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser)). Proposisjonen inneholder forslag om å innføre hjemler i statsborgerloven for tap av norsk statsborgerskap ved straffbare forhold eller av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser. Det foreslås at saker om tap av statsborgerskap ved straffbare forhold anses som straff og behandles av domstolen. For å tape statsborgerskapet etter denne bestemmelsen er det et vilkår at personen straffes etter en bestemmelse med strafferamme på inntil seks år eller mer i straffeloven kapitlene 16, 17 og 18. Det foreslås at saker om tap av statsborgerskap av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser behandles av departementet, med rett til å bringe saken inn for domstolen uten kostnader.