Opprettelse og status som juridisk person

Ved denne beslutning opprettes en enhet med betegnelsen «Eurojust», som skal være et unionsorgan.

Eurojust skal ha status som juridisk person.

Artikkel 2

Sammensetning

1. Eurojust skal bestå av ett nasjonalt medlem fra hver medlemsstat, som skal utsendes i samsvar med nasjonal rettsorden, og som skal være representant for påtalemyndigheten, dommer eller polititjenestemann med tilsvarende myndighet.

2. Hvert nasjonale medlem kan bistås av én person. Om nødvendig, og med forbehold for samtykke fra kollegiet omhandlet i artikkel 10, kan det nasjonale medlemmet bistås av flere personer. En av disse assistentene kan erstatte det nasjonale medlemmet.

Artikkel 3

Mål

1. Ved etterforskning og rettsforfølgning som berører to eller flere medlemsstater, av kriminell atferd som omhandlet i artikkel 4 forbundet med alvorlig kriminalitet, særlig når den er organisert, skal målene for Eurojust være å:

   1. fremme og forbedre samordningen mellom kompetente myndigheter i medlemsstatene i forbindelse med etterforskning og rettsforfølgning i medlemsstatene, samtidig som det skal ta hensyn til enhver anmodning fra kompetente myndigheter i medlemsstatene og enhver opplysning fra kompetente organer i henhold til bestemmelser vedtatt innenfor rammen av traktatene,

   2. fremme samarbeidet mellom kompetente myndigheter i medlemsstatene, særlig ved å legge til rette for gjennomføring av internasjonal gjensidig rettslig bistand og etterkomme anmodninger om utlevering,

   3. for øvrig støtte kompetente myndigheter i medlemsstatene slik at deres etterforskning og rettsforfølgning blir mer effektiv.

2. I samsvar med reglene fastsatt i denne beslutning og på anmodning fra en kompetent myndighet i en medlemsstat kan Eurojust også bistå i etterforskning og rettsforfølgning som bare berører vedkommende medlemsstat og en tredjestat når det i samsvar med artikkel 27 nr. 3 er inngått en avtale om samarbeid med nevnte stat, eller når slik bistand i det aktuelle tilfellet er av vesentlig interesse.

3. I samsvar med reglene fastsatt i denne beslutning og på anmodning fra kompetent myndighet i en medlemsstat eller fra Kommisjonen kan Eurojust også bistå i etterforskning og rettsforfølgning som berører bare den aktuelle medlemsstat og Fellesskapet.

Artikkel 4

Kompetanse

1. Eurojusts generelle kompetanseområde skal omfatte:

   1. de formene for kriminalitet og lovbrudd som til enhver tid hører inn under Europols kompetanse i henhold til artikkel 2 i Europol-konvensjonen av 26. juli 1995,

   2. følgende former for kriminalitet:

      • datakriminalitet,

      • bedrageri og korrupsjon samt ethvert straffbart forhold som berører Det europeiske fellesskaps økonomiske interesser,

      • hvitvasking av utbyttet av kriminalitet,

      • miljøkriminalitet,

      • deltakelse i en kriminell organisasjon i henhold til Rådets felles handling 98/733/JIS av 21. desember 1998, som gjør deltakelse i en kriminell organisasjon i Den europeiske unions medlemsstater til et straffbart forhold 8,

   3. andre lovbrudd begått i forbindelse med de formene for kriminalitet og lovbrudd som er omhandlet i bokstav a) og b).

2. For andre former for lovbrudd enn dem som er omhandlet i nr. 1, kan Eurojust i samsvar med sine mål dessuten bistå i etterforskning og rettsforfølgning på anmodning fra kompetent myndighet i en medlemsstat.

Artikkel 5

Eurojusts oppgaver

1. For å kunne nå sine mål skal Eurojust utføre sine oppgaver:

   1. gjennom ett eller flere av de berørte nasjonale medlemmer i henhold til artikkel 6, eller

   2. som et kollegium i henhold til artikkel 7 dersom:

      1. ett eller flere nasjonale medlemmer som berøres av en sak behandlet av Eurojust, anmoder om det,

      2. saken omfatter etterforskning eller rettsforfølgning som har konsekvenser på unionsplan, eller som kan berøre andre medlemsstater enn dem som er direkte berørt,

      3. saken omfatter et allment spørsmål knyttet til oppnåelsen av dets mål, eller

      4. det på annen måte er fastsatt i denne beslutning.

2. I utførelsen av sine oppgaver skal Eurojust opplyse om det handler gjennom ett eller flere av sine nasjonale medlemmer i henhold til artikkel 6 eller som et kollegium i henhold til artikkel 7.

Artikkel 6

Oppgaver som Eurojust utfører gjennom sine nasjonale medlemmer

Når Eurojust handler gjennom sine berørte nasjonale medlemmer,

1. kan det anmode kompetente myndigheter i de berørte medlemsstater om å vurdere å:

   1. innlede etterforskning eller rettsforfølgning av konkrete forhold,

   2. godta at en av dem kan være i en bedre stilling til å innlede etterforskning eller rettsforfølgning av konkrete forhold,

   3. forestå samordningen mellom kompetente myndigheter i de berørte medlemsstater,

   4. opprette en felles etterforskningsgruppe i tråd med relevante samarbeidsordninger,

   5. framlegge alle opplysninger som er nødvendige for at det skal kunne utføre sine oppgaver,

2. skal det sikre at kompetente myndigheter i berørte medlemsstater underretter hverandre om enhver etterforskning og rettsforfølgning som de har kjennskap til,

3. skal det på anmodning fra kompetente myndigheter i medlemsstatene bistå dem for å sikre best mulig samordning av etterforskning og rettsforfølgning,

4. skal det yte bistand for å styrke samarbeidet mellom kompetente myndigheter i medlemsstatene,

5. skal det samarbeide og rådføre seg med det europeiske rettslige nettet, herunder bruke dets dokumentasjonsbase og bidra til å styrke denne,

6. skal det i tilfellene omhandlet i artikkel 3 nr. 2 og 3 og med kollegiets samtykke bistå i etterforskning og rettsforfølgning som berører kompetente myndigheter i bare én medlemsstat,

7. kan det i samsvar med sine mål og innenfor rammen av artikkel 4 nr. 1, med sikte på å styrke samarbeidet og samordningen mellom de kompetente myndigheter i medlemsstatene, oversende anmodninger om gjensidig rettslig bistand der disse:

   1. er framsatt av kompetent myndighet i en medlemsstat,

   2. gjelder etterforskning eller rettsforfølgning som gjennomføres av nevnte myndighet i en bestemt sak, og

   3. krever at Eurojust involveres for å sikre samordnet innsats.

