St.prp nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006)

For budsjettåret 2006 Om endring av St.prp. nr. 1 om statsbudsjettet 2006

Til innholdsfortegnelse

3 Endringer i statsbudsjettet for 2006

3.1 Regjeringens forslag til prioriteringer på statsbudsjettets utgiftsside

I dette tillegget til St.prp. nr. 1 (2005–2006) foreslår Regjeringen omfattende endringer i statsbudsjettet. Skatte- og avgiftsinntektene økes for å styrke velferdsordningene og det offentlige tjenestetilbudet. Regjeringen foreslår endringer som bidrar til en mer rettferdig fordeling.

Hovedprioriteringene er i første rekke en vesentlig økning av kommunenes frie inntekter, økte bevilgninger til barnehagene for å redusere foreldrebetalingen, tiltak for å styrke bekjempelsen av fattigdom og en rekke endringer for å bedre arbeidstakernes vern og motvirke arbeidsledighet. Samferdselssektoren styrkes bl.a. gjennom økte bevilgninger til både investeringer og drift og vedlikehold av riksveger og jernbanen. I tillegg er det funnet rom for økte bevilgninger på en rekke andre områder, herunder regionale utviklingstiltak, politiet og kriminalomsorgen, sykehusene og til gjennomføring av Kulturløftet.

Regjeringen vil videreføre og forsterke hovedlinjene i Kunnskapsløftet, som vil starte opp i 2006. Det skal satses på høy kvalitet i hele opplæringsløpet, økt tilrettelegging for hver enkelt elev, læreplaner med tydelige læringsmål, større metodefrihet i undervisningen og kompetanseutvikling for personalet i grunnopplæringen. Regjeringen vil også prioritere kunnskap gjennom et høyt nivå på forskningsbevilgningene. Bondevik II-regjeringens forslag til opptrapping av bevilgningene til disse formålene i 2006 videreføres i all hovedsak som i St.prp. nr. 1 (2005–2006).

Enkelte av de øvrige utgiftsprioriteringene i budsjettforslaget til Bondevik II-regjeringen er også i tråd med Soria Moria-erklæringen. Dette gjelder bl.a. økte bevilgninger til internasjonal bistand, oppfølging av psykiatriplanen og kollektivtransport. Disse satsingene videreføres i dette tillegget til St.prp. nr. 1 (2005–2006).

Innenfor det samme strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet som i budsjettforslaget fra Regjeringen Bondevik II, foreslås det nye utgiftsøkninger på om lag 8,1 mrd. kroner. Handlingsrommet i budsjettpolitikken er i hovedsak skaffet til veie gjennom å reversere deler av skattelettelsene foreslått av Bondevik II-regjeringen, samt at påløpte skatter og avgifter foreslås økt med 3 mrd. kroner sammenlignet med 2005. Bokførte skatte- og avgiftsinntekter økes med om lag 6,4 mrd. kroner sammenliknet med Bondevik II-regjeringens forslag. Videre er utgiftsanslagene på regelstyrte ordninger satt ned med til sammen 1,2 mrd. kroner som følge av ny informasjon etter at St.prp. nr. 1 (2005–2006) ble lagt fram. Dette gjelder bl.a. endringer i folketrygdens regelstyrte ordninger, tilskudd til Statens Pensjonskasse og kompensasjonsordningene for merverdiavgift til kommuner og fylkeskommuner og til private og ideelle virksomheter. Inntektene utenom skatter og avgifter reduseres med om lag 0,1 mrd. kroner.

For å kunne styrke prioriterte områder, foreslår Regjeringen også enkelte utgiftsreduksjoner. Dette gjelder bl.a. kontantstøtteordningen, hvor regelverket foreslås endret slik at støtten ikke utbetales den måneden barnet fyller tre år. Dette tilsvarer regelverket for barnetrygden. I tillegg foreslås satsen redusert med knapt 10 pst. Til sammen gir dette en innsparing i bevilgningen til kontantstøtte på vel 0,3 mrd. kroner i forhold til forslaget i St.prp. nr. 1 (2005–2006). Tilskuddene til bl.a. omstrukturering i Jernbaneverket, frittstående skoler og til gjennomføring av nasjonale prøver foreslås også redusert. Til sammen utgjør utgiftsreduksjonene, utenom anslagsendringer, vel 0,6 mrd. kroner.

Nedenfor omtales hovedprioriteringene i Regjeringens forslag til endringer i statsbudsjettet for 2006 nærmere.

Kommunenes frie inntekter

Regjeringens budsjettforslag for 2006 innebærer et kraftig inntektsløft for kommunene, slik at sektoren sikres økt handlefrihet til å løse viktige velferdsoppgaver. Regjeringens budsjettforslag innebærer en reell vekst i kommunesektorens inntekter i 2006 på 7,5 mrd. kroner, eller 3 1/3 pst. Den reelle veksten i de frie inntektene anslås til 5,7 mrd. kroner, tilsvarende vel 3½ pst. Sammenlignet med Bondevik II-regjeringens forslag økes kommunenes frie inntekter med 3,8 mrd. kroner i 2006. Veksten er i tråd med etablert praksis regnet i forhold til anslaget for kommunesektorens inntekter i 2005 i Revidert nasjonalbudsjett 2005 og Kommuneproposisjonen 2006.

Barnehager – redusert foreldrebetaling og flere plasser

Regjeringens mål i barnehagepolitikken er full barnehagedekning, høy kvalitet og lav pris.

Regjeringen foreslår at maksimalprisen for en heltids barnehageplass reduseres til 2 250 kroner per måned (24 750 kroner per år) fra 1. januar 2006. Videre legger Regjeringen budsjettmessig til rette for en kapasitetsvekst i barnehagesektoren på vel 11 000 heltidsplasser i 2006. Det antas at en slik kapasitetsvekst vil gi rom for 8 000 nye barn i barnehage. Regjeringen foreslår også midler til full prisjustering av det statlige driftstilskuddet til barnehager.

Dette innebærer at bevilgningene til barnehager foreslås økt med vel 1,3 mrd. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 (2005–2006). Regjeringens forslag innebærer at de samlede bevilgningene til barnehager i 2006 vil øke med om lag 3 mrd. kroner nominelt i forhold til saldert budsjett 2005. Dette er den største bevilgningsmessige økningen til barnehager noen sinne fra et budsjettår til det neste.

Nye tiltak for å bekjempe fattigdom

Regjeringen foreslår flere nye tiltak for å styrke innsatsen mot fattigdom i tillegg til Bondevik II-regjeringens forslag på 263 mill. kroner. De nye tiltakene omfatter flere departementers ansvarsområder og utgjør samlet om lag 0,5 mrd. kroner, jf. tabell 3.1.

Tabell 3.1 Nye tiltak for å bekjempe fattigdom

TiltakMill. kroner
Økt barnetillegg i attførings- og rehabiliteringsytelsene240,3
Integreringstilskudd for familiegjenforente til personer med opphold på humanitært grunnlag100,0
Tiltak for rusmiddelmisbrukere87,5
Heve boutgiftstaket i bostøtteordningen32,0
Undervisningstiltak i fengsler21,3
Tiltak for barn som rammes av fattigdom (barnevernet)7,6
Helsetjenester i fengsler4,6
Sum493,3

Mange mottakere av attføringspenger og rehabiliteringspenger med forsørgeransvar for barn vil kunne oppleve en anstrengt privatøkonomi. Regjeringen ønsker derfor å øke barnetillegget i disse to ordningene med 10 kroner per barn per dag, fra 17 kroner til 27 kroner, fra 1. januar 2006. Dette utgjør anslagsvis 240 mill. kroner i økt bevilgning i 2006. Regjeringen foreslår også å styrke tiltakene for barn som rammes av fattigdom med 7,6 mill. kroner i økte bevilgninger på Barne- og likestillingsdepartementets budsjettområde.

Regjeringen vil målrette satsingen på språkopplæring, utdanning og tiltak som bidrar til at flest mulig kommer ut i arbeid. Det foreslås å øke bevilgningen til integreringstilskudd med 100 mill. kroner for å gjeninnføre tilskuddet for familiegjenforente til personer med opphold på humanitært grunnlag. Samtidig foreslås det at disse igjen skal omfattes av rett og plikt til introduksjonsprogram. I tillegg vil Regjeringen prioritere tiltak for å oppnå bedre språkutvikling for barn med minoritetsspråklig bakgrunn. Regjeringen foreslår derfor 10 mill. kroner til forsøk med gratis kjernetid i barnehage for barn i områder med en høy andel minoritetsspråklige barn.

Det foreslås flere tiltak for å bedre tjenestetilbudet til rusmiddelmisbrukere. Behandlingskapasiteten for legemiddelassistert rehabilitering (LAR) styrkes med 15 mill. kroner, som innebærer et tilbud til 150 nye personer i ordningen. Videre foreslås det bevilget 30 mill. kroner til kommunene til bedre lokal oppfølging av brukere av LAR og 5 mill. kroner til utarbeiding av faglige retningslinjer og forsøks- og utviklingsarbeid innen LAR. Tannhelsetjenesten for rusmisbrukere tilføres 37,5 mill. kroner.

Bostøtteordningen forbedres ved at boutgiftstaket heves med 10 000 kroner i storbyene. Dette tiltaket innebærer 32 mill. kroner i økt bostøtte i 2006.

Videre foreslås det forbedringer i tjenestetilbudet for innsatte i fengslene. Undervisningstilbudet styrkes med vel 20 mill. kroner, mens bevilgningen til tannhelsetjenester for innsatte i fengslene øker med 4,0 mill. kroner og bevilgningen til andre helsetjenester øker med 0,6 mill. kroner.

I tillegg til tiltakene omtalt foran, foreslår Regjeringen 217 mill. kroner til flere arbeidsmarkedstiltak. Dette tilsvarer en økning i tiltaksnivået for ordinære arbeidsmarkedstiltak med vel 2 000 plasser til om lag 12 500 plasser i gjennomsnitt for 2006. Dette vil også kunne bidra til å forebygge sosiale problemer og fattigdom.

Aktiv arbeidsmarkedspolitikk og bedre vern for arbeidstakere

Kampen mot arbeidsledighet og for inkludering i arbeidslivet er en hovedsak for Regjeringen. For den enkelte er arbeid den viktigste sikring av egen inntekt. Regjeringen foreslår flere tiltak for en aktiv arbeidsmarkedspolitikk og bedre arbeidstakerrettigheter, jf. oversikten i tabell 3.2.

Tabell 3.2 Satsing på arbeidsmarked og arbeidstakerrettigheter

TiltakMill. kroner
Økt antall ordinære arbeidsmarkedstiltak217,0
Utvidelse av dagpengeperioden i permitteringsordningen180,0
Gjeninnføring av ferietillegget i dagpengeordningen
Refusjonsordningen for sjøfolk165,0
Øke fradrag for fagforeningskontingent med 450 kroner90,0
Ventelønn for offentlige tjenestemenn videreføres, netto30,0
Lønnsgarantiordningen videreføres som i dag46,7
Styrking av personellressurser i Aetat20,0
Sum748,7

Norge har et lavt ledighetsnivå sammenliknet med de fleste andre land. Enkelte arbeidssøkergrupper har likevel vansker med å komme inn i og forbli i arbeidslivet. Dette gjelder blant annet personer som er ledige over lengre tid og grupper av ungdom. Ved å foreslå vel 2 000 flere ordinære tiltaksplasser til tross for lysere utsikter på arbeidsmarkedet, legger Regjeringen til rette for en mer aktiv arbeidsmarkedspolitikk og en forsterket innsats for ungdom og langtidsledige. Forslaget gir rom for et tiltaksnivå på anslagsvis 14 000 plasser i 1. halvår 2006 og om lag 11 000 plasser i 2. halvår 2006.

Enkelte innvandrere vil ha særlige utfordringer på arbeidsmarkedet. Det legges derfor opp til å øke innsatsen overfor innvandrere som trenger omfattende bistand for å komme i jobb. Regjeringen foreslår også å øke personellressursene i Aetat med 20 mill. kroner i tilknytning til opptrappingen av arbeidsmarkedstiltakene.

Regjeringen vil bedre de økonomiske ytelsene under arbeidsledighet og foreslår derfor å gjeninnføre ferietillegget for dagpengemottakere med virkning for opptjening fra 1. juli 2006. Forslaget sikrer personer som har hatt ledighetsperioder et grunnlag for ferie og retter opp reduksjonen i dagpengeytelsene for denne gruppen. Dette har ingen budsjetteffekt i 2006, men vil utgjøre om lag 750 mill. kroner når tiltaket får full budsjettvirkning. Regjeringen går også inn for å gi rett til dagpenger under permittering i 34 uker, samtidig som arbeidsgiverperioden med lønnsplikt settes til 10 dager slik Bondevik II-regjeringen foreslo.

Regjeringen mener det er nødvendig å reversere svekkelser i arbeidstakernes vern som ble vedtatt i den forrige stortingsperioden. Regjeringen fremmer derfor samtidig med denne budsjettproposisjonen en lovproposisjon om endringer i arbeidsmiljøloven, slik at en ny arbeidsmiljølov med godt vern av arbeidstakernes rettigheter kan tre i kraft 1. januar 2006. Regjeringen ønsker heller ikke å videreføre den forrige regjeringens forslag til innsparinger i lønnsgarantiordningen. Videre foreslår Regjeringen at ventelønnsordningen i staten videreføres i 2006.

Mens Bondevik II-regjeringen foreslo en omlegging av refusjonsordningen for sjøfolk, foreslår Regjeringen å videreføre gjeldende ordning for første halvår 2006. Fra 1. juli foreslår Regjeringen å utvide gjeldende nettolønnsordning til også å omfatte refusjonsberettigede sjøfolk om bord på konkurranseutsatte skip i NOR. Samtidig foreslår Regjeringen at gjeldende nettolønnsordning for utenriksfergene i NOR avgrenses til å gjelde sikkerhetsbemanningen i henhold til skipenes alarminstruks fra 1. juli 2006. Samlet innebærer forslaget en vesentlig styrking av rammevilkårene for sjøfolk om bord på konkurranseutsatte skip i NOR. For NIS-skip videreføres gjeldende ordning.

For budsjetterminen 2006 foreslås en bevilgning på 1 225 mill. kroner til tilskudd til sysselsetting av sjøfolk for 2006 under kap. 909, post 73. Dette er en økning på 165 mill. kroner i forhold til forslaget fra Bondevik II-regjeringen.

Regjeringen foreslår også at fradraget for fagforeningskontingent mv. økes med 450 kroner, fra 1 800 kroner til 2 250 kroner.

Samlet foreslås bevilgningene til arbeidsmarkedsformål økt med om lag 750 mill. kroner i 2006-budsjettet. Når tiltakene får helårsvirkning, anslås satsingen til om lag 1,6 mrd. kroner.

Framtidsrettet miljøvernpolitikk

Regjeringen styrker miljøvernpolitikken på mange områder. Regjeringen la i Soria Moria-erklæringen fram en ambisiøs plan for å realisere CO2-håndtering og skape en verdikjede for CO2. Regjeringen vil samarbeide med utbyggerne av gasskraft om anlegg for CO2-fangst, og bidra økonomisk til at dette kan gjennomføres så snart som mulig. Nødvendig framdrift i forhold til etablering av fangstanlegg for CO2 på Kårstø innen 2009 innebærer at prosjekteringsarbeid for utbyggingen må gis høy prioritet i 2006. Gjennom økonomiske virkemidler og satsing på ny teknologi vil Regjeringen sørge for at nye konsesjoner for gasskraft skal basere seg på CO2-fjerning. Regjeringen foreslår 20 mill. kroner til oppstart av tidskritiske prosjekter knyttet til CO2-håndtering og verdikjede for CO2. Miljørettet forskning intensiveres, herunder forskning på miljøvennlig gassteknologi gjennom Forskningsrådet. Forskning på og bruk av biodrivstoff prioriteres. Som ledd i miljøsatsingen foreslår Regjeringen økte bevilgninger til blant annet kollektivtrafikk, en opptrapping av opprydding i forurenset sjøbunn og forurenset jord i barnehager, skolegårder og lekeplasser. Det legges opp til økt kjøp av attraktive frilufts- og naturområder til allmennhetens bruk.

Økt satsing på samferdsel

Regjeringen satser på samferdsel og vil blant annet øke bevilgningene til investeringer i veg og jernbane med 267 mill. kroner, mens bevilgningene til drift og vedlikehold av veg og jernbane foreslås økt med 115 mill. kroner. Det foreslås videre 50 mill. kroner mer til rassikring. Samlet vil dette bedre framkommeligheten og trafikksikkerheten på veg og jernbane. Riksvegferjene er å regne som en del av vegnettet, og utgiftene for de som benytter disse bør reduseres. Regjeringen vil derfor bedre de viktigste rabattordningene ved å øke rabattsatsen fra 40 pst. til 45 pst. fra 1. mai 2006.

Kulturløftet

Regjeringen vil ha en ny giv i kulturpolitikken. Kulturløftets mål er at 1 pst. av statsbudsjettet skal gå til kulturformål i 2014. Regjeringen foreslår på denne bakgrunn en samlet økning i kulturbudsjettets ramme for 2006 knyttet til Kulturløftet på knapt 170 mill. kroner i forhold til Bondevik II-regjeringens budsjettforslag for 2006. Herunder foreslås kulturbevilgningene over Utenriksdepartementets budsjett styrket med 20 mill. kroner.

Politiet og kriminalomsorgen

For å få til en målrettet og balansert satsing på justissektoren foreslår Regjeringen å øke bevilgningene til politiet og kriminalomsorgen med til sammen 121,3 mill. kroner. Bevilgningene til politiet foreslås økt med 87,7 mill. kroner. Dette foreslås benyttet til tiltak mot økonomisk kriminalitet og økt bemanning ved Økokrim, økt lokal tilstedeværelse for politiet, tiltak for å bekjempe seksualisert vold og annen vold. Generelle forebyggende tiltak vil også bli prioritert. Regjeringen foreslår å styrke bevilgningen til kriminalomsorgen med 33,6 mill. kroner for å øke soningskapasiteten med 45 plasser og øke bemanningen.

Regionaltiltak

I tråd med Soria Moria-erklæringen foreslår Regjeringen å styrke de distriktspolitiske virkemidlene. Det foreslås en økning på til sammen 120 mill. kroner fordelt på ulike tiltak. Støtten til næringsutvikling gjennom fylkeskommunene øker blant annet for å muliggjøre økt innsats på kommunale næringsfond og næringsutvikling gjennom Innovasjon Norge. Regjeringen foreslår også å øke bevilgningen til SIVA. I tillegg skal det satses på småsamfunn, kulturnæringer i distriktene og innovasjon og entreprenørskap blant kvinner og ungdom.

Reduserte egenbetalinger for helse

Utgiftstaket for egenandelstak 2-ordningen (skjerming mot høye utgifter til egenandeler ved fysioterapi, refusjonsberettiget tannbehandling, opptreningsinstitusjoner og klimareiser) er 3 500 kroner i 2005. For å oppnå en bedre skjerming for storbrukere av helsetjenester foreslås taket satt ned til 2 500 kroner i 2006. Dette må også sees på bakgrunn av forslaget i St.prp. nr. 1 (2005–2006) om å innføre egenandel på 50 kroner per undersøkelse/behandling, som i dag er gratis, for pasienter som omfattes av diagnoselisten innen fysioterapibehandling. Merutgiftene anslås til 50 mill. kroner.

Økt aktivitet i sykehusene

Aktivitetsprognoser for hele 2005, basert på rapportert aktivitet per 2. tertial 2005, indikerer en vekst i den aktivitetsfinansierte behandlingen i helseforetakene på om lag 2,5 pst. i 2005. For at det høyere aktivitetsnivået i 2005 skal kunne videreføres i 2006, foreslås det en tilleggsbevilgning på 500 mill. kroner i 2006.

Økt bevilgning til den statlige forvaltningen av barnevernet

Ansvarsoverføringen av det fylkeskommunale barnevernet til staten fra 1. januar 2004 har medført store omstillinger i barnevernet. I forhold til vedtatt budsjett 2005 indikerer regnskapsutviklingen for 3. kvartal et vesentlig merforbruk i det statlige barnevernet. Regjeringen foreslår på den bakgrunn å øke bevilgningen til det statlige barnevernet med 150 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 (2005–1006).

3.2 Statsbudsjettets stilling

Statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd i 2006 anslås i dette tillegget til St.prp. nr. 1 (2005–2006) til 70,8 mrd. kroner. Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet tilsvarer den faktiske bruken av petroleumsinntekter og dekkes ved en tilsvarende overføring fra Statens petroleumsfond.

Det oljekorrigerte underskuddet er 4,9 mrd. kroner større enn det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet. Forskjellen forklares dels av særskilte regnskapsforhold og dels av aktivitetskorreksjoner mv., jf. nærmere omtale i boks 1.1 i kap. 1.

Basert på en forutsetning om en gjennomsnittlig oljepris i 2006 på 350 kroner pr. fat, anslås statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten til 327,9 mrd. kroner. Netto avsetning til Statens petroleumsfond, der overføringen til statsbudsjettet på 70,8 mrd. kroner er trukket fra, anslås til 257,1 mrd. kroner. I tillegg kommer renter og utbytte på kapitalen i fondet på 59,3 mrd. kroner. Det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens petroleumsfond anslås dermed til 316,4 mrd. kroner.

Det føres et beløp på 70,8 mrd. kroner tilbake fra Statens petroleumsfond til statsbudsjettet, slik at statsbudsjettet gjøres opp i balanse. Det innebærer at staten ikke lånefinansierer utgifter til drift, investeringer og overføringer. Statsbudsjettets finansieringsbehov tilsvarer derfor netto utlån mv. over statsbudsjettet. Utenom gjeldsavdrag på tidligere låneopptak, utgjør finansieringsbehovet 22,1 mrd. kroner. Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov medregent gjeldsavdrag, forventes å utgjøre 22,4 mrd. kroner.

Tabell 3.3 Statsbudsjettet 2006 – utgifter og inntekter utenom lånetransaksjoner. Mill. kroner

      Gul bok 2006Tillegg nr. 1
1.Statsbudsjettets stilling
AStatsbudsjettets inntekter i alt920 513933 897
A.1Inntekter fra petroleumsvirksomhet348 439348 339
A.2Inntekter utenom petroleumsinntekter572 074585 558
BStatsbudsjettets utgifter i alt669 449676 753
B.1Utgifter til petroleumsvirksomhet20 40020 400
B.2Utgifter utenom petroleumsvirksomhet649 049656 353
Statsbudsjettets oljekorrigerte overskudd (A.2-B.2)-76 975-70 795
+Overført fra Statens petroleumsfond76 97570 795
=Statsbudsjettets overskudd før lånetransaksjoner00
2.Statens petroleumsfond
Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet (A.1-B.1), overføres til Statens petroleumsfond328 039327 939
Overført til statsbudsjettet76 97570 795
+Renteinntekter og utbytte i fondet mv.54 00059 300
=Overskudd i Statens petroleumsfond305 064316 444
3.Statsbudsjettet og Statens petroleumsfond samlet
Overskudd305 064316 444

Kilde: Finansdepartementet

Tabell 3.4 Statsbudsjettet 2006 – lånetransaksjoner og finansieringsbehov eksklusiv petroleumsvirksomheten. Mill kroner

    Gul bok 2006Tillegg nr. 1
Lånetransaksjoner utenom petroleumsvirksomheten
Utlån, aksjetegning mv.101 54876 568
Tilbakebetalinger54 45054 450
Statsbudsjettets overskudd00
=Netto finansieringsbehov47 09822 118
+Gjeldsavdrag328328
=Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov47 42622 446

Kilde: Finansdepartementet

3.3 Nærmere omtale av forslag i denne proposisjonen

Nedenfor omtales Regjeringens forslag til bevilgningsendringer til St.prp. nr. 1 (2005–2006). Omtalen følger den nye departementsstrukturen fra 1. januar 2006, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.4.

Der det ikke fremmes forslag om bevilgningsendringer, videreføres bevilgningsforslagene i St.prp. nr. 1 (2005–2006).

I vedlegg 1 vises bevilgningsforslagene i dette tilleggsnummeret til St.prp. nr. 1 (2005–2006) fordelt på endringer som følge av justeringer i departementsstrukturen, reversering av forslaget om innføring av nettoordning for budsjettering og regnskapsføring i statsforvaltningen og øvrige endringer.

3.3.1 Utenriksdepartementet

Programkategori 02.00 Administrasjon av utenrikstjenesten

Kap. 100 Utenriksdepartementet

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås redusert med 4,45 mill. kroner, jf. omtale under kap. 100, post 71 Diverse tilskudd.

Post 71 Diverse tilskudd

Opplysningsarbeid for fred

Tilskuddet går til frivillige organisasjoner og ikke-kommersielle aktørers opplysningsarbeid for fred overfor norske målgrupper.

Norges innsats som fredsnasjon må ses i sammenheng med viktigheten av frivillige organisasjoner m.v. som arbeider med nedrustning, konflikthåndtering og fredsbygging. Norge har et mangfold av fredsorganisasjoner og Regjeringen ønsker å styrke disse.

Det foreslås avsatt 2 mill. kroner til Opplysningsarbeid for fred i 2006.

Informasjon om europeisk samarbeid

Tilskuddet går til ulike organisasjoner og ikke-kommersielle aktørers informasjonsvirksomhet overfor norske målgrupper vedrørende europeisk samarbeid. Bevilgningen kan også benyttes til nettverksbygging i Europa og reisevirksomhet m.v. for deltakelse i arbeid med saksfelt som Norge samarbeider med EU om. Ved tildeling vektlegges en rimelig fordeling mellom ulike interessegrupper.

Regjeringen ønsker en aktiv og bred debatt om Europa. En viktig forutsetning for en slik debatt er å styrke norske organisasjoner og aktører som bidrar til dette.

Det foreslås å øke bevilgningen til Informasjon om europeisk samarbeid med 2 mill. kroner i 2006.

Tilskudd til europapolitisk dialog

Regjeringen vil sikre arbeidslivsorganisasjonenes mulighet til europapolitisk dialog. Det foreslås derfor å opprette en ny tilskuddsordning som skal dekke reiseutgifter i forbindelse med dette. Reisetilskuddet skal gå til de norske organisasjonene som er medlem av EFTAs konsultative komité. Medlemmene er nå Landsorganisasjonen i Norge (LO), Yrkesorganisasjonenes sentralforbund (YS), Næringslivets hovedorganisasjon (NHO), Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon (HSH) og Kommunenes sentralforbund (KS).

Det foreslås avsatt 450 000 kroner til Tilskudd til europapolitisk dialog i 2006.

Programkategori 02.10 Utenriksformål

Kap. 115 Presse-, kultur- og informasjonsformål

Behovet for et godt presse-, kultur- og informasjonsarbeid er viktig for å nå våre utenrikspolitiske målsettinger. Regjeringen ønsker å styrke internasjonalisering og en bredere markering av Norge utad.

I St.prp. nr. 1 (2005–2006) er bevilgningen under kap. 115 Presse-, kultur- og informasjonsformål foreslått satt til 42 mill. kroner. Dette innebærer et kraftig kutt i Norges mulighet til internasjonalt kultursamarbeid, kulturell dialog og informasjon. Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningen under kap. 115 med 20,4 mill. kroner. I tillegg tilbakeføres 1,6 mill. kroner til Utenriksdepartementet fra kap. 1633, som følge av reverseringen av nettoordingen for merverdiavgift. Den totale bevilgningen til formålet utgjør etter dette 64,0 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen over posten foreslås økt med 9,4 mill. kroner.

Post 70 Tilskudd til presse-, kultur- og informasjonsformål

Bevilgningen over posten foreslås økt med 11 mill. kroner.

Rammen for ODA-godkjent bistand økes med 9 mill. kroner. I tillegg tilbakeføres 17,8 mill. kroner til Utenriksdepartementet fra kap. 1633, som følge av reverseringen av nettoordningen for merverdiavgift. Rammen for ODA-godkjent bistand utgjør etter dette 18 523,1 mill. kroner, tilsvarende 0,96 pst av anslått BNI for 2006.

Programkategori 03.10 Bilateral bistand

Regjeringen viderefører økt satsing på bistand til Afrika. Økningen vil i hovedsak bli kanalisert gjennom FNs utviklingsorganisasjoner og de globale fondene, og i mindre grad gjennom den bilaterale bistanden til hovedsamarbeidsland i Afrika.

Kap. 150 Bistand til Afrika

Post 70 Malawi, kan overføres

Bevilgningen over posten foreslås redusert med 35 mill. kroner.

Post 71 Mosambik, kan overføres

Bevilgningen over posten foreslås redusert med 55 mill. kroner.

Post 72 Tanzania, kan overføres

Bevilgningen over posten foreslås redusert med 58,5 mill. kroner.

Post 74 Zambia, kan overføres

Bevilgningen over posten foreslås redusert med 45 mill. kroner.

Kap. 151 Bistand til Asia

Post 70 Bangladesh, kan overføres

Bevilgningen over posten foreslås redusert med 10 mill. kroner.

Post 78 Regionbevilgning for Asia, kan overføres

Bevilgningen over posten foreslås redusert med 10 mill. kroner.

Kap. 153 Bistand til Mellom-Amerika

Post 78 Regionbevilgning for Mellom-Amerika, kan overføres

Bevilgningen over posten foreslås redusert med 5 mill. kroner.

Programkategori 03.20 Globale ordninger

Kap. 160 Sivilt samfunn og demokratiutvikling

Post 70 Sivilt samfunn, kan overføres

Det er nedsatt et utvalg som skal vurdere frivillige organisasjoner som kanal i utviklingssamarbeidet. Utvalget skal levere sin rapport før 1. juni 2006. I påvente av denne rapporten foreslås bevilgningen over posten redusert med 46,5 mill. kroner, samtidig som nåværende delte finansiering av tiltak i regi av de frivillige organisasjonene over hhv. denne posten og regionbevilgningene beholdes. Dette innebærer at den samlede støtten til disse formålene videreføres på samme nivå som i saldert budsjett 2005.

Kap. 161 Næringsutvikling

I lys av at en del utbetalinger vil kunne forskyves til 2007, foreslås det en reduksjon på til sammen 20 mill. kroner fordelt på postene 70, 72 og 73.

Post 70 Nærings- og handelstiltak, kan overføres

Bevilgningen over posten foreslås redusert med 5 mill. kroner.

Post 72 Finansieringsordning for utviklingstiltak, kan overføres

Bevilgningen over posten foreslås redusert med 7,5 mill. kroner.

Post 73 Institusjonsutvikling i utviklingsland, kan overføres

Bevilgningen over posten foreslås redusert med 7,5 mill. kroner.

Kap. 162 Overgangsbistand (gap)

Post 70 Overgangsbistand (gap), kan overføres

Styrking av fredsbyggingsprofilen i budsjettet vil i hovedsak bli foretatt ved å øke bidraget til FNs fredsbyggingsfond, men også ved å prioritere strategisk innsats på land gjennom FN, jf. kap. 164, post 70.

Bevilgningen over posten foreslås økt med 65 mill. kroner.

Kap. 163 Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter

Post 71 Humanitær bistand og menneskerettigheter, kan overføres

På FNs toppmøte i september 2005 ble det enighet om å opprette et nytt globalt nødhjelpsfond. Formålet er bedre internasjonal humanitær responskapasitet, ved hjelp av midler som FN raskt, fleksibelt og ubyråkratisk kan benytte i katastrofesituasjoner. I tillegg til at fondet skal sikre rask nødhjelp, skal det også kunne brukes til humanitær innsats i glemte kriser.

Regjeringen mener det er viktig å være med å bidra til en tidlig finansiering av nødhjelp, slik at kunnskap om humanitære katastrofer følges opp med handling uten dagens forsinkende tiggerrunder. Vi vil også aktivt jobbe for at flere av FNs medlemsland gir politisk og økonomisk støtte til fondet. Regjeringen vil øke det norske bidraget til FNs nødhjelpsfond med 100 mill. kroner til 200 mill. kroner i 2006. Økningen vil dekkes innenfor den foreslåtte bevilgningen, jf. St.prp. nr. 1 (2005–2006).

Kap. 164 Fred, forsoning og demokrati

Post 70 Fred, forsoning og demokratitiltak, kan overføres

FNs rolle når det gjelder fredsbygging er i ferd med å styrkes gjennom etableringen av en fredsbyggingskommisjon og en fredsbyggingsenhet i FN-sekretariatet. Norge vil bidra aktivt til dette arbeidet. Regjeringens oppfølging av Sikkerhetsrådets resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet vil være en del av dette. Regjeringen legger vekt på en bred, helhetlig og godt koordinert innsats for varig og stabil fred langs tre dimensjoner: fred og sikkerhet, utvikling og menneskerettigheter. Styrking av fredsbyggingsprofilen vil i hovedsak bli foretatt ved å øke bidraget til FNs fredsbyggingsfond, men også ved å prioritere strategisk innsats på land gjennom FN, jf. kap. 162, post 70.

Bevilgningen over posten foreslås økt med 65 mill. kroner.

Post 71 ODA-godkjente land på Vest-Balkan, kan overføres

Bevilgningen over posten foreslås redusert med 31,3 mill. kroner.

Post 73 Andre ODA-godkjente OSSE-land, kan overføres

Bevilgningen over posten foreslås redusert med 33,8 mill. kroner.

Kap. 167 Flyktningtiltak i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA)

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningsforslaget utgjør utgifter som etter OECD/DACs regelverk kan rapporteres som utviklingshjelp. Visse utgifter til bl.a. flyktningers tilbakevending til hjemlandet kan i henhold til nevnte regelverk klassifiseres som offisiell utviklingshjelp. Dette er ordninger som bl.a. ligger under Arbeids- og inkluderingsdepartementet, men den ODA-godkjente andelen av utgiftene foreslås refundert over bistandsbudsjettet.

Bevilgningen over posten foreslås økt med 9 mill. kroner.

Programkategori 03.30 Multilateral bistand

Regjeringen vil prioritere programmer i regi av FN-organisasjoner og redusere innsatsen gjennom Verdensbanken.

Kap. 170 FN-organisasjoner m.v.

Post 70 FNs utviklingsprogram (UNDP)

Det legges opp til å styrke samarbeidet med FNs utviklingsfond for kvinner (UNIFEM) for å styrke innsatsen for kvinner og likestilling, herunder arbeidet for at kjønns- og likestillingsperspektivet skal være integrert i hele FN-systemets virksomhet.

Bevilgningen over posten foreslås økt med 2 mill. kroner.

Post 76 Tilleggsmidler via FN-systemet mv., kan overføres

Det legges opp til å styrke miljøbistanden gjennom FN-systemet. Økt støtte vil bli gitt innen områdene fornybar energi, klimatiltak, forvaltning av vannressurser og biologisk mangfold.

Videre legges det opp til å styrke utdanningsbistand via FN-systemet med vekt på grunnutdanning for alle, spesielt jenter, samt på oppfølging og rapportering på tusensårsdelmålene på utdanning.

Godt styresett med særskilt vekt på å prioritere kvinner og likestilling vil bli vektlagt i samarbeidet med FN. Oppfølging av vedtaket på FN-toppmøtet om at menneskerettigheter skal gjennomsyre hele FNs arbeid på landnivå vil bli prioritert

Bevilgningen over posten foreslås økt med 198 mill. kroner.

Post 79 Eksperter, junioreksperter og FNs fredskorps, kan overføres

Regjeringen legger vekt på å styrke rekrutteringen av nordmenn til FN-systemet. Dette er et virkemiddel for å få flere nordmenn inn i internasjonale organisasjoner og styrke kontakten med organisasjonene. En økning av bevilgningen vil også gjøre det mulig igjen å rekruttere mer erfarne eksperter.

Bevilgningen over posten foreslås økt med 20 mill. kroner.

Post 80 Bidrag til globale fond, kan overføres

Bedre helse og bekjempelse av hiv- og aidsepidemien er en avgjørende forutsetning for utvikling. Regjeringen ønsker å øke bredden i Norges engasjement på vaksineområdet, og vil styrke Norges deltakelse som strategisk partner både bilateralt og multilateralt.

Regjeringen vil også legge stor vekt på å styrke sammenhengen mellom bidrag til nasjonale helsesystemer, bidrag til å ta nye vaksiner i bruk og bidrag til forskning og utvikling på dette området. Vaksinealliansen GAVI har gitt betydelige bidrag til å møte disse utfordringene, først og fremst ved å ta i bruk nye effektive vaksiner og styrke det eksisterende helsetilbudet med grunnleggende vaksiner.

Vaksiner er blant de aller mest kostnadseffektive virkemidlene for å bedre den internasjonale helsesituasjonen. Nye og lovende vaksiner er under utvikling og kan snart bli tilgjengelige. Det kreves imidlertid særlig innsats for å ta dem det siste skrittet gjennom utprøving og ferdigstilling, og det legges derfor opp til at samarbeidet med bl.a. GAVI og andre vaksineinitiativ vil bli styrket.

Bevilgningen over posten foreslås økt med 200 mill. kroner.

Kap. 171 Multilaterale finansinstitusjoner

Post 72 Samfinansiering via finansinstitusjoner, kan overføres

Regjeringen vil legge særskilt vekt på å anvende FN-systemet som kanal for tilleggsmidler til innsatser som bl.a. kvinner, miljø og utdanning, og i mindre grad Verdensbanken.

Bevilgningen over posten foreslås redusert med 100 mill. kroner. Det vises til omtale under kap. 170, post 76.

Kap. 172 Gjeldslettetiltak

Post 70 Deltakelse i internasjonale gjeldsoperasjoner, kan overføres

Det er generelt stor usikkerhet knyttet til internasjonale gjeldsoperasjoner, både med hensyn til når de vil inntreffe, omfang og kostnadsramme. For 2006 knytter usikkerheten seg bl.a. til om det blir noen restanseklareringsoperasjon for Sudan neste år.

Bevilgningen over posten foreslås redusert med 100 mill. kroner.

Programkategori 03.50 Øvrig bistand

Kap. 197 Bistand til ikke-ODA-godkjente land og internasjonale miljøtiltak

Post 70 Tilskudd til atomsikkerhetstiltak, prosjektsamarbeidet med Russland/SUS og arktisk samarbeid

Regjeringen ser nordområdene som Norges viktigste strategiske satsingsområde i årene som kommer. Ivaretakelse av norske økonomiske, miljømessige og sikkerhetspolitiske interesser skal prioriteres høyt. Vi vil bidra til kunnskapsoppbygging om de unike utfordringene i nordområdene, styrke folk-til-folk-samarbeidet og stimulere til økt samarbeid på områdene handel, petroleum, justis, fiskeri, miljø og helse. Regjeringen ønsker et intensivert samarbeid med Russland, og vi ønsker å engasjere de vestlige dialoglandene mer. Som et resultat av Regjeringens ambisjoner ønsker vi et omfattende utviklings- og forskningsprogram for nordområdene – Barents 2020. Barents 2020 skal fungere som bindeledd mellom internasjonale kompetansemiljøer, akademiske institusjoner og næringslivs- og industriinteresser i ulike land som er opptatt av nordområdene.

Bevilgningen over posten foreslås økt med 10 mill. kroner.

3.3.2 Kunnskapsdepartementet

Kap. 200 Kunnskapsdepartementet

Post 01 Driftsutgifter

Regjeringen har besluttet å overføre ansvaret for barnehageforvaltningen fra Barne- og likestillingsdepartementet til Kunnskapsdepartementet. I denne forbindelse vil det bli overført et antall stillinger knyttet til barnehageforvaltningen fra Barne- og likestillingsdepartementet til Kunnskapsdepartementet. Det vil i alt bli overført 18,3 årsverk til Kunnskapsdepartementet fra 1. januar 2006. Lønns- og driftsutgiftene for disse stillingene er beregnet til 10,3 mill. kroner, og har til nå vært dekket på kap. 800, post 01 og kap. 856, post 21. På denne bakgrunn foreslås det å overføre 6,9 mill. kroner fra kap. 800, post 01 og 3,4 mill. kroner fra kap. 856, post 21 til kap. 200, post 01.

Samlet foreslås bevilgningen økt med 10,3 mill. kroner til 186,6 mill. kroner.

Kap. 225 Tiltak i grunnopplæringen

Post 68 Tilskudd til opplæring innenfor kriminalomsorgen

Regjeringen vil styrke fengselsopplæringen. Antallet fengselsplasser er de siste årene økt uten at bevilgningene til opplæring i kriminalomsorgen er styrket tilsvarende. Regjeringen foreslår på denne bakgrunnen å øke bevilgningene til opplæring i kriminalomsorgen med totalt 21,3 mill. kroner, hvorav 1,3 mill. kroner er knyttet til Regjeringens forslag om nye fengselsplasser. Det vises til omtale under Justisdepartementets kap. 430.

Post 75 Stiftelsen Arkivet

Stiftelsen Arkivet driver viktig informasjons- og dokumentasjonsarbeid knyttet til fredsbygging, konflikthåndtering, antirasisme og menneskerettigheter. Regjeringen ønsker å styrke dette arbeidet og foreslår å øke bevilgningen på posten med 1 mill. kroner.

Kap. 226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen

Andre fremmedspråk

I Soria Moria-erklæringen ble det varslet å ikke innføre obligatorisk andre fremmedspråk i ungdomsskolen. Regjeringen vil følge opp dette.

Læremidler

Kunnskapsdepartementet vil utrede mulige modeller for og økonomiske konsekvenser av å innføre gratis læremidler i videregående opplæring. Departementet kommer tilbake til Stortinget med saken i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2006.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

De nasjonale prøvene er en del av et helhetlig vurderingssystem. Prøvene skal være et bidrag blant andre prøve- og vurderingsformer som samlet gir informasjon om elevenes læringsutbytte i norsk grunnopplæring på flere nivåer. De nasjonale prøvene ble evaluert i 2004 og 2005. Evalueringen har avdekket behov for å gjøre endringer av prøvenes utforming og gjennomføring, og det er rettet kritikk mot et manglende helhetlig rammeverk for prøvene. Utdanningsdirektoratet vil med bakgrunn i evalueringen vurdere den videre utviklingen av de nasjonale prøvene. Regjeringen foreslår at det ikke avholdes nasjonale prøver våren 2006. Bevilgningen på posten reduseres derfor med 24 mill. kroner. Samtidig tilbakeføres 31,7 mill. kroner til posten som følge av at det foreslås å ikke innføre en nettoordning for føring av merverdiavgift. Samlet foreslås det bevilget 943,2 mill. kroner.

Kap. 228 Tilskudd til frittstående skoler mv.

Post 70 Tilskudd til frittstående skoler, overslagsbevilgning

På bakgrunn av oppdaterte elevtall for frittstående skoler i 2005 og nye anslag på aktivitet i 2006, foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 335 mill. kroner til 2 031 mill. kroner.

Alle skal sikres lik rett til utdanning. Det skal ikke være sosial bakgrunn, kjønn, etnisk tilhørighet eller økonomisk evne som bestemmer muligheten til å ta utdanning. Regjeringen ønsker en sterk og mangfoldig offentlig fellesskole med plass til alle. Departementet vil derfor foreta en gjennomgang av friskoleloven, herunder tilskuddsordningen, for å stramme inn utbredelsen av frittstående skoler som ikke utgjør et religiøst eller pedagogisk alternativ til den offentlige skolen. Kunnskapsdepartementet vil i løpet av første halvår 2006 legge frem en odelstingsproposisjon for Stortinget hvor det vil bli foreslått endringer i friskoleloven med sikte på ikrafttredelse innen sommeren 2006.

Post 72 Tilskudd til kapitalkostnader

Regjeringen foreslår å avvikle tilskuddet til kapitalkostnader ved de frittstående skolene på 52,6 mill. kroner.

Kap. 229 Andre tiltak

Post 70 Tilskudd til sikkerhetsopplæring til fiskere

For å styrke sikkerhetsopplæringen for fiskere foreslår Regjeringen å øke bevilgningen på posten med 0,7 mill. kroner til 11 mill. kroner.

Kap. 231 Barnehager

Regjeringens mål i barnehagepolitikken er full barnehagedekning, høy kvalitet og lav pris. Regjeringen vil legge stor vekt på å skape gode og trygge oppvekst- og opplæringsvilkår for barn. Førskolealderen er en læringsintensiv periode, og starten på den livslange læringen er av vesentlig betydning for det videre læringsløpet. Barnehageområdet er inkludert i Kunnskapsdepartementet for å sikre helhet og sammenheng i opplæringstilbudet til barn og unge. Når full barnehagedekning er nådd vil Regjeringen innføre en lovfestet rett til plass i barnehage.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Det foreslås å avvikle støtten til prøveprosjektet «Skal – skal ikke». Bevilgningen på posten foreslås på bakgrunn av dette redusert med 5 mill. kroner.

I St.prp. nr. 1 (2005–2006) ble det foreslått å øke bevilgningen på kap. 856, post 21 med 50 mill. kroner. Styrkingen ble bl.a. finansiert ved at priskompensasjonen på kap. 856, post 62 ble omdisponert til post 21. Som følge av at 60-postene under barnehagebevilgningen nå er prisjustert med en faktor på 2,8 pst. nedjusteres bevilgningen med 2,2 mill. kroner, jf. omtale under post 60. Samtidig tilbakeføres 4,0 mill. kroner som følge av at det foreslås å ikke innføre en nettoordning for føring av merverdiavgift. Samlet foreslås det bevilget 71,3 mill. kroner på posten.

Post 60 Driftstilskudd til barnehager, overslagsbevilgning

Redusert foreldrebetaling fra 1. januar 2006

Regjeringen foreslår at maksimalprisen i barnehage reduseres til kr 2 250 per måned og kr 24 750 per år fra 1. januar 2006. Dette innebærer en reduksjon på kr 6 380 per år i forhold til St.prp. nr. 1 (2005–2006). Regjeringen vil foreløpig videreføre dagens regelverk for unntak fra maksimalprisen.

