3 Musikk- og kulturskolene

Den kommunale musikk- og kulturskolen, tidligere musikkskolen, har en vel 30-årig historie i Norge. Opprettelsen av kommunale musikkskoler har utgangspunkt i den lokale musikkinteressen og kommunalt engasjement. Musikkskolenes formål var å gi et undervisningstilbud i musikk til alle barn og unge, uavhengig av bosted og økonomi, som et frivillig tilbud utenom den obligatoriske skolen.

Musikk- og kulturskolene er lovfestet som et kommunalt ansvar. Det er opp til den enkelte kommunen å velge omfang og innhold i musikk- og kulturskolen. Dette har ført til at det er blitt utviklet gode tilbud i ulike deler av landet. Ulike lokale tradisjoner har satt sitt preg på innholdet og profilen til skolene.

3.1 Utviklingen av musikk- og kulturskolene gjennom 30 år

Det er i perioden siden 1970 laget flere utredninger om musikkskoler. Innstillingen «Musikkskolene. En dynamo i det lokale skole- og kulturmiljøet», (Dugstadutvalget 1989), har beskrevet flere av disse. Her uttrykkes målet for de kommunale musikkskolene slik:

«I samarbeid med skoleverket og musikklivet skal den kommunale musikkskolen medvirke til å skape musikkundervisningstilbud der både bredde og kvalitet ivaretas. Dette kan oppnås ved blant annet å støtte musikkundervisning i andre skoler/institusjoner som ønsker et samarbeid med musikkskolen ved at den bygges opp som et musikkpedagogisk servicesenter i kommunen.»

I Innst. S. nr. 234 (1992-93), jf St. meld. 40 (1992-93) ...vi smaa, en Alen lange, sluttet Stortinget seg blant annet til departementets forslag om at det i hver kommune burde foreligge en samordnet plan for opplæringen. Planen skulle ta særlig hensyn til funksjonshemmede. I samme innstilling støtter et flertall en målsetting om at musikkskoleelevene skulle utgjøre minst 30 prosent av alle grunnskoleelever. Samme målsetting kommer frem i Innst.O nr. 36 (1993-94), jf. Ot.prp.nr.21 (1993-1994) Om lov om endringer i lov av 13. juni 1969 nr. 24 om grunnskolen.

I Budsjettinst. S. nr 12 (2002-2003) peker en enstemmig komite på at målsettingen som Stortinget har satt på 30 prosent langt fra er nådd.

I løpet av 1990-årene ble innholdet i skoleslaget utvidet med andre kulturelle uttrykk som dans, drama/teater, billedkunst, litteratur, kulturminnevern og husflidsteknikker. De tidligere utdanningskontorene har bidratt til at det på regionalt og lokalt nivå er blitt lagt til rette for samarbeid mellom kultursektoren og skolesektoren om blant annet videreutvikling av kommunale musikk- og kulturskoler. De har også hatt ansvaret for å veilede kommunene i sin region om alle spørsmål knyttet til etablering og drift av kommunale musikk- og kulturskoler. Departementet la fra 1997 enkelte oppgaver vedrørende kommunale musikk- og kulturskoler til tidligere Statens utdanningskontor i Sør-Trøndelag, jf. rundskriv F-31-97. Utdanningskontoret skulle blant annet bidra til å utvikle tilskuddsordningene og tilskuddsrutinene for å bidra til god måloppnåelse. Kontoret ble også tillagt ansvar for å utarbeide landsdekkende statistikker og rapporter og administrere ordningen med utviklingsmidler. I behandlingen av statsbudsjettet for 2003 ba komiteen om at utviklingsmidlene fra og med budsjettåret 2003 skulle overføres direkte til Norsk Kulturskoleråd.

Etter hvert som kommunene utvidet tilbudet innen skoleslaget, ble navnet endret til musikk- og kulturskoler. Noen kommuner benevner i dag skolene som kulturskoler. Mange kommuner har god erfaring med musikk- og kulturskolen som et kulturelt sentrum i nærmiljøet.