Artikkel 7

Oppgaver som Eurojust utfører som et kollegium

Når Eurojust handler som et kollegium,

1. kan det i forbindelse med de formene for kriminalitet og lovbrudd som er omhandlet i artikkel 4 nr. 1 rette en begrunnet anmodning til kompetente myndigheter i de berørte medlemsstatene om å:

   1. innlede etterforskning eller rettsforfølgning av konkrete forhold,

   2. godta at en av dem kan være i en bedre stilling til å innlede etterforskning eller rettsforfølgning av konkrete forhold,

   3. forestå samordningen mellom kompetente myndigheter i de berørte medlemsstater,

   4. opprette en felles etterforskningsgruppe i tråd med relevante samarbeidsordninger,

   5. framlegge alle opplysninger som er nødvendige for at det skal kunne utføre sine oppgaver,

2. skal det sikre at kompetente myndigheter i medlemsstatene underretter hverandre om enhver etterforskning og rettsforfølgning som de har kjennskap til, og som har konsekvenser på unionsplan eller som kan berøre andre medlemsstater enn dem som er direkte berørt,

3. skal det på anmodning fra kompetente myndigheter i medlemsstatene bistå dem for å sikre best mulig samordning av etterforskning og rettsforfølgning,

4. skal det yte bistand for å styrke samarbeidet mellom kompetente myndigheter i medlemsstatene, særlig på grunnlag av Europols analyse,

5. skal det samarbeide og rådføre seg med det europeiske rettslige nettet, herunder bruke dets dokumentasjonsbase og bidra til å styrke denne,

6. kan det bistå Europol, særlig ved å avgi uttalelser på grunnlag av analyser Europol har utført,

7. kan det yte logistikkstøtte i tilfellene omhandlet i bokstav a), c) og d). Slik logistikkstøtte kan særlig omfatte bistand til oversettelse, tolking og organisering av samordningsmøter.

Artikkel 8

Begrunnelse

Dersom kompetente myndigheter i den berørte medlemsstat beslutter ikke å etterkomme en anmodning som omhandlet i artikkel 7 bokstav a), skal de underrette Eurojust om sin beslutning og begrunnelsen for den, med mindre de i tilfellene omhandlet i artikkel 7 bokstav a) i), ii) og v) ikke kan avgi en begrunnelse ettersom dette ville kunne

1. skade vesentlige nasjonale sikkerhetsinteresser, eller

2. sette pågående etterforskning eller en persons sikkerhet i fare.

Artikkel 9

Nasjonale medlemmer

1. Nasjonale medlemmer skal være underlagt sin medlemsstats nasjonale lovgivning hva angår deres rettslige stilling. Varigheten av et nasjonalt medlems funksjonstid skal fastsettes av hjemstaten. Den skal være slik at Eurojust kan fungere tilfredsstillende.

2. All utveksling av opplysninger mellom Eurojust og medlemsstatene, herunder anmodninger framsatt innenfor rammen av artikkel 6 bokstav a), skal skje gjennom det nasjonale medlemmet.

3. Hver medlemsstat skal fastsette arten og omfanget av sitt nasjonale medlems rettslige kompetanse på eget territorium. I samsvar med sine internasjonale forpliktelser skal den også fastsette at et nasjonalt medlem kan handle i forhold til utenlandske rettsmyndigheter. Når medlemsstaten utnevner sitt nasjonale medlem og til enhver annen tid der dette er påkrevd, skal medlemsstaten underrette Eurojust og Rådets generalsekretariat om sin beslutning slik at sistnevnte kan underrette de andre medlemsstatene. Disse skal forplikte seg til å godta og anerkjenne disse rettigheter såfremt de er i samsvar med internasjonale forpliktelser.

4. For at Eurojust skal kunne nå sine mål, skal det nasjonale medlemmet ha tilgang til opplysningene i det nasjonale strafferegisteret og i ethvert annet register i medlemsstaten i samme omfang som nasjonal lovgivning innrømmer en representant for påtalemyndigheten, en dommer eller en polititjenestemann med tilsvarende myndighet.

5. Et nasjonalt medlem kan henvende seg direkte til medlemsstatens kompetente myndigheter.

6. I utførelsen av sine oppgaver skal et nasjonalt medlem, der dette er hensiktsmessig, gjøre det kjent hvorvidt han handler i henhold til den rettslige kompetanse han er innrømmet i henhold til nr. 3.

Artikkel 10

Kollegiet

1. Kollegiet skal bestå av samtlige nasjonale medlemmer. Hvert nasjonale medlem skal ha én stemme.

2. Når det gjelder bestemmelsene om behandling av personopplysninger, skal Rådet etter samråd med det felles tilsynsorganet omhandlet i artikkel 23 godkjenne Eurojusts forretningsorden etter forslag fra kollegiet, som på forhånd enstemmig har vedtatt den. Forretningsordenens bestemmelser om behandling av personopplysninger kan godkjennes særskilt av Rådet.

3. Når kollegiet handler i henhold til artikkel 7 bokstav a), skal det treffe sine beslutninger med to tredels flertall. Andre beslutninger i kollegiet skal treffes i henhold til forretningsordenen.

Artikkel 11

Kommisjonens rolle

1. Kommisjonen skal i henhold til traktatens artikkel 36 nr. 2 delta fullt ut i Eurojusts arbeid. Den skal delta i arbeidet på de områder som hører inn under dens kompetanse.

2. Når det gjelder Eurojusts arbeid i forbindelse med samordning av etterforskning og rettsforfølgning, kan Kommisjonen anmodes om å bistå med ekspertise.

3. Eurojust kan avtale praktiske ordninger med Kommisjonen for å styrke samarbeidet dem imellom.

Artikkel 12

Nasjonale kontaktpersoner

1. Hver medlemsstat kan utplassere eller utpeke en eller flere nasjonale kontaktpersoner. Slik utplassering eller utpeking skal prioriteres høyt når det gjelder terrorisme. Forholdet mellom den nasjonale kontaktpersonen og kompetente myndigheter i medlemsstatene skal reguleres ved nasjonal lovgivning. De nasjonale kontaktpersonene skal ha sitt arbeidssted i den medlemsstaten som har utpekt dem.

2. Når en medlemsstat utpeker en nasjonal kontaktperson, kan denne være kontaktpunkt for det europeiske rettslige nettet.

3. Forholdet mellom det nasjonale medlemmet og den nasjonale kontaktpersonen skal ikke utelukke direkte kontakt mellom det nasjonale medlemmet og vedkommendes kompetente myndigheter.

Artikkel 13

Utveksling av informasjon med medlemsstatene og mellom nasjonale medlemmer

1. Medlemsstatenes kompetente myndigheter kan utveksle all slik informasjon med Eurojust som er nødvendig for at Eurojust skal kunne utføre sine oppgaver i henhold til artikkel 5.

2. I samsvar med artikkel 9 skal Eurojusts nasjonale medlemmer ha fullmakt til, uten forutgående tillatelse, å utveksle seg imellom eller med sin medlemsstats kompetente myndigheter all informasjon som er nødvendig for at Eurojust skal kunne utføre sin oppgaver.