Den reduserte foreldrebetalingen foreslås finansiert ved en økning i satsene for det statlige driftstilskuddet.

I dagens regelverk er maksimalgrensen for foreldrebetaling direkte fastsatt i forskriften om foreldrebetaling. Denne forskriften er sendt på høring, og det foreslås her at forskriften endres slik at maksimalgrensen fastsettes av Stortinget i de årlige budsjettvedtakene. Siden forskriften ikke er fastsatt på tidspunktet for framleggelsen av denne proposisjonen, vil maksimalgrensen for 2006 bli fastsatt ved kongelig resolusjon.

Økt kapasitetsvekst i 2006

I St.prp. nr. 1 (2005–2006) er det lagt inn midler til etablering av 7 600 nye heltids barnehageplasser til barn under tre år i 2006. Basert på ventelistetallene fra september 2004 var det beregnet at 6 400 barn under tre år ville stå på venteliste ved inngangen til 2006, og det ble lagt til grunn at en kapasitetsvekst på 7 600 heltidsplasser for små barn ville være tilstrekkelig til å gi disse barna et barnehagetilbud i løpet av 2006.

Det er innhentet opplysninger om antall barn i barnehage og antall barn på venteliste for barnehageplass per 20. september 2005, samt kommunenes prognoser for etablering av nye barnehageplasser resten av året. Rapporteringen viser følgende hovedtall:

Antall barn i barnehage per 20. september 2005 215 804

Vekst i antall barn i barnehage 15. desember 2004–20. september 2005 2 862

Totalt antall barn på venteliste per 20. september 2005 16 914

Kommunenes prognoser for nye barn i barnehage fra 20. september 2005 og ut året 5 300

Rapporteringen viser at en stor andel av den nyetablerte kapasiteten fram til 20. september har gått til å øke oppholdstiden for barn som allerede går i barnehage. Erfaringene fra tilsvarende rapportering høsten 2004 tilsier at den kapasiteten som blir etablert fra september og ut året i stor grad går til å bringe nye barn inn i barnehagene. Dersom kommunenes prognoser for kapasitetsveksten resten av året legges til grunn, vil en tilnærmet kunne nå måltallet på 9 000 nye barn i barnehage i 2005. Det understrekes at det er stor usikkerhet knyttet til hvor mange nye barn som vil få plass i barnehage fra september 2005 og ut året.

Rapporteringen viser at etterspørselen etter barnehageplasser i dag er langt høyere enn det som ble lagt til grunn i St.prp. nr 1 (2005–2006). Regjeringens forslag om redusert maksimalpris fra 1. januar 2006 vil også bidra til å øke etterspørselen ytterligere. For å nå målet om full barnehagedekning er det derfor nødvendig med en betydelig høyere barnehageutbygging i 2006 enn det som tidligere er forutsatt.

Samtidig synes det å være en grense for hvor høy kapasitetsvekst det er mulig å få til i løpet av ett år. I 2004 økte kapasiteten i barnehagesektoren med vel 11 200 heltidsplasser. Rapporteringen fra kommunene 20. september tyder på at kapasitetsveksten kan bli om lag den samme i 2005. Det legges derfor bevilgningsmessig til rette for at kapasitetsveksten også i 2006 vil ligge på vel 11 000 heltidsplasser. Det legges videre til grunn at en del av kapasitetsveksten fortsatt vil gå til å øke oppholdstiden for de som allerede går i barnehage. Den forventede kapasitetsveksten forutsettes å gi plass til 8 000 til 9 000 nye barn i barnehage i 2006.

For å kompensere bortfallet av foreldrebetaling ved lavere maksimalpris, foreslås satsene for driftstilskuddet oppjustert. Satsene er økt med kr 6 380 for en heltidsplass. For deltidsplasser foreslås satsene oppjustert proporsjonalt med oppholdstiden.

Ved beregning av bevilgningsbehovet knyttet til den økte kapasitetsveksten i sektoren er det forutsatt at det kommer inn 8 000 nye barn i barnehage i 2006, og at disse fordeler seg med 3 100 barn på heltid over tre år og 4 900 barn på heltid under tre år. De nye forutsetningene om aldersfordeling følger av de oppdaterte ventelistetallene innhentet per 20. september 2005. Videre er det forutsatt at 70 pst. av plassene etableres i private barnehager. Dette innebærer en videreføring av den private etableringsandelen fra foregående år.

I St.prp. nr. 1 (2005–2006) var det ikke lagt inn midler til full prisjustering av driftstilskuddet. Det foreslås nå å prisjustere alle 60-postene under barnehagebevilgningen med en faktor på 2,8 pst. Dette er i tråd med anslag for prisveksten i kommunesektoren fra 2005 til 2006 som ble presentert i St.prp. nr. 1 (2005–2006).

Satsene for driftstilskudd er oppjustert, jf. ovennevnte bevilgningsforslag. Det vises også til tabell 3.5 og 3.6.

Regjeringen foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen kap. 231, post 60 med 1 352,5 mill. kroner til 11 701,6 mill. kroner.

Tabell 3.5 Statlig driftstilskudd til ordinære barnehager og familiebarnehager – offentlige barnehager (kroner per år)

Barnas ukentlige oppholdstidBarn født 2002 og tidligereBarn født 2003 og senere
0–8 timer7 80015 005
9–16 timer15 72530 195
17–24 timer23 82545 450
25–32 timer31 86560 745
33–40 timer34 01064 725
41 timer eller mer42 83578 185

Tabell 3.6 Statlig driftstilskudd til ordinære barnehager og familiebarnehager – private barnehager (kroner per år)

Barnas ukentlige oppholdstidBarn født 2002 og tidligereBarn født 2003 og senere
0–8 timer8 64016 745
9–16 timer17 44033 660
17–24 timer26 35050 665
25–32 timer35 26067 680
33–40 timer37 53572 035
41 timer eller mer47 30586 975

Post 61 Investeringstilskudd, overslagsbevilgning

De nye barnehageplassene som forventes å bli bygget i 2006, vil utløse behov for investeringstilskudd på til sammen 250 mill. kroner. Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningen på posten fra 200 mill. kroner til 250 mill. kroner.

Post 63 Tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder

Bevilgningen på posten foreslås nedjustert med 0,3 mill. kroner til 99,0 mill. kroner som følge av at 60-postene under barnehagebevilgningen nå er prisjustert med en faktor på 2,8 pst. Dette er i tråd med anslag for prisvekst i kommunesektoren fra 2005 til 2006.

Post 65 Skjønnsmidler til barnehager

Den økte kapasitetsveksten som forutsettes i barnehagesektoren i 2006, øker behovet for skjønnsmidler med 12 mill. kroner. Bakgrunnen for at behovet øker så vidt lite er endrede forutsetninger om barnas alderssammensetning. Mens det i St.prp. nr. 1 (2005–2006) var forutsatt at alle nye barn i barnehage i 2006 var under tre år, er det nå lagt til grunn at en betydelig andel av de som vil få plass i løpet av året er barn over tre år.

Den foreslåtte økningen i driftstilskuddssatsene tar ikke hensyn til at mange foreldre i dag har redusert foreldrebetaling på grunn av søskenmoderasjoner og friplasser. Dette medfører at den foreslåtte satsøkningen i driftstilskuddet overkompenserer kostnadene knyttet til redusert foreldrebetaling. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen på posten med 100 mill. kroner. I tillegg nedjusteres bevilgningen med 5 mill. kroner som følge av at 60-postene under barnehagebevilgningen nå er prisjustert med en faktor på 2,8 prosent. Dette er i tråd med anslag for prisvekst i kommunesektoren fra 2005 til 2006.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 231, post 65 med 93 mill. kroner til 1 972,7 mill. kroner.

Likeverdig behandling

For å forenkle praktiseringen av regelverket om likeverdig behandling av offentlige og private barnehager, vil Kunnskapsdepartementet gjennomgå veiledningsmateriellet og hjelpemidlene som er utarbeidet for dette formålet. Målet er at en forenklet praktisering skal skape økt forutsigbarhet i den kommunale finansieringen av private barnehager samt redusere kommunenes arbeidsbyrde som følge av ordningen.

Kap. 257 Program for basiskompetanse i arbeidslivet

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

I St.prp. nr. 1 (2005–2006) er det foreslått å opprette et nytt program for å heve grunnleggende ferdigheter blant voksne. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til programmet med 9,8 mill. kroner til samlet 24,5 mill. kroner for at flere skal få mulighet til å tilegne seg grunnleggende ferdigheter. Samtidig foreslås navnet på programmet endret for bedre å reflektere Regjeringens mål om bred basiskompetanse. Programmets formål er å sørge for at flere voksne kan skaffe seg den basiskompetansen som er nødvendig for å mestre krav og omstilling i arbeids- og samfunnsliv. Programmet skal gi støtte til bedrifter og offentlige virksomheter som gir opplæring i grunnleggende ferdigheter for ansatte eller arbeidssøkere. Opplæringen skal så langt det er mulig gis i kombinasjon med arbeid. Programmet skal delfinansiere opplæringstiltakene. Opplegg og framdrift for evalueringen av programmet besluttes i forbindelse med videre programutvikling.

Kap. 258 Analyse og utviklingsarbeid

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Regjeringen har som mål at Norge skal bli en ledende kunnskapsnasjon. Regjeringen vil øke satsingen på kompetanseutvikling og bedre mulighetene for opplæring i arbeidslivet. For å nå målene er det behov for bedre samordning mellom ulike sektorer, utvikling av nye virkemidler, og et bedre kunnskapsgrunnlag for slike virkemidler. Det foreslås på denne bakgrunn å styrke bevilgningen til analyse og utviklingsarbeid innenfor kompetansepolitikken med 5 mill. kroner. Samtidig tilbakeføres 2,3 mill. kroner som følge av at det foreslås å ikke innføre en nettoordning for føring av merverdiavgift. Samlet foreslås en bevilgning på 38,7 mill. kroner på posten. Kompetansepolitikken har som mål å etablere gode vilkår for læring for alle, og samtidig legge bedre til rette for at tilgjengelig kompetanse blir brukt til det beste for den enkelte, for virksomhetene og for samfunnet.

Bevilgningsøkningen vil bli benyttet til analyser og utviklingsarbeid som kan styrke retten til realkompetansevurdering, understøtte målet om å få flere i arbeid og færre på trygd og gi kunnskap om hvordan ulike rammebetingelser virker inn på virksomhetenes investeringer og bruk av kompetanse.

Kap. 270 Studier i utlandet og sosiale formål for elever og studenter

Post 75 Tilskudd til bygging av studentboliger, kan overføres

I St.prp. nr. 1 (2005–2006) er det foreslått å bevilge 124 mill. kroner til bygging av studentboliger. For i større grad å møte behovet for studentboliger foreslår Regjeringen å øke bevilgningen til bygging av studentboliger med 10 mill. kroner i 2006. Dette vil bidra til å øke dekningsgraden og bidra til å sikre lik rett til utdanning. Økningen vil gi grunnlag for om lag 80 nye tilsagn til studentboliger i forhold til St.prp. nr. 1 (2005–2006), avhengig av kostnadsnivået der tilsagnene gis. Totalt vil det bli gitt om lag 580 nye tilsagn i 2006. Det samlede tilskuddet til bygging av studentboliger blir 134 mill. kroner i 2006, med en tilsagnsfullmakt på 130 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Kap. 271 Universiteter

Post 52 Forskningsfinansiering statlige universiteter

Resultatbasert omfordeling av forskningsmidler

Det er tidligere etablert en felles pott for omfordeling av forskningsmidler som består dels av uttrekk fra institusjonenes budsjettmidler og dels av økte bevilgninger. I St.prp. nr. 1 (2005–2006) er det foreslått endringer i modellen for resultatbasert omfordeling av forskningsmidler. Modellen inkluderer alle institusjonstyper, både statlige og private institusjoner. De to statlige kunsthøyskolene er holdt utenfor. Midlene fordeles etter oppnådde resultater på de utvalgte indikatorene doktorgradskandidater, vitenskapelig publisering, EU-midler og midler fra Norges forskningsråd. De to førstnevnte indikatorene har en vekt på 0,3 og de to andre indikatorene vektes med 0,2. Samlet utgjør disse indikatorene en god indikasjon på omfang og kvalitet på forskningsresultat på institusjonsnivå i universitets- og høyskolesektoren, og utgjør en betydelig forbedring av indikatormodellens treffsikkerhet.

Endringene knyttet til resultatbasert omfordeling av forskningsmidler som ble presentert St.prp. nr. 1 (2005–2006), førte til forholdsvis store budsjettendringer for enkelte institusjoner. Regjeringen ønsker en gradvis innfasing av modellen, og på bakgrunn av dette foreslås det å halvere størrelsen på den potten som fordeles på bakgrunn av oppnådde resultater på indikatorene. Dette gjøres ved å halvere de andeler budsjettmidler institusjonene bringer inn i omfordelingen. Resterende midler foreslås midlertidig plassert i den strategiske forskningskomponenten til den enkelte institusjon, og det tas sikte på å fase disse midlene inn til omfordeling i den resultatbaserte omfordelingen av forskningsmidler i statsbudsjettet for 2007. Den gradvise innfasingen innebærer at budsjettuttellingen for den enkelte institusjon blir halvert i forhold til uttelling i St.prp. nr. 1 (2005–2006). Dette gir en samlet økning på posten på 1,6 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 (2005–2006).

Doktorgradsstillinger

I St.prp. nr. 1 (2005–2006) er det foreslått å bevilge midler til 350 nye doktorgradsstillinger, hvorav 250 er foreslått lagt til universitets- og høyskolesektoren og 100 til Norges forskningsråd. Doktorgradsstillingene til Norges forskningsråd ble forutsatt å være frie stipendiater som skulle utlyses på faglig fritt grunnlag.

Regjeringen ønsker å kanalisere alle de 350 doktorgradsstillingene til universitets- og høyskolesektoren. Forslaget er i tråd med etablert arbeidsdeling mellom universitets- og høyskolesektoren og Norges forskningsråd, der universiteter og høyskoler har et hovedansvar for å finansiere stillinger på doktorgradsnivå.

På bakgrunn av dette øker antall doktorgradsstillinger ved universitetene med 92 i forhold til St.prp. nr. 1 (2005–2006). Disse fordeles med 30 doktorgradsstillinger til Universitetet i Oslo, 25 doktorgradsstillinger til Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, 18 doktorgradsstillinger til Universitetet i Bergen, ti doktorgradsstillinger til Universitetet i Tromsø, fem doktorgradsstillinger til Universitetet i Stavanger og fire doktorgradsstillinger til Universitetet for miljø og biovitenskap. Det foreslås på bakgrunn av dette at bevilgningen på posten økes med 27,2 mill. kroner.

Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 28,8 mill. kroner til 2 350,8 mill. kroner.

Kap. 272 Vitenskapelige høyskoler

Post 52 Forskningsfinansiering statlige vitenskapelige høyskoler

Resultatbasert omfordeling av forskningsmidler

Regjeringen foreslår å endre den resultatbaserte omfordelingen av forskningsmidler, jf. omtale under kap. 271, post 52. Den gradvise innfasingen av modellen innebærer at budsjettuttellingen for den enkelte institusjon blir halvert i forhold til uttelling i St.prp. nr. 1 (2005–2006). Dette gir en reduksjon på posten på 0,8 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 (2005–2006).

Doktorgradsstillinger

Regjeringen ønsker å endre tildelingen av 350 nye doktorgradsstillinger, jf. omtale under kap. 271, post 52. På bakgrunn av dette øker antall doktorgradsstillinger ved de statlige vitenskapelige høyskolene med åtte i forhold til St.prp. nr. 1 (2005–2006). Disse fordeles med én doktorgradsstilling til Norges idrettshøgskole og Norges veterinærhøgskole og to doktorgradsstillinger til Norges handelshøyskole, Norges musikkhøgskole og Arkitektur- og designhøyskolen i Oslo. Det foreslås på bakgrunn av dette at bevilgningen på posten økes med 2,4 mill. kroner.

Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 1,5 mill. kroner til 141,6 mill. kroner.

Post 72 Forskningsfinansiering private vitenskapelige høyskoler

Regjeringen foreslår å endre den resultatbaserte omfordelingen av forskningsmidler, jf. omtale under kap. 271, post 52. Den gradvise innfasingen av modellen innebærer at budsjettuttellingen for den enkelte institusjon blir halvert i forhold til uttelling i St.prp. nr. 1 (2005–2006). Det foreslås på bakgrunn av dette at bevilgningen på posten reduseres med 0,5 mill. kroner til 10,8 mill. kroner.

Kap. 275 Høyskoler

Post 50 Basisfinansiering statlige høyskoler

Visuell kunstutdanning i Nord-Norge

Stortinget har, både i Innst. S. nr. 214 (2001–2002) og Budsjett-innst. S. nr. 12 (2004–2005), bedt departementet vurdere om det bør etableres visuell kunstutdanning i Nord-Norge. Regjeringen mener det er viktig å opprette visuell kunstutdanning i Nord-Norge og foreslår å etablere denne studieretningen ved Høgskolen i Tromsø. Med bakgrunn i dette foreslås det å bevilge 1,1 mill. kroner til 15 nye studieplasser ved Høgskolen i Tromsø fra høsten 2006.

Strukturtiltak

I St.prp. nr. 1 (2005–2006) ble det foreslått enkelte strukturtiltak som blant annet innebar nedleggelse av enkelte studiesteder, nautikk- og ingeniørutdanninger, samt reduksjon av studieplasser innen universitetsparallelle fag og helse- og sosialarbeiderutdanninger. Regjeringen foreslår å legge inn en tilsvarende budsjettøkning når det gjelder noen av tiltakene ved Høgskolen i Hedmark og Høgskolen i Sogn og Fjordane. Med bakgrunn i dette foreslås rammen til Høgskolen i Hedmark og Høgskolen i Sogn og Fjordane økt med henholdsvis 1,76 mill. kroner og 1,34 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 (2005–2006). Høyskolene må selv prioritere hvilke styrkingstiltak de vil gjennomføre for disse budsjettmidlene.

Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 4,2 mill. kroner til 5 009,4 mill. kroner.

Post 52 Forskningsfinansiering statlige høyskoler

Regjeringen foreslår å endre den resultatbaserte omfordelingen av forskningsmidler, jf. omtale under kap. 271, post 52. Den gradvise innfasingen av modellen innebærer at budsjettuttellingen for den enkelte institusjon blir halvert i forhold til uttelling i St.prp. nr. 1 (2005–2006). Det foreslås på bakgrunn av dette at bevilgningen på posten økes med 0,4 mill. kroner til 241,4 mill. kroner.

Post 70 Basisfinansiering private høyskoler

For å skape rom for andre tiltak foreslås det å redusere tilskuddet til private høyskoler med til sammen 14,6 mill. kroner. På bakgrunn av dette blir tilskuddet til private høyskoler redusert med beløpene vist i tabell 3.7 i forhold til St.prp. nr 1 (2005–2006). Dette vil medføre omtrent uendret aktivitetsnivå i forhold til 2005.

Tabell 3.7 Redusert tilskudd til private høyskoler

InstitusjonBeløp (i 1 000 kroner)
Norges Informasjonsteknologiske Høyskole-1 500
Mediehøgskolen Gimlekollen-1 600
Rogaland Høgskole-1 300
Norsk lærerakademi Bachelor- og masterstudier-1 300
Norsk lærerakademi Lærerhøgskolen-1 500
Handelshøyskolen BI-2 000
Dronning Mauds Minne Høgskolen-1 100
Lovisenberg diakonale høyskole-2 000
Høgskolen Diakonova-1 000
Betanien diakonale høyskole-500
Norsk Reiselivshøyskole-600
Den norske Eurytmihøgskolen-200
Sum-14 600

Etter disse endringene blir bevilgningsforslaget på posten 307,4 mill. kroner.

Post 72 Forskningsfinansiering private høyskoler

Regjeringen foreslår å endre den resultatbaserte omfordelingen av forskningsmidler, jf. omtale under kap. 271, post 52. Den gradvise innfasingen av modellen innebærer at budsjettuttellingen for den enkelte institusjon blir halvert i forhold til uttelling i St.prp. nr. 1 (2005–2006). Det foreslås på bakgrunn av dette at bevilgningen på posten reduseres med 0,7 mill. kroner til 32,3 mill. kroner.

Kap. 281 Fellesutgifter for universiteter og høyskoler

Post 01 Driftsutgifter

Desentralisert utdanning

I statsbudsjettet for 2005 ble det særskilte tilskuddet til desentralisert utdanning avviklet for de fleste av de statlige høyskolene, jf. Budsjett-innst. S. nr. 12 (2004–2005). Regjeringen ønsker å fremme desentralisert utdanning og foreslår derfor å øke bevilgningen med 20 mill. kroner til dette formålet i 2006. En slik styrking vil bidra til å gi innbyggerne i distriktskommunene en bedre mulighet til utdanning og slik øke kommunenes og næringslivets tilgang på høyt kvalifisert arbeidskraft. Midler til styrking av desentralisert utdanning foreslås lagt til kap. 281, post 01.

500 nye studieplasser til allmennlærer-, førskolelærer og praktisk-pedagogisk utdanning

For å bedre rekrutteringen til læreryrket foreslår Regjeringen å øke kapasiteten ved blant annet allmennlærer-, førskolelærer- og praktisk-pedagogisk utdanning. På bakgrunn av dette foreslår Regjeringen å bevilge 12,5 mill. kroner til 500 nye studieplasser innenfor disse studieretningene fra og med høsten 2006. I tillegg kommer økt bevilgningsbehov knyttet til utdanningsstøtte, jf. omtale under kategori 07.80. Det tas sikte på å fordele studieplassene på de ulike studieretningene som vist i tabell 3.8.

Tabell 3.8 Fordeling av nye studieplasser

StudieretningAntall studieplasser
Praktisk-pedagogisk utdanning155
Femårig integrert utdanning ved universiteteneom lag 75
Allmennlærerutdanning110
Førskolelærerutdanning80
Faglærerutdanningom lag 30
Yrkesfaglærerutdanning50
Sum500

I tildelingen av nye studieplasser vil det blant annet bli lagt vekt på forventet søkertilgang ved den enkelte institusjon. Det totale antallet studieplasser vil avhenge av fordelingen på de ulike lærerutdanningene, da kostnadene varierer noe mellom de ulike lærerutdanningene.

Videre tilbakeføres 2,3 mill. kroner til posten som følge av at det foreslås å ikke innføre en nettoordning for føring av merverdiavgift.

Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 34,8 mill. kroner til 329,1 mill. kroner.

Kap. 283 Meteorologiformål

Post 50 Meteorologisk institutt

I St.prp. nr. 1 (2005–2006) varslet regjeringen Bondevik II at Utdannings- og forskningsdepartementet hadde satt i gang en utredning av de administrative og økonomiske forutsetningene for en utskilling av den kommersielle virksomheten ved Meteorologisk institutt, og at departementet tok sikte på å komme tilbake til saken i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2006. Regjeringen legger ikke opp til å videreføre arbeidet med å utrede en utskilling av den kommersielle virksomheten ved Meteorologisk institutt i et eget selskap. Det legges i stedet opp til å vurdere alternativer innenfor rammene av nasjonalt og internasjonalt regelverk.

Kap. 285 Norges forskningsråd

Post 52 Forskningsformål

Regjeringen ønsker å endre tildelingen av 350 nye doktorgradsstillinger, jf. omtale under kap. 271, post 52. I forhold til St.prp. nr. 1 (2005–2006) innebærer forslaget en reduksjon av kap. 285, post 52 på 29,6 mill. kroner mot en økning på 27,2 mill. kroner på kap. 271, post 52 og 2,4 mill. kroner på kap. 272, post 52.

Etter disse endringene blir bevilgningen på posten 1 094,5 mill. kroner.

Kap. 286 Fondet for forskning og nyskaping

Post 95 Fondskapital

I St.prp. nr. 1 (2005–2006) er det foreslått å øke kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping med 39 mrd. kroner til 75 mrd. kroner. Regjeringen viser til Stortingets behandling av St.meld. nr. 20 (2004–2005) Vilje til forskning, der det foreslås å øke kapitalen i fondet med 14 mrd. kroner til 50 mrd. kroner i 2006. Gitt en rentesats på 3,75 pst. vil en økning på 14 mrd. kroner medføre en avkastning til forskningsformål på om lag 525 mill. kroner i 2007. Fondet for forskning og nyskaping kan være et virkemiddel for å sikre langsiktighet i planleggingen av forskningsvirksomhet. En utbredt øremerking av bevilgninger til enkeltformål gjennom fondskonstruksjoner vil imidlertid begrense handlingsrommet til å foreta reelle prioriteringer i de årlige statsbudsjettene. De senere årene har store deler av veksten i forskningsmidler blitt kanalisert gjennom forskningsfondet, og avkastningen utgjør en betydelig del av de samlede offentlige bevilgningene til forskning. Det foreslås å redusere kapitalinnskuddet i Fondet for forskning og nyskaping med 25 mrd. kroner i forhold til forslaget i St.prp. nr. 1 (2005–2006). Regjeringen vil komme tilbake til fordeling av veksten i fondsavkastningen i forbindelse med statsbudsjettet for 2007.

Kap. 287 Forskningsinstitutter og andre tiltak

Post 53 NOVA og NUPI

I St.prp. nr. 1 (2005–2006) ble det foreslått å kanalisere basisbevilgningene til Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) og Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) gjennom Norges forskningsråd fra 2006.

Forskningsrådet skal innen utgangen av september 2006 foreta en gjennomgang av de institutter som arbeider innenfor det arbeids- og sosialpolitiske området samt på området for utenriks- og sikkerhetspolitikk. Før gjennomgangen foreligger og er behandlet av Regjeringen bør tildelingsmåten ikke endres. Regjeringen foreslår derfor at basisbevilgningene til NUPI og NOVA i 2006 tildeles direkte fra departementet til instituttene.

Post 56 Ludvig Holbergs forskningspris

Ludvig Holbergs forskningspris finansieres gjennom en fondsavsetning på 200 mill. kroner. Den årlige avkastningen er på 9,1 mill. kroner og dekker prisbeløp, arbeidet med prisen, seremoni og formidlingsarbeid rettet mot barn og unge. I St.prp. nr. 1 (2005–2006) er det foreslått å øke bevilgningen på posten med 3,3 mill. kroner slik at bevilgningen blir den samme som til Niels Henrik Abels matematikkpris på kap. 287, post 73. Denne posten finansieres gjennom en tilsvarende fondsavsetning gjort på et tidligere tidspunkt da rentenivået var høyere. Regjeringen mener det bør være samsvar mellom nivået på avkastningen fra fondet som finansierer prisen og bevilgningen på posten, og foreslår derfor å redusere bevilgningen på posten med 3,3 mill. kroner til 9,1 mill. kroner.

Kap. 288 Internasjonale samarbeidstiltak

Post 75 UNESCO

På bakgrunn av nye anslag for kontingenten til UNESCO i 2006 foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 3 mill. kroner til 15,5 mill. kroner.

Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning

Post 50 Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning

Regjeringen foreslår å øke antall studieplasser innenfor allmennlærer-, førskolelærer- og praktisk pedagogisk utdanning, jf. omtale under kap. 281, post 01. Forslaget medfører økt bevilgningsbehov knyttet til utdanningsstøtte. Det foreslås på bakgrunn av dette å øke bevilgningen på posten med 8 mill. kroner til totalt 4 413,3 mill. kroner.

Post 72 Rentestøtte, overslagsbevilgning

Som følge av økning i antall studieplasser, jf. omtale under kap. 281, post 01, foreslås det å øke bevilgningen på posten med 0,2 mill. kroner til totalt 994,2 mill. kroner.

Post 90 Lån til Statens lånekasse for utdanning, overslagsbevilgning

Som følge av økning i antall studieplasser, jf. omtale under kap. 281, post 01, foreslås det å øke bevilgningen på posten med 20 mill. kroner til totalt 16 910,3 mill. kroner.

Kap. 5617 Renter fra Statens lånekasse for utdanning

Post 80 Renter

Som følge av økning i antall studieplasser, jf. omtale under kap. 281, post 01, foreslås det å øke bevilgningen på posten med 0,2 mill. kroner til totalt 3 146,2 mill. kroner.

3.3.3 Kultur- og kirkedepartementet

Endringsforslag som omfattes av Kulturløftet

Regjeringen vil ha en ny giv i kulturpolitikken og vil gjennomføre det store kulturløftet. Kulturløftets mål er at 1 pst. av statsbudsjettet skal gå til kulturformål i 2014. Regjeringen foreslår på denne bakgrunn en samlet økning i kulturbudsjettets ramme for 2006 knyttet til Kulturløftet på knapt 170 mill. kroner i forhold til Bondevik II-regjeringens budsjettforslag for 2006. Herunder foreslås kulturbevilgningene over Utenriksdepartementets budsjett styrket med 20 mill. kroner.

Kap. 315 Frivillighetsformål

Post 71 Tilskudd til frivillighetssentraler

I St.prp. nr. 1 (2005–2006) er det under denne posten foreslått en bevilgning på 64,9 mill. kroner. Bevilgningen omfatter i hovedsak tilskudd til frivillighetssentralene, som skal fungere som møteplasser og være kraftsenter for et mangfold av frivillig virke i samarbeid med enkeltpersoner, frivillige organisasjoner, menigheter og lokale myndigheter. Det er behov for styrking av bevilgningen til frivillighetssentraler, og det foreslås tilskudd til 10 nye sentraler i 2006.

Regjeringen foreslår at bevilgningen økes med 2 mill. kroner.

Post 72 Tilskudd til frivillig virksomhet

Midler til Frifond skal gå til barn og unges kulturaktiviteter på lokalt nivå. 62 pst. av midlene har til nå blitt fordelt som rundsumtilskudd til Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner, 30 pst. er tildelt Norsk musikkråd og 8 pst. er tildelt Norsk teaterråd.

Etter forslag fra organisasjonene vil Kultur- og kirkedepartementet i forbindelse med tildelingen for 2006 vurdere den etablerte fordelingsnøkkelen i lys av erfaringstall for 2005 for antall søkere og antall tilskuddsmottakere.

Det blir gitt tilskudd til frivillig virksomhet (Frifond) fra spillemidlene til kulturformål utenfor statsbudsjettet. Tilskuddet beløper seg til 120 mill. kroner i 2005. Det kan forventes et tilsvarende beløp i 2006.

I 2005 er det i tillegg bevilget 15 mill. kroner til Frifond over statsbudsjettet under kap. 315, post 72 Tilskudd til frivillig virksomhet. I St.prp. nr. 1 (2005–2006) er det ikke foreslått å videreføre denne bevilgningen i 2006.

Det er behov for å opprettholde den frivillige barne- og ungdomsaktiviteten på et høyt nivå. Regjeringen foreslår at det bevilges 15 mill. kroner til Frifond over statsbudsjettet i 2006. Samlet gis det med dette om lag 135 mill. kroner til Frifond i 2006.

Post 80 Tilskudd til prøveløp rally-VM

Norge er, ved Rally Norway AS, tildelt prøve-VM (kandidatløp) i rally 10.–11. februar 2006. Ved eventuell tildeling av en offisiell VM-runde skal arrangementet være selvfinansierende. Det internasjonale bilsportforbundet (FIA) tildeler VM-runder til de ulike arrangører ved kontrakter, normalt av tre års varighet. Et vellykket prøve-VM i rally i 2006 kan sikre Norge en VM-runde hvert år i perioden 2007–2009. Dette vil kunne innebære betydelige næringsmessige ringvirkninger, spesielt i Innlandsregionen hvor arrangementet planlegges avviklet.

Regjeringen foreslår at det i 2006 bevilges 17 mill. kroner til arrangementet.

Kap. 320 Allmenne kulturformål

Post 50 Norsk kulturfond

I St.prp. nr. 1 (2005–2006) er det under denne posten foreslått en bevilgning på 273,5 mill. kroner.

Regjeringen foreslår at bevilgningen økes med 13,5 mill. kroner fordelt på følgende tiltak:

  • innkjøpsordningen for fonogram: 1 mill. kroner

  • turné- og arrangørstøtte for rock og pop (TARP): 2 mill. kroner

  • tilskudd til fri scenekunst: 5 mill. kroner, inkludert 2 mill. kroner til en egen tilskuddsordning for dans

  • festivalstøtte: 3,5 mill. kroner

  • støtte til musikkensembler: 2 mill. kroner.

Post 51 Fond for lyd og bilde

I St.prp. nr. 1 (2005–2006) er det under denne posten foreslått en bevilgning på 19,5 mill. kroner. Fondets midler skal bidra til å fremme produksjon og formidling av innspillinger i lyd og/eller bilde. Det er behov for å styrke fondet, slik at det i større grad kan imøtekomme det store antallet søknader til fondet.

Regjeringen foreslår at bevilgningen økes med 2 mill. kroner.

Post 53 Samiske kulturformål

I St.prp. nr. 1 (2005–2006) er det under denne posten foreslått en bevilgning på 33,7 mill. kroner. Bevilgningen under posten overføres til og blir disponert av Sametinget og omfatter midler til samiske tiltak under Kultur- og kirkedepartementets budsjett med unntak av midler til Samisk bibliografi (kap. 326, post 01), midler til samisk arkiv (kap. 329, post 01) og midler til samiske filmproduksjoner (kap. 334, post 72).

Regjeringen foreslår at bevilgningen til samiske kulturformål i St.prp. nr. 1 (2005–2006) økes med 7 mill. kroner.

I tillegg overføres 3 mill. kroner fra Kommunal- og regionaldepartementets budsjett til investeringer i samiske bokbusser, slik at både drifts- og investeringsmidler til samisk mobil bibliotektjeneste heretter forvaltes av Sametinget.

Post 73 Nasjonale kulturbygg, kan overføres

I St.prp. nr. 1 (2005–2006) er det under denne posten foreslått en bevilgning på 4,3 mill. kroner. Posten omfatter tilskudd til bygninger og lokaler for institusjoner og tiltak som har en nasjonal oppgave, en landsomfattende funksjon eller en viktig landsdelsfunksjon.

Regjeringen foreslår at bevilgningen økes med 2,5 mill. kroner fordelt på følgende tiltak:

  • ytterligere midler til investeringstiltak i sceneteknisk utstyr ved Det Norske Teatret: 1,5 mill. kroner

  • investeringstiltak i bygningen til Nationaltheatret: 1 mill. kroner.

Post 74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd, kan overføres

I St.prp. nr. 1 (2005–2006) er det under denne posten foreslått en bevilgning på 109,1 mill. kroner. Norsk kulturråd forvalter midler under denne posten til tiltak på områdene allmenne kulturformål, billedkunst og kunsthåndverk, musikk og scenekunst. Det er behov for å øke tilskuddene til ulike tiltak under posten.

Regjeringen foreslår at bevilgningen økes med 12,2 mill. kroner fordelt på følgende tiltak:

  • flerkulturelle tiltak, Mela/Stiftelsen Horisont: 0,5 mill. kroner, Du Store Verden!: 0,5 mill. kroner

  • Norgesnettet, investering i teknisk utstyr: 1 mill. kroner

  • musikkverkstedordningen: 2 mill. kroner

  • kompetansebyggende tiltak i regi av Norsk Rockforbund: 1 mill. kroner

  • Ungdommens kulturmønstring: 2,5 mill. kroner

  • Nettverk for elektronisk kunst: 1 mill. kroner, fordelt med 0,5 mill. kroner til produksjonsnettverk for elektronisk kunst, Oslo (PNEK) og 0,5 mill. kroner til Trondheim elektroniske kunstsenter (TEKS)

  • Blueshus Notodden: 0,2 mill. kroner

  • Per Gynt Stemnet: 0,25 mill. kroner

  • opprette ordning med tilskudd til kjøp av musikkinstrumenter for skolekorps: 2,5 mill. kroner. Det legges opp til at Norges Musikkkorps Forbund fordeler tilskuddet innenfor ordningen

  • Tou Scene: 0,5 mill. kroner

  • Østfold teater: 0,25 mill. kroner

Post 78 Ymse faste tiltak

I St.prp. nr. 1 (2005–2006) er det under denne posten foreslått en bevilgning på 22,8 mill. kroner. Bevilgningen omfatter tilskudd til en rekke ulike tiltak, jf. vedlegg 2 til St.prp. nr. 1 (2005–2006) for Kultur- og kirkedepartementet.

Regjeringen foreslår at bevilgningen økes med 1 mill. kroner til en prøveordning med kulturkort for ungdom.

Post 79 Til disposisjon

Bevilgningene til allmenne kulturformål utenom denne posten er i sin helhet bundet til bestemte mottakere. Det er imidlertid nødvendig for Kultur- og kirkedepartementet å kunne disponere midler for å dekke uforutsette behov av særskilt karakter som oppstår i løpet av budsjettåret. Eksterne søknader om tilskudd vil normalt bli oversendt Norsk kulturråd for behandling. I St.prp. nr. 1 (2005–2006) er det under denne posten foreslått en bevilgning på 0,6 mill. kroner. Det er behov for å øke bevilgningen.

Regjeringen foreslår at bevilgningen økes med 6 mill. kroner.

Kap. 321 Kunstnerformål

Post 01 Driftsutgifter

I St.prp. nr. 1 (2005–2006) er det under denne posten foreslått en bevilgning på 14,0 mill. kroner.

Regjeringen foreslår at bevilgningen økes med 1 mill. kroner til en kartlegging av kunstnernes levekår.

Post 73 Kunstnerstipend m.m., kan overføres

I St.prp. nr. 1 (2005–2006) er det under denne posten foreslått en bevilgning på 89,3 mill. kroner. Bevilgningen omfatter æresstipend/-lønn, stipend for eldre, fortjente kunstnere, arbeidsstipend, arbeidsstipend for yngre/nyetablerte kunstnere, reise-, studie- og vikarstipend, etablerings- og materialstipend. I St.prp. nr. 1 (2005–2006) for Kultur- og kirkedepartementet er det opplyst at bevilgningen er noe redusert, som følge av at det i 2006 også kan disponeres ubrukte midler fra tidligere år. Nye beregninger for stipendutbetalinger i 2005 viser at det likevel ikke vil være overførbare midler til 2006.

Regjeringen foreslår at bevilgningen økes med 2 mill. kroner.

Kap. 322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom

Post 50 Utsmykking av offentlige bygg

I St.prp. nr. 1 (2005–2006) er det under denne posten foreslått en bevilgning på 11,3 mill. kroner. Bevilgningen omfatter kunstnerisk utsmykking av kommunale og fylkeskommunale bygg, herunder utsmykking av offentlige uterom, samt innkjøpsordningen for utsmykking av leiebygg og eldre statsbygg. Det er behov for å styrke utsmykkingsordningene.

Regjeringen foreslår at bevilgningen økes med 1,5 mill. kroner.

Post 72 Knutepunktinstitusjoner

I St.prp. nr. 1 (2005–2006) er det foreslått en bevilgning på 4,4 mill. kroner.

Tilskuddet til Galleri F15 foreslås flyttet til kap. 328, post 70 Det nasjonale museumsnettverket, jf. omtale under denne posten. Tilskuddet til Nordnorsk kunstnersenter foreslås økt med 0,5 mill. kroner.

Samlet foreslås med dette bevilgningen redusert med 2,2 mill. kroner.

Post 78 Ymse faste tiltak

I St.prp. nr. 1 (2005–2006) er det under denne posten foreslått en bevilgning på 43,8 mill. kroner. Bevilgningen omfatter tilskudd til en rekke ulike tiltak innenfor billedkunst og kunsthåndverk, jf. vedlegg 2 til St.prp. nr. 1 (2005–2006) for Kultur- og kirkedepartementet.

Regjeringen foreslår at bevilgningen økes med 1,7 mill. kroner fordelt på følgende tiltak:

  • Bergen Kunsthall: 1,2 mill. kroner. Det forutsettes at Bergen Kunsthall fortsatt skal ha ansvaret for festspillutstillingen.

  • Nettsted for unge kunstnere, Trafo.no: 0,5 mill. kroner.

Tilskuddet til Momentum er foreslått overført til kap. 328, post 70, jf. omtale under denne posten.

Samlet foreslås med dette bevilgningen redusert med 1,4 mill. kroner.

Kap. 323 Musikkformål

Post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner

I St.prp. nr. 1 (2005–2006) er det under denne posten foreslått en bevilgning på 122,5 mill. kroner. Posten omfatter tilskudd til fem regionale orkestre. Det er behov for å øke tilskuddet til enkelte av disse.

Regjeringen foreslår at bevilgningen økes med 2 mill. kroner fordelt på følgende tiltak:

  • Kristiansand Symfoniorkester: 0,75 mill. kroner

  • Stavanger Symfoniorkester: 0,75 mill. kroner

  • Det Norske Blåseensemble anno 1734: 0,5 mill. kroner

Post 78 Ymse faste tiltak

I St.prp. nr. 1 (2005–2006) er det under denne posten foreslått en bevilgning på 43,1 mill. kroner. Posten omfatter tilskudd til ulike tiltak på musikkområdet, jf. vedlegg 2 til St.prp. nr. 1 (2005–2006).

En nasjonal scene for folkemusikk og folkedans vil være et viktig element i realiseringen av Schous-kvartalet som kulturkvartal. Regjeringen foreslår en bevilgning på 1,5 mill. kroner til tiltaket.

Regjeringen vil tilrå at Trøndelagsalternativet legges til grunn for utviklingen av et nasjonalt opplevelsessenter for pop- og rockhistorie, dvs. en delt løsning med funksjoner både i Namsos og Trondheim med faglig ankerfeste i Ringve Museum. Regjeringen legger videre til grunn at det nasjonale senteret får i oppdrag å gjøre avtale med institusjoner i Oslo (Schous-kvartalet), Halden, Kristiansand, Bergen, Stavanger og Tromsø, slik at disse kan samarbeide i et nettverk.

Det bevilges derfor 1,5 mill. kroner til prosjektmidler. Det forutsettes en betydelig lokal/regional delfinansiering av prosjektet.

Regjeringen er åpen for å yte statlig tilskudd til formidling av pop- og rockhistorie i tilknytning til utviklingen av Schous-kvartalet i Oslo, samt til regionale formidlingskonsept andre steder i landet.

Regjeringen foreslår at bevilgningen samlet økes med 5 mill. kroner fordelt på følgende tiltak:

  • styrking av arbeidet med å etablere en nasjonal scene for folkemusikk og folkedans i Oslo: 1,5 mill. kroner

  • prosjektmidler til opplevelsessenter og nettverk for formidling av pop- og rockhistorie: 1,5 mill. kroner

  • Norsk Jazzforum: 2 mill. kroner til etablering og oppstart av Nasjonal jazzscene ved Cosmopolite i Oslo.

Kap. 324 Teater- og operaformål

Post 01 Driftsutgifter

I St.prp. nr. 1 (2005–2006) er det under denne posten foreslått en bevilgning på 87,2 mill. kroner. Posten dekker i hovedsak lønns- og driftsmidler til Riksteatret. Det er behov for å styrke virksomheten ved Riksteatret.

Regjeringen foreslår at bevilgningen økes med 1 mill. kroner.

Post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner

I St.prp. nr. 1 (2005–2006) er det under denne posten foreslått en bevilgning på 210,5 mill. kroner. Posten omfatter tilskudd til i alt 12 regionale scenekunstinstitusjoner.

Regjeringen foreslår at bevilgningen økes med 5 mill. kroner fordelt på følgende region-/landsdelsinstitusjoner:

  • Agder Teater: 0,5 mill. kroner

  • Carte Blanche: 0,5 mill. kroner

  • Hedmark Teater: 0,5 mill. kroner

  • Hordaland Teater: 0,5 mill. kroner

  • Teater Ibsen: 0,5 mill. kroner

  • Teatret Vårt: 0,5 mill. kroner

  • Haugesund Teater: 0,5 mill. kroner

  • Sogn og Fjordane Teater: 0,5 mill. kroner

  • Rogaland teater: 0,5 mill. kroner

  • Trøndelag Teater: 0,5 mill. kroner

Post 73 Region- og distriktsopera

I St.prp. nr. 1 (2005–2006) er det under denne posten foreslått en bevilgning på 20,7 mill. kroner. Posten omfatter tilskudd til i alt 10 regionale institusjoner. Det er behov for å styrke enkelte av disse.

Regjeringen foreslår at bevilgningen økes med 2,5 mill. kroner fordelt på følgende tiltak:

  • Musikkteatret i Trondheim: 0,5 mill. kroner

  • Musikkteater i Bodø: 0,25 mill. kroner

  • Opera Nord: 0,25 mill. kroner

  • Operaen i Kristiansund: 0,5 mill. kroner

  • Ringsakeroperaen: 0,25 mill. kroner

  • Steinvikholm Musikkteater: 0,25 mill. kroner

  • Operatiltak i Bergen: 0,5 mill. kroner

Forslaget om tilskuddsøkning til opera i Bergen og Trondheim knyttes opp mot samordningen av virksomheten. Det vises til omtale av opera i Bergen i St.prp. nr. 1 (2005–2006).

Post 75 Dans

I St.prp. nr. 1 (2005–2006) er det under denne posten foreslått en bevilgning på 17,8 mill. kroner. Posten omfatter tilskudd til ulike tiltak innenfor dans. Det er behov for å øke tilskuddet til Stellaris DansTeater.

Regjeringen foreslår at bevilgningen økes med 0,5 mill. kroner.

Post 78 Ymse faste tiltak

I St.prp. nr. 1 (2005–2006) er det under denne posten foreslått en bevilgning på 34,6 mill. kroner. Posten omfatter tilskudd til ulike tiltak på scenekunstfeltet, jf. vedlegg 2 til St.prp. nr. 1 (2005–2006) for Kultur- og kirkedepartementet. Det er behov for å styrke enkelte av disse tiltakene.