Med kunstskoler menes offentlige eller private virksomheter som underviser barn og unge i de visuelle kunstfagene i fritiden eller i samarbeid med grunnskolen. De første skolene ble etablert i 1989. Tilbudet omfatter barn i førskolealder, elever i grunn- og videregående skole samt voksne.

Etter lovfestingen av musikk- og kulturskoler i juni 1997 har utviklingen gått i retning av sammenslåing av kunstskoler og musikkskoler.

Det er grunn til å anta at utviklingen av musikk- og kulturskolene er en av hovedårsakene til at Norge har god rekruttering til kulturlivet, særlig til ulike orkester og musikkgrupper. En rekke store talenter som de senere år har gjort seg bemerket nasjonalt og internasjonalt, har vært elever ved de kommunale musikk- og kulturskolene.

Undervisningspersonalet i musikk- og kulturskolene er lærere med både formell og reell kompetanse. Det kan være lærere med formell høgskole- eller universitetsutdanning og det kan være lokale kunstnere og kulturbærere, kunsthåndverkere, personer med husflidsbakgrunn og andre. Mangelen på lærerkrefter er imidlertid stor. St.meld. nr. 18 (2001-2002) Kvalitetsreformen Om høyere kunstutdanning peker på at utdanningen av faglærere er styrket på ulike måter. Dette er gjort i første rekke for å avhjelpe situasjonen i den obligatoriske skolen, men vil i tillegg kunne bedre situasjonen også for musikk- og kulturskolene.

Mange kommuner har bygd opp sine musikk- og kulturskoler til å bli kulturpedagogiske ressurssentra i kommunene. Dette innebærer at de har bygd opp en kompetanse slik at musikk- og kulturskolen kan bistå andre aktører som grunnskole, videregående opplæring, andre offentlige institusjoner og kulturlivet ellers i deres arbeid med å realisere sine mål. Dette har disse kommunene sett som god ressursutnytting. De får på denne måten bygd opp ulike typer spisskompetanse i et miljø som i samarbeid kan benyttes av alle. Alternativet vil være å spre spisskompetanser på ulike enheter i kommunen, hvilket vil gjøre den vanskeligere tilgjengelig for fellesskapet. Musikk- og kulturskolen har en organisering som gir stort rom for fleksibilitet. Dette medfører blant annet at den kan knytte til seg lokale kunstnere og kulturbærere på en enklere måte enn det grunnskolen ser muligheter for, selv om læreplanverket også på dette feltet gir gode muligheter for grunnskolen. Slik kan musikk- og kulturskolen knytte til seg det beste både når det gjelder formal- og realkompetanse.

Alle kommunene har nå et kulturskoletilbud, alene eller i samarbeid med andre kommuner. Det er stor variasjon i deltakelsen i musikk- og kulturskolen fra kommune til kommune. Dekningen varierer fra 1,2 prosent i Oslo til 96,9 prosent i Ulvik kommune. 75 kommuner har over 30 prosent deltakelse.

Siste sammenfatning av data om kommunale musikk- og kulturskoler er fra våren 2002. Dataene er hentet fra kommunenes søknader om statsstøtte og fra grunnskolestatistikken (GSI) og sammenfattet av Statens utdanningskontor i Sør-Trøndelag i Tilstandsrapport om kommunale musikk- og kulturskoler skoleåret 2001-2002. Disse dataene viser at i overkant av 93 000 barn og unge benyttet musikk- og kulturskoletilbudet i 2002. Av disse var omlag 76 000 i grunnskolealder. I overkant av 7600 barn var under grunnskolealder, og omlag 9500 var over. Det vil si at 13,1 prosent av grunnskoleelevene i landet benyttet dette tilbudet. Det totale elevtallet representerte omlag 97 000 elevplasser som betyr at ca 4 000 elever benyttet flere enn ett tilbud.

3.1.1 Rapporten Kulturskolen - kunststykket i kommunenes satsing for et rikere lokalmiljø - «Eikemorapporten»

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet oppnevnte i 1998 en arbeidsgruppe for å oppsummere erfaringer fra forsøk med musikkskoler og forsøk med kunstskoler og andre kulturelle aktiviteter. Arbeidsgruppen la i sin rapport frem forslag for videreutvikling av musikk- og kulturskoler knyttet til omfang, innhold, organisering og tilgjengelighet, samarbeid inne den enkelte kommune, interkommunalt samarbeid, nasjonale tilbud, ledelse og personalbehov. Arbeidsgruppen fremmet også forslag til økonomisk tilrettelegging.