Artikkel 14

Behandling av personopplysninger

1. I den utstrekning det er nødvendig for at Eurojust skal kunne nå sine mål, kan det, innenfor rammen av sin kompetanse og med sikte på å utføre sine oppgaver, behandle personopplysninger ved hjelp av elektroniske metoder eller i strukturerte manuelle registre.

2. Eurojust skal treffe nødvendige tiltak for å sikre et personvernnivå som minst tilsvarer det som følger av anvendelsen av prinsippene i Europarådets konvensjon av 28. januar 1981 med endringer, som måtte gjelde i medlemsstatene.

3. Personopplysninger som behandles av Eurojust, skal være tilstrekkelige, relevante og ikke for omfattende i forhold til behandlingens formål, og skal, når det gjelder informasjon fra kompetente myndigheter i medlemsstatene eller andre partnere i henhold til artikkel 13 og 26, være nøyaktige og à jour. Eurojusts behandling av personopplysninger skal være korrekt og i henhold til loven.

4. I samsvar med denne beslutning skal Eurojust opprette en indeks over opplysninger som gjelder etterforskning, og kan opprette midlertidige arbeidsregistre som også inneholder personopplysninger.

Artikkel 15

Restriksjoner på behandling av personopplysninger

1. I behandlingen i henhold til artikkel 14 nr. 1 kan Eurojust bare behandle følgende personopplysninger som gjelder personer som i henhold til nasjonal lovgivning i de berørte medlemsstatene er gjenstand for etterforskning eller straffeforfølgning som gjelder én eller flere av de formene for kriminalitet eller lovbrudd som er omhandlet i artikkel 4:

   1. etternavn, navn som ugift, fornavn samt eventuelle alias eller andre navn som brukes,

   2. fødselsdato og fødested,

   3. nasjonalitet,

   4. kjønn,

   5. vedkommendes bosted, yrke og oppholdssted,

   6. personnummer, førerkort, identifikasjonsdokumenter og passopplysninger,

   7. informasjon om juridiske personer dersom disse omfatter informasjon om identifiserte eller identifiserbare fysiske personer som er gjenstand for etterforskning eller rettsforfølgning,

   8. bankkonti og konti i andre finansinstitusjoner,

   9. beskrivelse av de påståtte lovbrudd og deres art, gjerningsdato, lovbruddsgruppe samt opplysninger om hvor langt etterforskningen er kommet,

   10. de faktiske forhold som gir grunn til å anta at saken har internasjonalt omfang,

   11. opplysninger om angivelig tilhørighet til en kriminell organisasjon.

2. I behandlingen i henhold til artikkel 14 nr. 1 kan Eurojust bare behandle følgende personopplysninger som gjelder personer som i henhold til nasjonal lovgivning i de berørte medlemsstater har status som vitner eller fornærmede i en etterforskning eller straffeforfølgning som gjelder én eller flere av de formene for kriminalitet eller lovbrudd som er omhandlet i artikkel 4:

   1. etternavn, navn som ugift, fornavn samt eventuelle alias eller andre navn som brukes,

   2. fødselsdato og fødested,

   3. nasjonalitet,

   4. kjønn,

   5. vedkommendes bosted, yrke og oppholdssted,

   6. beskrivelse av lovbruddene de er involvert i, samt lovbruddenes art, gjerningsdato, lovbruddsgruppe samt opplysninger om hvor langt etterforskningen er kommet.

3. I særlige tilfeller kan Eurojust imidlertid også i et begrenset tidsrom behandle andre personopplysninger som gjelder omstendigheter omkring et lovbrudd, dersom de er av umiddelbar betydning for og er omfattet av pågående etterforskning som Eurojust bidrar til å samordne, forutsatt at behandlingen av slike særskilte opplysninger skjer i samsvar med artikkel 14 og 21.

   Personvernombudet omhandlet i artikkel 17 skal underrettes umiddelbart dersom dette nr. kommer til anvendelse.

   Dersom slike andre opplysninger gjelder vitner eller fornærmede i henhold til nr. 2, skal beslutningen om å behandle opplysningene treffes i fellesskap av minst to nasjonale medlemmer.

4. Behandling av personopplysninger som avdekker rase eller etnisk opprinnelse, politisk, religiøs eller filosofisk overbevisning, medlemskap i fagforening eller opplysninger om helse eller seksualliv, enten behandlingen er elektronisk eller foregår på annen måte, er bare tillatt dersom slike opplysninger er nødvendige for de berørte nasjonale etterforskningene og for samordningen innad i Eurojust.

   Personvernombudet skal underrettes umiddelbart dersom dette nr. kommer til anvendelse.

   Slike opplysninger tillates ikke behandlet i indeksen omhandlet i artikkel 16 nr. 1.

   Dersom slike andre opplysninger gjelder vitner eller fornærmede i henhold til nr. 2, skal beslutningen om å behandle opplysningene treffes av kollegiet.

Artikkel 16

Indeks og midlertidige arbeidsregistre

1. For å nå sine mål skal Eurojust føre et elektronisk register som består av en indeks over opplysninger knyttet til etterforskning, hvor både opplysninger som ikke er personopplysninger og personopplysninger omhandlet i artikkel 15 nr. 1 bokstav a) til i) og k) og nr. 2 kan lagres. Indeksens formål skal være å:

   1. støtte gjennomføringen og samordningen av etterforskning og rettsforfølgning som Eurojust bidrar til, særlig ved å sammenholde opplysninger,

   2. lette tilgangen til informasjon om pågående etterforskning og rettsforfølgning,

   3. legge til rette for kontroll med at personopplysningene behandles i henhold til loven og i samsvar med denne beslutning.

2. Indeksen skal inneholder referanser til midlertidige arbeidsregistre som behandles innenfor rammen av Eurojust.

3. I utførelsen av sine plikter i henhold til artikkel 6 og 7 kan de nasjonale medlemmene av Eurojust behandle opplysninger som gjelder konkrete saker de arbeider med, i midlertidige arbeidsregistre. Personvernombudet, og dersom kollegiet treffer beslutning om det, de andre nasjonale medlemmene samt bemyndigede tjenestemenn skal gis tilgang til arbeidsregistrene. Hvert nytt arbeidsregister som inneholder personopplysninger, skal meldes til personvernombudet.

Artikkel 17

Personvernombud

1. Eurojust skal utpeke et personvernombud blant medlemmene av sitt personale. I denne egenskap skal vedkommende rapportere direkte til kollegiet. I utførelsen av sine plikter omhandlet i denne artikkel skal vedkommende ikke ta imot instruks fra noen.