Regjeringen foreslår at bevilgningen økes med 0,8 mill. kroner fordelt på følgende tiltak:

  • Akershus Teater: 0,2 mill. kroner

  • Brageteatret: 0,3 mill. kroner

  • Nord-Trøndelag Teater: 0,3 mill. kroner.

Kap. 326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål

Post 73 Noregs Mållag

I St.prp. nr. 1 (2005–2006) er det under denne posten foreslått en bevilgning på 1,5 mill. kroner. Det er behov for et engangstilskudd til gjennomføring av Norges Mållags 100-årsjubileum.

Regjeringen foreslår at bevilgningen økes med 0,5 mill. kroner.

Post 78 Ymse faste tiltak

I St.prp. nr. 1 (2005–2006) er det under denne posten foreslått en bevilgning på 87,0 mill. kroner. Posten omfatter tilskudd til ulike faste tiltak under språk-, litteratur- og bibliotekfeltet. Det er behov for å styrke enkelte tiltak på dette feltet.

Regjeringen foreslår at bevilgningen økes med 7,5 mill. kroner fordelt på følgende tiltak:

  • Bibliotektjeneste i fengselene: 2 mill. kroner, til styrking av driften av etablerte tjenester og til etablering av nye tjenester

  • Det flerspråklige bibliotek: 1,5 mill. kroner

  • Bjørnson-festivalen: 0,3 mill. kroner

  • Ibsen 2006/Nasjonalkomiteen for Ibsensatsningen: 1,5 mill. kroner, bl.a. til Ibsenfestivalen ved Nationaltheatret

  • Nynorsk digitalt leksikon: 1,5 mill. kroner

  • Stiftelsen Arkivet: 0,3 mill. kroner

  • Bokbyen Tvedestrand: 0,1 mill. kroner

  • Bokbyen Fjærland: 0,1 mill. kroner

  • Tilskudd til Norsk bibliotekforening: 0,2 mill. kroner.

Kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål

Post 70 Det nasjonale museumsnettverket

I St.prp. nr. 1 (2005–2006) er det under denne posten foreslått en bevilgning på 511,2 mill. kroner. Bevilgningen dekker ordinært driftstilskudd til vel 100 museer over hele landet. Regjeringen foreslår at bevilgningen økes med 5 mill. kroner til ytterligere stimulering av pågående konsolideringsprosesser.

Det foreslås en økning på 1 mill. kroner til en ny konsolidert kunstinstitusjon for Østfold som favner om Galleri F15, Momentum og fylkesgalleriet. Tilskuddene til Galleri F15 og Momentum, til sammen 5,734 mill. kroner, er i denne sammenheng flyttet til dette kapitlet fra kap. 322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom.

Det foreslås en økning på 1 mill. kroner til Hovedstadsmuseet, som er en nylig konsolidering av Internasjonalt kultursenter og museum (IKM), Teatermuseet i Oslo og Oslo bymuseum, gjennomført primo november 2005.

Hå gamle prestegard er en viktig arena for formidling av kunst og kulturhistorie med et betydelig årlig besøkstall. For å legge til rette for faglig styrking gjennom konsolidering med Jærmuseet, foreslås en økning på 1 mill. kroner for at museet skal kunne ivareta behov ved Hå gamle prestegard.

Videre foreslås en økning på 0,5 mill. kroner hver til Setesdalsmuseet, Trondheim Kunstmuseum, Trondarnes distriktsmuseum og Alta museum.

Samlet foreslås bevilgningen under posten økt med 10,7 mill. kroner.

Kap. 334 Film- og medieformål

Post 50 Norsk filmfond, kan nyttes under post 71

I St.prp. nr. 1 (2005–2006) er det under denne posten foreslått en bevilgning på 230,1 mill. kroner. Norsk filmfond forvalter de statlige tilskuddsordningene til audiovisuelle produksjoner. Økt satsing på norsk film er et sentralt mål i kulturløftet. For å sikre et økt produksjonsvolum allerede i 2006 er det nødvendig å øke bevilgningen.

Regjeringen foreslår at bevilgningen økes med 10 mill. kroner.

Post 71 Filmtiltak m.m., kan overføres, kan nyttes under post 50

I St.prp. nr. 1 (2005–2006) er det under denne posten foreslått en bevilgning på 22,5 mill. kroner. Bevilgningen omfatter tilskudd til ulike filmtiltak. Økt satsing på de regionale filmmiljøene er et viktig virkemiddel i filmsatsingen.

Regjeringen foreslår at bevilgningen økes med 0,7 mill. kroner til Vestnorsk filmsenter. Tilskuddet skal nyttes til kortfilmproduksjon.

Post 72 Knutepunktinstitusjoner

I St.prp. nr. 1 (2005–2006) er det under denne posten foreslått en bevilgning på 7,0 mill. kroner. Bevilgningen omfatter tilskudd til knutepunktinstitusjonene Nordnorsk filmsenter og Kortfilmfestivalen i Grimstad. Økt satsing på de regionale filmmiljøene er et viktig virkemiddel i filmsatsingen.

Regjeringen foreslår at bevilgningen økes med 1 mill. kroner fordelt på følgende tiltak:

  • Nordnorsk filmsenter: 0,5 mill. kroner i økt produksjonsstøtte

  • Kortfilmfestivalen i Grimstad: 0,5 mill. kroner i økt driftsstøtte.

Post 73 Regional filmsatsing

I St.prp. nr. 1 (2005–2006) er det under denne posten foreslått en bevilgning på 5,7 mill. kroner. Bevilgningen omfatter tilskudd til ulike regionale filmtiltak. Økt satsing på de regionale filmmiljøene er et viktig virkemiddel i filmsatsingen.

Regjeringen foreslår at bevilgningen økes med 2,3 mill. kroner fordelt på følgende tiltak:

  • Medieparken i Fredrikstad: 0,75 mill. kroner

  • Midtnorsk filmsenter: 0,75 mill. kroner

  • Fuzz: 0,4 mill. kroner

  • Film 3: 0,4 mill. kroner.

Forslaget forutsetter økte regionale tilskudd på minst tilsvarende beløp.

Kap. 335 Pressestøtte

Post 71 Produksjonstilskudd

I St.prp. nr. 1 (2005–2006) er det under denne posten foreslått en bevilgning på 244,3 mill. kroner. Regjeringen vil opprettholde mangfoldet i avisutgivelser, både i verdiforankring, geografi og innhold. For å sikre dette er det nødvendig å gjenopprette det reelle nivået på pressestøtten. Det innebærer at produksjonstilskuddet må kompenseres for forventet lønns- og prisvekst for 2006.

Regjeringen foreslår at bevilgningen økes med 7,5 mill. kroner.

Post 73 Anvendt medieforskning og etterutdanning

I St.prp. nr. 1 (2005–2006) er det under denne posten foreslått en bevilgning på 2,9 mill. kroner. Forslaget innebærer bortfall av tilskuddet til etterutdanning i pressen ved Institutt for journalistikk og tilskuddet til databasen MedieNorge. Regjeringen mener at det fortsatt er behov for tilskudd til Institutt for journalistikk for å sikre fortsatt kompetanseheving innenfor bransjen, og å opprettholde driften av databasen MedieNorge for å sikre statistikk på medieområdet.

Regjeringen foreslår at bevilgningen økes med 9,4 mill. kroner fordelt på følgende tiltak:

  • Institutt for Journalistikk: 8,3 mill. kroner

  • MedieNorge: 1,1 mill. kroner.

Post 75 Tilskudd til samiske aviser

I St.prp. nr. 1 (2005–2006) er det under denne posten foreslått en bevilgning på 13,2 mill. kroner. For å gjenopprette det reelle nivået for støtten er det nødvendig å kompensere for forventet lønns- og prisvekst for 2006.

Regjeringen foreslår at bevilgningen økes med 0,2 mill. kroner.

Post 76 Tilskudd til ymse publikasjoner

I St.prp. nr. 1 (2005–2006) er det under denne posten foreslått en bevilgning på 9,4 mill. kroner.

Regjeringen foreslår at bevilgningen økes med 0,2 mill. kroner til tilskudd til den flerkulturelle avisa Utrop.

Endringsforslag som ikke berører Kulturløftet

Kap. 305 Lotteri- og stiftelsestilsynet

Status for automatsaken

Regjeringen viser til Bondevik II-regjeringens redegjørelse om status i automatsaken, jf. St.prp.nr. 1 (2005–2006) for Kultur- og kirkedepartementet. Forrige regjering gikk inn for at det nåværende automatregime avvikles fra 31. desember 2005.

Regjeringen vil avvikle eksisterende automatregime og innføre Norsk Tippings enerett til drift av gevinstautomater så raskt som mulig. Høyesterett har nå imøtekommet statens anmodning om prioritert behandling. Saken er berammet til behandling 24. januar 2006. Regjeringen har derfor etter en helhetsvurdering kommet til at det i den korte mellomperioden som gjenstår, vil være mest hensiktsmessig å avvente Høyesteretts endelige dom i saken. Alle oppstillingstillatelser til eksisterende automater vil ut fra dette forlenges til 31. mars 2006. Under forutsetning av at Høyesterett gir staten medhold i saken, vil eneretten innføres fra 1. april 2006.

Regjeringen er i likhet med forrige regjering ikke innstilt på at det fra Norsk Tippings fond skal utbetales særskilt kompensasjon til organisasjonene i 2006, jf. St.prp. nr 1 (2005–2006). Visse organisasjoner som hadde automatinntekter i 2001 mistet sine automatinntekter fra 1. januar 2005. Disse vil kunne kompenseres særskilt, og kostnadene ved dette vil være om lag 30 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Utsettelsen av gjennomføringen av automatreformen til 1. april 2006 innebærer endringer i utgifter og inntekter under Lotteri- og stiftelsestilsynet i forhold til St.prp. nr. 1 (2005–2006). Det vil fortsatt være behov for å kjøpe tjenester fra Statens innkrevingssentral til innkreving av lotterigebyrer fra automatbransjen. Dette medfører økte utgifter i 2006 på 3 mill. kroner.

Regjeringen foreslår at bevilgningen økes med 3 mill. kroner, jf. også omtale under kap. 3305 nedenfor.

Kap. 310 Tilskudd til trossamfunn m.m. og private kirkebygg

Post 75 Tilskudd til private kirkebygg

I St.prp. nr. 1 (2005–2006) er det under denne posten foreslått en bevilgning på 9,4 mill. kroner. Regjeringen foreslår at ordningen avvikles.

Post 76 Tilskudd til råd for tro og livssyn

I St.prp. nr. 1 (2005–2006) er det under denne posten foreslått en bevilgning på 3,7 mill. kroner.

Regjeringen foreslår at bevilgningen reduseres med 0,1 mill. kroner.

Kap. 340 Kirkelig administrasjon

Post 72 Tilskudd til kirkelig virksomhet i kommunene

I St.prp. nr. 1 (2005–2006) er det under denne posten foreslått et driftstilskudd til de kirkelige fellesrådene på 60,4 mill. kroner. Bevilgningsforslaget under denne posten foreslås redusert med 10,8 mill. kroner.

Innenfor rammen av bevilgningen under posten, vil Kultur- og kirkedepartementet i samråd med kirkelige instanser vurdere å avsette et mindre beløp som tilskudd til konkrete og lokalt forankrede organisasjonsutviklingsprosjekter. Utgifter til sentral rådgivning og kompetanseutvikling på området, og til forsøks- og utviklingsarbeid for øvrig, dekkes over post 76.

Kap. 342 Nidaros domkirke m.m.

Post 01 Driftsutgifter

I St.prp. nr. 1 (2005–2006) er det under denne posten foreslått en bevilgning på 34,4 mill. kroner. Posten dekker bl.a. utgiftene til antikvarisk vedlikehold av Nidaros domkirke. Disse oppgavene ivaretas av Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider, som de siste årene har arbeidet systematisk med fornyelse av kirkens elektriske anlegg. Etter brann tidligere i år i kirkens sakristi er det foretatt en ny gjennomgang av anlegget. Gjennomgangen viser at anlegget er i dårligere forfatning enn tidligere antatt. For å sikre det elektriske anlegget er det behov for ytterligere 4,3 mill. kroner, hvorav 1 mill. kroner i 2006.

Regjeringen foreslår at bevilgningen økes med 1 mill. kroner.

Kap. 3305 Inntekter fra spill, lotterier og stiftelser

Post 02 Gebyr – lotterier

Post 03 Refusjon

Den midlertidige utsettelsen av automatreformen til 1. mai 2006 innebærer at hoveddelen av inntektene til Lotteri- og stiftelsestilsynet i 2006 vil komme fra gebyrer for oppstilling av automater (inntektspost 02), jf. forskrift om Lotteritilsynet og Lotteriregisteret m.m., kapittel 4 Gebyr. Refusjoner fra Norsk Tipping og Rikstoto (inntektspost 03) vil ligge på samme nivå som i 2005. Lotteri- og stiftelsestilsynets inntekter i 2006 vil samlet sett øke med 3 mill. kroner i forhold til forslaget i St.prp. nr. 1 (2005–2006) til 54,7 mill. kroner.

Regjeringen foreslår at bevilgningen under kap. 3305, post 02 Gebyr – lotterier økes med 43,1 mill. kroner, og at bevilgningen under kap. 3305, post 03 Refusjon reduseres med 40,1 mill. kroner.

3.3.4 Justisdepartementet

Kap. 400 Justisdepartementet

Post 01 Driftsutgifter

Opprettelse av utvalg

Regjeringen ønsker å styrke innsatsen for ofre som har vært utsatt for vold. Regjeringen ønsker derfor å sette ned et bredt sammensatt offentlig utvalg for å utrede stillingen for kvinner som har vært utsatt for voldtekt og annen seksualisert vold. Det foreslås å øke bevilgningen med 0,75 mill. kroner på kap. 400, post 01. Det vises for øvrig til omtale under kap. 440 Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten, angående øvrige tiltak mot vold og overgrep.

Omdisponering

Det skal overføres en stilling fra Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) til Justisdepartementet i forbindelse med at redaksjonsansvaret for internett i kriminalomsorgen er overført fra KRUS til Justisdepartementet. Det foreslås derfor å omdisponere 0,5 mill. kroner fra kap. 432, post 01 til kap. 400, post 01, jf. omtale under kap. 432, post 01.

Totalt foreslås det å øke bevilgningen under kap. 400, post 01 med 1,25 mill. kroner.

Kap. 61 Høyesterett

Post 01 Driftsutgifter

På bakgrunn av Høyesteretts budsjettbehov i 2006 foreslås det å øke bevilgningen på kap. 61 Høyesterett, post 01 med 1,2 mill. kroner, jf. omtale under kap. 410.

Kap. 410 Tingrettene og lagmannsrettene

Post 01 Driftsutgifter

Regjeringen vil legge til rette for at saker i domstolene behandles raskere. For å kunne videreføre et høyt aktivitetsnivå i domstolene i 2006, foreslås det å øke bevilgningen på kap. 410 Tingrettene og lagmannsrettene, post 01 med 5 mill. kroner.

Det foreslås å redusere bevilgningen på kap. 410, post 01 med 1,2 mill. kroner, jf. omtale under kap. 61 Høyesterett.

I St.prp. nr. 1 (2005–2006) foreslås det å overføre 12,6 mill. kroner fra Landbruks- og matdepartementets budsjett til kap. 411 Domstoladministrasjonen i forbindelse med overføringen av administrasjonen av jordskifterettene. Deler av dette beløpet skal gå til drift av felles IKT-plattform for domstolene, som utgiftsføres på kap. 410 Tingrettene og lagmannsrettene. På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen på kap. 410, post 01 med 3 mill. kroner, jf. omtale under kap. 411.

Det foreslås i St.prp. nr. 1 (2005–2006) å overføre 3 mill. kroner fra Landbruks- og matdepartementets budsjett til kap. 413 Jordskifterettene, post 01 til dekning av engangsutgifter i 2006 i forbindelse med at jordskifterettene ved overføringen skal over på tilsvarende IKT-plattform som de alminnelige domstolene. Av praktiske hensyn foreslås det at utgiftene budsjetteres på kap. 410, post 01. Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen på kap. 410, post 01 med 3 mill. kroner, jf. omtale under kap. 413. De samlede engangsinvesteringene i 2006 er anslått til 10 mill. kroner. Overføring av de resterende 7 mill. kroner vil bli gjort i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2006.

I St.prp. nr. 1 (2005–2006) er det foreslått at tinglysingsgebyret i saker som gjelder refinansiering av lån innenfor samme ramme, reduseres til 0,25 ganger grunnsatsen i rettsgebyret (R). I St.prp. nr. 1 (2005–2006) er det foreslått at inntektene til staten reduseres med 13,4 mill. kroner i forbindelse med reduksjon av tinglysningsgebyret ved bytte av bank. Beløpet er i St.prp. nr. 1 (2005–2006) lagt som en reduksjon på kap. 3410, post 01. De korrekte bruttovirkningene av forslaget er at inntektene reduseres med 11,8 mill. kroner, mens utgiftene for myndighetene øker med 1,6 mill. kroner. Utgiftsøkningen har sammenheng med at saksmengden forventes å øke. På bakgrunn av ovennevnte foreslås det at både utgiftssiden og inntektssiden oppjusteres med til sammen 1,6 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 (2005–2006). Det foreslås derfor å øke bevilgningen på kap. 410, post 01 med 0,8 mill. kroner, jf. også omtale under kap. 412 og 3410.

Totalt foreslås det å øke bevilgningen under kap. 410, post 01 med 10,6 mill. kroner.

Kap. 411 Domstoladministrasjonen

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås å redusere bevilgningen på kap. 411, post 01 med 3 mill. kroner. Beløpet knytter seg til drift av IKT-plattform for domstolene, jf. omtale under kap. 410.

Kap. 412 Tinglysingsprosjektet

Post 01 Driftsutgifter

I St.prp. nr. 1 (2005–2006) er det foreslått at tinglysingsgebyret i saker som gjelder refinansiering av lån innenfor samme ramme, reduseres til 0,25 ganger grunnsatsen i rettsgebyret (R). I St.prp. nr. 1 (2005–2006) er det foreslått at inntektene til staten reduseres med 13,4 mill. kroner i forbindelse med reduksjon av tinglysningsgebyret ved bytte av bank. Beløpet er i St.prp. nr. 1 (2005–2006) lagt som en reduksjon på kap. 3410, post 01. De korrekte bruttovirkningene av forslaget er at inntektene reduseres med 11,8 mill. kroner, mens utgiftene for myndighetene øker med 1,6 mill. kroner. Utgiftsøkningen har sammenheng med at saksmengden forventes å øke. På bakgrunn av ovennevnte foreslås det at både utgiftssiden og inntektssiden oppjusteres med til sammen 1,6 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 (2005–2006). Det foreslås derfor å øke bevilgningen på kap. 412, post 01 med 0,8 mill. kroner, jf. også omtale under kap. 410 og 3410.

Kap. 413 Jordskifterettene

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås å redusere bevilgningen på kap. 413, post 01 med 3 mill. kroner, jf. omtale under kap. 410.

Kap. 3410 Rettsgebyr

Post 01 Rettsgebyr

I St.prp. nr. 1 (2005–2006) er det foreslått at tinglysingsgebyret i saker som gjelder refinansiering av lån innenfor samme ramme, reduseres til 0,25 ganger grunnsatsen i rettsgebyret (R). I St.prp. nr. 1 (2005–2006) er det foreslått at inntektene til staten reduseres med 13,4 mill. kroner i forbindelse med reduksjon av tinglysningsgebyret ved bytte av bank. Beløpet er i St.prp. nr. 1 (2005–2006) lagt som en reduksjon på kap. 3410, post 01. De korrekte bruttovirkningene av forslaget er at inntektene reduseres med 11,8 mill. kroner, mens utgiftene for myndighetene øker med 1,6 mill. kroner. Utgiftsøkningen har sammenheng med at saksmengden forventes å øke. På bakgrunn av ovennevnte foreslås det at både utgiftssiden og inntektssiden oppjusteres med til sammen 1,6 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 (2005–2006). Det foreslås derfor å øke bevilgningen på kap. 3410, post 01 med 1,6 mill. kroner, jf. også omtale under kap. 410 og 412.

I forbindelse med reformen av den sivile rettspleien på grunnplanet, skal forliksrådenes utgifter til godtgjørelse og kompetansehevende tiltak i form av kurs budsjetteres på kap. 414, ny post 21. Politiet har sekretariatsfunksjonen for forliksrådet, og rettsgebyrinntektene innkreves over SIAN (Statens innkrevningssentral alminnelig namnsak) – sammen med andre gebyrer på grunnplanet. Justisdepartementet har etter en nærmere vurdering kommet til at inntektene bør budsjetteres på kap. 3440, ny post 07. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen på kap. 3410, post 01 med 57 mill. kroner, jf. omtale under kap. 3440, post 07.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 3410, post 01 med 55,4 mill. kroner.

Kap. 3410 Rettsgebyr

Post 04 Lensmennenes gebyrinntekter

Som en følge av ny organisering av den sivile rettspleien på grunnplanet ble det i St.prp. nr. 1 (2005–2006) foreslått å overføre bevilgningen på kap. 3410, post 04 til kap. 3440, post 07. Ved en feil ble ikke et restbeløp på 0,342 mill. kroner omdisponert i St.prp. nr. 1 (2005–2006). Det foreslås derfor å redusere bevilgningen på kap. 3410, post 04 med 0,342 mill. kroner, jf. omtale under kap. 3440, post 07.

Kap. 430 Kriminalomsorgens sentrale forvaltning

Post 01 Driftsutgifter

Kapasitetsutvidelser

Mangel på tilstrekkelig varetekts- og soningskapasitet og knappe ressurser til innhold i soningen, svekker straffens forebyggende virkning og forsterker problemet med gjengangerkriminalitet. Når ny kriminalitet begås av straffedømte eller tiltalte som venter på dom og soning, svekkes tilliten til straffesystemet.

Tall per 30.09.2005 viser at soningskøen nå tilsvarer 2 348 ubetingede dommer. På lengre sikt vil det nye fengselet i Halden, som etter planen skal stå ferdig i løpet av 2009 med 251 plasser, gi en betydelig økning i kapasiteten. Regjeringen foreslår å etablere 45 nye åpne plasser i løpet av 2006, jf. tabell 3.9.

Tabell 3.9 Økt antall fengselsplasser i 2006

FengselAntall nye plasserPlanlagt oppstart
Åna fengsel24første halvår 2006
Bredtveit fengsel avdeling Østensjøveien5andre halvår 2006
Overgangsbolig i Bergen16andre halvår 2006
Totalt45

Åna fengsel har i dag en kapasitet på 195 lukkede plasser. Regjeringens forslag består i å opprette en åpen avdeling utenfor fengselsbygget ved Åna fengsel med 24 nye plasser. Kapasiteten i fengslet vil etter kapasitetsutvidelsen utgjøre 219 plasser. Ved å opprette en egen åpen avdeling vil forholdene ligge til rette for progresjonssoning ved Åna fengsel.

Det er i dag 5 overgangsboliger fordelt i Region øst, Region sør, Region sørvest og Region nord. Det er behov for en overgangsbolig i Region vest og Regjeringen foreslår derfor å etablere en overgangsbolig i Bergen med 16 åpne plasser.

Bredtveit fengsel, avdeling Østensjøveien, benyttes i dag til åpen soning for kvinner. Avdelingen har 9 plasser. Området er omregulert til andre formål. Regjeringen foreslår derfor å etablere lokaler i nærheten av Bredtveit fengsel til erstatning for lokalene i Østensjøveien. Det kan etableres 14 plasser for kvinnelige innsatte i disse lokalene. Tiltaket medfører at tilbudet for kvinnelige innsatte som soner i Oslo videreføres, samtidig som kapasiteten økes med 5 plasser i forhold til dagens kapasitet i Bredtveit fengsel, avdeling Østensjøveien.

Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 430, post 01 med 12,6 mill. kroner til dekning av økte driftsutgifter i 2006 som følge av kapasitetsutvidelser, jf. også omtale under kap. 430, post 45. I forbindelse med dette forslaget foreslås det også å øke bevilgningene til Kunnskapsdepartementet med 1,3 mill. kroner og til Helse- og omsorgsdepartementet med 0,6 mill. kroner, jf. omtale under henholdsvis kap. 225, post 68 og kap. 729, post 60.

Styrking av driftsrammene i kriminalomsorgen

De siste årene har det vært meget høy kapasitetsutnyttelse i fengslene. Kapasitetsutnyttelsen var 95,9 pst. i 2003, 96,6 pst. i 2004 og 95 pst. i første halvår av 2005. Det har også vært en økning i bruk av samfunnsstraff. I 2003 ble det iverksatt 1352 dommer. I 2004 var antallet 2095. Dette medfører en presset arbeidssituasjon for ansatte i kriminalomsorgen. For å opprettholde det høye aktivitetsnivået foreslår Regjeringen å styrke kriminalomsorgens driftsbudsjett. Denne generelle styrkingen av kriminalomsorgen vil også gi mulighet til å bedre oppfølgingen av unge innsatte.

Det foreslås at bevilgningen under kap. 430, post 01 økes med 7 mill. kroner for å styrke kriminalomsorgens driftsrammer.

Samlet sett foreslås det å øke bevilgningen under kap. 430, post 01 med 19,6 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Regjeringen foreslår å øke fengselskapasiteten med 45 åpne plasser i 2006, jf. omtale under kap. 430, post 01.

Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen under kap. 430, post 45 med 5,5 mill. kroner.

Post 60 Refusjoner til kommunene, forvaringsdømte mv.

Som følge av at det omgjøres færre saker enn forventet fra sikring til forvaring og at tilfanget av nye saker er lavere enn forventet, foreslår Regjeringen å nedjustere bevilgningen under kap. 430, post 60 med 24,7 mill. kroner i 2006.

Post 70 Tilskudd

Regjeringen foreslår å øke tilskuddet til Way Back (tidligere Livet etter soning) med 0,7 mill. kroner og tilskuddet til Kirkens sosialtjenestes Barmprosjekt med 0,8 mill. kroner. Begge disse tiltakene er av stor betydning for personer som løslates. Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen på kap. 430, post 70 med 1,5 mill. kroner.

Kap. 432 Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS)

Post 01 Driftsutgifter

Økt aspirantopptak

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 432, post 01 med netto 6,7 mill. kroner i 2006.

Justisdepartementet har ved en feil lagt til grunn et for høyt nivå på antall aspiranter i andre skoleår ved budsjettering av posten for 2006. Bevilgningen foreslås derfor nedjustert med 13,2 mill. kroner.

På bakgrunn av andre tekniske justeringer foreslås det at bevilgningen på kap. 432, post 01 reduseres med 0,5 mill. kroner, jf. omtale under kap. 400, post 01.

Regjeringen foreslår å etablere 45 nye åpne plasser i 2006. Dette medfører behov for flere fengselsbetjenter og Regjeringen foreslår derfor å øke opptaket av aspiranter ved KRUS med en klasse til i 2006. Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen under kap. 432, post 01 med 7 mill. kroner.

Kap. 440 Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten

Post 01 Driftsutgifter

Styrking av politiet

Norsk politi skal fortsatt ha en lokal forankring med lensmannskontorer over hele landet. Tilgjengelighet er selve kjernen i politiets trygghetsskapende virksomhet, og innebærer at politiet må ha tilstrekkelig beredskap og ressurser til å kunne respondere ved behov. Regjeringen fremmer forslag om å øke bevilgningen til politiet med 50,8 mill. kroner i forhold til bevilgningen i St.prp. nr. 1 (2005–2006).

Bekjempelse av økonomisk kriminalitet

Regjeringen ønsker å intensivere innsatsen mot økonomisk kriminalitet og styrke etterforskningen og det forvaltningsmessige arbeidet for å avdekke svart økonomi, deriblant hvitvasking.

Den nye hvitvaskingsloven som trådte i kraft 1.1.2004 har ført til en betydelig økning i antall meldinger om mistenkelige transaksjoner til ØKOKRIM. I 2005 ble Norges tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering evaluert av FATF – Financial Action Task Force. I FATF-rapporten framgår bl.a. at Hvitvaskingsteamet ikke har nok ressurser og at datasystemet ikke er tilfredsstillende. Det foreslås å øke bevilgningen til ØKOKRIM med totalt 6,2 mill. kroner, tilsvarende 11 årsverk for å styrke arbeidet ved hvitvaskingsteamet, opprette nytt etterforskingsteam for å etterforske, påtale og iretteføre straffesaker og styrke mottaksfunksjonen.

Sammen med utviklingen av nytt datasystem i ØKOKRIM og forslaget om å styrke Skatteetaten med 10 mill. kroner til intensivert innsats for å avdekke skatteunndragelser (jf. omtale under kap. 1618 Skatteetaten), vil forslaget innebære en vesentlig styrking i kampen mot økonomisk kriminalitet.

Barnas Hus

Regjeringen vil sikre et bedre helhetlig og samordnet tilbud til barn som har vært utsatt for overgrep gjennom blant annet å planlegge opprettelse av «Barnas hus». En prosjektgruppe utreder et pilotprosjekt med en ny avhørsmodell for barn som har vært utsatt for overgrep eller annen belastning. Gruppen skal i løpet av 2005 utarbeide grunnlag for etablering av pilotprosjekt i 2006. Bevilgningsbehovet for pilotprosjektet er beregnet til 2 mill. kroner i 2006.

Vold og overgrep – vold i nære relasjoner

Regjeringen ønsker å styrke innsatsen mot ofrene for vold og ønsker som en del av dette å utrede et prøveprosjekt med omvendt voldsalarm, der brudd på besøksforbudet medfører tvungen bruk av alarm som varsler fornærmede ved nærvær. Bevilgningsbehovet er beregnet til 0,75 mill. kroner i 2006.

Opprettelse av utvalg

Regjeringen ønsker også å sette ned et bredt sammensatt offentlig utvalg for å utrede stillingen for kvinner som har vært utsatt for voldtekt og annen seksualisert vold. Det vises til omtale under kap. 400 Justisdepartementet hvor det er foreslått en bevilgning på 0,75 mill. kroner.

Alternativ til vold

Regjeringen ønsker å etablere et landsdekkende hjelpe- og behandlingstilbud til voldsutøvere. Alternativ til vold er sentrale i en slik etablering, og det foreslås en bevilgning på 1 mill. kroner til å styrke driften.

Trafikksikkerhet

Automatisk trafikkontroll (ATK) er et viktig virkemiddel i trafikksikkerhetsarbeidet. I 2005 ble politiets kapasitet innen dette arbeidet styrket ved opprettelse av den sentrale enheten for behandling av ATK-saker ved Hustad leir. Regjeringen vil øke bruken av ATK i 2006. Politiets merarbeid ved behandling av bilder, utferdigelse av forelegg med mer er beregnet å koste 15 mill. kroner. I tillegg er det foreslått en bevilgning på 5 mill. kroner under kap. 1320 Statens vegvesen for å kompensere for merarbeid for vegvesenet og 3 mill. kroner under kap. 1634 Statens innkrevingssentral for å kompensere for merarbeid ved innkrevingen, jf. omtale under disse kapitler. Tiltaket antas å gi økte inntekter på 50 mill. kroner i 2006. Inntektene budsjetteres under kap. 4634 Statens innkrevingssentral.

Samlet foreslås at bevilgningen under kap. 440 Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten, post 01 Driftsutgifter økes med 70,75 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Uttransporteringer

Oppdaterte prognoser for antall uttransporteringer fra statlige mottak på utlendingsfeltet er 3 500 i 2006. Dette er en økning på 500 i forhold til tidligere prognoser. Det ble på kap. 440 lagt til grunn et for lavt antall uttransporteringer fra statlige mottak i St.prp. nr. 1 (2005–2006). Det foreslås derfor å øke bevilgningen under kap. 440, post 21 med 10,9 mill. kroner.

Kap. 441 Oslo politidistrikt

Det er viktig at Oslo politidistrikt kan videreføre arbeidet med å gjøre Oslo til en trygg by. Regjeringen ønsker spesielt at arbeidet med å forebygge og oppklare vinningskriminalitet skal prioriteres. Det fremmes derfor forslag om å øke bevilgningen under kap. 441, post 01 med 6,0 mill. kroner.

Kap. 3440 Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten

Post 07 Gebyr – sivile gjøremål

På bakgrunn av regnskapstall per 30.09.2005 og forventet utvikling, foreslås det å øke bevilgningen på kap. 3440, post 07 med 20 mill. kroner i 2006.

Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 3440, post 07 med 57 mill. kroner knyttet til sivil rettspleie på grunnplanet og inntekter fra forliksrådene, jf. omtale under kap. 3410, post 01.

Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 3440, post 07 med 0,342 mill. kroner knyttet til sivil rettspleie på grunnplanet og inntekter fra forliksrådene, jf. omtale under kap. 3410, post 04.

Samlet foreslås det å øke bevilgningen på kap. 3440, post 07 med 77,342 mill. kroner.

Kap. 470 Fri rettshjelp

Post 71 Fritt rettsråd

Det ble på kap. 470, post 71 lagt til grunn et for høyt antall asylankomster i St.prp. nr. 1 (2005–2006). Prognoser tilsier at antall asylsøkere er 5000 og ikke 6000. På denne bakgrunn foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 470, post 71 med 4 mill. kroner.

Kap. 472 Administrasjon av særskilte erstatningsordninger m.m.

Post 01 Driftsutgifter

Regjeringen vil styrke koordineringen av hjelpeapparatet for ofre for kriminalitet og videreutvikle ordningen med rådgivningskontor for kriminalitetsofre. Det er i St.prp. nr. 1 (2005–2006) foreslått at ansvaret for Rådgivningskontorene for kriminalitetsofre (RKK) overføres fra politiet til Kontoret for voldsoffererstatning. Regjeringen vil styrke driften av kontorene og informasjonstilbudet både for voldsofre og andre ofre for kriminalitet.

På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen på kap. 472 Administrasjon av særskilte erstatningsordninger m.m., post 01 Driftsutgifter med 1 mill. kroner.

Kap. 474 Konfliktråd

Post 01 Driftsutgifter

Regjeringen mener det særlig i forhold til unge lovbrytere er viktig med rask, målrettet og effektiv reaksjon. Som en viktig del av rettspleien tilbyr konfliktrådene mekling mellom parter i konflikt som følge av et straffbart forhold, i sivile saker eller som et alternativ eller supplement til straff. «Restorative Justice» fremmer forsoning, gjenoppretting og ivaretakelse av ofrene i straffesaker gjennom en utvidet utnyttelse av konfliktrådenes kompetanse, og er et godt tilbud både for ofre og lovbrytere ved at man kan ta tak i og få bearbeidet mellommenneskelige relasjoner som følge av en kriminell handling. Mekling i konfliktråd har gjennom dette både en konfliktløsende funksjon og en forebyggende effekt.

Regjeringen ønsker derfor økt bruk av konfliktråd og «Restorative Justice». Det foreslås å iverksette pilotprosjekt i samarbeid med politiet med nettverksmekling og stormøter som metoder i konfliktrådene. Disse meklingsformene vil være et godt bidrag til å styrke lokalsamfunnets mulighet til å selv å løse konflikter, være en rask og effektiv reaksjon overfor unge lovbrytere og vil kunne bidra til kriminalitetsforebygging i lokalsamfunnet.

På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen med 1 mill. kroner på kap. 474 Konfliktråd, post 01 Driftsutgifter.

Andre saker

Prosjektering av fengsel i Indre Salten

Prosjekteringen av et nytt fengsel i Indre Salten er inne i en tidlig fase hvor Statsbygg vurderer ulike alternativer for etablering av et fengsel med 100–125 plasser. Stortinget vedtok en prosjekteringsbevilgning på 2 mill. kroner i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2005. I St.prp. nr. 1 (2005–2006) ble det foreslått å bevilge ytterligere 5 mill. kroner til prosjektering av fengsel i Indre Salten på kap. 2445, post 30. Justisdepartementet har i etterkant av dette beregnet at tidligfasen av prosjekteringen kan gjennomføres innenfor en kostnadsramme på 3 mill. kroner. Det er dermed kun nødvendig med en bevilgningsøkning på 1 mill. kroner i 2006.

Det foreslås på denne bakgrunn å redusere prosjekteringsbevilgningen til nytt fengsel i Indre Salten under kap. 2445, post 30 med 4 mill. kroner i 2006, jf. omtale under kap. 2445, post 30.

Regjeringen vil komme tilbake til den videre håndteringen av prosjektet på egnet måte så snart det er grunnlag for det.

3.3.5 Kommunal- og regionaldepartementet

Det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2006

Regjeringen legger opp til en betydelig styrking av kommuneøkonomien sammenliknet med forslaget fra Regjeringen Bondevik II. Dette skal bidra til å styrke det offentlige tjenestetilbudet blant annet innenfor skolen, barnehagesektoren og eldreomsorgen. En sterk og sunn kommuneøkonomi er en forutsetning for et godt velferdstilbud i hele landet. Styrking av kommuneøkonomien er også en bærebjelke i Regjeringens distriktspolitikk.

Realveksten i kommunesektorens samlede inntekter i 2006 anslås til 7,5 mrd. kroner. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå for 2005 i Revidert nasjonalbudsjett 2005. Realveksten i frie inntekter blir 5,7 mrd. kroner, hvorav 400 mill. kroner er anslag for kommunenes utgifter for utskifting av læremidler i grunnskolen i forbindelse med Kunnskapsløftet. Veksten skal også dekke midler til gjennomføring av reformen med ny arbeids- og velferdsforvaltning. Av veksten i frie inntekter går 225 mill. kroner til styrking av regionaltilskuddet. Regjeringen følger dermed opp signalene i Soria Moria-erklæringen.

Regjeringen Bondevik II la opp til en vekst i de frie inntektene i 2006 på 1,9 mrd. kroner, regnet fra anslått inntektsnivå for 2005 i Revidert nasjonalbudsjett 2005. Det var forutsatt at 400 mill. kroner av veksten skulle finansiere utskifting av læremidler i grunnskolen i forbindelse med Kunnskapsløftet.

Med Regjeringens forslag til vekst i frie inntekter ligger forholdene til rette for at kommuner og fylkeskommuner skal kunne levere et bedre tjenestetilbud. Regjeringen har klare forventninger til kommuner og fylkeskommuner om at inntektsøkningen skal føre til et bedre tjenestetilbud på viktige tjenesteområder som skolen, barnehagesektoren og eldreomsorgen. Inntektsrammen dekker kommunesektorens anslåtte merutgifter knyttet til den demografiske utviklingen. Forholdene ligger også til rette for en bedring av kommunesektorens økonomiske balanse.

Regjeringen har i Soria Moria-erklæringen lagt til grunn 10 000 flere årsverk i pleie- og omsorgssektoren fram til 2009. Gjennom den foreslåtte styrkingen av kommunesektorens frie inntekter i 2006 er det lagt et godt grunnlag for en slik opptrapping.

Veksten i frie inntekter kommer alle kommuner til gode. Regjeringen har i tillegg valgt å tilgodese små kommuner i distriktene ved en økning av satsene i regionaltilskuddet med knapt 1,6 mill. kroner. Denne prioriteringen må ses i lys av at et av Regjeringens mål er likeverdige levekår i hele landet, og at hovedtrekkene i bosettingsmønsteret skal opprettholdes.

Regjeringen ønsker en sterk offentlig sektor som kan gi innbyggerne gode velferdstjenester over hele landet. Både sentrale myndigheter og kommuner og fylkeskommuner må kontinuerlig arbeide for å fornye og utvikle offentlig sektor. Dette innebærer at vi i fellesskap må arbeide for at ressursene skal gå til bedre velferd til innbyggerne, og at unødig administrasjon må unngås. Fornyelse og utvikling av offentlig sektor må skje i nært samarbeid med de ansattes organisasjoner.

Regjeringen har ambisjoner om at kommunesektorens frie inntekter skal styrkes betydelig i løpet av stortingsperioden slik at tilbudet i skolen og eldreomsorgen kan bedres. Regjeringen vil derfor gjennomføre en flerårig opptrappingsplan for å rette opp den økonomiske ubalansen i kommunesektoren. Dette må ses i sammenheng med at Regjeringen ønsker en mer forpliktende konsultasjonsordning mellom staten og kommunesektoren, slik at de totale ressursene innenfor offentlig sektor kan utnyttes bedre.

Regjeringens forslag til det økonomiske opplegget for kommunesektoren innebærer en styrking av de frie inntektene på 3,8 mrd. kroner sammenliknet med Bondevik II-regjeringens budsjettforslag. Samlet blir veksten i de frie inntektene om lag 5,7 mrd. kroner i 2006, hvorav 400 mill. kroner er kompensasjon til kommunene for utskifting av læremidler. 37,5 mill. kroner er knyttet til en styrking av det fylkeskommunale tannhelsetilbudet til rusmiddelbrukere.

Dersom veksten i frie inntekter regnes fra anslag på regnskap for 2005, blir veksten med Regjeringens budsjettforslag knapt 4,8 mrd. kroner. Da er oppjusteringen av skatteanslaget i 2005 på vel 900 mill. kroner medregnet i grunnlaget for beregning av vekst.

Fordelingen av den samlede veksten i frie inntekter i 2006 på 5,7 mrd. kroner er vist i tabell 3.10.

Tabell 3.10 Fordeling av vekst i frie inntekter i 2006. Mill. kroner

  KommunerFylkes-kommunerSamlet
St.prp. nr. 1 (Regjeringen Bondevik II)1 3505501 900
Tilleggsproposisjonen:3 180657,53 837,5
Herav:
– regionaltilskudd225225
– innbyggertilskudd2 955657,53 612,5
Vekst i frie inntekter 20064 5301 207,55 737,5

Økningen i frie inntekter i denne proposisjonen på 3,8 mrd. kroner kommer som rammetilskudd. Økningen fordeles med 3 180 mill. kroner på kommunene (hvorav 225 mill. kroner er økt regionaltilskudd), og 657,5 mill. kroner til fylkeskommunene. 2955 mill. kroner til kommunene og 657,3 mill. kroner til fylkeskommunene kommer som innbyggertilskudd og fordeles etter kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Det vises til nærmere omtale av fordelingen mellom kommuner og fylkeskommuner under kap. 571 og kap. 572.

De foreslåtte endringene i skatteopplegget for 2006, særlig redusert minstefradrag og økt formuesskatt, innebærer isolert sett økte skatteinntekter til kommunene og fylkeskommunene i forhold til forslaget fra Bondevik-regjeringen. Siden veksten i frie inntekter kommer som økt rammetilskudd, innebærer dette at skattøren må nedjusteres i forhold til forslaget i St.prp. nr. 1. Det foreslås at den kommunale skattøren fra personlig skattytere i 2006 reduseres med 0,3 prosentpoeng i forhold til forslaget i St.prp. nr. 1 til 13,3 prosent. Den fylkeskommunale skattøren foreslås redusert med 0,1 prosentpoeng i forhold til forslaget i St.prp. nr. 1 til 2,9 prosent.

I forbindelse med Statsbudsjettet 2005 ble det besluttet å tilbakeføre en andel av selskapsskatten til kommunene fra 2005. Selskapsskatten blir utbetalt som en del av rammetilskuddet i 2005 og 2006 etter en såkalt skattesimuleringsmodell. Tilføringen av selskapsskatt i 2005 og 2006 er basert på likningstall for henholdsvis inntektsåret 2002 og 2003, med en kommunal andel som utgjør 4,25 prosent av 28 prosent skatt. Fordelingen på kommuner er basert på en kopling av data for skatt i de enkelte foretakene og sysselsettingens fordeling etter arbeidssted.

Fra og med 2007 la Bondevik-regjeringen opp til å tilføre selskapsskatten via et nytt felleskommunalt skattefond (skattefondsmodell), basert på likningstall og skattører for inntektsåret 2005. Denne modellen la bindinger på det framtidige systemet og innebar at inntektene fra kommunal selskapsskatt for den enkelte kommune ikke vil være kjent på forhånd. Regjeringen foreslår å ta bort denne bindingen. For å unngå de framtidige bindingene på systemet og sikre at fordelingen av inntekter på den enkelte kommune kan gjøres kjent på forhånd gjennom kommuneproposisjonen, foreslås det at dagens ordning med tilføring via rammetilskudd videreføres inntil kommunal selskapsskatt er nærmere utredet. Denne endringen innebærer at skattørene for det felleskommunale skattefondet reduseres fra 4,25 prosent til null både for inntektsåret 2005 og inntektsåret 2006.

I tråd med signalene i Soria Moria-erklæringen, foreslår Regjeringen at maksimal foreldrebetaling i barnehager reduseres til 2 250 kroner per måned fra 1. januar 2006. Kommunene kompenseres for redusert foreldrebetaling med økt statstilskudd. Det vises til nærmere omtale under Kunnskapsdepartementet.

I St.prp. nr. 1 (2005–2006) var det ikke lagt inn midler til full prisjustering av driftstilskuddet. Det foreslås nå å prisjustere 60-postene under barnehagebevilgningen med en faktor på 2,8 pst. Dette er i tråd med anslag for prisveksten i kommunesektoren fra 2005 til 2006 som ble presentert i St.prp. nr. 1 (2005–2006). Dette innebærer en styrking av kommuneøkonomien med 115 mill. kroner sammenliknet med forslaget i St.prp. nr. 1 (2005–2006).

Regjeringen vil bevilge 100 mill. kroner til å gjeninnføre integreringstilskudd for familiegjenforente til personer med opphold på humanitært grunnlag, samtidig som disse igjen skal omfattes av rett og plikt til introduksjonsprogram. Det vises til nærmere omtale under Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Finansierings- og inntektssystemet for kommunesektoren

Inntektssystemutvalget avga sin utredning 10. oktober 2005 (NOU 2005: 18 Om inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner).Utredningen er sendt på bred høring med frist 1. februar 2006. Regjeringen vil komme med sin vurdering av utredningen og legge fram forslag til endringer i inntektssystemet tidligst i Kommuneproposisjonen 2007. I den sammenheng vil det også bli lagt fram en vurdering av om det er hensiktsmessig at selskapsskatten er en kommunal skatt.