Arbeidsgruppen pekte på at kommunen selv vedtar omfanget av musikk- og kulturskoletilbudet, men anbefalte at tilbudet i prinsippet ble gjort gjeldende for alle barn og unge i kommunen slik at antall elever i skoleslaget tilsvarte minst 30 prosent av grunnskoleelevene i kommunen.

Når det gjelder omfanget og innholdet i musikk- og kulturskolene, mente utvalget at det burde finnes flere ulike tilbud innenfor musikk og innenfor andre kulturelle uttrykk. Tilbudene burde gjenspeile det lokale kulturlivet. I hvert fylke burde det organiseres tilbud for viderekomne elever. Rapporten pekte på at det burde utarbeides en rammeplan for musikk- og kulturskoler.

Arbeidsgruppen ga anbefalinger om tilstrekkelig ledelse ved hver musikk- og kulturskole. Videre pekte den på behovet for undervisningspersonale med både real- og formalkompetanse. Det ble foreslått å sette i gang tilpasset pedagogisk utdanningstilbud på høyere nivå for alle kulturfagene og øke kapasiteten på eksisterende tilbud.

I rapporten ble det foreslått at opplæringen skulle legges nærmest der elevene bodde, særlig for de yngste elevene. Det ble også foreslått at musikk- og kulturskolen burde ha et eget sted med tilpassede lokaler for ulike undervisningstilbud, for skolens administrasjon og for lærerpersonalet.

Arbeidsgruppen tok opp praktiske spørsmål vedrørende lokalt, interkommunalt og nasjonalt samarbeid. Den foreslo at utviklingsavdelingen ved Norsk Kulturskoleråd skulle få status som et nasjonalt kompetansesenter med veiledningsoppgaver overfor kommunene.

De økonomiske konsekvensene ble viet stor oppmerksomhet. Arbeidsgruppen foreslo at statstilskuddet skulle videreføres som et øremerket tilskudd og utgiftene dekkes ved skolepenger, statstilskudd og kommunal andel etter følgende prosentvise fordeling: 10 prosent, 45 prosent og 45 prosent, samt med en forenkling av reglene for tildeling. Det var ønsket at elevenes egenbetaling skulle ha en øvre grense.

Departementet sendte utredningen til høring. Høringsuttalelsene støttet i hovedsak opp om utredningen.

Rapporten inneholdt en rekke forslag til hjelp for kommunene i deres arbeid med å videreutvikle kvalitativt gode musikk- og kulturskoletilbud. Utredningen er tidligere sendt ut til kommunene som informasjon og inspirasjon og har hatt en viktig veiledende funksjon.

3.1.2 Lovregler om musikk- og kulturskoler

I 1997 ble kommunene, gjennom grunnskoleloven, pålagt å ha et offentlig musikk- og kulturskoletilbud i kommunen. Lovteksten (§ 42 c i grunnskoleloven og senere § 13-6 i opplæringsloven) sier at:

«Alle kommunar skal aleine eller i samarbeid med andre kommunar ha eit musikk- og kulturskoletilbod til barn og unge, organisert i tilknytning til skoleverket og kulturlivet elles»

For å få innarbeidet en paragraf om musikk- og kulturskoler i lov om grunnskolen, kom det i en periode, fra ulikt hold, innspill både til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet og Stortinget. Ved behandling av Ot. prp. nr. 38 (96-97) Om lov om endringar i lov 13. juni 1969 nr. 24 om grunnskolen m.m., jf. Innst. O. nr. 95 (96-97), foreslo flertallet i komiteen å forankre musikk- og kulturskolene i en lovtekst som skulle tas inn i grunnskoleloven. Da lovparagrafen ble vedtatt i Stortinget hadde den minimalt med forarbeider. Det førte til at lovens intensjon var lite utdypet, og lovteksten hadde ikke vært med i høringsrunder før endring av grunnskoleloven.