2. Personvernombudet skal særlig ha følgende oppgaver:

   1. på uavhengig vis sikre at personopplysninger behandles i henhold til loven og i samsvar med bestemmelsene i denne beslutning,

   2. kontrollere at det i samsvar med bestemmelser som skal fastsettes i forretningsordenen, føres et skriftlig register over oversending og mottak, særlig i henhold til artikkel 19 nr. 3, av personopplysninger i henhold til sikkerhetsbestemmelsene fastsatt i artikkel 22,

   3. sikre at berørte personer på anmodning underrettes om sine rettigheter i henhold til denne beslutning.

3. I utførelsen av sine oppgaver skal ombudet ha tilgang til alle opplysninger som behandles av Eurojust, og til alle Eurojusts lokaler.

4. Dersom ombudet påviser at behandlingen ikke har vært i samsvar med denne beslutning, skal han:

   1. underrette kollegiet, som skal bekrefte mottak av informasjonen,

   2. bringe saken inn for det felles tilsynsorganet dersom kollegiet innen rimelig frist ikke har truffet tiltak for å bringe overtredelsen til opphør.

Artikkel 18

Lovlig tilgang til personopplysninger

Med sikte på oppnåelsen av Eurojusts mål skal bare nasjonale medlemmer og deres assistenter omhandlet i artikkel 2 nr. 2 samt bemyndigede medlemmer av Eurojusts personale ha tilgang til personopplysninger som behandles av Eurojust.

Artikkel 19

Rett til innsyn i personopplysninger

1. Enhver skal ha rett til innsyn i personopplysninger som gjelder ham selv, og som Eurojust behandler på vilkår som fastsatt i denne artikkel.

2. Enhver som ønsker å utøve sin rett til innsyn i de opplysninger Eurojust har lagret om ham, eller til å kontrollere dem i henhold til artikkel 20, kan kostnadsfritt framsette søknad om det til den myndighet som er utpekt for dette formål i en medlemsstat etter eget valg, og vedkommende myndighet skal uten opphold oversende søknaden til Eurojust.

3. Den rett enhver har til innsyn i personopplysninger som gjelder ham selv, eller til å kontrollere dem, skal utøves i samsvar med nasjonal lovgivning i den medlemsstaten hvor vedkommende har framsatt sin søknad. Dersom Eurojust kan bringe på det rene hvilken myndighet i medlemsstaten som har oversendt de aktuelle opplysningene, kan vedkommende myndighet kreve at innsynsretten skal utøves i samsvar med medlemsstatens lovgivning.

4. Innsyn i personopplysninger skal avslås dersom:

   1. slikt innsyn kan sette en av Eurojusts aktiviteter i fare,

   2. slikt innsyn kan føre til at nasjonal etterforskning som Eurojust bidrar til, settes i fare,

   3. slikt innsyn kan true tredjemanns rettigheter og friheter.

5. Beslutningen om å innrømme innsynsrett skal ta behørig hensyn til søkernes status i forhold til opplysningene lagret i Eurojust.

6. De nasjonale medlemmene som berøres av søknaden, skal behandle den og treffe beslutning på Eurojusts vegne. Søknaden skal ferdigbehandles innen tre måneder etter mottak. Dersom medlemmene ikke blir enige seg imellom, skal de bringe saken inn for kollegiet, som skal treffe sin beslutning med hensyn til søknaden med to tredels flertall.

7. Dersom innsyn avslås eller Eurojust ikke har behandlet noen personopplysninger som gjelder søkeren, skal Eurojust underrette søkeren om at det har utført kontroller, uten å opplyse om hvorvidt vedkommende er kjent eller ikke.

8. Dersom søkeren ikke er tilfreds med svaret på søknaden, kan han klage beslutningen inn for det felles tilsynsorganet. Det felles tilsynsorganet skal kontrollere om beslutningen truffet av Eurojust er i samsvar med denne beslutning.

9. Eurojust skal rådføre seg med medlemsstatenes myndigheter med ansvar for håndheving av loven, før beslutning treffes. Vedkommende myndigheter skal deretter underrettes om beslutningens innhold gjennom de berørte nasjonale medlemmer.

Artikkel 20

Retting og sletting av personopplysninger

1. I samsvar med artikkel 19 nr. 3 skal enhver ha rett til å anmode Eurojust om å rette, sperre eller slette opplysninger som gjelder ham, dersom de er uriktige eller ufullstendige eller registreringen eller lagringen av dem er i strid med denne beslutning.

2. Eurojust skal underrette søkeren dersom opplysninger som gjelder ham rettes, sperres eller slettes. Dersom søkeren ikke er tilfreds med svaret fra Eurojust, kan han bringe saken inn for det felles tilsynsorganet innen tretti dager etter mottak av Eurojusts beslutning.

3. På anmodning fra en medlemsstats kompetente myndigheter, nasjonale medlem eller nasjonale kontaktperson dersom slik er utpekt, og på deres ansvar, skal Eurojust i samsvar med sin forretningsorden rette eller slette personopplysninger som behandles av Eurojust, og som er oversendt eller registrert av vedkommende medlemsstat eller dens nasjonale medlem eller kontaktperson. Medlemsstatenes kompetente myndigheter og Eurojust, herunder det nasjonale medlemmet eller den nasjonale kontaktpersonen dersom slik er utpekt, skal i denne sammenheng forsikre seg om at prinsippene fastsatt i artikkel 14 nr. 2 og 3 og artikkel 15 nr. 4 overholdes.

4. Dersom det framkommer at personopplysninger behandlet av Eurojust er uriktige eller ufullstendige eller er registrert eller lagret i strid med bestemmelsene i denne beslutning, skal Eurojust sperre, rette eller slette slike opplysninger.

5. I tilfellene omhandlet i nr. 3 og 4 skal alle som har levert og mottatt slike opplysninger, umiddelbart underrettes. I samsvar med de regler som kommer til anvendelse på dem, skal mottakerne så rette, sperre eller slette vedkommende opplysninger i sine systemer.

Artikkel 21

Tidsfrister for lagring av personopplysninger

1. Personopplysninger som behandles av Eurojust, skal lagres av Eurojust bare for så lenge som det er nødvendig for å nå dets mål.

2. Personopplysninger omhandlet i artikkel 14 nr. 1 som er blitt behandlet av Eurojust, kan ikke lagres lenger enn til:

   1. den dato da foreldelsesfristen for offentlig påtale er utløpt i alle medlemsstater som er berørt av etterforskningen og rettsforfølgningen,

   2. den dato da rettsavgjørelsen ble endelig i den siste medlemsstaten som var berørt av etterforskningen eller rettsforfølgningen samordnet av Eurojust,

   3. den dato da Eurojust og de berørte medlemsstater fastslo eller etter felles overenskomst bestemte at det ikke lenger var nødvendig at Eurojust skulle samordne etterforskningen og rettsforfølgningen.

3. 1. Overholdelse av lagringsfristene omhandlet i nr. 2 skal kontrolleres kontinuerlig ved hensiktsmessig elektronisk behandling. Uansett skal behovet for å lagre opplysningene kontrolleres hvert tredje år etter at de ble registrert.