Den generelle momskompensasjonsordningen ble innført i 2004 som en erstatning for en mer begrenset ordning. Det er behov for en ny vurdering av hvordan momskompensasjonsordningen fungerer. En slik vurdering vil omfatte både den gamle, begrensede ordningen og den nye, generelle ordningen fra 2004. Regjeringen vil komme med sin vurdering av ordningen og legge fram eventuelle forslag til endringer på et senere tidspunkt.

Kap. 500 Kommunal- og regionaldepartementet (jf. kap. 3500)

Post 01 Driftsutgifter

Ved regjeringsskiftet 17. oktober 2005 ble det varslet at det med virkning fra 1. januar 2006 gjøres enkelte endringer i departementsstrukturen. Arbeids- og inkluderingsdepartementet får overført Innvandringsavdelingen, Integrerings- og mangfoldsavdelingen og Same- og minoritetsavdelingen fra Kommunal- og regionaldepartementet. Som følge av endringen skal kap. 500, post 1 reduseres med 56,0 mill. kroner mot en tilsvarende økning av kap. 600, post 1. Reduksjonen tilsvarer 100 årsverk. Regjeringen vil eventuelt komme tilbake til Stortinget i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2006 med ytterligere endringer i forbindelse med omorganiseringen.

I forbindelse med Regjeringens satsing på regional- og distriktspolitikk får Kommunal- og regionaldepartementet økte arbeidsoppgaver. Oppgavene er knyttet til økt omfang av departementets arbeid innen distriktspolitikken, økt utredningsvirksomhet, meldingsarbeid og departementets samordningsfunksjon på tvers av sektorer. Det foreslås at posten styrkes med 3 mill. kroner for å ivareta disse oppgavene.

Som følge av forslaget om å reversere forrige regjerings forslag om nettoordning for budsjettering og regnskapsføring av merverdiavgift i statsforvaltningen foreslås bevilgningen økt med 2,036 mill. kroner.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det at kap. 500, post 1 settes ned med 50,964 mill. kroner til 125,736 mill. kroner.

Kap. 551 Regional utvikling og nyskaping

Regjeringen vil gjennomføre et distriktspolitisk løft. Målet er å legge til rette for likeverdige levekår i hele landet og opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. En aktiv og målrettet distrikts- og regionalpolitikk skal bidra til verdiskaping, arbeidsplasser og velferd der folk bor. Regjeringen ønsker å gi folk reell frihet i valg av bosted. En sterk og sunn kommuneøkonomi er en forutsetning for et godt velferdstilbud i hele landet, og er derfor en viktig del av Regjeringens satsing på distriktene. Regjeringen har en klar målsetting om bedre samordning av den brede distrikts- og regionalpolitikken. Regjeringen foreslår en rekke tiltak for å styrke distriktene. Det vises særlig til forslagene om økte bevilgninger til kommunesektoren og innen samferdsels-, landbruks-, olje og energi- og fiske- og havbrukssektoren.

Regjeringen vil også arbeide aktivt med sikte på å gjeninnføre ordningen med regionalt differensiert arbeidsgiveravgift i størst mulig område.

I forhold til St.prp. nr. 1 (2005–2006) er det foreslått en økning i den totale bevilgningen til distrikts- og regionalpolitiske formål på 120 mill. kroner. I dette inngår 3 mill. kroner over kap. 500, post 01 i forbindelse med økte arbeidsoppgaver på området, 76,74 mill. kroner over kap, 551, post 60, 3,26 mill. kroner over kap. 551, post 64, 1 mill. kroner over kap. 552, post 21 og 36 mill. kroner over kap. 552, post 72.

Post 60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling

Regjeringen er opptatt av å øke verdiskapingen på grunnlag av regionale fortrinn og styrke det lokale og regionale utviklingsarbeidet. Tilskuddet til fylkeskommunene for regional utvikling foreslås derfor økt med 80 mill. kroner. Av disse bevilges 3,26 mill. kroner over kap. 551, post 64 Utviklingsmidler til Oppland fylkeskommune.

Kommunale næringsfond

Regjeringen mener at kommunale næringsfond er viktige virkemidler for å styrke kommunenes muligheter til å drive lokalt næringsutviklingsarbeid. Dette har tidligere evalueringer vist. Aktivt engasjement i kommunene og samarbeid med private aktører er en forutsetning for utvikling av lokalt næringsliv. Regjeringen er opptatt av å styrke kommunenes rolle i distriktspolitikken. Regjeringen foreslår derfor å sette av 100 mill. kroner for 2006 til en gjeninnføring av kommunale næringsfond i alle deler av det distriktspolitiske virkeområdet. Beløpet inngår som en del av skjønnstildelingen til fylkeskommunene. Mange fylkeskommuner har bidratt til kommunale næringsfond også de siste årene, med totalt 55–65 mill. kroner årlig. Satsingen gir dermed fylkeskommunene større muligheter til å prioritere midler til dette formålet. Regjeringen ønsker at det skal være fleksibilitet for at de kommunene som ønsker det og der det er hensiktsmessig, også kan bruke midlene til regionale næringsfond. Regjeringen ser positivt på kommuneoverskridende samarbeid. Kommunal – og regionaldepartementet jobber med spørsmålet om notifisering av kommunale næringsfond.

Direkte bedriftsrettede tiltak gjennom Innovasjon Norge og midler til regional utvikling

Regjeringen er opptatt av å legge til rette for næringsutvikling og nyskaping. Regjeringen ser det derfor som viktig å øke støtten til næringsutvikling gjennom Innovasjon Norge, herunder investeringstilskudd og etablererstipend. Både bevilgningene til investeringstilskudd, bedriftsutviklingstilskudd og etablererstipend har gått kraftig ned de siste årene, og det er stor etterspørsel etter ordningene. Regjeringen ønsker særlig å prioritere tiltak som kommer kvinner og ungdom til gode. I tillegg ønsker Regjeringen å øke fylkeskommunenes muligheter til å drive regionalt utviklingsarbeid. Regjeringen foreslår derfor å øke handlingsrommet ved å bevilge ytterligere 30 mill. kroner til disse tiltakene. Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 76,74 mill. kroner til 1054,56 mill. kroner.

Post 64 Utviklingsmidler til Oppland fylkeskommune

Posten er opprettet i forbindelse med forsøket Fritt Fram i Oppland. Rammen til Oppland fylkeskommune over kap. 551, post 60 inngår i forsøket. Siden bevilgningen på kap. 551, post 60 nå foreslås økt, øker Oppland sin del av post 60 med 3,26 mill. kroner til 55,02 mill. kroner. Posten foreslås derfor økt med 3,26 mill. kroner til 80,41 mill. kroner.

Kap. 552 Nasjonalt samarbeid for regional utvikling

Post 21 Kunnskapsutvikling, informasjon, mv., kan overføres

Bevilgningen på posten foreslås økt med 1 mill. kroner. Midlene skal bl.a. benyttes til utredninger av betydning for utviklingen i distriktene.

Post 72 Nasjonale tiltak for regional utvikling, kan overføres

Regjeringen vil bedre grunnlaget for utvikling i de enkelte regioner ved å legge til rette for nyskaping og næringsutvikling, og utvikling av livskraftige lokalsamfunn.

Regjeringen vil øke støtten til næringsutvikling gjennom SIVA. En tilleggsbevilgning til programmene i SIVA gjør det mulig å øke omfanget av utviklingsmidler til eksisterende næringshager, også utover tidligere fastsatte femårsgrense, samt øke antallet næringshager og styrke SIVAs arbeid med nettverksutvikling og regionalisering.

Regjeringen vil også iverksette en flerårig satsing for utvikling av småsamfunn. Satsingen vil ha fokus både på gode tjenester og velferdstilbud, attraktive lokalsamfunn og næringsutvikling. Som en del av dette vil Regjeringen videreføre satsingen på 7 mill. kroner til et kompetanseprogram hvor målgruppen er utkantbutikker (MERKUR). I tillegg foreslår Regjeringen at det settes av 5 mill. kroner for å reversere Regjeringen Bondevik IIs kutt i utviklingsstøtten til utkantbutikkene. Samlet foreslås det dermed 12 mill. kroner knyttet til utkantbutikker, slik at nivået fra 2005 videreføres. Regjeringen vil videre sette av ekstra midler til tiltak som skal stimulere til innovasjon og entreprenørskap blant kvinner og ungdom. Regjeringen vil i tillegg legge til rette for kulturbasert næringsutvikling som blant annet vil ha som siktemål å utnytte potensialet i forsknings- og utviklingsprosjekt med utgangspunkt i identitet og lokal kultur. På bakgrunn av ovennevnte foreslås kap. 552, post 72 økt med 36 mill. kroner til 319 mill. kroner.

Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner (jf. kap. 3571)

Post 60 Innbyggertilskudd

Posten økes med 3 024,929 mill. kroner.

Det vises til omtalen av det økonomiske opplegget for kommunesektoren. Av økningen i kommunenes frie inntekter i denne proposisjonen på 3 180 mill. kroner kommer om lag 2 955 mill. kroner som økt innbyggertilskudd. Midlene fordeles etter kostnadsnøkkelen i inntektssystemet.

Nedjusteringen av den kommunale skattøren med 0,3 prosentpoeng innebærer isolert sett en reduksjon i kommunenes skatteinntekter, jf. den generelle omtalen av det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2006. Denne reduksjonen oppveies i hovedsak av økningen i kommunenes skatteinntekter som følger av skatteopplegget for 2006, og dels ved at rammetilskuddet økes med 70 mill. kroner. Økningen i rammetilskuddet fordeles med likt kronebeløp per innbygger.

Post 63 Regionaltilskudd

Posten økes med 225,071 mill. kroner.

Regionaltilskuddet (full sats) økes med likt kronebeløp per tilskuddsberettiget kommune (1,563 mill. kroner per kommune). Satsene per kommune for 2006 blir:

  • Kommuner i prioriteringsområde A (Finnmark og Nord-Troms): 9,633 mill. kroner

  • Øvrige kommuner: 4,911 mill. kroner

Tilskuddsberettigede kommuner med innbyggertall mellom 3000 og 3200 innbyggere får tilskudd på mellom 80 og 20 pst. av full sats, avhengig av innbyggertallet.

Kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner (jf. kap. 3572)

Post 60 Innbyggertilskudd

Posten økes med 987,5 mill. kroner.

Det vises til omtalen av det økonomiske opplegget for kommunesektoren. Det foreslås en økning i fylkeskommunenes frie inntekter på 657,5 mill. kroner kommer som økt innbyggertilskudd. Av dette er 37,5 mill. kroner knyttet til styrking av det fylkeskommunale tannhelsetilbudet til rusmiddelmisbrukere. Midlene fordeles etter kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Det vises til nærmere omtale under Helse- og omsorgsdepartementet.

Nedjusteringen av den fylkeskommunale skattøren med 0,1 prosentpoeng innebærer isolert sett en reduksjon i fylkeskommunenes skatteinntekter, jf. den generelle omtalen av det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2006. Denne reduksjonen oppveies dels av økningen i fylkeskommunenes skatteinntekter som følger av skatteopplegget for 2006, dels ved at rammetilskuddet økes med 330 mill. kroner. Økningen i rammetilskuddet fordeles med likt kronebeløp per innbygger.

Kap. 580 Bostøtte

Post 70 Bostøtte

Regjeringens visjon for bolig- og bygningspolitikken er at alle skal kunne bo godt og trygt til en rimelig pris i forhold til inntekt. Bostøtten er det viktigste økonomiske virkemiddelet for å hjelpe de vanskeligstilte på boligmarkedet, og bostøtten er således et sentralt virkemiddel i bekjempelsen av fattigdom. Ordningen skal bidra til at alders-, uføre- og etterlattepensjonister, barnefamilier og andre husstander med svak økonomi skal kunne skaffe seg en passende og nøktern eie- eller leiebolig og ha mulighet til å bli boende. Ordningen gjelder også for innvandrere som mottar introduksjonsstønad.

I tillegg til forslagene som er under posten i St.prp. nr. 1 (2005–2006), foreslår Regjeringen å forbedre bostøtteordningen ved å heve boutgiftstaket med 10 000 kroner for mottakere av bostøtte i storbyene Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim, Tromsø, Drammen, Fredrikstad og Kristiansand. Dette vil gi mer i bostøtte til de som bor i de områdene av landet med de høyeste boutgiftene. Om lag 8 400 husstander vil motta mer i bostøtte som følge av at boutgiftstaket heves. Forslaget om økning i boutgiftstaket vil innebære at enkelte husstander som bor i kommunale utleieboliger i storbyene vil kunne motta opp mot 8 000 kroner mer i bostøtte per år. Tiltaket er anslått å utgjøre 32 mill. kroner i 2006. Regjeringen vil gjennomføre en utredning som på bredt grunnlag går gjennom hele bostøtteordningen med sikte på å komme med forbedringer og forenklinger av ordningen, særlig i forhold til barnefamilier og aleneboende.

Videre justeres bostøtten noe i tilknytning til at 4,7 mill. kroner omdisponeres til videreføring av HTU, jf. omtale under kap. 585, post 01.

Det foreslås at bevilgningen på kap. 580, post 70 økes med 27,3 mill. kroner til 2 232,6 mill. kroner.

Kap. 581 Bolig- og bomiljøtiltak

Regjeringen mener at det boligpolitiske arbeidet må gjennomføres i tett samarbeid med kommunene. Regjeringen vil sette kommunene bedre i stand til å føre en aktiv og sosial boligpolitikk, bl.a. gjennom et løft i kommuneøkonomien.

Post 60 Oslo indre øst og Groruddalen (tidligere Handlingsprogram for Oslo indre øst)

Handlingsprogrammet for Oslo indre øst er et tiårig program for å bedre levekårene i Oslo indre øst. 2006 er siste året av programmet. Handlingsprogrammet er finansiert gjennom en om lag 50–50 pst. fordeling mellom Oslo kommune og Kommunal- og regionaldepartementet. De seneste årene har staten og kommunen bevilget om lag 40 mill. kroner hver.

I St.prp. nr. 1 (2005–2006) er det foreslått å bevilge 25 mill. kroner på posten, dvs. en reduksjon på 15 mill. kroner i forhold saldert budsjett for 2005. Regjeringen ønsker et særlig fokus på Oslo indre øst og Groruddalen. Postens navn endres derfor til Oslo indre øst og Groruddalen. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 15 mill. til totalt 40 mill. kroner. Bydelene og skolene i indre øst får nå mulighet til å gjennomføre prosjektene slik som planlagt. Det er laget en nedtrappingsplan for programmet. En så stor reduksjon i bevilgningen som er foreslått i St.prp. nr. 1 (2005–2006) ville ført til at halvferdige investeringsprosjekter måtte stoppes og svært viktige driftstiltak avvikles uten en planlagt nedtrappingsperiode. Det er også ønskelig å videreføre en del av de mest vellykkede driftsprosjektene, enten innenfor kommunale rammer eller gjennom brukerbetaling. Reduksjon i bevilgningen ville ha vanskeliggjort en slik overgangsfase.

Inntil 2 mill. kroner kan benyttes til utredning av tiltak i forbindelse med Groruddalen. På bakgrunn av ovennevnte foreslås det at bevilgningen økes med 15 mill. kroner fra 25 mill. kroner til 40 mill. kroner.

Post 78 Kompetansetilskudd, kan overføres

Innsatsen for bekjempelse av bostedsløshet skal forsterkes. Målet er at bostedsløshet skal avskaffes. Kompetansetilskuddet er en sentral ordning for å nå dette målet. Tilskuddet forvaltes av Husbanken og skal bidra til å heve kompetansen innenfor det bolig- og bygningspolitiske området. Tilskuddet benyttes bl.a. til pilotprosjekter og til utviklingsprosjekter som skal sikre godt forvaltningssamarbeid mellom kommuner og statlige virksomheter, herunder for å forebygge utkastelser. Innenfor ordningen har tiltak for forebygging og bekjempelse av bostedsløshet høyeste prioritet. Strategien «På vei til egen bolig» er også sentral i bekjempelsen av fattigdom. Resultatmålene i strategien er svært ambisiøse og krevende. Strategien vil ikke lykkes dersom det kun benyttes boligvirkemidler som boligtilskudd og bostøtte. Det er svært viktig med samarbeid med kommunene som for eksempel samarbeidsavtalen som er inngått mellom KS og staten.

Kap. 582 Rentekompensasjon for skoleanlegg og kirkebygg

Post 60 Rentekompensasjon – skoleanlegg, kan overføres

Ordningen med rentekompensasjon for opprusting av skoleanlegg er et viktig virkemiddel for å oppnå et bedre fysisk læringsmiljø i skolen. Regjeringen ønsker derfor å videreføre og forsterke tilskuddsordningen. Det er stor interesse for ordningen og rammen bør utvides. Det foreslås å øke investeringsrammen med 1 mrd. kroner utover det som er foreslått i St.prp. nr. 1 (2005–2006), slik at samlet økning i 2006 blir 3 mrd. kroner. Investeringsrammen vil etter dette være på totalt 13 mrd. kroner. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til rentekompensasjon med 14 mill. kroner til 322 mill. kroner.

Kap. 585 Husleietvistutvalget i Oslo og Akershus (HTU) (jf. kap. 3585)

Post 01 Driftsutgifter

Husleietvistutvalget i Oslo og Akershus (HTU) ble opprettet 1.3.2001 som en treårig prøveordning for Oslo. HTU behandler tvister mellom parter i boligleieforhold og utgjør et alternativ til de ordinære domstoler. I 2003 ble ordningen utvidet til å omfatte Akershus, og prøveperioden ble forlenget til 31.12.2005.

I St.prp. nr. 1 (2005–2006) foreslo Regjeringen Bondevik II å avvikle ordningen fra 1.1.2006. Regjeringen mener at ordningen med husleietvistutvalg har vært en meget vellykket ordning, og foreslår å forlenge prøveperioden frem til 31.12.2008. Samtidig foreslår Regjeringen å gjøre HTU til en obligatorisk førsteinstans i stedet for forliksrådet der man har et husleietvistutvalg. Dette vil bidra til at man får brukt kapasiteten i utvalget på en bedre måte, og samtidig redusere statens kostnader per sak. Videre foreslår Regjeringen å redusere saksbehandlingsgebyret fra 2 til 1 rettsgebyr, samme gebyr som gjelder for å bringe en sak inn for forliksrådet.

På denne bakgrunn foreslår Regjeringen en bevilgning på posten på 4,9 mill. kroner.

Kap. 3585 Husleietvistutvalget i Oslo og Akershus (HTU) (jf. kap. 585)

Post 01 Gebyrer

For behandling av saker i Husleietvistutvalget var det i 2005 et behandlingsgebyr på 2 rettsgebyr. Regjeringen foreslår å redusere behandlingsgebyret i 2006 til 1 rettsgebyr. Det foreslås en bevilgning på 240 000 kroner på posten.

Andre saker

Oppfølging av vedtak nr. 460 (2003–2004) Endring av retningslinjene for det individrettede boligtilskuddet

Ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 23 (2003–2004) 14. juni 2004 ble følgende vedtak fattet:

«Stortinget ber Regjeringen endre retningslinjene for det individrettede boligtilskuddet, slik at tilskuddet ikke lenger skal avskrives, men innfris ved overdragelse til ny eier».

I St.prp. nr. 1 (2005–2006) for Kommunal- og regionaldepartementet ba Regjeringen Bondevik II om at Stortinget samtykker i at anmodningsvedtak nr. 460 (2003–2004) ikke følges opp, jf. forslag til romertallsvedtak IX. Regjeringen vil vise til at det har vært gjennomført høring og at det er behov for å se nærmere på saken i lys av de innkomne høringsuttalelsene. Regjeringen vil raskt komme tilbake til saken til Stortinget.

3.3.6 Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Kap. 600 Arbeids- og inkluderingsdepartementet (jf. kap. 3600)

Post 01 Driftsutgifter

Det vises til omtalen av de budsjettmessige konsekvenser ved å endre ansvarsområdet til Arbeids- og inkluderingsdepartementet i avsnitt 3.4.

Med virkning fra 1. januar 2006 gjøres det enkelte endringer i departementsstrukturen. Arbeids- og inkluderingsdepartementet får overført Innvandringsavdelingen, Integrerings- og mangfoldsavdelingen og Same- og minoritetsavdelingen fra Kommunal- og regionaldepartementet. Som følge av dette skal kap. 600 Arbeids- og inkluderingsdepartementet, post 1 Driftsutgifter økes med 56 mill. kroner, tilsvarende 100 årsverk. I tillegg skal ansvaret for alkohol og narkotikasakene overføres fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet til Helse- og omsorgsdepartementet. Som følge av dette reduseres kap. 600 Arbeids- og inkluderingsdepartementet, post 1 Driftsutgifter med 4,6 mill. kroner, tilsvarende 8 årsverk. Til sammen økes bevilgningen med 51,4 mill. kroner som følge av endringene i departementsstrukturen.

Posten foreslås økt med 1 mill. kroner til én returattachestilling for å styrke departementets arbeid med tilbaketakelsesavtaler og retur, jf. også kap. 690, post 72 Retur og tilbakevending for flyktninger.

Som følge av forslaget om å reversere Regjeringen Bondevik II sitt forslag om nettoordning for budsjettering og regnskapsføring av merverdiavgift i statsforvaltningen, foreslås bevilgningen økt med 2,36 mill. kroner.

Bevilgningsforslaget under kap. 600 Arbeids- og inkluderingsdepartementet, post 01 Driftsutgifter foreslås økt med 54,763 mill. kroner til 176,863 mill. kroner.

Hvis det skulle være behov for det, vil Regjeringen komme tilbake til Stortinget med evt. ytterligere budsjettmessige justeringer som følge av omorganiseringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2006.

Kap. 630 Aetat

Et arbeidsliv med plass til alle

Kampen mot arbeidsledighet og for inkludering i arbeidslivet vil være en hovedsak for Regjeringen. For den enkelte er arbeid den viktigste sikring av egen inntekt. Høy sysselsetting og lav ledighet vil være et avgjørende bidrag for å utjevne levekårene. Den enkeltes deltakelse og inkludering i arbeidslivet er også viktig for å utnytte evner og anlegg. Dessuten vil høy deltakelse i arbeidslivet bidra til å legge et nødvendig fundament for å utvikle velferdsstaten videre. Norge har et lavt ledighetsnivå i forhold til de fleste andre land. Enkelte arbeidssøkergrupper har likevel større vansker med å komme inn i og forbli i arbeidslivet. Ved å foreslå flere ordinære tiltaksplasser til tross for lysere utsikter på arbeidsmarkedet, legger Regjeringen til rette for en mer aktiv arbeidsmarkedspolitikk og en forsterket innsats overfor ungdom, innvandrere og langtidsledige.

Regjeringen mener det er nødvendig å reversere svekkelser i arbeidstakernes vern som ble vedtatt i den forrige stortingsperioden. Regjeringen fremmer derfor samtidig med denne budsjettproposisjonen en lovproposisjon om endringer i arbeidsmiljøloven, slik at en ny framtidsrettet arbeidsmiljølov med godt vern av arbeidstakernes rettigheter kan tre i kraft 1. januar 2006.

Det har vært en klar økning i arbeidsinnvandring fra de nye EØS-landene etter utvidelsen 1. mai 2004. Økt tilgang til arbeidskraft er først og fremst positivt for norsk økonomi og har trolig bidratt til å avhjelpe mangel på arbeidskraft, særlig i bygge- og anleggsbransjen. Det er imidlertid viktig å sikre at de som kommer hit tilbys ordnede lønns- og arbeidsvilkår. Sosial dumping er uheldig for arbeidstakere og bedrifter, og vil, hvis det blir utbredt, over tid kunne sette den norske arbeidslivsmodellen i fare. Regjeringen vil, i samarbeid med partene i arbeidslivet, føre en offensiv politikk på dette området. På denne bakgrunn vil Regjeringen følge opp de tiltak som allerede er iverksatt eller foreslått, for å se om disse er tilstrekkelige for å unngå sosial dumping. Dette gjelder innføringen av overgangsregler, styrkingen av tilsynsetatene (Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet), foreslåtte endringer i allmenngjøringsordningen, oppfølging av ILO-konvensjon nr. 94 og krav i byggherreforskriften om ID-kort og mannskapslister i byggebransjen.

Regjeringen vil legge fram for Stortinget en bredt anlagt stortingsmelding om arbeid og velferd.

Post 01 Drift

Det vises til forslaget om et høyere tiltaksnivå under kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak, post 70 Ordinære arbeidsmarkedstiltak.

Intensiv og målrettet oppfølging av arbeidssøkere er avgjørende for å få flere arbeidssøkere over i arbeid. For å legge til rette for god oppfølging av flere tiltaksdeltakere og rask overgang til arbeid, foreslås det å styrke bevilgningen til Aetat med 20 mill. kroner tilsvarende 40 årsverk.

Som følge av forslaget om å reversere Regjeringen Bondevik II sitt forslag om nettoordning for budsjettering og regnskapsføring av merverdiavgift i statsforvaltningen, foreslås bevilgningen økt med 96,7 mill. kroner. Bevilgningsforslaget foreslås samlet økt med 116,7 mill. kroner til 2 190,9 mill. kroner.

Kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak

Post 70 Ordinære arbeidsmarkedstiltak

Arbeidsmarkedstiltakene skal bidra til å motvirke omfanget av langvarig ledighet og til at personer som i dag står utenfor arbeidslivet kan komme i arbeid. Dette skal skje blant annet ved at tiltaksdeltakere tilføres arbeidserfaring og kompetanse.

Regjeringen har høye ambisjoner for å bekjempe arbeidsledighet og fattigdom. Utsiktene for arbeidsmarkedet i 2006 er positive. Utfordringene vil derfor i større grad være knyttet til å få ulike grupper som er i randsonen av arbeidsmarkedet over i arbeid. Regjeringen vil derfor støtte opp under en aktiv arbeidsmarkedspolitikk og legge grunnlaget for en målrettet og forsterket tiltaksinnsats mot langtidsledige, innvandrere og ungdom.

På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen til ordinære arbeidsmarkedstiltak med 217 mill. kroner. I tillegg foreslås 65 mill. kroner i økt tilsagnsfullmakt. Dette tilsvarer en økning i tiltaksnivået for ordinære arbeidsmarkedstiltak med vel 2 000 plasser til om lag 12 500 plasser i gjennomsnitt for 2006. Styrkingen gir rom for et tiltaksnivå på om lag 14 000 plasser i 1. halvår 2006 og om lag 11 000 plasser i 2. halvår 2006.

Det legges dermed opp til en markert mer aktiv arbeidsmarkedspolitikk allerede i 1. halvår 2006. En ny vurdering av nivået for 2. halvår 2006 i lys av situasjonen på arbeidsmarkedet vil bli foretatt i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2006.

Bevilgningsforslaget på posten foreslås økt med 217 mill. kroner til 1 484 mill. kroner.

Det vises for øvrig til forslaget om flere personellressurser i Aetat (kap. 630, post 01).

Post 74 Lønnssubsidium ved reaktivisering

Uførepensjon som lønnstilskudd

Forsøket med uførepensjon som lønnstilskudd trådte i kraft 1. januar 2005 og gjelder for fem fylker. Forsøket i de fem nåværende fylkene har vært høyt prioritert, og det er satt et ambisiøst måltall med hensyn til antall deltakere i St.prp. nr. 1 (2005–2006). Det har imidlertid vist seg vanskeligere enn forventet å rekruttere uførepensjonister og finne arbeidsgivere til deltakerne i 2005. Det er derfor lite sannsynlig at måltallet for 2006 i St.prp. nr. 1 (2005–2006) nås slik forsøket er utformet og gjeldende bare i de fem prøvefylkene.

Regjeringen ønsker å gjøre det lettere å kombinere arbeid og trygd, og ønsker i utgangspunktet å innføre en ordning med uføretrygd som lønnstilskudd i alle fylker. Arbeids- og sosialdepartementet har satt i gang en evaluering av ordningen. I evalueringen skal det foretas en vurdering av ordningens potensial, om forsøksordningen gir tilstrekkelige insentiver for deltakere og arbeidsgivere, forbedringsmuligheter i regelverket samt oppfølging og ressursinnsats i etatene i forhold til antall deltakere. Evalueringen skal være ferdig i begynnelsen av 2006.

På bakgrunn av evalueringen, vil det kunne foretas justeringer i regelverk mv. En eventuell utvidelse av ordningen til å omfatte hele landet vil bli vurdert i lys av dette.

Kap. 635 Ventelønn

Post 01 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Ventelønnsordningen er hjemlet i lov av 4. mars 1983 nr. 3 (tjenestemannsloven), og gir oppsagte tjenestemenn rett til ventelønn og fortrinnsrett til annet statlig arbeid. I henhold til loven om statens embets- og tjenestemenn av 17. juni 2005 skal ordningen med ventelønn avvikles fra og med 1. januar 2006. Dette ligger til grunn for den forrige regjeringens bevilgningsforslag under kap. 635 Ventelønn, post 01 Driftsutgifter.

Regjeringen foreslår å videreføre ventelønnsordningen slik den var før behandlingen av lovforslaget om statens embets- og tjenestemenn våren 2005. Med bakgrunn i dette foreslås det at bevilgningen under kap. 635, post 01 økes med 45 mill. kroner til 460 mill. kroner.

Kap. 651 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere (jf. kap. 3651)

Post 60 Integreringstilskudd, kan overføres

Regjeringen vil føre en aktiv integreringspolitikk for å sikre at flest mulig raskt kan komme ut i inntektsgivende arbeid og delta aktivt på mange arenaer i det norske samfunnet. Det er en hovedmålsetting at nyankomne innvandrere så raskt som mulig skal bli selvhjulpne. Innpass og deltakelse i arbeidslivet er det viktigste virkemiddelet for å nå dette målet.

Dette forutsetter effektiv og målrettet kvalifisering av innvandrere for det norske samfunnsliv og arbeidsmarked. Introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere skal ivareta denne grunnleggende kvalifiseringen. Regjeringen vil derfor gjeninnføre rett og plikt til introduksjonsordning for familiemedlemmer til personer som har fått opphold på humanitært grunnlag fra 2006. Det foreslås også at personene igjen skal utløse integreringstilskudd, men kun i tre år mot ordinært fem år som er hovedregelen for integreringstilskuddet. Når den familiegjenforente bosettes i kommunen, vil hovedpersonen (herboende) som oftest være i jobb, jf. underholdskravet som skal være oppfylt som vilkår for å få innvilget familiegjenforening. På denne bakgrunn forutsettes den enkelte familie å kunne dekke utgifter til familiens underhold. Integreringstilskudd til kommunen i tre år anses å kunne gi kommunene midler til å finansiere tiltak i den del av integreringsfasen hvor introduksjonsprogrammet gjennomføres, som hovedregel i inntil 2 år. Familien forutsettes gjennom hovedpersonens arbeidsinntekt og den familiegjenforentes egen inntekt etter at kvalifisering gjennom introduksjonsprogrammet er gjennomført, selv å kunne dekke sitt underhold.

Gjeninnføring av integreringstilskudd for disse personene i 2006 anslås å medføre økte utgifter til integreringstilskudd på 100 mill. kroner i 2006. Det er da lagt til grunn at forslaget vil føre til at 900 flere personer vil bli omfattet av integreringstilskuddsordningen i 2006. Bevilgningen foreslås derfor økt med 100 mill. kroner i 2006.

Bevilgningen foreslås økt med 100 mill. kroner til 2 718 mill. kroner i 2006.

Post 62 Kommunale innvandrertiltak

Regjeringen har som mål at alle barn som er født og oppvokst i Norge bør kunne snakke norsk før de starter på skolen. For å oppnå bedre språkutvikling av barn med minoritetsspråklig bakgrunn, vil Regjeringen omprioritere 10 mill. kroner til forsøk med gratis kjernetid i barnehage for alle barn i områder med høy andel minoritetsspråklige barn innenfor bevilgningen til kommunale innvandrertiltak. I tilknytning til dette skal det etableres tiltak som sikrer bedre språkutvikling også hos de foresatte. Barn med minoritetsspråklig bakgrunn er i dag sterkt underrepresentert i barnehagene. Gratis kjernetid vil i kombinasjon med målrettet oppfølging, også av de foresatte, bidra til at barna kan følge ordinær undervisning på skolen. Tiltaket skal også ha som formål å øke forståelsen hos foreldrene for viktigheten av språk, så vel som deltakelse i sosiale aktiviteter.

Tiltaket vil bli sett i sammenheng med tiltak og tilskuddsordninger som allerede er etablert og igangsatt på barnehageområdet. Dette gjelder særlig tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder (kap. 231, post 63).

Forslaget innebærer at det vil bli satt av 10 mill. kroner mindre til kommunale introduksjonsprogram mv. og til tiltak i de 12 kommunene i landet med størst innvandrerbefolkning enn foreslått av Regjeringen Bondevik II.

Kap. 680 Sametinget

Post 50 Sametinget

Forsknings- og dokumentasjonsvirksomhet om grenselosene i Tysfjord

I Kommunal- og regionaldepartementets St.prp. nr. 1 (2005–2006) er det signalisert at det skal vurderes å etablere en forsknings- og dokumentasjonsvirksomhet om grenselosene i Tysfjord. Regjeringen mener imidlertid at en slik virksomhet må etableres allerede i 2006. Grenselosene er i dag gamle, og det er viktig at den innsats de la ned under krigen blir dokumentert nå, mens de fortsatt lever. Sametinget tillegges ansvaret for å etablere en forsknings- og dokumentasjonsvirksomhet om grenselosene i Tysfjord, som knyttes til Árran. Sametingets budsjett foreslås økt med 1 mill. kroner i 2006.

Investeringsmidler – Samiske bokbusser

I Kommunal- og regionaldepartementets St. prp. nr. 1 (2005–2006) er Sametingets budsjett foreslått økt med 3 mill. kroner til investering i samiske bokbusser. Regjeringen finner det mest hensiktsmessig at bevilgningen til drift og investering i bokbusser gis samlet via ett departements budsjett. Det forslås derfor at midlene til investeringer i samiske bokbusser overføres og bevilges over Kultur- og kirkedepartementets budsjett, kap. 320, post 53 Samiske kulturformål.

Samlet foreslås det at bevilgningsforslaget på kap. 680, post 50 Sametinget reduseres med 2 mill. kroner. Det foreslås en bevilgning på 153,35 mill. kroner i 2006.

Kap. 690 Utlendingsdirektoratet (jf. kap. 3690)

Post 72 Retur og tilbakevending for flyktninger, kan overføres

Regjeringen ser en sammenheng mellom muligheten for integrering av de som har lovlig opphold i Norge, og hurtig utsendelse av de som ikke har lovlig opphold. Rask retur av utlendinger med avslag på asylsøknaden har stor betydning for asylinstituttets legitimitet. Manglende effektuering av negative vedtak fører til merutgifter til drift av statlige mottak, og det er grunn til å se tilstrømmingen av nye asylsøkere i sammenheng med at det er velkjent at det er vanskelig å gjennomføre returer til enkelte land.

Regjeringen vil på bakgrunn av dette styrke arbeidet med utsendelse av utlendinger med ulovlig opphold og intensivere innsatsen for å få til tilbaketakelsesavtaler med andre land, jf. også kap. 600, post 1 Driftsutgifter. Med relativt begrensede økonomiske insentiver vil man dels kunne få etablert avtaler om tilbaketakelse og dels få gjennomført returer. Avtalene gjør at returer kan gjennomføres på en forutsigbar, ryddig og rask måte.

Primært bør det satses på tiltak som motiverer til frivillig retur, bl.a. gjennom støtte til reintegrering i hjemlandet. I enkelte tilfeller kan det også være mulig å gå inn i samarbeidsprosjekter med opprinnelseslandene, slik at personer som returnerer, ikke blir en belastning for hjemlandet, men i stedet positivt kan bidra til vekst og utvikling i hjemlandet.

Et eksempel er avtalen Norge inngikk i august 2005 med FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) og Afghanistan om tilbakevending og retur til Afghanistan. Så vel den afghanske regjeringen som UNHCR stiller seg positive til at afghanere i Norge returnerer, men viser til at de som returnerer har behov for hjelp den første tiden. Gjennom avtalen vil Norge bistå med hjelp til mottak og reintegrering. Det vil bli opprettet en rådgivningstjeneste for dem som er aktuelle for retur, og de som returnerer vil bli tilbudt en helseundersøkelse og eventuell vaksinering før avreise. Det vil også bli sørget for midlertidig bolig, veiledning og opplæring i den første tiden etter tilbakekomst til Afghanistan. For å gi flest mulig et insentiv til å reise hjem, vil Regjeringen frem til høsten 2006 tilby afghanere som returnerer frivillig, kroner 5 000 i individuell returstøtte. En arbeidsgruppe bestående av representanter fra afghanske myndigheter, UNHCR og norske myndigheter skal følge gjennomføringen av avtalen.

Bevilgningsforslaget foreslås økt med 9 mill. kroner til 18,13 mill. kroner i 2006 bl.a. til oppfølging av avtalen med UNHCR og Afghanistan.

Folketrygden

Ny gjennomgang av de regelstyrte ordninger under folketrygden

Det er foretatt en ny gjennomgang av prognosene for 2005 og 2006 for de regelstyrte overslagsbevilgningene under folketrygden etter framleggelsen av St.prp. nr. 1 (2005–2006) under Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet.

Anslagene er basert på den siste regnskapsutviklingen. De nye anslagene over utgifter til folketrygdens stønadsordninger i 2006 (ekskl. dagpenger mv.) innebærer en samlet reduksjon av utgiftsanslaget med om lag 1 140 mill. kroner, sammenlignet med anslagene som lå til grunn for St.prp. nr. 1 (2005–2006). Anslagene for utgifter under programområde 29, Sosiale formål, er nedjustert med om lag 295 mill. kroner, mens utgiftene til attføringspenger og attføringsstønader (kap. 2543 under programområde 33) er nedjustert med om lag 300 mill. kroner. Totalt er dermed utgiftsanslagene under Arbeids- og inkluderingsdepartementets ansvarsområder av folketrygden nedjustert med om lag 595 mill. kroner (ekskl. effekten av nye tiltak). Utgiftsanslagene for programområde 30, Stønad ved helsetjenester under Helse- og omsorgsdepartementet, er nedjustert med 310 mill. kroner, mens utgiftene til fødselspenger mv. (kap. 2530 under programområde 28) under Barne- og likestillingsdepartementet er nedjustert med snaut 240 mill. kroner. Inntektsanslagene under folketrygden er nedjustert med 11 mill. kroner.

Forslagene til bevilgningsendringer framgår under omtalen av de enkelte kapitler og poster.

Kap. 2541 Dagpenger

Post 70 Dagpenger

Lavere ledighetsanslag for 2006

Regjeringen legger til grunn en noe høyere sysselsettingsvekst og en lavere ledighet enn det som er lagt til grunn for 2006 i St.prp. nr. 1 (2005–2006). På denne bakgrunn er det isolert sett grunnlag for å redusere bevilgningen til dagpengeutbetalingene med 200 mill. kroner i 2006.

For en nærmere vurdering av situasjonen på arbeidsmarkedet vises til omtale i avsnitt 1.2.2.

Dagpenger under permitteringer – trygdeperiodens lengde

Det har lenge vært usikkerhet om trygdeperiodens lengde fordi det flere ganger er gjort unntak fra lovens hovedregel om en trygdeperiode på 26 uker gjennom midlertidige forskrifter. Den 31.12.2005 utløper den nåværende, midlertidige forskriften som gir mulighet for dagpenger i 42 uker for permitterte. Dette tilsier i utgangspunktet at den lovbestemte dagpengeperioden på 26 uker vil tre i kraft fra 1.1.2006.

Regjeringen går inn for at retten til dagpenger under permitteringer settes til 34 uker, samtidig som arbeidsgiverperioden med lønnsplikt settes til 10 dager slik Regjeringen Bondevik II foreslo. Endringene foreslås uten lovmessig tidsbegrensning. Med det lave omfanget av permitteringer og forventet bedring på arbeidsmarkedet framover, legger forslaget nå et grunnlag for forutsigbarhet og stabile rammebetingelser. (Jf. anmodningsvedtak nr. 570, 17. juni 2005, omtalt i St. prp. nr. 1 (2005–2006)).

Forslaget om lengre trygdeperiode under permittering krever isolert sett en økning i dagpengebevilgningen på 180 mill. kroner i 2006.

Gjeninnføring av ferietillegget under dagpengeordningen

Tidligere ble det utbetalt et ferietillegg på 9,5 pst. av dagpengeutbetalingene til arbeidssøkere som hadde mottatt dagpenger i mer enn åtte uker. Fra og med 2003 ble ordningen med ferietillegg avviklet. Avviklingen førte til en ikke ubetydelig nedgang i ytelsen til dagpengemottakere med en dagpengeperiode på mer enn åtte uker.

Regjeringen vil nå rette opp reduksjonen i ytelsene som dette innebar for ledige dagpengemottakere. Ferietillegget foreslås gjeninnført basert på opptjening fra 1.7.2006, med utbetaling i 2007. Dette vil bidra til at personer som har hatt lengre ledighetsperioder får muligheten til å ta ferie.

Forslaget vil ikke ha budsjettvirkning i 2006.

Samlet foreslås det at dagpengebevilgningen for 2006 settes ned med 20 mill. kroner til 8 680 mill. kroner.

Kap. 2542 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv. (jf. kap. 5704)

Post 70 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v., overslagsbevilgning

Regjeringen ønsker ikke å gjennomføre endringer i lønnsgarantiordningen som reduserer opparbeidede rettigheter for arbeidstakere. Det foreslås på bakgrunn av dette at forrige regjerings innsparingsforslag i denne ordningen reverseres ved at regelverksforenklingene som er foreslått under kap. 2542, post 70 i St.prp. nr. 1 (2005–2006) Arbeids- og sosialdepartementet, ikke gjennomføres.

Bevilgningsforslaget på posten foreslås økt med 46,7 mill. kroner til 440 mill. kroner for 2006.

Kap. 2543 Yrkesrettet attføring

Post 70 Attføringspenger

Lavere vekst i antall attføringspengemottakere

Økningen i antall attføringspengemottakere i de senere årene ser ut til å ha stoppet opp, og det legges nå til grunn nullvekst i 2006 sett i forhold til 2005, mens det i St.prp. nr. 1 (2005–2006) ble lagt til grunn en forventet vekst på 1 prosent. På denne bakgrunn er det isolert sett grunnlag for å redusere bevilgningen til attføringspenger i 2006 med 220 mill. kroner.

Økt barnetillegg

Mange av mottakerne av attføringspenger og rehabiliteringspenger, særlig de med flere barn, vil over tid kunne oppleve den økonomiske situasjonen som vanskelig. Selv om ordningene er ment som korttidsytelser, vil det for mange faktisk være løp i rehabilitering og attføring som går over flere år. Særlig for barna vil en slik vedvarende vanskelig situasjon være en belastning. Regjeringen vil ha et særlig barnepolitisk fokus på tiltak mot fattigdom. Alle barn og unge skal ha de samme rettigheter og muligheter til utvikling uavhengig av foresattes økonomi, etnisitet, utdanning og geografisk tilhørighet.

Regjeringen ønsker derfor å øke barnetillegget i ordningene for rehabiliteringspenger og attføringspenger. En slik endring vil omfatte alle mottakerne av barnetillegg innenfor disse to ordningene. Regjeringen foreslår at det standardiserte barnetillegget økes med 10 kroner pr. barn pr. dag, fra 17 kroner til 27 kroner fra 1. januar 2006. Dette gir en merutgift i 2006 på 240,3 mill. kroner. Dette fordeler seg med 91,9 mill. kroner på rehabiliteringspenger, jf. kap. 2652 post 70, og 148,4 mill. kroner på attføringspenger.

Samlet foreslås det at bevilgningsforslaget for 2006 under kap. 2543, post 70 reduseres med 71,6 mill. kroner til 11 153,1 mill. kroner.

Post 71 Attføringsstønader

Utviklingen i stønad til skolegang har vist en gjennomgående nedgang i utgiftene i løpet av året. Forventet vekst på dette området i 2006 er derfor nedjustert.

Bevilgningsforslaget under attføringsstønader foreslås redusert med 82 mill. kroner til 1 578 mill. kroner.

Kap. 2600 Trygdeetaten

Post 01 Driftsutgifter

Ordningen med kjøp av helsetjenester foreslås avviklet i sin nåværende form, og midlene foreslås overført til Helse- og omsorgsdepartementet.

Ordningen med kjøp av helsetjenester ble innført i 1997, og hadde som formål å bidra til redusert ventetid på behandling for sykmeldte. Dette skulle videre bidra til raskere retur til arbeidslivet og til reduserte sykepengeutbetalinger. Ordningen var opprinnelig rettet mot kjøp av behandling til enkle lidelser (operasjoner). Senere ble ordningen utvidet til også å gjelde utredninger, psykiske lidelser og sammensatte lidelser. Da ordningen ble innført var det lange køer i helsevesenet også for enklere inngrep. Over tid har køene i helsevesenet blitt betydelig redusert og behovet for ordningen i sin opprinnelige form er tilsvarende redusert. I dag brukes midlene blant annet til ulike forsøk til sammensatte lidelser, til psykiske lidelser og til behandlingsreiser til utlandet. En mindre del brukes til det opprinnelige formålet.

Evalueringer har vist at ordningen først og fremst er lønnsom for kjøp av tjenester til personer med enklere lidelser. På bakgrunn av forbruket i 2004 og et bedre tilbud i den ordinære helsetjenesten, ble midlene til kjøp av helsetjenester for 2005 redusert fra 120 mill. kroner til 65,2 mill. kroner i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2005. Dette nye nivået ble i St.prp. nr. 1 (2005–2006) foreslått videreført for 2006.