Gjeldende rett på området

Musikk- og kulturskoletilbud etter opplæringsloven § 13-6 er verken grunnskoleopplæring eller videregående opplæring. Aktivitetene er som hovedregel ikke omfattet av bestemmelsene om grunnskoleopplæring eller videregående opplæring i opplæringsloven. I tillegg til § 13-6 er det to bestemmelser i opplæringsloven som gjelder for musikk- og kulturtilbudet. Det er § 14-1 om tilsyn og § 15-1 som informerer om forvaltningsloven. Ellers gjelder ikke opplæringslovens regler for musikk- og kulturskoletilbudet. Dette betyr blant annet at lærere som underviser i slike skoler, ikke er omfattet av kompetansekravet i § 10-1 med forskrifter, og at rektorkravet i § 9-1 heller ikke gjelder.

Loven krever at kommunen skal ha et tilbud som både er musikktilbud og kulturtilbud. Loven fastsetter ikke krav til omfang av kommunens musikk- og kulturtilbud.

Praktisering av regelen

Med tanke på kommunal selvråderett er lovteksten åpen når det gjelder omfang og innhold. Dette har blant annet naturlig ført til store forskjeller i tilbudets omfang fra kommune til kommune og fra distrikt til distrikt. Musikk- og kulturskolene baserer seg, i tillegg til det nasjonale, på lokal tradisjon og kultur. I dette kan det ligge store variasjoner fra distrikt til distrikt og fra landsdel til landsdel. Det har vært viktig å sikre denne lokale handlefriheten og tilpasningen.

3.1.3 Norsk Kulturskoleråd

Norsk Musikkskoleråd ble etablert i 1973. Som en naturlig del av utviklingen forandret organisasjonen navn i 1997 fra Norsk Musikkskoleråd til Norsk Musikk- og Kulturskoleråd. Norsk Kunstskoleråd ble del av organisasjonen i 2000 og navnet ble da endret til Norsk Kulturskoleråd. Organisasjonen har et nært samarbeid med de sentrale myndigheter. Norsk Kulturskoleråd er en interesseorganisasjon som på vegne av kommunene arbeider for musikk- og kulturskolenes rammevilkår. Alle kommuner med kommunale musikk- og kulturskoler har rett til medlemskap i Norsk Kulturskoleråd, og 410 av landets kommuner med musikk- og kulturskoler er medlemmer.

En av organisasjonens hovedoppgaver er å arbeide for utvikling av kvaliteten i skoleslaget. For å løse disse oppgavene har rådet opprettet en utviklingsavdeling som i det siste tiåret blant annet har gjennomført et landsomfattende utviklingsprogram, «Positivt skolemiljø». Dette utviklingsprogrammet har involvert en rekke kommuner, grunnskoler og kulturskoler i alle fylker i landet. Programmet har lagt et grunnlag i kommuner og fylker som de kan bygge videre på når det gjelder Den kulturelle skolesekken, som omtales i eget kapittel. Utviklingsavdelingen har også gjennomført prosjekter som for eksempel «Kor Arti», «Ut på golvet» og «Nysirkus». Gjennom dette arbeidet har rådet opparbeidet seg en høy kompetanse på feltet.

3.2 Økonomi

Musikk- og kulturskolene skal gi et undervisningstilbud i musikk og andre kulturaktiviteter til barn og unge, uten hensyn til hvor de bor eller til foreldrenes økonomi. I 1984 ble det innført et statlig øremerket tilskudd for å stimulere kommunene til å øke antallet elever i musikk- og kulturskolene. Tilskuddet er knyttet til antall undervisningstimer. Tilskuddssatsen per time til musikk- og kulturskoler var i 2003 på 74,20 kroner.

Ansvaret for forvaltningen av tilskuddet til kommunale musikk- og kulturskoler er delt mellom Utdannings- og forskningsdepartementet og Fylkesmennene. Departementet har det overordnede ansvaret for tilskuddsordningen gjennom fastsetting av tildelingskriterier og rutiner for rapportering. Fylkesmennene har ansvaret for saksbehandling, utbetaling av tilskudd og kontroll.