   2. Når en av lagringsfristene omhandlet i nr. 2 har utløpt, skal Eurojust kontrollere om det er nødvendig å lagre opplysningene lenger for at det skal være i stand til å nå sine mål, og kan som et unntak beslutte å lagre opplysningene fram til neste kontroll.

   3. Dersom opplysningene er blitt lagret som et unntak i henhold til bokstav b), skal det hvert tredje år kontrolleres om det er nødvendig å lagre vedkommende opplysninger.

4. Dersom en sak inneholder ikke-elektroniske og ustrukturerte opplysninger og fristen for lagring av den siste elektroniske opplysningen i saken er overskredet, skal alle dokumenter i saken sendes tilbake til den myndigheten som leverte dem, og eventuelle kopier tilintetgjøres.

5. Dersom Eurojust har samordnet en etterforskning eller rettsforfølgning, skal de berørte nasjonale medlemmer underrette Eurojust og de andre berørte medlemsstater om enhver endelig rettsavgjørelse i sakens anledning, særlig med sikte på anvendelsen av nr. 2 bokstav b).

Artikkel 22

Datasikkerhet

1. Når det gjelder behandlingen av personopplysninger innenfor rammen av denne beslutning, skal Eurojust og hver enkelt medlemsstat, i den utstrekning de er berørt av opplysninger oversendt av Eurojust, beskytte nevnte opplysninger mot utilsiktet eller ulovlig tilintetgjøring, utilsiktet tap og ulovlig videreformidling, endring og tilgang samt mot enhver annen form for ulovlig behandling.

2. Forretningsordenen skal inneholde de tekniske tiltak og organisatoriske ordninger som er nødvendige for å gjennomføre denne beslutning med hensyn til datasikkerhet, særlig tiltak for å

   1. forby enhver ikke-autorisert person tilgang til utstyr som brukes til behandling av personopplysninger,

   2. forhindre at datamedier kan leses, kopieres, endres eller fjernes av ikke-autoriserte personer,

   3. forhindre ikke-autorisert registrering av opplysninger og ikke-autorisert innsyn i, endring av og sletting av personopplysninger,

   4. forhindre at systemer for elektronisk databehandling kan brukes av ikke//autoriserte personer ved hjelp av dataoverføringsutstyr,

   5. sikre at personer med autorisasjon til å bruke et elektronisk system for databehandling bare får tilgang til de opplysninger deres autorisasjon gjelder,

   6. sikre at det er mulig å kontrollere og fastslå hvilke organer personopplysninger er overført til i tilfelle dataoverføring,

   7. sikre at det i etterhånd er mulig å kontrollere og fastslå hvilke personopplysninger som er registrert i de elektroniske systemene for databehandling, samt når og av hvem de ble registrert,

   8. forhindre ikke-autorisert lesing, kopiering, endring og sletting av personopplysninger under overføring eller transport av datamedier.

Artikkel 23

Felles tilsynsorgan

1. Det skal opprettes et felles, uavhengig tilsynsorgan som kollektivt skal føre tilsyn med Eurojusts virksomhet omhandlet i artikkel 14 til 22 for å sikre at behandlingen av personopplysninger skjer i samsvar med denne beslutning. For å utføre sine oppgaver skal det felles tilsynsorganet ha full tilgang til alle registre hvor slike personopplysninger blir behandlet. Eurojust skal gi det felles tilsynsorganet all informasjon fra slike registre som organet anmoder om, og på alle andre måter bistå det i utførelsen av dets oppgaver.

   Det felles tilsynsorganet skal tre sammen minst én gang hvert halvår. Det skal dessuten tre sammen innen tre måneder etter inngivelse av klage og kan tre sammen etter innkalling fra sin leder når minst to medlemsstater har framsatt anmodning om det.

   Med sikte på opprettelsen av det felles tilsynsorganet skal hver medlemsstat i samsvar med sin rettsorden utpeke en dommer som ikke er medlem av Eurojust, eller dersom en medlemsstats forfatning eller nasjonale system krever det, en person som innehar et embete som gir ham tilstrekkelig uavhengighet, for oppføring på listen over dommere som kan ta sete som medlem eller som ad hoc-dommer i det felles tilsynsorganet. Utpekingen skal gjelde for minst 18 måneder. Utpekingen kan tilbakekalles i henhold til prinsippene for tilbakekalling nedfelt i nasjonal lovgivning i hjemstaten. Utpeking og tilbakekalling skal meldes til Rådets generalsekretariat og Eurojust.

2. Det felles tilsynsorganet skal bestå av tre faste medlemmer og av ad hoc-dommere i henhold til bestemmelsene i nr. 4.

3. En dommer utpekt av en medlemsstat skal bli fast medlem ett år før hans hjemstat overtar formannskapet i Rådet, og skal være fast medlem i atten måneder.

   Dommeren utpekt av den medlemsstaten som innehar formannskapet i Rådet, skal lede det felles tilsynsorganet.

4. I tillegg skal en eller flere ad hoc-dommere delta, men bare i behandlingen av klager som gjelder personopplysninger fra den medlemsstaten som har utpekt dem.

5. Selv om de faste medlemmenes funksjonstid i henhold til nr. 3 er ute, skal det felles tilsynsorganet ha samme sammensetning så lenge behandlingen av en klage pågår.

6. Hvert medlem og hver ad hoc-dommer skal ha stemmerett. Ved stemmelikhet skal lederens stemme være avgjørende.

7. Det felles tilsynsorganet skal behandle klager framlagt for det i samsvar med artikkel 19 nr. 8 og artikkel 20 nr. 2 og gjennomføre kontroller i samsvar med denne artikkels nr. 1 første ledd. Dersom det felles tilsynsorganet kommer til at Eurojust har truffet en beslutning eller har behandlet opplysninger i strid med denne beslutning, skal saken sendes tilbake til Eurojust, som skal overholde det felles tilsynsorganets beslutning.

8. Det felles tilsynsorganets beslutninger skal være endelige og bindende for Eurojust.

9. Personer utpekt av medlemsstatene i henhold til nr. 1 tredje ledd skal under ledelse av det felles tilsynsorganets leder vedta en forretningsorden og framgangsmåter som med henblikk på behandlingen av klager fastsetter objektive kriterier for utpeking av organets medlemmer.

10. Sekretariatskostnadene skal dekkes over Eurojusts budsjett. Det felles tilsynsorganets sekretariat skal i utførelsen av sine oppgaver være uavhengig av Eurojusts sekretariat.

Artikkel 24

Ansvar for ikke-autorisert eller ukorrekt behandling av opplysninger

1. Eurojust skal i samsvar med nasjonal lovgivning i den medlemsstaten hvor det har sitt sete, være ansvarlig for enhver skade en person påføres som følge av ikke-autorisert eller ukorrekt behandling av opplysninger det har stått for.