En overføring av midlene til Helse- og omsorgsdepartementet vil gi større ryddighet med hensyn til rolledeling mellom trygdeetaten og helseforetakene. Helse- og omsorgsdepartementet vil videreføre forsøksprosjektene og kjøp til behandlingsreiser i utlandet.

Innenfor bevilgningen til kjøp av helsetjenester har det vært avsatt 12 mill. kroner til administrasjon av ordningen, herunder en generell styrking av arbeidet med oppfølging av sykmeldte. Dette er oppgaver som til dels fortsatt vil ligge i trygdeetaten, og det foreslås at trygdeetaten beholder 7 mill. kroner til oppfølging av sykmeldte.

Det er foreslått satt av 67 mill. kroner til kjøp av helsetjenester i St.prp. nr. 1 (2005–2006). Regjeringen foreslår at det overføres 60 mill. kroner fra kap. 2600, post 01 til Helse- omsorgsdepartementet. For nærmere omtale av tiltakene under Helse- og omsorgsdepartementet vises det til kap. 726, post 71.

Som følge av forslaget om å reversere Bondevik II-regjeringens forslag om nettoordning for budsjettering og regnskapsføring av merverdiavgift i statsforvaltningen, foreslås bevilgningen økt med 266,435 mill. kroner.

Det foreslås en bevilgning på 4 929,14 mill. kroner.

Kap. 2650 Sykepenger

Bortfall av refusjon av arbeidsgiveravgift ved refusjon av sykepenger som arbeidsgiver har forskuttert

Plikt til å betale arbeidsgiveravgift av sykepenger bortfaller fra 1. januar 2006, jf. Ot.prp. nr. 26 (2005–2006) Om lov om endringer i skatte- og avgiftslovgivningen (endret skatte- og avgiftsopplegg 2006 mv.).

Post 70 Sykepenger for arbeidstakere mv. overslagsbevilgning

Forventet sysselsettingsvekst i 2006 er endret fra 0,8 pst. til 1,0 pst. De øvrige forutsetningene som lå til grunn for forrige utgiftsanslag i St. prp. nr. 1 (2005–2006), er ikke endret.

Det foreslås å øke bevilgningsforslaget med 40 mill. kroner. Det foreslås bevilget 22 130 mill. kroner.

Post 71 Sykepenger for selvstendige, overslagsbevilgning

Forventet sykefraværstilbøyelighet for 2005 er redusert fra -10 pst. til -11 pst. basert på sykefraværsutviklingen hittil i år. I tillegg har forventet sysselsettingsvekst som er økt fra 0,8 pst. til 1,0 pst, jf. post 70 ovenfor, betydning for utgiftsanslaget.

Det foreslås å redusere bevilgningsforslaget med 20 mill. kroner. Det foreslås bevilget 1 570 mill. kroner.

Kap. 2652 Medisinsk rehabilitering mv.

Post 70 Rehabiliteringspenger

Regjeringen foreslår en økning av barnetillegget i ordningene for rehabiliteringspenger og attføringspenger. Det standardiserte barnetillegget økes med 10 kroner pr. barn pr. dag, fra 17 kroner til 27 kroner. Dette gir en samlet merutgift i 2006 på 240,3 mill. kroner. Av dette er 91,9 mill. kroner knyttet til økningen for mottakere av rehabiliteringspenger. For nærmere redegjørelse for forslaget, vises det til omtale under kap. 2543, post 70.

Utgiftsanslagene for rehabiliteringspenger (ekskl. effekten av økningen i barnetillegget) er økt med 330 mill. kroner som følge av at gjennomsnittlig ytelse pr. stønadsmottaker er oppjustert, og at det nå er lagt til grunn en noe svakere nedgang i antall mottakere i 2005 enn tidligere forventet.

Samlet foreslås en økning i bevilgningsforslaget på 421,9 mill. kroner. Det foreslås bevilget 7 390,6 mill. kroner.

Kap. 2655 Uførhet

Det foreslås bevilget 47 240,1 mill. kroner totalt under uførhetsområdet. Dette innebærer et forslag til reduksjon av bevilgningsforslaget i St.prp. nr. 1 (2005–2006) med 635 mill. kroner.

Endringen av utgiftsanslagene skyldes hovedsakelig lavere vekstforutsetninger mht. utviklingen i gjennomsnittlig stønad/pensjon pr. stønadsmottaker både i 2005 og 2006, sett i forhold til tidligere anslag. Nedjusteringen av gjennomsnittlig pensjon får effekt for flere av postene under dette kapitlet.

Post 70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning

Det foreslås bevilget 16 554 mill. kroner. Dette innebærer at bevilgningsforslaget under grunnpensjon settes ned med 125 mill. kroner.

Post 71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning

Det foreslås bevilget 25 037 mill. kroner i 2006. Dette innebærer at bevilgningsforslaget settes ned med 225 mill. kroner.

Post 72 Særtillegg

Utviklingen med at stadig færre uførepensjonister mottar særtillegg fortsetter, men antall mottakere ligger an til å bli noe høyere enn tidligere lagt til grunn.

Det foreslås å sette opp bevilgningsforslaget med 10 mill. kroner til 1 370 mill. kroner.

Post 73 Foreløpig uførestønad, overslagsbevilgning

Det foreslås å redusere bevilgningsforslaget med 130 mill. kroner. Dette har i all hovedsak sin bakgrunn i færre på foreløpig uførestønad grunnet innføringen av tidsbegrenset uførestønad.

Bevilgningsforslaget foreslås redusert med 130 mill. kroner. Det foreslås bevilget 225 mill. kroner.

Post 74 Tidsbegrenset uførestønad, overslagsbevilgning

Det foreslås å redusere bevilgningsforslaget med 165 mill. kroner i 2006. Det foreslås bevilget 3 869,1 mill. kroner.

Kap. 2661 Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler m.v.

Post 70 Grunnstønad, overslagsbevilgning

På bakgrunn av observert utgiftsutvikling hittil i år foreslås det å redusere bevilgningsforslaget med 15 mill. kroner

Det foreslås bevilget 1 510 mill. kroner.

Post 74 Tilskudd til biler

På bakgrunn av observert utgiftsutvikling hittil i år foreslås det å redusere bevilgningsforslaget med 30 mill. kroner i 2006.

Det foreslås bevilget 785 mill. kroner.

Post 75 Tekniske hjelpemidler

Det er satt i gang en omlegging til nytt data- og bokføringssystem ved hjelpemiddelsentralene med gradvis innfasing i fylkene. Dette har ført til en viss oppbygging av restanser, og en mer beskjeden utvikling i utgiftene hittil i år enn lagt til grunn tidligere.

På bakgrunn av observert utgiftsutvikling hittil i år foreslås det å redusere bevilgningsforslaget med 85 mill. kroner i 2006. Det foreslås bevilget 2 758,5 mill. kroner.

Post 77 Ortopediske hjelpemidler

På bakgrunn av observert utgiftsutvikling hittil i år foreslås det å redusere bevilgningen med 30 mill. kroner i 2006.

Det foreslås bevilget 755 mill. kroner.

Kap. 2670 Alderdom

Det foreslås at bevilgningsforslaget totalt på kapitlet økes med 205 mill. kroner i 2006. Dette skyldes primært en oppjustering av antall pensjonister som følge av en sterkere vekst enn det som var forventet på grunnlag av befolkningsprognosene til Statistisk sentralbyrå.

Post 70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning

Det foreslås å øke bevilgningsforslaget med 30 mill. kroner til 34 520 mill. kroner.

Post 71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning

Det foreslås å øke bevilgningsforslaget med 200 mill. kroner til 48 900 mill. kroner.

Post 73 Ventetillegg

Bevilgningsforslaget foreslås redusert med 5 mill. kroner til 82 mill. kroner.

Post 74 Særtillegg

Bevilgningsforslaget foreslås redusert med 20 mill. kroner til 4 755 mill. kroner.

Kap. 2683 Stønad til enslig mor eller far

Post 70 Overgangsstønad, overslagsbevilgning

Observert utvikling i regnskapstall til og med september i år gir forventning om lavere gjennomsnittlig ytelse pr. mottaker i 2005 som også vil få konsekvenser for 2006-anslaget. Det forventes ikke endringer i antall mottakere.

Bevilgningsforslaget foreslås redusert med 35 mill. kroner. Det foreslås bevilget 2 315 mill. kroner.

Kap. 2690 Diverse utgifter

Post 70 Sykestønadsutgifter i utlandet

Til og med august 2005 var utgiftene på denne posten betydelig lavere enn det som har vært normalt på denne tiden av året, og det forventes at en del av kravene som er utstedt i 2005 vil falle bort blant annet på grunn av manglende dokumentasjon. Dette forventes å få innvirkning for bevilgningsbehovet også for 2006.

Det foreslås å redusere bevilgningsforslaget med 20 mill. kroner. Det foreslås bevilget 119 mill. kroner.

Kap. 3635 Ventelønn m.v.

Post 01 Refusjon statlig virksomhet mv.

Det vises til forslag om å videreføre ventelønnsordningen under kap. 635 Ventelønn.

Dette vil også medføre en økning i refusjonspliktige inntekter under kap. 3635 Ventelønn, post 01 Refusjon statlig virksomhet mv. i 2006. Det foreslås at bevilgningen under denne posten settes til 115 mill. kroner for 2006. Dette er en økning på 15 mill. kroner sammenlignet med foreliggende bevilgningsforslag.

Kap. 3690 Utlendingsdirektoratet (jf. kap. 690)

Post 01 Retur og tilbakevending for flyktninger, ODA-godkjente utgifter

Utgiftene knyttet til retur og tilbakevending for flyktninger kan i henhold til OECDs/DACs statistikkdirektiv i sin helhet godkjennes som offisiell utviklingshjelp. Som følge av forslaget om en økt satsing på returtiltak på kap. 690, post 72, foreslås det at beløpet som inntektsføres økes med 9 mill. kroner til 18,13 mill. kroner i 2006.

Post 05 Tilfeldige inntekter

Da beslutningen om å dele Utlendingsdirektoratet (UDI) og å opprette Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) ble fattet, ble det av økonomiske og faglige hensyn besluttet at de to direktoratene skulle samlokaliseres. Samlokaliseringen innebærer at en rekke fellesadministrative funksjoner videreføres i sin nåværende form og utføres av UDI for begge direktoratene. På bakgrunn av dette foreslås det at det opprettes en ny inntektspost for refusjoner fra IMDI til UDI. Det foreslås samtidig at UDI får en merinntektsfullmakt for å kunne benytte refunderte beløp.

Kap. 5701 Diverse inntekter

Post 75 Refusjon overskytende bidrag

Regelen for refusjon i barnebidrag for utbetalt overgangsstønad falt bort ved nytt bidragsregelverk som ble innført i 2003. Grunnlaget for denne posten falt da bort når det gjelder aktive løpende saker. Basert på regnskap pr. august 2005 forventes det en nedgang i inntektene fra 2005 til 2006 på rundt 30 pst.

Bevilgningsforslaget foreslås nedjustert med 11 mill. kroner. Det foreslås bevilget 12 mill. kroner.

Samlet omtale av andre store satsinger

Ny arbeids- og velferdsforvaltning (NAV)

I St.prp. nr. 1 (2005–2006) ble det foreslått 320 mill. kroner til gjennomføring av NAV-reformen for 2006. Arbeids- og sosialdepartementet varslet samtidig at en ville komme tilbake i Revidert nasjonalbudsjett 2006 med en samlet vurdering av og forslag om ressursbehov både til nødvendige omstillinger og løpende drift for 2006, slik at NAV-reformen kan gjennomføres i henhold til gjennomføringsstrategi og de forutsetninger som er lagt til grunn i St.prp.nr. 46 (2004–2005).

Regjeringen viser til den betydelige usikkerhet som er knyttet til kostnadene ved reformen, og er enig i at det på den bakgrunn er behov for reviderte budsjettanslag basert bl.a. på mer detaljerte gjennomføringsplaner som grunnlag for å komme tilbake med en samlet vurdering og forslag i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2006. Regjeringen står fast ved den gjennomføringsstrategi og de forutsetninger som er lagt til grunn i St.prp. nr. 46 (2004–2005).

Når det gjelder finansieringen av kommunenes kostnader ved gjennomføring av reformen, vil Regjeringen legge opp til at midlene tilføres kommunene gjennom økte rammer for frie inntekter i fire år (2006–2009) og at de gjennom dette er i stand til selv å finansiere sine egne utgifter. Midlene forutsettes fordelt til kommunene over kap. 571 Rammetilskudd til kommuner. Fastsettelsen av rammebeløpet baseres på kommunenes utgifter knyttet til å etablere minimumsløsningen for kommunal deltakelse i det lokale arbeids- og velferdskontoret. Nivået for årene 2007–2009 drøftes med Kommunenes Sentralforbund (KS) under konsultasjonsordningen. Konkret utforming av en fordelingsnøkkel vil også bli drøftet med KS.

En vellykket gjennomføring av NAV-reformen er helt avhengig av at kommunene fra starten av kan bidra som forutsatt. På denne bakgrunn er kommunenes frie inntekter styrket bl.a. for å ivareta kommunenes utgifter til NAV i 2006.

Tiltak mot fattigdom og for inkludering

Rettferdighet, god fordeling og utjamning av levekår er grunnleggende verdier for Regjeringen. Det er behov for en målrettet politikk for at flere skal komme i arbeid gjennom en videreføring av arbeidslinjen, en generell politikkendring for å skape mindre økonomiske forskjeller og bedring av tiltakene for mennesker som i dag lever på så lave inntekter at det må betegnes som fattigdom.

Regjeringen mener det er nødvendig å ha et bredt perspektiv på fattigdomsbekjempelsen og vil legge fram en helhetlig plan for avskaffelse av fattigdom. Planen skal blant annet inneholde en målrettet politikk med tiltak for at flest mulig kan leve av arbeidsinntekt og en gjennomgang av sammenhengen mellom ulike trygde- og sosialytelser for å sikre et godt samlet stønadsnivå. Det må også føres en politikk som forebygger fattigdom. Da er en politikk som skaper arbeidsplasser viktig. Handlingsplanen skal sees i sammenheng med den planlagte stortingsmeldingen om arbeid og velferd.

Regjeringen vil rette en særlig innsats mot barn som har foreldre med lav inntekt. Sosial boligpolitikk, aktiv arbeidsmarkedspolitikk, gratis eller rimelige fellesgoder og en inntektssikring det går an å leve et verdig liv med, er viktig for å unngå at økonomisk fattigdom skal ramme barn og ekskludere dem fra sosiale fellesskap.

Regjeringen foreslår flere nye tiltak for å styrke innsatsen mot fattigdom. Disse tiltakene omfatter flere departementers ansvarsområder, og utgjør samlet 493 mill. kroner, jf. omtale i avsnitt 3.1. På Arbeids- og inkluderingsdepartementets område foreslås det å øke barnetilleggene for mottakere av attføringspenger og rehabiliteringspenger, jf. omtale under kap. 2543 og kap. 2652.

3.3.7 Helse- og omsorgsdepartementet

Kap. 700 Helse- og omsorgsdepartementet (jf. kap. 3700)

Post 01 Driftsutgifter

Endringer i departementsstrukturen

Som følge av ansvarsfordelingen mellom departementene foreslås 4,6 mill. kroner (tilsvarende 8 årsverk) flyttet fra kap. 600, post 01.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med eventuelle ytterligere budsjettmessige implikasjoner av omorganiseringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2006.

Kap. 701 Forskning

Post 50 Norges forskningsråd mv.

Endringer i departementsstrukturen

Som følge av ansvarsfordelingen mellom departementene foreslås 11,5 mill. kroner flyttet fra kap. 620, post 50. Bevilgningen foreslås forhøyet med 11,5 mill. kroner.

Kap. 702 Helse- og sosialberedskap

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70

Bevilgningen foreslås satt ned med 10 mill. kroner. Det vises til omtale under kap. 710 Nasjonalt folkehelseinstitutt.

Kap. 703 Internasjonalt samarbeid

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Endringer i departementsstrukturen

Som følge av ansvarsfordelingen mellom departementene foreslås 6,1 mill. kroner flyttet fra kap. 620, post 21. Bevilgningen foreslås forhøyet med 6,1 mill. kroner.

Kap. 710 Nasjonalt folkehelseinstitutt (jf. kap. 3710)

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Influensavaksine

I alt 900 000 personer anses å høre til risikogruppen som bør vaksineres mot influensa. Per i dag vaksineres 40 pst. av disse. Økt vaksinedekning vil redusere sykelighet og dødelighet i risikogruppen. I tillegg vil kommunene være bedre i stand til å forberede og bygge ut et effektivt system for massevaksinasjon ved en eventuell pandemi.

Det foreslås nyttet 15 mill. kroner til gratis formidling av vaksine til kommunene for inntil 450 000 personer, som er 50 pst. av risikogruppen. Kommunene kan ta betalt for å dekke utgifter til selve vaksineringen og til å begynne å bygge opp sine massevaksinasjonssystemer. Det forutsettes at kommunen ikke kan ta en høyere pris for vaksinen enn det som er nødvendig til disse formålene. I dag selger Folkehelseinstituttet influensavaksine til risikogruppene til selvkost (33 kroner per dose) til de kommunene som har bestilt slik vaksine. Kommunenes påslag i prisen til pasient ligger i størrelsesorden 50–200 kroner.

Kostnaden på 15 mill. kroner er fordelt med 12 mill. kroner i redusert inntekt av vaksinesalg til 40 pst. av risikogruppen og 3 mill. kroner i økt utgift til innkjøp av vaksine til 10 pst. av risikogruppen uten tilsvarende inntektsøking. Av beløpet vil 10 mill. kroner dekkes av midler til influensaberedskap som vil bli foreslått overført fra 2005, jf. kommende st.prp. om endringer under enkelte kapitler på statsbudsjettet medregnet folketrygden for 2005 under Helse- og omsorgsdepartementet. Det fremmes derfor forslag om netto styrking av Helse- og omsorgsdepartementets budsjett med 5 mill. kroner, fordelt som følger:

  • Bevilgningen over kap. 710 Nasjonalt folkehelseinstitutt, post 21 Spesielle driftsutgifter foreslås forhøyet med 3 mill. kroner.

  • Bevilgningen over kap. 3710 Nasjonalt folkehelseinstitutt, post 03 Vaksinesalg foreslås satt ned med 12 mill. kroner.

  • Bevilgningen over kap. 702 Helse- og sosialberedskap, post 21 Spesielle driftsutgifter foreslås satt ned med 10 mill. kroner.

Pneumokokkvaksine

Det vises til Budsjett-innst. S. nr. 11 (2004–2005) og St.prp. nr. 1 (2005–2006). Nasjonalt folkehelseinstitutt mener det medisinsk sett er best om vaksinen tilbys alle spedbarn gjennom barnevaksinasjonsprogrammet alternativt anbefaler instituttet at barn i definerte risikogrupper får tilbud om pneumokokkvaksine. Helse- og omsorgsdepartementet vil be Folkehelseinstituttet om å innlede forhandlinger om økonomiske betingelser for levering av slik vaksine. Departementet vil komme tilbake til dette.

Kap. 3710 Nasjonalt folkehelseinstitutt (jf. kap. 710)

Post 03 Vaksinesalg

Bevilgningen foreslås satt ned med 12 mill. kroner. Det vises til omtale under kap. 710 Nasjonalt folkehelseinstitutt, post 21 Spesielle driftsutgifter.

Kap. 716 Statens institutt for rusmiddelforskning (jf. kap. 3716)

Endringer i departementsstrukturen

Som følge av ansvarsfordelingen mellom departementene flyttes Statens institutt for rusmiddelforskning til Helse- og omsorgsdepartementet.

Post 01 Driftsutgifter

31 mill. kroner foreslås flyttet fra kap. 622, post 01. Det foreslås bevilget 31 mill. kroner.

Kap. 718 Alkohol og narkotika

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Endringer i departementsstrukturen

Som følge av ansvarsfordelingen mellom departementene foreslås samlet 31,5 mill. kroner flyttet fra kap. 620, post 21 og kap. 621, post 21.

Post 63 Rusmiddeltiltak

Som følge av ansvarsfordelingen mellom departementene foreslås 11,3 mill. kroner flyttet fra kap. 621, post 63. Det foreslås bevilget 11,3 mill. kroner.

Post 70 Frivillig arbeid

Som følge av ansvarsfordelingen mellom departementene foreslås:

  • 1,8 mill. kroner flyttet fra kap. 620, post 21

  • 81,9 mill. kroner flyttet fra kap. 621, post 70

Det foreslås bevilget 83,7 mill. kroner.

Kap. 719 Folkehelse

For å styrke Sosial- og helsedirektoratets arbeid med oppfølging av handlingsplan for forebygging av uønsket svangerskap og abort, foreslås bevilgningen forhøyet med 1 mill. kroner over post 71 mot at bevilgningen for post 72 settes ned tilsvarende.

Før en eventuell større omprioritering mellom post 72 og post 71 vil Amatheas virksomhet bli evaluert.

Post 71 Forebygging av uønskede svangerskap og abort, kan overføres

Det vises til omtale ovenfor. Bevilgningen foreslås forhøyet med 1 mill. kroner.

Post 72 Stiftelsen Amathea

Det vises til omtale ovenfor. Bevilgningen foreslås satt ned med 1 mill. kroner.

Kap. 720 Sosial- og helsedirektoratet (jf. kap. 3720)

Post 01 Driftsutgifter

Fritt sykehusvalg og bedre formidlingstiltak

God informasjon om rettigheter og tilbud er vesentlig for pasienters mulighet til å velge sykehus og fastlege. Det er opprettet en nasjonal informasjonstjeneste for fritt sykehusvalg, Fritt Sykehusvalg Norge. Tjenesten består både av et nettsted og en gratis telefontjeneste, hvor brukerne får informasjon om pasientrettigheter, kvalitetsindikatorer og ventetider for ulike behandlinger ved offentlige og private sykehus. Det er behov for å videreutvikle og styrke denne tjenesten blant annet ved å inkludere informasjon om ventetider for institusjoner innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk. Videre er det en målsetting at de regionale pasientrådgiverne som betjener telefontjenesten skal kunne tilby en mer individuell oppfølging av pasientene.

For å styrke dette arbeidet foreslås bevilgningen forhøyet med 1,5 mill. kroner over kap. 720, post 01. I tillegg foreslås bevilget 2,5 mill. kroner til regionale helseforetak til å styrke telefontjenesten, jf. omtale under kap. 732. Forslaget ses i sammenheng med forslaget om å avvikle ordningen med kjøp av helsetjenester, jf. omtale under kap. 2600. Bedre informasjon om ventetider og ledig kapasitet vil muliggjøre rask oppfølging av sykmeldte arbeidstakere, også etter avviklingen av en egen finansieringsordning for kjøp av helsetjenester i trygdeetatens regi.

Post 22 Elektroniske resepter, kan overføres

Det vises til forslaget i St.prp. nr. 1 (2005–2006) om å bevilge 35,5 mill. kroner til prosjektet i 2006 og at elektroniske resepter planlegges tatt i bruk vinteren 2007–2008. Med reversering av forslaget om en egen momskompenasjonsordning for staten, foreslås det for 2006 41,28 mill. kroner. Både kostnadsrammen og framdriften i prosjektet er usikker, men det legges foreløpig til grunn at løsningen vil tas i bruk i 2008.

Prosjektet må gis mulighet til å inngå kontrakter som vil gå over flere år og som har en total kostnadsramme som overstiger disponibel bevilgning i 2006. Helse- og omsorgsdepartementet foreslår derfor at det gis en bestillingsfullmakt innenfor en ramme på 35 mill. kroner til prosjektet. Det vises til forslag til romertallsvedtak.

Kap. 3722 Norsk pasientskadeerstatning (jf. kap. 722)

Post 50 Overføring fra NPE som statlig fond

Oppretting av feil i St.prp. nr. 1 (2005–2006)

Rettingen gjelder inntektskapitlene 3722 Norsk pasientskadeerstatning og 3723 Pasientskadenemnda og kapittel 732 Regionale helseforetak, postene 71–75.

I forslaget om innføringen av et nytt finansieringssystem for pasientskadeordningen er det forutsatt at «NPE som statlig fond» skal nedlegges og driften av Norsk pasientskadeerstatning og Pasientskadenemnda finansieres uten teknisk inntektsoverføring fra fondet.

Ved en feil er begge kapitlene ført opp med overføringer fra fondet med følgende beløp:

Kap. 3722, post 50 Overføring fra NPE som statlig fond71 535 000 kroner
Kap. 3723, post 50 Overføring fra NPE som statlig fond17 916 000 kroner
Sum89 451 000 kroner

På disse postene fremmes ikke bevilgningsforslag.

Samtidig skal samme beløp trekkes ut av kap. 732, postene 71–75 Tilskudd til regionale helseforetak, med følgende fordeling:

Kap. 732, post 71 Tilskudd til Helse Øst RHF-32 122 000 kroner
Kap. 732, post 72 Tilskudd til Helse Sør RHF-17 387 000 kroner
Kap. 732, post 71 Tilskudd til Helse Vest RHF-18 419 000 kroner
Kap. 732, post 71 Tilskudd til Helse Midt-Norge RHF-12 539 000 kroner
Kap. 732, post 71 Tilskudd til Helse Nord RHF-8 984 000 kroner
Sum-89 451 000 kroner

Bevilgningen under kap. 3722, post 50 foreslås satt ned med 71,535 mill. kroner.

Kap. 3723 Pasientskadenemnda (jf. kap. 723)

Post 50 Overføring fra NPE som statlig fond

Det vises til omtale under kap. 3722, post 50. Bevilgningen foreslås satt ned med 17,916 mill. kroner.

Kap. 726 Habilitering og rehabilitering og tiltak for rusmisbrukere

Post 70 Tilskudd, kan nyttes under post 21

Tiltak for rusmisbrukere

Regjeringen vil styrke tilbudet til rusmisbrukere, herunder sikre raskere tilgang til hjelp på alle nivåer i behandlings- og rehabiliteringskjeden og sørge for at alt av behandlingstilbud kvalitetssikres. Samlet foreslås det i denne proposisjonen 91,5 mill. kroner til styrking av rusomsorgen sammenliknet med forslag fra Regjeringen Bondevik II i St.prp. nr. 1 (2005–2006). Resultatene av en helhetlig evaluering av tilbudet om legemiddelassistert rehabilitering (LAR) foreligger og viser blant annet at LAR redder liv og har bidratt til at mange har fått vesentlig bedre livskvalitet og bedre funksjonsevne. Et annet viktig funn er at systematisk rehabiliteringsinnsats og oppfølging av LAR-brukere gir resultater. Det er dokumentert til dels lang og varierende ventetid for personer i LAR samt utilstrekkelig oppfølging fra kommunenes side. Ifølge evalueringen av tilbudet om LAR, kan om lag 50 pst. av opiatavhengige/sprøytemisbrukere hjelpes med dette tilbudet. Dette innebærer at behandlingsbehovet i Norge kan anslås til nærmere 7000 rusmisbrukere. Ifølge siste tertialrapport av 31. august 2005, var 3434 inkludert i LAR mens 494 sto på venteliste. Til tross for at det har vært en årlig økning i antall personer i behandling de siste årene, er ventelistetallet stabilt, om lag 500 personer. Det er et mål å styrke og videreutvikle LAR-tilbudet som ledd i arbeidet med nasjonal opptrappingsplan for rusfeltet. For 2006 er det nødvendig med en helhetlig styrking av LAR-tilbudet.

På denne bakgrunn, og som ledd i målet om å redusere ventetid til behandling og sikre samtidig sosialfaglig oppfølging, foreslås det en samlet styrking av LAR på 50 mill. kroner i 2006. Av denne rammen benyttes 15 mill. kroner til økt behandlingskapasitet (jf. kap. 732, postene 71–75 og 77, kap. 2752, post 70, og kap. 2755, post 70), 30 mill. kroner til styrking av kommunenes oppfølging av personer i LAR (jf. kap. 761, post 63) og 5 mill. kroner over denne posten til utarbeiding av faglige retningslinjer, forsøks- og utviklingsarbeid.

Det foreslås en styrking av tannhelsetilbudet til rusmisbrukere med til sammen 37,5 mill. kroner. Rusmisbrukere under kommunal rusomsorg gis et tilbud om tannhelsetjenester i fylkeskommunens regi. Tiltaket omtales nærmere under kap. 761, post 63 Tilskudd til rusmiddeltiltak. Midlene foreslås gitt som rammetilskudd til fylkeskommunene under Kommunal- og regionaldepartementets kap. 572, post 60.

Videre foreslås å øke tilskuddet til tannbehandling for innsatte i fengsel med 4 mill. kroner. En stor andel av fengselsinnsatte er rusmisbrukere. Nærmere omtale av tilskuddet er gitt under kap. 761, post 63 Tilskudd til rusmiddeltiltak. Midlene gis over kap. 729, post 60 Helsetjeneste til innsatte i fengsel.

Bevilgningen på denne posten foreslås økt med 5 mill. kroner til utarbeiding av faglige retningslinjer, forsøks- og utviklingsarbeid.

Post 71 Opptrening mv.

Det vises til omtale under Arbeids- og inkluderingsdepartementets kap. 2600, der det foreslås at utgifter som er dekket under ordningen med kjøp av helsetjenester overføres til Helse- og omsorgsdepartementet.

Stortinget har tidligere vedtatt at de regionale helseforetakene skal overta hele finansieringsansvaret for opptreningsinstitusjonene fra og med 2007 (jf. St.prp. nr. 1 (2002–2003) og Innst. S. nr. 11 (2002–2003). Det ble i denne sammenheng også vedtatt en gradvis innfasing over 4 år. Etter fratrekk i døgnprisen for egenbetaling dekker i 2005 de regionale helseforetakene og folketrygden henholdsvis ca. 40 pst. og 60 pst. av opptreningsinstitusjonenes kostnader.

Regjeringen Bondevik II, med støtte fra Fremskrittspartiet, fikk i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2005 vedtatt å overføre hele ansvaret for finansiering av opptreningsinstitusjonene til de regionale helseforetakene fra 2006. Dette er fulgt opp i forslag til statsbudsjett for 2006 fra Regjeringen Bondevik II, og innebærer en forsering på ett år i forhold til opprinnelig vedtatt plan. Helse- og omsorgsdepartementet har pålagt de regionale helseforetakene å inngå avtaler på 2004-nivå, som er sist kjente regnskap. I 2006 er midlene fordelt mellom de regionale helseforetakene etter institusjonenes lokalisering.

Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til hvordan midlene skal fordeles i 2007.

Til grunn for anbudsprosessene i regi av regionale helseforetak er det utarbeidet kravspesifikasjoner, som blant annet innebærer krav til kvalitet i tråd med målet om at tjenesten i større grad skal integreres i den øvrige spesialisthelsetjenesten. Økt fokus på medisinsk rehabilitering har samtidig medført bortfall av mindre spesialisert tilbud. For Helse Østs del har dette blant annet resultert i færre opptreningsplasser, men samtidig økt ressursinnsats per plass for noen prioriterte pasientgrupper. Avtalene gjelder for ett år, det vil si ut 2006.

Omleggingen har skapt usikkerhet når det gjelder framtidig driftsgrunnlag for enkelte av institusjonene, med den konsekvens at disse trolig vil måtte innskrenke driften eller legge ned sin virksomhet. Regjeringen mener at opptreningsinstitusjonene er gitt for kort tid til omstilling. Det er uheldig dersom det i 2006 gjennomføres betydelige strukturelle endringer det siste året i overgangsperioden. Det bør legges til rette for at etablerte opptreningsinstitusjoner, som har tilstrekkelig kvalitet, gis mulighet for å delta når kontrakter skal inngås for 2007.

Det foreslås på denne bakgrunn opprettet et eget tilskudd blant annet til utvikling av opptreningstilbud. Sosial- og helsedirektoratet vil få i oppdrag å yte tilskudd i 2006 til aktuelle institusjoner som kan tilby institusjonsbaserte tjenester innenfor blant annet arbeidsrettet rehabilitering og tilbud rettet mot kommunene, som et prøveprosjekt. Institusjoner som ikke har fått fornyet driftsavtale for 2006, og som ellers tilfredsstiller nødvendige krav til kvalitet, vil i særlig grad være aktuelle. Det understrekes at formålet med dette tilskuddet er et annet enn det som har ligget til grunn for anbudsprosessene i de regionale helseforetakene, som i særlig grad har vektlagt medisinsk orientert rehabilitering. I tilskuddsordningen vil behovet for å styrke arbeidsrettet rehabilitering, som en videreføring av intensjonene med ordningen kjøp av helsetjenester, bli vektlagt. Resultatet av avtaleinngåelsene mellom de regionale helseforetakene og institusjonene står derved fast.

Det foreslås i tillegg å bevilge midler til å videreføre enkelte prosjekter som tidligere har blitt finansiert over kap. 2600. Dette gjelder bevilgning til Friskgården, slik at evalueringen kan ferdigstilles, samt forsøk i Helse Midt-Norge med tverrfaglig refusjonstakst for behandling av nakke/skulder mv. Friskgården er et prosjekt i Nord-Trøndelag som gir behandling til personer med sammensatte lidelser/muskel-skjelett-lidelser. Videre vises til forslag under kap. 729, post 70 Behandlingsreiser til utlandet.

Det foreslås samlet bevilget 51 mill. kroner til ovennevnte formål.

Kap. 728 Forsøk og utvikling mv.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sosial- og helsedirektoratet er konsesjonsinnehaver for helseradionettet, og er tillagt oppgaver vedrørende forvaltning av nettet og regelverket knyttet til dette. Direktoratet har ansvar for tilskudd til leie og drift av basestasjoner som brukes i helseradionettet. Tilskuddet fordeles i dag til regionale helseforetak ut fra totalt antall sendere som de regionale helseforetak skal sørge for. Driftsutgiftene av basestasjonene og kostnader for bruk av helseradionettet tilligger regionale helseforetak.

Helse- og omsorgsdepartementet foreslår at tilskuddet på 2,04 mill. kroner i 2006 flyttes fra kap. 728, post 21 til basisbevilgningene til regionale helseforetak, jf. kap. 732, postene 71–75.

Kap. 729 Annen helsetjeneste

Post 60 Helsetjeneste til innsatte i fengsel

Fengselsutvidelser

Målsettingen for helsetjenesten i fengsel er at innsatte skal ha et like godt helsetilbud som befolkningen for øvrig. Det vises til forslag under Justis- og politidepartementets kap. 430, post 01. Som konsekvens av den foreslåtte økingen i antall soningsplasser, foreslås bevilgningen forhøyet med 0,6 mill. kroner.

Styrking av rusfeltet

En høy andel av innsatte er rusmisbrukere og/eller har psykiske problemer. Det foreslås en styrking av det øremerkede tilskuddet til fylkeskommunenes tannhelsetilbud til innsatte med 4 mill. kroner. Økningen skal særlig styrke behandlingstilbudet til langtidsinnsatte. Det vises til kap. 761, post 63 for nærmere omtale.

Sammenfatning

Bevilgningen foreslås forhøyet med til sammen 4,6 mill. kroner.

Post 70 Behandlingsreiser til utlandet

Det vises til omtale under Arbeids- og inkluderingsdepartementets kap. 2600. Rikstrygdeverket har i 2005 gjennomført et forsøk med behandling i varmere strøk for pasienter med muskel- og skjelettplager. Det overføres 5 mill. kroner til kap. 729, post 70 i 2006. Det vil bli utarbeidet et ordinært prøveprosjekt for pasienter med muskel- og skjelettlidelser i tråd med retningslinjer for nye pasientgrupper.

Kap. 732 Regionale helseforetak

Tiltak for rusmisbrukere

Det vises til nærmere omtale under kap. 726, post 70. Av samlet bevilgningsforslag til legemiddelassistert rehabilitering (LAR) foreslås det bevilget 15 mill. kroner til økt behandlingskapasitet. Med utgangspunkt i regnskapstall for 2004, vil dette gi en øking på om lag 150 nye personer i LAR i 2006. Av denne bevilgningen fordeles 9 mill. kroner til de regionale helseforetakene på samme måte som fordelingen av basisbevilgningen for 2005:

  • Post 71 Tilskudd Helse Øst RHF: 3,3 mill. kroner

  • Post 72 Tilskudd Helse Sør RHF: 1,8 mill. kroner

  • Post 73 Tilskudd Helse Vest RHF: 1,7 mill. kroner

  • Post 74 Tilskudd Helse Midt-Norge RHF: 1,2 mill. kroner

  • Post 75 Tilskudd Helse Nord RHF: 1,0 mill. kroner

Fritt sykehusvalg og formidlingstiltak

Det er behov for å styrke pasienters informasjon om rettigheter og tilbud for å understøtte deres mulighet til å velge sykehus. Et viktig element i dette arbeidet er å styrke telefontjenesten som de regionale helseforetak har ansvar for å bemanne med sikte på å tilby individuell oppfølging. Til dette arbeidet foreslås det bevilget 2,5 mill. kroner i 2006, fordelt på 0,5 mill. kroner på hver av postene 71–75. Nærmere omtale er gitt under kap. 720, post 01.

Helseradionettet

Det vises til omtale under kap. 728, post 21 der det foreslås å overføre et tilskudd på 2,04 mill. kroner fra kap. 728, post 21 til kap. 732, postene 71–75. Tilskuddet skal gå til utgifter for drift av basestasjoner og kostnader for bruk av helseradionettet i regionale helseforetak. Tilskuddet fordeles mellom kap. 732, postene 71 til 75 etter fordelingen av tilskuddet i 2005:

  • Post 71 Tilskudd Helse Øst RHF: 316 000 kroner

  • Post 72 Tilskudd Helse Sør RHF: 391 000 kroner

  • Post 73 Tilskudd Helse Vest RHF: 476 000 kroner

  • Post 74 Tilskudd Helse Midt-Norge RHF: 391 000 kroner

  • Post 75 Tilskudd Helse Nord RHF: 466 000 kroner

Fordeling av inntekter mellom regionale helseforetak

I St.meld. nr. 5 (2003–2004), jf. Innst. S. nr. 82 (2003–2004), ble det foreslått at omleggingen av fordelingen av basisbevilgningene mellom de regionale helseforetak skal gjennomføres gradvis i løpet av fem år.

Ved Stortingets behandling av budsjettforslaget for 2005, jf. Budsjett-innst. S. nr. 11 (2004–2005), ble basisbevilgningene til regionale helseforetak forhøyet med 500 mill. kroner. 350 mill. kroner ble fordelt på ordinær måte, mens 150 mill. kroner ble tildelt særskilt til Helse Vest RHF (100 mill. kroner) og Helse Midt-Norge RHF (50 mill. kroner). Tilleggsbevilgningen innebar at overgangsperioden ble redusert med om lag ett år.

I St.prp. nr. 1 (2005–2006) er det lagt opp til en overgangsperiode på fire år, til og med 2008. Regjeringen vil vurdere en reduksjon i overgangsperioden i forbindelse med budsjettforslaget for 2007.

Investeringer

De regionale helseforetakene har et helhetlig ansvar for investeringer og drift i egen region, og det har etter reformen vært et svært høyt investeringsnivå. Helse- og omsorgsdepartementet vil i kommende periode gjennomgå omfang og innretning av helseforetakenes investeringer i samarbeid med de regionale helseforetakene. Dette arbeidet skal både sikre at det innenfor det samlede investeringsnivået etableres framtidsrettede og gode løsninger til pasientenes beste, samtidig som det ikke bygges opp parallelle tilbud mellom regionene. Helse- og omsorgsdepartementet vil også ta opp til vurdering måten investeringer blir finansiert på med sikte på å finne bedre og mer fleksible løsninger.

Videreføring av prognose for aktiviteten i 2005 inn i 2006

Det vises til omtale under kap. 732, post 76. Det foreslås å forhøye bevilgningene under postene 71–75 med til sammen 166,7 mill. kroner. Beløpet er fordelt etter andel registrert aktivitet i 2. tertial 2005 som følger:

  • Kap. 732, post 71: 57,138 mill. kroner

  • Kap. 732, post 72: 35,753 mill. kroner

  • Kap. 732, post 73: 32,855 mill. kroner

  • Kap. 732, post 74: 23,539 mill. kroner

  • Kap. 732, post 75: 17,382 mill. kroner

Pasientskadeerstatning – oppretting

Det vises til omtale under kap. 3722, post 50 vedrørende oppretting av overføringer fra NPE som statlig fond.

Bevilgningen foreslås satt ned med 89,451 mill. kroner, med følgende fordeling:

  • Post 71 Tilskudd til Helse Øst RHF: -32,122 mill. kroner

  • Post 72 Tilskudd til Helse Sør RHF: -17,387 mill. kroner

  • Post 73 Tilskudd til Helse Vest RHF: -18,419 mill. kroner

  • Post 74 Tilskudd til Helse Midt-Norge RHF: –12,539 mill. kroner

  • Post 75 Tilskudd til Helse Nord RHF: -8,984 mill. kroner

Post 71 Tilskudd til Helse Øst RHF, kan overføres

Det vises til omtalen ovenfor. Bevilgningen foreslås forhøyet med 29,132 mill. kroner.

Post 72 Tilskudd til Helse Sør RHF, kan overføres

Det vises til omtalen ovenfor. Bevilgningen foreslås forhøyet med 21,057 mill. kroner.

Post 73 Tilskudd til Helse Vest RHF, kan overføres

Det vises til omtalen ovenfor. Bevilgningen foreslås forhøyet med 17,112 mill. kroner.

Post 74 Tilskudd til Helse Midt-Norge RHF, kan overføres

Det vises til omtalen ovenfor. Bevilgningen foreslås forhøyet med 13,091 mill. kroner.

Post 75 Tilskudd til Helse Nord RHF, kan overføres

Det vises til omtalen ovenfor. Bevilgningen foreslås forhøyet med 10,364 mill. kroner.

Post 76 Innsatsstyrt finansiering av sykehus, overslagsbevilgning

Aktivitetsprognoser for hele 2005, basert på rapportert aktivitet per 2. tertial 2005, indikerer en vekst i den ISF-finansierte behandlingen på om lag 2,5 pst. i 2005. Dette er høyere enn forutsatt i St.prp. nr. 1 (2005–2006). Aldri har det blitt behandlet flere pasienter ved norske sykehus. Regjeringen foreslår å bevilge 500 mill. kroner mer til sykehusene i 2006 for å videreføre denne høyere aktiviteten. Dette innebærer at vel 20 000 flere pasienter vil kunne få behandling i 2006 sammenliknet med budsjettforslaget fra Regjeringen Bondevik. Fra 2006 er ISF-satsen foreslått satt ned fra 60 til 40 pst. For at regionale helseforetak skal finansiere denne aktiviteten også i 2006, må deler av bevilgningen overføres til basisbevilgningen til de regionale helseforetakene. Bevilgningen foreslås forhøyet med 333,3 mill. kroner over kap. 732, post 76, og 166,7 mill. kroner over kap. 732, postene 71–75.

Av foreslått øking på 500 mill. kroner til regionale helseforetak, forklares 200 mill. kroner med at enhetsprisen isolert sett er satt for lavt i 2005. Endringen foreslås gjort på bakgrunn av analyser av endringer i registreringspraksis i 2005. Helse- og omsorgsdepartementet vil derfor i omgrupperingsproposisjonen for 2005 fremme forslag om å tilleggsbevilge 200 mill. kroner til de regionale helseforetakene. Tilleggsbevilgningen knyttet til enhetsprisen antas å bidra til å redusere omstillingsutfordringene for de regionale helseforetakene i 2006 sammenliknet med det som ble lagt til grunn i St.prp. nr. 1 (2005–2006). For 2006 er den nye informasjonen om endringer i registreringspraksis allerede tatt hensyn til ved fastsettelse av enhetsprisen, jf. omtale i St.prp. nr. 1. Bevilgningen på til sammen 500 mill. kroner for 2006 legger til rette for at aktiviteten målt i antall DRG-poeng kan videreføres fra det høye nivået i 2005.

Post 77 Refusjon poliklinisk virksomhet ved sykehus mv., overslagsbevilgning

I St.prp. nr. 1 (2005–2006) er det foreslått å bevilge 3 053,1 mill. kroner over posten. Aktivitetsnivået i 2005 ser nå ut til å bli noe lavere enn det som ligger til grunn for budsjettforslaget. På denne bakgrunn foreslås det å sette ned bevilgningen med 43 mill. kroner.

Det vises til omtale under postene 71–75 der det foreslås å øke LAR-tilbudet i spesialisthelsetjenesten. Bevilgningen foreslås forhøyet med 3 mill. kroner.

Samlet foreslås bevilgningen satt ned med 40 mill. kroner.

Kap. 761 Tilskudd forvaltet av Sosial- og helsedirektoratet

10 000 nye årsverk i pleie- og omsorgssektoren

I regjeringsplattformen er det lagt til grunn 10 000 flere årsverk i pleie- og omsorgssektoren fram til 2009. Gjennom forslag i denne proposisjonen til styrking av kommunesektorens frie inntekter med 5,7 mrd. kroner er det lagt et godt grunnlag for en slik opptrapping.

Dagens rekrutteringsplan for helse- og sosialpersonell har som mål å bedre rekrutteringen til helse- og sosialtjenesten generelt. I St.prp. nr. 1 (2005–2006) er det foreslått om lag 124 mill. kroner til planen. Rekrutteringsplanen er et bidrag til å øke bemanningen i pleie- og omsorgstjenesten i tråd med målsettingen om 10 000 flere årsverk fram til 2009.

Helse- og omsorgsdepartementet vil med utgangspunkt i regjeringsplattformen videreføre arbeidet med å utvikle langsiktige strategier for å møte framtidas hovedutfordringer på omsorgsområdet.