For at en kommune skal få tilskudd må kommunene gi et musikk- og kulturskoletilbud som omfatter opplæring i musikk. I tillegg kan tilbudet omfatte opplæring i dans, drama og andre kunst- og kulturuttrykk. Kommunen må eie og drive musikk- og kulturskolen, og opplæringen må følge skoleåret. Foreldrebetalingen må ikke overskride et gitt beløp per elevplass per år. Maksimumsbeløpet blir gjort kjent i den årlige kunngjøringen av tilskuddet.

I budsjettet for 1998 ble rammetilskuddet til kommunene økt med 10 mill. kroner for å dekke den kommunale egenandelen for de kommunene som på grunn av lovfestingen av kommunale musikk- og kulturskoler måtte etablere et slikt tilbud.

Musikk- og kulturskolene blir i dag finansiert med om lag 15 prosent i øremerket tilskudd fra staten, 65 prosent fra kommunene og 20 prosent fra brukerbetaling, når salgsinntekter og andre tilskudd ikke er medregnet. Den kommunale andelen har over tid økt. Dette må imidlertid ses i sammenheng med det samlede økonomiske opplegget overfor kommunesektoren.

Tilskuddet er en regelstyrt ordning, der økt aktivitet medfører økte bevilgninger over statsbudsjettet.

Ifølge tall innhentet fra Norsk Kulturskoleråd, har antallet barn og unge som står på venteliste for å delta i det kommunale musikk- og kulturskoletilbudet i kommunene økt suksessivt fra 13 570 for skoleåret 2000-2001 til 15 500 for skoleåret 2001-2002 og ca. 18 000 høsten 2002. Kommuner med lange ventelister vil kunne ta inn flere elever dersom de kan heve brukerbetalingen for deltakerne.

3.2.1 Utviklingsmidler

Siden tidlig på 1990-tallet har det fra statlig hold vært bevilget et eget tilskudd til utvikling av musikk- og kulturskolene. Målet med denne tilskuddsordningen er å bidra til å utvikle musikk- og kulturskoletilbudet i kommunene ved å stimulere til aktivitet og utvikling av gode modeller for innhold, organisering og samarbeid lokalt. Disse midlene var de første årene forvaltet av Norsk Musikk- og Kulturskoleråd og fra 1997 av Statens utdanningskontor i Sør-Trøndelag. I 2003 er midlene tildelt direkte til Norsk Kulturskoleråd. Av rundskriv F 31-97 gikk det frem at midlene skulle benyttes til tiltak som kunne bidra til å styrke samarbeidet mellom grunnskolen og den kommunale musikkskolen, og mellom skolefritidsordningene og musikkskolen. Utviklingsmidlene kunne også benyttes til videreutvikling av musikk- og kulturskolene

I 2002 utgjorde tilskuddet 7,3 mill kr. Deler av disse midlene gikk til utviklingsprogrammet Positivt skolemiljø. En mindre del av midlene har årlig gått til musikkopplæring på høyere nivå, i vesentlig grad knyttet til Norsk Musikkskoleorkester. 2,1 mill kr av midlene ble i 2002 fordelt på kommuner og organisasjoner som arbeider for utvikling av skoleslaget, etter søknad. 160 søknader kom inn med en samlet søknadssum på kr. 7 718 000. Dette viser en stor interesse for å videreutvikle skoleslaget og for å øke kompetansen blant dem som arbeider i musikk- og kulturskolene.

Norsk Kulturskoleråd får et direkte tilskudd over statsbudsjettets kap. 224 Fellestiltak i grunnskolen og videregående opplæring, post 70 Tilskudd. Dette er et tilskudd til administrasjon. Tilskudd over denne posten går til landsomfattende tiltak i regi av offentlige og frivillige organisasjoner som på ulike måter medvirker til å nå målene som er satt i loven, budsjettet og i læreplanen.

Departementet ser det som viktig å få en god ressursutnyttelse av de samlede midlene til Norsk Kulturskoleråd.