2. Klager på Eurojust innenfor rammen av ansvaret omhandlet i nr. 1 skal bringes inn for domstolene i den medlemsstat hvor det har sitt sete.

3. Hver medlemsstat skal være ansvarlig i samsvar med nasjonal lovgivning for enhver skade en person påføres som følge av ikke-autorisert eller ukorrekt behandling den har stått for av opplysninger som er formidlet til Eurojust.

Artikkel 25

Taushetsplikt

1. De nasjonale medlemmene og deres assistenter omhandlet i artikkel 2 nr. 2, Eurojusts personale og eventuelle nasjonale kontaktpersoner samt personvernombudet skal være bundet av taushetsplikt, uten at artikkel 9 nr. 1 berøres.

2. Taushetsplikten skal gjelde for alle personer og organer som skal samarbeide med Eurojust.

3. Personene omhandlet i nr. 1 og 2 skal være underlagt taushetsplikt også etter at deres tjeneste, ansettelsesforhold eller virksomhet er avsluttet.

4. Med forbehold for artikkel 9 nr. 1 skal all informasjon som Eurojust mottar, være underlagt taushetsplikt.

Artikkel 26

Forbindelser med partnere

1. Eurojust skal opprette og ha et nært samarbeid med Europol i den utstrekning dette er nødvendig for at Eurojust skal kunne utføre sine oppgaver og nå sine mål, samtidig som det skal tas hensyn til at dobbeltarbeid skal unngås. De grunnleggende elementene i samarbeidet skal fastsettes ved en avtale som skal godkjennes av Rådet, etter samråd med det felles tilsynsorganet når det gjelder personvernbestemmelsene.

2. Eurojust skal opprettholde nære forbindelser med det europeiske rettslige nettet, som skal være basert på samråd og komplementaritet, særlig mellom det nasjonale medlemmet, kontaktpunktene i samme medlemsstat og den nasjonale kontaktpersonen, om slik finnes. For å sikre effektivt samarbeid skal følgende tiltak iverksettes:

   1. Eurojust skal ha tilgang til sentralisert informasjon fra det europeiske rettslige nettet i samsvar med artikkel 8 i felles handling 98/428/JIS og til det telekommunikasjonsnettet som er opprettet i henhold til artikkel 10 i nevnte felles handling,

   2. som et unntak fra artikkel 9 nr. 3 i felles handling 98/428/JIS skal sekretariatet til det europeiske rettslige nettet lokaliseres til Eurojusts sekretariat. Det skal utgjøre en atskilt enhet som utøver sine funksjoner selvstendig. Det skal kunne anvende de av Eurojusts ressurser som er nødvendige for at det europeiske rettslige nettet skal kunne utføre sine oppgaver. I den utstrekning dette ikke er uforenlig med det europeiske rettslige nettets sekretariats selvstendige funksjon, skal reglene som kommer til anvendelse på medlemmene av Eurojusts personale også komme til anvendelse på medlemmene av det europeiske rettslige nettets sekretariat,

   3. Eurojusts nasjonale medlemmer kan på invitasjon fra det europeiske rettslige nettet delta på dettes møter. Det europeiske rettslige nettets kontaktpunkter kan fra sak til sak inviteres til møtene i Eurojust.

3. Eurojust skal opprette og ha et nært samarbeid med OLAF. For dette formål kan OLAF bidra til Eurojusts arbeid for å samordne etterforskning og rettsforfølgning med sikte på å beskytte Fellesskapets økonomiske interesser, enten på initiativ fra Eurojust eller på anmodning fra OLAF, forutsatt at kompetente nasjonale myndigheter ikke motsetter seg slik deltakelse.

4. Med sikte på mottak og oversending av informasjon mellom Eurojust og OLAF og med forbehold for artikkel 9 skal medlemsstatene sikre at de nasjonale medlemmene av Eurojust betraktes som medlemsstatenes kompetente myndigheter, dog bare i det omfang som er fastsatt i forordning (EF) nr. 1073/1999 og rådsforordning (Euratom) nr. 1074/1999 av 25. mai 1999 om undersøkelser som foretas av Det europeiske kontor for bedrageribekjempelse (OLAF) 9. Utveksling av informasjon mellom OLAF og de nasjonale medlemmene skal ikke berøre den informasjon som i henhold til nevnte forordninger skal leveres til andre kompetente myndigheter.

5. Med sikte på å nå sine mål kan Eurojust opprette kontakter og utveksle erfaringer av ikke-operativ art med andre organer, særlig internasjonale organisasjoner.

6. Eurojust kan fra sak til sak samarbeide med dommere som er sambandsmenn fra medlemsstatene, i henhold til Rådets felles handling 96/277/JIS av 22. april 1996 om en ordning for utveksling av dommere som er sambandsmenn for å styrke det rettslige samarbeidet mellom medlemsstatene i Den europeiske union 10.

Artikkel 27

Informasjonsutveksling med partnere

1. I henhold til denne beslutning kan Eurojust utveksle enhver informasjon som er nødvendig for at det skal kunne utføre sine oppgaver, med:

   1. kompetente organer i henhold til bestemmelser vedtatt innenfor rammen av traktatene,

   2. internasjonale organisasjoner og organer,

   3. tredjestaters myndigheter som er kompetente med hensyn til etterforskning og rettsforfølgning.

2. Før Eurojust utveksler noen informasjon med enhetene omhandlet i nr. 1 bokstav b) og c), skal det nasjonale medlemmet fra den medlemsstaten som har oversendt informasjonen, gi sitt samtykke til at vedkommende informasjon oversendes. Om nødvendig skal det nasjonale medlemmet rådføre seg med kompetente myndigheter i medlemsstatene.

3. Eurojust kan inngå samarbeidsavtaler, som skal godkjennes av Rådet, med tredjestater og enhetene omhandlet i nr. 1. Slike avtaler kan særlig inneholde bestemmelser om ordninger for utsending av tjenestemenn eller dommere som er sambandsmenn ved Eurojust. De kan også inneholde bestemmelser om utveksling av personopplysninger. I så tilfelle skal Eurojust rådføre seg med det felles tilsynsorganet.

   For å løse hastesaker kan Eurojust også samarbeide med enhetene omhandlet i nr. 1 bokstav b) og c) uten å inngå avtale med dem, dog forutsatt at slikt samarbeid ikke omfatter oversending av personopplysninger fra Eurojust til disse enhetene.

4. Med forbehold for nr. 3 kan Eurojust oversende personopplysninger til enhetene omhandlet i nr. 1 bokstav b) eller til myndighetene omhandlet i nr. 1 bokstav c) i tredjestater hvor Europarådets konvensjon av 28. januar 1981 ikke kommer til anvendelse, bare dersom tilstrekkelig personvern er sikret.