Post 63 Tilskudd til rusmiddeltiltak, kan overføres

Styrking av rusfeltet

Det vises til samlet omtale av rusinnsatsen under kap. 726, post 70.

Styrking av kommunenes rehabilitering og oppfølging av LAR-klienter

En betydelig økning i antall LAR-pasienter medfører kapasitetsmessige og kompetansemessige utfordringer for kommunene og spesielt den kommunale sosialtjenesten. Et helhetlig tjenestetilbud forutsetter at kommunene bidrar med bolig, individuell oppfølging etter behov og andre tiltak som muliggjør integrering i lokalsamfunnet. Tilstrekkelig dimensjonering av og kvalitet på denne delen av tjenestetilbudet er avgjørende for å få til helhetlige behandlingsopplegg. LAR-evalueringen viser at oppfølgingen fra kommunenes side er utilstrekkelig.

For å sikre nødvendig oppfølging fra kommunene foreslås å styrke den statlige bevilgningen med 30 mill. kroner i 2006. Dette gir grunnlag for kommunal oppfølging av en samlet foreslått øking på om lag 450 personer på LAR i 2006 i forhold til saldert budsjett 2005 (økning på 300 personer i St.prp. nr. 1 (2005–2006) og økning på 150 etter forslaget her). I tillegg vil bevilgningen gi rom for styrking av kommunenes arbeid i forhold til personer som allerede er på LAR og andre med rusproblemer. Midlene forutsettes forvaltet sentralt og fordelt på konkrete prosjekter til oppfølging av klienter i kommunene.

Bevilgningen over kap. 761, post 63 Tilskudd til rusmiddeltiltak, foreslås forhøyet med 30 mill. kroner.

Styrking av tannhelsetilbudet

Det er nødvendig å foreta en bred gjennomgang av regelverket knyttet til offentlig finansiering av tannhelsetjenester. NOU 2005: 11 Det offentlige engasjement på tannhelsefeltet, har vært på høring, med høringsfrist 1. november 2005. Utredningen foreslår blant annet at det offentlige tilbudet bygges ut for de som trenger det mest. Helse- og omsorgsdepartementet vil komme nærmere tilbake til oppfølging av innstillingen. Det foreslås nå en økt satsing på tannhelsetjenester til rusmisbrukere. Rusmisbrukere har dårlig tannhelse og dårlig økonomi. Pasienter i rusinstitusjoner med opphold utover 3 måneder har rett på vederlagsfri tannbehandling i fylkeskommunal regi. Videre gis tilskudd til tannbehandling som en del av lavterskel helsetilbud i kommuner. Det er viktig å etablere et systematisk tannbehandlingstilbud for de som er under kommunal rusomsorg og som ikke er i institusjon, samt styrke tannhelsetjenester for innsatte i fengsel. Til sammen foreslås 41,5 mill. kroner til disse formålene.

Nødvendig tannbehandling for langtidsinnsatte i fengsel

En høy andel av innsatte er rusmisbrukere og/eller har psykiske problemer. Tannhelsetjenester til innsatte er ikke lovhjemlet, men gis gjennom budsjettvedtak og øremerkede midler til fylkeskommunene, i alt om lag 6 mill. kroner i 2005. Det foreslås en økning av tilskuddet med 4 mill. kroner over kap. 729, post 60 Helsetjeneste til innsatte i fengsel. Midlene skal sikre nødvendig tannbehandling til langtidsinnsatte.

Fylkeskommunalt tannhelsetilbud til rusmisbrukere

Erfaringer fra en forsøksordning med utvidet fylkeskommunalt tannhelsetilbud har vist at rusmisbrukere som mottar kommunale tjenester etter bestemmelser i sosialtjenestelovens kap. 4 og kap. 6 har et stort tannbehandlingsbehov.

Iverksetting av tilbudet krever betydelige forberedelser i fylkene, blant annet kartlegging av antall personer, etablering av samarbeid med helse- og sosialtjenesten i kommunene, inngåelse av avtaler med private behandlere og kompetanseheving av tannhelsepersonell.

Iverksetting av tjenestetilbudet skal skje så snart som mulig i løpet av første halvår 2006.

Bevilgningen foreslås forhøyet med 37,5 mill. kroner fordelt med 10 mill. kroner til forberedelse av fylkeskommunalt tannhelsetilbud til personer under kommunal rusomsorg, og 27,5 mill. kroner til iverksetting av tilbudet. Midlene fordeles etter inntektssystemets kostnadsnøkkel og gis som økt rammetilskudd til fylkeskommunene over Kommunal- og regionaldepartementets kap. 572, post 60.

Kap. 2711 Spesialisthelsetjenester mv.

Post 70 Refusjon spesialisthjelp

Folketrygdens utgifter og inntekter er gjennomgått på nytt. På bakgrunn av dette foreslås bevilgningen satt ned med 15 mill. kroner.

Post 72 Refusjon tannlegehjelp

Folketrygdens utgifter og inntekter er gjennomgått på nytt. På bakgrunn av dette foreslås bevilgningen satt ned med 5 mill. kroner.

Post 76 Private laboratorier og røntgeninstitutt

Folketrygdens utgifter og inntekter er gjennomgått på nytt. På bakgrunn av dette foreslås bevilgningen forhøyet med 20 mill. kroner.

Kap. 2751 Legemidler mv.

Post 70 Legemidler

Kols (kronisk obstruktiv lungesykdom)

Det vises til Stortingets budsjettvedtak med hensyn til refusjonsstatus for de såkalte kombinasjonslegemidlene Seretide og Symbicort i behandlingen av kols, jf. St.prp. nr. 65 (2004–2005), Innst. S. nr. 240 (2004–2005). De aktuelle legemidlene har ikke forhåndsgodkjent refusjon etter § 9 for denne indikasjonen. Det er lagt til grunn en innsparing på 20 mill. kroner i 2005 og 100 mill. kroner i 2006, jf. St.prp. nr. 65 (2004–2005) og St.prp. nr. 1 (2005–2006).

Det foreslås ingen endring i forhold til budsjettvedtaket i Stortinget ved behandlingen av St.prp. nr. 65 (2004–2005). En gjennomgang av det medikamentelle behandlingstilbudet til pasienter med kols innarbeides i den generelle strategien for tilbudet til kolspasienter som utarbeides av Sosial- og helsedirektoratet. Etter planen skal Sosial- og helsedirektoratet sluttføre arbeidet innen sensommeren 2006.

Anslag folketrygden

Folketrygdens utgifter og inntekter er gjennomgått på nytt. På bakgrunn av dette foreslås bevilgningen for legemidler satt ned med 200 mill. kroner. Endringen skyldes en vurdering av at trinnprismodellen som ble innført i 2005, vil få en utvidet innsparingseffekt i 2006 i forhold til 2005. Trinnprismodellen regulerer folketrygdens refusjoner for et utvalg legemidler med generisk konkurranse (det vil si med byttbare alternativer).

Post 72 Sykepleieartikler

Folketrygdens utgifter og inntekter er gjennomgått på nytt. På bakgrunn av dette foreslås bevilgningen økt med 15 mill. kroner.

Kap. 2752 Refusjon av egenbetaling

Post 70 Refusjon av egenbetaling, egenandelstak 1

Det vises til omtale av styrking av LAR under kap. 726, post 70 og kap. 732 Regionale helseforetak, Tiltak til rusmiddelsmisbrukere, der det foreslås å forhøye bevilgningen med 1,5 mill. kroner over denne posten.

Folketrygdens utgifter og inntekter er gjennomgått på nytt. På bakgrunn av dette foreslås bevilgningen satt ned med 90 mill. kroner.

Samlet foreslås bevilgningen satt ned med 88,5 mill. kroner.

Post 71 Refusjon av egenbetaling, egenandelstak 2

Egenandelstak 2-ordningen som ble innført i 2003 gir skjerming mot høye utgifter til egenandeler ved følgende tjenester:

  • fysioterapi

  • refusjonsberettiget tannbehandling, med visse unntak

  • opphold ved opptreningsinstitusjoner

  • behandlingsreiser til utlandet (klimareiser)

Utgiftstaket er 3500 kroner for 2005. For å oppnå en bedre skjerming for storbrukere av helsetjenester foreslås taket satt ned til 2500 kroner for 2006. Dette må også sees på bakgrunn av forslag i St.prp. nr. 1 (2005–2006) om å innføre egenandel på 50 kroner per undersøkelse/behandling, som i dag er gratis, for pasienter som omfattes av diagnoselisten innen fysioterapi. Merutgiftene anslås til 50 mill. kroner. Departementet vil bidra til at ordningen blir gjort bedre kjent.

Bevilgningen foreslås forhøyet med 50 mill. kroner.

Kap. 2755 Helsetjeneste i kommunene mv.

Post 70 Refusjon allmennlegehjelp

Det vises til omtale av styrking av LAR under kap. 726, post 70 og kap. 732 Regionale helseforetak, Tiltak til rusmiddelsmisbrukere, der det foreslås å forhøye bevilgningen med 1,5 mill. kroner over denne posten.

Folketrygdens utgifter og inntekter er gjennomgått på nytt. På bakgrunn av dette foreslås bevilgningen satt ned med 25 mill. kroner.

Samlet foreslås bevilgningen satt ned med 23,5 mill. kroner.

Post 71 Refusjon fysioterapi, kan nyttes under post 62

Folketrygdens utgifter og inntekter er gjennomgått på nytt. På bakgrunn av dette foreslås bevilgningen satt ned med 10 mill. kroner.

Andre saker

Lovregulering av xenotransplantasjon

Medisinsk virksomhet som innebærer overføring av levende biologisk materiale fra dyr til mennesker, kalles xenotransplantasjon. I transplantasjonsloven § 6a, jf. § 15 annet ledd, er det innført et midlertidig forbud mot slik virksomhet.

I påvente av permanent lovgivning foreslo Helsedepartementet i Ot.prp. nr. 49 (2003–2004) å forlenge forbudet mot xenotransplantasjon fram til 1. januar 2008. Stortinget vedtok imidlertid å be regjeringen «om å utarbeide ny lov om xenotransplantasjon, basert på Europarådets retningslinjer av 19. juni 2003, ut fra målsetningen om at loven skal tre i kraft fra 1. januar 2007», jf. Innst. O. nr. 85 (2003–2004).

I lys av den faglige utvikling på feltet mener Helse- og omsorgsdepartementets rådgivende interimsorgan for xenotransplantasjon at det ikke vil være nødvendig å ha en permanent lovregulering på plass så tidlig som 1. januar 2007. Det er publisert forskningsresultater som tyder på at risikoen for smitte fra dyr til menneske, er mindre i dag enn hva man antok i 2001. Videre foregår en rekke forskningsprosjekter internasjonalt, blant annet med å utvikle genmodifiserte griser for å redusere problemene med avstøtning, og visse former for xenotransplantasjon er under klinisk utprøving i enkelte land. Datagrunnlaget er imidlertid begrenset, og ytterligere forskning og utprøving vil være nødvendig. Interimsorganet har derfor antatt at xenotransplantasjon ikke vil bli tatt i bruk i stort omfang i nær framtid, verken til klinisk utprøving eller til klinisk bruk. Slik sett antas det å være av mindre betydning om permanent regulering først er på plass fra 1. januar 2008.

En forlengelse av fristen vil også gi tid til ytterligere faglig oppdatering og kvalitetssikring av forslag til lov om xenotransplantasjon, samt også gjøre det mulig å følge utviklingen over noe lengre tid før fastsetting av regelverk. Ved en eventuell forlengelse av det midlertidige forbudet, vil det kunne åpnes for begrensede unntak dersom den faglige utvikling skulle tilsi dette før permanent regulering er på plass.

Regjeringen viser også til at Landbruks- og matdepartementet arbeider med forslag til ny dyrevernlov på bakgrunn av Stortingets behandling av St.meld. nr. 12 (2002–2003) Om dyrehold og dyrevern. Det tas sikte på å sende forslag til lov på høring i løpet av høsten 2005, og Helse- og omsorgsdepartementet vurderer at dette regelverket i stor grad også vil kunne ivareta behovet for regulering av bruk av dyr i forbindelse med xenotransplantasjon. Ved utarbeiding av forslag til lov om xenotransplantasjon vil det således være formålstjenelig å avvente Landbruks- og matdepartementets proposisjon med forslag til ny dyrevernlov, samt Stortingets behandling av lovforslaget.

Som et tilleggsmoment kan nevnes at forlengelse av det midlertidige forbudet og en utsetting av den permanente reguleringen, vil gjøre det mulig å gjennomføre en normal tremåneders høring på lovforslaget.

Regjeringen foreslår derfor å forlenge forbudet mot xenotransplantasjon fram til 1. januar 2008 og vil fremme en egen odelstingsproposisjon for Stortinget med forslag til nødvendig lovendring i transplantasjonsloven.

Innføring av landsomfattende ordning for kiropraktorer og manuellterapeuter

Stortinget vedtok ved behandlingen av St.prp. nr. 65 (2004–2005), jf. Innst. S. nr. 240 (2004–2005), at forsøksordningen for kiropraktorer og manuellterapeuter som innebærer anledning til å henvise til legespesialist og fysioterapi og dokumentere arbeidsuførhet inntil 8 uker mv., skal gjøres landsomfattende og permanent. Videre skal manuellterapeuter få anledning til å rekvirere radiologiske undersøkinger på lik linje med kiropraktorer. Krav om henvisning fra lege for trygderefusjon avvikles. Det er i St.prp. nr. 1 (2005–2006) foreslått at dette innføres fra 1. januar 2006. Et høringsnotat med forkortet høringsfrist var på høring fra 19. september til 14. oktober 2005. Det vil snarest bli fremmet en egen odelstingsproposisjon med forslag til nødvendige lovendringer med sikte på gjennomføring fra 1. januar 2006.

Proposisjonen vil følge opp forslagene fra forsøksordningen. Enkelte endringer som var foreslått i høringsutkastet fra den forrige regjeringen vil en eventuelt komme tilbake til senere. Et hovedanliggende for Regjeringen er at nyordningen bidrar til en forsvarlig sykemeldingspraksis.

Dersom en pasient har blitt sykmeldt av en kiropraktor eller manuellterapeut, overtar legen ansvaret for å dokumentere arbeidsuførhet fra 8-ukerstidspunktet. Legen vil i slike situasjoner ha dårligere kjennskap til pasientens sykehistorie enn om legen selv hadde sykmeldt fra første dag. Dette vil særlig gjøre seg gjeldende dersom pasienten ikke er i arbeidsrelatert aktivitet, slik at legen også skal dokumentere at medisinske grunner er til hinder for at arbeidsrelaterte aktiviteter iverksettes.

I forbindelse med at medlemmets fastlege overtar ansvaret for dokumentasjon fra 8 uker, er det viktig at legen har god kjennskap til pasientens sykehistorie fram til dette tidspunktet

I forskrift til forsøket har det vært en bestemmelse som sier at kopi av sykmeldingsattester etter samtykke fra medlemmet skal sendes legen når de blir utstedt. Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil videreføre denne bestemmelsen i forskrift til folketrygdloven. Det vil også i forskrift bli stilt krav om at informasjon om utført behandling skal sendes fastlegen i god tid før fastlegen skal overta ansvaret for dokumentasjon fra 8 uker.

Helse- og omsorgsdepartementet vil også foreslå endringer i pasientrettighetsloven slik at henvisende instans, det vil si lege, kiropraktor eller manuellterapeut, skal motta underretning om pasientens rett til vurdering i spesialisthelsetjenesten. Dette har så langt vært begrenset til lege.

De to departementene har også vurdert posisjonen til manuellterapeuter uten driftsavtale og ansatte manuellterapeuter i helseforetak mv. Det foreslås at disse også skal kunne omfattes av ovennevnte rettigheter med unntak av å gi refusjonsberettiget behandling fordi dette krever avtale om driftstilskudd fra kommunen. Begrunnelsen for dette er at tilsvarende gjelder for alle leger uavhengig av avtaler eller ansettingsforhold med kommune eller helseforetak.

Det går fram av St.prp. nr. 1 (2005–2006), kap. 2755, post 73 Kiropraktorbehandling, at de årlige merutgiftene anslås til 30 mill. kroner. Dette beløpet vil dekke trygderefusjoner for de pasienter som går direkte til kiropraktor uten å ha henvisning fra lege.

Endringene i ordningen antas ikke å føre til spesielle endringer i sykepengepengeutbetalinger, eller ekstra kostnader for spesialisthelsetjenesten.

Ordningen vil ikke få administrative eller ressursmessige konsekvenser utover enkelte justeringer og tiltak i trygdeetaten. Det vil bli gitt opplæring i trygdefaglige emner, som er et vilkår for å kunne praktisere ordningen.

3.3.8 Barne- og likestillingsdepartementet

Kap. 800 Barne- og likestillingsdepartementet

Post 01 Driftsutgifter

Flytting av lønnsmidler

Én ansatt i Barne-, ungdoms- og familieetaten vil bli overflyttet til Barne- og likestillingsdepartementet for å arbeide med prioriterte arbeidsoppgaver i departementet. Det foreslås derfor at kap. 800, post 01 økes med 800 000 kroner mot tilsvarende nedjustering av bevilgningen under kap. 858, post 01.

Overføring av driftsmidler knyttet til barnehageområdet

Ansvaret for barnehagesaker vil fra 1. januar 2006 overføres fra Barne- og likestillingsdepartementet til Utdannings- og forskningsdepartementet, som skifter navn til Kunnskapsdepartementet fra 1. januar 2006. De administrative ressursene knyttet til barnehageområdet er beregnet til å være i overkant av 10,3 mill. kroner. Utgiftene som knyttes til faste stillinger beløper seg til 6,9 mill. kroner inkludert overheadutgifter. De øvrige utgiftene belastes nytt kap. 231 Barnehager, post 21 Spesielle driftsutgifter. På denne bakgrunn foreslås kap. 800 Barne- og likestillingsdepartementet, post 01 Driftsutgifter redusert med 6,9 mill. kroner mot tilsvarende økning på kap. 200 Kunnskapsdepartementet, post 01 Driftsutgifter.

I tillegg foreslås bevilgningen økt med 1,177 mill. kroner som følge av at innføringen av nettoordningen for nøytral merverdiavgift i Gul bok for 2006 foreslås reversert. Samlet foreslås bevilgningen under kap. 800, post 01 redusert med 4,923 mill. kroner til 78,958 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Flytting av lønnsmidler

Departementet har hvert år tjenestemenn utlånt til Europakommisjonen på likestillings- og barne- og ungdomsfeltet. Når det gjelder barne- og ungdomsfeltet er det per i dag to nasjonale eksperter i Brussel, én i Firenze og én secondmentstilling i Strasbourg. Utgiftene til disse belastes departementets kap. 800, post 21 Spesielle driftsutgifter. Utgiftene til dette formålet har i 2005 vært høyere enn tidligere år.

Det foreslås derfor at kap. 800, post 21 økes med 1,74 mill. kroner mot nedsettelse av kap. 854, post 71 med 1,25 mill. kroner, og nedsettelse av kap. 857, post 21 med 0,49 mill. kroner. Samlet foreslås det bevilget 5,142 mill. kroner på posten.

Kap. 830 Samlivstiltak og foreldreveiledning

Post 22 Driftsutgifter til samlivstiltak

Det foreslås å øke posten med 6,1 mill. kroner mot tilsvarende nedjustering av bevilgningen under kap. 830, post 70. Midlene som foreslås flyttet til post 22 gjelder Barne-, ungdoms- og familieetatens utgifter til administrasjon og kjøp av tjenester knyttet til kurs for foreldre med barn med nedsatt funksjonsevne («Hva med oss?») og til gratis samlivskurs for førstegangsforeldre («Godt samliv!»).

Samlet foreslås det bevilget 7,054 mill. kroner på posten.

Post 60 Tilskudd til kommuner til samlivstiltak (Ny)

Det foreslås å opprette en ny post 60 Tilskudd til kommuner til samlivstiltak hvor det skal bevilges midler til kommunene til gjennomføring av kurset «Godt samliv!».

Det foreslås en bevilgning på 7,094 mill. kroner mot tilsvarende nedjustering av bevilgningen under kap. 830 post 70.

Post 70 Tilskudd

Omprioritering av midler knyttet til styrking av samlivskurs

I St.prp. nr. 1 (2005–2006) for Barne- og familiedepartementet er det foreslått en økning i bevilgningen til «Godt samliv! Parkurs for førstegangsforeldre» på 10,7 mill. kroner, samt en styrking av ordinære samlivstiltak med 1,5 mill. kroner. Regjeringen vil videreføre samlivstiltakene på samme nivå som i 2005, men på grunnlag av politiske prioriteringer skissert i Soria Moria-erklæringen er økte midler på totalt 12,2 mill. kroner, foreslått benyttet til andre tiltak. Se nærmere omtale under kap. 840, 846 og 854.

Flytting av midler fra kap. 830 post 70 til postene 22 og 60 under samme kapittel

I St.prp. nr. 1 (2005–2006) for Barne- og familiedepartementet er midler som skal fordeles til statlig drift og tilskudd til kommuner til samlivstiltak foreslått bevilget over en 70-post, som skal gjelde «andre overføringer». Det foreslås derfor følgende omposteringer fra post 70:

  • 6,1 mill. kroner flyttes til post 22 Driftsutgifter til samlivstiltak

  • 7,094 mill. kroner flyttes til ny post 60 Tilskudd til kommuner til samlivstiltak

Gjenstående midler på post 70 skal nyttes til tilskudd til samlivstiltak i regi av organisasjoner. Midlene fordeles av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

Samlet foreslås bevilgningen under kap. 830, post 70 redusert med 25,394 mill. kroner til 6,112 mill. kroner.

Kap. 840 Krisetiltak

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Styrke arbeidet mot menneskehandel

Krisesentrene er blant de som oftest møter ofre for menneskehandel først. Sentrene har behov for økt kunnskap om menneskehandelens ulike aspekter, metodeutvikling på flere områder, kunnskap og utvikling av samarbeidsrutiner etater/organisasjoner i mellom for å kunne møte utfordringene.

Det foreslås på denne bakgrunn en økning i foreslått bevilgning til kap. 840 post 21 på 100 000 kroner. I tillegg foreslås bevilgningen økt med 39 000 kroner som følge av at innføringen av nettoordningen for nøytral merverdiavgift i Gul bok for 2006 foreslås reversert. Samlet foreslås bevilgningen under kap. 840, post 21 økt med 139 000 kroner til 5,08 mill. kroner.

Kap. 844 Kontantstøtte

Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning

Regjeringen foreslår at stønadsperioden for kontantstøtte forkortes med én måned og at kontantstøttesatsene reduseres. Regjeringen ønsker på denne måten å skaffe rom for andre, mer prioriterte tiltak i statsbudsjettet for 2006.

Etter dagens regler ytes kontantstøtte fra og med kalendermåneden etter at barnet er fylt 1 år og til og med den kalendermåneden barnet fyller 3 år. For adopterte barn utbetales det kontantstøtte i to år (24 måneder) etter at stønadsperioden for fulle adopsjonspenger er utløpt.

Regjeringen foreslår at kontantstøtte utbetales til og med kalendermåneden før barnet fyller 3 år og at kontantstøtte for adopterte barn kan gis i maksimalt 23 måneder fra retten inntrer. Det foreslås at endringen trer i kraft 1. januar 2006. Barne- og likestillingsdepartementet vil om kort tid legge fram en odelstingsproposisjon med forslag til de nødvendige endringer i kontantstøtteloven.

I St.prp. nr. 1 (2005–2006) for Barne- og familiedepartementet er det foreslått en sats for full kontantstøtte på 43 884 kroner per år i 2006. Regjeringen foreslår at kontantstøtten reduseres slik at full kontantstøtte i 2006 utgjør 39 636 kroner per år. Øvrige satser reduseres tilsvarende. For nærmere oversikt over nye kontantstøttesatser vises det til forslag til romertallsvedtak.

Forkorting av stønadsperioden medfører en reduksjon i samlet utbetaling av kontantstøtte med 75 mill. kroner, mens satsreduksjonen medfører en reduksjon i kontantstøtteutbetalingene på 258 mill. kroner.

Nye anslag for kontantstøtten viser et merbehov i 2006 på 50 mill. kroner i forhold til budsjettforslaget i St.prp. nr. 1 (2005–2006) Barne- og familiedepartementet. Merbehovet er i hovedsak knyttet til flere barn i kontantstøttealder enn tidligere anslått og en mindre nedjustering av barn under tre år som har fått plass i barnehage i 2005 enn lagt til grunn i St.prp. nr. 1 (2005–2006). Videre oppjusteres bevilgningen med 10 mill. kroner som følge av endrede måltall for kapasitetsvekst i barnehagesektoren i 2006.

På denne bakgrunn foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 844, post 70 med 273 mill. kroner i 2006 til 2 407 mill. kroner.

Kap. 845 Barnetrygd

Post 70 Tilskudd

Nye anslag for barnetrygd gir et samlet bevilgningsbehov i 2006 på 14 290 mill. kroner. Dette er 20 mill. kroner lavere enn foreslått bevilgning i St.prp. nr. 1 (2005–2006) for Barne- og familiedepartementet. Utgiftsreduksjonen skyldes hovedsakelig antatt færre utbetalinger av ordinær barnetrygd enn lagt til grunn i St.prp. nr. 1 (2005–2006).

På denne bakgrunn foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 845, post 70 med 20 mill. kroner i 2006 til 14 290 mill. kroner.

Kap. 846 Familie- og likestillingspolitisk forskning, opplysningsarbeid mv.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 50

Opprettelse av en likelønnskommisjon

Regjeringen vil opprette en likelønnskommisjon i 2006. Det foreslås på denne bakgrunn en økning i foreslått bevilgning til kap. 846, post 21 på 1 mill. kroner.

Kartlegge omfanget av tvangsekteskap for større treffsikkerhet i forebyggingen

Barne- og likestillingsdepartementet vil kartlegge omfanget av tvangsekteskap i Norge. Kunnskap om omfanget er et viktig grunnlag for å kunne utforme en forebyggende politikk.

Mange ulike aktører kommer i befatning med tvangsekteskapsproblematikk på en eller annen måte. Det mangler imidlertid retningslinjer for registrering og føring av statistikk. Dette er etterlyst fra flere hold, blant annet i Tvangsekteskap – En evaluering av mottiltakene av Katrine Fangen (FAFO 2001) og fra Kompetanseteam mot tvangsekteskap.

Det foreslås at bevilgningen på kap. 846, post 21 økes med 500 000 kroner til kartleggingsarbeidet.

Starte arbeidet med kjønnsnøytral ekteskapslov

Barne- og likestillingsdepartementet vil utrede endringer i ekteskapsloven som åpner for ekteskap mellom to av samme kjønn med samme rettigheter som ekteskap mellom to av motsatt kjønn.

Kjønnsnøytral ekteskapslov reiser spørsmål som berører forholdet mellom trossamfunn, kirke og stat, og forholdet mellom på den ene siden tradisjon/kulturarv og på den andre siden samliv mellom mennesker i vår moderne tid. Spørsmål om adopsjon må også belyses i denne sammenheng.

Det foreslås at bevilgning på kap. 846, post 21 økes med 600 000 kroner til nødvendige utredningsarbeider mv.

I tillegg foreslås bevilgningen økt med 936 000 kroner som følge av at innføringen av nettoordningen for nøytral merverdiavgift i Gul bok for 2006 foreslås reversert. Samlet foreslås bevilgningen under kap. 846, post 21 økt med 3,036 mill. kroner til 8,707 mill. kroner.

Post 70 Tilskudd

Økt bevilgning til bladet Blikk

Barne- og likestillingsdepartementet ønsker å øke driftsstøtten til Blikk, landets eneste publikasjon for lesbiske og homofile som gjennom abonnement og landsdekkende løssalg når målgruppen over hele landet.

Det foreslås på denne bakgrunn en økning i foreslått bevilgning til kap. 846, post 70 på 200 000 kroner.

Styrket arbeid mot kjønnslemlestelse

Barne- og likestillingsdepartementet ønsker å styrke innsatsen mot kjønnslemlestelse og vil be Primærmedisinsk verksted (PMV) om å gjennomføre en effektundersøkelse. Målet med undersøkelsen vil være å få et bedre dokumentert bilde av effekten av tidligere innsats og få mer kunnskap om hvilke metoder som er virkningsfulle i arbeidet mot kjønnslemlestelse. PMV vil utrede hvordan kvinner og menn fra miljøer hvor kjønnslemlestelse praktiseres, forholder seg til denne tradisjonen i dag. Arbeidet vil foregå i dialog med blant annet det somaliske og gambiske miljøet i Norge.

Det foreslås på denne bakgrunn en økning i foreslått bevilgning til kap. 846, post 70 på 500 000 kroner til tilskudd til Primærmedisinsk verksted for gjennomføring av effektundersøkelsen.

Samlet foreslås bevilgningen under kap. 846, post 70 økt med 0,7 mill. kroner til 5,489 mill. kroner.

Post 72 Tiltak for lesbiske og homofile

Styrket arbeid for lesbiske og homofile

Barne- og likestillingsdepartementet ønsker å øke innsatsen for å sikre lesbiske og homofiles rettigheter, støtte homofile og lesbiske i å leve åpent og aktivt motarbeide diskriminering.

Det foreslås følgende tiltak:

  • 800 000 kroner til økt driftsstøtte til Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring (LLH). Dette vil sette organisasjonen bedre i stand til å støtte lokallagene og ivareta organisasjonens «vaktbikkjefunksjon.»

  • 500 000 kroner til tilskudd til prosjekter i regi av ulike homopolitiske organisasjoner.

  • 400 000 kroner til oppfølging av Antidiskrimineringsprosjektet. Det pågår en evaluering av prosjektet som etter planen skal avsluttes i 2005.

Det foreslås på denne bakgrunn en økning i foreslått bevilgning til kap. 846, post 72 på 1,7 mill. kroner til 3,8 mill. kroner.

Kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet

Post 50 Forskning, kan nyttes under post 71

I St.prp. nr. 1 (2005–2006) for Barne- og familiedepartementet er det avsatt 2 mill. kroner på kap. 854, post 50 til innsats mot barnefattigdom gjennom barne- og ungdomsvernet, jf. omtale under kap. 854, post 70. For å samle alle midlene på én post foreslås det å flytte 2 mill. kroner fra kap. 854, post 50 til kap. 854, post 71.

Samlet foreslås det bevilget 11,762 mill. kroner på posten.

Post 71 Utvikling og opplysningsarbeid mv.

Styrket innsats mot barnefattigdom gjennom barne- og ungdomsvernet

Barne- og likestillingsdepartementet vil i 2006 følge opp det påbegynte arbeidet med styrket innsats knyttet til barneverntjenesten i utsatte kommuner. 20 kommuner ble invitert med i dette samarbeidet i 2004/2005. Målet er å igangsette gode lokale tiltak som kan danne utgangspunkt for barnevernets arbeid med å kartlegge og samordne tjenester rettet mot barn og familier som lever i fattigdom. Regjeringen vil videreføre denne satsingen, deriblant vurdere flere kommuner.

Det foreslås på denne bakgrunn en økning i foreslått bevilgning til kap. 854, post 71 på 7,6 mill. kroner. Videre foreslås det å øke kap. 854, post 71 med 2 mill. kroner mot tilsvarende nedjustering av kap. 854, post 50, jf. omtale under post 50.

Flytting av lønnsmidler

Det foreslås å nedjustere bevilgningen under kap. 854, post 71 med 1,25 mill. kroner mot tilsvarende økning av bevilgningen under kap. 800, post 21. Midlene skal nyttes til avlønning av tjenestemenn utlånt til Europakommisjonen, jf. omtale under kap. 800 post 21.

Samlet foreslås bevilgningen under kap. 854, post 71 økt med 8,35 mill. kroner til 45,06 mill. kroner.

Kap. 855 Statlig forvaltning av barnevernet

Post 22 Kjøp av private barneverntjenester, kan nyttes under post 01

Da staten overtok ansvaret for det fylkeskommunale barnevernet fra 1. januar 2004 var målsetingen å heve kvaliteten og redusere kostnadsveksten, jf. strategi om den statlige overtakelsen av det fylkeskommunale barnevernet og familievernet (Rundskriv Q-19 2003). I tråd med dette er det siden staten overtok ansvaret for det fylkeskommunale barnevernet gjennomført flere tiltak som bidrar til et bedre barnevern:

  • Det er etablert et nytt direktorat som en sentral styrende og koordinerende enhet i etaten, og fem nye regionkontorer. Dette har vært viktig for arbeidet med å få et likeverdig tilbud i hele landet og for å få til en bedre faglig og økonomisk styring og utvikling av virksomheten.

  • De 26 fagteamene, som står for det statlige barnevernets kontakt og oppfølging overfor kommunene, er styrket. Gjennom kontinuitet i kontakten med det kommunale barnevernet legges det til rette for at det statlige barnevernet involveres tidligere i arbeidet med enkeltsaker. Dette er viktig for å gi rett hjelp på et tidligst mulig stadium. Fagteamet deltar med sin kompetanse i utredningsfasen og bidrar til å øke treffsikkerheten i valg av tiltak.

  • Fagteamene følger opp plasseringer utenfor hjemmet for derigjennom å sikre at begrunnelsen for plasseringen er styrende for innholdet i tiltaket.

  • Kvaliteten i institusjonstilbudet er økt. Alle offentlige og private institusjoner er vurdert i forhold til Forskrift om godkjenning av institusjoner og Forskrift om krav til barneverninstitusjoner. 30 prosent av institusjonene har fått pålegg om faglig og materiell styrking. Det har vært etterkontroller som sikrer at nødvendige utbedringer har funnet sted og det skjer nå oppfølging gjennom nye kontrollbesøk både i private, kommunale og statlige institusjoner.

  • Fosterhjemstjenesten er utvidet og dels desentralisert for å øke rekrutteringskapasiteten samt for å styrke kvaliteten i rekrutteringsarbeidet. Dermed blir det færre barn som må flytte fra hjem til hjem.

  • At flere barn og unge skal få hjelp uten å måtte flytte ut av sin familie er en klar føring for barnevernets arbeid. Økningen i antall nærmiljøbaserte tiltak etter at staten overtok ansvaret bekrefter dette. Barn og unge med atferdsvansker har i de siste årene fått denne type tilbud gjennom blant annet MST 1, PMTO 2 og Webster Stratton 3.

  • Fem nye atferdsinstitusjoner basert på det siste tilgjengelige av fagkunnskap vil åpne høsten 2005/våren 2006.

Etter den statlige overtakelsen har det tatt tid å overføre den samlede virksomheten fra fylkeskommunene samtidig som man bygget opp en helt ny virksomhet for å sikre et bedre barnevern, jf. tiltakene ovenfor. Det er igangsatt et omfattende omstillingsarbeid bl.a. for å redusere kostnadsveksten i sektoren. Tiltakene videreføres i 2006. De økte kostnadene ved etablering og omstilling har foreløpig vært større enn effekten av innsparingstiltakene. I forhold til vedtatt budsjett 2005 indikerer regnskapsutviklingen for 3. kvartal et vesentlig merforbruk i det statlige barnevernet. Barne- og likestillingsdepartementet vil komme tilbake i nysalderingen med vurdering av tiltak knyttet til merforbruk i 2005.

Etaten har samtidig hatt en vekst i antall barn både i 2004 og 2005. De kostnadsmessige konsekvensene av forventet økning i antall barn anslås å være høyere enn lagt til grunn ved utarbeidelsen av St.prp. nr. 1 (2005–2006) for Barne- og familiedepartementet. Økningen i antall barn i statlige tiltak i 2006 er beheftet med usikkerhet.

På bakgrunn av dette foreslås det å øke kap. 855, post 22 med 150 mill. kroner til 1 349,237 mill. kroner. Regjeringen vil komme tilbake til konsekvenser av dette for 2005-budsjettet i forbindelse med nysalderingen.

Kap. 857 Barne- og ungdomstiltak

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Flytting av lønnsmidler

Det foreslås å nedjustere bevilgningen under kap. 857, post 21 med 490 000 kroner mot tilsvarende økning av bevilgningen under kap. 800, post 21. Midlene skal nyttes til avlønning av tjenestemenn utlånt til Europakommisjonen, jf. omtale under kap. 800 post 21.

I tillegg foreslås bevilgningen økt med 38 000 kroner som følge av at innføringen av nettoordningen for nøytral merverdiavgift i Gul bok for 2006 foreslås reversert. Samlet foreslås bevilgningen under kap. 857, post 21 redusert med 452 000 kroner til 1,212 mill. kroner.

Kap. 858 Barne-, ungdoms og familiedirektoratet

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 855 post 01

Det foreslås å nedjustere bevilgningen under kap. 858, post 01 med 0,8 mill. kroner mot tilsvarende økning av bevilgningen under kap. 800, post 01. Midlene flyttes som følge av overføring av en stilling fra Barne-, ungdoms- og familieetaten til Barne- og likestillingsdepartementet, jf. omtale under kap. 800, post 01.

I tillegg foreslås bevilgningen økt med 11,527 mill. kroner som følge av at innføringen av nettoordningen for nøytral merverdiavgift i Gul bok for 2006 foreslås reversert. Samlet foreslås bevilgningen under kap. 858, post 01 økt med 10,727 mill. kroner til 119,484 mill. kroner.

Kap. 2530 Fødselspenger og adopsjonspenger

Post 70 Fødselspenger til yrkesaktive, overslagsbevilgning

Utgiftsbehovet til fødselspenger er anslått til 9 660 mill. kroner i 2006. Dette er 240 mill. kroner lavere enn forslaget i St.prp. nr. 1 (2005–2006) for Barne- og familiedepartementet.

Utgiftsreduksjonen skyldes at det nå anslås en lavere andel kvinner med fødselspenger og at utbetaling av fødselspenger per familie blir lavere enn lagt til grunn i St.prp. nr. 1 (2005–2006).

På denne bakgrunn foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 2530, post 70 med 240 mill. kroner i 2006 til 9 660 mill. kroner.

Post 71 Engangsstønad ved fødsel og adopsjon, overslagsbevilgning

Utgiftsbehovet til engangsstønad er anslått til 435 mill. kroner i 2006. Dette er 20 mill. kroner høyere enn forslaget i St.prp. nr. 1 (2005–2006) for Barne- og familiedepartementet.

Utgiftsøkningen skyldes at det er lagt til grunn nye anslag som viser en større andel kvinner med engangsstønad enn anslått i St.prp. nr. 1 (2005–2006).

På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen på kap. 2530, post 71 med 20 mill. kroner i 2006 til 435 mill. kroner.

Post 72 Feriepenger av fødselspenger til arbeidstakere, overslagsbevilgning

Utgiftsbehovet til feriepenger av fødselspenger er anslått til 270 mill. kroner i 2006. Dette er 10 mill. kroner lavere enn forslaget i St.prp. nr. 1 (2005–2006) for Barne- og familiedepartementet.

Anslaget er redusert som følge av anslått lavere utbetaling av fødselspenger i 2005 enn lagt til grunn i St.prp. nr. 1 (2005–2006).

På denne bakgrunn foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 2530, post 72 med 10 mill. kroner i 2006 til 270 mill. kroner.

Post 73 Adopsjonspenger, overslagsbevilgning

Utgiftsbehovet til adopsjonspenger er anslått til 435 mill. kroner i 2006. Dette er 6,288 mill. kroner lavere enn forslaget i St.prp. nr. 1 (2005–2006) for Barne- og familiedepartementet.

Anslått utgiftsbehov er redusert som følge av antatt færre kvinner med adopsjonspenger per måned enn lagt til grunn i St.prp. nr. 1 (2005–2006)

På denne bakgrunn foreslås det å redusere bevilgningen på kap. 2530, post 73 med 6,288 mill. kroner i 2006 til 140 mill. kroner.

Andre saker

Overføring av oppfølgingsansvar for enslige mindreårige asylsøkere fra utlendingsmyndighetene til barnevernet

I Soria Moria-erklæringen, sier Regjeringen at den vil «forbedre vilkårene for enslige mindreårige asylsøkere som kommer til Norge og overføre omsorgsansvaret for disse til barnevernet.» Barne- og likestillingsdepartementet vil igangsette en utredning av spørsmålet om overføring av omsorgsansvaret fra utlendingsmyndighetene til barnevernet, og vil komme tilbake med en nærmere redegjørelse av saken i Revidert nasjonalbudsjett 2006.

3.3.9 Nærings- og handelsdepartementet

Kap. 909 Refusjonsordning for sjøfolk

Post 73 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning

Tilstandsbeskrivelse og målsettinger med refusjonsordningen for sjøfolk

Refusjonsordningen for sysselsetting av sjøfolk ble innført som en midlertidig ordning i 1993. En mer omfattende refusjonsordning ble etablert i 1994. Gruppen av refusjonsberettigede skip ble utvidet til også å omfatte skip i petroleumsvirksomhet, passasjerskip og skip registrert i Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS). Stortinget vedtok å innføre en nettolønnsordning for passasjerskip i utenriksfart i NOR med virkning fra 1. juli 2002 og en nettolønnsordning for offshorefartøyer i NOR med virkning fra 1. juli 2003. Nettolønnsordningen innebærer at rederiene mottar refusjon tilsvarende summen av innbetalt inntektsskatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift for mannskap innenfor ordningen. For andre fartøy innenfor ordningen gis refusjon av rederienes lønnsutgifter for mannskap i henhold til:

  • lasteskip, fraktefartøyer og andre fartøyer i NOR, refusjonssats 12 pst.

  • brønnfartøyer i NOR, refusjonssats 9,3 pst.

  • lasteskip og andre fartøyer i NIS, refusjonssats 12 pst.

  • skip i petroleumsvirksomhet i NIS, refusjonssats 9,3 pst.

Refusjonsordningen forvaltes av Sjøfartsdirektoratet på grunnlag av regelverk fastsatt av Nærings- og handelsdepartementet.

Formålet med refusjonsordningen er å legge til rette for maritim virksomhet. Ordningen skal sikre norsk maritim kompetanse og rekruttering av norske sjøfolk, og i tillegg bidra til at norske rederier gis konkurransedyktige rammevilkår i forhold til vilkårene i andre land.

Budsjettforslag 2006

Regjeringen vil understreke at norsk skipsfart er en viktig del av norsk næringsliv og bidrar direkte og indirekte til verdiskapingen i Norge. Norsk skipsfart representerer en kompetanse som er viktig for resten av det maritime næringsmiljøet i Norge. Regjeringen ønsker gjennom gode og stabile rammevilkår å legge til rette for verdiskapende arbeidsplasser og vekst i skipsfart og de maritime næringer.

I forhold til forslaget fra regjeringen Bondevik II foreslår Regjeringen et annet opplegg. Regjeringen foreslår å videreføre gjeldende ordning første halvår 2006. Fra 1. juli foreslår regjeringen å utvide gjeldende nettolønnsordning til også å omfatte refusjonsberettigede sjøfolk om bord på konkurranseutsatte skip i NOR. Samtidig foreslår Regjeringen at gjeldende nettolønnsordning for utenriksfergene i NOR avgrenses til å gjelde sikkerhetsbemanningen i henhold til skipenes alarminstruks fra 1. juli 2006. For NIS-skip foreslås en videreføring av gjeldende ordning. Forslaget innebærer at gjeldende nettolønnsordning for personer om bord utenriksfergene som ikke er del av nevnte sikkerhetsbemanning faller bort. Samlet innebærer forslaget en vesentlig styrking av rammevilkårene for sjøfolk om bord på konkurranseutsatte skip i NOR.

For budsjetterminen 2006 foreslås en bevilgning på 1 225 mill. kroner til tilskudd til sysselsetting av sjøfolk for 2006 under kap. 909, post 73. Bevilgningsforslaget dekker utbetalinger for ordningen for 6. termin 2005 (november/desember) og 1.–5. termin (januar-oktober) 2006.

Kap. 920 Norges forskningsråd

Post 50 Tilskudd

På bakgrunn av behovet for omprioriteringer på statsbudsjettet foreslås det at tilskuddet til Norges forskningsråd reduseres med 10 mill. kroner, fra 1 076 til 1 066 mill. kroner.

Kap. 922 Romvirksomhet

Post 71 Internasjonal romvirksomhet

På bakgrunn av behovet for omprioriteringer på statsbudsjettet foreslås det at tilskuddet til internasjonal romvirksomhet reduseres med 15 mill. kroner, fra 158,8 til 143,8 mill. kroner. Reduksjonen tas på internasjonale teknologiprogrammer (underpost 71.4).

Kap. 928 FoU-prosjekter i næringslivets regi

Post 71 Tilskudd til ulønnet forskningsinnsats, kan overføres

På bakgrunn av behovet for omprioriteringer på statsbudsjettet foreslås det at det ikke bevilges egne midler for 2006 til tilskuddsordningen for ulønnet forskningsinnsats.

Kap. 2421 Innovasjon Norge

Post 71 Internasjonalisering, profilering og innovasjon – programmer, kan overføres

På bakgrunn av behovet for omprioriteringer på statsbudsjettet foreslås det at tilskuddet til Internasjonalisering, profilering og innovasjon – programmer under Innovasjon Norge reduseres med 15 mill. kroner, fra 353,5 til 338,5 mill. kroner. Reduksjonen tas innenfor området innovasjonsprogrammer.

Post 72 Forsknings- og utviklingskontrakter, kan overføres

Forsknings- og utviklingskontrakter består av de to ordningene offentlige og industrielle FoU-kontrakter. På bakgrunn av behovet for omprioriteringer på statsbudsjettet foreslås det at bevilgningen til Forsknings- og utviklingskontrakter under Innovasjon Norge reduseres med 15 mill. kroner, fra 259,6 til 244,6 mill. kroner.

Kap. 2426 SIVA SF

Post 70 Tilskudd, kan overføres

På bakgrunn av behovet for omprioriteringer på statsbudsjettet foreslås det at tilskuddsbevilgningen til SIVA SF reduseres med 10 mill. kroner, fra 40 til 30 mill. kroner.

