Stavanger konserthus – kompensasjonsloven § 4 annet ledd nr. 4

Vi viser til korrespondanse og kontakt med Stavanger konserthus IKS og Nytt konserthus i Stavanger IKS i anledning ovennevnte sak.

Finansdepartementet er av den oppfatning at Stavanger konserthus IKS, ut fra de opplysningene vi har, i alle fall delvis driver økonomisk aktivitet som kan være i konkurranse med virksomheter som ikke er kompensasjonsberettiget, jf. kompensasjonsloven § 4 annet ledd nr. 4.

Departementet antar imidlertid at deler av konserthusets virksomhet kan oppnå kompensasjon etter gjeldende regelverk. Nedenfor følger en nærmere redegjørelse for departementet syn på dette.

Vi presiserer at Finansdepartementet ikke med bindende virkning kan avklare Stavanger konserthus IKS' rett til kompensasjon for merverdiavgift på oppføringskostnadene av det nye konserthuset i Stavanger. Denne uttalelsen redegjør kun for departementets syn på rettstilstanden i lys av den konkrete saken.

Det har bl.a. vært nødvendig å konsultere Regjeringsadvokaten, Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, og Kulturdepartementet i anledning saken. Saksbehandlingen har derfor tatt lang tid. 

1.  Sakens bakgrunn
Skattedirektoratet ba i brev 20. juni 2008 om Finansdepartementets uttalelse om kompensasjonsloven § 4 annet ledd nr. 4 begrenser Nytt konserthus i Stavanger IKS` rett til kompensasjon for merverdiavgift på oppføringskostnadene til det nye konserthuset i Stavanger. Bakgrunnen for henvendelse var at Nytt konserthus i Stavanger IKS – fra 1. april 2011 sammenslått med Stavanger konserthus under navnet Stavanger konserthus IKS – tok kontakt med Skatt vest bl.a. i anledning dette spørsmålet.

Det er opplyst at Stavanger konserthus IKS' formål med oppføring og drift av Stavanger konserthus først og fremst er av kulturell karakter. Virksomheten består bl.a. av å arrangere konserter og andre kulturbegivenheter, dvs. omsette tjenester som er unntatt merverdiavgiftsplikt, jf. merverdiavgiftsloven § 3-7 første ledd. Utleievirksomhet og merverdiavgiftspliktig omsetning (reklame, kafé og restaurant etc.) forekommer også.

Konserthusets hovedområder er oppgitt å være en orkestersal, en flerbrukssal, en foajé/mesanin hvor det i tillegg til servering og salg er et mer uformelt spilleareal, samt en uteamfi med kapasitet for 10 000 tilskuere.

2.  Vurdering
Såkalt scenekunst er unntatt merverdiavgiftsplikt, jf. merverdiavgiftsloven § 3-7 første ledd. Det skal derfor ikke beregnes utgående merverdiavgift ved betaling for slike tjenester. Motstykket til dette er at det ikke kan kreves fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelser av varer og tjenester som er til bruk i slik virksomhet, se merverdiavgiftsloven § 8-1.  

Finansdepartementet legger innledningsvis til grunn at Stavanger konserthus IKS har skilt ut de deler av virksomheten som driver avgiftspliktig virksomhet og registrert denne virksomheten på vanlig måte. Spørsmålet i denne saken er om den delen av virksomheten som ikke er merverdiavgiftspliktig har krav på kompensasjon etter gjeldende regelverk.

Stavanger konserthus IKS omfattes av kompensasjonslovens virkeområde, jf. kompensasjonsloven § 2 første ledd bokstav b. Konserthuset har såldes rett til kompensasjon for merverdiavgift ved kjøp av varer og tjenester fra registrerte næringsdrivende, men bare i den utstrekning anskaffelsen skjer til bruk i den kompensasjonsberettigede virksomheten, jf. kompensasjonsloven §§ 3 første ledd, jf. 4 første ledd.

Selskapets kompensasjonsrett vil videre avskjæres hvis det driver avgiftspliktig virksomhet med rett til fradrag for inngående merverdiavgift, jf. § 4 annet ledd nr. 1 Avskjæring vil også måtte foretas, jf. § 4 annet ledd nr. 3, for merverdiavgift på anskaffelser til bygg, anlegg eller annen fast eiendom for salg eller utleie.

Hva angår anskaffelser foretatt under ett til bruk i kompensasjonsberettiget virksomhet og i virksomhet som ikke gir rett til kompensasjon, jf. kompensasjonsforskriften § 8, er det slik at merverdiavgift på anskaffelsen skal fordeles. Fordeling skal skje på grunnlag av anskaffelsens bruk i den del av virksomheten som er kompensasjonsberettiget. Det ytes kompensasjon for den del av merverdiavgiften på anskaffelsesprisen som forholdsmessig svarer til den antatte bruk.

Nærmere om kompensasjonsloven § 4 annet ledd nr. 4
Spørsmålet er deretter om kompensasjonsloven § 4 annet ledd nr. 4 ytterligere beskjærer Stavanger konserthus IKS' rett til kompensasjon av merverdiavgiften på oppføringskostnadene til det nye konserthuset i Stavanger. Den samme avgrensningen vil for øvrig gjelde den løpende driften av konserthuset.

Kompensasjonsloven § 4 annet ledd nr. 4 ble innført 1. januar 2008. Bakgrunnen var at deler av kompensasjonsordningen kunne gi opphav til forskjellsbehandling, og dermed rammes av EØS-avtalens forbud mot offentlig støtte. Dette gjelder den del av ordningen som vedrører merverdiavgiftsunntatte virksomhetsområder hvor kommunene driver økonomisk aktivitet i konkurranse med private aktører. Bakgrunnen er nærmere omtalt i Ot.prp. nr. 1 (2007-2008) Skatte- og avgiftsopplegget 2008 – lovendringer kapittel 32.