5. Dersom en tredjestat eller enhetene omhandlet i nr. 1 bokstav b) og c) ikke sikrer overholdelse av vilkårene omhandlet i nr. 4, eller det foreligger sterke grunner til å anta at slik overholdelse ikke er sikret, skal Eurojust umiddelbart underrette det felles tilsynsorganet og berørte medlemsstater. Det felles tilsynsorganet kan avbryte videre utveksling av personopplysninger med de berørte enheter til det har forsikret seg om at det er truffet tiltak for å rette opp forholdet.

6. Selv om vilkårene omhandlet i nr. 3 og 4 ikke er til stede, kan et nasjonalt medlem, i denne egenskap, unntaksvis og utelukkende med sikte på hastetiltak for å avverge en overhengende, alvorlig fare for en person eller for den offentlige sikkerhet, likevel foreta utveksling av informasjon som omfatter personopplysninger. Det nasjonale medlemmet skal ha ansvar for å vurdere lovligheten av slik overføring. Det nasjonale medlemmet skal føre register over opplysninger som overføres og begrunnelsen for overføringen. Overføring av opplysninger skal bare tillates dersom mottakeren avgir forsikring om at opplysningene vil bli brukt bare til det formål de ble overført for.

Artikkel 28

Organisering og virkemåte

1. Kollegiet skal ha ansvar for Eurojusts organisering og virkemåte.

2. Kollegiet skal velge en leder blant de nasjonale medlemmene og kan, dersom det mener det er nødvendig, velge inntil to nestledere. Utfallet av avstemningen skal forelegges Rådet for godkjenning.

3. Lederen skal utøve sitt verv på vegne av kollegiet og under dets ansvar, lede dets arbeid og føre tilsyn med den daglige ledelse, som skal ivaretas av administrerende direktør. Forretningsordenen skal fastsette i hvilke tilfeller lederens beslutninger eller tiltak må godkjennes på forhånd eller rapporteres til kollegiet.

4. Lederens funksjonstid skal være tre år. Han kan gjenvelges én gang. Eventuelle nestlederes funksjonstid skal fastsettes i forretningsordenen.

5. Eurojust skal bistås av et sekretariat ledet av en administrerende direktør.

6. Eurojust skal overfor sitt personale utøve de fullmakter som tilligger ansettelsesmyndigheten. Kollegiet skal i samsvar med forretningsordenen vedta hensiktsmessige regler for gjennomføring av dette nr.

Artikkel 29

Administrerende direktør

1. Eurojusts administrerende direktør skal utpekes av et enstemmig kollegium. Kollegiet skal nedsette en utvelgelseskomité som etter en søknadsinnbydelse skal sette opp en liste over søkere, og blant disse skal kollegiet velge administrerende direktør.

2. Administrerende direktørs funksjonstid skal være fem år. Funksjonstiden kan fornyes.

3. Administrerende direktør skal være underlagt de regler og forordninger som gjelder for tjenestemenn og andre ansatte i De europeiske fellesskap.

4. Administrerende direktør skal arbeide under tilsyn av kollegiet og dets leder, som skal handle i samsvar med artikkel 28 nr. 3. Han kan avsettes av kollegiet med to tredels flertall.

5. Administrerende direktør skal under lederens overordnede ansvar ivareta Eurojusts daglige ledelse og personalforvaltning.

Artikkel 30

Personale

1. Eurojusts personale skal være underlagt de regler og forordninger som gjelder for tjenestemenn og andre ansatte i De europeiske fellesskap, særlig når det gjelder rekruttering og ansettelsesforhold.

2. Eurojusts personale skal bestå av personer rekruttert i henhold til reglene og forordningene omhandlet i nr. 1 på grunnlag av kriteriene omhandlet i artikkel 27 i vedtektene for De europeiske fellesskaps tjenestemenn fastsatt i forordning (EØF, Euratom, EKSF) nr. 259/68 11, herunder deres geografiske fordeling. Personalet skal bestå av fast ansatte, midlertidig ansatte og lokalt ansatte. På anmodning fra administrerende direktør og etter avtale med lederen på vegne av kollegiet kan Fellesskapets organer sende ut tjenestemenn for å tjenestegjøre som midlertidig ansatte ved Eurojust. Medlemsstatene kan sende ut nasjonale eksperter til Eurojust. I sistnevnte tilfelle skal kollegiet vedta nødvendige gjennomføringsregler.

3. Under kollegiets ansvar skal personalet i utførelsen av sine oppgaver ta hensyn til Eurojusts mål og mandat, uten å søke eller ta imot instrukser fra noen regjering, myndighet, organisasjon eller person utenfor Eurojust.

Artikkel 31

Bistand til tolking og oversettelse

1. Eurojusts arbeid skal være underlagt Unionens offisielle språkordning.

2. Årsrapporten til Rådet omhandlet i artikkel 32 nr. 1 annet ledd skal utarbeides på de offisielle språk som gjelder for Unionens institusjoner.

Artikkel 32

Informasjon til Europaparlamentet og Rådet

1. Lederen skal på kollegiets vegne årlig avgi skriftlig rapport til Rådet om Eurojusts virksomhet og forvaltning, herunder budsjettstyring.

   Med sikte på dette skal kollegiet utarbeide en årsrapport om Eurojusts virksomhet og om kriminalpolitiske problemer i Unionen som Eurojusts virksomhet har brakt for dagen. I sin rapport skal Eurojust også framsette forslag til styrking av det strafferettslige samarbeidet.

   Lederen skal også legge fram slike andre rapporter og all annen informasjon om Eurojusts virkemåte som Rådet måtte anmode om.

2. Formannskapet i Rådet skal hvert år framlegge en rapport for Europaparlamentet om Eurojusts arbeid og om det felles tilsynsorganets virksomhet.

Artikkel 33

Økonomi

1. Lønn og godtgjøringer til de nasjonale medlemmene og assistentene omhandlet i artikkel 2 nr. 2 skal betales av deres hjemstat.

2. Når de nasjonale medlemmene handler innenfor rammen av Eurojusts oppgaver, skal utgifter i den forbindelse betraktes som driftsutgifter i henhold til traktatens artikkel 41 nr. 3.

Artikkel 34

Budsjett

1. Alle Eurojusts inntekter og utgifter skal forhåndsberegnes for hvert regnskapsår, som skal sammenfalle med kalenderåret. De skal føres på Eurojusts budsjett, som skal omfatte en stillingsplan som skal forelegges den budsjettmyndighet som har kompetanse i forhold til Den europeiske unions alminnelige budsjett. Stillingsplanen skal omfatte alle stillinger av fast eller midlertidig art samt opplysninger om de utsendte nasjonale ekspertene, og skal inneholde angivelse av antall, lønnsramme og kategori for personalet ansatt ved Eurojust i det aktuelle regnskapsåret.