Endring i statlige eierposter

I St.prp. nr. 1 (2005–2006), jf. forslag til vedtak XIV under Nærings- og handelsdepartementet, er det foreslått at Nærings- og handelsdepartementet gis fullmakt til å:

  1. redusere statens eierandel i BaneTele AS ned til 0 pst.

  2. redusere statens eierandel i Flytoget AS ned til 0 pst.

  3. redusere statens eierandel i Yara International ASA ned til 34 pst.

Statlig eierskap kan være avgjørende for å sikre et nasjonalt eierskap og nasjonal forankring av nøkkelvirksomheter. Det statlige eierskapet skal være aktivt. Regjeringen vil med dette utgangspunktet vurdere endringer i eierskapet ut fra konkrete situasjoner i det enkelte selskap. Regjeringen foreslår derfor å trekke de framlagte fullmaktsforslagene, jf. forslag til romertallsvedtak.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en egen sak om BaneTele AS.

3.3.10 Fiskeri- og kystdepartementet

Kap. 1000 Fiskeri- og kystdepartementet

Post 01 Driftsutgifter

De norske utfordringer knyttet til samarbeidet med Russland på ressurskontrollområdet er store. En god og ansvarlig ressursutnyttelse er av stor betydning for tilliten og legitimiteten til det norsk-russiske forvaltningsregimet på fiskeriområdet i Barentshavet. Norge må være tilrettelegger og initiativtaker for et samarbeid mellom de to land. Et samarbeid som må preges av kunnskaps- og tillitskapende tiltak.

Under den 34. sesjon i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon som fant sted i Kaliningrad 24. – 28. oktober 2005, ble partene enige om en rekke tiltak utover det man er blitt enige om tidligere år for å få bukt med det ulovlige fisket, blant annet et felles norsk-russisk utvalg for bedre oppfølging av saker og koordinering av etterforskning og etablering av en utrykningsenhet bestående av inspektører fra de to statene. Det er tidligere enighet om at russiske kontrollinspektører skal komme til Norge for å bli kjent med det arbeid som utføres av norske kontrollinstanser. Forskningssamarbeidet mellom Norge og Russland må også styrkes.

Det foreslås derfor å øke kap. 1000 post 01 med 2,5 mill. kroner øremerket tillitskapende og kompetansegivende arbeid. Sammen med økningen på 15 mill. kroner på kap. 1030 post 01 innebærer dette at bevilgningene til ressurskontroll økes med 17,5 mill. kroner.

I 2006 skal det gjennomføres flere store utredninger under Fiskeri- og kystdepartementets ansvarsområde, blant annet vurdering av strukturtiltak i fiskeflåten og vurdering av samers og andres rett til fiske i havet utenfor Finnmark. For å sikre at de nødvendige utredningene kan gjennomføres i tråd med ambisjonsnivået i Soria Moria- erklæringen, foreslås det å styrke bevilgningen på kap. 1000 post 01 med 2,5 mill. kroner i 2006.

På denne bakgrunn foreslås bevilgningen på kap. 1000 Fiskeri- og kystdepartementet, post 01 Driftsutgifter økt med 5 mill. kroner.

Kap. 1030 Fiskeridirektoratet

Post 01 Driftsutgifter

Det fremmes forslag om å øke bevilgningen til Fiskeridirektoratet med 15 mill. kroner for å styrke arbeidet med en ansvarlig ressurskontroll. Midlene skal blant annet brukes til å øke antallet inspektører og styrke det internasjonale ressurskontrollsamarbeidet, med særlig vekt på samarbeidet med Russland.

Sammen med økningen på kap. 1000 post 01 på 2,5 mill. kroner øremerket tillitskapende og kompetansegivende arbeid overfor Russland i forbindelse med ressurskontroll 01, innebærer dette at bevilgningene til ressurskontroll økes med 17,5 mill. kroner.

Orienteringssaker til Stortinget

Struktur- og driftsordninger for kystflåten

Regjeringen Bondevik IIs forslag om å utvide strukturkvoteordningen for kystflåten til fartøy med hjemmelslengde for kvotetildeling mellom 10 og 15 meter er trukket.

Dette innebærer at alle kystfartøy under 15 meters hjemmelslengde for kvotetildeling skal ha tilgang til strukturfondet for kapasitetstilpasning av fiskeflåten.

Forslaget i St.prp. nr. 1 (2005–2006) om en bevilgning på 10 mill. kroner på kap. 1050 post 76 Tilskudd til strukturtiltak for kapasitetstilpasning av fiskeflåten var basert på en forutsetning om at bare fartøy med hjemmelslengde for kvotetildeling under 10 meter skal ha tilgang til ordningen. Det er imidlertid i overkant av 40 mill. kroner i restmidler i 2005 som vil bli søkt overført til 2006. Samtidig antas det at en del av det oppdemmede behovet for strukturering allerede er tatt ut. Det vurderes derfor som sannsynlig at det ikke vil være behov for å øke bevilgningen til strukturfondet i 2006 selv om fartøy mellom 10–15 meter fortsatt skal få adgang til strukturfondet.

Dersom det skulle vise seg å bli større etterspørsel etter midler fra strukturfondet enn antatt, vil det måtte vurderes å øke bevilgningene til strukturfondet i løpet av 2006.

Driftsordningene for kystflåten videreføres som en prøveordning inntil det er tatt endelig stilling til strukturkvoteordningene.

Salg av ti konsesjoner i Finnmark

De ti konsesjonene for laks og ørret i Finnmark som ikke ble tildelt i forrige runde, lyses ut på nytt høsten 2005. I St.prp. nr. 1 (2005–2006) er det forutsatt at konsesjonene lyses ut med samme vederlag (4 mill. kroner per konsesjon) og betingelser som tidligere, og endelig tildeling vil skje etter årsskiftet 2005/2006. På bakgrunn av dette ble det foreslått en bevilgning på kap. 4030 post 13 Inntekter vederlag oppdrettskonsesjoner på 40 mill. kroner.

Det legges til grunn at tildelingsprosessen går som planlagt, og at det kreves inn 4 mill. kroner i vederlag for hver konsesjon. Finnmark fylkeskommune vil bli involvert i den pågående tildelingsprosessen.

For fremtidige tildelingsrunder vil det bli vurdert hvordan fordeling og refordeling av oppdrettskonsesjoner kan flyttes til regionalt folkevalgt nivå, og hvorvidt konsesjonsavgiften skal tilfalle kommuner som stiller arealer til disposisjon for nye konsesjoner.

3.3.11 Landbruks- og matdepartementet

Kap. 1100 Landbruks- og matdepartementet (jf. kap. 4100)

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås en økning på 0,5 mill. kroner knyttet til administrasjon av husleieordningen knyttet til etablering av Bioforsk fra 1.1.2006, jf. omtale nedenfor.

Kap. 1112 Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. på matområdet

Post 51 Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap, Bioforsk

Det foreslås en økning på 5,8 mill. kroner knyttet til husleiekompensasjon for Bioforsk, jf. omtalen om etablering av Bioforsk nedenfor.

Post 52 Støtte til fagsentrene, Bioforsk

Det foreslås en økning på 2,2 mill. kroner knyttet til husleiekompensasjon for Bioforsk, jf. omtalen om etablering av Bioforsk nedenfor.

Kap. 1115 Mattilsynet (jf. kap. 4115)

Post 01 Driftsutgifter

Spredning av fugleinfluensa i en del asiatiske land og til Europa gir vesentlig merarbeid for Mattilsynet. Det iverksettes økt overvåking av fugleinfluensa. Videre krever situasjonen omfattende internasjonal møtedeltakelse og regelverksutvikling samt styrket arbeid med beredskapsplaner og informasjon.

For å sette Mattilsynet i stand til å møte den krevende situasjonen på en god måte, foreslår Landbruks- og matdepartementet at kap. 1115 Mattilsynet post 01 økes med 5 mill. kroner.

Kap. 1137 Forskning og utvikling

Post 50 Forskningsaktivitet

Det foreslås en økning på 1,8 mill. kroner knyttet til husleiekompensasjon for Bioforsk, samt en reduksjon på 1 mill. kroner knyttet til omprioritering til kap. 1137 post 52, jf. omtalen om etablering av Bioforsk nedenfor.

Det foreslås samlet en økning på 0,8 mill. kroner på posten.

Post 51 Basisbevilgning til forskningsinstitutter m.m.

Det foreslås en økning på 7,7 mill. kroner knyttet til husleiekompensasjon for Bioforsk, jf. omtalen om etablering av Bioforsk nedenfor.

Post 52 Omstillingsmidler, Bioforsk (ny)

Det foreslås en bevilgning på 6 mill. kroner til omstillingstiltak i forbindelse med opprettelsen av Bioforsk, jf. omtale nedenfor.

Kap. 1148 Naturskade – erstatninger og sikring

Post 71 Naturskade, erstatninger

På bakgrunn av justering av beregningsgrunnlaget og foreliggende prognoser for utbetalinger foreslås det at bevilgningen for 2006 blir økt med 10 mill. kroner, fra 60 mill. kroner til 70 mill. kroner.

Effekten av foretatte regelendringer, jf. omtale under kap 1148, post 71 i St.prp. nr 1 (2005–2006) vil medføre reduksjon av nye tilsagn i 2006. Tilsagnsfullmakten for 2006 foreslås på bakgrunn av dette redusert med 6 mill. kroner fra 27 mill. kroner til 21 mill. kroner, jf. forslag til vedtak.

Kap. 1149 Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket

Post 50 Tilskudd til Landbrukets utviklingsfond

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Landbrukets utviklingsfond (LUF) med 10 mill. kroner. Videre foreslås det at bevilgningen til Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon reduseres med 5,2 mill. kroner fra 110,2 mill kroner til 105 mill. kroner. Midlene omprioriteres til skogbruk og bioenergi. Bevilgningen til skogbruk foreslås økt med 11,2 mill. kroner, fra 133 mill. kroner til 144,2 mill kroner. Bevilgningen til bioenergi foreslås økt med 4 mill. kroner, fra 21 mill. kroner til 25 mill. kroner.

Regjeringen vil videreføre Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon i 2006. I forbindelse med reduksjonen på 5,2 mill. kroner og innenfor rammen på 105 mill. kroner vil regjeringen legge vekt på at følgende blir prioritert:

  • Utvikling av lønnsomme virksomheter der man ser virkemidlene i sammenheng, fra råvareproduksjon videreforedling, distribusjon og salg i markedet.

  • De siste leddene i verdikjeden, slik som distribusjon av produkter og presentasjon i markedet.

  • Stiftelsen Matmerks arbeide med blant annet merkeordningen Beskyttede betegnelser og kommersialisering av norske matspesialiteter.

  • Mattilsynets arbeide rettet mot mindre matbedrifter er viktig og en styrking av Mattilsynet sin kompetanse på dette området blir prioritert som en del av kompetansesatsingen i Verdiskapingsprogrammet.

Skog- og utmarksressursene representerer et stort potensial for verdiskaping og velferd for befolkningen, ikke minst i distriktene. Det er derfor viktig å legge til rette for økt næringsaktivitet på dette området. Økt satsing på bioenergi er viktig både for skognæringen og miljøet. (Bruk av bioenergi er CO2-nøytralt.). Økt bruk av skogsvirke til bioenergiformål er også viktig for å hindre gjengroing og å opprettholde et åpent kulturlandskap. Det er bekymringsfullt lav aktivitet i skogbruket både mht. avvirkning og skogkulturarbeid. For å stimulere aktiviteten økes bevilgningen til nærings- og miljøtiltak i skogbruket med 11,2 mill. kroner. Regjeringen mener at staten har et medansvar for å sikre den langsiktige ressursoppbyggingen og vil åpne for at midlene kan benyttes også til skogplanting.

Tabell 3.13 Endringer knyttet til fordeling av midler på LUF (mill. kroner)

FormålSt.prp. nr. 1 (2004–2005)St.prp. nr. 1 (2005–2006)Forslag til endringSum
Overføring til samisk utviklingsfond (SUF)2,02,02,0
Verdiskapingsprogram for matproduksjon114,6110,2-5,2105,0
Sentrale Bygdeutviklingsmidler38,038,038,0
Bioenergi23,021,04,025,0
Skogbruk133,0133,011,2144,2
Mat, skole og helse5,0
Innlandet 201020,020,0
Etablering av Jordskiftesenter1,01,0
Sum315,6325,210,0335,2

Regjeringen legger opp til å videreutvikle en aktiv og målrettet politikk for skogbruk. Det er viktig å sikre at forvaltningen av skogressursene skjer på en bærekraftig måte, der hensynet til næringsutvikling og framtidig kvalitetsskog blir ivaretatt. Regjeringen viser i denne sammenhengen også til Stortingets anmodningsvedtak nr. 574 der Stortinget ber regjeringen utvikle nasjonale strategier for økt avvirkning av skog jf. Innst. S. nr. 240 (2004–2005). Regjeringen vil komme tilbake til dette i statsbudsjettet for 2007.

Kap. 4112 Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. på matområdet

Post 50 Husleie, Bioforsk

Det foreslås en bevilgning på 18,1 mill. kroner knyttet til husleieinntekter fra Bioforsk, jf. følgende omtale om etablering av Bioforsk:

Etablering av Bioforsk

Bakgrunn for saken

Med grunnlag i evalueringen av forskning og relevant høyere utdanning innen landbrukssektoren i 2001 har det vært arbeidet med etablering av Bioforsk med utgangspunkt i den FoU-virksomhet som de tre instituttene Jordforsk, NORSØK og Planteforsk har innenfor planteproduksjon, mattrygghet, økologisk produksjon og jordfaglig miljøforskning. Bioforsk skal ha et nært samarbeid med Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB). Samordningen vil gi faglige synergieffekter, og det nye instituttet vil framstå som en viktig kunnskapsleverandør innenfor miljø og landbruk.

I St.prp. nr. 65 (2004–2005) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2005 ble det foreslått å etablere Bioforsk som et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter fra 1. januar 2006, hvor Planteforsk inngår og hvor de to stiftelsene Jordforsk og NORSØK inviteres inn. Stiftelsenes styrende organer har nå vedtatt at de ønsker å føre sin virksomhet inn i det nye forvaltningsorganet, og nødvendig endring av stiftelsenes vedtekter vil bli forelagt Stiftelsestilsynet for godkjenning. Det legges opp til at Bioforsks styre skal ha én representant fra hver av stiftelsene.

Bioforsk vil ved oppstart ha om lag 450 årsverk inklusive de to laboratoriene Pesticidlaboratoriet og Jordforsk Lab, eller om lag 430 årsverk dersom Jordforsk ikke overfører laboratoriet. Det tas imidlertid sikte på å skille ut laboratoriedriften fra Bioforsk. En slik utskilling vil tidligst kunne skje i 2006. Den samlede virksomheten til Bioforsk vil etter dette ha om lag 415 årsverk, hvorav vel 5 pst. av de tilsatte vil komme fra stiftelsen NORSØK og 17 pst. fra Jordforsk. Om lag 165 ansatte er lokalisert i Ås. Omsetningen første driftsår er anslått til nær 340 mill. kroner.

Med bakgrunn i de store økonomiske utfordringene, som de foreløpige forretningsplanene for Bioforsk viste, ble det i St.prp. nr. 65 (2004–2005) forutsatt at det måtte utarbeides en plan for nødvendige struktur- og omstillingstiltak. Planen skulle baseres på at Planteforsk har betydelige oppgaver knyttet til regional- og distriktspolitiske problemstillinger og mange steder utgjør et viktig verktøy i lokal næringsutvikling. Planarbeidet tok derfor utgangspunkt i at omorganiseringen i seg selv ikke skulle medføre fullstendig endrede forutsetninger for disse oppgavene eller for FoU-virksomheten i dagens Planteforsk.

Samtidig med etableringen av den nye virksomheten ble det også forutsatt at det skal etableres en husleieordning for de statlige eiendommene som Bioforsk skal disponere. Det er i St.prp. nr. 65 (2004–2005) forutsatt at dette må gjøres uten at overgangen til leiebetaling svekker rammevilkårene for Bioforsks FoU-virksomhet.

Målsetting med Bioforsk

Bioforsk skal være en regional, nasjonal og internasjonal konkurransedyktig produsent av kunnskap, tjenester og løsninger gjennom forskning og utviklingsarbeid innenfor planteproduksjon, matvaretrygghet, økologisk produksjon og jordfaglige miljøspørsmål. Den primære målsettingen med opprettelsen er å skape en sterkere og mer slagkraftig produsent og leverandør av verdifull og nødvendig kunnskap for forskning og utvikling på disse feltene.

Etableringen gir FoU-miljøene i de tre virksomhetene muligheter til å sette egen kompetanse inn i en større sammenheng, utvikle et bredere kunnskapstilbud og utnytte muligheter som ligger i krysningspunktet mellom kompetanseområder. Forpliktende samarbeid med Universitetet for miljø- og biovitenskap vil ytterligere forsterke synergimulighetene.

Bioforsk skal ha sin forankring både innenfor miljø- og ressursspørsmål, landbruk og næringsutvikling innen landbruk og tilgrensende næringer, og herunder være Norges sentrale FoU-baserte institutt for kombinasjonen landbruk – miljø. Bioforsk vil ut fra dette ha følgende hovedpilarer:

  • Næringsutvikling og verdiskaping innenfor landbruk og andre arealbaserte næringer

  • Miljøspørsmål, i første rekke relatert til jord og vann, men også i forhold til kulturlandskap og livsmiljø for mennesker og husdyr

  • Bærekraftig ressursforvaltning, i første rekke knyttet til jord, vann, landskap og avfallsressurser og i forhold til biologisk/genetisk mangfold

  • Trygg mat, rettet mot produktkvalitet, plantevern, dyrevelferd, produksjonspotensial og beredskapshensyn.

Med basis i den faglige plattformen skal Bioforsk ha en klar profil i forhold til lokalt og nasjonalt kunnskapsbehov, samtidig som instituttet videreutvikler og forsterker sin internasjonale profil og engasjement i forhold til miljøspørsmål og bærekraftig forvaltning av naturressurser. Bioforsk vil derfor ha grunnfinansiering både fra Landbruks- og matdepartementet og Miljøverndepartementet.

Bioforsk skal være en kunnskapstøtte for videreutvikling av landbruksnæringen generelt, men skal også gjennom ny kunnskap og viten bidra til å skape ny aktivitet knyttet til norsk landbruk i vid forstand. Instituttet må bruke sin kompetanse aktivt i satsingen på innovasjon og utvikling av ny næringsvirksomhet. Herunder blir vurdering av kommersialisering av forskningsresultater som kan bidra til landbruksbasert næringsutvikling, en sentral oppgave.

Det blir således en sentral målsetting å utvikle Bioforsk til en organisasjon som evner å videreføre det beste fra de tre virksomhetene og som:

  • blir et nasjonalt ledende forsknings- og utviklingsmiljø

  • har sterk regional forankring og dermed forutsetninger for å delta i løsning av regionale FoU-oppgaver over hele landet

  • utvikler et omfattende og sterkt internasjonalt forskningssamarbeid

  • blir en attraktiv partner for strategisk samarbeid med andre FoU-miljøer

  • utvikler sterke kunderelasjoner i forhold til relevante bransjer og sektorer

  • utvikler nettverk med forskere og brukere både nasjonalt og internasjonalt.

Forretnings- og omstillingsplan

Det er oppnevnt et interimsstyre som med grunnlag i nevnte forutsetninger har utarbeidet en forretnings- og omstillingsplan for årene 2006–2009. Det tas her utgangspunkt i at Bioforsk skal:

  • bygge videre på den faglige plattformen i Jordforsk, NORSØK og Planteforsk med en faglig profil som både er sektororientert og sektorovergripende.

  • ha en konsernmodell med nasjonale sentre for plantehelse og plantevern, jord- og miljøforskning samt økologisk produksjon, og regionale sentre i Nord-Norge, Midt-Norge, Vest-Norge og Øst-Norge.

  • inngå en samarbeidsavtale med Universitetet for miljø- og biovitenskap.

  • videreutvikle sitt forhold til øvrige samarbeidspartnere.

Med dagens kostnadsstruktur og forventede inntekter er det beregnet at Bioforsk uten omstilling vil gå med betydelig og økende underskudd i årene som kommer. Interimsstyret har på den bakgrunn vurdert mulige omstillingstiltak, slik at inntekter og kostnader i løpet av planperioden kan bringes i balanse. Det foreslås bl.a. følgende hovedtiltak:

  • Effektiviseringstiltak ved at antall årsverk reduseres med i underkant av 10 pst., faktureringsgraden økes med 5 pst. og økt utnyttelse av IT og samordning av fellestjenester.

  • Samlokalisering ved at:

    • Kise i Ringsaker foreslås lagt ned og aktiviteten flyttet til Apelsvoll i Østre Toten

    • Njøs i Leikanger foreslås lagt ned og aktiviteten flyttet til Ullensvang

    • Vågønes i Bodø foreslås lagt ned og aktivitet flyttet til Tjøtta i Alstadhaug

    • Kvithamar i Stjørdal foreslås flyttet til mer egnede lokaler

    • Bedre utnyttelse av infrastrukturen

    • Ekstern bistand til omstilling for å redusere driftskostnader og bidra til generell effektivisering i tillegg til årsverksreduksjonen

    • Kompetanse- og markedsføringstiltak.

For å gjennomføre tiltakene har interimsstyret beregnet at det må tilføres betydelige omstillingsmidler over fire år. De største kostnadene er knyttet til redusert bemanning (ventelønn og sluttavtaler), ombyggingsarbeider som muliggjør samlokalisering samt bistand til omstilling og omstrukturering. Effekten av tiltakene vil etter planen gi et positivt driftsresultat på nesten 5 mill. kroner i 2009, mot et beregnet resultat samme år på minus 30 mill. kroner hvis ikke tiltak settes inn.

Landbruks- og matdepartementets vurdering

Landbruks- og matdepartementets vurdering er at forretnings- og omstillingsplanen er et godt grunnlag for omstillingsarbeidet og vil særlig peke på at:

  • 10 pst. redusert bemanning er nødvendig for å justere aktiviteten i tråd med tilgang på midler. Det forutsettes at reduksjonen i bemanningen blir forholdsmessig minst like stor på Ås som i landet for øvrig.

  • Både nedbemanning og forslagene om samlokaliseringer og infrastrukturtiltak tilfredsstiller forskningens behov.

Departementet mener imidlertid at omstillinger må skje uten at enheter legges ned. FoU-aktiviteten kan flyttes som foreslått i planen, men det etableres et fireårig prosjekt for utvikling av alternativ aktivitet på de eiendommene som Bioforsk ikke trenger av hensyn til FoU-virksomheten, inkludert dagens fire fagsentre. Det er en forutsetning at prosjektet bidrar til å ivareta statens verdier knyttet til de aktuelle eiendommene. Det foreslås avsatt 2 mill. kroner pr. år i omstillingsperioden til gjennomføring av dette prosjektet. Etter Landbruks- og matdepartementets vurdering vil dette ivareta distriktsmessige hensyn på en bedre måte, samtidig som den nødvendige omstillingen for øvrig i hovedsak vil kunne skje i samsvar med omstillingsplanen. Det bør også allerede første året settes av midler til nedbemanning, slik at denne prosessen kan starte så tidlig som mulig. Omstillingsvirkemidlene må utformes slik at de stimulerer til fortsatt deltakelse i arbeidslivet for dem som blir overtallige.

Landbruks- og matdepartementet foreslår at det settes av 10 mill. kroner til omstilling i 2006, fordelt på følgende områder:

  • Prosjekt for utvikling av enheter med arealer/ bygninger som ikke trengs til FoU-virksomheten

  • Redusert bemanning (sluttavtaler/ventelønn)

  • Bygningsmessige tiltak

  • Bistand til omstilling og omstrukturering.

Omstillingstiltakene foreslås delvis finansiert ved en bevilgning til omstilling på 6 mill. kroner under kap. 1137 post 52, hvorav 1 mill. kroner foreslås overført fra kap. 1137 post 50 Forskningsaktivitet. Øvrige midler må skaffes til veie av virksomheten selv ved bruk av tidligere års overskudd og inntekter ved salg av eiendom. Inntekter ved eiendomssalg vil kunne disponeres til formålet innenfor Landbruks- og matdepartementets fullmakt til å selge eiendom for inntil 5 mill. kroner i året, jf. forslag til vedtak i St.prp. nr. 1 (2005–2006). I omstillingsplanen er det foreslått avsatt 6 mill. kroner i 2006 til å finansiere første del av ombyggingen på Apelsvoll. Landbruks- og matdepartementet anser at det vil ta noe lenger tid å gjennomføre dette tiltaket og mener derfor at 3 mill. kroner til bygningsmessige tiltak er tilstrekkelig i 2006.

Landbruks- og matdepartementet vil komme tilbake til den videre oppfølging av omstillingsplanen i senere års budsjetter.

Husleie og husleiekompensasjon

Husleie

Planteforsk forvalter i dag en rekke eiendommer og et stort antall bygninger som eies av staten ved Landbruks- og matdepartementet. Planteforsk har stått for all drift og vedlikehold av eiendommene. Det legges opp til at Bioforsk skal betale hus- og arealleie til Landbruks- og matdepartementet for de eiendommene virksomheten ønsker å bruke, basert på 6 pst. av markedstakst (2 pst. avskrivning og 4 pst. kapitalavkastning). Ansvar for vedlikehold og drift av eiendommene vil fortsatt ligge til Bioforsk, da dette gir en bedre utnyttelse av arbeidsressursene ved den enkelte enhet. Leiekontrakt vil bli inngått med utgangspunkt i 10 års leie med mulighet til å forhandle om endringer i leieforholdet i leietiden.

Samlet for hele eiendomsmassen vil leien for 2006 utgjøre vel 18 mill. kroner, basert på 6 pst. av foreliggende markedstakster.

Kompensasjon

Leien vil øke enhetskostnadene for tjenestene fra Bioforsk. Landbruks- og matdepartementet foreslår derfor å øke bevilgningene til FoU og FoU-baserte tjenester fra Bioforsk tilsvarende leieinntektene, med fradrag for kostnadene med å administrere leieordningen. Leiesystemet vil således ikke endre vesentlig rammevilkårene for FoU-virksomheten i Bioforsk.

Samtidig må en sikre at husleie og kompensasjon legger til rette for optimal bruk av eiendomsmassen, slik at eiendommer eller deler av eiendommer som ikke trengs for FoU-virksomheten kan nyttes på annen måte, evt. avhendes. Som incitament legges det opp til at Bioforsk i omstillingsperioden kan beholde kompensasjonen for husleien to år etter at instituttet har redusert leiebehovet. Det legges videre opp til at Bioforsk på visse vilkår kan fremleie deler av en eiendom dersom dette fører til en mer hensiktsmessig anvendelse av enheten.

Bioforsk vil også inngå leieavtaler med de to stiftelsene, og dette vil føre til ekstra kostnader for det nye instituttet. Landbruks- og matdepartementet forutsetter at også stiftelsene, liksom staten, tilbakefører midlene til Bioforsk, som nå vil bli den virksomhet som viderefører stiftelsenes formål. I den grad ikke stiftelsene kompenserer disse leiekostnadene, vil dette redusere instituttets mulighet for å arbeide innenfor stiftelsenes områder.

Det legges til grunn at Bioforsk etablerer system for prising av sine tjenester som hindrer at husleiekompensasjonen og øvrige statlige midler fører til ulovlig konkurransevridning i forhold til andre leverandører av tjenester på området.

Tabell 3.14 Forslag til endringer i budsjettering knyttet til opprettelse av Bioforsk i forhold til i St.prp. nr. 1 (2005–2006)

Kap.PostEndringBeløpMeknad
110001Økes med500Administrasjonskostnader – husleieordning
111251Økes med5 840Kompensasjon husleie
111252Økes med2 193Kompensasjon husleie
113750Økes med844Kompensasjon husleie på 1,844 mill. kroner fratrukket 1 mill. kroner som overføres kap. 1137 post 52
113751Økes med7 684Kompensasjon husleie
113752 (ny)Budsjetteres med6 000Omstillingsmidler
4112 (ny)30Budsjetteres med18 061Husleie Bioforsk

I tillegg foreslås det at Bioforsk gis unntak fra bevilgningsreglementet § 3, jf. forslag til vedtak.

Orienteringssaker til Stortinget

Kap. 1115 Mattilsynet

Post 70 Tilskudd til veterinær beredskap

Tiltak for tilgang på kliniske veterinærtjenester

Landbruks- og matdepartementet har vurdert tiltak for å sikre tilgang på kliniske veterinærtjenester i områder med svakt næringsgrunnlag for slike tjenester. For å få en veterinær vaktordning som er bedre tilpasset lokale behov er det satt i gang arbeid med å forberede at kommunene skal få et ansvar for dette. Landbruks- og matdepartementet tar sikte på å overføre ansvar for vaktordninger for veterinærer til kommunene fra 2007, jf. St.prp. nr. 1 (2005–2006). Landbruks- og matdepartementet har satt ned et utvalg som skal gjennomgå størrelse og antall vaktområder for veterinærer, samt tilpasning av bemanningen i områdene etter behov. Utvalgets arbeid tar utgangspunkt i de økonomiske rammene i eksisterende avtaler, jf. St.prp. nr. 47 (2004–2005) og Innst. S. nr. 180 (2004–2005) og Stortingets anmodningsvedtak nr. 350. Utvalgets arbeid vil bli avsluttet noe senere enn det som ble antydet i St.prp. nr. 1 (2005–2006), tentativt i desember d.å.

3.3.12 Samferdselsdepartementet

Kap. 1301 Forskning og utvikling

Post 21 Utredninger vedrørende miljø, trafikksikkerhet mv.

Satsing på digital allemannsrett

Bredbånd er en viktig innsatsfaktor i det moderne samfunnet. Bruk av bredbånd bidrar til å redusere avstandsulemper og sikrer aktivitet og bosetting. Alle deler av landet må få ta del i den digitale allemannsretten.

I dag blir det antatt at ca 95 pst. av husstandene vil ha tilbud om bredbånd innen utgangen av 2005, men med varierende båndbredde. Det forventes fortsatt vekst, både i dekning og i hastighet for de som allerede har en bredbåndstilkobling. Det satses mye på utbygging, ikke minst i lokalt forankrede prosjekter, både i enkeltkommuner og i samarbeidsprosjekter mellom flere kommuner, energiverk og annet lokalt næringsliv, over hele landet.

Ved siden av de store selskapene som investerer store summer i bredbåndsutbygging, er lokale initiativ og oppfinnsomhet en viktig drivkraft for bredbåndsutbyggingen i Norge. Selv om Norge er av de fremste i verden når det gjelder bredbåndsdekning og antall som har anskaffet bredbånd, står det igjen arbeid før også de deler av landet som er mest krevende å bygge ut har den kvalitet og det tilbud som skal til for at det blir meningsfylt å snakke om en digital allemannsrett.

For å sikre en målrettet innsats mot de husstandene og bedriftene som ikke vil få tilgang ved en kommersiell utbygging, foreslår Regjeringen å øke bevilgningen på posten med 3 mill. kroner for å kartlegge behov og forberede eventuelle tiltak som skal virkeliggjøre digital allemannsrett for alle.

Post 70 Tilskudd til rasjonell og miljøvennlig transport mv.

Tilskuddsordningen administreres av Norges forskningsråd i samarbeid med Samferdselsdepartementet. Regjeringen ønsker å prioritere bruk av biodrivstoff og vil overfor Norges forskningsråd signalisere en vridning av satsingen over til forskning på bruk av biodrivstoff.

Kap. 1320 Statens vegvesen

Post 23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til post 23 med 75 mill. kroner sammenlignet med St.prp. nr. 1 (2005–2006). Av dette beløpet skal 70 mill. kroner benyttes til asfaltlegging, som vil gi om lag 150 km ekstra med asfalt. For å bedre trafikksikkerheten vil Regjeringen videreutvikle og forsterke innsatsen knyttet til automatisk trafikkontroll (ATK), blant annet med 5 mill. kroner under denne posten.

Post 30 Riksveginvesteringer og post 60 Forsøk

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen under post 30 med 78 mill. kroner og post 60 med 47 mill. kroner, til sammen 125 mill. kroner, sammenlignet med St.prp. nr. 1 (2005–2006). Dette totalbeløpet vil bli fordelt med 30 mill. kroner til stamveger og 95 mill. kroner til øvrige riksveger.

På stamvegnettet er beløpet fordelt med 20 mill. kroner til E134 Rullestadjuvet (korridor 5) i Hordaland og 10 mill. kroner til E6 Vinterbru – Assurtjern (korridor 1) i Akershus. E134 Rullestadjuvet er i St.prp. nr. 1 (2005–2006) for Samferdselsdepartementet, jf. side 114, ført opp med 10 mill. kroner i statlige midler i forbindelse med første byggetrinn. Forslaget til økning på 20 mill. kroner skal benyttes til en utvidelse av prosjektet med 1,7 km. Det er lokal tilslutning til å videreføre dagens bompengeopplegg, og utvidelsen kan finansieres innenfor det opprinnelige kostnadsoverslaget.

E6 Vinterbru – Assurtjern er i St.prp. nr. 1 (2005–2006) ført opp med 30 mill. kroner.

Tabell 3.15 Fordeling av rammeøkning – riksveger

FylkeMill. kroner
Østfold59,0
Akershus127,0
Oslo135,0
Hedmark42,0
Oppland34,5
Buskerud111,0
Vestfold51,3
Telemark96,2
Aust-Agder42,0
Vest-Agder58,5
Rogaland161,0
Hordaland248,5
Sogn og Fjordane168,0
Møre og Romsdal222,0
Sør-Trøndelag61,0
Nord-Trøndelag60,0
Nordland109,0
Troms60,0
Finnmark90,0
Sum1 936,0

Ved fordeling av rammeøkningen på 95 mill. kroner til øvrige riksveger er det lagt vekt på rasjonell anleggsdrift og oppfølging av rammene i handlingsprogrammet for 2006. Det totale forslaget til øvrige riksveger (post 30 og post 60) for 2006 er etter dette som vist i tabell 3.13.

Post 31 Rassikring

Tabell 3.16 Fordeling av midler til rassikring

FylkeMill. kroner
Vest-Agder20
Rogaland24
Hordaland67
Sogn og Fjordane17
Møre og Romsdal38
Nord-Trøndelag8
Nordland37
Troms48
Finnmark6
Sum265

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen på post 31 med 50 mill. kroner. Det er en økning med nærmere 25 pst. i forhold til St.prp. nr. 1 (2005–2006). Ved fordeling av rammeøkningen er det lagt vekt på rasjonell anleggsdrift og oppfølging av rammene i handlingsprogrammet for 2006. Det totale forslaget til post 31 Rassikring for 2006 er som følger:

Det foreslås at økningen på post 31 med 50 mill. kroner benyttes til prosjekter som vist i tabell 3.15.

Tabell 3.17 Fordeling av midler til rassikring

ProsjekterMill. kroner
Rv 55 Fatlaberget i Sogn og Fjordane15
E10 Fjøsdalen i Nordland10
Rv 550 Solenes i Hordaland7
Fv 347 Arnøy i Troms15
Rv 93 Kløfta i Finnmark3
Sum50

Samferdselsdepartementet tar sikte på å legge fram en proposisjon om delvis bompengefinansiering av rv 55 Fatlaberget i løpet av 2006. Forslaget om 15 mill. kroner til prosjektet i 2006 er under forutsetning av tilslutning når proposisjonen behandles i Stortinget.

Post 72 Kjøp av riksvegferjetjenester

Riksvegferjene er å regne som en del av vegnettet og utgiftene for de som benytter disse bør reduseres. Regjeringen vil i denne sammenheng blant annet forbedre rabattordningene.

De viktigste rabattordningene for kjøretøy er sonekort med 40 klipp for kjøretøy og verdikort ved elektronisk billettering. Begge kortene gir 40 pst. rabatt i forhold til enkeltbillett. Sonekort utstedes for en bestemt sone, og kan brukes på strekninger i samme eller lavere sone innenfor et selskaps ruteområde. Verdikort gir rabatt for kjøretøy i samme eller lavere bilgrupper enn det kortet er kjøpt for. Kortet kan brukes på alle strekninger innenfor et selskaps ruteområde.

Det foreslås at rabattsatsen for de nevnte rabattordningene økes fra 40 pst. til 45 pst. fra 1. mai 2006. Dette er beregnet å gi en ekstra kostnad til kjøp av riksvegferjetjenester på om lag 28 mill. kroner i 2006. Regjeringen foreslår derfor at bevilgningen over kap. 1320, post 72 økes med 28 mill. kroner.

Kap. 1350 Jernbaneverket

Post 22 Omstruktureringskostnader

Med bakgrunn i Regjeringens politikk for konkurranseutsetting av Jernbaneverkets vedlikehold, foreslås bevilgningen redusert med 35 mill. kroner, fra 90 mill. kroner til 55 mill. kroner sammenlignet med forslaget i St.prp. nr. 1 (2005–2006). Bevilgningen forutsettes brukt til allerede gjennomførte omstillingstiltak.

Post 23 Drift og vedlikehold

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til drift og vedlikehold av jernbanenettet med 40 mill. kroner. Dette gir 25 pst. oppfølging av handlingsprogrammet for 2006–2009, basert på Stortingets behandling av Nasjonal transportplan 2006–2015. Det vil bli lagt til grunn at beløpet benyttes til fornyelse av eksisterende jernbanenett, herunder ferdigstillelse av opprustingen av skinnegangen på Meråkerbanen. Denne banestrekningen er knyttet til det svenske jernbanenettet, og opprusting av skinnegangen til 22,5 tonns aksellast vil ha stor betydning for å legge til rette for økt person- og godstrafikk på banestrekningen.

Post 30 Investeringer i linjen

Regjeringen foreslår å øke investeringer i linjen med 142 mill. kroner. Økningen vil bli disponert som følger:

  • 25 mill. kroner til forsering av prosjektet Lysaker stasjon, slik at prosjektet får en mer optimal framdrift.

  • 45 mill. kroner til å forsere framdriften på fjernstyring av Nordlandsbanen på strekningen Mosjøen-Bodø. Samferdselsdepartementet vektlegger at fjernstyring av Nordlandsbanen er et viktig og lønnsomt moderniseringsprosjekt, som vil ha stor betydning for punktlighet, regularitet, kapasitet og sikkerhet på banen. Prosjektet vil ha stor betydning for både person og godstrafikk på banen.

  • 72 mill. kroner til planlegging og grunnerverv. Samferdselsdepartementet mener at økt innsats for planlegging av nye prosjekter ift. Bondevik II-regjeringens forslag er viktig for å kunne opparbeide en planreserve av nye prosjekter, slik at Regjeringens mål om økt satsing på jernbane kan oppnås.

Orienteringssaker

Prosjektfinansiering

Regjeringen vil utrede prosjektfinansiering for sammenhengende utbygging og modernisering av nye veg- og jernbanestrekninger, og vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte på et senere tidspunkt.

Konkurranseutsetting av drift og vedlikeholdsoppgavene i Jernbaneverket

Deler av Jernbaneverkets produksjonsvirksomhet ble utskilt som selskap gjennom etableringen av BaneService AS fra 1. januar 2005. Omfanget av utskillelsen var vesentlig mindre enn ved utskillelsen av Statens vegvesens produksjonsvirksomhet i Mesta AS fra 1. januar 2003. På samme måte som i vegsektoren har det i jernbanesektoren også vært konkurranse om investeringene lenge før BaneService AS ble etablert. Deler av vedlikeholdet har også tidligere vært konkurranseutsatt.

Regjeringen Bondevik II la i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 (2004–2005) til grunn to faser i konkurranseutsettingen:

  1. Prosjektrettet eller planlagt vedlikehold skal i økende grad konkurranseutsettes i perioden 2005–2007.

  2. Beredskapsavhengig vedlikehold skal konkurranseutsettes i perioden 2007–2009.

I St.prp. nr. 1 (2005–2006) for Samferdselsdepartementet ble det foreslått at konkurranseutsettingen av vedlikeholdet av jernbanenettet skulle fortsette som opprinnelig lagt til grunn, med unntak av vedlikehold av eksisterende kontaktledningsanlegg. Jernbaneverket har konkurranseutsatt vedlikeholdsoppdrag for om lag 340 mill. kroner i 2005, og i St.prp. nr. 1 (2005–2006) er det lagt til grunn å konkurranseutsette oppdrag for 400–450 mill. kroner i 2006.

Regjeringen vil legge til grunn at nye oppgaver ikke blir konkurranseutsatt. Regjeringen mener at oppgaver som er avgjørende for driftsstabilitet og sikkerhet i jernbanenettet må drives i regi av Jernbaneverket. Dette gjelder også enkelte andre oppgaver hvor leverandørmarkedet ikke fungerer. Dette innebærer konkret at alt vedlikehold på eksisterende tele-, signal- og kontaktledningsanlegg, alt øvrig korrektivt vedlikehold og de fleste driftsoppgaver fortsatt skal drives i egenregi av Jernbaneverket. Innenfor disse rammene er det en forutsetning og et krav at virksomheten effektiviseres.

3.3.13 Miljøverndepartementet

Kap. 1400 Miljøverndepartementet (jf. kap. 4400)

Post 70 Grunnstøtte til frivillige miljøvernorganisasjoner

Posten omfatter alle driftstilskudd til frivillige miljøvernorganisasjoner som blir gitt over Miljøverndepartementets budsjett. De frivillige organisasjonene gjør et verdifullt arbeid med å styrke og opprettholde miljøinteressen i befolkningen, og bevilgningen på posten foreslås økt med 1 mill. kroner.

Post 73 Tilskudd til kompetanseformidling og informasjon om miljøvennlig produksjon og forbruk, kan overføres

Det er behov for å styrke arbeidet med miljøinformasjon om produkter, miljøteknologi, miljøledelsessystemer, miljøvennlige produkter og tjenester, herunder miljøbevisste offentlige anskaffelser og avfallsreduksjon. Posten foreslås styrket med 2 mill. kroner.

Post 81 Tilskudd til lokalt miljøvern og bærekraftige lokalsamfunn, kan overføres, kan nyttes under post 21

I St.prp. nr. 1 (2005–2006) er det foreslått å opprette en ny tilskuddpost for å følge opp den varslede satsingen på Lokalt miljøvern i St.meld. nr. 21 (2004–2005) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand. Foreslått bevilgning på denne posten er i St.prp. nr. 1 (2005–2006) satt til 10 mill. kroner. Regjeringen vil at fagkompetansen i kommunene innen natur og miljøvern skal gjenreises. I Soria-Moria erklæringen er det også nedfelt at kommunenes rolle som samfunnsutvikler skal styrkes. De kommende nettverksgruppene til KS vil være en viktig aktør i dette arbeidet. På denne bakgrunn foreslås bevilgningen under denne posten styrket med ytterligere 3 mill. kroner i 2006.

Kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 4427)

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Det foreslås å gjeninnføre ordningen med juridisk bistand til kommuner som har behov for det i arbeidet med beskyttelse av strandsonen. Som følge av dette foreslås bevilgningen styrket med 2 mill. kroner. Videre foreslås det å øke bevilgningen til bekjempelse av lakseparasitten Gyrodactylus salarismed 1 mill. kroner. Økningen skal spesielt sikre gjennomføring av forarbeider i Vefsna med sikte på at behandling med kjemikalier for å utrydde lakseparasitten kan settes i gang i 2007.

Post 30 Statlige erverv, båndlegging av friluftsområder, kan overføres

Det foreslås å øke tilsagnsfullmakten under denne posten med 30 mill. kroner fra 17,2 mill. kroner til 47,2 mill. kroner. Den økte fullmakten skal benyttes til kjøp av attraktive frilufts- og naturområder til allmennhetens bruk, herunder strandområder. Arbeidet med å sikre allmenn bruksrett m.v. på eiendommer som går ut av Forsvarets og Kystverkets bruk, vil også bli ivaretatt.

Post 71 Risikoerstatning i rovviltområder, kan overføres

I St.prp. nr. 1 (2005–2006) ble det foreslått opprettet en ny erstatningsordning ved rovviltskader. Regjeringen ønsker å beholde dagens erstatningsordning for tap av husdyr på beite som skyldes rovvilt. Dette innebærer at post 71 for risikoerstatninger i rovviltområder utgår og midlene overføres til kap. 1427 post 72 Erstatninger for rovviltskade på husdyr og tamrein, overslagsbevilgning.

Post 72 Erstatning for rovviltskade på husdyr og tamrein, overslagsbevilgning

Posten omfatter erstatninger for tap av husdyr og tamrein. Midlene under posten er rettet mot resultatområde 1 Bærekraftig bruk og vern av biologisk mangfold.

I St.prp. nr. 1 (2005–2006) ble det foreslått opprettet en ny erstatningsordning ved rovviltskader. Regjeringen ønsker å beholde dagens erstatningsordning for tap av husdyr på beite som skyldes rovvilt. Dette medfører at foreslått bevilgning under kap. 1427 post 71 Risikoerstatning i rovviltområder føres tilbake til kap. 1427 post 72.

Mål

Ordningen skal sikre full erstatning for dokumenterte og sannsynliggjorte rovviltskader på husdyr og tamrein slik dette er nedfelt i viltloven.

Tildelingskriterium

Erstatninger blir utbetalt i samsvar med forskrift fastsatt i medhold av lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet, § 12 a. Det blir vist til «Forskrift om erstatning for tap og følgeskader når husdyr blir drept eller skadet av rovvilt», fastsatt 2. juli 1999 og «Forskrift om erstatning for tap og følgeskader når tamrein blir drept eller skadet av rovvilt», fastsatt 4. mai 2001.