Bestemmelsen lyder som følger:

"Det ytes ikke kompensasjon […]Når virksomheter som nevnt i § 2 første ledd bokstav a og b driver økonomisk aktivitet og denne aktiviteten kan være i konkurranse med virksomheter som ikke er kompensasjonsberettiget." (vår understrekning)

Av forarbeidene framgår at bestemmelsen er utformet med utgangspunkt i EØS-avtalens begrepsapparat. For å omfattes av forbudet mot statsstøtte må støttemottakeren være et foretak i EØS-avtalens forstand. I følge rettspraksis innebærer foretaksbegrepet at forbudet kommer til anvendelse på enhver enhet som driver økonomisk aktivitet. Med økonomisk aktivitet menes en virksomhet som består i å tilby varer og tjenester i et marked.

Ved vurderingen etter § 4 annet ledd nr. 4 er spørsmålet dermed for det første om Stavanger konserthus IKS må anses å drive “økonomisk aktivitet”. Departementet legger til grunn at for å besvare dette, må i utgangspunktet aktivitetene vurderes hver for seg.

Den merverdiavgiftsunntatte virksomhet Stavanger konserthus IKS driver består, som nevnt over, av å omsette tjenester i form av adgang til konserter og andre kulturbegivenheter, jf. merverdiavgiftsloven § 3-7 første ledd. Dette finansieres av offentlige midler og av vederlag fra publikum.

Finansdepartementet finner det ikke tvilsomt at Stavanger konserthus IKS ved å tilby ovennevnte tjenester driver økonomisk aktivitet. Om selskapet ikke har profitt som formål, vil dette vanskelig kunne medføre et annet resultat. At tjenestene tilbys av et interkommunalt selskap kan heller ikke endre på dette resultatet.

Spørsmålet er deretter om den merverdiavgiftsunntatte aktiviteten Stavanger konserthus IKS driver i Stavanger konserthus kan være i konkurranse med virksomheter som ikke er kompensasjonsberettiget, jf. kompensasjonsloven § 4 annet ledd nr. 4.

Departementet legger til grunn at for å besvare dette, må i utgangspunktet her også aktivitetene i konserthuset vurderes hver for seg. Etter ordlyden er det tilstrekkelig at aktiviteten potensielt er i konkurranse med virksomheter som ikke er kompensasjonsberettiget. Departementet legger imidlertid til grunn at det kan trekkes en grense mot konkurranse av mer teoretisk art. Det er da hensiktsmessig å se hen til hvilket produkt som tilbys og til hvilken målgruppe, herunder omfanget selve tilbudet. Departementet antar eksempelvis at aktivitet rettet mot et ”smalere” publikum eller “lokalt interesserte” vil kunne gå klar av begrensningen i kompensasjonsloven § 4 annet ledd nr. 4.

Stavanger konserthus IKS' merverdiavgiftsunntatte virksomhet består som nevnt i å arrangere og omsette tjenester i form av adgang til konserter og andre kulturbegivenheter til et kulturinteressert publikum. Tilbudet er omfattende og variert. Det består av framføring av mange ulike typer musikk, herunder klassisk og populærmusikk etc., foruten teateroppsetninger og andre arrangementer. Artistene er i hovedsak av lokalt, regionalt og nasjonalt format. Tilbudet synes primært å være rettet mot den lokale og regionale befolkningen, men det er etter departementets vurdering likevel slik at deler av tilbudet kan ha en bredere appell og nedslagsfelt.

Departementet er dermed av den oppfatning at de merverdiavgiftsunntatte aktivitetene Stavanger konserthus IKS driver i konserthuset – i alle fall delvis – kan være i konkurranse med virksomheter som ikke er kompensasjonsberettiget, jf. kompensasjonsloven § 4 annet ledd nr. 4. Etter departementets syn kan det ikke være avgjørende at tilbudet i konserthuset samlet sett vil være av en slik størrelse at det vanskelig lar seg sammenligne med tilbudet fra andre aktører. De enkelte aktivitetene må som nevnt i utgangspunktet vurderes separat.

Finansdepartementet finner på denne bakgrunn at Stavanger konserthus IKS – i alle fall delvis – driver økonomisk aktivitet som kan være i konkurranse med virksomheter som ikke er kompensasjonsberettiget, jf. kompensasjonsloven § 4 annet ledd nr. 4.

Som det framgår over, antar departementet imidlertid at deler av virksomheten kan være kompensasjonsberettiget. Det vil på vanlig måte være opp til Stavanger konserthus IKS å konkretisere sine krav til kompensasjon.  

Dersom selskapet etter 1. januar 2008, da den nye bestemmelsen trådte i kraft, har fått utbetalt kompensasjon i strid kompensasjonsloven § 4 annet ledd nr. 4, skal det uriktige beløpet tilbakebetales, jf. kompensasjonsloven § 11.

Som nevnt innledningsvis kan Finansdepartementet ikke med bindende virkning avklare Stavanger konserthus IKS' rett til kompensasjon for merverdiavgift på oppføringskostnadene av det nye konserthuset i Stavanger. Denne uttalelsen redegjør kun for departementets syn på rettstilstanden i lys av den konkrete saken. På vanlig måte vil det derfor være opp til Stavanger konserthus IKS å forholde seg til departementets uttalelse i sin løpende dialog med Skatt vest.     

Med hilsen

Tor Lande e.f.
avdelingsdirektør

                                                              Andreas Skatvold Eide
                                                              rådgiver

Gjenpart: Skattedirektoratet, ref. 2008/517906