2. Inntekter og utgifter i Eurojusts budsjett skal være like store.

3. Uten at dette berører andre inntekter, kan Eurojusts inntekter omfatte tilskudd oppført i Den europeiske unions alminnelige budsjett.

4. Eurojusts utgifter skal blant annet omfatte utgifter til tolking og oversettelse, utgifter til sikkerhet, administrasjons- og infrastrukturutgifter, drifts- og leieutgifter, reiseutgifter for medlemmene av Eurojust og dets personale samt kostnader knyttet til avtaler med tredjemann.

Artikkel 35

Utarbeidelse av budsjett

1. Administrerende direktør skal hvert år utarbeide et foreløpig forslag til budsjett over Eurojusts utgifter for påfølgende regnskapsår. Han skal legge det foreløpige forslaget fram for kollegiet.

2. Kollegiet skal innen 1. mars hvert år vedta forslaget til budsjett for påfølgende år og legge det fram for Kommisjonen.

3. På grunnlag av budsjettforslaget skal Kommisjonen i forbindelse med budsjettbehandlingen legge fram forslag om fastsettelse av årlig tilskudd til Eurojusts budsjett.

4. På grunnlag av det årlige tilskuddet som derved fastsettes av kompetent budsjettmyndighet for Den europeiske unions alminnelige budsjett, skal kollegiet vedta Eurojusts budsjett i begynnelsen av hvert regnskapsår, og skal tilpasse det til de ulike bidragene som ytes til Eurojust, og til midlene som kommer fra andre kilder.

Artikkel 36

Budsjettgjennomføring og ansvarsfrihet

1. Administrerende direktør skal som anvisningsberettiget gjennomføre Eurojusts budsjett. Han skal redegjøre for budsjettgjennomføringen for kollegiet.

   Innen 31. mars hvert år skal lederen, bistått av administrerende direktør, legge fram for Europaparlamentet, Revisjonsretten og Kommisjonen et detaljert regnskap over alle inntekter og utgifter i det foregående regnskapsår. Revisjonsretten skal granske regnskapet i samsvar med artikkel 248 i traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap.

2. Europaparlamentet skal, etter anbefaling fra Rådet, gi Eurojust ansvarsfrihet for gjennomføringen av budsjettet innen 30. april i år n + 2.

Artikkel 37

Finansreglement som gjelder for budsjettet

Finansreglementet som gjelder for Eurojusts budsjett, skal vedtas enstemmig av kollegiet etter uttalelse fra Kommisjonen og Revisjonsretten, i samsvar med artikkel 142 i finansreglementet som får anvendelse på De europeiske fellesskaps alminnelige budsjett 12.

Artikkel 38

Kontroll

1. En finansinspektør utnevnt av kollegiet skal kontrollere forpliktelsen og betalingen av alle utgifter samt kontrollere fastsettelsen og inndrivelsen av alle Eurojusts inntekter.

2. Kollegiet skal utnevne en internrevisor som i samsvar med relevante internasjonale standarder særlig skal ha ansvar for å sikre at ordningene og framgangsmåtene for gjennomføring av budsjettet virker etter hensikten. Internrevisoren kan verken være anvisningsberettiget eller regnskapsfører. Kollegiet kan anmode Kommisjonens internrevisor om å utøve dette vervet.

3. Revisoren skal avlegge rapport om sine funn og anbefalinger til Eurojust og gi Kommisjonen en kopi av denne rapporten. På grunnlag av revisorens rapporter skal Eurojust treffe nødvendige tiltak for å følge opp anbefalingene.

4. Reglene fastsatt i forordning (EF) nr. 1073/1999 skal få anvendelse på Eurojust. Kollegiet skal vedta nødvendige gjennomføringstiltak.

Artikkel 39

Dokumentinnsyn

Etter forslag fra administrerende direktør skal kollegiet vedta regler for innsyn i Eurojusts dokumenter, som skal ta hensyn til prinsippene og begrensningene fastsatt i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1049/2001 av 30. mai 2001 om offentlig tilgang til Europaparlamentets, Rådets og Kommisjonens dokumenter 13.

Artikkel 40

Geografisk virkeområde

Denne beslutning skal få anvendelse på Gibraltar, som skal representeres av Det forente kongerikets nasjonale medlem.

Artikkel 41

Overgangsbestemmelser

1. De nasjonale medlemmene av den midlertidige enheten for rettslig samarbeid utpekt av medlemsstatene i henhold til rådsbeslutning 2000/799/JIS av 14. desember 2000 om opprettelse av en midlertidig enhet for rettslig samarbeid 14, skal utøve sine verv som nasjonale medlemmer av Eurojust i henhold til artikkel 2 i denne beslutning fram til den berørte medlemsstats nasjonale medlem er endelig utpekt, dog senest ved utløpet av den annen måned etter at denne beslutning trer i kraft, på hvilken dato deres verv opphører.

   I denne egenskap skal de nasjonale medlemmene av den midlertidige enheten ha alle de fullmakter som tilligger nasjonale medlemmer i henhold til denne beslutning.

   Endelig utpeking av det nasjonale medlemmet skal tre i kraft den dagen medlemsstaten har fastsatt for dette formål i sin underretning pr. offisielt brev til Rådets generalsekretariat.

2. En medlemsstat kan, innen tre måneder etter denne beslutnings ikrafttredelse, erklære at den fram til dato fastsatt i artikkel 42, ikke vil la visse artikler komme til anvendelse, særlig artikkel 9 og 13, med den begrunnelse at slik anvendelse ikke er forenlig med nasjonal lovgivning. Rådets generalsekretariat skal underrette medlemsstatene og Kommisjonen om slik erklæring.

3. Så lenge Rådet ikke har godkjent Eurojusts forretningsorden, skal kollegiet treffe alle beslutninger med to tredels flertall, med mindre denne beslutning fastsetter at beslutningen skal være enstemmig.

4. Inntil Eurojust er endelig opprettet, skal medlemsstatene påse at alle nødvendige tiltak treffes for å sikre at alle saker som behandles av den midlertidige enheten for rettslig samarbeid, særlig i forbindelse med samordning av etterforskning og rettsforfølgning, til enhver tid kan behandles effektivt av de nasjonale medlemmene. De nasjonale medlemmene skal minst ivareta de samme målene og oppgavene som den midlertidige enheten for rettslig samarbeid.

Artikkel 42

Innarbeiding

Medlemsstatene skal om nødvendig snarest bringe sin nasjonale lovgivning i samsvar med denne beslutning, dog senest 6. september 2003.

Artikkel 43

Ikrafttredelse

Uten at artikkel 41 berøres, skal denne beslutning tre i kraft den dag den kunngjøres i De Europeiske Fellesskaps Tidende. På samme dato skal den midlertidige enheten for rettslig samarbeid opphøre å eksistere.

Utferdiget i Brussel, 28. februar 2002.

For Rådet

Formann

A. Acebes Paniagua