Oppfølging og kontroll

Erstatningssøknadene blir gjennomgått for å sikre at vilkårene for erstatning er oppfylt. Dokumentasjonen av skadene er bedret etter hvert som innsatsen med bestandsregistrering og skadedokumentasjon er trappet opp. Skadedokumentasjonen gjennomføres av Statens naturoppsyn.

Kap. 1441 Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 4441)

Post 39 Opprydningstiltak, kan overføres

Regjeringen vil arbeide for at folk skal oppleve en giftfri hverdag og vil styrke arbeidet med å stanse den gradvise forurensningen av jord, luft og vann. Flere typer miljøgifter skal utfases, og informasjonen om farlige kjemikalier i produkter skal styrkes. Regjeringen vil videreføre utredningen av et generelt forbud mot miljøgifter i forbrukerprodukter med sikte på å utvikle et regelverk som i større grad beskytter helse og miljø mot miljøgifter. Regjeringen vil trappe opp arbeidet med opprydding av forurensede sedimenter i fjorder og havner. Regjeringen legger stor vekt på å påvirke EUs forslag til nytt kjemikalieregelverk for at det i større grad skal legge bevisbyrden på industrien for å dokumentere at kjemikaliene som markedsføres, er trygge nok.

Det foreslås en videre styrking av arbeidet med opprydding og kartlegging av miljøgifter samt økt satsing på forbedret vannkvalitet i Vansjø-, Hobøl- og Jærvassdragene. Bevilgningen foreslås økt med 20 mill. kroner til en opptrapping av opprydding i forurenset sjøbunn og forurenset jord i barnehager, skolegårder og lekeplasser, og til å styrke arbeidet med å kartlegge og stanse utslipp av miljøgifter. Satsingen inkluderer 2 mill. kroner til Vansjø, -Hobøl- og Jærvassdragene, som er sterkt overbelastet med næringssalter.

Oppfyllelse av utslippsforpliktelsen under Kyoto-protokollen

Regjeringen vil føre en politikk som sikrer at Norge vil oppfylle utslippsforpliktelsen under Kyoto-protokollen for perioden 2008–2012. Forpliktelsen skal oppfylles gjennom en kombinasjon av nasjonale tiltak og bruk av Kyoto-mekanismene slik protokollen legger opp til, der en betydelig del av utslippsreduksjonene skjer gjennom nasjonale tiltak. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med forslag til nasjonalt kvotesystem for 2008–2012 og endringer i andre klimavirkemidler.

Hovedinnretningen i klimapolitikken er sektorovergripende slik at klimamålet kan nås på en effektiv måte. Regjeringen vil imidlertid også legge fram sektorvise klimahandlingsplaner hvor det skal settes konkrete mål for hvor mye hver sektor skal bidra til at Norge når klimaforpliktelsene fra Kyoto.

3.3.14 Fornyings- og administrasjonsdepartementet

Kap. 1500 Fornyings- og administrasjonsdepartementet

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Fornyings- og administrasjonsdepartementet vil ha sterkt fokus og høyt tempo på sin koordinerende og samordnende rolle for forbedring og utvikling av offentlig sektor. Fornyingsarbeidet vil bli preget av verdigrunnlaget i Regjeringserklæringen, som har inkludering, brukermedvirkning og næringsutvikling som pilarer. Offentlig sektor skal ivareta hensynet til kvalitet, tilgjengelighet, rettferdighet og økonomisk effektivitet. Mål for fornyingen vil være mer velferd og mindre administrasjon, samt et innovativt, dynamisk og kunnskapsbasert næringsliv. Organisering av statlig regional og lokal virksomhet vil være et sentralt område. Innbyggernes og næringslivets behov vil være i sentrum for videreutviklingen av det digitale Norge.

Forsøk med 6-timers arbeidstid

Regjeringen vil vurdere forsøk med 6-timersdag/arbeidstidsreformer i samarbeid med partene i arbeidslivet.

Det foreslås derfor å bevilge 10 mill. kroner til forberedelse av forsøks- og forskningsvirksomhet med 6 timers arbeidsdag, herunder forskningsoppdrag for å kunne belyse de makroøkonomiske konsekvensene av en eventuell reduksjon i normalarbeidstiden. Forskningsoppdraget skal blant annet være basert på erfaringer med arbeidstidsforkortelser fra Norge og andre land.

Omdisponering av foreslått beløp til EU-programmet IDAbc

EU-programmet IDAbc (Interoperable Delivery of European eGovernment Services to Public Administrations, Business and Citizens) skal løpe ut 2009. Programmet skal bl.a. ivareta infrastruktur og standarder for utveksling av informasjon innen offentlig forvaltning, og mellom offentlig forvaltning og næringsliv og innbyggere. I St.prp. nr. 1 (2005–2006) er det foreslått 3 mill. kroner på kap. 1509 Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer, post 70 Tilskudd for å dekke opp eventuell deltakelse i EU-programmet IDAbc. En eventuell norsk deltakelse vil koste om lag 6 mill. kroner årlig i programperioden. Det er foreløpig ikke avklart hvorvidt Norge vil delta i programmet. Det foreslås derfor at beløpet på 3 mill. kroner omdisponeres fra kap. 1509 Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer, post 70 Tilskudd til kap. 1500 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, post 21 Spesielle driftsutgifter.

Tilføyelse av stikkordet «kan overføres»

Bevilgningen under denne posten nyttes til bl.a. utredninger og oppdrag som Fornyings- og administrasjonsdepartementet selv ikke har kompetanse og/eller kapasitet til å utføre. Videre nyttes posten til en rekke prosjekter, tilrettelegginger av nye ordninger og tiltak innen fornying av offentlig sektor, dokumentasjon og kritiske analyser, brukerundersøkelser, forskning og utvikling mv. For 2005 og 2006 er det også avsatt midler til et prosjekt for sikring av regjeringsbygninger og områdene rundt regjeringskvartalet. Prosjektet vil medføre en rekke anskaffelser og er anslått til å vare 2–3 år.

Det foreslås at posten gis stikkordet « kan overføres».

Kap. 1503 Midler til opplæring og utvikling av tillitsvalgte

Post 70 Tilskudd

I St.prp. nr. 1 (2005–2006) er det foreslått en bevilgning på 106,2 mill. kroner under denne posten. På grunnlag av de gjeldende retningslinjene for denne bevilgningen og à jourført oversikt over årsverk og lønnsmasse i staten pr. 1.10.2004 må forslaget til bevilgning for 2006 økes med 1,6 mill. kroner til 107,8 mill. kroner. Dette fordeler seg med 97,8 mill. kroner som tilsvarer 0,24 pst. av lønnsmassen pr. 1.10.2004 og 10,0 mill. kroner som er en særskilt avsetning til undervisningspersonale.

Kap. 1509 Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer

Post 70 Tilskudd, kan overføres

Det vises til omtalen under kap. 1500, post 21 ovenfor. Posten foreslås redusert med 3 mill. kroner i forhold til det som er foreslått i St.prp. nr. 1 (2005–2006).

Kap. 1542 Tilskudd til Statens Pensjonskasse

Post 01 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Styret i Posten Norge AS har besluttet å si opp sin pensjonsordning i Statens Pensjonskasse med virkning fra 1.1.2006. Posten har imidlertid søkt om fortsatt medlemskap for enkelte grupper. Utlemmingssaken er til behandling i Moderniseringsdepartementet.

Budsjetteffekten for 2006 av utmeldingen kan i hovedsak deles i to. For det første vil dette innebære bortfall av premieinntekter på om lag 550 mill. kroner. Dette er en varig inntektsreduksjon som vil motsvares av gradvis reduserte statlige pensjonsutbetalinger over lang tid, og det foreslås at denne effekten tas hensyn til på post 01.

Det andre elementet er det forsikringstekniske sluttoppgjøret mellom Posten Norge AS og Statens Pensjonskasse, som foreløpig er anslått til 1,66 mrd. kroner. Det anslåtte beløpet utgjøres i hovedsak av tilbakebetaling for forhåndsinnbetalte midler til Postens AFP-ordning. Det presiseres at anslaget er beheftet med usikkerhet, og at et endelig forsikringsteknisk sluttoppgjør for Posten først vil foreligge i 2006. Sluttoppgjøret foreslås bevilget på kap. 1542, ny post 22, Sluttoppgjør Posten Norge AS, med stikkordet «overslagsbevilgning».

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget i 2006 med eventuelt forslag om endelig justering av budsjetteffektene på kapitlene 1542 Tilskudd til Statens Pensjonskasse og 2470 Statens Pensjonskasse.

Post 22 Sluttoppgjør Posten Norge AS, overslagsbevilgning (ny)

Det vises til omtalen under post 01 ovenfor. Det foreslås at ny post 22 Sluttoppgjør Posten Norge AS bevilges med 1 660 mill. kroner i 2006.

Kap. 1580 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen

Post 31 Igangsetting av byggeprosjekter, kan overføres

Kap. 2445 Statsbygg

Post 31 Igangsetting av ordinære byggeprosjekter, kan overføres

I St.prp. nr. 1 (2005–2006) er det fremmet forslag om å sette i gang prosjektene Samisk vitenskapsbygg i Kautokeino og rehabilitering av Sørhellingabygget ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) i Ås under henholdsvis kap. 1580 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen, post 31 Igangsetting av byggeprosjekter og kap. 2445 Statsbygg, post 31 Igangsetting av ordinære byggeprosjekter.

Forslag til startbevilgning til disse to prosjektene er ført opp under feil kapitler i St.prp. nr. 1 (2005–2006). Ettersom forslag til startbevilgning til Samisk vitenskapsbygg utgjør 10 mill. kroner, mens forslaget til startbevilgning til rehabilitering av Sørhellingabygget ved UMB utgjør 30 mill. kroner foreslås kap. 1580, post 31 økt med 20 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 (2005–2006), mens kap. 2445, post 31 tilsvarende foreslås redusert med 20 mill. kroner.

Kap. 2445 Statsbygg

Endringer i statens bygge- og eiendomsforvaltning

Det vises til omtalen av endringer i statens bygge- og eiendomsvirksomhet i St.prp. nr. 1 (2005–2006). Regjeringen vil vurdere eventuelle endringer av statens bygge- og eiendomsvirksomhet nærmere, og vil komme tilbake til dette på et senere tidspunkt.

Post 30 Prosjektering av bygg, kan overføres

Prosjektering av fengsel i Indre Salten

Prosjekteringen av et nytt fengsel i Indre Salten er inne i en tidligfase, hvor Statsbygg vurderer ulike utbyggingsalternativer. Fengselet planlegges bygget med 100–125 soningsplasser. Stortinget vedtok en prosjekteringsbevilgning på 2 mill. kroner i St.prp. nr. 65 (2004–2005). I St. prp. nr. 1 (2005–2006) er det foreslått bevilget ytterligere 5 mill. kroner til prosjekteringen på kap. 2445 Statsbygg, post 30 Prosjektering av bygg. Justisdepartementet har nå kommet fram til at tidligfasen av prosjekteringen kan gjennomføres innenfor en kostnadsramme på 3 mill. kroner.

Det foreslås derfor å redusere forslaget til bevilgning på posten med 4 mill. kroner i forhold hva som er foreslått i St.prp. nr. 1 (2005–2006).

3.3.15 Finansdepartementet

Kap. 20 Statsministerens kontor (jf. kap. 3020)

Post 01 Driftsutgifter

Ved Statsministerens kontor er det opprettet en ny stilling knyttet til oppfølging av Norges internasjonale engasjement for vaksinering. I den forbindelse foreslås bevilgningen økt med 1,0 mill. kroner.

Kap. 21 Statsrådet (jf. kap. 3021)

Post 01 Driftsutgifter

Som følge av merutgifter på grunn av regjeringsskiftet er det nødvendig å øke bevilgningen med 7,7 mill. kroner. Merutgiftene gjelder særlig etterlønn og feriepenger for medlemmer av Regjeringen Bondevik II og deres statssekretærer og politiske rådgivere, noe økte lønnsutgifter og større utgifter til pendlerboliger.

Kap. 1618 Skatteetaten (jf. kap. 4618)

Post 01 Driftsutgifter

Regjeringen vil intensivere arbeidet mot svart arbeid og skatteunndragelser. I tråd med dette foreslås skatteetatens driftsbudsjett økt med 10,0 mill. kroner.

Økningen skal gå til intensivert innsats for å avdekke og hindre skatteunndragelser. Etaten vil iverksette flere målrettede kontrolltiltak mot utsatte bransjer og arbeide mer aktivt med informasjon og forebyggende arbeid.

Saker som gjelder skattekriminalitet, er ofte kompliserte og legger beslag på store ressurser. Dette gjelder ikke minst der en har kompliserte selskapsstrukturer med internasjonale forgreninger. Etaten vil derfor styrke kompetansen og spesialiseringen på dette området. Også på finansområdet er det behov for forsterket innsats.

Kap. 1620 Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 4620)

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås redusert med 0,5 mill. kroner. Reduksjonen må ses i sammenheng med avviklingen av abonnementsordningen for Statistisk sentralbyrås publikasjoner, jf. forslag om inntektsreduksjon under kap. 4620 Statistisk sentralbyrå.

Kap. 1632 Kompensasjon for merverdiavgift

Post 61 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, ny ordning, overslagsbevilgning

Post 72 Tilskudd til private og ideelle virksomheter, overslagsbevilgning

En generell ordning for kompensasjon for merverdiavgift til kommunesektoren ble innført fra 1. januar 2004. Kompensasjon til kommuner og fylkeskommuner bevilges over kap. 1632 Kompensasjon for merverdiavgift, post 61 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, mens kompensasjon til enkelte private og ideelle virksomheter som omfattes av ordningen, bevilges over samme kapittels post 72 Tilskudd til private og ideelle virksomheter.

Ved innføringen av ordningen ble det gjort anslag på hvor store utbetalingene kunne bli på de to postene. Tallgrunnlaget for å beregne omfanget av kompensasjonen til private og ideelle virksomheter var forholdsvis usikkert, og omfanget av denne delen av kompensasjonsordningen har vist seg å være betydelig større enn anslått. På grunnlag av regnskapstall per begynnelsen av oktober 2005 og utbetalingene mot slutten av 2004, er det grunnlag for å justere anslagene for 2006. For kap. 1632 Kompensasjon for merverdiavgift foreslås det derfor at

  • post 61 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, ny ordning, overslagsbevilgning, nedsettes med 530 mill. kroner – fra tidligere foreslått 10 200 mill. kroner til 9 670 mill. kroner.

  • post 72 Tilskudd til private og ideelle virksomheter, overslagsbevilgning, økes med 235 mill. kroner – fra tidligere foreslått 680 mill. kroner til 915 mill. kroner.

I stortingsproposisjonen om ny saldering av statsbudsjettet 2005 vil det bli foreslått å endre 2005-bevilgningene på disse postene.

Kap. 1633 Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift

Post 01 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

I Gul bok 2006 er det foreslått innført en nettoordning for budsjettering og regnskapsføring av merverdiavgift for ordinære statlige forvaltningsorganer. Utgiftsrammene til departementene ble derfor justert for forventede utbetalinger av merverdiavgift i 2006. Summen av nedjustering av de berørte drifts- og investeringsbevilgningene på 4 937,3 mill. kroner ble foreslått bevilget på kap. 1633, post 01.

Det foreslås at ordningen ikke innføres. På den bakgrunn foreslås det å tilbakeføre nedjusteringen på de berørte drifts- og investeringsbevilgningene. Samtidig foreslås det at kap 1633, post 01 settes ned med 4 937,3 mill. kroner til null. Det vises til nærmere omtale av denne reverseringen i et eget avsnitt nedenfor.

Kap. 1634 Statens innkrevingssentral (jf. kap. 4634)

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås økt med 3,0 mill. kroner. Økningen skyldes økt bruk av automatisk trafikkontroll med påfølgende økt oppdragsmengde og økte kostnader til innkreving av bøtekrav for Statens innkrevingssentral, jf. omtale under kap. 440 Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten, post 01 Driftsutgifter og kap. 4634 Statens innkrevingssentral, post 81 Bøter, inndragninger.

Kap. 1650 Statsgjeld, renter m.m.

Post 89 Renter og provisjon m.m. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning

I St.prp. nr. 1 (2005–2006) er det foreslått at Fondet for forskning og nyskapning økes med 39 mrd. kroner. Regjeringen foreslår i denne proposisjonen at økningen begrenses til 14 mrd. kroner slik at fondet øker fra 36 til 50 mrd. kroner. Det vises til nærmere omtale under kap. 286 Fondet for forskning og nyskapning, post 95 Fondskapital. Regjeringens forslag medfører at renteutgiftene vedrørende fondet reduseres med 914,2 mill. kroner.

Endrede renteforutsetninger og ny informasjon fra bl.a. gjennomførte låneauksjoner, tilsier en økning av bevilgningsanslaget på posten med 117,5 mill. kroner.

Samlet innebærer dette at bevilgningen på post 89 Renter og provisjon m.m. på innenlandsk statsgjeld, foreslås redusert med 796,7 mill. kroner – fra tidligere foreslått 18 896,3 mill. kroner til 18 099,6 mill. kroner.

Kap. 4620 Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 1620)

Post 01 Salgsinntekter

En stadig større del av publikasjonene fra Statistisk sentralbyrå er fritt tilgjengelig på byråets internettsider. På denne bakgrunn ble det i St.prp. nr. 1 (2005–2006) ført opp 1,0 mill. kroner på post 01 Salgsinntekter, mot 2,0 mill. kroner i saldert budsjett 2005. Statistisk sentralbyrå har nylig besluttet å avvikle abonnementsordningen for publikasjoner, slik at inntektene blir ytterligere redusert. På denne bakgrunn foreslås bevilgningen på post 01 Salgsinntekter redusert med 0,5 mill. kroner.

Kap. 4634 Statens innkrevingssentral (jf. kap. 1634)

Post 81 Bøter, inndragninger

Bevilgningen foreslås økt med 50 mill. kroner. Økningen skyldes økt bruk av automatisk trafikkontroll, jf. omtale under kap. 440 Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten, post 01 Driftsutgifter og kap. 1634 Statens innkrevingssentral, post 01 Driftsutgifter.

Kap. 5507 Skatt og avgift på utvinning av petroleum

Post 74 Arealavgift mv.

Det foreslås å sette ned bevilgningen på kap. 5507, post 74 med 100 mill. kroner til 500 mill. kroner. Bakgrunnen er ny informasjon om forskyvning av innbetalingen i 2006.

Kap. 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer

Endrede renteforutsetninger og oppdatert informasjon gjør det nødvendig å endre noen av bevilgningsforslagene på kap. 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer. Dette gjelder:

  • post 82 Av innenlandske verdipapirer, som foreslås økt med 8,4 mill. kroner – fra 667,9 mill. kroner til 676,3 mill. kroner

  • post 86 Av statskassens foliokonto i Norges Bank, som foreslås redusert med 41,5 mill. kroner – fra 3 524,9 mill. kroner til 3 483,4 mill. kroner

  • post 88 Av utlån under opptrekk, som foreslås redusert med 25,0 mill. kroner – fra 115,0 mill. kroner til 90,0 mill. kroner.

Skatter og avgifter fra Fastlands-Norge

Bevilgningsforslagene for inntektene fra skatter og avgifter utenom petroleumsvirksomheten endres fra forslagene i St.prp. nr. 1 (2005–2006) av flere grunner. Anslagene for bl.a. veksten i BNP for Fastlands-Norge og sysselsettingen er økt siden Nasjonalbudsjettet 2006, mens anslaget for veksten i privat konsum er nedjustert. Dette påvirker anslagene for de faktiske skatte- og avgiftsinntektene, jf. kolonnen for anslagsendringer i tabell 3.16. Den bokførte effekten av Regjeringens forslag til endringer i skatte- og avgiftsopplegget fra Bondevik II-regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 framkommer i den tredje tallkolonnen. Øvrige endringer i bevilgningsforslagene for skatte- og avgiftsinntektene utenom petroleumsvirksomheten er forklart i fotnotene til tabellen. I den siste kolonnen vises det nye bevilgningsforslaget for skatte- og avgiftsbevilgninger utenom petroleumsvirksomheten som foreslås endret fra St.prp. nr. 1 (2005–2006).

Tabell 3.18 Oversikt over skatte- og avgiftsendringer utenom petroleumsvirksomheten i dette tillegget til St.prp. nr. 1. Mill. kroner

Kap/postBetegnelseGul bok 2006Anslags-endringSkatte- og avgiftsoppleggetSkattører1Endring i kommunal selskapskatt 2Nytt bevilgningsforslag
5501/70Toppskatt mv.12 900273 05815 985
5501/72Fellesskatt108 2001246182 0606 680117 682
5521/70Merverdiavgift mv.157 800-435135157 500
5526/70Produktavgift på alkoholholdige drikkevarer9 743-909 653
5536/71Engangsavgift på motorvogner mv.16 98927017 259
5536/72Årsavgift7 6331257 758
5556/70Produktavgift på alkoholfrie drikkevarer mv.790195985
5559/70Produktavgift på engangsemballasje42490532
5700/71Trygdeavgift69 4001246069 584
5700/72Arbeidsgiveravgift97 700212597 917
= Sum endring statsbudsjettet524 8662 0606 680
+ Kommunesektorens skatteinntekter 31711 489-2 060
= Samlet skatte- og avgiftsopplegg6 355

1 Som en del av det økonomiske opplegget for kommunesektoren foreslås den kommunale skattøren for personlig skattytere redusert med 0,3 prosentpoeng i forhold til St. prp. nr. 1, til 13,3 pst. Den fylkeskommunale skattøren foreslås redusert med 0,1 prosentpoeng til 2,9 pst. Satsen for fellesskatt til staten foreslås økt med 0,4 prosentpoeng, tilsvarende 2 060 mill. kroner.

2 Forklaringen på økningen i fellesskatten med 6 680 mill. kroner er at dagens ordning for å tilføre kommunene en andel av selskapsskatten videreføres inntil det blir lagt fram en vurdering av om det er hensiktsmessig at selskapsskatt skal være en del av kommunenes inntektsgrunnlag, jf. nærmere omtale i kapittel 1.3. Regjeringen Bondevik II la opp til at kommunene fra og med 2007 skulle tilføres selskapsskatten via et nytt felleskommunalt skattefond. Dette innebar en reduksjon i statens inntekter fra fellesskatten i 2006 anslått til 6680 mill. kroner.

3Reduksjonen i kommunesektorens skatteinntekter med 400 mill. kroner kompenseres med økte rammetilskudd.

3.3.16 Forsvarsdepartementet

Kap. 1710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg

Post 47 Nybygg og nyanlegg

Bevilgningen foreslås opprettholdt på samme nivå.

Tørrdokk til Sjøforsvarets større fartøyer

Det vises til Stortingets beslutning om at det skal investeres i en ny og utvidet tørrdokk ved Haakonsvern med en samlet kostnad på 235 mill. 2002-kroner, tilsvarende 270 mill. 2006-kroner, jf. Innst. S. nr. 232 (2001–2002). Det vises også til videre informasjon om saken i St.prp. nr. 12 (2003–2004), St.prp. nr. 1 (2003–2004), St.prp. nr. 42 (2003–2004), St.prp. nr. 1 (2004–2005), St.prp. nr. 65 (2004–2005) og St.prp. nr. 1 (2005–2006).

Etter gjennomført anbudskonkurranse vil prosjektet forventes å ha en samlet kostnadsramme på 314 mill. kroner. Ny og utvidet tørrdokk på Haakonsvern vil sikre at Forsvarets nye fregatter til enhver tid vil ha tilgang til dokk. Prosjektet vil også bidra til å bevare et viktig kompetansemiljø. Etter en helhetlig vurdering ser Regjeringen et behov for å bygge en ny og utvidet tørrdokk på Haakonsvern, og prosjektet foreslås derfor videreført. Det settes av 50 mill. kroner til dette i 2006. Dette finansieres ved å redusere bevilgningen til Regionfelt Østlandet med 15 mill. kroner. Det resterende vil måtte inndekkes ved å skyve på eller redusere omfanget av andre prosjekter.

Før prosjektet iverksettes, skal det gjennomføres kvalitetssikring av kostnadsanslag og plan for gjennomføring.

Bondevik II-regjeringens forslag til romertallsvedtak nr. IX under Forsvarsdepartementet i St.prp. nr. 1 (2005–2006) «Det investeres ikke i ny og utvidet fregattdokk ved Haakonsvern» foreslås trukket tilbake.

Regionfelt Østlandet

Regjeringen foreslår å redusere omfanget av anleggsprosjektet Regionfelt Østlandet og i den forbindelse redusere bevilgningen til prosjektet i 2006 med 15 mill. kroner.

Kap. 1719 Fellesutgifter og tilskudd til foretak under Forsvarsdepartementet

Post 71 Overføring til andre

Regjeringen viser til det viktige samarbeidet mellom Forsvaret, spesielt Heimevernet, og Det frivillige skyttervesen (DFS), og foreslår å sette av ytterligere 1 mill. kroner i driftsstøtte til DFS i 2006. Dette innebærer at støtten videreføres på samme nominelle nivå som i 2005.

Kap. 1731 Hæren

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås økt med netto 6 mill. kroner.

Regjeringen foreslår å øke innsatsen (med 25 mill. kroner) knyttet til styrkeproduksjon til reaksjons- og oppfølgingsstyrken (R&O-styrken) i Hæren i Indre Troms – Skjold garnison – blant annet for å kunne stille en kompanistridsgruppe til internasjonale operasjoner fra sommeren 2007.

For å øke ressursene til denne styrkingen og annen prioritert operativ virksomhet i nordområdene, frigjøres det noe midler ved å utsette tilsettinger i stabsapparatet, kansellere mindre utgiftsposter til ikke-operativ virksomhet og justere noe på innkallingsdatoene for vernepliktige i 2006.

Kap. 1732 Sjøforsvaret

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås økt med netto 5 mill. kroner.

Regjeringen foreslår en betydelig styrking av den operative virksomheten i Sjøforsvaret ved å øke tilstedeværelse av marinefartøyer i Nord-Norge, og ved at en større del av marinens trenings- og øvingsaktivitet legges til Nord-Norge (økning med til sammen 35 mill. kroner).

Dette finansieres i hovedsak gjennom å utrangere og avhende torpedo TP 613, som det ikke lenger er operativt behov for.

Kap. 1733 Luftforsvaret

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås opprettholdt på samme nivå.

Regjeringen foreslår imidlertid å øke den maritime overvåkingen i nordområdene (overvåkingsfly P-3 Orion) ved å tilføre denne virksomheten ytterligere 35 mill. kroner. Dette er et viktig tiltak for å bedre norske sivile og militære myndigheters situasjonsbilde i nordområdene og vil også gjøre bruken av andre strukturelementer i nordområdene mer effektiv.

For å muliggjøre denne styrkingen, samt økning av annen operativ aktivitet i nord, vil det bli frigjort midler gjennom en begrenset reduksjon av det operative ambisjonsnivået for kampflyvåpenet. Forsvaret har de siste årene hatt et meget høyt operativt ambisjonsnivå for kampflyvåpenet, og en slik begrenset reduksjon anses ikke å svekke evnen til oppgaveløsning, verken nasjonalt eller internasjonalt. Tiltaket vil heller ikke ha noen innvirkning på våre forpliktelser vis-a-vis NATO.

Kap. 1734 Heimevernet

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås redusert med netto 10 mill. kroner.

Det foreslås å øke trenings- og øvingsbudsjettet i Heimevernet noe (10 mill. kroner). Dette vil øke antallet av forsterknings- og oppfølgingsstyrkene som vil bli trent og øvet i 2006 i tråd med ambisjonene i kvalitetsreformen i Heimevernet. For å skaffe inndekning for denne satsingen, samt økt operativt ambisjonsnivå i nordområdene, foreslås en begrenset reduksjon i omfanget av førstegangstjenesten i Heimevernet (-20 mill. kroner).

Kap. 1740 Forsvarets logistikkorganisasjon

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås redusert med netto 41 mill. kroner.

For å frigjøre midler blant annet til økt operativ virksomhet i nordområdene, gjennomgås og justeres ordningen med årlige gratisreiser for befal med familie med det formål å få på plass et mer målrettet regime. Dette vil gi betydelige innsparinger i forhold til dagens ordning. Gjennomgangen vil bli foretatt i tett samarbeid med personellorganisasjonene i Forsvaret.

Kap. 1790 Kystvakten

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås økt med 15 mill. kroner for å styrke Kystvaktens evne til å løse sine kjerneoppgaver. Økningen gir rom for økt operativ aktivitet og vil bedre Kystvaktens evne til å håndheve norske suverene rettigheter og evnen til å møte potensielle miljøutfordringer langs kysten av Nord-Norge.

Kap. 1792 Norske styrker i utlandet

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås økt med 20 mill. kroner for å kunne trappe opp norsk tilstedeværelse ved International Security Assistance Force (ISAF) i Afghanistan, eventuelt FN-ledede operasjoner. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget i denne sammenheng.

Ved tilbaketrekning av personell fra Irak-misjonen frigjøres 20 mill. kroner, som Regjeringen foreslår omdisponert til å trappe opp norsk tilstedeværelse i FN-operasjoner i Afrika. En ytterligere økning av engasjementet vil kunne bli aktuelt i løpet av 2006. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med konkrete forslag om dette.

Kap. 1795 Kulturelle og almennyttige formål

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen foreslås økt med 4 mill. kroner.

Regjeringen foreslår å styrke virksomheten til Forsvarets musikk med 4 mill. kroner. Dette muliggjør økt aktivitet for musikkorpsene i Forsvaret.

Prosjekt 6088 – Nye fregatter

Forsvarsdepartementet viser til omtale av Prosjekt 6088 Nye fregatter i St.prp. nr. 1 (2005–2006). Forsvaret har siden nevnte proposisjon ble fremmet forhandlet frem en avtale med den spanske leverandøren av Nansen-klasse fregatter, Navantia, der leveransen av første fregatt utsettes til senest 31. mars 2006. Avtalen regulerer også tilhørende kompensasjon for forsinkelsen. Første fartøy i Nansen-klassen var opprinnelig planlagt levert i løpet av siste kvartal 2005.

3.3.17 Olje- og energidepartementet

Kap. 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat

Post 01 Driftsutgifter

Det foreslås å flytte 4 mill. kroner til implementering av bygningsdirektivet fra kap. 1820, post 01 Driftsutgifter til kap. 1825, post 21 Spesielle driftsutgifter, jf. omtale under kap. 1825, post 21 Spesielle driftsutgifter.

På denne bakgrunn reduseres forslaget til bevilgning under posten med 4 mill. kroner i 2006.

Post 73 Tilskudd til utjevning av overføringstariffer, kan overføres (Ny)

Det foreslås bevilget 30 mill. kroner til utjevning av overføringstariffer i 2006. Dette er om lag samme beløp som er bevilget for inneværende år. I Bondevik II-regjeringen sitt forslag til statsbudsjett for 2006 var det ikke satt av midler til denne ordningen.

Tilskudd til utjevning av overføringstariffer skal bidra til å redusere forskjeller i overføringstariffene som følge av naturgitte forhold og høye overføringskostnader. Ordningen bidrar til en direkte reduksjon av nettleien for sluttbrukere tilknyttet distribusjonsnett i de områder av landet med høyest overføringskostnader. Den er utformet slik at den ikke fjerner nettselskapenes incentiver til å drive effektivt og ha lave tariffer.

Tildelingskriterier

Kriteriet for tildeling av støtte er gjennomsnittlig nettkostnad per kWh for uttak av kraft. Det fastsettes en terskelverdi for gjennomsnittlige nettkostnader som gir grunnlag for støtte. Terskelverdien beregnes ut fra størrelsen på den årlige bevilgningen. Midlene fordeles slik at hvert distribusjonsselskap mottar to tredjedeler av differansen mellom terskelverdien og den gjennomsnittlige nettkostnaden i selskapet. Distribusjonsselskap der støtten til forbrukere blir mindre enn 1 øre/kWh i forhold til gjennomsnittlig nettkostnad omfattes ikke av ordningen. Dette skyldes at virkningen på nettleien blir relativt beskjeden i forhold til de administrative kostnadene.

Tilskuddet inngår i selskapets tillatte inntekt (inntektsrammen), og bidrar på denne måten til direkte reduksjon i nettleien til forbruker.

Norges vassdrags- og energidirektorat er ansvarlig for tildeling av midler til det enkelte distribusjonsverk, og for oppfølging av ordningen. Ordningen administreres lokalt av distribusjonsverkene gjennom fastsettelsen av nettleien.

Kap. 1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Posten dekker aktiviteter innenfor fornybar energi og deltakelse i ulike internasjonale program. Innføring av energimerkeordningen har som mål å bedre energibruken i bygninger og synliggjøre energieffektivisering i bygningssektoren.

Midlene knyttet til arbeidet med implementering av denne ordningen foreslås flyttet fra kap. 1820, post 01 Driftsutgifter til kap. 1825, post 21 Spesielle driftsutgifter som et eget tiltak.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke forslaget til bevilgning for 2006 med 4 mill. kroner, fra 10,5 til 14,5 mill. kroner.

Kap. 1830 Forskning

Post 50 Norges forskningsråd

Regjeringen øker forslaget til bevilgning for 2006 på denne posten med 15 mill. kroner, fra 462,1 til 477,1 mill. kroner. Økningen skal gå til å styrke forskningsprogrammene RENERGI og Climit med henholdsvis 10 og 5 mill. kroner.

RENERGI dekker storparten av den energirelaterte forskningen, med unntak av forskning knyttet til miljøvennlig gassteknologi og petroleumsteknologi. Forslaget til økt bevilgning er en del av Regjeringens satsing på energieffektivisering og nye fornybare energikilder, og skal gi rom for å styrke forskning, kompetanseoppbygging og teknologiutvikling innenfor programmets fagområder. Midlene skal også gå til å styrke satsingen på hydrogen som energibærer.

Climit er et samarbeidsprogram mellom Norges forskningsråd og Gassnova som retter seg mot forskning, utvikling og demonstrasjon av miljøvennlig gassteknologi. Den foreslåtte økningen i bevilgningen skal gå til å styrke forsknings- og utviklingskomponenten i programmet. Målet er at det gjennom forskningsbevilgningene skal bli lettere å få igangsatt større prosjekter som industrien står bak. Økte bevilgninger kan også være utløsende i forhold til økt norsk deltakelse i internasjonale prosjekter.

Kap. 1831 Miljøvennlig gassteknologi

Regjeringens mål er at Norge skal bli verdensledende i miljøvennlig bruk av gass. Regjeringen la i Soria Moria-erklæringen fram en ambisiøs plan for å realisere CO2-håndtering og skape en verdikjede for CO2. Regjeringen vil samarbeide med utbyggerne av gasskraft om anlegg for CO2-fangst, og bidra økonomisk til at dette kan gjennomføres så snart som mulig. Gjennom økonomiske virkemidler og satsing på ny teknologi vil Regjeringen sørge for at nye konsesjoner for gasskraft skal basere seg på CO2-fjerning. Regjeringen vil videre at et statlig selskap får i ansvar å skape en verdikjede for transport og injeksjon av CO2. Staten skal bidra økonomisk til å realisere dette.

Realisering av Regjeringens målsetning krever betydelig satsing gjennom flere år, og at det raskt settes i gang arbeid på flere områder. Det er nødvendig å gjøre et grundig forarbeid for å sikre at organiseringen av det statlige engasjementet gjennomføres innenfor forsvarlige juridiske og økonomiske rammer. Regjeringen foreslår at det bevilges 20 mill. kroner i 2006 til oppstart av tidskritiske prosjekter knyttet til CO2-håndtering og verdikjede for CO2. Dette forslaget kommer i tillegg til satsingen på teknologiutvikling gjennom Gassnova og forskning på CO2-håndtering gjennom Forskningsrådet.

Plan for oppfølging av Soria Moria-erklæringen på dette området, med rask oppstart i 2006, vil være Regjeringens oppfølging av Stortingets anmodningsvedtak nr. 358 og 470 (2003–2004):

«Anmodningsvedtak nr. 358 (2003–2004):

Stortinget ber Regjeringen videreføre utredningen av CO2-injeksering i olje- og gassfelt på sokkelen, og at den samfunnsøkonomiske og miljømessige gevinsten tillegges stor vekt.»

«Anmodningsvedtak nr. 470 (2003–2004):

Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til hensiktsmessige virkemidler for å stimulere til bruk av CO2 som trykkstøtte for økt utvinning på norsk sokkel. Videre ber Stortinget Regjeringen vurdere ytterligere insentivordninger for økt haleproduksjon. Vurderingene bes lagt frem snarest mulig og senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2006.»

Ny post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Realisering av Regjeringens målsettinger i Soria Moria-erklæringen knyttet til CO2-håndtering og verdikjede for CO2 er krevende og vil innebære omfattende satsing og arbeid over flere år. Det er nødvendig å gjøre et grundig forarbeid for å sikre at utformingen av det statlige engasjementet gjennomføres innenfor forsvarlige juridiske og økonomiske rammer.

Olje- og energidepartementet legger til grunn at nødvendig forarbeid settes i gang umiddelbart for å holde framdriftsplanen. Det er fram til i dag utført en rekke utredninger knyttet til potensialet for å etablere CO2-kjeder. For å komme videre i arbeidet er det nødvendig å sette i gang et konkret arbeid i samråd med aktører som er aktuelle som leverandører av teknologi, samt med potensielle selgere og kjøpere av CO2. Det er behov for å etablere et mest mulig reelt grunnlag for å vurdere nødvendig omfang av et statlig engasjement i etablering av en verdikjede for CO2. Departementet vil sørge for en oppfølging mellom relevante kommersielle aktører på land, i transportleddet og på norsk kontinentalsokkel.

Nødvendig framdrift i forhold til etablering av fangstanlegg for CO2 på Kårstø innen 2009 innebærer at prosjekteringsarbeid for utbyggingen også gis høy prioritet i 2006. Det er behov for større sikkerhet i forhold til kostnader og tidsløp for konkret prosjektering, utbygging og drift av et renseanlegg på Kårstø, og innsatsen bør rettes mot hva som kan oppnås av garantier for leveringstid, kostnader og regularitet for et anlegg tilpasset forholdene på Kårstø.

Den mest hensiktsmessige organiseringen av det statlige engasjementet avhenger av flere forhold knyttet til tidsperspektiv, kostnadsvurderinger og juridiske rammebetingelser. Omfanget av det statlige engasjementet avhenger av prisutviklingen i flere internasjonale markeder, der ulike utviklingstrekk må vurderes. Videre kan de organisatoriske rammene for det statlige engasjementet variere i de ulike leddene i CO2-kjeden, henholdsvis fangst, infrastruktur og injisering av CO2 i produserende oljefelt og deponering. I vurderingene av det statlig engasjementet må det vektlegges at organiseringen er robust i forhold til EØS-regelverket i alle deler av kjeden. Av andre sentrale juridiske utredninger bør det også i 2006 igangsettes et arbeid vedrørende ansvarsforholdet for lagret CO2.

Det foreslås en bevilgning på 20 mill. kroner til igangsetting av tidskritisk arbeid med CO2-håndtering og verdikjede for CO2.

Kap. 4800 Olje- og energidepartementet

Post 02 Ymse inntekter

I St.prp. nr. 1 (2005–2006) er det budsjettert med 1,2 mrd. kroner i inntekter i 2006 fra salg av oljeberedskapsprodukter som følge av omlegging til ny modell for beredskapslagring i Norge. Som følge av mangelen på petroleumsprodukter som har oppstått i etterkant av flere tropiske orkaner høsten 2005, har Det internasjonale energibyrået (IEA) iverksatt en krisehåndteringsplan for å gjøre 60 mill. fat olje tilgjengelig i markedet. Som Norges bidrag gjennomfører OED nå i 2005 salg av 40 000 Sm3 petroleumsprodukter. Det anslås at salget vil gi inntekter i 2005 på om lag 120 mill. kroner. Salget vil medføre at inntektene fra salg av beredskapsprodukter i 2006 reduseres tilsvarende.

På den bakgrunn foreslås det at kap. 4800, post 02 Ymse inntekter reduseres fra 1,2 til 1,08 mrd. kroner i 2006.

3.3.18 Statens petroleumsfond

Kap. 2800 Statens petroleumsfond (jf. kap. 5800)

Post 50 Overføring til fondet

Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet overføres i sin helhet til Statens petroleumsfond. I St.prp. nr. 1 (2005–2006) ble det under kapittel 2800, post 50 foreslått bevilget 328 039 mill. kroner. Som følge av nye anslag for netto kontantstrømmen foreslås bevilgningen endret til 327 939 mill. kroner.

Kap. 5800 Statens petroleumsfond (jf. kap. 2800)

Post 50 Overføring fra fondet

Bevilgningen på kapittel 5800 Statens petroleumsfond, post 50 Overføring fra fondet skal finansiere statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd. Under kapittel 5800 ble det i St.prp. nr. 1 (2005–2006) ble overføringen fra Statens petroleumsfond foreslått bevilget med 76 975 mill. kroner for å dekke det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet. De oljekorrigerte budsjettunderskuddet foreslås nå endret til 70 795 mill. kroner. Nedgangen må bl.a. ses i sammenheng med en teknisk endring i hvordan kommunene får tilført sin andel av selskapsskatten. Det vises til nærmere omtale i boks 1.1 i kapittel 1.

3.3.19 Statens finansieringsbehov

Kap. 5999 Statslånemidler

Post 90 Lån

Bevilgningen knyttet til statslånemidler er en saldering av statsbudsjettets inntekter og utgifter inkludert lånetransaksjoner. Bevilgningen motsvarer dermed statsbudsjettets brutto finansieringsbehov. I St.prp. nr. 1 (2005–2006) ble brutto finansieringsbehovet anslått til 47 426 mill. kroner. I dette tilleggsnummeret er brutto finansieringsbehovet anslått til 22 446 mill. kroner, som foreslås bevilget på kapittel 5999. Reduksjonen må ses i sammenheng med forslaget om å redusere avsetningen til Fondet for forskning og nyskaping med 25 mrd. kroner, jf. omtale i avsnitt 3.3.2 om endringer på Kunnskapsdepartementets budsjettområde.

3.4 Endringer i departementsstrukturen – budsjettmessig oppfølging

Fra 1. januar 2006 får fire departementer nye navn. Fra samme dato vil det bli gjort enkelte endringer i strukturen for tre av de fire departementene.

Arbeids- og sosialdepartementet skifter navn til Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Arbeids- og inkluderingsdepartementet får overført Innvandringsavdelingen, Integrerings- og mangfoldsavdelingen og Same- og minoritetspolitisk avdeling fra Kommunal- og regionaldepartementet. Samtidig overføres seksjon for alkohol- og narkotikapolitikk til Helse- og omsorgsdepartementet.

Barne- og familiedepartementet skifter navn til Barne- og likestillingsdepartementet. Barnehagesakene overføres til Kunnskapsdepartementet.

Moderniseringsdepartementet skifter navn til Fornyings- og administrasjonsdepartementet.

Utdannings- og forskningsdepartementet skifter navn til Kunnskapsdepartementet. Kunnskapsdepartementet får overført ansvaret for barnehagesakene fra Barne- og familiedepartementet.

I tråd med overføringen av ansvarsområder omfordeles enkelte bevilgningsforslag og budsjettfullmakter fra Gul bok 2006. Summen av omfordelingen er budsjettnøytral. En samlet oversikt over endringer i utgifter/inntekter som følge av ny departementstruktur er gitt i vedlegg 1. I tillegg vises det til eget romertallsvedtak som gjelder endringer i departementsnavnene der dette ikke fanges opp av andre forslag til bevilgningsvedtak eller romertallsvedtak.

3.5 Nettoordning for budsjettering og regnskapsføring av merverdiavgift i statsforvaltningen

I St.prp. nr. 1 (2005–2006) er det foreslått innført en nettoordning for budsjettering og regnskapsføring av merverdiavgift for ordinære statlige forvaltningsorganer. Det ble forutsatt at omleggingen skulle være budsjettnøytral. Utgiftsrammene til departementene ble derfor justert for forventede utbetalinger av merverdiavgift i 2006. Summen av nedjusteringene av de berørte drifts- og investeringsbevilgningene ble foreslått bevilget på en sentral bevilgning for betalt merverdiavgift (kap. 1633, post 01). Bevilgningsforslaget i Gul bok 2006 er på 4 937,3 mill. kroner.

Regjeringen foreslår at ordningen ikke innføres. På den bakgrunn foreslås det å tilbakeføre nedjusteringen på de berørte drifts- og investeringsbevilgningene. Samtidig foreslås det at den sentrale bevilgningen for betalt merverdiavgift (kap. 1633, post 01), settes til null. Ved en gjennomgang av de samlede nedjusteringer som er foretatt i de berørte drifts- og investeringsbevilgningene, viser det seg at bevilgningsforslaget på kap 1633, post 01 er 19,4 mill. kroner lavere enn de samlede nedjusteringene. Det innebærer at tilbakeføringen av uttrekket til sammen utgjør 4 956,7 mill. kroner, jf. den samlede oversikten over endringer i bevilgningsforslagene som følge av forslaget om ikke å innføre nettoordningen for budsjettering og regnskapsføring i statsforvaltningen i vedlegg 1.

Fotnoter

1.

Multisystemisk terapi (MST) er et tidsbegrenset og intensivt familiebasert program. Målgruppen er ungdom mellom 12 og 17 år med store atferdsvansker som bl.a. rus, kriminalitet, skulking.

2.

Metoden «Parent Management Training Oregon» (PMTO) er rådgivning for foreldre til «vanskelige» barn mellom 3 og 12 år som viser tydelige tegn på høyt aggresjonsnivå, og som hyppig kommer i konflikt med andre barn og voksne.

3.

Webster Stratton programmet retter seg mot barn i alderen 3 – 8 år. Fokus på tidlig intervensjon står sentralt og effekten av programmet er godt dokumentert.

Til forsiden